W.I. HOST O.P. HOST O.P. HOST Årsrapport 2004
Dato Rev. nr. Innhold 1 Status... 5 2 fra boring og brønn... 11 3 av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller... 14 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 22 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 22 4.2 Bore- og brønnkjemikalier... 23 4.2.1 Resultater oppnådd siste år og planer for kommende år... 24 4.3 Produksjonskjemikalier... 25 4.4 Injeksjonskjemikalier... 28 4.5 Rørledningskjemikalier... 29 4.6 Gassbehandlingskjemikalier... 29 4.7 Hjelpekjemikalier... 30 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen...31 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 31 4.10 Reservoarstyring... 32 4.11 Vannsporstoff... 32 5 Evaluering av kjemikalier... 33 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser...42 7 til luft... 44 7.1 Forbrenningssystemer... 44 7.2 ved lagring og lasting av olje... 45 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 46 8 Akutte utslipp... 47 8.1 Akutt oljeforurensning... 47 9 Avfall... 49 10 Vedlegg... 51 10.1 Månedsoversikter av oljeinnhold for hver vanntype pr innretning... 51 10.2 Massebalanse for kjemikalier pr funksjonsgruppe... 52 10.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann... 59 10.4 Ny beregning av Environmental Impact Factor, EIF... 63
Dato Rev. nr. 4 av 67 Rapporten Denne rapporten er bygd opp i henhold til SFT s og OLF s retningslinjer for års rapportering fra petroleumsvirksomheten(opplysningsforskriften). Rapporten dekker utslipp til sjø og luft, samt håndtering av avfall fra Heidrun feltet i 2004. Dette inkluderer også Deepsea Bergen som har operert på feltet i år. Kontaktperson: Sten Paltiel tlf: 99254675, email: sp@statoil.com
Dato Rev. nr. 5 av 67 1 Status Det har vært normal aktivitet på feltet i 2004. Det har vært kontinuerlig boring fra Heidrun TLP og boreriggen Deepsea Bergen har boret på feltet i ca. 2 måneder. Miljøresultat - sammendrag 83% mot 41% i 2003 av produsertvannet ble reinjesert tilbake til reservoaret dvs. mye mindre olje og kjemikalie utslipp fra prosess og brønnbehandling Økt gjenbruk av vannbasert boreslam Antall utilsiktet utslipp redusert, men fortsatt for mange Olje i produsertvann årsnitt på 40 mg/l mot 34 mg/l i 2003 Mindre utfasing av kjemikalier med ikke akseptable miljøegenskaper Økning i fakling og økt CO2/NOx utslipp totalt Lavere sorteringsgrad av kildesortert avfall, 53% sortering Olje i spillvann fra HD TLP over 40 mg/l Tabell 1. 1 Oversikt over feltet Blokk og Utvinningstillatelse Haltenbanken 6507/7 og 6507/8, utvinningstillatelse 095 og 124. Gjelder til 2024 og 2025. Fremdrift Påvist 1985, PUD mars 1991, Oppstart oktober 1995 Operatør Rettighetshavere Nedstengninger Innretninger Milepæler Hvor/Hvordan olje/gass blir levert Statoil ASA Statoil ASA 12,4%, Petoro 58,2 %, ConocoPhillips A/S 24,3%, Eni Norge 5,1%. Feltet er utbygd med en hovedplattform(tlp) og en satellittutbygging på nordflanken. Det er 5 bunnrammer. Oppstart Nordflanken 2000, Økt vanninjeksjon (produsertvann reinjeksjon + sulfatrenset sjøvanninjekson) 2003 Oljen eksporteres direkte via 2 lastebøyer (STL) til skip som går i skytteltrafikk mellom feltet og Mongstadterminalen. Gasseksport går via rør inn til Tjeldbergodden metanolfabrikk og inn i Åsgardnettet Oppfølging av utslippstillatelsen:
Dato Rev. nr. 6 av 67 Tabell 1. 2 Gjeldende utslippstillatelser stillatelser Dato Referanse Ny basert på nye forskrifter 06.11.2002 2002/108-4 448.1 Samtykke SRP anlegg (biosid) 14.10.2003 2002/108-36 448.1 Nytt brønnkjem (svart resin) 31.3.2004 2002/108 448.1 Følgende avvik i forhold til utslippstillatelsen er registrert i løpet av året. Avvik er behandlet internt. Tabell 1.3 Overskridelser utslippstillatelser/avvik Innretning Referanse Myndighetskrav Avvik Kommentar HD TLP 40 mg/l olje i spillvann Målinger (mg/l) Jan 50, mai 51, juli 50, sept 50, okt HD TLP 40 mg/l olje i produsertvann i forhold til utslippstillatelsen gjeldende i 2004. 200, nov 43 Målinger(mg/l) Juli 41, aug 72, sept 64 okt 67, nov 53, des 61 Brev sendt SFT i mnd. Over 55mg/l svart stoff Bruksområde Tillatt utslipp Bore og brønnkjemikalier 0,02 0,009 Driftskjemikalier 0 0 Rørledningskjemikalier 0 0 Forbruk svarte stoff som ikke går til utslipp Bruksområde Bore og brønnkjemikalier Tillatt forbruk Forbruk 0,025 0,002 Driftskjemikalier 0 0 Rørledningskjemikalier 0 0 Rødt stoff Bruksområde Tillatt utslipp Bore og brønnkjemikalier 37,4 1,2 Driftskjemikalier 8 5,8 Rørledningskjemikalier 0 0 Forbruk rødt stoff som ikke går til utslipp Bruksområde Bore og brønnkjemikalier Tillatt forbruk Forbruk 15( 0 Driftskjemikalier 0 0 Rørledningskjemikalier 0 0
Dato Rev. nr. 7 av 67 Tabell 1.4. Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 41 259 733 937 079 880 373 11 737 863 0 Februar 43 952 196 990 858 733 325 11 414 896 0 Mars 28 983 623 1 202 931 4 113 593 11 907 581 0 April 54 669 047 1 182 061 2 216 604 11 666 155 0 Mai 51 771 349 1 355 753 7 590 344 11 629 439 0 Juni 60 036 515 1 315 530 1 327 659 12 377 097 1 505 100 Juli 51 528 871 1 370 056 1 659 230 12 587 824 0 August 66 867 419 1 177 092 1 209 893 12 213 412 0 September 56 149 726 1 117 323 607 097 11 918 954 0 Oktober 33 757 537 991 362 2 560 982 11 513 248 0 November 37 162 675 938 325 5 455 818 10 259 711 0 Desember 49 240 498 1 131 440 1 710 744 13 203 073 2 532 000 575 379 189 13 709 810 30 065 662 142 429 253 4 037 100 Diesel Det er forbruk hver måned, men det er blitt regnskapsført på 2 måneder Tabell 1.5 Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 720 771 720 771 0 0 191 336 159 196 487 000 276 606 17 015 Februar 689 403 689 403 0 0 179 444 728 56 878 000 265 897 14 751 Mars 745 956 745 956 0 0 186 448 584 69 853 000 300 911 17 600 April 738 423 738 423 0 0 180 440 692 53 811 000 300 382 13 334 Mai 722 249 722 249 0 0 172 784 765 53 727 000 329 810 13 793 Juni 714 450 714 450 0 0 177 165 654 64 590 000 345 102 16 199 Juli 727 549 727 549 0 0 187 736 090 51 037 000 315 518 13 792 August 714 567 714 567 0 0 176 868 855 26 329 000 288 504 6 700 September 721 076 721 076 0 0 181 472 662 44 667 000 299 840 10 623 Oktober 667 978 667 978 0 0 171 139 365 52 059 000 286 637 14 074 November 682 472 682 472 0 0 160 252 488 40 955 000 321 913 10 707 Desember 737 983 737 983 0 0 178 545 757 44 948 000 354 555 11 988 8 582 877 8 582 877 0 0 2 143 635 799 755 341 000 3 685 675 160 576
