Heidrun - Årsrapport 2011 AU-DPN ON KH-00064

Transkript

1 Heidrun - Årsrapport 2011 AU-DPN ON KH-000

2

3 Innhold 1 Status Olje, gass og vannproduksjon i Oppfølging av tillatelser for bruk og utslipp av kjemikalier Status nullutslippsarbeidet Utfasing av kjemikalier fra boring av oljeholdig vann inkludert naturlige oljekomponenter og tungmetaller av olje og oljeholdig vann av naturlige komponenter og organiske syrer i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Evaluering av kjemikalier Samlet utslipp av kjemikalier Kjemikalier i lukkede systemer Sporstoff Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på prioritetsliste (jf. St.m. nr 25 ( ) om tilsetninger og forurensninger i produkter til luft Generelt Forbrenningsprosesser ved lagring og lasting av olje Diffuse utslipp og kaldventilering Forbruk og utslipp av gassporstoffer Akutte utslipp Avfall Farlig avfall Næringsavfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av

4 Denne rapporten er utarbeidet i henhold til KLIFs retningslinjer for årsrapportering for petroleumsvirksomheten. Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft samt håndtering av avfall fra Heidrunfeltet i Kontaktpersoner: Marianne Giæver ([email protected]) / Knut Erik Fygle (e-post: [email protected] ) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av

5 1 Status Det har vært normal aktivitet på feltet i 2011, med kontinuerlig bore- og brønnaktivitet fra Heidrun TLP. Boreriggen Deepsea Bergen og brønnintervensjonsfartøyet Island Wellserver har også hatt aktivitet på feltet i Tabell Oversikt over feltet pr Blokk og Haltenbanken 6507/7 og 6507/8, utvinningstillatelse 095 og 124. Gjelder til 2024 og Utvinningstillatelse Fremdrift Påvist 1985, PUD mars 1991, Oppstart oktober 1995 Operatør Statoil Petroleum AS Nedstengninger (2010) Revisjonsstans Innretninger Feltet er utbygd med en hovedplattform (TLP) og en satellittutbygging på nordflanken med 5 bunnrammer. Milepæler 2000: Oppstart Nordflanken 2003: Økt vanninjeksjon (produsert vann (PWRI) + sulfatrenset sjøvann) Hvor/Hvordan olje/gass Oljen eksporteres direkte via 2 lastebøyer (STL) til skip som går i skytteltrafikk mellom feltet og blir levert Mongstadterminalen. Gasseksport går via rør inn til Tjeldbergodden metanolfabrikk og inn i Åsgard transport. 1.1 Olje, gass og vannproduksjon i 2011 Tabellene 1.0a og 1.0b viser produserte mengder olje, gass og vann i Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av

6 Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember mill Sm3 olje / produsert vann ,5 2 1,5 1 0, mrd Sm3 gass 0 Olje Produsert vann produsert vann Gass Figur 1-1: Historisk oversikt over produksjon av olje og gass og vann, samt prognoser til Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av

7 1.2 Oppfølging av tillatelser for bruk og utslipp av kjemikalier Oppdateringer og endringer i Heidruns utslippstillatelser i 2011 omfatter - Søknad om tillatelse til utslipp i forbindelse med fjerning av liner i subsea rørledning - Søknad om tillatelse til bruk av kjemikalier til EOR-formål I tillegg til ovennevnte er Statens strålevern er søkt om tillatelse til bruk av radioaktivt sporstoff. Søknaden er innvilget. Heidruns kvotetillatelse er også omsøkt oppdatert i 2011, og oppdatert tillatelse er mottatt Tillatelser pr er beskrevet i tabell 1.2. Tabell Gjeldende utslippstillatelser Tillatelser Dato Referanse Prioriterte miljøgifter klargjøring av tillatelsen til Heidrunfeltet (oppdatert rammetillatelse) Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Statoil ASA, Heidrun Tillatelse etter forurensningsloven til bruk av kjemikalier til EOR-formål Tillatelse til test av linked polymer solution (LPS) , endret , , , og 2002/ og 2008/ , endret , 2007/ og / , forlengelse av / Samtykke SRP anlegg (biosid) / Avvik i forhold til utslippstillatelsen som er registrert i løpet av året er gitt i tabell 1.3. Forholdene er internt avviksbehandlet. Det er ikke registrert avvik i forhold til tillatte mengder kjemikalier. Tabell Overskridelser utslippstillatelser/avvik Innretning Type overskridelse Avvik Kommentar HD TLP Oljeinnhold i produsert Overskridelsene er avviksbehandlet Overskridelse av 30 mg/l i september vann internt. HD TLP Oljeinnhold i Overskridelse av 30 mg/l i januar, Overskridelsene er avviksbehandlet drenasjevann februar og oktober internt. 1.3 Status nullutslippsarbeidet Det er lagt ned en betydelig innsats for å bedre utslippene av olje til sjø på Heidrun. Det viktigste nullutslippstiltaket som er gjennomført er implementering av reinjeksjon av produsert vann i 2003/2007. Normalt reinjiseres om lag 95% av alt vann produsert på Heidrun i reservoaret. Etter dette har den største andelen av oljen som sluppet til sjø vært olje som slippes ut i forbindelse med jetting av produsertvannsystemet. Implementering av ny inline desander (ny teknologi for fortløpende sandrensing) i 2011 har ført til en betydelig reduksjon i jetteutslippene. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 3. Det refereres ellers til nullutslippsrapport sendt inn Tabell 1.4 gir en oversikt over gjennomførte og planlagte nullutslippstiltak på Heidrun. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av

8 Tabell 1.4:- Status nullutslippsarbeidet Tiltak - teknologibeskrivelse Implementert/planlagt Rensing produsert vann: ny innmat avgassingstank 2000 Produsert vann reinjeksjon: Komplett anlegg installert sommer , 2007 (pumpe A m³/dag). Pumpe B ble installert i 2007 for å ta høyde for økende vannmengder. Miniflow på boosterpumper utbedret oktober 2009 for å bedre regulariteten 2009 på systemet 2008 Produsert vann til sørflanken (B-rammen) for å øke PWRI kapasitet på reservoarsiden. EPCON vannrenseanlegg 2003,2005 EPCON utvidelse Framtidig - i henhold til utvikling av vannproduksjon Rensing produsert vann: ekstra rørsløyfer (2x 50 m) for å forlenge 2002,2004 virkningstiden for flokkulant Rensing produsert vann: ny innmat hydrosykloner 2002 Kjemikalieoptimalisering for å forbedre separasjon og redusere forbruk av Kontinuerlig, pågår kjemikalier. Optimalisering av emulsjonsbryter/naftenathemmer ble gjort i drift i CIP (cleaning in place)-vask av produsert vann anlegget 2005, 2007, 2011 videre med jevnt intervall (øker separasjonen og gir bedre OIV tall) Daglig fokus på produksjonsoptimalisering inklusiv OIV kvalitet Kontinuerlig POG møter hver dag Optimalisering av linere i hydrosykloner Sandmonitorering, Fieldwatch (fra 2009) Forbedre sandrensing /jetteutslipp: - Installasjon av sandvaskepumpe Ny innmat og nytt utløp i sandvasketank Nivåmålerstav i tanken Installasjon av sandvaskepumpe i sandvaske tank Forbedret automatisert styring av vaskeprosess i sandvasketank Installasjon og iverksetting av av inline desander 2010/2011 Installasjon av spilloljetank 2006 Installasjon av online olje-i-vann analysator 2010 Fokus på såpebruk og bruk av høytrykkspyling i forbindelse med rengjøring Kontinuerlig Redusere miljøskadelige utslipp fra boring kontinuerlig - Gjenbruk av borevæske - Utfasing av røde kjemikalier Redusere utslipp fra brønnbehandling - fase ut røde produkter - Optimalisere bruk av kjemikalier og minske utslipp Røde avleiringshemmere og -oppløsere utfaset i 2003 Produsert vann reinjeksjon reduserer utslipp kontinuerlig EIF Siste beregning av EIF for Heidrun ble utført for 2009-data. I hht interne retningslinjer skal EIF beregnes minst hvert tredje år ved stabile driftsforhold. Dersom faktorene som påvirker EIF endres fra et år til det neste ut over et Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av

9 internt sett grenseverdier, skal EIF beregnes årlig. Differansen i utslippsbildet på Heidrun var innenfor disse kriteriene. For nærmere beskrivelse av datagrunnlaget for beregningene for EIF 2009 vises det til kapittel 3 i Heidruns årsrapport for Tabell Utvikling av EIF på Heidrun Felt/år Heidrun Utfasing av kjemikalier Tabell 1.6 viser kjemikalier som benyttes på Heidrunfeltet som i henhold til KLIF sine kriterier spesielt skal vurderes for substitusjon. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere alternative og mer miljøakseptable produkter. Substitusjon er nærmere omtalt i kapittel 5.1. Tabell Oversikt over kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon Kjemikalienavn Kategori Status utfasing Produksjon Vurderinger av alternative løsninger pågår. Stor antall tester av alterantive produkter både fra Clariant og andre leverandører er gjort siden Phasetreat 7615 Rød Milljøvennlig naftenat inhibitor identifisert, men denne må kombineres med EB baser. Nytt kjemikalie Flere kandidater til vurdering. Planlagt felttest med mer miljøvennlige EB baser i 2012 SOC 313 Rød Det har ikke vært gjort felttester av alternativer i Problemer med innfasing av Foamtreat 9017 førte til at Heidrun ble nødt til å gå tilbake til SOC 313. Mer miljøakseptable kjemikalier som var identifisert viste seg å reelt ikke være en miljøforbedring i forhold til innhold av gule Y2 komponenter vs røde komponenter. Venter på miljødata på alternativt produkt. Screening test på lab utført i 2009/2010 Floctreat 7926 Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Borekjemikalier Ingen substitusjonsprodukt foreligger, 15 kjemikalier har møtt tekniske krav men ikke økotoks krav, og ADAPTA Rød motsatt. BDF513 evalueres av tekniske årsaker. Leverandør er bedt om å se etter væskealternativer også. Andre produkter i gul kategori er identifisert Prosjekt for utvikling av miljøvennlige flokkulanter avsluttet i Vurdere nytt prosjekt for å se etter mer miljøvennlige flokkulanter. BDF-513? Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av

