Heidrun - Årsrapport 2010 AU-DPN ON KH-00002

Transkript

1 1 av 63 Gradering: open Status: Draft Utløpsdato:

2 Tittel: Heidrun - Årsrapport 21 Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Distribusjon: Open Utløpsdato: Status Draft Utgivelsesdato: : Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Giæver, Marianne Janne Lise Myrhaug Omhandler (fagområde/emneord): av produsert vann, drenasjevann, forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft, avfall og akutte utslipp Merknader: : Ansvarlig for utgivelse: Oppdatering: Myndighet til å godkjenne fravik: Gradering: open Status: Draft Utløpsdato:

3 Innhold 1 Status Olje, gass og vannproduksjon i Oppfølging av tillatelser for bruk og utslipp av kjemikalier Status nullutslippsarbeidet Ufasing av kjemikalier fra boring av oljeholdig vann inkludert naturlige oljekomponenter og tungmetaller av olje og oljeholdig vann av naturlige komponenter og organiske syrer i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Evaluering av kjemikalier Samlet utslipp av kjemikalier Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på prioritetsliste (jf. St.m. nr 25 (22-23) om tilsetninger og forurensninger i produkter til luft Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Forbruk og utslipp av gassporstoffer Akutte utslipp Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype pr innretning Massebalanse for kjemikalier pr funksjonsgruppe Prøvetaking og analyse av produsert vann Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 3 av 63

4 Innledning Denne rapporten er utarbeidet i henhold til KLIFs retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft samt håndtering av avfall fra Heidrunfeltet i 21. Kontaktperson: Marianne Giæver, telefon (epost magia@statoil.com), evt. Asgeir Lorås, telefon (e-post: aslor@statoil.com) Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 4 av 63

5 1 Status Det har vært normal aktivitet på feltet i 21, med unntak av en periode med revisjonsstans i juni ( ) med påfølgende systemutprøvinger i juli. Det har pågått kontinuerlig bore- og brønnaktivitet fra Heidrun TLP. Boreriggen Deepsea Bergen har også hatt aktiviteter på feltet 21. Tabell Oversikt over feltet pr Blokk og Utvinningstillatelse Haltenbanken 657/7 og 657/8, utvinningstillatelse 95 og 124. Gjelder til 224 og 225. Fremdrift Påvist 1985, PUD mars 1991, Oppstart oktober 1995 Operatør Statoil Petroleum AS Nedstengninger (21) Revisjonsstans Innretninger Feltet er utbygd med en hovedplattform (TLP) og en satellittutbygging på nordflanken med 5 bunnrammer. Milepæler 2: Oppstart Nordflanken 23: Økt vanninjeksjon (produsert vann (PWRI) + sulfatrenset sjøvann) Hvor/Hvordan olje/gass blir levert Oljen eksporteres direkte via 2 lastebøyer (STL) til skip som går i skytteltrafikk mellom feltet og Mongstadterminalen. Gasseksport går via rør inn til Tjeldbergodden metanolfabrikk og inn i Åsgard transport. 1.1 Olje, gass og vannproduksjon i 21 Tabellene 1.a og 1.b viser produserte mengder olje, gass og vann i 21. Tabell 1.a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 5 av 63

6 Tabell 1.b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember mill Sm3 olje / produsert vann ,5 2 1,5 1, mrd Sm3 gass Olje Produsert vann produsert vann Gass Figur 1-1: Historisk oversikt over produksjon av olje og gass og vann, samt prognoser til 234. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 6 av 63

7 1.2 Oppfølging av tillatelser for bruk og utslipp av kjemikalier Oppdateringer og endringer i Heidruns utslippstillatelser i 21 omfatter - ny tillatelse til utslipp av TEG og korrosjonshemmer i forbindelse med utskifting av varmemedium (begge gul miljøkategori) - ny tillatelse til bruk av oljesporstoff (svart miljøkategori) - utvidelse av tillatelse: Unntak fra Aktivitetsforskriftens 55a og 59 - Mengdebasert tillatelse til utslipp av oljeholdig vann fra jetteoperasjoner. I tillegg er Heidruns kvotetillatelse omsøkt oppdatert i 21. Tillatelser pr er beskrevet i tabell 1.2. Tabell Gjeldende utslippstillatelser Tillatelser Dato Referanse Boring og produksjon på Heidrunfeltet , endret , , og / og 28/ Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Statoil ASA, Heidrun , endret og / Tillatelse til test av linked polymer solution (LPS) , forlengelse av / Samtykke SRP anlegg (biosid) / Tillatelse til bruk av oljesporstoff i svart kategori / Tillatelse til utslipp av kjemikalieholdig vann fra varmemediumsystem under revisjonsstans / Avvik i forhold til utslippstillatelsen som er registrert i løpet av året er gitt i tabell 1.3. Forholdene er internt avviksbehandlet. Det er ikke registrert avvik i forhold til tillatte mengder kjemikalier. Tabell Overskridelser utslippstillatelser/avvik Innretning Type overskridelse Avvik Kommentar Overskridelse av 3 mg/l i februar, juni, Overskridelsene er avviksbehandlet internt. HD TLP Oljeinnhold i produsert vann november og desember. 1.3 Status nullutslippsarbeidet Det er på Heidrun lagt ned en betydelig innsats for å bedre utslippene av olje til sjø. Det viktigste nullutslippstiltaket som er gjennomført er implementering av reinjeksjon av produsert vann i 23/27. Det er i tillegg utført mange mindre tiltak, som i sum har redusert miljøbelastningen betydelig. Det refereres og til nullutslippsrapport sendt inn Tabell 1.4 gir en oversikt over gjennomførte og planlagte nullutslippstiltak på Heidrun. Tabell 1.4:- Status nullutslippsarbeidet Tiltak - teknologibeskrivelse Implementert/planlagt Rensing produsert vann: ny innmat avgassingstank 2 Produsert vann reinjeksjon: Komplett anlegg installert sommer 23 (pumpe A 16 23, 27 m3/dag). Pumpe B ble installert i 27 for å ta høyde for økende vannmengder. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 7 av 63

