Radøy kommune. Møtebok for Kommunestyret i Radøy. Møtedato: Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00

Radøy kommune Møtedato: 27.01.2016 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Møtebok for Kommunestyret i Radøy Møtedeltakarar Parti Rolle Jon Askeland SP Medlem Jostein Borlaug AP Medlem Kirsti Gjetle Floen AP Medlem Morgan Taule AP Medlem Torill Helland AP Medlem Liv Berit Rath AP Medlem Kenneth Taule Murberg H Medlem Vidar Grindheim H Medlem Normann Sæbø H Medlem Henning Haugland H Medlem Vibeke Angelskår Erstad H Varamedlem Roy Bø FRP Medlem Arild Gisle Tveranger FRP Varamedlem Silje Namtvedt SP Medlem Dag Sætre SP Medlem Anne Berit Bø Palmesen SP Medlem Sara Hamre Sekkingstad SP Medlem Leif Gunnar Taule SP Medlem Martin Soltveit SP Medlem Laila Seilfaldet Pletten SP Medlem May Britt Vågenes Gjerde SP Medlem Ståle Villanger V Medlem Agnes Hoshovde Bernes V Varamedlem David Pletten Aasgard KRF Medlem Else Marie Skartveit Dale KRF Medlem Forfall Parti Møtande varamedlem Christel Villanger Håland H Frode Hervik V Wenche Linda Kalnes Tveranger FRP

Andre møtande: Rådmann Jarle Landås, møtesekretær Arthur Kleiveland Berit Kvalvik vart heidra for sin lange og flotte innsats for Frivilligsentralen. Ho var ein pådrivar for å få etablert sentralen i Radøy, som var ein av dei første i Hordaland. Kvalvik var den første daglege leiaren i sentralen, og etter at ho slutta i jobben har ho vore styreleiar i Frivilligsentralen heilt fram til sist haust. Under kommunestyremøtet overrekte ordføraren både blomar og krystallbolle til Berit Kvalvik. Underskrifter: Jon Askeland Ordførar Arthur Kleiveland møtesekretær

Sakliste Saknr Tittel 001/2016 Meldingar og referatsaker 002/2016 Val av eldreråd 2016-2019 003/2016 Val av råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2016-2019 004/2016 Godtgjersle til folkevalde 2015-2019 005/2016 Godtgjersle til ordførar og varaordførar i Radøy kommune 006/2016 Val av høringsalternativ - kommunereform

Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 001/2016 Kommunestyret i Radøy PS 27.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 16/100 16/756 Meldingar og referatsaker Saksopplysingar: Det vert lagt fram følgjande meldingar og referatsaker: a. Nordhordland Revisjon IKS representantskapsmøte 4.desember 2015 b. Kontrollutvalet i Radøy - møteutskrift 7.desember 2015 c. Kontrollutvalet i Radøy møteplan 2016 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering Kommunestyret i Radøy - 001/2016 KS - handsaming: Arild Tveranger (FrP), som er leiar i kontrollutvalet orienterte kort om arbeidet i det nyvalde kontrollutvalet. Kommunestyret vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak. KS - vedtak: Meldingar og referatsaker vert tekne til orientering. Vedlegg: Nordhordland Revisjon IKS_Representskapsmøte Kontrollutvalet i Radøy_møteutskrift 07_12_15 Møteplan KU Radøy 2016_

Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 005/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 002/2016 Kommunestyret i Radøy PS 27.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/1727 16/349 Val av eldreråd 2016-2019 Saksopplysingar: Ifølgje 1 i reglement for Radøy eldreråd, skal kommunestyret oppnemna eldrerådet i Radøy. Rådet skal ha 6 medlemer med varamedlemer. Fleirtalet av medlemene skal vera alderspensjonistar. To medlemer og to varamedlemer vert valde blant medlemene i kommunestyret. Ein av desse bør vera blant formannskapet. Oppnemninga følgjer valperioden. Rådet vel sjølv leiar og nestleiar som skal veljast blant pensjonistane. Etter 2 i Lov om eldreråd har pensjonistforeiningar rett til å koma med framlegg om medlemer til eldrerådet. I kommentarane til lova vert det også gjeve høve for andre typar frivillige organisasjonar og foreiningar som driv arbeid blant eldre, som t.d. lokallag av landsomfattande organisasjonar og foreiningar, til å føreslå medlemer til eldrerådet. Det er ikkje noko krav om at føreslegne medlemer må vera medlemer i organisasjonen, foreininga eller laget som kjem med framlegget. Det er sendt ut brev til Radøy pensjonistlag, LHL Radøy og Manger helselag, der det er gjeve melding om høve til å koma med framlegg om medlemer til eldrerådet. Det har kome inn framlegg frå Radøy pensjonistlag og LHL Radøy. Valnemnda (formannskapet) kjem med framlegg til kommunestyret på medlemer og varamedlemer til eldrerådet. Formannskapet i Radøy - 005/2016 FS - handsaming: Det vart sett fram følgjande framlegg til medlemer i Radøy eldreråd: Medlemer Norvald Elvik Magnar Klausen Oddbjørg Dragøy Berit Grindheim Varamedlemer 1. Norvald Askeland 2. Karin Halland 3. Berit Kvalvik Frå kommunestyret Torill Helland Ap 1. Else Marie Skartveit Dale KrF