10 Kjemikalienavn Kategori BDF-460 Gul Y2 DURATONE E Gul Y2 GELTONE II Rød Kemseal Rød PERFORMATROL Gul Y2 Brønnbehandling /komplettering Diesel Svart Hjelpekjemikalier Rød Polybutene Multigrade Biogrease LTLV Rød Status utfasing og må vurderes teknisk før de kan tas i bruk. Har ikke vært i bruk på Heidrun i 2011, men kan komme i bruk senere. Det gule produktet BDF 578 er identifisert som en mulig erstatning. Feltforsøk pågår. Mulige substitusjonsprodukter er identifisert. Produkter gjennomgår både miljø og teknisk kvalifiseringstesting. DBF -578 er identifisert som en mulig kandidat. Feltforsøk pågår. Dette er et produkt fra en tredjepart som arbeider med å finne et mer miljøvennlig produkt som kan hindre væske tap for WBM HTHP. Baroid arbeider med væsketaps additiver og vil evaluere miljøegenskapene for nye produkter ved ferdigstillelse. Er oppført på beredskapslista for Heidrun, men ikke vært i bruk i Det arbeides tett med leverandør for å finne en erstatter for performatrol i et pågående forsknings og utviklingsprosjekt. To nye produkter er identifisert. Teknisk testing pågår.. Lovpålagt fargestoff tilsatt avgiftsfri diesel er i svart kategori. Brukes i brønnbehandling og går ikke til utslipp (tilbakeprodusert diesel følger oljefasen til last). Grease til wirelineoperasjoner. Slippes normalt ikke ut. Erstatningsprodukt er identifisert pr 4.kvrt Utfasing utført. Testprogrammet for å kvalifisere mer miljøvennlige wirelinegrease ble ferdigstilt i siste kvartal Det er anbefalt to gule produkter, og Statoil har bestemt at det røde produktet skal erstattes med en av disse (Biogrease 160R10 og V500 wireline Grease). De fleste installasjoner som har brukt Biogrease LTLV har i løpet av substituert produktet. Produktet er nå faset på de fleste rigger, men er ennå i bruk på Island Wellserver. Nytt kjemikalie Ingen erstatning foreløpig Ingen erstatning BDF-578 Ingen erstatning Ingen erstatning Alternativ ikke identifisert. Biogrease 160R10 eller Clare V500 Wireline Grease Biogrease 160R10 eller Clare V500 Wireline Grease Oceanic HW 443ND Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Injeksjonskjemikalier Scaletreat 852 NW og Scaletreat 852 NW + MEG Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Optimalisering og test av alternative produkt er planlagt i 2012: Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av

11 Kjemikalienavn Kategori Status utfasing Scalesolv 8562 Gul Y2 Evaluering av kost nytte og effekt er gjort mot alternative produkt. SI-4470 Gul Y2 Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt Troskil 92C Gul Y2 Evaluering av kost nytte og effekt er gjort mot alternative produkt. Nytt kjemikalie Optimalisere dosering og vurdere Y1 kjemi Testing av alternative komponenter pågår DF550 Rød Ingen substitusjonsprodukter identifisert så langt IC-Dissolve Rød Gule produkter som fungerer på BaSO4-avleringer er ikke tilgjengelig. Endringer i substitusjonsplanen i 2011: - Troskil 92C (Biocid som brukes i SRP-anlegget) ble tatt ut fra lista i 2010 da klassifisering ble endret fra rød til gul. Den er nå tilbake på lista som gul Y2. - Fluorescein Liquid Dye er ikke brukt i 2011 og er tatt ut av lista. Behov for bruk kan oppstå ved evt lekkasje subsea. - IC-Dissolve (rød) er brukt til CIP-vask. Det er ikke alternativer tilgjengelig som fungerer mot BaSO4- avleiringer. - Det er ikke brukt sporstoffer i rød eller svart kategori i Behov for bruk av vannsporstoff varierer, og ulike produkter vurderes forløpende. Borevæsker Heidrun TLP borer kun med oljebasert borevæske på Heidrunfeltet, mens flyteriggene borer med både oljebaser og vannbasert borevæske. Det er brukt vannbasert borevæske på 5 brønner i 2011 og oljebasert borevæske på en brønn. Produksjonskjemikalier Det ble ikke gjennomført tester av produksjonskjemikalier på Heidrun i Polymerinjeksjon Det var planlagt gjennomført et pilotforsøk av polymerinjeksjon for EOR-formål i Forsøket er utsatt til fra boring Boreaktiviteten på Heidrun har vært høyere i 2011 enn i 2010 og det er utført boring både fra Heidrun og Deepsea Bergen. I tillegg har Island Wellserver gjennomført brønnoperasjoner på feltet. Bore og brønn aktiviteten på Heidrun TLP og Heidrun Subsea i 2011 er listet i tabell 2.1 under. Forbruk og utslipp av borevæske, samt kaksdistribusjon er gitt i tabell 2.2 til 2.5. Tabell Bore- og brønnaktivitet på Heidrunfeltet i 2011 Felt Brønn Seksjon/ Operasjon Rigg Heidrun Subsea 6507/8-D-1 AH 12 1/4'' OBM 8 1/2'' OBM Deepsea Bergen Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av

12 Komplettering Midlertidig P&A 6507/8-D-3 BH Komplettering (forberede sidebrønn) 8 1/2'' OBM 6507/8-D-3 CH Komplettering 26" WBM 6507/7-A /2" x 24" WBM 17 1/2" WBM Forberede sidebrønn 17 1/2" WBM 6507/7-A-3 T2 12 1/4" x 13,5" WBM 8 1/2" WBM Komplettering 6507/7-A-7 T2 Brønnintervensjon 6507/7-A-9 B Brønnintervensjon 6507/7-A-10 Brønnintervensjon 6507/7-A-12 A Brønnintervensjon 6507/7-A-13 Brønnintervensjon 6507/7-A-15 A Brønnintervensjon 6507/7-A-16 Brønnintervensjon 6507/7-A-19 Brønnintervensjon 6507/7-A-20 Brønnintervensjon 6507/7-A-21 26" WBM Heidrun 6507/7-A-24 A 6507/7-A-26 AT2 Brønnintervensjon Brønnintervensjon Heidrun 6507/7-A-30 C Brønnintervensjon 6507/7-A-31 Brønnintervensjon 6507/7-A-32 Brønnintervensjon 6507/7-A-33 Brønnintervensjon 6507/7-A-34 AT2 Brønnintervensjon 6507/7-A-40 A Brønnintervensjon 6507/7-A-41 A Brønnintervensjon 6507/7-A-42 A Brønnintervensjon 6507/7-A-44 A Brønnintervensjon 6507/7-A-45 Forberede sidebrønn 8 1/2" WBM 6507/7-A-45 A Komplettering Brønnintervensjon 17 1/2'' WBM 6507/7-A-46 A 12 1/4'' WBM Komplettering (forberede sidebrønn) 6507/7-A-46 AT2 12 1/4'' x 13,5'' 8 1/2'' Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av

13 Komplettering 6507/7-A-50 A Brønnintervensjon 6507/7-A-55 T2 Brønnintervensjon 6507/7-A-88 Vedlikehold 6507/7-A-99 Vedlikehold Heidrun Subsea 6507/8-F-1 H 6507/8-F-2 H Brønnintervensjon Brønnintervensjon Island Wellserver Tabell 2.2 (EW-tabell 2.1) - Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 6507/8-D-3 BH 6507/8-D-3 CH /7-A /7-A-03 T /7-A /7-A- 45A 6507/7-A-46 A Tabell 2.3 (EW-tabell 2.2) - Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 6507/8-D-3 BH /8-D-3 CH /7-A /7-A-03 T /7-A /7-A-45A /7-A-46 A Tabell 2.4 (EW-tabell 2.3) - Boring med oljebasert borevæske Brønnbane av borevæske til sjø Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 6507/8-D Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av

14 AH 6507/8-D-3 BH /8-D-3 CH Tabell 2.5 (EW-tabell 2.4) - Disponering av kaks ved boring med oljebasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 6507/8-D-1 AH /8-D-3 BH /8-D-3 CH av oljeholdig vann inkludert naturlige oljekomponenter og tungmetaller Heidrun TLP har fireutslippsstrømmer for oljeholdig vann; produsert vann, drenasjevann, jettevann fra produsert vann systemet samt jettevann fra drenasjevannsystemet. Rent fysisk går produsert vann og jettevann i produsertvann-systemet ut i samme utløp. Produsert vann Figur 3-1 viser en oversikt over produsertvannsystemet på Heidrun. Vannet skilles fra oljen i en 3-trinns separasjonsprosess. I tillegg er det 2 testseparatorer. Vannet fra separatorene ledes inn på hydrosykloner for å skille ut olje, og deretter gjennom EPCON CFU enheter og over i avgassingstank. Etter avgassingstanken blir det tatt prøver av vannet 3 ganger i døgnet for å måle oljekonsentrasjonen i samleprøven. Fra avgassingstanken blir det meste av vannet reinjisert som trykkstøtte. Det er installert en online olje-i-vann-måler på Heidrun i 2010, som vil bidra til ytterligere forbedring av den operasjonelle kontrollen av vannkvaliteten. Sand Det er iverksatt en rekke tiltak for å minimalisere og kontrollere sandproduksjonen på Heidrun. Samtlige produserende brønner er komplettert med nedihulls sandskjermer. På et utvalg av produsentene er det utført kjemisk sandkonsolidering med godt resultat. Alle produsenter har også sandmonitorering med erosjonsprober som sjekkes daglig forbindelse med tilstandsovervåkning og produksjonsoptimalisering. En utfordring er at sand som potensielt følger brønnstrømmen er finkornet og dermed ikke detekteres av probene. Den sanden som Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av