8 Miniflow på boosterpumper utbedret oktober 29 for å bedre regulariteten på systemet 29 Produsert vann til sørflanken (B-rammen) for å øke PWRI kapasitet på reservoarsiden. 28 EPCON vannrenseanlegg 23,25 EPCON utvidelse Framtidig - i henhold til utvikling av vannproduksjon Rensing produsert vann: ekstra rørsløyfer (2x 5 m) for å forlenge virkningstiden for 22,24 flokkulant Rensing produsert vann: ny innmat hydrosykloner 22 Kjemikalieoptimalisering for å forbedre separasjon og redusere forbruk av kjemikalier Kontinuerlig, pågår (se oversikt over kjemikalietester 29) CIP (cleaning in place)-vask av produsert vann anlegget 25, 27, videre med jevnt intervall (øker separasjonen og gir bedre OIV tall) Daglig fokus på produksjonsoptimalisering inklusiv OIV kvalitet Kontinuerlig POG møter hver dag Optimalisering av linere i hydrosykloner Sandmonitorering, Fieldwatch (fra 29) Forbedre sandrensing /jetteutslipp: - Installasjon av sandvaskepumpe 21 - Ny innmat og nytt utløp i sandvasketank 21 - Nivåmålerstav i tanken 21 - Installasjon av sandvaskepumpe i sandvaske tank 21 - Forbedret automatisert styring av vaskeprosess i sandvasketank 21 Installasjon av spilloljetank 26 Installasjon av online olje-i-vann analysator 21 Fokus på såpebruk og bruk av høytrykkspyling i forbindelse med rengjøring Kontinuerlig Redusere miljøskadelige utslipp fra boring kontinuerlig - Gjenbruk av borevæske - Utfasing av røde kjemikalier Redusere utslipp fra brønnbehandling - fase ut røde produkter - Optimalisere bruk av kjemikalier og minske utslipp Røde avleiringshemmere og -oppløsere utfaset i 23 Produsert vann reinjeksjon reduserer utslipp kontinuerlig For årsrapport 21 og fremover er det krav om rapportering av forbruk av kjemikalier i lukkede systemer når årlig forbruk er mer enn 3 kg pr. installasjon. Denne type produkter og deres bruksområder har ikke vært tiltenkt utslipp til sjø og er p.t. ikke testet ihht OSPAR-kravene og har derfor ikke HOCNF. Inntil HOCNF foreligger vil slike kjemikalier bli rapportert som svarte. Den utvidete rapporteringsplikten er årsaken til det økte rapporterte forbruket av svarte kjemikalier, det er ingen reelle endringer i forbruket. Kjemikaliene som forbrukes i lukkede systemer slippes ikke ut til sjø eller grunn, men skyldes svetting eller utskifting av kjemikalier i lukkede systemer og sendes til land som farlig avfall. I løpet av 211 forventes det at HOCNF blir utarbeidet for de produktene som kravene i det oppdaterte regelverket vil omfatte. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 8 av 63

9 EIF Det er utført EIF beregninger for Heidrun basert på 29-data. Det vil bli utført EIF beregning for 21 i løpet av 211. Tabell 1.5 viser historisk utvikling av EIF for Heidrun. For nærmere beskrivelse av datagrunnlaget for beregningene for EIF 29 vises det til kapittel 3 i Heidruns årsrapport for 29. Tabell Utvikling av EIF på Heidrun Felt/år Heidrun Ufasing av kjemikalier Tabell 1.6 viser kjemikalier som benyttes på Heidrunfeltet som i henhold til KLIF sine kriterier spesielt skal vurderes for substitusjon. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere alternative og mer miljøakseptable produkter. Statoil har i 21 inngått nye kontrakter med leverandører av produksjons- og brønnkjemikalier, og i den forbindelse er det gjort omfattende vurderinger av kjemikalienes funksjonalitet, miljøegenskaper inkludert. Substitusjon omtales nærmere i kapittel 5.1. Tabell Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Kategori Status utfasing Nytt kjemikalie Produksjon Phasetreat 7615 Rød Vurderinger av alternative løsninger pågår. Det har ikke Flere kandidater til vurdering vært gjort felttester av alternativer i 21. Problemer med innfasing av Foamtreat 917 førte til at Alternativ ikke identifisert. Heidrun ble nødt til å gå tilbake til SOC 313. Mer SOC 313 Rød miljøakseptable kjemikalier som var identifisert viste seg å reelt ikke være en miljøforbedring i forhold til innhold av gule Y2 komponenter vs røde komponenter. Floctreat 7926 Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Borekjemikalier Ingen substitusjonsprodukt foreligger. 15 kjemiklier har møtt tekniske krav men ikke økotoks krav, og motsatt. Evaluerer BDF513 og venter på svar på økotoks tester. ADAPTA Rød Leverandør er bedt om å se etter flere alternativer. Har BDF-513? ikke vært i bruk på Heidrun i 21, men kan komme i bruk senere. BDF-46 Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt. Ingen erstatning Utbyttingsprosjektet for organoclay fortsetter siden BDF- 46 et klassifisert som et Y2 produkt.bdf-46 er også lite BENTONE 38 Rød utprøvd ved HTHP forhold og i LS OBM. Er oppført på BDF-46 beredskapslista for Heidrun, men ikke vært i bruk i 21. Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt. Har ikke DURATONE E Gul Y2 vært i bruk på Heidrun i 21, men kan komme i bruk Ingen erstatning senere. Utbyttingsprosjektet for organoclay fortsetter siden BDF- GELTONE II Rød 46 et klassifisert som et Y2 produkt.bdf-46 er også lite BDF-46 Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 9 av 63