Dato Rev. nr. 8 av 67 Historisk oversikt og produksjon samt prognoser for kommende 5 år prognoser ( OD resursklasse 1). ( forutsatt 95% PWRI fra 2005) År Gass mrd SM3 oe. Olje mill SM3 Produsert Vann mill m3 av produsertvann mill m3 1996 1,41 12,19 0,05 0,05 1997 1,93 13,46 1,64 1,64 1998 1,96 11,69 2,27,27 1999 2,13 12,54 1,10 1,10 2000 2,04 10,49 1,62 1,62 2001 2,30 10,23 1,63 1,14 2002 2,00 10,20 2,40 1,39 2003 2,13 9,07 3,68 2,21 2004 2,14 8,6 3,50 0,323 2005 2,154 8,25 4,500 0,450 2006 2,094 7,7 5,300 0,265 2007 2,154 7,3 6,300 0,315 2008 2,159 6,8 6,600 0,330 2009 2,094 5,6 7,000 0,350 2010 2,154 5,3 6,600 0,330 2011 2,154 5 6,300 0,315 Revisjoner/verifikasjoner Det er gjennomført ledelse gjennomganger med fokus på ytremiljø både på land og på installasjon. ISO sertifisering Heidrun ble i 2004 ISO9001 og ISO14001 sertifisert av Veritas. Miljørelaterte prosjekter/studier Modifikasjoner i produsertvann reinjeksjon (PWRI) systemet -Endringer i styringssystemet som forbedrer regulariteten på pumpesystemet. -Igangsatt forprosjekt for å vurdere muligheten for reinjeksjon på B ramma. Produsertvann rensesystemet - Kjemikalie testing for å forbedre renseprosessen. - Idriftsetting av naftenatrigg på Statoil forskningsenter for å teste nye, mer miljøvennlige naftenathemmere. Annet - Nye forvitringsstudier er gjennomført for Heidrun oljen. - Prosjekt for å forbedre spillvannsystemet igangsatt.
Dato Rev. nr. 9 av 67 Status på de forpliktende planene som ble sendt inn til SFT i år 2000 og i 2003. Tabell 1.6 Status på nullutslippsarbeidet Innretning Teknologibeskrivelse Status aktivitet Implementert innen HD TLP Produsertvann reinjeksjon Full reinjisering av produsertvann som trykkstøtte. Produsertvann rensing -Epcon flotasjonstanker -Ekstra rørsløyfer med kjem.miksere - Ny innmat hydrosykloner - Nye kjemikalier Redusere utslipp fra boring - Optimalisere borevæske -Redusere tungmetall utslipp Komplett anlegg installert sommer 2003 (1 pumpe 17000m3). Både topside og brønnsiden er på plass. Usikkerhet om behov for pumpe 2. Epcon tanker Kapasitet 7200m3/dag parallelt installert. Prosjekt for full kapasitet i gang. Andre tiltak på plass. Mye kjemikalietesting Gjenbruk har økt og kjemikalie utslipp pr.utboret volum har gått ned. Faset ut tungmetall gjengefett, Redusert innhold i Barytt Implementert Full Epcon kapasitet 2005. Kontinuerlig forbedring Redusere utslipp fra brønnbehandling - fase ut ikke akseptable produkt - Optimalisere bruk av kjemikalier og minske utslipp -Faset ut røde avleiringshemmere og oppløsere i 2003 - Forbedret effekten - Produsertvann rejinjekson reduserer utslipp Implementert og kontinuerlig forbedring EIF Det er kjørt ny EIF for Heidrun i 2004. Denne ligger i vedlegget 10.4. Ufasing av kjemikalier I 2004 er følgende kjemikalier faset ut (substituert) med kjemikalier med bedre miljødata Kjemikalie for substitusjon Kjemikalier substituert i 2004 Funksjon Klassifis ering Nytt kjemikalie Klassifi sering CFR 3LE+ Sementering Rød FDP C701-03 Gul Kommentar
Dato Rev. nr. 10 av 67 Tabellen under er en oversikt over kjemikalier som benyttes /kan benyttes på Heidrun, som er på utfasingsliste pga. miljøegenskaper, klassifisert etter de nye retningslinjene Tabell 1.7 Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Vilkår stilt dato Status måldato for utfasing Nytt kjemikalie Produksjon Phasetreat 7615 Rød På Clariant utfasingsplan. Felt test 4kv. 2005 SOC 313 Rød På Clariant utfasingsplan. Avventer erfaring fra Kristin Brønnb/kompl. FDP S656AM 02 Rød På Halliburton plan 2005 J483 Rød På Schlumberger plan RX-72SXE Rød Lite bruk,men bederedskap W062 Rød På Schlumberger utfasingsplan 2005 W060 Rød På Schlumberger utfasingsplan 2005 A259 - Rød På Schlumberger utfasingsplan 2005 F103 - EZEFLO*F103 Surfactant Rød På Schlumberger utfasingsplan 2005 Acfrac Rød Ikke utsipp Hjelpekjemikalier Mercasol 633 New Rød Vi vurdere nye produkt når de er testet Scalesolve XFE Rød Clariant utfasingsplan 2005 Erifon 818 Svart I 2004 pga manglende data På fabrikants plan. Lukket system, ingen utslipp Stack Magic 200ND Rød Brukes I lukket system HD TLP Dyno KI303 Rød Avventer erfaring fra testing i Statoil VN-6000K Rød Brukes ikke lenger i primærsystemet. Avventer erfaring fra Kristin Injeksjonskjemikalier Dyno DF550 Rød Test av nytt produkt i Statoil. Avventer pga SRP anlegget (Minox) Sementering Halad 413 L Rød På Halliburton plan 1/1 2006 Halad 600 LE+ Rød På Halliburton plan1/1 2006 DF9026
