Heidrun - Årsrapport 2012

Transkript

1 Heidrun - Årsrapport 2012 AU-DPN ON KH Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av

2 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av

3 Innhold 1 Status Olje, gass og vannproduksjon i Oppfølging av tillatelser for bruk og utslipp av kjemikalier Status nullutslippsarbeidet Utfasing av kjemikalier Utslipp fra boring Utslipp av oljeholdig vann inkludert naturlige oljekomponenter og tungmetaller Utslipp av olje og oljeholdig vann Utslipp av naturlige komponenter og organiske syrer i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk og utslipp av brannskum Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Kjemikalier i lukkede systemer Sporstoff Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Stoff som står på Prioritetslisten, Prop. 1 S ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Utslipp til luft Generelt Forbrenningsprosesser Utslipp ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Forbruk og utslipp av gassporstoffer Utslippsfaktorer Utilsiktede utslipp Avfall Farlig avfall Kildesortert vanlig avfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av

4 Innledning Denne rapporten er utarbeidet i henhold til KLIFs retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft samt håndtering av avfall fra Heidrunfeltet i Kontaktpersoner: Knut Erik Fygle (drift) e-post: kfyg@statoil.com, tlf / Janne Lise Myrhaug (Boring og Brønn) e-post: jlmy@statoil.com, tlf Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av

5 1 Status Det har vært normal aktivitet på feltet i 2012, med kontinuerlig bore- og brønnaktivitet fra Heidrun TLP. Det er i løpet av 2012 installert et CTD anlegg på Heidrun TLP. Dette betyr at en i fremtiden kan forvente samtidige operasjoner innen boring, coiled tubed drilling (CTD) i tillegg til brønnoperasjoner. Brønnintervensjonsfartøyet Island Wellserver har også hatt aktivitet på feltet i Tabell Oversikt over feltet pr Blokk og Haltenbanken 6507/7 og 6507/8, utvinningstillatelse 095 og 124. Gjelder til 2024 og Utvinningstillatelse Fremdrift Påvist 1985, PUD mars 1991, Oppstart oktober 1995 Operatør Statoil Petroleum AS Nedstengninger (2010) Revisjonsstans Innretninger Feltet er utbygd med en hovedplattform (TLP) og en satellittutbygging på nordflanken med 5 bunnrammer. Milepæler 2000: Oppstart Nordflanken 2003: Økt vanninjeksjon (produsert vann (PWRI) + sulfatrenset sjøvann) Hvor/Hvordan olje/gass Oljen eksporteres direkte via 2 lastebøyer (STL) til skip som går i skytteltrafikk mellom feltet og blir levert Mongstadterminalen. Gasseksport går via rør inn til Tjeldbergodden metanolfabrikk og inn i Åsgard transport. 1.1 Olje, gass og vannproduksjon i 2012 Tabellene 1.0a og 1.0b viser produserte mengder olje, gass og vann i Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av

6 Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 1.1: Historisk oversikt over produksjon av olje og gass og vann, samt prognoser til Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av

7 1.2 Oppfølging av tillatelser for bruk og utslipp av kjemikalier Oppdateringer og endringer i Heidruns utslippstillatelser i 2012 omfatter - Søknad om oppdatering av rammetillatelse for utslipp og beredskap - Søknad om ny tillatelse for kvotepliktige utslipp av klimagasser Tillatelser pr er beskrevet i tabell 1.2. Tabell Gjeldende utslippstillatelser Tillatelser Dato Referanse , endret , Prioriterte miljøgifter klargjøring av tillatelsen , , , til Heidrunfeltet (oppdatert rammetillatelse) og / og 2008/ Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser , endret , for Statoil ASA, Heidrun og / Tillatelse etter forurensningsloven til bruk av kjemikalier til EOR-formål / Tillatelse etter forurensningsloven for utslipp av radioaktive sporstoff 2011/01318/425.1 Tillatelse til test av linked polymer solution (LPS) , forlengelse av / Samtykke SRP anlegg (biosid) / Avvik i forhold til utslippstillatelsen som er registrert i løpet av året er gitt i tabell 1.3. Forholdene er internt avviksbehandlet. Det er ikke registrert avvik i forhold til tillatte mengder kjemikalier. Tabell Overskridelser utslippstillatelser/avvik Innretning Type overskridelse Avvik Kommentar Oljeinnhold i produsert Overskridelse av 30 mg/l i januar, juli Overskridelsene er avviksbehandlet HD TLP vann og august internt. Tabell 1.4 Overskridelser: årsaker og tiltak Årsak Januar To mulige årsaker er identifisert. Rundt 15. januar var PWRI stoppet i forbindelse med omlegging fra pumpe A til B, samtidig med pågående tilbakestrømming av A-32 IOR test lavsalint vann. 22. januar var flokkulant slått av en periode for en test, samtidig var det en kort PWRI-trip. I disse to tilfellene var oljeinnold i produsertvann over myndighetskravet. Juli Etter nedstegning pga streik ble det pga uroligheter i oljetog høye konsentrasjoner av OiV. Dette i kombinasjon med oppstartsproblemer på eksportkompressor (PPL) som førte til nedetid på PWRI-anlegg, førte igjen til høye utslippstall. August 1. Etter FV eksportkompressor (PPL) kom ikke kompressoren i gang med en gang pga vibrasjoner. Dette førte til nedetid brønner, og for Tiltak Unngå omlegging av pumpe samtidig som operasjoner som medfører dårlig vannkvalitet pågår. Se august Arbeidsgruppe etablert for å finne årsaken til oppstartsproblemene med eksportgasskompressor. Forbedringstiltak gjennomført og ser ut til å være Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av