10 Kjemikalienavn Kate- Status utfasing Nytt kjemikalie gori utprøvd ved HTHP forhold og i LS OBM. Dette er et produkt fra en tredjepert som arbeider med å finne et mer miljøvennlig produkt som kan hindre væske Kemseal Rød tap for WBM HTHP. Baroid arbeider med væsketaps additiver og vil evaluere miljøegenskapene for nye Ingen erstatning produkter ved ferdigstillelse. Er oppført på beredskapslista for Heidrun, men ikke vært i bruk i 21. Det arbeides tett med leverandør for å finne en erstatter PERFORMATROL Gul Y2 for performatrol i et pågående forsknings og utviklingsprosjekt. Har ikke vært i bruk på Heidrun i 21, Ingen erstatning men kan komme i bruk senere. Brønnbehandling /komplettering Lovpålagt fargestoff tilsatt avgiftsfri diesel er i svart Alternativ ikke identifisert. Diesel Svart kategori. Brukes i brønnbehandling og går ikke til utslipp (tilbakeprodusert diesel følger oljefasen til last). Hjelpekjemikalier Grease til wirelineoperasjoner. Slippes normalt ikke ut. Biogrease 16R1 eller Clare Polybutene Multigrade Rød Erstatningsprodukt er identifisert pr 4.kvrt. 29. Utfasing V5 Wireline Grease pågår Testprogrammet for å kvalifisere mer miljøvennlige Biogrease 16R1 eller Clare wirelinegrease ble ferdigstilt i siste kvartal 29. Det er V5 Wireline Grease anbefalt to gule produkter, og Statoil har bestemt at det røde produktet skal erstattes med en av disse (Biogrease Biogrease LTLV Rød 16R1 og V5 wireline Grease). De fleste installasjoner som har brukt Biogrease LTLV har i løpet av 21 substituert kjemikaliet. Kjemikaliet er ikke fullt ut substituert på alle installasjoner. Utfasing pågår. Oceanic HW 443ND Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Fluorescein Liquid Dye Rød Midlertidig brukt i 21 i fbm subsea hydraulikklekkasje (lekkasjedeteksjon). Injeksjonskjemikalier Scaletreat 852 NW og Scaletreat 852 NW + MEG Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Scalesolv 8562 Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt SI-447 Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Test av nytt produkt i 25 var mislykket pga problemer med AF4 injeksjon av kjemikaliet. Med bakgrunn i erfaringer fra DF55 Rød Gullfaks hvor miljøakseptabelt produkt skapte problemer med begroing i avluftningstårnet avventer Heidrun inntil videre substitusjon. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 1 av 63

11 Kjemikalienavn Kategori Status utfasing Vannsporstoff (tracere) IFE-WT-8 Rød Program for mer miljøvennlige tracere. RGTO-3 Svart Alternativer ikke identifisert RGTO-4 Svart Alternativer ikke identifisert RGTO-5 Svart Alternativer ikke identifisert Nytt kjemikalie Endringer i substitusjonsplanen i 21: - Troskil 92C (Biocid som brukes i SRP-anlegget) er omklassifisert fra rød til gul miljøkategori. Denne omklassifiseringen fører til at det rapporteres et betydelig lavere forbruk og utslipp av rødt stoff i 21 enn tidligere år, ref kapittel Frostvæskene AntiFreeze og AntiFreeze MTU (begge i rød miljøkategori) tas ut av substitusjonslista, da begge brukes i lukkede systemer og forbruk har vært <3 liter i Behov for bruk av vannsporstoff varierer, og ulike produkter vurderes forløpende. IFE-WT-8 har blitt brukt i Det er brukt oljesporstoffer i svart miljøkategori i 21. Når injisert følger vil disse følge oljestrømmen og ikke gå til utslipp. - Gule Y2-kjemikalier er lagt til i listen Borevæsker Det ble boret to seksjoner med vannbasert borevæske på Heidrun i 21. Borevæsken består av grønne og gule kjemikalier. Produksjonskjemikalier Det ble ikke gjennomført tester av produksjonskjemikalier på Heidrun i 21. Test polymerinjeksjon I oktober 21 ble det utført en test av injeksjon av polymerholdig vann, som beskrevet i søknad datert Det refereres også til tillatelse fra Klif, datert (22/ ), og til mail fra Klif datert , med bekreftelse av at tillatelsen har utvidet gyldighet i tid. Tabell 1.7 Oversikt over test av injeksjon av polymerholdig vann på Heidrun i Test Formål Resultat Volum Oktober Polymer injeksjon i brønn A-15 Teste injeksjon av polymerholdig vann som virkemiddel for IOR (økt oljeproduksjon). Det vises til Statoils søknad for nærmere beskrivelse. Injeksjonstesten med polymerholdig vann var en suksess. Svært god injeksjon, ingen utslipp til sjø og ingen degradering av polymeren under transport og pumping. 4 m 3 testkjemikalie Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 11 av 63

