ASSISTANSE foreningen for synshemmede barns sak 3/2006 36. årgang. Foto: Øystein Hvalsengen

ASSISTANSE foreningen for synshemmede barns sak 3/2006 36. årgang Foto: Øystein Hvalsengen

FYLKESLAGSLEDERE 2006 FINNMARK Åsmund Abrahamsen Fjelvåkveien 17 9512 Alta 91 53 54 39 aasmja@online.no TROMS Inger Johansen Fjæreplyttveien 3b 9022 Krokelvdalen 77 63 37 99 inger.johansen@yit.no NORDLAND Siv Olsen Hagen Holstveien 9 8011 Bodø 75 58 32 38 knertn@frisurf.no TRØNDELAG Per Norman Oma Nardoskrenten 17 7032 Trondheim 73 93 89 83 pnoma@online.no MØRE OG ROMSDAL Jan Brakstad 6364 Vistdal 71 23 51 88 han-tech@online.no SOGN OG FJORDANE Kari Ann S. Sandvik 5961 Brekke 41 25 95 59 kariann.s.sandvik@hotmail.com HORDALAND Trond Hauge Sædalssvingene 54 5098 Bergen 55 22 13 41 trond.hauge@knappehuset.no ROGALAND SusanneHansen Svaberget 46 4029 Stavanger 51 54 10 57 susanne.b.hansen@exxonmobil.com VEST-AGDER Trine Lohne Olsen Dr. Rhodes vei 9 4640 Søgne 38 16 73 94 trlool@frisurf.no AUST-AGDER Tore Gustavsen Valbergv. 2 4900 Tvedestrand 37 16 20 91 tgus2@frisurf.no VESTFOLD Erik Bostrøm Solløkkakroken 9 3233 Sandefjord 33 46 07 29 erik.bostrom@c2i.net ØSTFOLD Anja Gretland Sledemeien 3 1739 Borgenhaugen 97 70 77 66 anja@teltogfritid.no TELEMARK Brian Norborg Solumgt. 19 3733 Skien 35 52 43 18 HEDMARK/OPPLAND Kristel Paulsen Tåjegutua 2 2625 Fåberg 61 25 54 24 kgpaulse@online.no BUSKERUD Ingunn Aagensen Solvang Beversvingen 37 3320 Vestfossen 92 24 26 75 ingunn.solvang@ovre-eiker.kommune.no OSLO/AKERSHUS Hilde Hansen Libakkfaret 1b 1184 Oslo 22 74 34 25 hi-ha2@online.no HJEMMESIDENE til Assistanse: http://www.assistanse.no E-POST: Notater: notater@assistanse.no Kontoret: kontor@assistanse.no Leder: leder@assistanse.no Kasserer: kasserer@assistanse.no Kurskomite: kurs@assistanse.no Hjemmesidene: postmaster@assistanse.no STYRET 2006 Leder: Eli Vogt Godager Hellerudgrenda 89 0672 Oslo 95 93 65 83 elivg@online.no 22 27 58 16 Kasserer Torgeir Nilsen Strandgt. 27 3960 Stathelle 93 45 16 90 torgnil2@online.no Styremedlem Svein Erik Haldorsen, Lensmannsv. 4, 9515 Alta 78 43 13 92 haldorsen@epost.no Styremedlem Svein-Kyrre Ludviksen, Rustarabben, 9325 Bardufoss 90 93 45 50 haldorsen@epost.no Styremedlem John Bærø Boks 82, 9525 Maze 40 28 78 44 john@assistanse.info Styremedlem Kirsti Holbæk-Hanssen Hunsteintunet 28 4085 Hundvåg 97 08 70 03 kiholb@lyse.net Styremedlem Jørg Kunzendorf Skogstien 11 7562 Hundhamaren 90 61 32 58 jorgkunzendorf@hotmail.com Varamedlem Gro Anita Rød Åmotv. 4, 3160 Stokke 97 08 98 54 groarod@online.no Varamedlem Kristel Gården Paulsen Tåjegutua 2, 2625 Fåberg 93 41 27 33 kgpaulse@online.no Varamedlem Brita Skotheimsvik Oskar Bråthensvei 16 2407 Elverum 99 69 84 19 bskoth@online.no Valgkomite: Siv Olsen Hagen, Thor Bye og Kai Corneliussen Nr. 3 2006 NOTATER Sporveisgt. 10 0354 Oslo Tlf. 22 56 88 24 Fax 22 56 88 28 Årsabonnement kr. 200,- Gratis for medlemmer Planlagt utgitt 4 utgaver i 2006 REDAKSJONSKOMITE Brita Skotheimsvik Kristel Gården Paulsen FRIST FOR STOFF TIL NESTE NUMMER: 20. november AV INNHOLDET Lederen: Assistanse er bygget på felles ansvar... s 4 Sommerleir - Aktiv 2006... 5 Hedmark og Opplands samling på Høvringen... 6 Ny synspedagogtjeneste i Trondheim kommune... 8 21. november 206, en viktig dato for Assistanse... 9 Digitalt verdensatlas... 10 Blind Erotikk... 11 Er du på leit etter andre med samme diagnose?... 11 Om min overgang til videregående skole... 12 Ordliste syn... 13 Judo - første gradering gjennomført... 14 Nytt fra NLB... 15 Om livet i en ungdomsklubb av de sjeldne... 16 Ikke så like som vi tror... 18 Skolelydbøker, viktig melding... 19 Kurs for foreldre til barn med RP... 20 Soga om Assistanse Sogn og Fjordane... 22 Weekend i Assistanse Telemark... 23 Programoversikt Norsk/Tysk familiesamling... 24 Besøk i Sachsen i Tyskland... 25 Oversikt over aktueller rettigheter og muligheter... 26 Informasjonsmateriell fra Assistanse... 27 MANUSKRIPT/DISKETT SENDES TIL: ASSISTANSE Sporveisgt. 10, 0354 Oslo MANUSKRIPT KAN OGSÅ MAILES TIL: kontor@assistanse.no notater@assistanse.no 2 3