Laila S. Pletten Sp 2. Wenche Kalnes Tveranger Frp Valnemnda vedtok samrøystes framlegg sett fram i møtet. FS - vedtak: Som medlemer og varamedlemer til Radøy eldreråd vert desse valde: Medlemer Norvald Elvik Magnar Klausen Oddbjørg Dragøy Berit Grindheim Varamedlemer 1. Norvald Askeland 2. Karin Halland 3. Berit Kvalvik Frå kommunestyret Torill Helland Ap 1. Else Marie Skartveit Dale KrF Laila S. Pletten Sp 2. Wenche Kalnes Tveranger Frp Kommunestyret i Radøy - 002/2016 KS - handsaming: Kommunestyret vedtok samrøystes valnemnda sitt framlegg til vedtak. KS - vedtak: Som medlemer og varamedlemer til Radøy eldreråd for valperioden 2016-2019, vert desse valde: Medlemer Norvald Elvik Magnar Klausen Oddbjørg Dragøy Berit Grindheim Varamedlemer 1. Norvald Askeland 2. Karin Halland 3. Berit Kvalvik Frå kommunestyret Torill Helland Ap 1. Else Marie Skartveit Dale KrF Laila S. Pletten Sp 2. Wenche Kalnes Tveranger Frp Vedlegg: Framlegg til kandidatar Radøy eldreråd 2016-2019 Brev_kommunestyrer_fylkest (L)(60105) Eldrerådet i Radøy 2012-2015

Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 004/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 003/2016 Kommunestyret i Radøy PS 27.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/1727 16/366 Val av råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2016-2019 Saksopplysingar: Ifølgje 1 i reglement for Råd for menneske med nedsett funksjonsevne, skal rådet ha 6 medlemer oppnemnde av kommunestyret der 2 medlemer bør veljast mellom medlemene i kommunestyret. Ein av desse bør koma frå hovudutval for plan, landbruk og teknisk. 4 medlemer vert valde etter forslag frå organisasjonane som representerer menneske med nedsett funksjonsevne. Kommunestyret vel leiar og nestleiar. Rådet vert vald for den kommunale valperioden. Det har kome framlegg til medlemar i råd for menneske med nedsett funksjonseve frå LHL Radøy, Radøy revmatikarlag, Diabetesforbundet Nordhordland, SAFO sørvest, Mental Helse Radøy/Austrheim og Radøy lag for funksjonshemma. Valnemnda (formannskapet) kjem med framlegg til kommunestyret på medlemer og varamedlemer til råd for menneske med nedsett funksjonsevne. Formannskapet i Radøy - 004/2016 FS - handsaming: Det vart sett fram følgjande framlegg til medlemar i Råd for menneske nedsett funksjonsevne for perioden 2016-2019: Medlemer Jannicke Helland Johannes Kolås Anna Hella Kartveit Berly Hella Varamedlemer 1. Gro Borgund 2. Eli-Helen Gjellestad 3. Signe Bergvoll 4. Wenche Frantzen Frå kommunestyret Mai-Liss Sylta Møn Sp 1. Ståle Villanger V May Britt V. Gjerde Sp 2. Morgan Taule Ap Leiar: Jannicke Helland Nestleiar: May Britt V. Gjerde Valnemnda vedtok samrøystes framlegg sett fram i møte.

FS - vedtak: Som medlemer i Råd for menneske med nedsett funksjonsevne i perioden 2016-2019, vert desse valde: Medlemer Jannicke Helland Johannes Kolås Anna Hella Kartveit Berly Hella Varamedlemer 1. Gro Borgund 2. Eli-Helen Gjellestad 3. Signe Bergvoll 4. Wenche Frantzen Frå kommunestyret Mai-Liss Sylta Møn Sp 1. Ståle Villanger V May Britt V. Gjerde Sp 2. Morgan Taule Ap Leiar: Jannicke Helland Nestleiar: May Britt V. Gjerde Kommunestyret i Radøy - 003/2016 KS - handsaming: Kommunestyret vedtok samrøystes valnemnda sitt framlegg til vedtak. KS - vedtak: Som medlemer i Råd for menneske med nedsett funksjonsevne i perioden 2016-2019, vert desse valde: Medlemer Jannicke Helland Johannes Kolås Anna Hella Kartveit Berly Hella Varamedlemer 1. Gro Borgund 2. Eli-Helen Gjellestad 3. Signe Bergvoll 4. Wenche Frantzen Frå kommunestyret Mai-Liss Sylta Møn Sp 1. Ståle Villanger V May Britt V. Gjerde Sp 2. Morgan Taule Ap Leiar: Jannicke Helland Nestleiar: May Britt V. Gjerde Vedlegg:

Lag og organisasjonar har kome med følgjande framlegg til medlemar i Råd for menneske med nedsett funksjonsevne Råd for menneske med nedsett funksjonsevne 2012-2015

Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 007/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 004/2016 Kommunestyret i Radøy PS 27.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/537 16/464 Godtgjersle til folkevalde 2015-2019 Saksopplysingar: I kommunelova heiter det: 41. Dekning av utgifter og økonomisk tap. 1. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjøring for reiser i forbindelse med vervet, etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Tap av inntekt og påførte utgifter som følge av kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv erstattes opp til et visst beløp pr. dag, fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Det skal fastsettes ulike satser for legitimerte og ulegitimerte tap. 42. Arbeidsgodtgjøring. Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv. Ordføraren la i siste kommunestyremøte i forrige periode fram eit notat med endringar i reglement for godtgjersle til folkevalde, og varsla samtidig ein politisk gjennomgang av ordninga i det nye kommunestyret. Radøy kommune har eit enkelt reglement for godtgjersle for kommunale tillitsverv, som vart vedteke i kommunestyret i januar 2012. Rådmannen rår til at ein held fast på eit enkelt reglement med nokre få justeringar. Vervet som leiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk er tidkrevande, og rådmannen legg opp til ein viss auke i godtgjersla. Samtidig blir det gjort framlegg om å ta vekk godtgjersla til nestleiar i utvalet, som då blir den same godtgjersla som for dei øvrige medlemane i utvalet, som vert føreslege auka med kr 1000,-. Endringane som det blir gjort framlegg om vil ikkje føra til auka kostnader i budsjettet, og Radøy vil framleis ha eit nøktern ordning. I samband med at Radøy kommune, og dei andre kommunane i regionen, no går bort frå ordninga med kommunale nettbrett, vert det no gjort framlegg om ein økonomisk kompensasjon til kommunestyremedlemane og faste medlemar i utval på kr 1000,- pr. år for bruk av eige datautstyr. Dette inkluderer bruk av privat PC, brett, skrivar, papir og anna utstyr inkludert tilgang til internett. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Følgjande reglement for godtgjersle for kommunale tillitsverv vert gjeldande frå 22. oktober 2015. 1. Fast årleg godtgjersle (i tillegg til møtegodtgjersle):

Medlemer i formannskapet kr 20 000 Medlemer i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 15 000 Leiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 25 000 Leiar i kontrollutvalet og byggjenemnda kr 7 000 Fråvær frå meir enn 25 % av møta fører til høvesvis reduksjon. Vararepresentant som har meir enn 25 % frammøte, får utbetalt høvesvis del av fast årleg godtgjersle. 2. Leiarar av andre råd/utval, samt fungerande leiar ved forfall, jf. pkt.1 (pr. møte) kr 1 200 3. Møtegodtgjersle (pr. møte) kr 600 Det vert berre utbetalt ei møtegodtgjersle der fleire møte er lagt etter kvarandre på same dag. 4. Eventuelt vederlag for tapt arbeidsforteneste kjem i tillegg til ovannemnde godtgjersler. Høgaste kronesum som kan ytast for ulegitimerte tap, vert sett til kr 1000,- pr. dag dersom møta er lagt til eit tidspunkt slik at vedkomande må ta fri frå det ordinære arbeid for å utøva vervet. For legitimerte tap og utgifter kan det betalast ut inntil kr 3000,- pr. dag. For sjølvstendig næringsdrivande kan det betalast ut inntil kr 3600,- når tapet er dokumentert med oppgåve frå firma. 5. Når det gjeld skyss, kost og overnatting i samband med reiser, vert det godtgjort etter det kommunale reiseregulativet. 6. Det vert gjeve refusjon for nødvendige utgifter til barnepass. 7. Formannskapet får fullmakt til å ta avgjerd i tolkingsspørsmål som gjeld dette reglementet. 8. Kommunestyremedlemar og faste medlemar i utval får kr. 1000,- pr. år for bruk av eige datautstyr. Dette inkluderer bruk av privat PC, brett, skrivar, papir og anna utstyr inkludert tilgang til internett. Formannskapet i Radøy - 007/2016 FS - handsaming: Etter drøftingar sette ordførar Jon Askeland fram følgjande endringsframlegg til punkt 1 - Fast årleg godtgjersle: Leiar i kontrollutvalet og byggjenemnda kr 15 000,-. Satsane for godtgjersler under punkt 1 vert frå 2017 årleg indeksregulert basert på konsumprisindeksen den 31/12 2016. Satsane vert avrunda opp til næraste tusen. Formannskapet vedtok samrøystes rådmannen sitt framlegg til vedtak, med endringsframlegg frå ordføraren sett fram i møtet. FS - vedtak: Følgjande reglement for godtgjersle for kommunale tillitsverv vert gjeldande frå 22. oktober 2015: 1. Fast årleg godtgjersle (i tillegg til møtegodtgjersle): Medlemer i formannskapet kr 20 000 Medlemer i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 15 000 Leiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 25 000 Leiar i kontrollutvalet og byggjenemnda kr 15 000 Fråvær frå meir enn 25 % av møta fører til høvesvis reduksjon. Vararepresentant som har meir enn 25 % frammøte, får utbetalt høvesvis del av fast årleg godtgjersle. Satsane for godtgjersler under punkt 1 vert frå 2017 årleg indeksregulert basert på konsumprisindeksen den 31/12 2016. Satsane vert avrunda opp til næraste tusen.