15 kommer med brønnstrømmen vil fordele seg videre i produksjonsanlegget og vil følge med produsert vann til sjø; bl.a. gjennom produsert vann renseanlegg og gjennom jettesystemer. Sandopphopning vil påvirke separasjon av olje, vann og gass i negativ retning. Det er derfor viktig at separatorene renses med jevne mellomrom ved hjelp av jetting. Hver separator blir normalt jettet en gang pr uke. Det ble gjort modifikasjonsarbeid i 2010 for å redusere oljeutslippet ved jetteoperasjoner, og ny teknologi er implementert i 2011: - Ny inline-desander er installert, og er satt i drift i februar/mars Ny jettevannspumpe er installert - Det er foretatt en ombygging i sandvasketanken - Optimalisering av vaskeprogram Det henvises til nullutslippsrapport av i tillegg til informasjon i søknad om midlertidig mengdebasert utslippstillatelse oljeholdig vann fra jetteoperasjoner (deres ref: 2008/ ) for en mer detaljert beskrivelse av tiltak for å redusere utslipp av olje til sjø med jetteoperasjoner. Måling av oljevedheng på sand gjøres 12 ganger pr. år og analyseres hos uavhengig laboratorium. Drenasjevann fra Heidrun TLP Dette er vann fra åpent og lukket avløpssystem. Vannet fra åpens system renses i en sentrifuge før det pumpes til sjø. Vann fra lukket avløpssystem føres tilbake til produksjonstoget. De to oppsamlingstankene for drenasjevann blir normalt skimmet én gang i uken og jettet én gang ca. annen hver uke. Drenasjevann fra Deepsea Bergen Mesteparten av oljeholdig vann generert på Deepsea bergen sendes til land, men Deepsea bergen slipper også ut drenasjevann fra maskinrom gjennom en IMO renseenhet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av

16 TO 1ST STG. SEPARATOR CHOKE VALVE TO 2ND STG SEPARATOR PV PRODUCTION MANIFOLD 1 ST STG SEPARATOR CRUDE HEATER PV PV 2 ND STG SEPARATOR 3 RD STG SEPARATOR TEST MANIFOLD LV CRUDE METERING PACKAGE PV LV OIL TO DSL II 20H0101 INLET HEATER CHOKE VALVES 20H0102 INLET HEATER 50 M PIPELINE EXTENSION FRAMO MIXER UNIT 50 M PIPELINE EXTENSION TEST SEPARATOR A/B LV TO 1ST STG. SEPARATOR s PRODUCED WATER OUTLET OR CLOSED DRAIN TO 1ST STG. SEPARATOR PRODUCED WATER PUMP CRUDE TRANSFER PUMPS CRUDE COOLER LV PV PV OIL TO DSL I Export Oil Spec: WiO < 0,5% FROM NF E FROM NF D TO LP FLARE HYDROCYCLONES TEST SEPARATOR UPGRADE HYDROCYCLONES 1ST STG SEPARATORS HYDROCYCLONES 2ND STG SEPARATOR LV LV TO LP FLARE PROD. WATER FLASH TANK Produced Water to sea Spec: OiW < 40 ppm (From 2006: OiW < 30 ppm) PRODUCED WATER OVER BOARD TO 2ND STG SEPARATOR LV INTERNAL OIL SKIMMING LV MINIFLOW PROD.WATER REJECT PUMP PROD. WATER REJECT TANK EPCON CFU PILOT PLANT PWRI-PUMPS FROM A TYPICAL TLP WELL FLARE TIP New Water Cleaning Plant in M31W REJECT FROM NON HAZ. OPEN DRAIN (CENTRIFUGE) FROM HAZ. OPEN DRAIN (PUMP) FROM HP FLARE KNOCK-OUT DRUMS LP FLARE KNOCK-OUT DRUM TO 2ND STG SEPARATOR LV CLOSED DRAIN PUMP EPCON Compact Flotation Units INCREASE CAPACITY IN GAS REGENERATION PLANT PRODUCED WATER RE-INJECTION (PWRI) Figur 3-1: Oversikt over produsert vann systemet med PWRI og EPCON CFU enheter 3.1 av olje og oljeholdig vann 92,8 % av det produserte vannet ble reinjisert som trykkstøtte i Dermed oppfylte Heidrun ikke 0-utslippsmålet på > 95 % PWRI (2010: 96,9%). En oversikt over produsert vann reinjeksjonsgraden pr måned er vist i figur 3-2. Nedgangen i reinjeksjonsgraden skyldes to uforutsette og uavhengige forhold siste halvår 2011: - Problemer med utløpsventiler på PWRI-pumpe gjorde nedstenging av PWRI nødvendig i perioder, og produsert vann ble sluppet til sjø inntil forholdet var utbedret. - Problemer med vanninjeksjonsbrønner o I juli og november måte reinjeksjonen reduseres og delvis stanses pga utfordringer med vanninjeksjonsbrønnene A-25 og A-55 (korrosjon og lekkasje i tubing). Av sikkerhetsmessige grunner ble derfor injeksjonsraten i A-25 redusert fra 4000 m³/d til 1000 m³/d, mens injeksjon i A-55 er stanset inntil brønnen rekompletteres i o Den lyktes det å klargjøre en brønn til reinjeksjon av produsert vann på B-rammen. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av

17 Figur 3-2: Prosentandel av produsert vann som er reinjisert i Oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann i 2011 er vist i tabell 3.1. Totalt oljemengde til sjø med produsert vann økte i 2011 som følge av at reinjeksjonsgraden var lavere enn normalt (2011: 6,5 tonn; 2010: 2,7 tonn). Oljekonsentrasjonen i vannet som har gått til sjø i 2011 var 23,6 mg/l, som er lavere enn tilsvarende verdi i 2010 for (26,3 mg/l). Oljekonsentrasjon i drenasjevann var høyere i 2011 enn året før (2011:18,1 mg/l; 2010: 12,8 mg/l). I disse tallene inngår ikke jetteoperasjoner (sandspyling) i produsertvannsystemet eller i drenasjevannsystemet. Heidrun har fra 2009 en mengdebasert utslippstillatelse for olje fra jetteoperasjoner med godkjente midlertidige unntak fra aktivitetsforskriftens 60 og 68 for oljeholdig vann og sand i forbindelse med jetting. I 2010 oppsto utfordringer som gjorde det nødvendig å søke utvidelse av rammen, og tillatelse til utslipp av 14,6 tonn olje til sjø med jetteoperasjoner ble innvilget for året. For 2011 og inntil videre, tillates Heidrun utslipp av inntil 9 tonn olje pr år fra jettevann fra produsertvannsystemet. av olje i forbindelse med jetting av produsert vann systemet utgjorde i ,4 tonn olje. Dette er en markant reduksjon i forhold til året før (12,4 tonn). Som beskrevet i kapittel 3, er det installert og iverksatt ny teknologi for sandrensing på Heidrun. Etter at inline desander ble tatt i bruk i februar/mars 2011, har arbeid pågått med implementering og optimalisering av ny vaskesekvens. Resultatet er at de månedlige utslippstallene i 2011 vært forholdsvis stabile på et langt lavere nivå enn det som var vanlig før, og utslippene er redusert tilsvarende. Jetting av drenasjesystemet førte til utslipp av 227 kg olje til sjø i 2011 (2010: 196 kg). Tabell av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert Fortregning 0.0 Drenasje Jetting Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av

18 Statoil har deltatt i en ringtest arrangert av TUV NEL. Formålet med dette prosjektet var å finne ytelse til olje i vann referansemetode (OSPAR ). Resultatet ble at repeterbarhet ble funnet til 15 % og reproduserbarhet ble funnet til 20 %. Statoil laboratoriet på Mongstad (PTC) er akkreditert for olje i vann referansemetode (OSPAR ). I forbindelse med akkreditering, har PTC internt funnet repeterbarhet og reproduserbarhet til å være 4 % og 15%. Deteksjonsgrense for denne analysen er 0,2 mg/l, som er ihht til referansemetoden. De installasjoner som ikke bruker referansemetoden bruker Infracal for å analysere olje i vann. Fra 2008 begynte Statoil med korrelasjonskurver som beskrevet etter OSPAR Guidline for correlation. Da rapporterte plattformene oljeindeks direkte etter OSPAR Kurven er laget slik at resultatene ligger innfor en konfidensgrense på 95%. Alle korreleringer mot referansemetode (OSPAR ) er gjort av PTC. Det er sendt inn prøver fra alle utslippstrømmer. Prøvene er opparbeidet og analysert på Infracal offshore og på GC hos PTC, PTC har sendt ut korrelasjonsdata til installasjonene. Usikkerhet ved analyse på Infracal er funnet til 15 % (måleverdier over 5 mg/l) og 50 % (måleverdier under 5 mg/l). Deteksjonsgrense på Infracal er 2 mg/l. Prøvetaking er ikke med i disse usikkerhetene. Det finnes rapporter som går på usikkerhet rundt prøvetaking, men disse er nok litt begrenset for å kunnne brukes generelt. Olje i vann analyserutinene på Heidrun blir kontrollert en gang pr. år, ved at et uavhengig laboratorium kommer ut på Heidrun for å revidere analyse rutinene. lab gjennomførte en revisjon av Heidrun laboratoriet og konkluderte med at Utførelsen av olje i vann-analysene fungerer bra. Figur 3-3 viser oljekonsentrasjonen i produsert vann og mengde olje sluppet ut. Den totale oljemengden sluppet i 2011 ut er mindre enn i Reduksjonen skyldes totalt sett reduserte jetteutslipp. Mengden olje sluppet ut med produsert vann har økt. Figur 3-3: Historisk oversikt over utslipp av olje i produsert vann og oljekonsentrasjon (inkl. jetting). Ang. historikken i figur 3-3: Endring i metoden for analyse av olje i vann i 2006 innebærer at tallene før og etter 2006 ikke er direkte sammenlignbare. Korrelasjonsfaktor for Heidrun er 1,09 (OSPAR : C7-C40/C:10-C40). Se også figur 3-4. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av