LEDEREN HAR ORDET Assistanse er bygget på felles ansvar Av og til opplever jeg at jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige i Notater. Og enda en gang vil jeg si noen ord om det samme. Frivillig arbeid og deltakelse i Assistanses arbeid Av Eli Vogt Godager Som organisasjon har vi en kjempeutfordring, men også masse muligheter. Muligheter vi ikke klarer å benytte hvis vi ikke er mange nok som jobber sammen. Det skal ofte ikke så mye til for å erfare at arbeidet går lettere og derfor blir morsommere, og det du får tilbake kan ikke måles i tid eller penger. Ikke moro å skulle dra lasset i et fylkeslag aleine, og kanskje atpåtil uten særlige midler. Det kan virke ganske demotiverende. Hvis det da kommer en familie til med i arbeidet - og man sammen tenker at dette skal vi klare. Her skal vi få til noe. Da blir det kanskje fart i sakene likevel. Og gleden er tilbake. Vi trengs. Det er behov for Assistanse. Det er behov for oss på flere måter: I det interesse- og sosialpolitiske arbeidet - Se for eksempel saken om ansettelse av synspedagog i Trondheim kommune. En sak der Assistanse Trøndelag har jobbet hardt politisk for å få gjennomslag. Og det ble resultater. Mange skolepolitiske saker er viktig for våre barn og unge. Vår stemme teller. Går vi ut og flagger en sak, høres vi faktisk. Men det krever innsats og engasjement. Assistanse er viktig for oss som foreldre - som et sted å treffes og snakke sammen. Snakke med noen som skjønner hva du mener, som forstår både avmakten en kan føle - og som derfor også kan dele gleden på en helt spesiell måte. Gleden over ny mestring eller gjennombrudd for våre barn og unge. Ingen som ikke forstår vanskeligheten kan heller dele gleden. I så måte er Assistanse unikt. Og vi kan by våre barn, både den som har en synshemming og søsken opplevelse av fellesskap og morsomme aktiviteter. Jeg vil ikke at dette lille innlegget skal oppfattes snerpete eller moralistisk. For vi er faktisk alle med i Assistanse fordi vi har ekstra utfordringer i familien. Hverdager som ofte kan være ganske så slitsomme. Men hvis bare noen flere bidrar bittelittegranne mer. Da er vi der. Da er vi mye mer slagkraftig og kan bidra med våre erfaringer Vi har fått en del nye medlemsfamilier i løpet av sommeren. Det er vi veldig glade for. Det er viktig for oss alle å bidra til å inkludere disse i vår aktivitet. Alle skal føle seg hjemme i Assistanse. Vi er forpliktet til å gi alle en opplevelse av å komme inn i et godt fellesskap, der vi bryr oss om hverandre. Hvordan vi møter våre nye medlemsfamilier er avgjørende for å skape engasjement og tilhørighet også hos disse. Sentralt jobber vi hardt for å styrke organisasjonens økonomi. Midler til virksomheten kommer ikke av seg selv. Vårt største ønske og mål er å kunne bidra mer til aktivitet i fylkeslagene. Det er der vi bor - og det er der fellesskapsfølelsen oppstår, gjerne på familiesamlinger. Vi vet så altfor godt at økonomi er en viktig forutsetning for aktivitet. Men alle der ute skal vite at hovedstyret jobber aktivt for å bedre situasjonen! Ditt bidrag i arbeidet er viktig, smått eller stort. Hva er det ordtaket sier; mange bekker små, gjør en stor å? Sånn er det hos oss også!! Over: Sjørøvere på tokt til vanns. Over til høyre: Ida Marie og Torbjørn, blide og våte. Nede til høyre. Anders og Christen Sjørøveri til lands Sommerleir - AKTIV 2006 Atter igjen kan vi med glede og stolthet fortelle at årets sommerleirer ble en stor opplevelse både for små og store.og litt større :-) Nytt av året var aldersinndelingen, som fungerte utmerket for alle grupper. For å avlaste den relativt store