Dato Rev. nr. 11 av 67 2 fra boring og brønn Det har vært normal aktivitet på bore siden i 2004. I tillegg til B&B operasjoner fra TLP'n så har også Deepsea Bergen jobbet på bunnrammene på feltet i en periode. Heidrun TLP har også i år bare brukt vannbasert borevæske. Det er kun benyttet oljebasert borevæske fra flyterigg på nordflanken i 1 seksjon. Boreavfall fra OBS er sendt til land. Ved slottrecovery på HD TLP er gammel borevæske/spacer injisert i deponeringsbrønn A-17. Første flergrensbrønn på Hedrun er ferdigstilt (A39 2 grener). Tabell 2.0 Oversikt over boring og brønn aktiviteter i 2004 Aktivitet Antall TLP Antall Subsea Boring&Kompletering 4 1 Syrestimulering (flussyre) 2 Scale inhibitor squeeeze 11 2 Scale oppløser CT 5 Sandvask 1 Syrevask (HCL) 2 Organisk syre Andre 8 Tabell 2.1 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 6507/7-A-12 3 954 3 820 0 0.0 133 6507/7-A-12 A 2 304 2 013 0 0.0 292 6507/7-A-29 59 10 0 0.0 49 6507/7-A-39 6 119 5 871 0 0.0 248 6507/7-A-40 1 256 975 0 0.0 281 6507/7-A-40 A 3 894 3 620 0 0.0 275 6507/7-A-49 4 356 3 986 0 0.0 370 6507/7-C-4 AH 347 291 0 35.4 21 22 289 20 586 0 35.4 1 668
Dato Rev. nr. 12 av 67 Tabell 2.2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land 6507/7-A-12 3 474 270 702 0 702 0 0 6507/7-A-12 A 2 060 196 509 0 509 0 0 6507/7-A-29 0 0 0 0 0 0 0 6507/7-A-39 7 380 563 1 463 0 1 463 0 0 6507/7-A-40 0 0 0 0 0 0 0 6507/7-A-40 A 3 513 401 1 041 0 1 041 0 0 6507/7-A-49 3 912 446 1 160 0 1 160 0 0 6507/7-C-4 AH 180 5 15 0 15 0 0 20 519 4 892 0 4 892 0 0 Fig 2.1 Trend forbruk av borevæskekjemikalier pr. utboret volum Fig2.2 Trend gjenbruk av boreslam Kg slam kjemikalier pr. utboret volum 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 % Gjennbruk 60 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 År År Gjenbruk av borevæske har gått i riktig retning mens mengde kjemikalier som brukes pr. utboret volum har økt litt. Tabell 2.3 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Forbruk av borevæske av borevæske - masse Borevæske injisert Sendt borevæske til land Basevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon 6507/7-C-4 AH 292 0 0 238 53.3 292 0 0 238 53.3
Dato Rev. nr. 13 av 67 Tabell 2.4 Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Eksportert borekaks til andre felt av borekaks til sjø Masse borekaks injisert Sendt borekaks til land Midlere konsentrasjon av basevæske som vedheng på kaks (g/kg) av basevæske som vedheng på kaks 6507/7-C-4 AH 1 429 109 326 0 0 0 283 0 0 1 429 109 326 0 0 0 283 0 0 Tabell 2.5 Bruk og utslipp av borevæske ved boring med syntetisk borevæske Ingen bruk i 2004 Tabell 2.6 Disponering av kaks ved boring med syntetisk borevæske Ingen bruk i 2004 Tabell 2.7. Borekaks importert fra felt Ingen bruk i 2004
Dato Rev. nr. 14 av 67 3 av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller Heidrun TLP har 3 utslippspstrømmer for oljeholdig vann; produsertvann, spillvann og jettevann fra produsertvannssystemet. Produsertvann: Vannet skilles fra oljen i en 3 -trinns separasjonsprosess. I tillegg er det 2 testseparatorer. Vannet fra separatorene ledes inn på hydrosyklon for å skille ut olje. Herfra går pr dato 7000m3 gjennom to EPCON CFU enheter og deretter over i avgassingstank, mens resterende går direkte til avgassingstanken. Etter avgassingstanken blir det tatt prøver av vannet 3 ganger i døgnet for å måle oljekonsentrasjonen i samleprøven. Fra avgassingstanken blir det meste av vannet reinjisert som trykkstøtte. Fig 3.1 Oversikt over produsertvannsystemet med PWRI og nye EPCON CFU enheter TO 1ST STG. SEPARATOR CHOKE VALVE TO 2ND STG SEPARATOR PV PRODUCTION MANIFOLD 1ST STG SEPARATOR CRUDE HEATER PV PV 2ND STG SEPARATOR 3RD STG SEPARATOR TEST MANIFOLD LV CRUDE METERING PACKAGE PV LV OIL TO DSL II 20H0101 INLET HEATER CHOKE VALVES TEST SEPARATOR A/B CRUDE COOLER CRUDE TRANSFER PUMPS LV PV PV OIL TO DSL I 20H0102 INLET HEATER FRAMO MIXER UNIT LV TO 1ST STG. SEPARATOR 50 M PIPELINE EXTENSION PRODUCED WATER PUMP HYDROCYCLONES 2ND STG SEPARATOR LV FROM NF E HYDROCYCLONES TEST SEPARATOR LV TO LP FLARE FROM NF D TO LP FLARE HYDROCYCLONES 1ST STG SEPARATOR PROD. WATER FLASH TANK PRODUCED WATER OVER BOARD TO 2ND STG SEPARATOR LV INTERNAL OIL SKIMMING LV EPCON CFU PILOT PLANT MINIFLOW PROD.WATER REJECT PUMP PROD. WATER REJECT TANK PRODUCED WATER RE-INJECTION PWRI FROM A TYPICAL TLP WELL FLARE TIP FROM NON HAZ. OPEN DRAIN (CENTRIFUGE) FROM HAZ. OPEN DRAIN (PUMP) FROM HP FLARE KNOCK-OUT DRUMS LP FLARE KNOCK-OUT DRUM LV TO 2ND STG SEPARATOR CLOSED DRAIN PUMP
Dato Rev. nr. 15 av 67 Spillvann fra TLP: Dette er vann fra åpent avløps system. Vannet renses i en sentrifuge før det pumpes ut. Systemet er delvis felles for produksjon og B&B. Dette har tidvis ført til problemer med mye partikler som gjør separasjonen vanskelig. Et prosjekt er på gang for å forbedre utskilling av olje fra systemet. Jettevann Hver separator blir normalt jettet en gang pr uke. Vannet som følger med sanden er av varierende kvalitet og for å minimere utslipp av oljeholdig vann til sjø, blir jettvannet overført til sandrensepakken for settling. Etter en stund blir sanden spylt til sjø. Resterende vann og olje som ligger på toppen overføres til 2 trinn separator. Måling av oljevedheng på sand gjøres minst 4 ganger pr.år. Måle Oljeinnholdet i produsertvann og spillvann analyseres daglig på Heidrun plattformen med Infracal som er kalibrert mot GC n. Vannprøve sendes også til uavhengig laboratorium (PKS ), for analyse 1 gang /mnd. Olje i vann analyserutinene på plattformen blir kontrollert en gang pr. år, ved at et uavhengig laboratorium, kommer ut på Heidrun for å kontrollere. Spillvann fra flyteriggene: Det er ikke sluppet ut spillvann fra flyteriggene på Heidrun i år. Vannet er sendt inn som spesialavfall. Vanntype Tabell 3.1 Samlede utslipp fra hver utslippstype av oljeholdigvann Total vannmengde (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO ) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO ) Injisert vannmengde (m3) Vannvolum til sjø (m3) Eksportert vannmengde (m3) Importert vannmengde (m3) Produsert 3 685 677 39.4 24.7 23.7 14.8 3 059 212 626 465 0 0 Fortregning 0.0 0.0 Drenasje 21 468 46.9 1.0 40.8 0.9 0 21 468 0 0 Jetting 0.0 2.4 3 707 145 25.7 18.1 3 059 212 647 933 0 0 Disse tallene inneholder jetting (vasking) både i produsertvannsystemet og drenasjevannsystemet. Jettingen for produsertvannsystemet utgjør ca 1 mg/l olje. I drenasjevannet er det store variasjoner, og det er veldig vanskelig å ta representative prøver. Olje fra sandspyling (jetting) er inkludert i produsertvannet. Olje fra sandspyling utgjør 2,4 tonn. 83% av produsertvannet ble reinjesert som trykkstøtte i 2004