12 2 fra boring Boreaktiviteten på Heidrun har vært lavere i 21 enn i 29 og det er kun utført boring fra Heidrun. Deepsea Bergen har vært på feltet men kun gjennomført en permanent plugging. Bore og brønn aktiviteten på Heidrun TLP og Heidrun Subsea i 21 er listet i tabell 2.1 under. Tabell Bore- og brønnaktivitet på Heidrunfeltet i 21 Felt Brønn Seksjon/operasjon Rigg Heidrun NO 657/7-A-2 Midlertidig plugging HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-2 T2 8 1/2" HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-2 T2 Komplettering HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-2 T2 Midlertidig plugging HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-2 T2 Midlertidig plugging HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-2 T2 Komplettering HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-23 Midlertidig plugging HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-23 Komplettering HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-45 Permanent plugging HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-46 Permanent plugging HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-46 A 17 1/2" x 24" HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-51 Permanent plugging HEIDRUN Heidrun NO 657/7-A-52 Permanent plugging HEIDRUN Heidrun subsea NO 657/8-D-1 HT2 Permanent plugging DEEPSEA BERGEN I 21 er det kun blitt brukt vannbasert borevæske på Heidrun siden det kun er boret fra Heidrun TLP, og Heidrun TLP benytter pr i dag kun vannbasert borevæske. Tabell 2.2 (EW-tabell 2.1) - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 657/8-D-1 H.. 657/7-A /7-A /7-A /7-A-46 A Aktiviteter på brønnene 657/7-A-45, 657/7-A /8-D-1-H i tabellene 2.1 og 2.2 gjelder P&A (plugging) av eksisterende brønn, og medfører ikke utboring av kaks. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 12 av 63

13 Tabell 2.3 (EW-tabell 2.2) - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 657/8-D-1 H 657/7-A /7-A /7-A /7-A-46 A av oljeholdig vann inkludert naturlige oljekomponenter og tungmetaller Heidrun TLP har fireutslippsstrømmer for oljeholdig vann; produsert vann, drenasjevann, jettevann fra produsert vann systemet samt jettevann fra drenasjevannsystemet. Rent fysisk går produsert vann og jettevann i produsertvannsystemet ut i samme utløp. Produsert vann Figur 3-1 viser en oversikt over produsertvannsystemet på Heidrun. Vannet skilles fra oljen i en 3-trinns separasjonsprosess. I tillegg er det 2 testseparatorer. Vannet fra separatorene ledes inn på hydrosykloner for å skille ut olje, og deretter gjennom EPCON CFU enheter og over i avgassingstank. Etter avgassingstanken blir det tatt prøver av vannet 3-6 ganger i døgnet for å måle oljekonsentrasjonen i samleprøven. Fra avgassingstanken blir det meste av vannet reinjisert som trykkstøtte. Det er installert en online olje-i-vann-måler på Heidrun i 21, som vil bidra til ytterligere forbedring av den operasjonelle kontrollen av vannkvaliteten. Sand Det er iverksatt en rekke tiltak for å minimalisere og kontrollere sandproduksjonen på Heidrun. Samtlige produserende brønner er komplettert med nedihulls sandskjermer. På et utvalg av produsentene er det utført kjemisk sandkonsolidering med godt resultat. Alle produsenter har også sandmonitorering med erosjonsprober som sjekkes daglig forbindelse med tilstandsovervåkning og produksjonsoptimalisering. En utfordring er at sand som potensielt følger brønnstrømmen er finkornet og dermed ikke detekteres av probene. Den sanden som kommer med brønnstrømmen vil fordele seg videre i produksjonsanlegget og vil følge med produsert vann til sjø; bl.a. gjennom produsert vann renseanlegg og gjennom jettesystemer. Sandopphopning vil påvirke separasjon av olje, vann og gass i negativ retning. Det er derfor viktig at separatorene renses med jevne mellomrom ved hjelp av jetting. Heidrun har fra 29 en mengdebasert utslippstillatelse for olje fra jetteoperasjoner med godkjente midlertidige unntak fra Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 13 av 63

14 aktivitetsforskriftens 55a og 59 for oljeholdig vann og sand i forbindelse med jetting. Tillatelsen ble omsøkt utvidet i 21, og tillatelse ble gitt til utslipp av et større årlig volum olje. Det midlertidige unntaket fra forskriften ble også utvidet i tid, til Hver separator blir normalt jettet en gang pr uke. Jettevann som inneholder oljekomponenter, i tillegg til partikler, sand, og slam føres til en sandrensepakke for settling/skimming. Det øvre sjiktet av oljeholdig vann blir skimmet til lukket avløp. Resten av vannet sendes inn i prosessen (2. trinns separator). En restmengde vann og sand slippes til sjø. Under hver enkelt operasjon tas det en prøve av utslippet for å måle innhold av olje (dispergert i vannfase og som vedheng på fast stoff). Det er gjort mye modifikasjonsarbeid i 21 for å redusere oljeutslippet ved jetteoperasjoner: - Ny inline-desander er installert, og skal settes i drift. Anlegget ferdigstilles i løpet av månedskiftet februar/mars Ny jettevannspumpe er installert - Det er foretatt en ombygging i sandvasketanken - Et vaskeprogram ble også installert, men pga fare for returstrøm av sand tilbake til oljetoget under vasking har bruken vært begrenset. Det pågår uttesting av sekvensen for å se på dette. Driftserfaringer de neste årene vil tallfeste effektiviteten av disse tiltakene. Det henvises til kap 1.3. denne rapporten samt nullutslippsrapport av i tillegg til informasjon i søknad om midlertidig mengdebasert utslippstillatelse oljeholdig vann fra jetteoperasjoner (deres ref: 28/ ) for en mer detaljert beskrivelse av tiltak for å redusere utslipp av olje til sjø med jetteoperasjoner. Måling av oljevedheng på sand gjøres 12 ganger pr. år og analyseres hos uavhengig laboratorium. Drenasjevann fra Heidrun TLP Dette er vann fra åpent og lukket avløpssystem. Vannet fra åpens system renses i en sentrifuge før det pumpes til sjø. Vann fra lukket avløpssystem føres tilbake til produksjonstoget. Systemet er felles for produksjon og B&B. De to oppsamlingstankene for drenasjevann blir normalt skimmet én gang i uken og jettet én gang annen hver uke. Drenasjevann fra Deepsea Bergen Oljeholdig vann sendes til land som avfall. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 14 av 63