aldersforskjellen på barneleiren som var fra 6-12 år - delte vi leiren inn i blå og rød gruppe - hvor det var parallelle aktiviteter tilrettelagt de forskjellige alder- og funksjons nivåene. Det var stor suksess. På ungdomsleiren som i år var fra 13-17 år var det også tilbud om parallelle aktiviteter som barna/ungdommen selv kunne velge. På barneleiren i år var det 56 barn, og ungdomsleiren var stappfull med sine 58 ungdommer. I år, som alle andre år ; det er full fart og moro, og plass til sosialt samvær og tid til å gjøre ingenting sammen med venner. Sitater fra store og små :..en kjempeuke som alltid vil gi meg et smil om munnen hver gang jeg tenker på det jeg har hatt det kjempekult på leir i år. Har blitt kjent med veldig mange, hehe!. Gleder meg masse til neste år!... det hadde vært ønskelig om dere hadde lagt inn noen kjedelige aktiviteter neste år slik at tiden ikke går så fort.det føles som om vi hadde vært der i to-tre dager når leiren er over. Det var minst like trist å reise hjem etter leiren var ferdig i år som i fjor jeg er utrolig takknemlig og blir veldig glad over å få se og få lov til å oppleve hvordan barna har det denne uken og det er utrolig moro å se hvor fornøyde de er jeg synes årets leir er den beste jeg har vært på hittil aldersinndelingen var utvilsomt bedre og mer passende en på tidligere leirer den beste jobben jeg noen sinne har hatt blindeleiren er ikke bare ett høydepunkt for barna/ungdommen, det har blitt et av årets høydepunkter for meg også. Neste års leirer: Barneleiren 6-12 år / 23.juni - 29 juni Ungdomsleir 13-17 år / 30.juni - 6.juli BuAFerie 18-35 år / 7.juli - 13.juli Familieferie for familie med synshemmede foreldre og/eller barn ca 16.juli - 23.juli 4 5

Hedmark og Opplands samling på Høvringen 1.-3.09.06 24 store og små møttes på ettermiddagen fredag 1.september. Samlingen var lagt til Rondeheim - Den Norske Fjellskole. Se rondeheim.no for mer informasjon. Der fikk vi et bygg med peisestue helt for oss selv, Tussebo. På kvelden hadde vi sosialt samvær. Trivelig å treffes igjen, både for voksne og barn. Det var fem måneder siden sist samling, på Raufoss. Lørdag fremsto med sol fra skyfri himmel. Etter frokost fikk vi informasjon om aktivitetene som skulle forgå på dagen. Vi hadde på forhånd valgt ridning og taubane som aktiviteter. Barna var i alder 2-16 år. Ridningen var populær, flotte hester. Det ble både korte og lange turer på hesteryggen. Charlotte hadde ansvar for hestene, og hadde også mange andre dyr der. Vi var delt inn i to grupper. Etter lunsj gikk de som hadde vært på ridning til taubanen og vice versa. Taubanen lå i flotte omgivelser. Vi kunne gå på slakk line og renne i taubane over bruset fra fossen. Det var kjempegøy og mange brøt barrierer denne dagen. Vi fikk også låne sykler og kano hvis vi ønsket det. Flott service på Rondeheim. På kvelden hadde taubane-sjef Magnus strukket opp en stram line ved huset. Ikke alle tok sjansen, mens Familien Farsund viste utmerkede ferdigheter innen linedansing. Mye latter og applaus for alle som var med. Vi pakket og dro etter frokost på søndag. Alle ga uttrykk for at det hadde vært en flott helg. Håper vi blir enda flere på senere samlinger. Kristel. 6 7

Ny synspedagogtjeneste i Trondheim kommune 21. november 2006 - en viktig dato for Assistanse (Sakset fra Trondheim kommune sine hjemmesider) Trondheim kommune har fått egen synspedagogtjeneste for barn, unge og voksne. Synspedagogtjenesten ble fra 1. juni i år samlokalisert med Pedagogisk Psykologisk Tjenste for voksne i 3. etg i Bispegata 9 b (tidligere døveskolen) og Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde som holder til i 2.etg i samme bygg. I tillegg til kontorer for tjenestene i 3. etg. innreder vi rom for synsutredninger og opptrening/stimulering av syn. Synspedagogtjenesten skal være en ambulant tjeneste for