Dato Rev. nr. 16 av 67 Grafene under viser trenden siden oppstart når det gjelder oljekonsentrasjonen og utslipp av olje i produsertvann. Som man ser av grafen så er man tilbake til et akseptabelt nivå på olje i vann konsentrasjonen etter en periode med problemer. Reduksjonen av mengde olje utslipp skyldes mindre produsertvann utslipp pga. reinjeksjon. Figur 3.1.1 Historisk oversikt over utslipp av olje og oljeinnhold i produsert vann. mg/l Olje i vann 80 60 40 20 0 1996 1997 1998 1999 2000 År 2001 2002 2003 2004 Tonn Olje 100 80 60 40 20 0 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År Grafen under viser effekten av produsertvann reinjeksjonssystemet siden oppstart. Fig 3.1.2 Effekt av produsertvann reinjeksjon fra perioden 2001-2004 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 % vann reinjisert Desember November Oktober Septembe August juli juni mai april mars februar jan.04 desember november oktober septembe august juli juni mai april mars februar jan.03 desember november oktober septembe august % PW RI pr. m nd %PW RI akkumulert pr år mål Tiltak for å forbedre produsertvannutslippet Dette er tatt vare på i 0- utslippsarbeidet og kontinuerlig forbedrings arbeidet. Tiltak for å forbedre spillvannutslippet Prosjekt i gang for å forbedre anlegget, både bedre skimming og redusere mengde olje inn i anlegget.
Dato Rev. nr. 17 av 67 3.2 av tungmetaller Tabell 3.2.11 av tungmetaller med produsert vann Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen 1.13 Bly 1.00 Kadmium 0.06 Kobber 1.00 Krom 3.57 Kvikksølv 0.03 Nikkel 3.01 Zink 38.80 Barium 4 385.00 Jern Barium Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Jern 5 388.00 Figur 3.2.1 Historisk oversikt over utslipp av tungmetaller tungmetaller i produsertvann kg 60000 50000 40000 30000 20000 10 0 0 0 0 2002 2003 2004 År Store variasjonen i utslipp av tungmetall. Kommer av forholdet mellom mindre utslipp av produsertvann og konsetrasjon av tungmetall i produsertvannet. Men usikkert hvorfor så store utslipp i 2003.
Dato Rev. nr. 18 av 67 3.3 av løste komponenter i produsert vann et av løste komponenter generelt er redusert fra 2003 pga. reinjeksjon av produsertvann. Fig 3.2. 0 Fordeling oppløste komponenter i produsert vann 1,6 2,9 22 155 1 PAH m/npd BTX Alkylfenoler Fenoler Karboksylsyrer Naftensyre Tabell 3.2. 1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 24 701 Tabell 3.2. 2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Forbindelse (kg) BTEX Benzen 1 441 Toluen 1 065 Etylbenzen 81 Xylen 357 2 944 Fig 3.2. 2 Trend av BTEX i produsert vann Kg 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2002 2003 2004 Btex
Dato Rev. nr. 19 av 67 Tabell 3.2. 3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen* 132.000 C1-naftalen 200.000 C2-naftalen 163.000 C3-naftalen 182.000 Fenantren* 13.800 Antrasen* 2.070 C1-Fenantren 25.100 C2-Fenantren 35.100 C3-Fenantren 9.400 Dibenzotiofen 4.760 C1-dibenzotiofen 13.200 C2-dibenzotiofen 21.900 C3-dibenzotiofen 1.440 Acenaftylen* 0.003 Acenaften* 2.130 Fluoren* 11.900 Fluoranten* 0.545 Pyren* 1.940 Krysen* 0.376 Benzo(a)antrasen* 0.301 Benzo(a)pyren* 0.182 Benzo(g,h,i)perylen* 0.194 Benzo(b)fluoranten* 0.326 Benzo(k)fluoranten* 0.029 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.069 Dibenz(a,h)antrasen* 0.088 821.000 Tabell 3.2. 4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 803
Dato Rev. nr. 20 av 67 Tabell 3.2. 5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) 165 Tabell 3.2. 6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 1 065.0 C1-Alkylfenoler 413.0 C2-Alkylfenoler 251.0 C3-Alkylfenoler 61.4 C4-Alkylfenoler 24.4 C5-Alkylfenoler 13.2 C6-Alkylfenoler 1.7 C7-Alkylfenoler 4.7 C8-Alkylfenoler 0.9 C9-Alkylfenoler 0.3 1 836.0 Fig 3.2.6 Fordeling Alkylfenoler i produsert vann + trend Fenoler,PAH,NPD 0,04 0,008 Alkylfenoler C1- C3 Alkylfenoler C4- C6 0,7 Alkylfenoler C7- C9 Kg 6000 5000 4000 3000 2000 1000 PAH NPD Fenoler 0 2002 2003 2004 Tabell 3.2. 7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 725 Tabell 3.2. 8 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) 37.587872106 Tabell 3.2. 9 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 7.61 Tabell 3.2.10 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer)
Dato Rev. nr. 21 av 67 Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 940 Eddiksyre 131 558 Propionsyre 18 794 Butansyre 2 569 Pentansyre 1 566 Naftensyrer 0 155 426 Fig 3.2. 10 Trend av organiske syrer i produsert vann 450000 400000 350000 Kg 300000 250000 200000 Org. Syre 150000 100000 50000 0 2002 2003 2004 Tabell 3.2.12 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 7 768 160 235 Fig 3.2. 12 Trend Radioktivitet i produsert vann Bq/1000 7775000 7770000 7765000 7760000 7755000 7750000 7745000 7740000 7735000 7730000 7725000 7720000 2003 2004 Radioktivitet Økt utslipp av lavradioktivt materiale kommer av økte avleiringer i reservoaret.