19 Figur 3-4: Historisk oversikt over utslipp av olje med produsert vann (inkl. jetting), før og etter skifte av målemetode. av olje og oljeholdig vann ved åpning av subsea rørleding I 2011 ble det nødvendig å åpne en subsea rørledning ved B-rammen på Heidrunfeltet for å fjerne et stykke liner som hadde satt seg fast og som gjorde det umulig å operere ventiler på B-rammen. Statoil Heidrun søkte i den forbindelse Klif om tillatelse til utslipp av inntil 107 kg olje. Det vises til vår søknad datert (vår ref AU-EPN ONO HD-00005) for en mer detaljert beskrivelse av bakgrunn og behov for utslipp. Tillatelse ble innvilget (Klifs ref 2011/ ). som følge av operasjonen er estimert som følger: av olje med 250 m³ produsert vann som har stått innestengt i røret. Ved en konsentrasjon på 30 mg/l (worst case estimat) utgjør dette inntil 6,4 kg olje. Produksjonskjemikalier og naturlig forekommende komponenter tilsvarende normal mengde i 250 m³ produsert vann, dvs et tillegg på 0,09% av de utslippene som er rapportert i kapitlene 3.2 og 4. Rester av avleiringer på rørveggen: o Organiske rester (utgjør ca 40% av totalt utslipp av avleiringer). Oljerester og biologisk materiale akkumulert på rørveggen: Inntil 100 kg olje (grad av biologisk nedbryting er vanskelig å anslå) o Uorganiske komponenter (utgjør ca 60% av totalt utslipp av avleiringer). jern, silisium, svovel, barium og strontium. Bariumsulfat antas å utgjøre 5-15 prosent av dette. spunktet er subsea ved B-rammen. Røret ble spylt med 250 m³ sjøvann, og det har bidratt til å fortynne vannløselige komponenter i utslippet. Produsert vann reinjiseres i dag via B-rammen. At B-rammen var operativ var viktig da det oppstod problemer med vanninjeksjonsbrønn A-25, som nevnt i innledningen til dette kapitlet. Muligheten for å reinjisere vann over B- rammen gjorde at PWRI kunne gjenopptas forholdsvis raskt. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av

20 3.2 av naturlige komponenter og organiske syrer i produsert vann Prøver for analyse med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller ble tatt ut to ganger i 2011 etter avtale med KLIF. Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Vannmengden som er lagt til grunn for beregningene av utslipp av naturlig forekommende stoffer tilsvarer mengden regulært produsert vann sluppet til sjø. På Heidrun vil også jettevann bidra til utslippet av naturlig forekommende stoffer på Heidrun, fordi det jettes med produsert vann. Tabell oratorier, metoder, akkreditering og instrumenter som inngår i Miljøanalyser Komponent: Metode nr. Komponent / tekninkk Metode oratorie Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle-SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Battelle Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO / OSPAR BTEX, BTEX, organiske syrer i org.syrer 7 avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 BTEX, organiske syrer i Metanol 7 avløps- og sjøvann. HS/GC/MS Intern metode M-047 Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 Kvikksølv i vann, Kvikksølv 14 atomfluorescens EPA 200.7/200.8 Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 AS AS AS AS ALS Scandinavia ALS Scandinavia Analysemetode Tidligere ble metansyre analysert ved isotacoforese. Fra og med 2010 analyseres metansyre ved ionekromatografi (IC), hvilket har redusert kvantifiseringsgrensen betraktelig. Ny grense er 0,5 mg/l, mot tidligere 2 mg/l. BTEX og organiske syrer analyseres nå ved headspace-gasskromatografi-massespektrometri (HS-GC-MS). Den nye analysemetoden ble innført ved 2. måleserie. Dette har gitt lavere kvantifiseringsgrense for de organiske syrene, og en større sikkerhet i identifiseringen. Det forventes at resultatet for organiske syrer vil forbli uendret eller bli noe lavere ved denne endringen i analyseinstrument. Tidligere ble det benyttet HS-GC-FID (flammeionisasjonsdetektor). Kvalitetskontroll av data Det gjøres RSD-sjekk (relativt standard avvik-sjekk) av alle data. Paralleller med en høyere RSD enn 10%, og hvor konsentrasjonen er større enn 2 x deteksjonsgrensen plukkes ut til en nærmere sjekk. Her kontrolleres om man kan finne årsaken til spredningen av data; for eksempel dårlige paralleller, feil i prøvetaking, feil ved analyse. Det er innført sjekk av hver måleserie mot historiske data, hvor resultater som fremkommer med mer enn 100% økning eller 50% reduksjon i konsentrasjon i forhold til historisk gjennomsnitt plukkes ut og gås nærmere igjennom for om mulig å finne en forklaring på konsentrasjonsendringene. Usikkerhet i prøvetaking og analyse av naturlige komponenter målt i 2011: BTEX 5,02% Organiske syrer 2,06% Total C0-C3 fenoler 3,33% PAH 6,58% Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av

21 Tabell (EW tabell ) viser innhold av naturlige komponenter i produsert vann fra Heidrun. Konsentrasjon av de ulike komponentene i utslippsvann er gitt i tabeller i vedlegg Figurene 3-5 til 3-9 viser historiske utslipp av de ulike gruppene av løste komponenter. et av oppløste komponenter i produsert vann er økt i forhold til i året før. Økningen skyldes at det er sluppet mer produsert vann til sjø enn normalt. av tungmetaller har også økt sammenlignet med året før. av Zink er betydelig høyere enn de foregående årene. oratoriet har kontrollert resultatene og kan ikke påvise noen feil ved resultatene. Hvis man ser på historiske data finner man omtrent samme zinknivå i Tabellene til oppgir mengde av oppløste komponenter på bakgrunn av to prøver tatt henholdsvis vår og høst. Innhold i jettevann ikke er inkludert i tabellene under. Som påpekt av Klif i tilbakemelding på Heidruns årsrapport for 2010, så forventes det at jettevannet bidrar til det totale utslippet av naturlige komponenter. I 2011 utgjorde mengden jettevann 2,5% av den totale mengden produsert vann sluppet ut (7126 m³ av totalt m³). Antatt at innholdet av naturlig forekommende stoffer i jettevannet er tilsvarende det som er målt i det ordinære produsertvannet, vil jettevann bidra til et tilsvarende tillegg i utslippene. Jettevannsbidraget er i størrelsesorden det samme, eller noe lavere, enn beregnet usikkerhetsnivå for prøvetaking og analyse av naturlige komponenter i Tabell oppgir mengde olje sluppet ut fra Heidrun med produsert vann. Dette tallet er basert på oljekonsentrasjonen på de to tidspunktene prøvene for miljøanalysene ble foretatt vår og høst. Olje fra jettevann er ikke inkludert. Tallene i denne tabellen vil derfor ikke være sammenlignbare med tallene i tabell 3.1. Tabell (EW tabell 3.2.1) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) Gruppe Forbindelse (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) Tabell (EW tabell 3.2.2) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) Gruppe Stoff (kg) BTEX Benzen 528 Toluen 436 Etylbenzen 32 Xylen Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av

22 Figur 3-5: Historisk utslipp av BTEX og PAH med produsert vann Tabell (EW tabell 3.2.3) - prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) Gruppe Forbindelse (kg) PAH Naftalen C1-naftalen C2-naftalen C3-naftalen Fenantren Antrasen* C1-Fenantren C2-Fenantren C3-Fenantren Dibenzotiofen C1-dibenzotiofen 2.0 C2-dibenzotiofen C3-dibenzotiofen Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Fluoranten* Pyren* Krysen* Benzo(a)antrasen* Benzo(a)pyren* Benzo(g,h,i)perylen* Benzo(b)fluoranten* Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av

23 Benzo(k)fluoranten* Indeno(1,2,3-c,d)pyren* Dibenz(a,h)antrasen* Tabell (EW tabell 3.2.4) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) NPD (kg) 298 Tabell (EW tabell 3.2.5) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) 16 EPD-PAH (med stjerne) (kg) Rapporteringsår Tabell (EW tabell 3.2.6) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) Gruppe Forbindelse (kg) Fenoler Fenol C1-Alkylfenoler C2-Alkylfenoler C3-Alkylfenoler C4-Alkylfenoler C5-Alkylfenoler C6-Alkylfenoler C7-Alkylfenoler C8-Alkylfenoler C9-Alkylfenoler Tabell (EW tabell 3.2.7) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) Alkylfenoler C1-C3 (kg) 239 Tabell (EW tabell 3.2.8) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) Alkylfenoler C4-C5 (kg) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av

24 Tabell (EW tabell 3.2.9) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) Alkylfenoler C6-C9 (kg) 1.02 Figur 3-6: Historisk utslipp av alkylfenoler/fenoler med produsert vann Tabell (EW tabell ) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) Gruppe Forbindelse (kg) Organiske syrer Maursyre Eddiksyre Propionsyre Butansyre 919 Pentansyre 276 Naftensyrer Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av

