Krav om godkjenning av framande treslag i skogbruket og landskapsplanlegging Utstein Kloster Hotell 17. Juni 2011 Lars Slåttå
Mitt utgangspunkt: Politiske signal omkring desse tema sprikjer Eg brukar LMD sine signal som er oppdragsgivar for FMLA Auka investeringar i skognæringa Auka avverking og større verdiskaping Auka binding av CO 2 Lite konkret om landskapsplanlegging Fylkeskommunale vedtak omkring energi og landbruk, herunder også skogbruk
Tema Rogalandsskogbruket som eksempel Gårsdagens og dagens ordningar Regelverk Praktisering Endringar i regelverket om bruk av treslag mv. Informasjonsutfordring/byråkrati Næringsmessige utfordringar Klimamessige utfordringar
Areal, ressursar og eigedomsforhold Rogalandsskogbruket er i privat eige 7500 eigarar Gjennomsnittseigedommen liten, 200 daa Skogarealet intensivt utnytta i uminnelege tider 2 000 000 daa totalt, herav 1 400 000 daa produktiv skog (næringsmessig produksjon) Skogarealet har auka mykje siste 40 åra mest som attgroing Stadig større del er førstegenerasjonsskog
Areal, ressursar og eigedomsforhold 15% granartar, 30% furu og 55% lauv, vesentleg dunbjørk Skogen svært fragmentert grunna terreng og eigedomsforhold Tilvekst på 485 000 m 3 /år avverking på ca. 85 000 m 3, herav 75% gran og sitkagran Skeiv avverking skuldast lønnsemda lite å henta i furu og lauv Gran og sitkagran er blitt basis for mesteparten av verdiskapinga og CO 2 -bindinga i fylket
Regelverk og praksis Skogbruksloven av 2005 Forskrift om berekraftig skogbruk Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Forskrift om skogfond o.a. Naturmangfaldloven?
Regelverk - skogbruksloven Kommunen har førstelinjeansvaret 1 formålsparagrafen Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonal verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. 5 Skogregistrering og skogbruksplan Oversikter over miljøverdiane som kjem fram gjennom skogbruksplanlegginga skal vere offentleg tilgjengelege, jf. lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.
Skogbruksloven 6 Forynging og stell av skog Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst,.. Dersom kommunen finn det nødvendig for å hindre store negative effektar på miljøverdiane, under dette ureining av viktige vassførekomstar, kan kommunen nekte skogeigarar å plante i skoglause område, å skifte treslag, å grøfte, gjødsle eller bruke plantevernmiddel. Kommunen kan også setje vilkår i slike høve. Departementet kan fastsetje nærare forskrifter om forynging og stell av skog, under dette krav til tilfredsstillande forynging, skifte av treslag, bruk av utanlandske treslag, grøfting i skog, gjødsling av skog, bruk av plantevernmiddel i skog og frø- og planteforsyninga i skogbruket.
Skogbruksloven 11 - Meldeplikt Når det er nødvendig for å halde kontroll med at lova blir følgt, kan kommunen eller anna skogbruksstyresmakt gjere vedtak om at skogeigarar skal ha plikt til å melde inn planar om hogst og tiltak knytt til forynging og stell av skog. Denne meldeplikta kan gjelde ein eller fleire skogeigarar i heile eller delar av kommunen. 13 Skogområde av særleg miljøverdi Departementet kan ved forskrift leggje strengare restriksjonar på skogbehandlinga i skogområde av særleg miljøverdi knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv eller kulturminne enn det lova elles gir heimel for når skogbehandlinga kan føre til vesentleg skade eller ulempe for desse verdiane.
Forskrift om berekraftig skogbruk Kommunen har førstelinjeansvaret 1 Formål Formålet med denne forskrifta er å fremme eit berekraftig skogbruk som sikrar miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog, og god helsetilstand i skogen, jf. 1 i skogbrukslova. 3 Plikta til å ta miljøomsyn Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sjå til at det blir teke nødvendige omsyn til biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og kulturverdiar i samsvar med føresegnene i skogbrukslova. Skogeigar skal sjå til at også dei som gjer arbeid i skogen tek slike omsyn.
Forskrift om berekraftig skogbruk 4 Miljødokumentasjon og miljøregistreringar Skogeigar skal kunne gjere greie for dei miljøomsyn som ligg til grunn for planlagde eller utførte tiltak i skogen, jf. lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven). 5 Miljøomsyn ved skogbrukstiltak Hogstar skal tilpassast landskapet. Der forholda biologisk, økonomisk og teknisk ligg til rette for det skal det brukast lukka hogstar, dersom ein kan oppnå god stabilitet for gjenståande tre og tilfredsstillande forynging på veksestaden.