2. Leiarar av andre råd/utval, samt fungerande leiar ved forfall, jf. pkt.1 (pr. møte) kr 1200 3. Møtegodtgjersle (pr. møte) kr 600 Det vert berre utbetalt ei møtegodtgjersle der fleire møte er lagt etter kvarandre på same dag. 4. Eventuelt vederlag for tapt arbeidsforteneste kjem i tillegg til ovannemnde godtgjersler. Høgaste kronesum som kan ytast for ulegitimerte tap, vert sett til kr 1000,- pr. dag dersom møta er lagt til eit tidspunkt slik at vedkomande må ta fri frå det ordinære arbeid for å utøva vervet. For legitimerte tap og utgifter kan det betalast ut inntil kr 3000,- pr. dag. For sjølvstendig næringsdrivande kan det betalast ut inntil kr 3600,- når tapet er dokumentert med oppgåve frå firma. 5. Når det gjeld skyss, kost og overnatting i samband med reiser, vert det godtgjort etter det kommunale reiseregulativet. 6. Det vert gjeve refusjon for nødvendige utgifter til barnepass. 7. Formannskapet får fullmakt til å ta avgjerd i tolkingsspørsmål som gjeld dette reglementet. 8. Kommunestyremedlemar og faste medlemar i utval får kr. 1000,- pr. år for bruk av eige datautstyr. Dette inkluderer bruk av privat PC, brett, skrivar, papir og anna utstyr inkludert tilgang til internett. Kommunestyret i Radøy - 004/2016 KS - handsaming: Ordføraren presiserte at dei folkevalde ikkje er inhabile i fastsetjing av si eiga godtgjersle jfr Kommunelova 40. Det gjeld også ved fastsetjing av godtgjersle til ordførar og varaordførar. Kommunestyret vedtok samrøystes formannskapet si tilråding. KS - vedtak: Følgjande reglement for godtgjersle for kommunale tillitsverv vert gjeldande frå 22. oktober 2015: 1. Fast årleg godtgjersle (i tillegg til møtegodtgjersle): Medlemer i formannskapet kr 20 000 Medlemer i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 15 000 Leiar i hovudutval for plan, landbruk og teknisk kr 25 000 Leiar i kontrollutvalet og byggjenemnda kr 15 000 Fråvær frå meir enn 25 % av møta fører til høvesvis reduksjon. Vararepresentant som har meir enn 25 % frammøte, får utbetalt høvesvis del av fast årleg godtgjersle. Satsane for godtgjersler under punkt 1 vert frå 2017 årleg indeksregulert basert på konsumprisindeksen den 31/12 2016. Satsane vert avrunda opp til næraste tusen. 2. Leiarar av andre råd/utval, samt fungerande leiar ved forfall, jf. pkt.1 (pr. møte) kr 1 200 3. Møtegodtgjersle (pr. møte) kr 600 Det vert berre utbetalt ei møtegodtgjersle der fleire møte er lagt etter kvarandre på same dag. 4. Eventuelt vederlag for tapt arbeidsforteneste kjem i tillegg til ovannemnde godtgjersler. Høgaste kronesum som kan ytast for ulegitimerte tap, vert sett til kr 1000,- pr. dag dersom møta er lagt til eit tidspunkt slik at vedkomande må ta fri frå det ordinære arbeid for å utøva vervet. For legitimerte tap og utgifter kan det betalast ut inntil kr 3000,- pr. dag. For sjølvstendig næringsdrivande kan det

betalast ut inntil kr 3600,- når tapet er dokumentert med oppgåve frå firma. 5. Når det gjeld skyss, kost og overnatting i samband med reiser, vert det godtgjort etter det kommunale reiseregulativet. 6. Det vert gjeve refusjon for nødvendige utgifter til barnepass. 7. Formannskapet får fullmakt til å ta avgjerd i tolkingsspørsmål som gjeld dette reglementet. 8. Kommunestyremedlemar og faste medlemar i utval får kr. 1000,- pr. år for bruk av eige datautstyr. Dette inkluderer bruk av privat PC, brett, skrivar, papir og anna utstyr inkludert tilgang til internett. Vedlegg: Godtgjersle til folkevalde vedteke KS 2012

Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 008/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 005/2016 Kommunestyret i Radøy PS 27.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 14/537 16/465 Godtgjersle til ordførar og varaordførar i Radøy kommune Saksopplysingar: Ved inngangen til førre periode gjekk Radøy over til at ordførargodtgjersla følgjer stortingsrepresentantane. Ordføraren har i eit notat tatt initiativet til ei drøfting av godtgjersle til folkevalde, inkludert godtgjersle til ordførar og varaordførar. Ordføraren viser til at han vil ta i mot ei viss godtgjersle for arbeidet på Fylkestinget i denne valperioden. Han rår difor til at ordførargodtgjersla vert sett til 90% av godtgjersla til stortingsrepresentant. Etter gjeldande reglement er varaordføraren si godtgjersle fastsett til 10% av ordføraren si godtgjersle. I notatet frå ordføraren vert det vist til at partia SP, AP og Krf har drøfta å styrkja politisk leiing i kommunen. Ordføraren tar difor til ordet for at varaordførar si godtgjersle vert sett til 20% av ordførargodtgjersla. Rådmannen føreslår å gjera endringa i godtgjersla til ordførar og varaordførar frå 1.1.2016. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Ordføraren si godtgjersle vert sett til 90% av stortingsrepresentantane si godtgjersle. Godtgjersla vert gjort gjeldande f.o.m. 1.januar 2016. Godtgjersla vert regulert automatisk etter auke i stortingsrepresentantane si godtgjersle kvart år. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv. 2. Ved fråtreding får ordføraren ettergodtgjersle fram til 31. desember ved valperiodens slutt. Dersom ordføraren trer inn i ny stilling på eit tidlegare tidspunkt, fell ettergodtgjersla bort frå same tid. 3. Ordføraren skal vera innmeldt i pensjonsordning for folkevalde (KLP) samt ordninga tilsvarande HTA, kap. 1 10 når det gjeld ytingar etter dødsfall/gruppelivsforsikring. 4. Retten til sjukepengar vert som for dei kommunalt tilsette arbeidstakarane. 5. Varaordførar si godtgjersle vert fastsett til 20% av ordførar si godtgjersle frå 1.januar 2016. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Ordføraren si godtgjersle vert sett til 90% av stortingsrepresentantane si godtgjersle. Godtgjersla vert gjort gjeldande f.o.m. 1.januar 2016. Godtgjersla vert regulert automatisk etter auke i stortingsrepresentantane si godtgjersle kvart år. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv. 2. Ved fråtreding får ordføraren ettergodtgjersle fram til 31. desember ved valperiodens slutt.

Dersom ordføraren trer inn i ny stilling på eit tidlegare tidspunkt, fell ettergodtgjersla bort frå same tid. 3. Ordføraren skal vera innmeldt i pensjonsordning for folkevalde (KLP) samt ordninga tilsvarande HTA, kap. 1 10 når det gjeld ytingar etter dødsfall/gruppelivsforsikring. 4. Retten til sjukepengar vert som for dei kommunalt tilsette arbeidstakarane. 5. Varaordførar si godtgjersle vert fastsett til 20% av ordførar si godtgjersle frå 1.januar 2016. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv. Formannskapet i Radøy - 008/2016 FS - handsaming: Ordførar Jon Askeland orienterte om bakgrunnen for sitt initiativ til å redusera ordførar si godtgjersle. Askeland viste mellom anna til at han vil ta i mot ei viss godtgjersle for arbeidet på Fylkestinget i denne valperioden. Godtgjersla til varaordførar vert auka frå 10 til 20 prosent av ordførar si godtgjersle. Det vart ei drøfting om dette vil vera tilstrekkeleg i forhold til total arbeidsmengde. Det vart sett fram følgjande tilleggsframlegg: Det skal i perioden gjerast ei vurdering av varaordføraren si godtgjersle i forhold til arbeidsmengde. Tilleggsframlegg sett fram i møtet vart samrøystes vedteke. FS - vedtak: 1. Ordføraren si godtgjersle vert sett til 90% av stortingsrepresentantane si godtgjersle. Godtgjersla vert gjort gjeldande f.o.m. 1.januar 2016. Godtgjersla vert regulert automatisk etter auke i stortingsrepresentantane si godtgjersle kvart år. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv. 2. Ved fråtreding får ordføraren ettergodtgjersle fram til 31. desember ved valperiodens slutt. Dersom ordføraren trer inn i ny stilling på eit tidlegare tidspunkt, fell ettergodtgjersla bort frå same tid. 3. Ordføraren skal vera innmeldt i pensjonsordning for folkevalde (KLP) samt ordninga tilsvarande HTA, kap. 1 10 når det gjeld ytingar etter dødsfall/gruppelivsforsikring. 4. Retten til sjukepengar vert som for dei kommunalt tilsette arbeidstakarane. 5. Varaordførar si godtgjersle vert fastsett til 20% av ordførar si godtgjersle frå 1.januar 2016. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv. Det skal i perioden gjerast ei vurdering av varaordføraren si godtgjersle i forhold til arbeidsmengde. Kommunestyret i Radøy - 005/2016 KS - handsaming: Ordføraren informerte om at han og varaordføraren har blitt samde om ikkje å ta ordet i handsaminga av si eiga godtgjersle. Ordføraren fekk honnør frå fleire for at han har tatt initiativet til å gå ned i godtgjersle frå 100 til 90 prosent av stortingsrepresentant si løn. Ei viktig årsak til dette er at ordføraren i inneverande periode også har fast plass i fylkestinget, og får ei viss godtgjersle der. Samtidig blir godtgjersla til varaordføraren auka frå 10 til 20 prosent av ordføraren si godtgjersle. KS - vedtak: 1. Ordføraren si godtgjersle vert sett til 90% av stortingsrepresentantane si godtgjersle. Godtgjersla vert gjort gjeldande f.o.m. 1.januar 2016. Godtgjersla vert regulert automatisk etter auke i stortingsrepresentantane si godtgjersle kvart år. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle

kommunale verv. 2. Ved fråtreding får ordføraren ettergodtgjersle fram til 31. desember ved valperiodens slutt. Dersom ordføraren trer inn i ny stilling på eit tidlegare tidspunkt, fell ettergodtgjersla bort frå same tid. 3. Ordføraren skal vera innmeldt i pensjonsordning for folkevalde (KLP) samt ordninga tilsvarande HTA, kap. 1 10 når det gjeld ytingar etter dødsfall/gruppelivsforsikring. 4. Retten til sjukepengar vert som for dei kommunalt tilsette arbeidstakarane. 5. Varaordførar si godtgjersle vert fastsett til 20% av ordførar si godtgjersle frå 1.januar 2016. Godtgjersla gjeld for tenestegjering i alle kommunale verv. Vedlegg: Godtgjersle folkevalde for perioden 2015-2019 (57235) (L)(57278) Godtgjersle til ordførar og varaordførar 2011-2015_KS_vedtak

Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 012/2016 Formannskapet i Radøy PS 20.01.2016 006/2016 Kommunestyret i Radøy PS 27.01.2016 Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/250 16/347 Val av høringsalternativ - kommunereform Saksopplysingar: Bakgrunn Kommunane har i oppdrag å utgreie kommunestruktur og kommunestyret må innan 30.06.16 gjere eit vedtak om dei går inn for kommunesamanslåing. Radøy kommune forhandlar med kommunane Lindås og Meland om saman å byggje ny kommune. Tre politikarar frå kvar kommune utgjer forhandlingsutvalet og formannskapet i Radøy er styringsgruppe. Utkast til intensjonsavtale vart forhandla fram våren 2015. Kommunane er open for at også andre kommunar i Nordhordland kjem med i forhandlingane. Forhandlingane mellom kommunane vart tatt opp igjen etter valet på forhandlingsmøtet 14.12.15. Arbeidet er no i gang med å oppdatere og konkretisere Intensjonsavtalen og forslag til vidare framdrift er at avtalen skal ferdigstillast i januar og forankrast i kommunestyra i løpet av februar. Inndelingslova 10 seier at innbyggarane bør høyrast før kommunestyra gjer vedtak om eventuell samanslåing. Ei slik høyring kan skje ved folkeavrøysting, opinionsundersøking, møte eller liknande. Radøy kommune har allereie gjennomført fleire tiltak med innbyggardialog. Informasjon om kommunereforma generelt og med Radøy kommune spesielt, er tilgjengeleg på fleire nettsider, blant anna heimesida til Radøy kommune. Det er også lagt ut informasjon på facebooksida. Med grunnlag i utkast til intensjonsavtale vart det gjennomført fire folkemøte i Radøy i november 2015, der det vart informert om prosessen, innhald i utkast til avtale og det var mogleg for innbyggjarane til å kome med spørsmål og synspunkt på saka. Vidare var det hausten 2015 gjennomført innbyggarundersøking om kommunesamanslåing. Det er under utarbeiding ein eigen kommunikasjonsplan og det er under utarbeiding ei felles informasjonsbrosjyre om kommunesamanslåinga i dei tre aktuelle kommunane. Der er vidare lagt opp til høyring av innbyggjarane med grunnlag i endeleg intensjonsavtale i form av eit folkemøte, samt folkeavstemming eller innbyggjarundersøking i løpet av april månad. Det er naudsynt for Radøy å ta stilling til om innbyggjarane skal høyrast om samanslåing anten gjennom innbyggjarundersøking eller folkeavstemming. Dette skal gjennomførast før endeleg vedtak i kommunestyret i juni i år. Folket si tilbakemelding vil vere rådgjevande uavhengig av kva form ein veljer. Meland kommune har politisk vedtak om å gjennomføre folkeavstemming, mens Lindås kommune enno ikkje har tatt stilling til spørsmålet.