Dato Rev. nr. 22 av 67 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Her gies en oversikt over alle kjemikalier som benyttes på Heidrun med beregnede utslipp. Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet i de forskjellige operasjonene er gitt i tabeller under. I vedlegg 10.2 finnes en fullstendig oversikt på enkeltkjemikalienivå. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 Samlet forbruk av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 15 152.0 10 063.0 2 619.0 B Produksjonskjemikalier 1 039.0 142.0 645.0 C Injeksjonskjemikalier 461.0 0.4 0.0 D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 26.0 3.9 5.8 F Hjelpekjemikalier 396.0 133.0 0.0 G H Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring 0.7 0.1 0.5 17 075.0 10 342.0 3 270.0 Forbruk og utslipp er redusert mens reinjeksjon er økt. Grunnen til redusert forbruk kan være endring i aktiveten og mer effektiv bruk av kjemikalier. Figur 4.1 Historisk oversikt over samlet forbruk utslipp og reinjeksjon av kjemikalier Tonn *1000 40 30 20 10 0 1996 1997 1998 1999 2000 År 2001 2002 2003 2004 Forbruk Reinjeksjon
Dato Rev. nr. 23 av 67 4.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 0.08 0.02 0.007 3 Avleiringshemmer 255.00 16.40 94.100 4 Skumdemper 2.95 2.82 0.000 7 Hydrathemmer 50.20 29.30 15.900 9 Frostvæske 33.10 4.49 25.400 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 2.98 2.96 0.000 11 ph regulerende kjemikalier 53.80 51.60 0.052 15 Emulsjonsbryte 1.13 0.26 0.317 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 6 942.00 4 788.00 1 057.000 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 178.00 151.00 0.000 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 189.00 172.00 0.207 21 Leirskiferstabilisator 2 045.00 1 933.00 0.000 22 Emulgeringsmiddel 2.42 0.00 0.000 23 Gjengefett 1.55 0.15 0.000 24 Smøremidler 16.50 16.10 0.000 25 Sementeringskjemikalier 789.00 224.00 6.570 26 Kompletteringskjemikalier 4 317.00 2 616.00 1 238.000 27 Vaske- og rensemidler 6.36 0.56 3.180 29 Oljebasert basevæske 32.60 0.00 0.000 33 H2S Fjerner 0.11 0.09 0.000 37 Andre 234.00 53.50 178.000 15 152.00 10 063.00 2 619.000 Figur 4.2 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Tonn B&B kjemikalier 40000 30000 20000 10000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Forbruk utslipp År
Dato Rev. nr. 24 av 67 4.2.1 Resultater oppnådd siste år og planer for kommende år BORING Heidrun er en del av Statoil's borevæske kontrakt med MI, som har stor fokus på gjenbruk. Alt borevæskeunntatt fra topphullene går til gjenbruk. RESULTAT Gjenbruk og forbruk har gått i riktig retning i år. En økning i bruken av det røde sementkjemikaliet Halad 600L. Dette er pga. type jobber som er utført. PLANER For å begrense utslippet fortsettes arbeidet med å minimalisere kjemikaliebruk i hver enkelt seksjon. BRØNNBEHANDLING RESULTAT et av brønnbehandlingskjemikalier 83 % lavere enn det ville ha vært om ikke produsertvannreinjeksjon hadde vært drift. Også effektiviteten av behandlingene er forbedret ved at levetiden på behandlingene er økt med fra 10 til 30 % ved optimalisering av behandlingsintervallene. I tillegg er det også jobbet med å utvikle mer effektive kjemikalier. Fire nye kjemikalier er testet, men ingen av de utkonkurrerte dagens kjemikalier. Man har forsøkt både nye plasseringsteknikker og nye produkter ifm. gass/vannavstegning. Man benyttet en resin som ikke innebærer utslipp. Jobben var ikke helt vellykket, uten at grunnen er avklart enda. (da bl.a mengde resin som ble satt var for lite) PLANER Videre utvikling av de gule produktene vil bli gjennomført for å forbedre effektiviteten. Man ser også på forskjellige r for plassering av kjemikalier for å begrense utslipp/forbruk I tillegg jobbes det med å kvalifisere gule produkter for vann- og gassavstenging.
Dato Rev. nr. 25 av 67 4.3 Produksjonskjemikalier Tabell 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 2 Korrosjonshemmer 42 6.730 34.800 3 Avleiringshemmer 419 62.700 292.000 4 Skumdemper 20 0.002 0.008 6 Flokkulant 33 1.100 5.400 7 Hydrathemmer 307 44.600 199.000 11 ph regulerende kjemikalier 139 25.900 111.000 15 Emulsjonsbryte 80 0.780 3.810 1 039 142.000 645.000 Figur 4.3 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Produksjonskjem tonn 2000 1500 1000 500 0 1997 1998 1999 2000 År 2001 2002 2003 2004 Forbruk Reinjeksjon Produsertvann reinjeksjon reduserte utslippet av produksjonskjemikalier med 83%. Litt mindre produsertvann og olje mengder var prosessert i 2004. RESULTAT Flokkulant Forbruket av TD260W er redusert fra 45 til 33 tonn. Denne skyldes mindre vannproduksjon og mer optimal plassering.