8 lite produsertvann til å holde PWRI i gang (for å unngå for mye fakling). 2. PWRI trip pga utfall trykksensor 44PT2011 vellykket. 1.3 Status nullutslippsarbeidet Det er lagt ned en betydelig innsats for å bedre utslippene av olje til sjø på Heidrun. Det viktigste nullutslippstiltaket som er gjennomført er implementering av reinjeksjon av produsert vann i 2003/2007. Normalt reinjiseres om lag 95% av alt vann produsert på Heidrun i reservoaret. Etter dette har den største andelen av oljen som sluppet til sjø vært olje som slippes ut i forbindelse med jetting av produsertvannsystemet. Implementering av ny inline desander (ny teknologi for fortløpende sandrensing) i 2011 har ført til en betydelig reduksjon i jetteutslippene. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3. Det refereres ellers til nullutslippsrapport sendt inn Tabell 1.4 gir en oversikt over gjennomførte og planlagte nullutslippstiltak på Heidrun. Tabell Status nullutslippsarbeidet Tiltak - teknologibeskrivelse Implementert/planlagt Rensing produsert vann: ny innmat avgassingstank 2000 Produsert vann reinjeksjon: Komplett anlegg installert sommer , 2007 (pumpe A m³/dag). Pumpe B ble installert i 2007 for å ta høyde for økende vannmengder. Miniflow på boosterpumper utbedret oktober 2009 for å bedre regulariteten 2009 på systemet Produsert vann til sørflanken (B-rammen) for å øke PWRI kapasitet på 2008 reservoarsiden. Produsert vann til sørflanken (C-rammen) for å øke PWRI kapasitet på 2012 reservoarsiden. EPCON vannrenseanlegg 2003,2005 EPCON utvidelse Framtidig - i henhold til utvikling av vannproduksjon Rensing produsert vann: ekstra rørsløyfer (2x 50 m) for å forlenge 2002,2004 virkningstiden for flokkulant Rensing produsert vann: ny innmat hydrosykloner 2002 Kjemikalieoptimalisering for å forbedre separasjon og redusere forbruk av Kontinuerlig, pågår kjemikalier. Optimalisering av emulsjonsbryter/naftenathemmer ble gjort i drift i CIP (cleaning in place)-vask av produsert vann anlegget 2005, 2007, 2011 videre med jevnt intervall (øker separasjonen og gir bedre OIV tall) Daglig fokus på produksjonsoptimalisering inklusiv OIV kvalitet Kontinuerlig POG møter hver dag Optimalisering av linere i hydrosykloner Sandmonitorering, Fieldwatch (fra 2009) Forbedre sandrensing /jetteutslipp: - Installasjon av sandvaskepumpe Ny innmat og nytt utløp i sandvasketank Nivåmålerstav i tanken 2010 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av

9 - Installasjon av sandvaskepumpe i sandvaske tank Forbedret automatisert styring av vaskeprosess i sandvasketank Installasjon og iverksetting av av inline desander 2010/ Optimalisering av vaskefrekvens i sandvaskepakke 2012 Installasjon av spilloljetank 2006 Installasjon av online olje-i-vann analysator 2010 Innført ny faklingsstrategi 2012 Fokus på såpebruk og bruk av høytrykkspyling i forbindelse med rengjøring Kontinuerlig Redusere miljøskadelige utslipp fra boring kontinuerlig - Gjenbruk av borevæske - Utfasing av røde kjemikalier Redusere utslipp fra brønnbehandling kontinuerlig - fase ut røde produkter - Optimalisere bruk av kjemikalier og minske utslipp Røde avleiringshemmere og -oppløsere utfaset i 2003 Produsert vann reinjeksjon reduserer utslipp EIF Siste beregning av EIF for Heidrun ble utført for 2009-data. I hht interne retningslinjer skal EIF beregnes minst hvert tredje år ved stabile driftsforhold. Dersom faktorene som påvirker EIF endres fra et år til det neste ut over et internt sett grenseverdier, skal EIF beregnes årlig. Differansen i utslippsbildet på Heidrun var innenfor disse kriteriene. Neste EIF-beregning skal utføres i 2013 For nærmere beskrivelse av datagrunnlaget for beregningene for EIF 2009 vises det til kapittel 3 i Heidruns årsrapport for Tabell Utvikling av EIF på Heidrun Felt/år Heidrun Utfasing av kjemikalier Tabell 1.6 viser kjemikalier som benyttes på Heidrunfeltet som i henhold til KLIF sine kriterier spesielt skal vurderes for substitusjon. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere alternative og mer miljøakseptable produkter. Substitusjon er nærmere omtalt i kapittel 5.1. Tabell Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Kategori Status utfasing Nytt kjemikalie Produksjon Vurderinger av alternative løsninger pågår. Stor antall tester av alterantive produkter både fra Clariant og andre leverandører er gjort siden Flere kandidater til vurdering. Planlagt felttest med mer miljøvennlige EB Phasetreat 75 Rød Milljøvennlig naftenat inhibitor identifisert, men baser i denne må kombineres med EB baser. Felttest utsatt pga andre Det har ikke vært gjort felttester av alternativer i utfordringer med separasjonsprosessen. SOC 313 Rød Problemer med innfasing av Foamtreat 9017 førte Venter på miljødata på Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av

10 Kjemikalienavn Kategori Status utfasing Nytt kjemikalie Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av til at Heidrun ble nødt til å gå tilbake til SOC 313. Mer miljøakseptable kjemikalier som var identifisert viste seg å reelt ikke være en miljøforbedring i forhold til innhold av gule Y2 komponenter vs røde komponenter.screening test på lab utført i 2009/2010 Floctreat 7926 Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Borekjemikalier PERFORMATROL Gul Y2 Brønnbehandling /komplettering Diesel Hjelpekjemikalier Svart Det arbeides tett med leverandør for å finne en erstatter for performatrol i et pågående forsknings og utviklingsprosjekt. To nye produkter er identifisert. Teknisk testing pågår.. Lovpålagt fargestoff tilsatt avgiftsfri diesel er i svart kategori. Brukes i brønnbehandling og går ikke til utslipp (tilbakeprodusert diesel følger oljefasen til last). Oceanic HW 443ND Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Injeksjonskjemikalier DF550 Rød Ikke forbruk i Det vurderes om tank skal tømmes og restmengde sendes til destruksjon. Troskil 92C Rød Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Hjelpekjemikalier Scaletreat 852 NW og Scaletreat 852 NW + MEG Scalesolv 8562 Gul Y2 Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Evaluering av kost nytte og effekt er gjort mot alternative produkt. SI-4470 Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt. IC-Dissolve Anti freeze Rød Rød Gule produkter som fungerer på BaSO4-avleringer er ikke tilgjengelig. Ikke forbruk i Ikke identifiserte kandidater alternativt produkt. Prosjekt for utvikling av miljøvennlige flokkulanter avsluttet i Vurdere nytt prosjekt for å se etter mer miljøvennlige flokkulanter. Ingen erstatning Alternativ ikke identifisert. Leverandør (Clariant) vil ha et produkt klart i løpet av 2013 som de tror kan fungere. Optimalisering og test av alternative produkt er planlagt i 2012: Optimalisere dosering og vurdere Y1 kjemi Alternativt produkt fra ny leverandør har samme kjemi. Forbrukt mengde i lukket system. Sendes til land for destruksjon