barn, unge og voksne i Trondheim kommune. Unntaket er ungdom som har tilbud innenfor fylkeskommunen. Tjenesten vil kunne bistå med synsfunksjonsutredninger, utredning angående mobilitet, veiledning/rådgiving i barnehage, skole, arbeidsplass og heim, samt direkte opplæring/trening i bruk av syn og mobilitet. Tjenesten vil også være en samarbeidspartner for PPT for voksne, Rådgivningstjenesten for døve og døvblinde, hjelpetjenestene i kommunen, øyeavdelig/barneavdeling ved St. Olav, Tambartun kompetansesenter, Blindeforbundet og andre som har ansvar for og tilbud for synshemmede. Telefon: 72 54 28 67 E-post: sigrid-ingdal.husby@trondheim.kommune.no Her er adressen til Synspedagogtjenestens egen side: http://www.trondheim.kommune.no/content.ap?thisi d=1117616544&language=0. Det er med glede vi i Notater kan viderebringe denne nyheten. Assistanse Trøndelag, ved Gertrude Mulders og Lise Gunn Eskeland har over flere år jobbet politisk for å få etablert denne tjenesten. Dette er et godt eksempel på at politisk arbeid nytter. Vi håper samarbeidet mellom synspedagogtjenesten, barnehager, skoler og familier blir godt også i tiden som kommer! www.assistanse.no Vil DU være med? Vi har behov for hjelp til å holde à jour og videreutvikle våre hjemmesider og annet elektronisk materiell. Til dette arbeidet ønsker vi kontakt med noen av våre medlemmer, som har interesse, kunnskap og erfaring fra slikt arbeid. Informasjon og kommunikasjon er viktig, internt og eksternt for oss som er en liten frivillig forening, med medlemmer fordelt utover hele Norge. Vi ønsker å kunne samles ofte, hente og gi ut informasjon, tips og råd. Dette tilbudet skal være et tillegg til NOTATER og Foreldrekurs, kanskje mulighet for chat og forum? Dersom du synes dette virker interessant, og du vil ha mer informasjon, ta kontakt med Eli Vogt Godager på elivg@online.no eller mob. 95 93 65 83. Av Eli Vogt Godager 21. november 2006 deler Stiftelsen helse og rehabilitering ut nye midler. Da går den store EXTRA-tildelingen av stabelen. En spennende dag for svært mange i helse- og sosialsektoren. Da får vi vite resultatet av årets søknadsbehandling. Helse og rehabilitering mottar langt flere søknader enn det det er midler til å støtte. Mange prosjekter mottar ikke midler, og det er altså ikke fordi prosjektene ikke er gode, men fordi det ikke er penger til alt. Så oppfordringen må være; spille EXTRA! Assistanse sender hvert år inn flere søknader. Noen sentrale prosjekter og noen prosjekter for gjennomføring i fylkeslagene. Det er i grunnen bare fantasien som setter grenser (bortsett fra at prosjektene skal la seg gjennomføre..). I år har Assistanse følgende søknader inne som vi venter svar på: Fylkeslag: Mørketidsinkludering (Sogn og Fjordane) Dette er et prosjekt med familiesamlinger i mørketiden. Lys for unge i mørket (Finnmark) Et prosjekt med resier til varmere strøk og samlinger lokalt. Syn - samarbeid - styrke (Oslo/Akershus 2. år) Viderføring av et idrettsprosjekt i Oslo/Akershus, det målsettingen er integrering i den ordinære idretten. Med vennskap som målsetting (Oslo/ Akershus 3. år) Et forskningsprosjekt i onsdagsklubben (se artikkel annet sted i bladet) Sentralt Hverdagsliv, kunnskap og syn (Tambartun) Et utviklingsprosjekt om spredning av kunnskap om adl og mobility, som skal bidra til økt selvstendighet og dermed økte muligheter sosialt. Et samarbeid med Tambartun kompetansesenter. Uten syn på fire hjul (motorsport i Østlandsregionen) Et prosjekt der vi skal utvikle og skape muligheter for motorsport for barn og unge med synshemming. Skal gjennomføres i samarbeid med Norges Motorsportforbund. For vi dette til på Østlandet, vil vi kunne sette i gang også andre steder i landet. Fra erfaring til kunnskap (erfaringskartleggingen vår) Assistanse har samlet inn en betydelig mengde erfaringer. For det vi skal kunne ta dette