25 Figur 3-7: Historisk utslipp av organiske syrer med produsert vann Tabell (EW tabell ) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (andre) Gruppe Forbindelse (kg) Andre Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink Barium Jern Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av

26 Figur 3-8: Fordeling av tungmetaller i produsert vann 2010 (barium og jern er ikke inkludert) Figur 3-9: Historisk fordeling av tungmetaller i produsert vann (barium og jern er ikke inkludert). Økningen i 2011 skyldes høyere målt konsentrasjon av sin enn vanlig. 3.3 Radioaktivitet i produsert vann Tabell (EW tabell ) viser innhold av radioaktivitet i produsert vann fra Heidrun (jettevann er ikke inkludert). Figur 3-10 presenterer historiske utslipp av radioaktivitet var første år det ble analysert på forbindelsene 228Ra og 210 Pb. ene av 226Ra og 228Ra er økt i forhold til året før. Dette skyldes at Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av

27 mengden produsert vann sluppet ut er større. Variasjoner fra år til år kan og være forårsaket av veksling i hvilke brønner som til en hver tid produseres. Som i de foregående år er innholdet av 210Pb er ned mot deteksjonsgrensen i Se også Tabell Tabell (EW tabell ) - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra Ra Pb Th 0 Figur 3-10: Historisk oversikt over radioaktivitet i produsert vann 4 Bruk og utslipp av kjemikalier 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kapittel 4 gir oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet på Heidrun i Vedlegg gir en fullstendig oversikt over massebalanse på enkeltkjemikalienivå. Det største volumet av kjemikalier som er brukt og sluppet ut er relatert til bore- og brønnaktivitetene på feltet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av

28 Figur 4-1 gir en oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier. Forbruket av kjemikalier er noe lavere i 2011 sett i forhold til Det har vært høyere boreaktivitet i 2011 i forhold til 2010, og utslipp til sjø er økt som følge av det. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoar styring Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier er økt noe i 2011, mens forbruk av injeksjonskjemikalier og gassbehandlingskjemikalier har gått noe ned. Figur 4-1: Historisk oversikt over samlet forbruk, utslipp og injeksjon av kjemikalier Figur 4-2 gir en sammenligning av forbruk og utslipp av kjemikalier sammenlignet med produsert olje og gass. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av

29 Forbruk og utslipp av kjemikalier pr produserte o.e. 3, ,00 10 kg/o.e 2,50 2,00 1,50 1, Mill. o.e. 0,50 2 0, forbruk/o.e. utslipp/o.e. Gass og olje produsert o.e. Figur 4-2: Bruk og utslipp av kjemikalier i forhold til produksjonsmengder Bore- og brønnkjemikalier Rapportert forbruk og utslipp av bore og sement kjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver seksjon eller sementjobb. av kjemikalier er beregnet på bakgrunn av massebalanser av borevæske og mengde kaks som er sluppet ut. I disse tallene er det en viss unøyaktighet fordi det ikke er mulig å måle den eksakte mengden av borevæske som er sluppet til sjø som vedheng til kaks. Kjemikalier som benyttes ved komplettering er også basert på rapportert forbruk for hver enkelt jobb. Både forbruk og utslipp er høyere i 2011 sammenlignet med 2010 på grunn av høyere boreaktivitet. I tillegg til borevæske bidrar kompletteringskjemikalier, kjemikalier som benyttes ved permanent og temporær plugging, brønnintervensjon samt avleiringshemmer til totalt forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier. Ellers gjenspeiler forbruket av bore- og brønnkjemikalier de B&B-aktiviteter som har pågått i løpet av året. Produksjons-, og injeksjonskjemikalier En fullstendig oversikt over forbruk og utslipp av enkeltkjemikalier er oppgitt i Vedlegg 10.2, tabell Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier er gjort ved hjelp av Statoils kjemikaliemassebalansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Denne er beskrevet i årsrapport for 2008 og tidligere. Forbruket av produksjons- og injeksjonskjemikalier i 2011 er noe høyere enn året før. Dette er forventet, siden det ikke var drift hele året i 2010 (revisjonsstans sommeren 2010). I tillegg er det brukt mer Phasetreat 7615 i 2011 enn vanlig. Dette skyldes utfordringer med maursyre kjemikaliedoseringspakke (viktig å forebygge naftenatutfellinger) og fordi det har vært utfordringer knyttet ti separasjon og høye vann-i-olje tall. Det har ikke vært utført felttesting av produksjonskjemikalier i Det har ikke vært brukt rørledningskjemikalier på Heidrun i Hjelpekjemikalier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av

30 Under denne kategorien rapporteres også kjemikalier til sulfatfjerningsanlegget (SRP-anlegget) og kjøle/varmesystemet. Det totale forbruket av hjelpekjemikalier i 2011 var noe høyere enn året før. Dette skyldes hovedsakelig at forbruket var lavere enn normalt i 2010 pga. revisjonsstans. 5 Evaluering av kjemikalier Dette kapitlet angir utslipp av kjemikalier i henhold til kjemikalienes miljøegenskaper. De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). 5.1 Samlet utslipp av kjemikalier Statoil gjennomførte i 2010 et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapportering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne pressiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vanndelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Usikkerheten for de øvrige innrapporterte tallene er satt til +/-0,3%. Klassifisering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 30 av

31 Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Tabell 5.1 viser samlet forbruk og utslipp av kjemikalier kategorisert etter kjemikalienes miljøegenskaper, og figur 5-1 er en grafisk illustrasjon av denne fordelingen i Figur 5.2 viser den historiske utviklingen med hensyn på utslippsmengder av grønne, gule, røde og svart stoff. Det har vært utslipp av svart stoff på Heidrunfeltet i (0,08 tonn) av dette kjemikaliet skyldes en beredskapssituasjon og er beskrevet mer inngående i kapittet 5.4. Tabell Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 31 av

32 GULT 10% SVART <<0,001% RØDT 0,002 % VANN 16% PLONOR 74% Figur 5-1: Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret Plonor kjemikalier Gule kjemikalier tonn tonn Røde kjemikalier Svarte kjemikalier tonn kg Figur 5-2: Historisk utvikling av utslipp av komponenter i grønn, gul, rød og svart kategori. ene av rødt stoff utgjør 150 kg og svart stoff 80 kg i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 32 av

33 5.2 Kjemikalier i lukkede systemer Januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene av de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff. I brev av beskriver Klif at første rapportering av kjemikalier i lukkede systemer vil bli for Statoil rapporterte imidlertid på disse kjemikaliene også i årsrapporten for 2010 og har derfor valgt å rapportere på disse for Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i 2010 og 2011 i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. På Heidrun har forbruk av følgende kjemikalier vært større enn 3000 kg i 2011: Turbway 32 og Mereta 32, ref tabell I tabellen er det også oppgitt forbruk av Anti Freeze og Frostvæske MTU. Disse er også kjemikalier i lukkede systemer. Deepsea Bergen har i perioder brukt to svarte kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000kg. Disse er Hydraway HVXA32 og Marway Det totale forbruket av disse produktene har for 2011 vært 21,7 tonn. 5.3 Sporstoff Det er beregnet at 80 % av forbrukt sporstoff går til utslipp over en ti-år periode. I denne rapporten er hele utslippet registrert på forbruksåret. 5.4 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 gir en oversikt over utslipp av bore- og brønnkjemikalier i forhold til miljøklassifisering. Hovedmengden bore- og brønnkjemikalier som er brukt og sluppet ut er kjemikalier i grønn og gul kategori. Det er brukt to røde kjemikalier i bore- og brønnoperasjoner i Dette er Geltone II, Biogrease LTLV. Disse er henholdsvis viskositetsregulerende kjemikalie og wierline Grease. Det er også brukt/sluppet til sjø et svart produkt (Propac). Dette produktet er brukt tidligere på noen brønner på Heidrun og står pr i dag i noen gamle brønner. Produktet mangler HOCNF og klassifiseres derfor som svart. Ved utføring av jobber på disse brønnene der det er nødvendig å fortrenge gammel væske fra brønn, planlegges det for å ta gammel borevæske til land. Gammel borevæske i brønn kan imidlertid inneholde H2S. Relativt lave konsentrasjoner av H2S i luft kan være dødelig og H2S nivå i luft overvåkes kontinuerlig. Ved konsentrasjoner av H2S over administrativ norm vil en av sikkerhetsmessige årsaker måtte rute borevæske direkte til sjø. Heidrun har for 2011 hatt en situasjon der gammel borevæske inneholdende Propac er blitt rutet til sjø på grunn av målte helseskadelige konsentrasjoner av H2S i luft. Tabell Bore- og brønnkjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 33 av

34 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fordelt på de ulike KLIF fargeklassene. De røde produksjonskjemikaliene som er i bruk er naftenathemmer (Phasetreat 7615) og skumdemper (SOC 313). Tabell 5.3 Produksjonskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Injeksjonskjemikalier Tabell 5.4 viser forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier fordelt på de ulike KLIF fargeklassene. Det brukes periodisk en rød skumdemper (DF-550) i vanninjeksjonen på Heidrun. Tabell 5.4 Injeksjonskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 34 av

35 Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Rørledningskjemikalier Det er ikke brukt rørledningskjemikalier på Heidrun i Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 viser forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier fordelt på de ulike KLIF fargeklassene. Tabell 5.5 (EW-tabell 5.6) Gassbehandlingskjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 35 av

36 5.9 Hjelpekjemikalier Det er forbrukt,8 tonn hjelpekjemikalier i kategori svart stoff i Dette representerer i sin helhet kjemikalier i lukkede systemer. Tabell 5.6 (EW-tabell 5.7) Hjelpekjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Tabell 5.7 (EW-tabell 5.10) Reservoar styring Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Kap 5.8, og 5.9 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen og Kjemikalier fra andre produksjonssteder er ikke aktuelle for Heidrun i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 36 av