11 Endringer i substitusjonsplanen i 2012: - Troskil 92C (Biocid som brukes i SRP-anlegget) er omklassifisert fra gul Y2 til rød. - IC-Dissolve (rød) er brukt til CIP-vask. Det er ikke alternativer tilgjengelig som fungerer mot BaSO4- avleiringer. Brukes kun når det er høyst nødvendig. - Det er brukt 201 kg sporstoff i rød kategori i Behov for bruk av vannsporstoff varierer, og ulike produkter vurderes forløpende. Borevæsker Heidrun TLP borer kun med vannbasert borevæske på Heidrunfeltet, mens flyteriggene borer med både oljebasert og vannbasert borevæske. Det er brukt vannbasert borevæske på 3 brønner i 2012 og ingen oljebasert borevæske. Produksjonskjemikalier Det ble ikke gjennomført tester av produksjonskjemikalier på Heidrun i Hjelpekjemikalier Det er testet tre biosider til PWRI-anlegget. Kjemikalie Mengde Biotreat 4696S Biotreat Biotreat l 200 l 200 l Polymerinjeksjon Det var planlagt gjennomført et pilotforsøk av polymerinjeksjon for EOR-formål i Forsøket er fortsatt ikke gjennomført og det er per i dag ikke fastsatt tidspunkt for gjennomføringen. 2 Utslipp fra boring Boreaktiviteten på Heidrun har vært litt lavere i 2012 enn i 2011 og det er utført boring kun fra Heidrun TLP. Ut over aktiviteten beskrevet i dette kapittelet er det utført en rekke brønnoperasjoner på Heidrunfeltet i Forbruk og utslipp fra disse operasjonene rapporteres ikke i dette kapittelet. Bore og brønn aktiviteten på Heidrun TLP og Heidrun Subsea i 2012 er listet under i Tabell 2.1. Boreaktiviteten er markert med grått i tabellen. Forbruk og utslipp av borevæske, samt kaksdistribusjon er gitt Tabell 2.2 og Tabell 2.3. Tabell 2.1 Bore- og brønnaktivitet på Heidrunfeltet i 2012 Brønn Felt Rigg Type Aktivitet Vannbasert Borevæske NO 6507/7-A-14 HEIDRUN HEIDRUN TLP Perm. P&A Intv. (WL) w/o RIG L.H NO 6507/7-A-14 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-15 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WL) NO 6507/7-A-16 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WL) NO 6507/7-A-21 HEIDRUN HEIDRUN TLP 12 1/4" x NO 6507/7-A-21 HEIDRUN HEIDRUN TLP 17 1/2" x NO 6507/7-A-21 HEIDRUN HEIDRUN TLP 26" x NO 6507/7-A-21 HEIDRUN HEIDRUN TLP 8 1/2"x9 1/2" x Oljebasert Borevæske Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av

12 Brønn Felt Rigg Type Aktivitet NO 6507/7-A-21 HEIDRUN HEIDRUN TLP Gravel/frac pack/clean-up NO 6507/7-A-21 HEIDRUN HEIDRUN TLP Install Tubing Hanger NO 6507/7-A-21 HEIDRUN HEIDRUN TLP Install X-mas Tree NO 6507/7-A-21 HEIDRUN HEIDRUN TLP Run Completion NO 6507/7-A-21 HEIDRUN HEIDRUN TLP Run sand control equipment NO 6507/7-A-21 HEIDRUN HEIDRUN TLP Wellbore preparation NO 6507/7-A-23 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WL) NO 6507/7-A-24 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-24 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WLT) NO 6507/7-A-26 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) Vannbasert Borevæske NO 6507/7-A-28 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Permanent P&A (WL) w/ RIG NO 6507/7-A-28 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-29 AY1 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-29 AY1 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WL) NO 6507/7-A-29 AY1 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WLT) NO 6507/7-A-30 C HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-30 C HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WL) NO 6507/7-A-32 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-32 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WL) NO 6507/7-A-34 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-34 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WL) NO 6507/7-A-36 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-37 T3 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-39 AY1T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WLT) NO 6507/7-A-40 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-40 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WL) NO 6507/7-A-41 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-41 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WL) NO 6507/7-A-42 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-43 A HEIDRUN HEIDRUN TLP 17 1/2" x NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP 12 1/4" x NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP 17 1/2" x NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP 8 1/2" x NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Gravel/frac pack/clean-up NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Install Tubing Hanger NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Install X-mas Tree NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Other NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Run Completion Run sand control NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP equipment NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) Oljebasert Borevæske Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av

13 Brønn Felt Rigg Type Aktivitet NO 6507/7-A-43 AT2 HEIDRUN HEIDRUN TLP NO 6507/7-A-43 T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP NO 6507/7-A-43 T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP NO 6507/7-A-43 T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP NO 6507/7-A-43 T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP NO 6507/7-A-43 T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP NO 6507/7-A-43 T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Wellbore preparation Perm. P&A Intv. (PUMP) w/ RIG Perm. P&A Intv. (PUMP) w/o RIG Skid Perm. P&A Intv. (WL) w/ RIG Permanent P&A (DP) w/ RIG Prepare Sidetrack (DP) w/ RIG Re-Entry (DP) w/ RIG Vannbasert Borevæske NO 6507/7-A-43 T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Temporary P&A (DP) w/ RIG NO 6507/7-A-44 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-45 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-50 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (CT) NO 6507/7-A-50 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-51 HEIDRUN HEIDRUN TLP Prepare Sidetrack (DP) w/ RIG NO 6507/7-A-51 A HEIDRUN HEIDRUN TLP 12 1/4" x 13,5" x NO 6507/7-A-51 A HEIDRUN HEIDRUN TLP 17 1/2" x NO 6507/7-A-51 A HEIDRUN HEIDRUN TLP 8 1/2" x NO 6507/7-A-51 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Gravel/frac pack/clean-up NO 6507/7-A-51 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Install Tubing Hanger NO 6507/7-A-51 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Install X-mas Tree NO 6507/7-A-51 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Other NO 6507/7-A-51 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Run Completion NO 6507/7-A-51 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Run sand control equipment NO 6507/7-A-51 A HEIDRUN HEIDRUN TLP Wellbore preparation NO 6507/7-A-55 T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Preparations NO 6507/7-A-55 T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Pull Completion NO 6507/7-A-55 T2 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (PUMP) NO 6507/7-A-6 HEIDRUN HEIDRUN TLP Well Intv. (WLT) NO 6507/8-D-1 AH NO 6507/8-D-4 BHT3 NO 6507/8-D-5 H NO 6507/8-F-1 H HEIDRUN SUBSEA HEIDRUN SUBSEA HEIDRUN SUBSEA HEIDRUN SUBSEA ISLAND WELLSERVER ISLAND WELLSERVER ISLAND WELLSERVER ISLAND WELLSERVER Well Intv. (WLT) Well Intv. (WL) Well Intv. (WL) Well Intv. (WL) Oljebasert Borevæske Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av