materialet i bruk må det bearbeides. Dette er for stort å gjøre på hobby-basis. Vi håper derfor på støtte til å få laget en rapport på bakgrunn av det innsamlede materialet. Sammen for våre barn og unge (et prosjekt for styrking av Assistanse) Samfunnet utvikler seg, organisasjonslivet utvikler seg. Det koster å drive organisasjonsbygging og organisasjonsutvikling. Vi har søkt prosjektmidler til et treårlig arbeid for å styrke Assistanse som organisasjon. Som dere ser, her er det litt av hvert. Det er bare å begynne på neste års søknader. Fristen er 15. juni 2007, Assistanse må ha søknader vi skal sende inn til 01.05.06. Følg med på http://www.helseogrehab.no, der finnes etter hvert svaret på årets behandling, og skjemaer for 2007. 8 9

Digitalt verdensatlas Blind Erotikk Sakset fra MediaLTs hjemmesider http://www.medialt.no/ Skrevet av: Morten Tollefsen Markus er en veldig oppvakt gutt på 10 år. Han er helt blind, og kart til å kjenne på er noe han har ønsket seg. Tidligere har ingen barn testet MediaLTs verdensatlas, og det var derfor veldig spennende for oss å få se hvordan kartene og resten av atlaset fungerer. En stor opptur Markus er ikke redd for å prøve nye ting, og han satte i gang med å utforske Europa. Land, elver, byer, hav... alt vises på de taktile kartene. Kartene plasseres på en spesiell plate, og alt man kjenner på kan leses opp. I tillegg til kartene inneholder atlaset en stor faktadel, muligheten for å beregne avstanden mellom to punkter, oppslag i indeksen, guiding av fingeren til et sted du ønsker å finne osv. For å si det enkelt: Markus fikset alt med en gang! For meg var det utrolig givende å få lov til å vise frem kartene og resten av funksjonaliteten i atlaset! Jeg var spent på om atlaset var vanskelig å bruke for barn, men etter å ha sett hvordan Markus mestret dette er jeg helt overbevist om at synshemmede barn og voksne endelig kan få tilrettelagte kart som er enkle og bruke. Takk for prosjektstøtten For meg har ideen om et verdensatlas ligget i bakhodet i mange år. Da Helse og rehabilitering innvilget støtte til prosjektet "Atlas 2006" ble jeg oppriktig glad. På mange måter har prosjektet vært nokså typisk for MediaLT. 50 % av oss som jobber i firmaet er selv synshemmede, og derfor får vi hele tiden ideer om nyttige produkter og tjenester. En banal måte å si det på er kanskje at "vi vet hvor skoen trykker". Dette er likevel ikke helt uvesentlig: vi tror selv at vi er flinke til å initiere nyttige prosjekter. Utfordringen for oss er naturligvis finansiering. Mye av det MediaLT jobber med har et begrenset kommersielt potensiale. Prosjektstøtte er derfor ofte en forutsetning for å lykkes med realiseringen av det vi ønsker! For oss har støtten fra Helse og Rehabilitering vært viktig! MediaLT ble faktisk etablert mye pga. et H&R-prosjekt (Martines dyrebok). Uten støtten fra H&R hadde vi heller ikke fått til et taktilt verdensatlas! Takk og pris finnes det muligheter for å søke om slik støtte, for jeg er virkelig stolt over at MediaLT har fått til å lage et norsk, taktilt verdensatlas! Jeg må også få takke Norges Blindeforbund. Som prosjekteiere har NBF vist MediaLT stor tillit, og ikke minst gitt oss nødvendig frihet til å lede prosjektene på en hensiktsmessig måte for oss. En dag tikket det inn en mail om noe helt nytt, en ny nettside og en førsteutgivelse av en lydbok. Litt pussig kanskje i Notater, men barn blir voksne! http://www.blinderotikk.no/shop /home.php Velkommen til BlindErotikk Velkommen til BlindErotikk! Lyst på en ny og spennende erotisk opplevelse? Som de første i Norge kan vi nå tilby innleste erotiske noveller. Innleserne tar deg med inn i erotiske fantasier og seksuelle erfaringer til norske par og enslige. På en stemningsfull og behagelig måte kan man nå få et erotisk tilbud personlig og sterkt, kun ved å lytte. Hovedutgivelsen av