Forskrift om berekraftig skogbruk 5 - framhald Ved hogst i kantsoner mot vatn og vassdrag og mellom skog og anna mark skal kantsona sin økologiske funksjon takast vare på. I forynging av barskog skal ein tilstreve eit minimum på 10% lauvtre. Med unntak av skifte av treslag i eikeskog på låg og middels bonitet, kan skifte av treslag i edellauvskog berre skje etter godkjenning frå kommunen. Nygrøfting av myr og sumpskog med sikte på skogproduksjon er forbode. Skogreising på snaumark og skifte av treslag på samanhengande areal over 100 dekar krev melding til kommunen. Har kommunen ikkje gitt svar på meldinga innan 3 veker frå da meldinga kom fram til kommunen, kan det meldte tiltaket setjast i verk. Om kommunen treng meir tid for å ta stilling til tiltaket, kan fristen forlengjast med inntil 14 dagar. Bruk av utanlandske treslag til skogproduksjon kan berre skje etter godkjenning frå kommunen. Ved avgjerda skal kommunen leggje vekt på å unngå ukontrollert spreiing av slike treslag ved naturleg forynging. Ved skogbrukstiltak skal det takast omsyn til kulturminne (jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 4).
Forskrift om berekraftig skogbruk 6. Plikta til å forynge Skogeigaren skal sørgje for tilfredsstillande forynging etter hogst, og sjå til at det er samanheng mellom hogstform og metode for forynging, jf. 6 i skogbrukslova. 7. Krav til forynging Skogeigar skal gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillande forynging innan tre år etter hogst. Dersom forynginga skal skje ved planting skal ho vere gjennomført innan tre år etter hogsten.
Andre skogforskrifter Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket Ingen spesielle paragrafar om framande treslag Forskrift om skogfond o.a. 11. Formål skogfondet kan brukast til 11.1 Skogkulturtiltak Forynging, skjøtsel, kvalitet, produksjon 11.4. Miljøtiltak Dette omfattar utgifter når det i samband med skogbrukstiltak blir teke konkrete miljøomsyn knytt til biologisk mangfald, landskapsverdiar, kulturminne og friluftsliv i område der det blir drive skogbruk.
Naturmangfaldloven Mest relevant? Kap. II Allm. bestemmelser om berekraftig bruk Kap. IV Fremmede organismer Reglane i dette kapitlet er per dato ikkje sett i kraft
Praktisering av reglane Kommunen har i dei fleste saker førstelinjeansvaret for skogbruksloven med forskrifter Fylkesmannen er klageinstans og har ansvar som kompetansesenter for kommunane og skognæringa Møte, kurs, samlingar, rettleiing for nytilsette osb.
Praktisering Kommunen er ofte i rettleiarposisjon overfor skogeigar og tingar ofte planter gjennom felles plantebestilling frå kommunen. Dette gjer at det blir få søknader frå skogeigar til kommunen om val av framande treslag. Jf. 5 i Forskrift for berekraftig skogbruk. Avbyråkratisert praksis positivt Slik praksis er vanskeleg å dokumentera negativt
Endringar i regelverket Nytt regelverk er ikkje på plass Kan difor ikkje peika på konkrete konfliktar Kan peika på nokre konsekvensar ved endra lovverk på bakgrunn av utsende forslag: Informasjonsbehov Verdiskaping av skog som råstoff Klimaeffektar av moglege restriksjonar
Informasjonsinnsats Alle endringar i politikkområde som vedkjem grunneigarar, krev stor informasjonsinnsats I dei ti fylka som no er ein del av Kystskogbruket er det godt over 60 000 skogeigarar, dei fleste ganske små I Rogaland ca. 5700
Verdiskaping Det er granarter som gir lønnsemda i skogbruket langs kysten i dag Granartene har dessutan desidert størst produksjon. I Rogaland utgjer gran 15% av arealet, men står for ca. 50% av tilveksten og 75% av hogsten Skjøtsels- og driftskostnader er vesentleg lågare på granarter enn andre aktuelle treslag Restriksjonar på bruk av granarter vil etter dette få alvorlege konsekvensar for verdiskapinga langs kysten Viss granarter blir meir eller mindre forbode, vil skognæringa langs kysten mest truleg bryta saman i løpet av kort tid. Då forsvinn 3/5 delar av det ekstra verdiskapingspotensialet frå skogbruket i landet som forskinga har rekna ut kan hentast ut utan større miljøproblem
Klimaeffektar Klimaeffektane av skogbruket langs kysten er i stor grad avhengig av dei same faktorane som verdiskapingspotensialet Klimaskogprogrammet i Kystskogbruket vil kunna binda opp inntil 10 mill. tonn CO 2 /år. Men det krev altså at granarter framleis kan nyttast Regionalplan for energi og klima for Rogaland har målsett nødvendig innsats i vårt fylke Partane i Regionalt utviklingsprogram i Rogaland har løyvd midlar til eit klimaskogprosjekt som startar opp i løpet av 2011 Ein nyleg framlagt rapport viser at av alle kjente treslag langs kysten er sitkagran suverent best som CO 2 -bindar Sitkagran er altså det mest arealeffektive treslaget for binding av CO 2 Utan bruk av granartar vil ikkje skogbruket langs kysten kunna avhjelpa klimautfordringane i nemneverdig grad
Oppsummert Gitt at det blir forbod mot gran og sitkagran: 100 års FoU-arbeid og investeringar i skogreising til lita nytte Verdiskapingsarbeidet med basis i skogleg råstoff vil måtta stoppa opp Nye klimatiltak tilsvarande 20% av landet sine samla utslepp vil måtta terminerast Desse fakta er truleg hovudårsaka til at det dreg ut med å få ei forskrift etter naturmangfaldloven, kap. IV på plass
Takk!