14 Brønn Felt Rigg Type Aktivitet NO 6507/8-F-2 HT3 HEIDRUN SUBSEA ISLAND WELLSERVER Well Intv. (WLT) Vannbasert Borevæske Oljebasert Borevæske Forbruket av borevæske har vært lavere i 2012 enn i 2011 grunnet lavere aktivitetsnivår og kortere boret lengde. Den borede lengden i 2012 var totalt 7389 meter mens den i 2011 var på m. Det er ikke boret med oljebasert eller syntetisk borevæske i Gjenbruksprosenten for vannbasert borevæske på Heidrun har for 2012 vært 50 %. Tabell 2.2 (EW-tabell 2.1) - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane Utslipp av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 6507/7-A /7-A /7-A-43 A /7-A /7-A-51 A Tabell 2.3 (EW-tabell 2.2) - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert Utslipp av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 6507/7-A /7-A /7-A-43 A /7-A /7-A-51 A Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av

15 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert naturlige oljekomponenter og tungmetaller Heidrun TLP har fire utslippsstrømmer for oljeholdig vann; produsert vann, drenasjevann, jettevann fra produsert vann systemet samt jettevann fra drenasjevannsystemet. Rent fysisk går produsert vann og jettevann i produsertvann-systemet ut i samme utløp. Produsert vann Figur 3-1 viser en oversikt over produsertvannsystemet på Heidrun. Vannet skilles fra oljen i en 3-trinns separasjonsprosess. I tillegg er det 2 testseparatorer. Vannet fra separatorene ledes inn på hydrosykloner for å skille ut olje, og deretter gjennom EPCON CFU enheter og over i avgassingstank. Etter avgassingstanken blir det tatt prøver av vannet 3 ganger i døgnet for å måle oljekonsentrasjonen i samleprøven. Fra avgassingstanken blir det meste av vannet reinjisert som trykkstøtte. Det er installert en online olje-i-vann-måler på Heidrun i 2010, som vil bidra til ytterligere forbedring av den operasjonelle kontrollen av vannkvaliteten. Sand Det er iverksatt en rekke tiltak for å minimalisere og kontrollere sandproduksjonen på Heidrun. Samtlige produserende brønner er komplettert med nedihulls sandskjermer. På et utvalg av produsentene er det utført kjemisk sandkonsolidering med godt resultat. Alle produsenter har også sandmonitorering med erosjonsprober som sjekkes daglig forbindelse med tilstandsovervåkning og produksjonsoptimalisering. En utfordring er at sand som potensielt følger brønnstrømmen er finkornet og dermed ikke detekteres av probene. Den sanden som kommer med brønnstrømmen vil fordele seg videre i produksjonsanlegget og vil følge med produsert vann til sjø; bl.a. gjennom produsert vann renseanlegg og gjennom jettesystemer. Sandopphopning vil påvirke separasjon av olje, vann og gass i negativ retning. Det er derfor viktig at separatorene renses med jevne mellomrom ved hjelp av jetting. Hver separator blir normalt jettet en gang pr uke. Det ble gjort modifikasjonsarbeid i 2010 for å redusere oljeutslippet ved jetteoperasjoner, og ny teknologi er implementert i 2011: - Ny inline-desander er installert, og er satt i drift i februar/mars Ny jettevannspumpe er installert - Det er foretatt en ombygging i sandvasketanken - Optimalisering av vaskeprogram Det henvises til nullutslippsrapport av i tillegg til informasjon i søknad om midlertidig mengdebasert utslippstillatelse oljeholdig vann fra jetteoperasjoner (deres ref: 2008/ ) for en mer detaljert beskrivelse av tiltak for å redusere utslipp av olje til sjø med jetteoperasjoner. Måling av oljevedheng på sand gjøres 12 ganger pr. år og analyseres hos uavhengig laboratorium. Drenasjevann fra Heidrun TLP Dette er vann fra åpent og lukket avløpssystem. Vannet fra åpent system renses i en sentrifuge før det pumpes til sjø. Vann fra lukket avløpssystem føres tilbake til produksjonstoget. De to oppsamlingstankene for drenasjevann blir normalt skimmet én gang i uken og jettet én gang ca. annen hver uke. Island Wellserver Det er ikke blitt sluppet ut drenasjevann fra Island Wellserver på Heidrunfeltet i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av

16 TO 1ST STG. SEPARATOR CHOKE VALVE TO 2ND STG SEPARATOR PV PRODUCTION MANIFOLD 1 ST STG SEPARATOR CRUDE HEATER PV PV 2 ND STG SEPARATOR 3 RD STG SEPARATOR TEST MANIFOLD LV CRUDE METERING PACKAGE PV LV OIL TO DSL II 20H0101 INLET HEATER CHOKE VALVES 20H0102 INLET HEATER 50 M PIPELINE EXTENSION FRAMO MIXER UNIT 50 M PIPELINE EXTENSION TEST SEPARATOR A/B LV TO 1ST STG. SEPARATOR s PRODUCED WATER OUTLET OR CLOSED DRAIN TO 1ST STG. SEPARATOR PRODUCED WATER PUMP CRUDE TRANSFER PUMPS CRUDE COOLER LV PV PV OIL TO DSL I Export Oil Spec: WiO < 0,5% FROM NF E FROM NF D TO LP FLARE HYDROCYCLONES TEST SEPARATOR UPGRADE HYDROCYCLONES 1ST STG SEPARATORS HYDROCYCLONES 2ND STG SEPARATOR LV LV TO LP FLARE PROD. WATER FLASH TANK Produced Water to sea Spec: OiW < 40 ppm (From 2006: OiW < 30 ppm) PRODUCED WATER OVER BOARD TO 2ND STG SEPARATOR LV INTERNAL OIL SKIMMING LV MINIFLOW PROD.WATER REJECT PUMP PROD. WATER REJECT TANK EPCON CFU PILOT PLANT PWRI-PUMPS FROM A TYPICAL TLP WELL FLARE TIP New Water Cleaning Plant in M31W REJECT FROM NON HAZ. OPEN DRAIN (CENTRIFUGE) FROM HAZ. OPEN DRAIN (PUMP) FROM HP FLARE KNOCK-OUT DRUMS LP FLARE KNOCK-OUT DRUM TO 2ND STG SEPARATOR LV CLOSED DRAIN PUMP EPCON Compact Flotation Units INCREASE CAPACITY IN GAS REGENERATION PLANT PRODUCED WATER RE-INJECTION (PWRI) Figur 3.1: Oversikt over produsert vann systemet med PWRI og EPCON CFU enheter 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann 92,9 % av det produserte vannet ble reinjisert som trykkstøtte i Dermed oppfylte Heidrun ikke 0-utslippsmålet på > 95 % PWRI (2011: 92,8%). En oversikt over produsert vann reinjeksjonsgraden pr måned er vist i figur 3-2. Manglende oppnåelse av målet for reinjeksjonsgrad skyldes først og fremst manglende injeksjonskapasitet som følge av at in injektor måtte stenges pga korrosjonsproblemer. Dette gjelder resultatene for mars, april og mai. Problemet ble løst ved å åpne C-rammen for injeksjon av produsert vann. Det har også vært en del problemer med bortfall av eksportgasskompressor som har medført økt dumping av produsert vann. Disse problemene ser nå ut til å være løst. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av