BlindErotikk vil være for heteroseksuelle. Det vil komme utgivelser med ulike seksuelle tema og for ulike seksuelle legninger. På våre sider kan du enkelt kjøpe CD-er eller laste ned enkeltnoveller. BlindErotikk er et foretak eid og drevet av to synshemmede jenter. BlindErotikk produserer gir ut erotisk noveller i form av cd utgivelse og ved filnedlastning fra firmaets hjemmeside. Jentene bak dette heter: Diana Johnsen Elisabet Bratland Beate Mikalsen Er du på leit etter andre med samme diagnose som ditt barn? Av Eli Vogt Godager Mange av oss i Assistanse har barn med sjeldne synshemminger. Dette utløser ofte mange spørsmål det ikke er så lett å få svar på. Fagfolk kan selvsagt svare på noe og de kan av og til bidra til å koble barn/familier med lik diagnose sammen. Innimellom får vi i Assistanse også slike spørsmål. Men vi kan ikke alltid svare. Vi kjenner ikke alltid hverandres diagnose eller medisinske tilstand. I hverdagen spiller det jo ofte ikke noen rolle hvorfor man har en synsnedsettelse eller er blind. Resultatet er jo det samme Men noen ganger betyr det faktisk noe, man har spørsmål bare noen med samme diagnose kan svare på. Det kan handle om medisinsk utvikling, om følelsesmessige reaksjoner, om prognoser. Ja, hva som helst i grunnen. Assistanse skal ikke akkurat bygge opp et register over våre medlemmers medisinske tilstander. Det ville være en alvorlig sak, som en frivillig organisasjon skal være forsiktig med. Men det vi kan er å gjøre det veldig klart at Notater eller vår hjemmesider kan brukes hvis du/dere er på leit etter noen i samme situasjon som dere selv. Meld inn ditt behov, så lager vi en liten annonse. Bruk muligheten - det koster ikke noe, men kan gi så utrolig mye igjen! 10 11

I Notater 1-2006 inviterte vi ungdommer til å skrive om overgangen til videregående skole/utdanning. Ønsket å høre hvordan det er for ungdommene selv. Og vi har fått svar. Kristin Torske er første ungdom ut og vi takker henne for bidraget. Håper flere vil dele sine erfaringer med Notaters lesere. Kristel og Brita Om min overgang til videregående -av Kristin Torske, 17 år gammel skoleelev: Det er merkelig å tenke på at det er et helt år siden jeg begynte på videregående. Året har vært langt, men gått fort. Mye har skjedd, og mye skal skje. Jeg gleder meg til skolen. Hver dag. Hei! Jeg heter Kristin. Jeg er 16 år, spiller piano som hovedinstrument og bor i Tromsdalen. Ja, og så ser jeg dårlig, er nesten helt blind. Men det gjør ingenting! Dette var de første ordene jeg sa til de som skulle bli mine medelever i 3 år framover, da Musikk, Dans, Drama Grunnkurs-klassen min hadde presentasjon første skoledag. Så lett kan det jo også gjøres, tenkte jeg, mens jeg fornemmet mild overraskelse hos de andre i klassen før nestemann begynte å snakke om seg selv. Jeg kjente ingen av dem da Jeg hadde bevisst bedt lærerne om å få lov til å presentere meg sjøl, i likhet med de andre, og om ikke å bli trukket spesielt frem på noen måte, på grunn av at jeg ikke kan se. Lærerne syntes kanskje det var litt rart - men jeg er veldig glad for at det var slik det blei fiksa. Dette ble nemlig starten på det beste året jeg har hatt, tror jeg. Selv om ungdomskolen min hadde et godt rykte, og var en fin skole, var det mye rusk når jeg begynte der. Jeg ble satt i ressursklassen, faktisk - en klasse der flesteparten av elevene var funksjonsfriske, men alle i kullet som hadde ett eller annet problem (svak autisme, lese-og-skrivevansker, sosiale problemer osv.) var i den klassen. Èn ekstra assistent hadde vi også. Jeg likte ikke det opplegget noe særlig - det var ikke så festlig å være en av de A-elevene. Derfor bytta jeg klasse i 9., men det var mye som skjedde, og jeg rakk liksom aldri å bli ordentlig kjent med folk før vi hadde fått vitnemål og gode greier, og var blitt store og skulle avslutte grunnskolen. Jeg