Telemarksforsking har drøfta fordelar og ulemper med dei ulike alternativ i ein rapport datert 26.08.14: «Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing» Rapporten peikar på at val av høyringsmåte må vurderast etter kva krav som det er naturleg å stille til at ein høyringsprosess skal bidra til: å bringe fram representativ informasjon å skape dialog at innbyggarane sine standpunkt bygger på kunnskap og innsikt å gi informasjon om styrken i innbyggarane sine standpunkt og kva argument som er utslagsgivande Vurdering Kap. 2.1 i rapporten frå Telemarksforsking gir ein vurdering av folkeavstemming: Folkeavstemming er som nevnt den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på en kommunesammenslåing. Selv om makten for å avgjøre sammenslåings-spørsmålet er lagt til kommunestyrene, har det vært mest vanlig med rådgivende folkeavstemming ved sammenslåing fordi spørsmålet er viktig for folk flest. I representative demokrati er valg og folkeavstemming den viktigste formelle kommunikasjonskanalen mellom styrende og styrte. Norge har imidlertid ingen sterk tradisjon for å benytte folkeavstemming som demokratisk virkemiddel. I andre land, som f.eks. Danmark, Sveits og USA, er dette et instrument som er benyttet i større grad. Bruk av folkeavstemminger berører en del demokratiske problemstillinger som det kan være viktig å være oppmerksom på. Folkeavstemminger kan ha en tendens til å støtte opp om de motsetningsorienterte trekkene knyttet til politiske spørsmål. Det vil si at de ikke legger godt til rette for dialog og vurderinger av ulike sider av en sak av en sak hvor man i fellesskap og søker gode løsninger gjennom bred, omforent konsensus. Deltakelse i demokratiske prosesser blir gjerne sett på som viktig for å bidra til demokratisk læring, for å skape politisk engasjement og derigjennom bidra til å styrke og videreutvikle demokratiet. Det kan stilles spørsmål ved hvorvidt folkeavstemminger bidrar til å støtte opp om disse idealene. Gjennom folkeavstemming kan velgeren utføre sin deltakelse alene og for seg selv, uten en debatter-ende deltakelse. I dette ligger at avveininger i stemmeboksen ikke nødvendigvis er et resultat av dialog, og at mange kan ha vært passive tilhørere av eventuelle offentlige debatter i forkant. Gjennom folkeavstemming har alle muligheter for å utrykke sin mening, men folkeavstemminger innebærer at det er klare valgalternativ. I spørsmål om kommunesammenslutninger er alternativet ja eller nei. Folkeavstemminger kan være mindre egnet for å få fram meninger og bakgrunn for synspunkter samt styrken i disse. Ved lav valgdeltakelse kan det også reises spørsmål ved hvorvidt stemmeresultatet er representativt for innbyggernes syn. I slike tilfeller kan det være grunn til å stille seg spørsmål om hvilke synspunkter den store andelen som ikke stemte hadde. Var de positive, negative, usikre eller likegyldige? Ved å gjennomføre en «politisk bindende» folkeavstemming overlater politikerne til innbyggerne å fatte en avgjørelse, selv som slike folkeavstemminger i utgangs-punktet er rådgivende. Dersom politikerne gjennom dette frasier seg ansvaret, kan det også gjøre det vanskelig å få til politisk engasjement og debatt rundt spørsmå-let, både mellom politikerne og mellom politikere og innbyggerne. Dette kan med-føre liten bevissthet om hva som er utfordringsbildet, målsetninger og effekter av en kommunesammenslåing, og at folkeavstemmingen blir en kanal for spesielt eng-asjerte interessegrupper. Som grunnlag for å gjennomføre en folkeavstemming er det på forhånd viktig å gjennomføre en bred og inkluderende prosess der positive og negative sider ved uli-ke alternativer er belyst.