15 TO 1ST STG. SEPARATOR CHOKE VALVE TO 2ND STG SEPARATOR PV PRODUCTION MANIFOLD 1 ST STG SEPARATOR CRUDE HEATER PV PV 2 ND STG SEPARATOR 3 RD STG SEPARATOR TEST MANIFOLD LV CRUDE METERING PACKAGE PV LV OIL TO DSL II 2H11 INLET HEATER CHOKE VALVES 2H12 INLET HEATER 5 M PIPELINE EXTENSION FRAMO MIXER UNIT 5 M PIPELINE EXTENSION TEST SEPARATOR A/B LV TO 1ST STG. SEPARATOR s PRODUCED WATER OUTLET OR CLOSED DRAIN TO 1ST STG. SEPARATOR PRODUCED WATER PUMP CRUDE TRANSFER PUMPS CRUDE COOLER LV PV PV OIL TO DSL I Export Oil Spec: WiO <,5% FROM NF E FROM NF D TO LP FLARE HYDROCYCLONES TEST SEPARATOR UPGRADE HYDROCYCLONES 1ST STG SEPARATORS HYDROCYCLONES 2ND STG SEPARATOR LV LV TO LP FLARE PROD. WATER FLASH TANK Produced Water to sea Spec: OiW < 4 ppm (From 26: OiW < 3 ppm) PRODUCED WATER OVER BOARD TO 2ND STG SEPARATOR LV INTERNAL OIL SKIMMING LV MINIFLOW PROD.WATER REJECT PUMP PROD. WATER REJECT TANK EPCON CFU PILOT PLANT PWRI-PUMPS FROM A TYPICAL TLP WELL FLARE TIP New Water Cleaning Plant in M31W REJECT FROM NON HAZ. OPEN DRAIN (CENTRIFUGE) FROM HAZ. OPEN DRAIN (PUMP) FROM HP FLARE KNOCK-OUT DRUMS LP FLARE KNOCK-OUT DRUM TO 2ND STG SEPARATOR LV CLOSED DRAIN PUMP EPCON Compact Flotation Units INCREASE CAPACITY IN GAS REGENERATION PLANT PRODUCED WATER RE-INJECTION (PWRI) Figur 3-1: Oversikt over produsert vann systemet med PWRI og EPCON CFU enheter 3.1 av olje og oljeholdig vann 96,9 % av det produserte vannet ble reinjisert som trykkstøtte i 21. Dermed oppfylte Heidrun sitt primære - utslippsmål på > 95 % PWRI. Reinjeksjonsgraden er forbedret sammenlignet med året før, da reinjeksjonsgraden var på 95,1 %. En oversikt over produsert vann reinjeksjonsgraden pr måned er vist i figur 3-2. Oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann i 21 er vist i tabell 3.1. Oljekonsentrasjonen i vannet som har gått til sjø i 29 var 26,3 mg/l (omtrent tilsvarende verdi i 29: 26,7 mg/l) for produsert vann og 12,8 mg/l (mot 9,6 mg/l i 28) for drenasjevann. I disse tallene inngår ikke jetteoperasjoner (sandspyling) i produsertvannsystemet og i drenasjevannsystemet. av olje i forbindelse med jetting av produsert vann systemet utgjorde i 21 12,4 tonn olje (mot 4,3 tonn i 28); dvs ca 98% av den totale oljemengden på 12,6 tonn. Jetting av drenasjesystemet utgjør 196 kg (43 %) av totalt 1,5 tonn olje som går ut fra drenasjevannsystemet (965 kg av totalt 1,22 tonn i 29). Historisk utvikling av utslipp av olje til sjø er vist i figur 3-3. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 15 av 63

16 Heidrun har fra en mengdebasert utslippstillatelse for utslipp av olje fra jetteoperasjoner i produsert vannog drenasjevann systemene. Den opprinnelige tillatelsen ga en total ramme på 9,6 tonn til sjø. Heidrun møtte dette utslippskravet med god margin i 29. I 21 oppsto utfordringer som gjorde det nødvendig å søke utvidelse av rammen, og tillatelse til utslipp av 14,6 tonn olje til sjø med jetteoperasjoner ble innvilget for året. Behovet for utvidet ramme skyldes uvanlig høyt behov for jetting i 21, hovedsakelig som følge av: - Økt finstoffproduksjon etter tre coil tubing-jobber i januar februar - Sandras i flere brønner i februar 21 førte til økt mengde sand i prosessanlegget og økt behov for jetting, - Ved oppstart etter fire ukers revisjonsstans i juni produserte brønnene mer sand enn normalt, og behovet for jetting økte tilsvarende - Da ny jettevannspumpe ble kjørt i gang etter installasjonen i revisjonsstansen måtte den testes på høye rater for å etablere en baseline for gjennomstrømming: Normalt vil dysene i jettevannspumpen gradvis tettes ved vanlig drift, og baseline-tall for pumpens funksjon er derfor viktig underlag for kontroll i senere drift. Under gjennomstrømmingstestene ble det pumpet større mengder vann enn sandvaskepakken har kapasitet til, og overskuddsvannet ble rutet direkte til sjø. Tabell av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning. Drenasje Jetting Statoil har deltatt i en ringtest arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR 25-15). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 2 %. Statoil laboratoriet på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR 25-15). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15%. Deteksjonsgrense for denne analysen er,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. De installasjoner som ikke bruker referansemetoden bruker Infracal for å analysere olje i vann. Fra 28 begynte Statoil med korrelasjonskurver som beskrevet etter OSPAR Guidline for correlation. Da rapporterte plattformene oljeindeks direkte etter OSPAR Kurven er laget slik at resultatene ligger innfor en konfidensgrense på 95%. Alle korreleringer mot referansemetode (OSPAR 25-15) er gjort av PTC. Det er sendt inn prøver fra alle utslippstrømmer. Prøvene er opparbeidet og analysert på Infracal offshore og på GC hos PTC, PTC har sendt ut korrelasjonsdata til installasjonene. Usikkerhet ved analyse på Infracal er funnet til 15 % (måleverdier over 5 mg/l) og 5 % (måleverdier under 5 mg/l). Deteksjonsgrense på Infracal er 2 mg/l. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnen brukes generelt. Olje i vann analyserutinene på Heidrun blir kontrollert en gang pr. år, ved at et uavhengig laboratorium kommer ut på Heidrun for å revidere analyse rutinene. PTC gjennomførte en revisjon av Heidrun laboratoriet Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 16 av 63