17 PWRI 100,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % jan febr mars april mai juni juli aug sept okt nov des PWRI PWRI akkumulert PWRI mål Figur 3.2: Prosentandel av produsert vann som er reinjisert i Oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann i 2012 er vist i tabell 3.1. Total oljemengde til sjø med produsert vann økte noe i 2012 som følge av høyere vannproduksjon (2012: 7,4 tonn, 2011: 6,5 tonn). Oljekonsentrasjonen i vannet som har gått til sjø i 2012 var 22,0 mg/l, som er lavere enn tilsvarende verdi for 2011 (23,6 mg/l). Oljekonsentrasjon i drenasjevann var betydelig lavere i 2012 enn året før (2012: 8,5 mg/l; 2011: 18,5 mg/l). I disse tallene inngår ikke jetteoperasjoner (sandspyling) i produsertvannsystemet eller i drenasjevannsystemet. Heidrun har fra 2009 en mengdebasert utslippstillatelse for olje fra jetteoperasjoner med godkjente midlertidige unntak fra aktivitetsforskriftens 60 og 68 for oljeholdig vann og sand i forbindelse med jetting. Fra 2011 og inntil videre, tillates Heidrun utslipp av inntil 9 tonn olje pr år fra jettevann fra produsertvannsystemet. Statoil har fått innvilget videreføring av den mengdebaserte utslippstillatelsen med redusert mengde; 4,5 tonn. Utslipp av olje i forbindelse med jetting av produsert vann systemet utgjorde i ,5 tonn olje. Dette er igjen en markant reduksjon i forhold til året før (3,4 tonn i 2011, 12,4 tonn i 2010). Som beskrevet i starten av kapittel 3, er det installert og iverksatt ny teknologi for sandrensing på Heidrun. Etter at inline desander ble tatt i bruk i februar/mars 2011, har arbeid pågått med implementering og optimalisering av ny vaskesekvens. Resultatet er at de månedlige utslippstallene i 2012 vært forholdsvis stabile på et langt lavere nivå enn det som var vanlig før, og utslippene er redusert tilsvarende. Jetting av drenasjesystemet førte til utslipp av 168 kg olje til sjø i 2012 (2011: 227 kg). Tabell Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Midlere oljevedheng på sand (g/kg) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning 0.0 Drenasje Jetting Annet Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av

18 Statoil har deltatt i en ringtest arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR ). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 20 %. Statoil laboratoriet på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR ). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15%. Deteksjonsgrense for denne analysen er 0,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. De installasjoner som ikke bruker referansemetoden bruker Infracal for å analysere olje i vann. Fra 2008 begynte Statoil med korrelasjonskurver som beskrevet etter OSPAR Guidline for correlation. Da rapporterte plattformene oljeindeks direkte etter OSPAR Kurven er laget slik at resultatene ligger innfor en konfidensgrense på 95%. Alle korreleringer mot referansemetode (OSPAR ) er gjort av PTC. Det er sendt inn prøver fra alle utslippstrømmer. Prøvene er opparbeidet og analysert på Infracal offshore og på GC hos PTC, PTC har sendt ut korrelasjonsdata til installasjonene. Usikkerhet ved analyse på Infracal er funnet til 15 % (måleverdier over 5 mg/l) og 50 % (måleverdier under 5 mg/l). Deteksjonsgrense på Infracal er 2 mg/l. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnne brukes generelt. Olje i vann analyserutinene på Heidrun blir kontrollert en gang pr. år, ved at et uavhengig laboratorium kommer ut på Heidrun for å revidere analyse rutinene. lab gjennomførte en revisjon av Heidrun laboratoriet og konkluderte med at Utførelsen av olje i vann-analysene fungerer bra. Figur 3-3 viser oljekonsentrasjonen i produsert vann og mengde olje sluppet ut. Den totale oljemengden sluppet i 2012 ut er mindre enn i Reduksjonen skyldes totalt sett reduserte jetteutslipp. Mengden olje sluppet ut med produsert vann har økt noe. Figur 3.3: Historisk oversikt over utslipp av olje i produsert vann og oljekonsentrasjon (inkl. jetting). Ang. historikken i figur 3-3: Endring i metoden for analyse av olje i vann i 2006 innebærer at tallene før og etter 2006 ikke er direkte sammenlignbare. Korrelasjonsfaktor for Heidrun er 1,09 (OSPAR : C7-C40/C:10-C40). Se også figur 3-4. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av

19 Figur 3.4: Historisk oversikt over utslipp av olje med produsert vann (inkl. jetting), før og etter skifte av målemetode. 3.2 Utslipp av naturlige komponenter og organiske syrer i produsert vann Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger i 2012 etter avtale med KLIF. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Vannmengden som er lagt til grunn for beregningene av utslipp av naturlig forekommende stoffer tilsvarer mengden regulært produsert vann sluppet til sjø. På Heidrun vil også jettevann bidra til utslippet av naturlig forekommende stoffer på Heidrun, fordi det jettes med produsert vann. Tabell oratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i Miljøanalyser Komponent: Metode nr. Komponent / tekninkk Metode oratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Battelle Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO / OSPAR AS BTEX, org.syrer 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 AS Metanol 7 BTEX, organiske syrer i avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 AS Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 AS Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, atomfluorescens EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av