37 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. Brannskum I 2006 faset Statoil ut all PFOS, men har også planer om substitusjon av det skummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et testprodukt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er planlagt en fullskala test offshore i 2012 og eventuell innfasing av produktet vil avhenge av pågående tekniske kvalifiseringstester, OSPAR-tester og utfallet av fullskala offshoretest. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det igangsatt informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum og målgruppen er personell som opererer slukkesystemene i anleggene. Flere typer AFFF brannskum er i bruk på Heidrun: Arctic Foam 201 AF AFFF 1%, Arctic Foam 602 AF AFFF 3%/6% og Arctic Foam 603 EF AFFF 3%. Totalt er det brukt 820 liter i Forbindelser som står på prioritetsliste (jf. St.m. nr 25 ( ) om tilsetninger og forurensninger i produkter. Det er ikke rapportert utslipp av tilsetninger i produkter brukt på Heidrun i Tabell 6.1 viser miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter (hovedsakelig tungmetaller i barytt). Tabell 6.1 (EW-tabell 6.3) - Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 37 av

38 7 til luft 7.1 Generelt Statoil er i et uavklart forhold med myndighetene om hvorvidt mobile rigger skal være feltoperatørens ansvar når det gjelder NOx avgift og klimakvoter. Rapportering av utslippene fra mobile rigger i denne rapporten er ingen aksept for dette ansvarsforholdet. 7.2 Forbrenningsprosesser av CO 2 fra fakkel i 2011 er beregnet på to måter; en før og en etter For perioden er fakkelgassmengder beregnet og utslipp beregnet v.h.a. standard faktor. I august ble fakkelgassmålere satt i drift, og utslippsmengder er målt for perioden sfaktor for målte fakkelgassmengder er faktor simulert vha CMR v.2 beregningsmodell (uten fratrekk for nitrogen). Det vises for øvrig til Heidruns kvotetillatelse, inkl. program for beregning og måling av kvotepliktige utslipp for Heidrunfeltet, og til rapportering av kvotepliktige utslipp fra Heidrunfeltet sdata rapportert i denne rapporten samsvarer med utslippsdata i Heidruns kvoterapport 2011 (0,1% differanse som skyldes ulik avrunding av tall i ulike datasystemer). Energistyringsaktivitetene i Statoil identifiserer kontinuerlig forbedringspotensial for energieffektivisering. Det er installert fire turbiner av typen RB211 på Heidrun. De tre turbinene til kraftgenerering har varmegjenvinningsenheter for dekking av prosess og HVAC oppvarming. Turbinen til drift av rørledningskompressoren har ikke installert varmegjenvinning. Prosessen består av tre trinns separasjon, med elektrisk drevne kompressorer. De største forbrukerne av elektrisk kraft er vanninjeksjonspumpene. Disse vil også i fremtiden være den dominerende forbrukeren av elektrisk kraft, og står alene for ca. halvparten av det elektriske kraftforbruket. For å angi utslippet av CO 2, beregnes utslippsfaktor på grunnlag av sammensetning og brennverdi av brenngassen pr døgn. Faktoren multipliseres så med volum brenngass for døgnet. Tabell 7.1a viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Heidrun TLP i Det totale utslippet av CO2 er lavere i 2011 enn i 2010 (-13,6%). Dette er til tross for at brenngassforbruket har vært noe større i sreduksjonen skyldes: Redusert fakling i Det ble faklet uvanlig mye i 2010, i oppstartsfasen etter revisjonsstans i juni/juli. I 2011 har det vært normal drift og tiltak for faklingsreduksjon fått mye fokus. Det er implementert rutiner for faklingsreduksjon ved tilbakeproduksjon av hydratinhibitor (metanol) etter produksjonsstans Heidrun Nordflanke, ved kortvarige stanser av andre årsaker og ved «normale» driftsforstyrrelser. Arbeidet med tiltak for faklingsminimering fortsetter i Metode for datafangst fakkelgass er endret i Inntil ble mengde gass til fakkel beregnet (produsert gass eksportert gass gass til kraftgenerering reinjisert gass = faklet gass), og standard utslippsfaktor 3,73 kg/sm³ ble benyttet. Fra og med er det online måling av mengde gass til fakkel i tre fakkelgasstrømmer, og bedriftsspesifikke utslippsfaktorer er simulert vha CMR v.2 beregningsmodell. Beregnede utslippsfaktorer for fakkelstrømmene HP fakkel, HP nordflanke fakkel og LP fakkel er beregnet til hhv. 2,01 kg/sm³, 2,69 kg/sm³ og 1,99 kg/sm³. Det er forbrent normal mengde diesel i Mengden i 2010 var unormalt stor pga. revisjonsstans. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 38 av

39 Differansen mellom rapportert CO2-utslipp fra fakling i 2010 til 2011 er på hele 53%. Tabell 7.1a - til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Figur 7-1 og 7-2 viser utviklingen av utslipp til luft av henholdsvis CO 2 og NOx fra 2002 til Figur 7-1: Årlige utslipp av CO 2 på Heidrun TLP: fra forbrenning av gass i turbiner og fakkel samt fra forbrenning av diesel i turbiner og motorer. Heidrun gikk over til å estimere NOx utslipp fra faktormetoden til å benytte «NOx-tool» (PEMS) fra og med februar. NOx-tool estimerer utslippene basert på normalt registrerte turbinparametre og lokalt atmosfæriske forhold. NOx- Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 39 av

40 tool benyttes kun når turbinen brenner gass. Under oppstart/nedkjøring med diesel eller ved utfall av NOx-tool benyttes faktormetoden for å estimere NOx utslippene. PEMS oppetid er >= 99,9% for alle turbiner alle måneder PEMS har vært i bruk, med unntak av april (1 turbin 94,13%) og oktober (4 turbiner 99,6%). sfaktor benyttet for NOx i januar er 10,47 g NOx/Sm 3 brenngass for turbiner. Rapporterte NOx utslipp har økt fra 2011 til 2010 (+18,6%). Økningen kan delvis tilskrives endring i metode for utslippsberegning (implementering av PEMS). Sammenlignet med den tidligere beregningsmåte (faktor), har innføring av PEMS gjort at det i 2011 rapporteres i størrelsesorden 11,5% mer NOx. Totalt er utslipp av NOx 2011 innenfor utslipsstillatelsens grense, som er 2100 tonn/år. Figur 7-2: Årlige utslipp av NOx på Heidrun TLP: fra forbrenning av gass i turbiner og fakkel samt fra forbrenning av diesel i turbiner og motorer Tabell 7.1b viser utslipp til luft fra forbrenningssystemer på Deepsea Bergen og Island Wellserver i perioden riggene har vært i aktivitet på Heidrun feltet i Tabell 7.1b - til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 40 av

41 Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder ved lagring og lasting av olje Heidrun har ingen lagertank for olje og produserer derfor olje direkte til tankbåt via lastebøye. fra lasting av olje er beskrevet i tabellen under, og historiske utslipp og grad av gjenvinning av NMVOC er vist i figur 7-3. Tabell Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Type Totalt volum (Sm3) sfaktor CH4 (kg/sm3) sfaktor nmvoc (kg/sm3) CH4 nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring Lasting Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 41 av

42 Figur 7-3: Historiske utslipp og gjenvinning av nmvoc og metan ved lasting av CH4/nmVOC fra lasting for Heidrun er i henhold til data fra Industrisamarbeidet. Det ble installert gjenvinningsanlegg på alle de tre bøyelasterne til Heidrun i løpet av Gjenvinningsanlegg ble installert på den siste, Navion Norvegia, i mai 2006 og den var i normal drift i juli Diffuse utslipp og kaldventilering sfaktorer for diffuse utslipp er hhv 0,045 og 0,075 kg/1000 sm³ gass for nmvoc og metan. Tabell 7.3 viser diffuse utslipp av nmvoc og CH4 i Figur 7-4 viser utviklingen i diffuse utslipp fra 2002 til Det utføres ikke kaldventilering på Heidrun. Diffuse utslipp er beregnet på bakgrunn av OLF standard faktorer. Det ble gjort en gjennomgang på Heidrun i 2002 og utslippsfaktorene for glykolanlegget og produsert vann anlegget ble justert ned med 90 % i forhold til OLF faktorene. Tabell Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning nmvoc CH4 HEIDRUN Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 42 av

43 Diffuse utslipp tonn nmvoc CH4 Figur 7-4: Historiske diffuse utslipp av nmvoc og metan 7.5 Forbruk og utslipp av gassporstoffer Det har ikke vært brukt gassporstoff på Heidrunfeltet i Akutte utslipp Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt (i Synergi) og behandles som uønskede hendelser. Hendelsene følges opp og tiltak for å unngå at lignende hendelser skal skje igjen. Det utarbeides årlige analyser av akutte utslipp fra alle installasjonene i Drift Nord. Disse presenteres på ledermøter og distribueres til installasjonene. Tabell 8.1 gir en oversikt over akutte oljeutslipp i løpet av Tabell 8.2 gir en oversikt over akutte utslipp av borevæsker og kjemikalier i løpet av 2011 og i tabell 8.3 gis det en fordeling av utslippene etter kjemikalienes miljøegenskaper. Det var totalt 8 akutte utslipp til sjø på Heidrunfeltet i 2011, der til sammen 2,1 m 3 oljer/kjemikalier er gått til sjø. 5 av utslippene var oljer (diesel, hydraulikkolje og smøreolje) og 3 besto av kjemikalier og borevæsker (Avleiringshemmere og TEG). Figur 8-1 gir en historisk oversikt over akutte utslipp til sjø på Heidrun. Som en ser av oversikten var antallet utslipp lavere enn året før. Volumet olje/kjemikalie mistet til sjø i 2010 er lavt i forhold til året før (2011: 0,77 m 3 ; 2010: 2,1 m 3 ). De enkelte utslippene er nærmere omtalt i tabell 8.5. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 43 av