17 1, % 95, % 9, % 85, % 8, % 75, % 7, % jan febr mars april mai juni juli aug sept okt nov des PWRI PWRI akkumulert PWRI mål 21 Figur 3-2: Prosentandel av produsert vann som er reinjisert i 21. Det var ingen injeksjon av produsert vann i juni under revisjonsstansen. Regulariteten på reinjeksjonen av produsert vann har vært god i 21, og månedlig gjennomsnittlig reinjeksjonsgrad endte på 96,9% (29: 95,1%). Det var ingen injeksjon av produsert vann i juni under revisjonsstansen. Figur 3-3 viser oljekonsentrasjonen i produsert vann og mengde olje sluppet ut. Den totale oljemengden sluppet i 21 ut er større enn i 29. Økningen er knyttet til utslipp i forbindelse med jetting. Mengden olje sluppet ut med produsert vann er redusert, mens mengde olje sluppet ut med drenasjevann er nogen lunde konstant. av olje fra produsert vann systemet tonn mg/l olje i prod vann jetting OIV kons (inkl jetting) Figur 3-3: Historisk oversikt over utslipp av olje i produsert vann og oljekonsentrasjon (inkl. jetting). Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 17 av 63

18 Ang. historikken i figur 3-3: Endring i metoden for analyse av olje i vann i 26 innebærer at tallene før og etter 26 ikke er direkte sammenlignbare. Korrelasjonsfaktor for Heidrun er 1,9 (OSPAR 25-15: C7-C4/C:1-C4). Se også figur 3-4. Olje til sjø med produsertvann (inkl.jetting) tonn IR GC ISO 9377 GC OSPAR Figur 3-4: Historisk oversikt over utslipp av olje med produsert vann (inkl. jetting), før og etter skifte av målemetode. 3.2 av naturlige komponenter og organiske syrer i produsert vann Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger i 21 etter avtale med KLIF. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Tabell Laboratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i Miljøanalyser 21. Kommentarer til tabellen: Metode nr. 8 benyttet til første måleserie, 21_1 / Metode nr. 7 og 1 benyttet til andre måleserie, 21_2 Komponent: Metode Nr. Komponent / tekninkk Metode Laboratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle-SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-36 Intertek West Lab AS Mod. NS-EN ISO / OSPAR Intertek West Lab AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C4), GC/FID BTEX, org.syrer 7 BTEX, org.syrer, metanol 8 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-47 Intertek West Lab AS BTEX, organiske syrer og metanol i vann, HS/GC/FID Intern metode M-24 Intertek West Lab AS Metanol 1 Metanol i vann, HS/GC/FID Intern metode M-24 Intertek West Lab AS Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-16 Intertek West Lab AS Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 18 av 63

19 Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 2.7/2.8 ALS Scandinavia Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 2.7/2.8 ALS Scandinavia Metodeendringer gjort i 21 Tidligere ble metansyre analysert ved isotacoforese. Fra og med 21 analyseres metansyre ved ionekromatografi (IC), hvilket har redusert kvantifiseringsgrensen betraktelig. Ny grense er,5 mg/l, mot tidligere 2 mg/l. BTEX og organiske syrer analyseres nå ved headspace-gasskromatografi-massespektrometri (HS-GC-MS). Den nye analysemetoden ble innført ved 2. måleserie. Dette har gitt lavere kvantifiseringsgrense for de organiske syrene, og en større sikkerhet i identifiseringen. Det forventes at resultatet for organiske syrer vil forbli uendret eller bli noe lavere ved denne endringen i analyseinstrument. Tidligere ble det benyttet HS-GC-FID (flammeionisasjonsdetektor). Endringene i kvantifiseringsgrensene fra 1. til 2. måling er vist i tabell Tabell Endringer i kvantifiseringsgrenser fra 1. til 2. måling 21 ComponentName 21_1, mg/l 21_2, mg/l Benzen,2,1 Etylbenzen,2,5 Xylen,2,17 Eddiksyre 5 2 Propionsyre 5 2 Butansyre 5 2 Pentansyre 5 2 Naftensyrer 5 2 I tabellene i vedlegg 1.3 Prøvetaking og analyse av produsert vann er den høyeste kvantifiseringsgrensen angitt. Endringer i kvalitetskontroll av data i 21 Det er innført RSD-sjekk (relativt standard avvik-sjekk) av alle data. Paralleller med en høyere RSD enn 1%, og hvor konsentrasjonen er større enn 2 x deteksjonsgrensen plukkes ut til en nærmere sjekk. Her kontrolleres om man kan finne årsaken til spredningen av data; for eksempel dårlige paralleller, feil i prøvetaking, feil ved analyse. Det er innført sjekk av hver måleserie mot historiske data, hvor resultater som fremkommer med mer enn 1% økning eller 5% reduksjon i konsentrasjon i forhold til historisk gjennomsnitt plukkes ut og gås nærmere igjennom for om mulig å finne en forklaring på konsentrasjonsendringene. Usikkerhet i prøvetaking og analyse av naturlige komponenter målt i 21: BTEX 1,542% Organiske syrer 3,386% Total C-C3 fenoler 5,711% PAH 2,914% Tabell (EW tabell ) viser innhold av naturlige komponenter i produsert vann fra Heidrun. Konsentrasjon av de ulike komponentene i utslippsvann er gitt i tabeller i vedlegg 1.3. Figurene 3-5 til 3-9 viser historiske utslipp av de ulike gruppene av løste komponenter. et av oppløste komponenter i produsert vann er redusert i forhold til i året før for de fleste komponenter (BTEX, PAH, NPD, fenoler og organiske syrer). Reduksjonen skyldes hovedsakelig at mindre produsert vann er sluppet til sjø. av tungmetaller har økt sammenlignet med året før. Tabellene til oppgir mengde av oppløste komponenter på bakgrunn av to prøver tatt henholdsvis vår og høst. Merk at innhold i jettevann ikke er inkludert. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 19 av 63