20 Analysemetode og usikkerhet Tidligere ble metansyre analysert ved isotacoforese. Fra og med 2010 analyseres metansyre ved ionekromatografi (IC), hvilket har redusert kvantifiseringsgrensen betraktelig. Ny grense er 0,5 mg/l, mot tidligere 2 mg/l. BTEX og organiske syrer analyseres nå ved headspace-gasskromatografi-massespektrometri (HS-GC-MS). Det lave antall prøver kan bidra til usikkerhet i forhold til rapporterte utslipp. Hvor stor denne usikkerheten er, vil avhenge av hvilken metode som benyttes for beregning. Usikkerhet knyttet til antall vil være høyere jo lavere konsentrasjonen er. I tillegg kommer usikkerhet knyttet til selve analysene som vil variere fra 30 til 50 % Statoil har fokusert på tiltak for ytterligere å bedre kvaliteten på prøvetaking og analysene av naturlige komponenter. Det er i prøvetakingsinstruksen ytterligere presisert at prøvetaking skal foregå under normale driftsbetingelser. Kvalitetskontroll av data Det gjøres RSD-sjekk (relativt standard avvik-sjekk) av alle data. Paralleller med en høyere RSD enn 10%, og hvor konsentrasjonen er større enn 2 x deteksjonsgrensen plukkes ut til en nærmere sjekk. Her kontrolleres om man kan finne årsaken til spredningen av data; for eksempel dårlige paralleller, feil i prøvetaking, feil ved analyse. Det er innført sjekk av hver måleserie mot historiske data, hvor resultater som fremkommer med mer enn 100% økning eller 50% reduksjon i konsentrasjon i forhold til historisk gjennomsnitt plukkes ut og gås nærmere igjennom for om mulig å finne en forklaring på konsentrasjonsendringene. Tabell (EW tabell ) viser innhold av naturlige komponenter i produsert vann fra Heidrun. Konsentrasjon av de ulike komponentene i utslippsvann er gitt i tabeller i vedlegg Figurene 3-5 til 3-9 viser historiske utslipp av de ulike gruppene av løste komponenter. Utslippet av de fleste oppløste komponenter i produsert vann har økt i forhold til i året før. Økningen er noe større enn økningen i produsert vann skulle tilsi. Utslipp av tungmetaller er betydelig redusert sammenlignet med året før. I 2011 var utslippet Zink unormalt høyt, noe som ble kommentert i årsrapporten. I 2012 er utslippet tilbake på samme nivå som årene før Tabellene til oppgir mengde av oppløste komponenter på bakgrunn av to prøver tatt henholdsvis vår og høst. Innhold i jettevann ikke er inkludert i tabellene under. Som påpekt av Klif i tilbakemelding på Heidruns årsrapport for 2010, så forventes det at jettevannet bidrar til det totale utslippet av naturlige komponenter. I 2012 utgjorde mengden jettevann 1,3 % av den totale mengden produsert vann sluppet ut (4 487 m³ av totalt m³). Antatt at innholdet av naturlig forekommende stoffer i jettevannet er tilsvarende det som er målt i det ordinære produsertvannet, vil jettevann bidra til et tilsvarende tillegg i utslippene. Jettevannsbidraget er i størrelsesorden det samme, eller noe lavere, enn beregnet usikkerhetsnivå for prøvetaking og analyse av naturlige komponenter i Tabell oppgir mengde olje sluppet ut fra Heidrun med produsert vann. Dette tallet er basert på oljekonsentrasjonen på de to tidspunktene prøvene for miljøanalysene ble foretatt vår og høst. Olje fra jettevann er ikke inkludert. Tallene i denne tabellen vil derfor ikke være sammenlignbare med tallene i tabell 3.1. Tabell (EW tabell 3.2.1) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av

21 Tabell (EW tabell 3.2.2) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 628 Toluen 740 Etylbenzen 57 Xylen Figur 3.5: Historisk utslipp av BTEX og PAH med produsert vann Tabell (EW tabell 3.2.3) - prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren 4.04 Antrasen* 0.04 C1-Fenantren 8.75 C2-Fenantren C3-Fenantren 6.50 Dibenzotiofen 1.65 C1-dibenzotiofen 4.82 C2-dibenzotiofen 9.31 C3-dibenzotiofen 0.30 Acenaftylen* 0.44 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av

22 Acenaften* 0.94 Fluoren* 4.54 Fluoranten* 0.29 Pyren* 0.25 Krysen* 0.16 Benzo(a)antrasen* 0.11 Benzo(a)pyren* 0.04 Benzo(g,h,i)perylen* 0.05 Benzo(b)fluoranten* 0.09 Benzo(k)fluoranten* 0.01 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.02 Dibenz(a,h)antrasen* Tabell (EW tabell 3.2.4) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD Utslipp (kg) 505 Tabell (EW tabell 3.2.5) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår Tabell (EW tabell 3.2.6) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av

23 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av

24 Tabell (EW tabell 3.2.7) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 318 Tabell (EW tabell 3.2.8) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) Tabell (EW tabell 3.2.9) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) Figur 3.6: Historisk utslipp av alkylfenoler/fenoler med produsert vann Tabell (EW tabell ) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre 336 Eddiksyre Propionsyre Butansyre Pentansyre 336 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av

25 Naftensyrer Figur 3.7: Historisk utslipp av organiske syrer med produsert vann Tabell (EW tabell ) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (andre) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av

26 Figur 3.8: Fordeling av tungmetaller i produsert vann 2012 (barium og jern er ikke inkludert) Figur 3.9: Historisk fordeling av tungmetaller i produsert vann (barium og jern er ikke inkludert). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av

27 4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kapittel 4 gir oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet på Heidrun i Vedlegg gir en fullstendig oversikt over massebalanse på enkeltkjemikalienivå. Det største volumet av kjemikalier som er brukt og sluppet ut er relatert til bore- og brønnaktivitetene på feltet. Brannskum (AFFF) og drikkevannsbehandlingskjemikalier inngår ikke oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalier som er angitt i kap. 4, 5 og 6, samt vedlegg. Forbruk og utslipp av brannskum raporteres derfor separat i eget avsnitt. Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier. Totalforbruket av kjemikalier er betydelig lavere i 2012 enn i 2011, og det er bore- og brønnkjemikaliene som i første rekke bidrar til det. Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Figur 4-1 vier en historisk oversikt over forbruk, utslipp og reinjeksjon av alle kjemikalier i perioden 2003 til Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av