var veldig motivert for at årene på videregående skulle bli annerledes, og derfor prøvde jeg å ikke fremheve meg noe spesielt i begynnelsen. Bare spør hvis det er noe dere lurer på, sa jeg til folk. Dette resulterte jo i at jeg fikk de merkeligste tanker og funderinger fra medelever, på hvordan det måtte være ikke å se - men de spurte! Og de fikk svar, og så var vi alle lykkelige, og det var ingenting å tenke på mer. Nå har jeg en dunge med venner på skolen, jeg jobber med dem i timene og møter dem på fritida, akkurat som man skal. Det at den sosiale biten har gått så bra, tror jeg kanskje også har sammenheng med at jeg valgte den linja jeg valgte. Jeg gikk musikk første året (der jeg hadde undervisning sammen med både musikere, dansere og dramafolk), og i år har jeg byttet til drama. Når du går på en slik linje, der alle elevene har samme interesse som de ønsker å drive med på skolen, er miljøet i boks nesten med en gang. Og mange kunstnere (oi, vi er kunstnere!) har åpne sinn. Det er mange på linja mi som er så unike at de kanskje ikke hadde passet inn andre steder, men her hadde vi ikke klart oss uten dem. Den faglige delen har også gått greit, lærerne er flinke til å tilrettelegge fagene bare de blir minnet på det. Det er flere synshemmede som har gått Musikklinja, så derfor var det meste jeg trengte av bøker og eksamener klart. Da jeg allikevel valgte å gå VK1 Drama, var det både fordi jeg ikke kan noter (og ikke så for meg at jeg kom til å klare å lære dem i punkt godt nok til å få nytte av det, som jeg visstnok måtte det), fordi Drama er et enda mer utadvent fag en musikk - du jobber alltid sammen med andre, og du lærer masse om kroppsspråk og kommunikasjon, hvor nyttig vil ikke det bli etter hvert?! - og dessuten, fikk halve musikk-klassen i fjor senebetennelse i armene, og det skremte meg litt..! Nå når jeg har gått over på Drama er det litt verre med hensyn til bøker. Vi sa ifra til produsenten i god tid, og vi har enda ikke fått noe av studieretningslitteraturen. Men det at ingen andre synshemmede (som jeg vet om) har gått Dramalinja, gjør det bare spennende og utfordrende på en helt ny måte syns jeg. Det ser ut som om det skal bli utrolig gøy. Jeg er klar over at det er mange synshemmede som - i mindre eller større grad - har det tøft på barne-ogungdomsskolen, i forhold til fag og det sosiale i klassen. De aller fleste jeg kjenner som har begynt på videregående, på alle mulige slags linjer og studieretninger, mener at det er et vendepunkt. En 16-åring er noe helt annet enn både en 6-åring og en 13- åring. Folk forandrer seg og blir mer åpne, mer modne og mer ansvarsfulle. Selv vil jeg si at jeg ikke kan se for meg et bedre første år på videregående enn det jeg nettopp har hatt - så det går an, og det vil skje! Det som har vært viktig for meg, er å si ifra i god tid (til både skolen og Huseby, for å sikre det faglige så godt som mulig) og å få lov til å kjøre mitt eget løp mht. det sosiale, slik at jeg viser at jeg kan snakke for meg selv, og er like kul og stilig og tøff og grei som alle de andre. Lykke til, alle dere folk som snart er på vei ut i den store videregående-verden; you go get'em! Ordliste syn Visste du at Huseby har en ordliste om syn liggende på sine hjemmesider? Kanskje er det noe du av og til lurer på, slå opp der da vel.. Ordlisten omfatter ord og uttrykk i oftalmologien og er fra boken: Oftalmologi: nordisk lærebok og atlas 13. utg. Bergen 2000. ISBN: 82-991254-5-6 Gjengitt med tillatelse fra forfatterne Torstein Bertelsen og Gunnar Høvding. A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å Se http://www.statped.no/huseby Foto: Øystein Hvalsengen 12 13