Dato Rev. nr. 26 av 67 Skumdemper Forbruket av SOC313 har gått ned fra 27 til 20 tonn. Dette skyldes at det er prosessert noe mindre olje og dosering er optimalisert. Avleiringshemmer Forbruket har gått opp fra 378 til 419 tonn. I prosess benyttes nå Scaletreat 7812. Dette er et blandingsprodukt av Scaltreat 7810 og Tros852. Dette skyldes økt dosering pga av mer sjøvannsgjennombrudd Emulsjonsbryter Forbruket av Phastreat 7615 er redusert fra 88 til 80 tonn. Dette skyldes redusert vann og olje produksjon. Hydrathemmer Forbruket av metanol er redusert fra 350 til 307 tonn. Dette skyldes mindre brønner på nordflanken som startes og stoppes. Korrosjonsinhibitor Forbruket av KI384 har økt fra 17 til 42 tonn. Dette skyldes økt væskevolum/vannvolum fra subsea brønnene på nordflanken ph regulerende Maursyre benyttes i prosessen periodisk ifm.naftenatproblemet. Forbruket har gått opp fra 100 til 139 tonn. Dette skyldes økt problemer i anlegget PLANER Kontinuerlig arbeid for å forbedre kjemikaliebruken i prosess
Dato Rev. nr. 27 av 67 Testing av produksjonskjemikalier i perioden Under følger en oversikt over produksjonskjemikalier som er testet i perioden. Test Formål Resultat Volum Test av PT 7618/ PT 7621 på toget Flasketest emulsjonsbryter M-I Felt test av ST 8031 / ST 8032 Felt test av 3 flokkulanter Flasketest emulsjonsbryter Champion Flasketest emulsjonsbryter Clariant Teste om Clariant har funnet en emulsjonsbryter som fungerer gjennom hele toget. Om ny formulering sammen med EB 860 fungere bedre en dagens kjemikalie. Substituere EB 860 med miljøakseptable komponeneter Test av ny avleiringshemmer som skal fungere under sure forhold, skal ha lavere injeksjonsrate, ikke gi driftsproblemer interfase og lignende skal ikke påvirke OiW og WiO i negativ retning Se om TD 260 er den som fungerer best under Heidrun betingelser eller om det er andre flokkulanter som er bedre. Champion er med i " miljøvennlig naftenathemmer" prosjekt og fikk mulighet til å optimalisere emulsjonsbryter delen i dette kjemikaliet. Clariant har sin årlige flasketest for å forbedre tekniske og miljø egenskapene til PT 7615 PT 7618 fungerer ikke gjennom toget. PT 7621 marginalt bedre enn PT 7615. Avventer videre testing og vil erstatte EB 860 med miljøakseptable komponenter. Felt test klar - er satt på HOLD ST 8032 ble diskvalifisert pga interfase. ST 8031 bestod alle krav (!). Langtidstest av ST 8031 i september/oktober MRD 208 ga bedre OiW enn TD 260. Langtidstest ble anbefalt. Ny naftenathemmer med en Heidrun tilpassa emulsjonsbryterdel er sendt inn til Rotvoll for testing. Nye formuleringer fungerte ikke bedre enn PT 7615, men like godt. Ny naftenathemmer er med i "Miljøvennlig naftenathemmer", HD 2 og HD 9, dvs. PT 6110 og PT 6111. Nye produkter skal testes i 2005. 200 liter PT 7618 200 liter PT 7621 Flasketester 100 liter ST 8031 100 liter ST 8032 200 liter TD 260 200 liter MRD 208 Flasketester Flasketester Langtidstest av MRD 208 Forbedre OiW iht test i juni Test avsluttet etter ustabile OiW tall. ca. 4 m3 Flasketest av flokkulanter på Teste det som er på markedet i dag av 3 flokkulanter ble identifisert som best i test. Flasketester Rotvoll flokkulanter på Heidrun produsertvann. Skal felt testes. Langtidstest av ST 8031 del Optimalisere ST 8031 Test avsluttet etter innledene tester pga Ca. 1m3 I ustabilitet i toget. Testen fortsetter i oktober. Langtidstest ST 8031 del II Optimalisere ST 8031 11.oktober til 12.november. Test avsluttes pga problemer med levering av produktet.oiw > 40mg/l i testperioden. ca. 16 m3 Felt test på toget substitusjon av EB 860 Felt test på toget substitusjon av EB 860 Felt test av 3 flokkulanter. Test av ST 7810 som "cleaner" Substituere EB 860 med miljøakseptable komponeneter Substituere EB 860 med miljøakseptable komponeneter 3 flokkulanter ble valgt for felt test etter flasketest på Rotvoll. Målet var å finne en flokkulant som ga akseptabel vannkvalitet, OiW til sjø. Redusere OiW til sjø < 40 mg/l Planlagt til uke 45 M-I har ingen aktuelle kjemikalier som fungerer tilfredstillende som kan erstatte EB- 860. Nye produkter vil bli testet i 2005. Det var ikke mulig å skille de 3 flokkulantene fra hverandre ut fra testresultatene. Heidrun fortsetter med den flokkulanten de har om bord. Problemer med vær og loggestikk. Test utsettes til uke 4. 200 liter av tottalt 6 ulike testkomponenter 200 liter TD 260 200 liter MRD 208 200 liter RBW 26094 2 m3
Dato Rev. nr. 28 av 67 4.4 Injeksjonskjemikalier Tabell 4.4 Forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 43 0.043 0 3 Avleiringshemmer 346 0.311 0 4 Skumdemper 5 0.005 0 5 Oksygenfjerner 67 0.059 0 461 0.418 0 Figur 4.4 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier Injeksjonskjem Tonn 500 400 300 200 100 0 Forbruk 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År RESULTAT Forbruket av injeksjonskjemikalier har økt pga. større vannvolum å behandle. Dette gjelder også produsertvannreinjeksjonen. Oksygenfjerner Forbruket av OR-23 og OR-15 har gått ned fra 104 til 67 tonn Skumdemper Forbruket av DF550 har gått ned fra 18 til 5 tonn Avleiringshemmer Forbruket av 852NW har gått opp fra 82 til 346 tonn. Dette skyldes flere brønner og mer produsertvann injeksjon (større avleiringspotensiale). Biosid Forbruket av MB-544C(Biotreat 7407) har gått ned fra 52 til 43 tonn. PLANER Ingen spesielle
Dato Rev. nr. 29 av 67 4.5 Rørledningskjemikalier Ingen 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 4.2.6 Forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 8 Gasstørkekjemikalier 25.4 3.64 5.85 25.4 3.64 5.85 Figur 4.6 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier Tonn TEG 100 80 60 40 20 0 Forbruk Reinjeksjon 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År RESULTAT Forbruket har stabilisert seg de tre siste årene rundt 27 tonn. PLANER Ingen spesiell.