28 Figur 4-1: Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier Figur 4-2 gir en sammenligning av forbruk og utslipp av alle kjemikalier sammenlignet med produsert olje og gass. Figur 4-2: Bruk og utslipp av kjemikalier i forhold til produksjonsmengder Bore- og brønnkjemikalier Rapportert forbruk og utslipp av bore og sement kjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. Utslipp av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en viss unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Både forbruk og utslipp er lavere i 2012 enn i 2011 på grunn av lavere boreakivitet. I tillegg til borevæske bidrar kompletteringskjemikalier, kjemikalier som benyttes ved permanent og temporær plugging, brønnintervensjon samt Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av

29 avleiringshemmer til totalt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. Ellers gjenspeiler forbruket av bore- og brønnkjemikalier de B&B-aktiviteter som har pågått i løpet av året. Figur 4-3 Forbruk, utslipp og injeksjon av bore og brønnkjemikalier i år 2003 til En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i kap. 10 Vedlegg, tabell Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. Produksjons- og injeksjonskjemikalier Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er noe høyere enn i 2011, økningen skyldes hovedsakelig økt bruk av hydratinhibitor. For injeksjonskjemikaliene er det en liten reduksjon sammenliknet med Det har ikke vært utført felttesting av produksjonskjemikalier i Det har ikke vært brukt rørledningskjemikalier på Heidrun i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av

30 Hjelpekjemikalier Under denne kategorien rapporteres også kjemikalier til sulfatfjerningsanlegget (SRP-anlegget) og kjøle/varmesystemet. Det totale forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier i 2012 var lavere enn året før. Dette skyldes først og fresmt at det ikke er brukt avleiringshemmer og redusert bruk av oksygenfjerner og kjølevæske. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 30 av

31 4.2 Forbruk og utslipp av brannskum Det har ikke vært utilsiktede utslipp av brannskum i rapporteringsåret, men det har vært gjennomført nødvendige funksjonstester av anleggene. Dette har medført et forbuk og utslipp av AFFF på kg. Tabell 4.2: Forbruk og utslipp av AFFF fordelt på farge. Vann (kg) Grønn (kg) Gul (kg) Rød (kg) Svart (kg) 520,3 215,6 490,0 1,5 44,6 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 31 av

32 5 Evaluering av kjemikalier Dette kapitlet angir utslipp av kjemikalier i henhold til kjemikalienes miljøegenskaper. De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 5.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier kategorisert etter kjemikalienes miljøegenskaper, og figur 5.1 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen i Figur 5.2 viser den historiske utviklingen med hensyn på utslippsmengder av grønne, gule, røde og svart stoff. Det har vært en nedgang i utslipp av grønne, gule og sorte kjemikalier fra 2011 til Økning i utslipp av rødt stoff skyldes utslipp skyldes at biosiden til SRP-anlegget Troscil 92C, er omklassifisert fra gul til rød. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Mangler test data Hormonforstyrrende stoffer 0 Svart 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV and V 99 Gul Andre Kjemikalier 100 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 102 Gul Gul Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 32 av

33 Figur 5.1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret 2012 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 33 av

34 Figur 5.2 Historisk utvikling av utslipp av komponenter i grønn, gul, rød og svart kategori. 5.2 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Rutiner for oppdatering av HOCNF-dokumentasjon i NEMS-databasen endres fra 2013 og medfører at alle HOCNFdatablad skal oppdateres hvert 3. år. Miljøegenskaper for kjemikalier (inklusive gul og grønn miljøfarekategori) blir dermed vurdert minimum hvert 3. år. Alle gule kjemikalier omfattet av rammetillatelsene inkluderes i substitusjonslistene og substitusjonsmøtene fra Grønne/PLONOR kjemikalier vurderes normalt ikke for substitusjon basert på Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 34 av

35 miljøegenskapene, men disse kjemikaliene er inkludert i helhetlige vurderinger som tar hensyn til alle HMS-egenskapene til kjemikalier i alle faser (bruk, transport, lagring, produksjon m.m.). Iboende egenskaper (Helse, Miljø, Sikkerhet), bruksmønster/eksponeringsrisiko og mengder er blant variablene som vurderes. En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke. 5.3 Usikkerhet i kjemikalierapportering Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapportering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør ± 3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vanndelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF settes til ± 10%. 5.4 Kjemikalier i lukkede systemer Januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene har gjennom 2012 medført god dekning av HOCNF på denne type kjemikalier og dette bruksområdet. De fleste relevante kjemikaliene har HOCNF i henhold til KLIFs krav, noen utestående produkter vil bli innhentet i tiden fremover. Utfallet av økotoks-testene var som forventet og de fleste produktene i denne kategorien er klassifisert som svarte kjemikalier grunnet tung nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene og de vil ikke medføre noen reell miljørisiko ved ordinær bruk. Statoil følger videre opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandører og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse produktene innenfor teknisk forsvarlige rammer. 5.5 Sporstoff Oljeløselige sporstoff følger oljefasen i produksjonsstrømmen, mens 80 % av forbrukt vannløselige sporstoff Det er beregnet vurdert til å bli tilbakeprodusert at 80 % av forbrukt sporstoff og går til utslipp over en ti-års periode. I denne rapporten er hele utslippet registrert på forbruksåret. Det er ikke brukt sporstoff på Hidrun i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 35 av

36 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. I 2006 faset Statoil ut all PFOS, men har også planer om substitusjon av det brannskummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et nytt produkt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er utført en fullskala test offshore i 2012 og resultatene fra denne testingen er tilfredsstillende. I løpet av 2013 planlegges produktet faset inn på enkelte installasjoner og dettte arbeidet vil fortsette i årene som kommer. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det i 2012 gjennomført informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum. Målgruppen har vært personell som opererer slukkesystemene og personell som planlegger for vedlikehold/testing på systemene. Denne kampanjen planlegges videreført i Stoff som står på Prioritetslisten, Prop. 1 S ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det er ikke rapportert utslipp av tilsetninger i produkter brukt på Heidrun i Tabell 6.1viser miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter (hovedsakelig tungmetaller i barite og bentonite. Beregning av utslippene foretas på grunnlag av komponentens normaliserte vektprosent og utslippet av kjemikaliet. Tabell 6.1 (EW-tabell 6.3) - Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter (kg) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 36 av