Dette vil være en forutsetning for at innbyggerne skal kunne gjøre seg opp et veloverveid standpunkt. Dersom det er usikkerhet om hva en sammenslåing vil innebære, kan sannsynligheten for å stemme for den eksiste-rende situasjonen være større «man vet man har, men ikke hva man får». Proses-sen fram mot en folkeavstemming må derfor legge vekt på å få til en dialog om det framtidige utfordringsbildet, målene for framtidig utvikling og i hvilken grad man sammen kan løse felles utfordringer. Det vil være viktig å unngå at prosessen blir en «skyttergravsdebatt», der hver side kun er opptatt av finne argumenter for eller mot. En slik prosess kan også være uheldig for det videre samarbeidet dersom en mulig sammenslåing ikke blir realisert. Kap. 2.2 i rapporten gir ein vurdering av opinionsundersøkingar: Opinionsundersøkelser er en vanlig metode for å hente inn folk synspunkter og oppfatninger i forhold ulike spørsmål og problemstillinger. Opinionsundersøkelser kan legges opp slik at de gir et representativt inntrykk av befolkningens synspunkter med relativt små feilmarginer. Slike undersøkelser forutsetter at man trekker et representativt utvalg av den befolkningsgruppen man ønsker å undersøke. I tillegg gir slike undersøkelser også muligheter for å fange opp mer nyansert synspunkter blant innbyggerne, f.eks. grad av sikkerhet, hvorfor de stemmer det ene eller andre, styrken i standpunktene, forutsetninger for å endre standpunkt o.l. Sånn sett kan en opinionsundersøkelse gi et mer representativt uttrykk for folkemeningen enn en folkeavstemming. En ulempe kan være at spørsmålene i stor grad vil være forhåndsdefinerte, noe som kan medføre at undersøkelsen fokuserer på spørsmål som ikke innbyggerne er opptatt av. Dersom spørsmålene som stilles har vært lite debattert og fokusert på forhånd, kan man også her risikere å få lite gjennomtenkte svar, noe som innebærer at folk kan endre synspunkt etter hvert som de får satt seg grundigere inn i spørsmålene. Her kan postale spørreskjema eller nettbaserte spørreskjema ha en fordel i forhold til telefonintervju, ved at innbyggerne får bedre tid til å vurdere spørsmålene samtidig som det i større grad er muligheter for mer åpne spørsmål og svar. Det siste gir større muligheter for å fange opp synspunkter som ikke dekkes av de forhåndsdefinerte spørsmålene. Dersom man benytter spørreundersøkelse som alternativ til folkeavstemming, krever dette at dataene blir grundig analysert og kommunisert til innbyggerne. Dette krever også at man har et bevisst forhold til hvordan en spørreundersøkelse skal benyttes før den settes i gang. Dersom innbyggerne Dersom innbyggerne får en følelse av at resultatene ikke blir tatt hensyn til, eller at undersøkelsen blir benyttet for å forsøke å legitimere visse synspunkter, kan dette bidra til å skape mistillit og irritasjon blant innbyggerne. Ved at opinionsundersøkelser gjør det mulig å få kjennskap til styrken i innbyggernes synspunkter samt årsaker og forutsetninger for å stemme det ene eller andre, kan dette bidra til å gi politikerne bedre muligheter for å ta egne beslutninger. Samtidig kan beslutningene begrunnes utfra, og ivareta, innbyggernes synspunkter. I forhold til folkeavstemminger gir opinionsundersøkelser muligheter for innbyggerne til å uttrykke mer nyanserte synspunkter i forhold til en kommunesammenslutning, men de gir ikke uten videre et grunnlag for bedre dialog. Dersom opinionsundersøkelser skal fungere som et redskap for å styrke innbyggerdialogen, bør slike undersøkelser også gjennomføres i en tidlig fase av sammenslåingsprosessen. Spørsmål og synspunkter fra innbyggerne kan da danne grunnlag dialog-, debatt- og informasjonstiltak i en senere fase. Konklusjon Opinionsundersøking vurderast som totalt sett å vere best eigna for å ta i vare innbyggarmedverknad

og høyring i siste fase av prosessen før endeleg vedtak. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune gjennomfører opinionsundersøking som høyring av innbyggjarane etter at endeleg intensjonsavtale er inngått og før vedtak om samanslåing. Formannskapet i Radøy - 012/2016 FS - handsaming: Fleire representantar gjorde det klart at det er behov for å drøfta spørsmålet om høyringsalternativ nærare i sine respektive parti før handsaming i kommunestyret. Rådmannen kom med følgjande endringsframlegg: Radøy kommune gjennomfører opinionsundersøking som siste høyring av innbyggjarane før kommunestyret gjer vedtak i sak om eventuell samanslåing. Anne Berit Bø Palmesen (Sp) kom med følgjande framlegg: Radøy kommune gjennomfører rådgjevande folkerøysting som siste høyring av innbyggjarane før kommunestyret gjer vedtak i sak om eventuell samanslåing. Formannskapet vedtok rådmannen sitt endringsframlegg med 5 mot 2 røyster (Sp). FS - vedtak: Radøy kommune gjennomfører opinionsundersøking som siste høyring av innbyggjarane før kommunestyret gjer vedtak i sak om eventuell samanslåing. Kommunestyret i Radøy - 006/2016 KS - handsaming: Ordføraren orienterte innleiingsvis om den vidare tidsplanen for prosessen fram mot endeleg avgjerd om kommunesamanslåing. Styringsgruppa skal på neste møte (18. februar) drøfta framlegg til intensjonsavtale mellom kommunane Lindås, Meland og Radøy. Kommunestyret skal ta stilling til intensjonsavtalen 3. mars. Leif Taule (Sp) kom med følgjande framlegg på vegne av Radøy SP: Saka om framtidig kommunestruktur for Radøy skal opp til avgjerd innan 1. juli 2016. For at kommunestyret skal få eit best mogleg beslutningsgrunnlag i denne store og viktige saka, vil det vera viktig at innbyggjarane får fleire gode muligheiter til å kunna gje sitt syn til kjenne i saka. Radøy kommune gjennomfører difor både opinionsundersøkjing og rådgjevande folkerøysting i høyringa av innbyggjarane før kommunestyret gjer vedtak i sak om framtidig kommunestruktur. Representantar for dei ulike partia gjorde greie for sitt syn i spørsmålet om korleis innbyggarane skal høyrast i spørsmålet om Radøy skal gå inn i ein ny kommune. Kenneth Taule Murberg (H) ba om gruppemøte og informerte deretter at Høgre hadde bestemt seg for å stilla sine representantar fritt. Avrøysting: SP sitt framlegg vart sett opp mot formannskapet si tilråding. Formannskapet si tilråding vart vedteke med 13 (Ap, 4H, KrF, Frp) mot 12 røyster (Sp, V, Henning

Haugland, H) KS - vedtak: Radøy kommune gjennomfører opinionsundersøking som siste høyring av innbyggjarane før kommunestyret gjer vedtak om eventuell samanslåing.