20 Tabell oppgir mengde olje sluppet ut fra Heidrun med produsert vann. Dette tallet er basert på oljekonsentrasjonen på de to tidspunktene prøvene for miljøanalysene ble foretatt vår og høst. Olje fra jettevann er ikke inkludert. Tallene i denne tabellen vil derfor ikke være sammenlignbare med tallene i tabell 3.1. Tabell (EW tabell 3.2.1) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell (EW tabell 3.2.2) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 176 Toluen 164 Etylbenzen 13 Xylen av BTEX med produsert vann 2-21 av PAH med produsert vann 2-21 kg BTEX produsert vann (1 m3) kg PAH Produsert vann (1m3) Figur 3-5: Historisk utslipp av BTEX og PAH med produsert vann Tabell (EW tabell 3.2.3) - prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen 3.4 C1-naftalen 33.8 C2-naftalen 29.7 C3-naftalen 34. Fenantren 1.78 Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 2 av 63

21 Antrasen*.8 C1-Fenantren 3.3 C2-Fenantren 5.96 C3-Fenantren 1.97 Dibenzotiofen.63 C1-dibenzotiofen 1.48 C2-dibenzotiofen 3.25 C3-dibenzotiofen.111 Acenaftylen*.99 Acenaften*.252 Fluoren* 1.29 Fluoranten*.73 Pyren*.136 Krysen*.57 Benzo(a)antrasen*.28 Benzo(a)pyren*.16 Benzo(g,h,i)perylen*.26 Benzo(b)fluoranten*.37 Benzo(k)fluoranten*.6 Indeno(1,2,3-c,d)pyren*.7 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell (EW tabell 3.2.4) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 146 Tabell (EW tabell 3.2.5) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 21 av 63

22 Tabell (EW tabell 3.2.6) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol 112. C1-Alkylfenoler 63.9 C2-Alkylfenoler 29.9 C3-Alkylfenoler 9.44 C4-Alkylfenoler 4.14 C5-Alkylfenoler 1. C6-Alkylfenoler.19 C7-Alkylfenoler.42 C8-Alkylfenoler.1 C9-Alkylfenoler Tabell (EW tabell 3.2.7) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 13 Tabell (EW tabell 3.2.8) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Tabell (EW tabell 3.2.9) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg).839 Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 22 av 63

23 av alkylfenoler C1-C3 med produsert vann p av alkylfenoler C4-C5 med produsert vann kg Produsert vann (1 m3) kg Produsert vann (1 m3) kg av alkylfenoler C6-C9 med produsert vann Produsert vann (1 m3) kg av fenoler med produsert vann Produsert vann (1 m3) Figur 3-6: Historisk utslipp av alkylfenoler/fenoler med produsert vann Tabell (EW tabell 3.2.1) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Organiske syrer Forbindelse (kg) Maursyre 26 Eddiksyre Propionsyre Butansyre 319 Pentansyre 181 Naftensyrer Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 23 av 63

24 av organiske syrer med produsert vann (kg) Produsert vann (1 m3) Figur 3-7: Historisk utslipp av organiske syrer med produsert vann Tabell (EW tabell ) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen.482 Bly.67 Kadmium.17 Kobber.114 Krom.984 Kvikksølv.4 Nikkel.71 Zink 1.48 Barium Jern 594. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 24 av 63

25 Tungmetaller 21 Arsen;,482 Kadmium;,17 Bly;,67 Kobber;,114 Krom;,984 Zink; 1,48 Kvikksølv;,4 Nikkel;,71 Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Arsen Figur 3-8: Fordeling av tungmetaller i produsert vann 21 (barium og jern er ikke inkludert) av tungmetaller med produsert vann kg Figur 3-9: Historisk fordeling av tungmetaller i produsert vann (barium og jern er ikke inkludert) 3.3 Radioaktivitet i produsert vann Tabell (EW tabell ) viser innhold av radioaktivitet i produsert vann fra Heidrun (jettevann er ikke inkludert). Figur 3-1 presenterer historiske utslipp av radioaktivitet. 25 var første år det ble analysert på forbindelsene 228Ra og 21 Pb. ene av 226Ra og 228Ra er redusert i forhold til året før. Dette skyldes Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 25 av 63

26 først om fremst at mengden produsert vann er mindre. Variasjoner fra år til år kan og være forårsaket av veksling i hvilke brønner som til en hver tid produseres. Som i de foregående år er innholdet av 21Pb er ned mot deteksjonsgrensen i 21. Se også vedlegg 1.3 Tabell Tabell (EW tabell ) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Radioaktivitet Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) 226Ra Ra Pb Th av radioaktive komponenter i produsert vann GBq ,5 2, 1,5 1,,5 Produsert vann (Mm3) , 226Ra 228Ra 21Pb Produsertvann Mm3 Figur 3-1: Historisk oversikt over radioaktivitet i produsert vann 4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kapittel 4 gir oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet på Heidrun i 21. Vedlegg gir en fullstendig oversikt over massebalanse på enkeltkjemikalienivå. Det største volumet av Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 26 av 63