Dato Rev. nr. 30 av 67 4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 1 Biosid 67 16.7 0 3 Avleiringshemmer 76 28.0 0 4 Skumdemper 1 0.3 0 5 Oksygenfjerner 27 0.5 0 7 Hydrathemmer 119 2.4 0 9 Frostvæske 2 1.7 0 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 20 20.0 0 11 ph regulerende kjemikalier 6 1.5 0 26 Kompletteringskjemikalier 21 9.5 0 27 Vaske- og rensemidler 19 19.3 0 37 Andre 38 32.8 0 396 133.0 0 Figur 4.7 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 500 Tonn TEG 400 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 Forbruk År 2004 var det første året med med det nye sulfatfjerningsanlegget (SRP) i drift. Det har vært uforventet mye problem med groing i anlegget, slik at kjemikaliebruken har vært høy. RESULTAT SRP Kjemikalier DF-550 Benyttes for å unngå skumming i Minox og reservoar. Tilsettes slik at alt går i reservoaret.
Dato Rev. nr. 31 av 67 OR-15 Benyttes for å redusere oksygen i vannet. Estimert 2% utslipp av overskudd Metanol Benyttes ifm Minox. Reagerer til vann og Co2. Estimert 2% utslipp av overskudd ST852NW Benyttes for å beskytte SRP anlegget (kontinuerlig 5ppm. 25% til utslipp) samt batchvis i reservoaret ved oppstart og nedstegning av brønner. Biosid For å unngå organisk groing i SRP anlegget benyttes biosid etter behov. Nå i en oppstart fasen har man måtte starte med en høy frekvens i biosidbehandling. SRP vaskemiddel Roclean L911(Scalesolve XFE) og TROS FEX benyttes for å vaske membranene. Alt går til utslipp TEG TEG benyttes i kjøle/varmesystemet. Det er ikke tilsatt noen korrosjonsinhibitor pga problemer med stabiliteten i systemet. Vaskemiddler På HD TLP benyttes Dyno CC5105 og på flyte riggene Microcit120M Hydraulikkvæske Forbruket av HW443 har gått ned. Dette skyldes mer stabil drift av subsea systemene. PLANER Man arbeider aktivt på mange plan for å minimere bruken av kjemikalier i SRP anlegget. Fysiske endringer i anlegget er bestemt og testing av Troskil92c for å se om det minimaliserer behovet for vasking er besluttet. 4.8 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Ikke aktuelt 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuelt
Dato Rev. nr. 32 av 67 4.10 Reservoarstyring Tabell 4.10 Forbruk, utslipp av og injeksjon av reservoarstyringsstoffer ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 37 Andre 0.730 0.117 0.467 0.730 0.117 0.467 4.11 Vannsporstoff Tabell 4.11 Forbruk og utslipp av vannsporstoffer Handelsnavn Forbruk (kg) (kg) Injisert (kg) 2,4,5-Trifluorobenzosyre løsning 130 21 83 2,6-Difluorobenzosyre løsning 100 16 64 2-Fluorobenzosyre løsning 250 40 160 4-Fluorobenzosyre løsning 250 40 160 730 117 467
Dato Rev. nr. 33 av 67 5 Evaluering av kjemikalier Her kommer en oversikt på komponentnivå over utslippene fra Heidrun. Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til klassifisering angitt i datasystemet Chems. Dette innebærer følgende: Svarte kjemikalier; kjemikalier som det kun unntaksvis gis tillatelse til utslipp av. Dette omfatter kjemikalier som berøres av kategorinummer 1-4 i tabell 5.1. Røde kjemikalier; kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon i henhold til SFTs kriterier. Dette omfatter substitusjonskandidater som berøres av kategorinummer 5-8 i tabell 5.1. Gule kjemikalier; miljøakseptable kjemikalier. Dette omfatter kategorien "Andre kjemikalier" som ikke er berørt av SFTs utfasingskriterier 1-8 i tabell 5.1. Grønne kjemikalier; kjemikalier på PLONOR-listen (Substances used and discharged offshore which are considered to Pose Little Or No Risk to the Environment). Følgende forutsetninger er lagt til grunn: Kjemikaliets akvatiske giftighet (laveste EC50 eller LC 50 verdi) er brukt for å klassifisere dets stoffer. Der hvor stoffgiftighet er oppgitt er denne anvendt. Organiske kjemikalier/stoff som er vurdert ikke er tilstrekkelig testet mht bioakkumulering og bionedbrytbarhet er gitt LogPow = 6 og BOD = 10 og dermed plassert i gruppe 3, BOD < 20 og LogPow >6 Uorganiske stoff i kjemikalier med høy giftighet hvor stoffet er Plonorstoff eller anses å ikke bidra til giftigheten er klassifisert som Andre. Organiske silikonforbindelser (polydimetylsiloksaner og silikonglykoler) er klassifisert i henhold til økotoksikoloisk data, i hovedsak i kategorien BOD <20%. Arsen, krom, nikkel og sink er ikke som i tidligere år rapportert i kategorien MiBu (miljøgifter) Fluorsilikoner, fluorscein fargestoff og fluorbenzosyre er klassifisert i henhold til de økotoksikologiske data, i hovedsak under kategorien BOD <20%. Brannskum inngår ikke i årets rapportering da det ikke lenger kreves HOCNF eller utslippstillatelse for slike stoffer. Organofile leire er gitt LogPow = 2 fordi bioakkumulering ikke uttrykker leirpartiklenes akkumuleringsegenskaper. BOD vil således styre slike stoffs klassifisering. Uorganiske stoffer med liten giftighet er klassifisert som Andre kjemikalier Organiske stoff som ikke er Plonor og som har BOD og Log Pow verdier som medfører at de ikke tilhører SFTs prioriterte grupper er klassisifert som Andre kjemikalier.
Dato Rev. nr. 34 av 67 Oversiktene i dette kapitlet angir utslipp av stoff i de forskjellige kategoriene ikke mengde produkt. Tabell 5.1 Samlet miljøevaluering av kjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 5 984.0 3 076.000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 9 714.0 6 938.000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.1 0.009 Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 5 Rød 6 Rød 28.1 0.713 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 16.7 6.440 Andre Kjemikalier 100 Gul 1 332.0 320.000 17 075.0 10 342.000 Figur 5.1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret. 3 % 30 % 67 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen Andre Kjemikalier Prosentandel gule er økt med 2% fra 2003 mens grønn er redusert tilsvarende. Dette skyldes variasjoner i aktiviteten.