44 Figur 8-1: Historisk oversikt over akutte utslipp på Heidrunfeltet Tabell Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer Diesel Råolje Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Tabell Akutt forurensning av kjemikalier og borevesker fordelt etter deres miljøegenskaper Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1 Svart Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 44 av

45 Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Det er ikke registrert akutte utslipp til luft i Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 45 av

46 Tabell Beskrivelse av akutte utslipp på Heidrunfeltet i 2011 Volum Innretning Synergi nr. Type Dato Beskrivelse/ Årsak Iverksatte tiltak (ltr) Heidrun - Y70 - Dreningsplass Råolje (svart) Litt olje sluppet til sjø ved klargjøring av sugestrainer til 57P0002A - store CD pumpe. Opprettet bestilling av pumpe og slanger. Det er laget en notifikasjonsmelding på utbedring av design for å gjøre oppsamling mulig. Heidrun - M Kjemikalie Scaletreat 8057 (gul) Dreneringsventil på HT-filter for avleiringshemmer ble ved en feil åpnet under arbeid med rør og instrument for ny kjemikaliepakke. Info til involverte parter for arbeid i og rundt anlegg i drift, angående det å vise forsiktighet. Heidrun - M11 Hjelpeutstyrsområde Kjemikalie TEG (gul) Operatør oppdaget en akutt lekkasje ved daglig inspeksjon. Glykol rant ned gjennom viftepakke og ned på gulv og til sluk. Mulig årsak er korrosjonshemmer som ikke er kompatibel med Cu-Ni legering. Varmemediet var planlagt byttet ut til sommeren (kun for sekundær heating medium). Stengte av og isolert varmebatteri umiddelbart for å hindre ytterligere lekkasje. Korrosjonshemmer skiftet for bedre å beskytte Cu-Ni legering og hindre fremtidig lekkasje. Heidrun - L10 - Boligmodul Diesel (svart) 7, Ifm vedlikehold på livbåter ble diesletanken fylt helt full og det rant over litt. Noe av dette gikk i havet. Nivåglasset ikke viste rett nivå ved fylling. Innløp til nivåglass ble rengjort. Arbeidsbeskrivelsen for fast vedlikehold på livbåter er endret, og inneholder nå krav til sjekk/rens av nivåglass før fylling Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 46 av

47 Heidrun - M12 - Produksjonslab Råolje (svart) På produksjonslab har det i "all tid" blitt slått ut olje og kjemikalierester fra labarbeid i vaskene i den tro at dette har gått til lukket drainsystem. Ved oppagang ble det identifisert at vaskene er oppkoblet mot kloakksystemet (66). Det ble umiddelbart avsluttet å drenere i vaskene, og etablert kanner til spill/oppsamling med tilhørende rutine for å tømme i spilloljesystemet. Synergi ble registrert for å gi et best mulig bilde av utslipp over tid. Det var ikke mulig å være nøyaktig, så dette ble kalkulert ut fra dagens rutiner og "best guess". Etablerte kanner for drain av spill, avsluttet praksis mht utslag i vask. Det vurderes om avløp bør rutes om til lukket avløpssystem. Heidrun - M32 - Prossesområde øst/vest Råolje (svart) Tidligere praksis ved tømming av JetW 44V0101 har vært å tømme i drain ved trappetårn M32 øst og M22 øst. Dette drainet har tidligere blitt anvist for tømming av tankinnhold av Statoil og ble derfor brukt denne gangen også. Stoppet arbeidet umiddelbart når det ble oppdaget at tankinnholdet gikk til sjø. Informasjon gitt på alle skift. Heidrun Kjemikalie Biopack (gul) og Gyptron SD250 (gul) Under scale innhibitor/ dissolver pumpeoperasjon på brønn A-44 ble det oppdaget en drypp lekkasje fra dumpe ventil under blender tank i kompletteringsanlegget. Totalt volum ved lekkasje 1 L, som antas å ha gått til sjø. Ventil skiftet. Doble ventiler vurderes. Island Wellserver Hydraulikkolje Panolin Atlantis 22 0, Lekkasje av hydraulikkolje ble observert fra ROV tourque tool ved lukking av manifold ventil på injeksjons templat ved brønn intervensjon på brønn 6507/08-F-2H. Stoppet drift av gjeldende touque tool da lekkasje ble oppdaget. Reparasjon er utført. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 47 av

48 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop og prosessvann vaskevann ( , 7165) er håndtert av avfallskontraktørene SAR/Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrøms-løsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgiver i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/ sedimenter fra prosessområdetvil og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 9.1 Farlig avfall Det har vært en markant økning i total mengde avfall generert på Heidrunfeltet i 2011 sammenlignet med Dette skyldes økt bore- og brønnaktivitet i 2011 sammenlignet med Tabell Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet 2 komponent maling, uherdet ALKALOID - LYE ALKALOID -OTHER ALKALOIDS Andre mineralbaserte klorerte transformatoroljer og varmeoverførende oljer Avløpsvann Blybatteri (Backup-strøm) Bokser med rester, tomme upressede bokser Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 48 av

49 Drivstoffrester (Diesel/helifuel) Filterduk fra renseenhet Frostvæsker som inneholder farlige stoffer Grease & smørefett (spann, patroner) Hydraulikk- og motorolje som spillolje Løsemiddelbasert maling, uherdet Løsemidler Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel MEG-filter Oljeavfall-Mineralb. olje Oljef.masse-uspesifisert Oljeforue. bunnslam tanker Oljeforurenset masse Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oljeholdig kaks Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium ORG WASTE NO HAL UNSPEC Org-løsem u/halog. Uspes Organisk avfall uten halogen Organisk avfall uten halogen Organisk avfall uten halogen_ Radioaktivt avfall, deponipliktig Radioaktivt avfall, ikke deponipliktig Rester av rengjøringsmidler Rester av syrer uorg Rester av tungmetallholdige kjemikalier Saltsyre Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) Slagg/blåsesand/kat-Uspes Slagg/blåsesand/kat-Uspes Slop Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 49 av

50 Sloppvann rengj. tanker båt Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) Tankslam Tomme fat/kanner med oljerester Uorg. Base uspes Uorganiske løsninger og bad Uorganiske salter og annet fast stoff Vaskevann Næringsavfall Mengden næringsavfall er redusert fra 2010 (549 tonn) til 2011 (447 tonn). Restavfallet utgjør ca. 20% av total mengde nærings avfall levert (minus metall). Dette gir en total kildesorteringsgrad på 80 %. Historisk utvikling av sorteringsgrad er vist i figur 9-1. Tabell Kildesortert næringsavfall Type Mengde Matbefengt avfall 99 Våtorganisk avfall Papir 47 Papp (brunt papir) 1 Treverk 42 Glass 5 Plast 15 EE-avfall 21 Restavfall 61 Metall 137 Blåsesand Sprengstoff Annet Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 50 av

51 Figur 9-1: Historisk oversikt, sorteringsgrad næringsavfall Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 51 av

52 10 Vedlegg Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann HEIDRUN Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann DEEPSEA BERGEN Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 52 av

53 November Desember HEIDRUN Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for jetting HEIDRUN Månedsnavn Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 53 av

54 November Desember Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent DEEPSEA BERGEN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Barabuf 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Baracarb (all grades) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Baraklean Dual 27 Vaske- og rensemidler Gul Baraklean Gold 27 Vaske- og rensemidler Gul Barazan 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Baro-Lube NS 24 Smøremidler Gul BDF Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Gul Bestolife "3010" NM SPECIAL 23 Gjengefett Gul Calcium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Calcium Chloride 26 Kompletteringskjemikalier Grønn Carbo-Lite (All mesh sizes) 26 Kompletteringskjemikalier Grønn Carbo-Lite (All mesh sizes) 37 Andre Grønn CFR-8L 25 Sementeringskjemikalier Gul Citric acid 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Dextrid E 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn DRILTREAT 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Duratone E 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Gul EZ MUL NS 22 Emulgeringsmiddel Gul EZ-Flo II 25 Sementeringskjemikalier Grønn Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 54 av

55 Gascon Sementeringskjemikalier Grønn GELTONE II 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Rød GEM GP 21 Leirskiferstabilisator Gul Halad-350L 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Gul HALAD-400L 25 Sementeringskjemikalier Gul Halad-99LE+ 25 Sementeringskjemikalier Gul HR-5L 25 Sementeringskjemikalier Grønn JET-LUBE SEAL- GUARD(TM) ECF 23 Gjengefett Gul KCl Potassium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Lime 11 ph regulerende kjemikalier Grønn MEG 37 Andre Grønn Musol Solvent 25 Sementeringskjemikalier Gul Musol Solvent 27 Vaske- og rensemidler Gul N-DRIL HT PLUS 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn NaCl Brine 26 Kompletteringskjemikalier Grønn NF-6 4 Skumdemper Gul NF-6 25 Sementeringskjemikalier Gul NORCEM CLASS "G" CEMENT 25 Sementeringskjemikalier Grønn Oxygon 5 Oksygenfjerner Gul PAC LE/RE 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul RX-72TL Brine Lubricant 12 Friksjonsreduserende kjemikalier Gul SEM 8 25 Sementeringskjemikalier Gul Soda ash 11 ph regulerende kjemikalier Grønn SODIUM BROMIDE 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn SODIUM BROMIDE 26 Kompletteringskjemikalier Grønn Sodium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Sodium Chloride Brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 55 av