37 7 Utslipp til luft 7.1 Generelt Statoil er i et uavklart forhold med myndighetene om hvorvidt mobile rigger skal være feltoperatørens ansvar når det gjelder NOx avgift og klimakvoter. Rapportering av utslippene fra mobile rigger i denne rapporten er ingen aksept for dette ansvarsforholdet. 7.2 Forbrenningsprosesser Utslippsfaktor for målte fakkelgassmengder er faktor simulert vha CMR v.2 beregningsmodell (uten fratrekk for nitrogen). Det vises for øvrig til Heidruns kvotetillatelse, inkl. program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp for Heidrunfeltet, og til rapportering av kvotepliktige utslipp fra Heidrunfeltet Utslippsdata rapportert i denne rapporten samsvarer med utslippsdata i Heidruns kvoterapport 2012, (0,15 % avvik som skyldes ulik avrunding av tall i ulike datasystemer). Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. Det er installert fire turbiner av typen RB211 på Heidrun. De tre turbinene til kraftgenerering har varmegjenvinningsenheter for dekking av prosess og HVAC oppvarming. Turbinen til drift av rørledningskompressoren har ikke installert varmegjenvinning. Prosessen består av tre trinns separasjon, med elektrisk drevne kompressorer. De største forbrukerne av elektrisk kraft er vanninjeksjonspumpene. Disse vil også i fremtiden være den dominerende forbrukeren av elektrisk kraft, og står alene for ca. halvparten av det elektriske kraftforbruket. For å angi utslippet av CO 2, beregnes utslippsfaktor på grunnlag av sammensetning og brennverdi av brenngassen pr døgn. Faktoren multipliseres så med volum brenngass for døgnet. Tabell 7.1a viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Heidrun TLP i Det totale utslippet av CO2 er lavere i 2012 enn i 2011 (-7,5%). Utslippsreduksjonen skyldes: Redusert forbruk av brenngass på grunn av færre driftdøgn. En periode (11 døgn) uten drift pga vedlikehold på esportgasskompressor og en periode (16 døgn) pga streik. Metode for datafangst fakkelgass er endret i er det første hele året der CMR v.2 er brukt som beregningsmodell. Tabell 7.1a - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 37 av

38 Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Figur 7.1 og 7.2 viser utviklingen av utslipp til luft av henholdsvis CO 2 og NOx fra 2003 til Figur 7.1: Årlige utslipp av CO 2 på Heidrun TLP: Utslipp fra forbrenning av gass i turbiner og fakkel samt fra forbrenning av diesel i turbiner og motorer. NOx-tool estimerer utslippene basert på normalt registrerte turbinparametre og lokalt atmosfæriske forhold. NOxtool benyttes kun når turbinen brenner gass. Under oppstart/nedkjøring med diesel eller ved utfall av NOx-tool benyttes faktormetoden for å estimere NOx utslippene. NOx-tool gir mer korrekte utslippsestimater enn faktormetoden, og erfaringene fra første driftsår på Heidrun (2011) viser at utslippene ligger ca 11,5 % over utslippene beregnet med faktormetoden. Usikkerheten i NOX utslipp beregnet med NOx-tool er beregnet til maksimalt 15 %. PEMS oppetid er >= 99,9 % for alle turbiner alle måneder, med unntak av august (98,85 %). Rapporterte NOx utslipp er noe redusert fra 2012 til ,4 %). Reduksjonen skyldes redusert bruk av brenngass. Samme årsak som for CO 2. Totalt er utslipp av NOx 2012 innenfor utslipsstillatelsens grense, som er 2100 tonn/år. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 38 av

39 Figur 7.2: Årlige utslipp av NOx på Heidrun TLP: Utslipp fra forbrenning av gass i turbiner og fakkel samt fra forbrenning av diesel i turbiner og motorer Tabell 7.1b viser utslipp til luft fra forbrenningssystemer på Island Wellserver i perioden fartøyet har vært i aktivitet på Heidrun feltet i Aktivitet på brønn 6507/8-F-2 HT3 rapporteres i sin helhet i 2012, men er utført i perioden 15. november 2011 til 26. januar Tabell 7.1b - Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 39 av

40 7.3 Utslipp ved lagring og lasting av olje Heidrun har ingen lagertank for olje og produserer derfor olje direkte til tankbåt via lastebøye. Utslipp fra lasting av olje er beskrevet i tabellen under, og historiske utslipp og grad av gjenvinning av NMVOC er vist i figur 7-3. Tabell Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Type Totalt volum (Sm3) Utslippsfaktor CH4 (kg/sm3) Utslippsfaktor nmvoc (kg/sm3) Utslipp CH4 Utslipp nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring Lasting Figur 7.3: Historiske utslipp og gjenvinning av nmvoc og metan ved lasting Utslipp av CH4/nmVOC fra lasting for Heidrun er i henhold til data fra Industrisamarbeidet. Det ble installert gjenvinningsanlegg på alle de tre bøyelasterne til Heidrun i løpet av Gjenvinningsanlegg ble installert på den siste, Navion Norvegia, i mai 2006 og den var i normal drift i juli Diffuse utslipp og kaldventilering Utslippsfaktorer for diffuse utslipp er hhv 0,045 og 0,075 kg/1000 sm³ gass for nmvoc og metan. Tabell 7.3 viser diffuse utslipp av nmvoc og CH4 i Figur 7-4 viser utviklingen i diffuse utslipp fra 2002 til Det utføres ikke kaldventilering på Heidrun. Diffuse utslipp er beregnet på bakgrunn av OLF standard faktorer. Det ble gjort en gjennomgang på Heidrun i 2002 og utslippsfaktorene for glykolanlegget og produsert vann anlegget ble justert ned med 90 % i forhold til OLF faktorene. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 40 av

41 Tabell Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp HEIDRUN Figur 7.4: Historiske diffuse utslipp av nmvoc og metan 7.5 Forbruk og utslipp av gassporstoffer Det har ikke vært brukt gassporstoff på Heidrunfeltet i Utslippsfaktorer KLIF ber i kommentarer til årsrapport for 2011 om at faktorer som er benyttet for beregning av utslipp til luft skal oppgis i årets rapport. Tabell 7.4 Utslippsfaktorer Kilde CO 2 NO x nmvoc CH 4 SO x Turbin (brenngass) (tonn/sm 3 ) 0, ,0124 0,2416 0,9117 0,04847 Turbin (diesel) (tonn/tonn) 3,17 0,016 0, , LP fakkel (tonn/sm 3 ) 0, , , , HP fakkel (tonn/sm 3 ) 0, , , , NF HP fakkel (tonn/sm 3 ) 0, , , , Motor (tonn/tonn) 3,17 0,016 0,005 0, Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 41 av