27 kjemikalier som er brukt og sluppet ut er relatert til bore- og brønnaktivitetene på feltet. Disse utgjør 85,7 % av totalt forbruk og 82,8 % av det totale utslippet av kjemikalier i 21. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Figur 4-1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier. Forbruket av kjemikalier er lavere i 21 sett i forhold til 29, og det er bore- og brønnkjemikalier som hovedsakelig utgjør forskjellen. Dette skyldes lavere boreaktivitet i 21 i forhold til 29. til sjø er redusert i samme tidsperiode. Forbruk og utslipp av produksjons- og injeksjonskjemikalier er redusert i 21, mens forbruk av gassbehandlingskjemikalier har økt. Forbruk, utslipp og reinjeksjon av kjemikalier 2-21 tonn Forbruk Reinjisert Figur 4-1: Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 27 av 63

28 Figur 4-2 gir en sammenligning av forbruk og utslipp av kjemikalier sammenlignet med produsert olje og gass. Forbruk og utslipp av kjemikalier pr produserte o.e. 3,5 3, 2, kg/o.e 2, 1,5 8 6 Mill. o.e. 1, 4,5 2, forbruk/o.e. utslipp/o.e. Gass og olje produsert o.e. Figur 4-2: Bruk og utslipp av kjemikalier i forhold til produksjonsmengder Bore- og brønnkjemikalier Rapportert forbruk og utslipp av borekjemikalier og sementkjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en viss unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Både forbruk og utslipp er redusert i 21 sammenlignet med 29 på grunn av lavere boreaktivitet. I tillegg til borevæske bidrar kompletteringskjemikalier, kjemikalier som benyttes ved permanent og temporær plugging samt avleiringshemmer til totalt totalt forbruk og utslipp av bore og brønn kjemikalier. Ellers gjenspeiler forbruket av boreog brønnkjemikalier de B&B-aktiviteter som har pågått i løpet av året. Produksjons-, og injeksjonskjemikalier En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Vedlegg 1.2, tabell Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.2). Denne er beskrevet i årsrapport for 28 og tidligere. Det har vært et betydelig redusert forbruk av produksjons- og injeksjonskjemikalier i 21 sammenlignet med 29 (totalt -21%). Dette skyldes hovedsakelig følgende: - Ingen produksjon eller injeksjon under revisjonsstansen sommeren 21, og redusert produksjon i en oppstartsperiode etter stansen - Mindre olje produsert i 21 enn i 29 (flere kjemikalier doseres etter oljerate, eller etter total væskerate) Det har ikke vært utført testing av produksjonskjemikalier i 21. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 28 av 63

29 Forbruket av gassbehandlingskjemikalier økte i 21. Det har ikke vært brukt rørledningskjemikalier på Heidrun i 21. Hjelpekjemikalier Under denne kategorien rapporteres også kjemikalier til sulfatfjerningsanlegget (SRP-anlegget) og kjøle/varmesystemet. Det totale forbruket av hjelpekjemikalier i 21 var på samme nivå som året før. Spesielle forholdet som har påvirket årets forbruks- og utslippstall er: - av TEG-holdig vann fra varme-kjølevæskesystemet til sjø i forbindelse med vedlikehold på systemet, samt påfylling av ny væske - Redusert bruk av kjemikalier i SRP-anlegget pga vedlikeholdsstans (i tillegg til stillstand under revisjonsstansen i juni) 5 Evaluering av kjemikalier Dette kapitlet angir utslipp av kjemikalier i henhold til kjemikalienes miljøegenskaper. De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Statoil har i 21 gjennomført et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapportering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker er funnet å utgjøre +/- -3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller oppgis med vanninnhold i HOCNF, noe som har ført til overestimering av kjemikalier i forhold til vann når totalforbruket skal rapporteres. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 21 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene kalkuleres om for å vise giftigheten til stoffet uten vann. På bakgrunn av denne informasjonen planlegger Statoil å implementere ny praksis med rapportering av produkter uten vann fra 211. Usikkerheten for de øvrige innrapproterte tallene i 21 er satt til +/- -3%. Kjemikalier i lukkede systemer Januar 21 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene på de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 29 av 63

30 videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff i 21. Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere. For Deepsea Bergen er følgende svarte kjemikalier rapporter for lukket system: Marway 13 og Hydraway HVXA 32. For Heidrun TLP er alle kjemikalier i lukket system med årlig forbruk over 3 kg i kategorien smøremidler / smøreoljer / motoroljer, d.v.s. en gruppe som er unntatt fra årsrapporteringen. Klassifisering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Chems. I Chems-databasen er det laget en rutine for klassifisering av kjemikalier ut fra stoffenes: - Bionedbrytning - Bioakkumulering - Akutt giftighet - Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: - Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) - Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) - Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") - Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforeskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og substitusjonsvurderes etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Det skal alltid foreligge substitusjonsplaner for røde, svarte og gule produkter (Y3 og Y2). Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene skal være lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid innen enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Eksempelvis vil man fremover vurdere erstatninger for metanol og MEG. Videre vil man vurdere mulighetene for å redusere eksponering for respirabel kvarts fra bore- og sementeringskjemikalier. Tabell 5.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier kategorisert etter kjemikalienes miljøegenskaper, og figur 5-1 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen i 21. Gradering: open Status: Draft Utløpsdato: Side 3 av 63