56 Sourscav 33 H2S Fjerner Gul Starcide 1 Biosid Gul STEELSEAL(all grades) 25 Sementeringskjemikalier Grønn Sugar powder 37 Andre Grønn Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier Grønn XP-07 Base Fluid 29 Oljebasert basevæske Gul HEIDRUN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Baracarb (all grades) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Barascav L 5 Oksygenfjerner Grønn Barazan 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Barite 25 Sementeringskjemikalier Grønn Baro-Lube NS 24 Smøremidler Gul Biogrease 160R10 24 Smøremidler Gul Carbo-Lite (All mesh sizes) 37 Andre Grønn CFR-8L 25 Sementeringskjemikalier Gul CFS Friksjonsreduserende kjemikalier Gul Citric acid 11 ph regulerende kjemikalier Grønn CMC 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn Dextrid E 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn EZ-Flo II 25 Sementeringskjemikalier Grønn FE-2 (Citric acid) 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Gascon Sementeringskjemikalier Grønn GEM GP 21 Leirskiferstabilisator Gul Gyptron SA Avleiringshemmer Gul Gyptron SA Avleiringshemmer Gul Gyptron SA Avleiringshemmer Gul Gyptron SD Kompletteringskjemikalier Gul Halad-350L 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Gul Halad-99LE+ 25 Sementeringskjemikalier Gul HR-4L 25 Sementeringskjemikalier Grønn HR-5L 25 Sementeringskjemikalier Grønn JET-LUBE ALCO EP ECF 23 Gjengefett Gul JET-LUBE NCS-30ECF 23 Gjengefett Gul JET-LUBE SEAL- 23 Gjengefett Gul Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 56 av

57 GUARD(TM) ECF KCl brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn KCl Potassium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Lime 11 ph regulerende kjemikalier Grønn MEG 9 Frostvæske Grønn Microsilica Liquid 25 Sementeringskjemikalier Grønn Mo ph regulerende kjemikalier Gul Monoetylenglykol 37 Andre Grønn Musol Solvent 25 Sementeringskjemikalier Gul NF-6 4 Skumdemper Gul NF-6 25 Sementeringskjemikalier Gul NORCEM CLASS "G" CEMENT 25 Sementeringskjemikalier Grønn Oceanic HW443ND 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul Oxygon 5 Oksygenfjerner Gul PAC LE/RE 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Performatrol 21 Leirskiferstabilisator Gul Poly Anionic Cellulose (ulv) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon Grønn Propac 2 Korrosjonshemmer Svart RX-72TL Brine Lubricant 26 Kompletteringskjemikalier Gul SEM 8 25 Sementeringskjemikalier Gul Soda ash 11 ph regulerende kjemikalier Grønn SODIUM BICARBONATE 26 Kompletteringskjemikalier Grønn Sodium Chloride 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn SODIUM CHLORIDE (NaCl) BRINE 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Sodium Chloride Brine 26 Kompletteringskjemikalier Grønn Starcide 1 Biosid Gul Statoil Marine Gassolje Avgiftsfri 37 Andre Svart STEELSEAL(all grades) 25 Sementeringskjemikalier Grønn Tuned Spacer E+ 25 Sementeringskjemikalier Grønn V500 Wireline Fluid 24 Smøremidler Gul WG-24 Gelling agent 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn ISLAND WELLSERVER Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Biogrease LTLV 24 Smøremidler Rød Citric acid 11 ph regulerende kjemikalier Grønn CLEANRIG HP 27 Vaske- og rensemidler Gul MEG 9 Frostvæske Grønn Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 57 av

58 Oceanic HW443ND 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul RX-72TL Brine Lubricant 26 Kompletteringskjemikalier Gul Tabell Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HEIDRUN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori A-101, Formic Acid, Maursyre 11 ph regulerende kjemikalier Grønn Floctreat Flokkulant Gul KI Korrosjonshemmer Gul Methanol 7 Hydrathemmer Grønn PHASETREAT Andre Rød Scaletreat Avleiringshemmer Gul SOC Skumdemper Rød Tabell Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HEIDRUN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori BIOTREAT Biosid Gul DF Skumdemper Rød OR-15 5 Oksygenfjerner Grønn Scaletreat 852NW 3 Avleiringshemmer Gul SCAVTREAT Oksygenfjerner Grønn Tabell Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HEIDRUN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 58 av

59 TEG 8 Gasstørkekjemikalier Gul Tabell Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent DEEPSEA BERGEN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Castrol Transaqua HT2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Rød Hydraway HVXA Andre Svart MARWAY Smøremidler Svart Microsit Vaske- og rensemidler Gul OCEANIC HW 443 v2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Rød HEIDRUN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Anti freeze 9 Frostvæske Rød Anti-is 15 Emulsjonsbryte Grønn BIOTREAT Biosid Gul CC Vaske- og rensemidler Gul CC-TURBOCLEAN 27 Vaske- og rensemidler Gul Frostvæske MTU 9 Frostvæske Rød IC-Clean 1 27 Vaske- og rensemidler Gul IC-Dissolve 1 27 Vaske- og rensemidler Rød KI Korrosjonshemmer Gul Krafti 27 Vaske- og rensemidler Gul MEG 9 Frostvæske Grønn Mereta Smøremidler Svart Methanol 7 Hydrathemmer Grønn Microsit Polar 27 Vaske- og rensemidler Gul Oceanic HW443ND 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 59 av

60 OR-15 5 Oksygenfjerner Grønn R-MC G21 C/6 27 Vaske- og rensemidler Gul Scalesolv Avleiringshemmer Gul Scaletreat 852NW 3 Avleiringshemmer Gul SCAVTREAT Oksygenfjerner Grønn SI Vaske- og rensemidler Gul Spylervæske ferdigblandet offshore 37 Andre Gul TEG 9 Frostvæske Gul TROS FEX 3 Avleiringshemmer Grønn TROSKIL 92C 1 Biosid Gul Turbway Smøremidler Svart Tabell Massebalanse for reservoar styring etter funksjonsgruppe med hovedkomponent HEIDRUN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Etylacetat 37 Andre Gul Isopropanol 37 Andre Grønn n-propanol 37 Andre Grønn Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) HEIDRUN Olje i vann Olje i vann (Installasjon) M-030 & K-037 GC/FID & IR-FLON Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) HEIDRUN BTEX Benzen M-024 GC/FID Headspace Høst Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 60 av

61 BTEX Toluen M-024 GC/FID Headspace Høst BTEX Etylbenzen M-024 GC/FID Headspace Høst BTEX Xylen M-024 GC/FID Headspace Høst Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) HEIDRUN PAH Naftalen M-036 GC/MS PAH C1-naftalen M-036 GC/MS PAH C2-naftalen M-036 GC/MS PAH C3-naftalen M-036 GC/MS PAH Fenantren M-036 GC/MS PAH Antrasen* M-036 GC/MS PAH C1-Fenantren M-036 GC/MS PAH C2-Fenantren M-036 GC/MS PAH C3-Fenantren M-036 GC/MS PAH Dibenzotiofen M-036 GC/MS PAH C1-dibenzotiofen M-036 GC/MS PAH C2-dibenzotiofen M-036 GC/MS PAH C3-dibenzotiofen M-036 GC/MS PAH Acenaftylen* M-036 GC/MS Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 61 av

62 PAH Acenaften* M-036 GC/MS PAH Fluoren* M-036 GC/MS PAH Fluoranten* M-036 GC/MS PAH Pyren* M-036 GC/MS PAH Krysen* M-036 GC/MS PAH Benzo(a)antrasen* M-036 GC/MS PAH Benzo(a)pyren* M-036 GC/MS PAH Benzo(g,h,i)perylen* M-036 GC/MS PAH Benzo(b)fluoranten* M-036 GC/MS PAH Benzo(k)fluoranten* M-036 GC/MS PAH Indeno(1,2,3- c,d)pyren* M-036 GC/MS PAH Dibenz(a,h)antrasen* M-036 GC/MS Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) HEIDRUN Fenoler Fenol EPA 8270 GC/MS Battelle Høst Fenoler C1- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS Battelle Høst Fenoler C2- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS Battelle Høst Fenoler C3- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS Battelle Høst Fenoler C4- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS Battelle Høst Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 62 av

63 Fenoler C5- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS Battelle Høst Fenoler C6- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS Battelle Høst Fenoler C7- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS Battelle Høst Fenoler C8- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS Battelle Høst Fenoler C9- Alkylfenoler EPA 8270 GC/MS Battelle Høst Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) HEIDRUN Organiske syrer Maursyre NEST- CHO- SEA Isotacoforese Analytica Organiske syrer Eddiksyre M-024 GC/FID Headspace Organiske syrer Propionsyre M-024 GC/FID Headspace Organiske syrer Butansyre M-024 GC/FID Headspace Organiske syrer Pentansyre M-024 GC/FID Headspace Organiske syrer Naftensyrer M-024 GC/FID Headspace Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjons grense Konsentrasj on i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) HEIDRUN Andre Arsen EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Andre Bly EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side 63 av

64 Andre Kadmium EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Andre Kobber EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Andre Krom EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Andre Kvikksølv EPA 200.7/200.8 Atomfluorescens Analytica Andre Nikkel EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Andre Zink EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Andre Barium EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Andre Jern EPA 200.7/200.8 ICP/SMS Analytica Tabell Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksj onsgre nse Radioaktivt konsentrasjon i prøven (bq/l) Analyse laboratorium Dato for prøvetaki ng Radioakti vt utslipp (bq) HEIDRUN Radioaktivitet 226Ra Gammaana lyser Ortec Spectrum Maste 8.03 IFE Radioaktivitet 228Ra Gammaana lyser Ortec Spectrum Maste 9.03 IFE Radioaktivitet 210Pb Gammaana lyser Ortec Spectrum Maste 0.29 IFE Radioaktivitet 228Th Gradering: Internal Status: Draft Utløpsdato: Side av