Dato Rev. nr. 35 av 67 Figur 5.1.1 Historisk utvikling av utslipp av stoff mht grønn og gul kategori. Tonn 20000 15000 10000 5000 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År 1200 1000 Tonn 800 600 400 200 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År. Figur 5.1.3Historisk utvikling av utslipp av stoff mht rød kategori 80 60 Tonn 40 20 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År Figur 5.1.4Historisk utvikling av utslipp av stoff mht svart kategori Kg 250 200 150 100 50 0 2001 2002 2003 2004 År Reduksjon av utslipp av både røde og svarte stoff i 2004. Dette skyldes full effekt av utfasing av kjemikalier i 2003.
Dato Rev. nr. 36 av 67 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 Miljøevaluering av bore- og brønnkjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 5 479.0 2 993.000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 8 899.0 6 810.000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.1 0.009 Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 5 Rød 6 Rød 4.4 0.234 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 4.5 0.966 Andre Kjemikalier 100 Gul 765.0 258.000 15 152.0 10 063.000 Omtrent samme fordeling som i 2003. Mindre rødt og svart. 9 kg svart kommer fra Bestolife 3000 brukt på subsea. Røde utslipp redusert fra 12,7 tonn til 1,1 fra 2003. De røde produktene som er brukt er WG24,A259,F103,W062, Hallad 600LE, Mercasol 633SR og Stack Magic 200ND. 3 % 30 % 67 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD < 20% Andre Kjemikalier
Dato Rev. nr. 37 av 67 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 Miljøevalueringer av produksjonskjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 257 43.7 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 521 82.7 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 23 0.1 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 7 0.4 Andre Kjemikalier 100 Gul 231 14.8 1 039 142.0 De røde produktene som er i bruk er Phasetreat7615 og SOC313. Totale utslippet av rødt er redusert fra 2,6 i 2003 til 0,5 tonn i 2004. 0 % 10 % 31 % 59 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD<60% / logpow>3 / (EC50 eller LC50<10 mg/l) (2 av 3) BOD < 20% Andre Kjemikalier
Dato Rev. nr. 38 av 67 Injeksjonskjemikalier Tabell 5.4 Miljøevalueringer av injeksjonskjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 154.0 0.1400 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 105.0 0.0938 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 0.4 0.0004 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 202.0 0.1840 461.0 0.4180 45 % 33 % 0 % 22 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD<60% / logpow>3 / (EC50 eller LC50<10 mg/l) (2 av 3) Andre Kjemikalier Ingen endringer
Dato Rev. nr. 39 av 67 Rørledningskjemikalier Ikke aktuelt Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 Miljøevalueringer av gassbehandlingskjemiklaier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 25.4 3.64 25.4 3.64 Det er bare brukt TEG som er et gult produkt.
Dato Rev. nr. 40 av 67 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 Miljøevalueringer av hjelpekjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 93.5 39.3 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 188.0 45.0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 0.4 0.3 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 5.1 5.0 Andre Kjemikalier 100 Gul 108.0 43.1 396.0 133.0 Økning i bruk av røde hjelpekjemikalier i 2004 fra 0,2 til 5,3 tonn. Dette skyldes vaskekjemikalier i SRP anlegget. 32 % 30 % 4 % 34 % Vann Kjemikalier på PLONOR listen BOD < 20% Andre Kjemikalier
Dato Rev. nr. 41 av 67 Kjemikalier som går med eksportstrømmen Ingen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ingen Reservoarstyring Tabell 5.10 Miljøevalueringer av reservoarstyringskjemikalier etter deres miljøegenskaper SFT klasse beskrivelse SFT klasse SFT farge klasse Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 0.608 0.0975 Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Kjemikalier på OSPARs taintingliste To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 201 Grønn 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 5 Rød 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.065 0.0104 Andre Kjemikalier 100 Gul 0.057 0.0091 0.730 0.1170
Dato Rev. nr. 42 av 67 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som kommer inn under kategori 1-8 i tabell 5.1. Tabellen er unndratt offentlighet og er ikke vedlagt rapporten. I tabell 6.1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også anført i tabell 6.1. I forbindelse med innføring av nye forskrifter om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten som trådte i kraft fra 1. januar 2003 er det innført strengere kriterier for klassifisering av kjemikalier. En oversikt er gitt i kapittel 5. Tabell 6.2 og 6.3 omfatter gruppen "Andre" Nikkel, Sink og Arsen. Organohalogener av type fluorsilikoner er vurdert ihht iboende egenskaper (giftighet, bionedbrytbarhet og bioakkumulering) og vil således ikke framkomme som organohalogener i tabell 6.2 og 6.3 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (kg) Tabellen skal ikke inkluderes i rapporten, men kun kan sees i EW kun av SFT og den spesifikke operatør Forbindelser som står på prioritetslisten Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener 15.8 15.8 Alkylfenolforbindelser PAH Andre 0 0 0 0 0 0 0 0 15.8 15.8 Disse 15,8 kg kommer fra vannsporstoff som benyttes for reservoarstyring.
Dato Rev. nr. 43 av 67 Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelser som forurensinger i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.2 0.2 Kadmium 1.1 1.1 Bly 160.0 160.0 Krom 83.9 83.9 Kobber 276.0 276.0 Arsen 5.8 5.8 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 527.0 0 0 0 0 0 0 0 0 527.0 Dette er halvert fra i 2003. Dette skyldes stort sett mindre forurenset Baritt
Dato Rev. nr. 44 av 67 7 til luft Den gode regulariteten på feltet er en god bidragsyter til å holde utslipp av miljøgasser nede. Men installasjon av nytt vanninjeksjonssystem øker energiforbruket og dermed utslipp til luft. 7.1 Forbrenningssystemer Tabell 7.1a fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Fakkel 0 30 065 662 66 102 361 1.8 7 0.11 0 0 0 0 Kjel Turbin 3 221 Andre kilder 141 071 384 320 467 1 533 34.0 128 7.62 0 0 0 0 Motor 103 0 329 7 0.5 0 0.23 0 0 0 0 Brønntest 3 324 171 137 046 386 898 1 901 36.3 136 7.96 Figur 7.1 CO2 utslipp pr.år Figur 7.1 CO2 utslipp pr. eksportert enhet CO2 utslipp 500000 400000 300000 200000 100000 0 1996 1997 1998 1999 2000 År 2001 2002 2003 2004 Trenden av NOx utslipp følger CO2 trenden. Brensel Fakkel kg C02/eksportert enhet 50 40 30 20 10 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År