Judo - første gradering gjennomført! Av Eli Vogt Godager Assistanse Oslo/Akershus har for tiden et prosjekt på gang. Egentlig ganske stort; Vi har fått midler fra Stiftelsen helse og rehabilitering til prosjektet Syn - samarbeid - styrke. Målsettingen er å få til varige muligheter for ungene i den vanlige idretten. Prosjektet har hatt en litt tung start denne våren. Det har vært vanskelig å komme i gang med alle planlagte aktiviteter. Men høsten 2006 ser det ut til at alt løsner og vi kommer i gang med alt vi skal: Judo Klatring Svømming Alt skjer i samarbeid med vanlige idrettslag og klubber, selv om brorparten av aktivitetene enda er tilrettelagt spesielt for oss. Gjennom året 2005 har det blitt produsert artikler og tekster ved Huseby og Tambartun kompetansesentre. Et utvalg av disse er nå samlet mellom to permer. Synsdiagnosene er mange, og alt fra synsfunksjon til livssituasjon vil variere fra person til person - noe som forklarer den store bredden i dette spennende fagfeltet. Det er også et fagfelt som, naturlig nok, blir mer og mer spesialisert. Som fagfolk har vi stadig behov for å lære mer, samtidig som vi skal bearbeide gammel og ny kunnskap og teknologi slik at den kan fungere i en tidsmessig og god praksis. Vår oppgave er å dele vår kompetanse slik at den kan komme den enkelte synshemmede til gode og bidra til et samfunn som Syn 2005 Men det skjedde noe stort den 6. juni 2006! Da gjennomførte vi etter mange mange treninger hele vinteren og våren den første graderingen på et parti tilrettelagt for barn og unge med synshemming. Aldri har det vært så stille i gymsalen på Huseby kompetansesenter. Vi kunne høre en knappenål falle. Det var ærefrykt og glede om hverandre. Smilene satt og stoltheten lyste hos både utøvere og oss som satt og fulgte med. Gult belte. Orange neste!! Så bare vent! Judo er en fin sport når synet ikke er så godt. Det er tett og avgrenset. Det er fint for koordinasjon og balanse - og ikke minst er det selvforsvar. Eli skal legge til rette for dem som har en synsvanske. Selv om denne samlingen fra 2005 langt fra er heldekkende i forhold til sentrenes virksomhet, håper vi på denne måten å gjøre fagstoff fra synssektoren tilgjengelig for fagfolk og alle andre interesserte. Artiklene kan lastes ned gratis med vedlagte PDF og Word-fil. Statped Skriftserie nr 38 ISSN 1503-271X ISBN 82-7740-027-6 Etter en liten titt på denne boka, vil jeg absolutt anbefale den! Her er det mye spennende stoff. Og det jeg så, var også godt å lese! Eli Nytt fra NLB (Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek) Nyheter for de yngste Følebøker Følebøker er bøker som med taktile bilder. Disse bøkene har som regel også tekst, både i punkt og stor skrift. De aller nyeste følebøkene våre er laget av studenter ved førskolelærerutdanninga på høgskolen i Bergen, i samarbeid med NLB's filial i Bergen. Dette er et prosjekt som skal fortsette i høst, og her er det blitt laget mye bra! Lydbøker Lillesøster av Kari Grossmann Inneholder flere av de opprinnelige billedbøkene om lillesøster. Alle med kjente situasjoner fra barns hverdag. Alder : fra ca 3 år og oppover. Lydeffekter og musikk erstatter illustrasjonene på en glimrende måte, og lydboka er laget av Lydbokforlaget. Fra før av har vi Emma og Thomas-bøkene av Gunilla Wolde Vi har alle de kjente billedbøkene fordelt på to CD-er, også disse med musikkinnslag. Disse er produsert av Lydbokforlaget I serien om Gubben og Katten av Sven Nordqvist har vi nettopp kjøpt inn disse på lyd: Da katten Findus var liten ; Gubben og katten og hanespetaklet Gubben og katten på telttur Kakling i kjøkkenhagen Pannekakerøre Revejakten Alle er produsert av Gammafon forlag og i rollene finner vi Sigve Bøe, Svein Tindberg, Sigrid Huun og Simen Allergoth. Dessuten en god del musikk. NB: alle lydbøker fra NLB er produsert i DAISYformat og krever egen spiller. Dette gjelder også innkjøpte bøker Punktbøker Når jeg velger bøker for produksjon i punkt tenker jeg både på bøker beregnet for lesetrening og på erfarne punktlesere og slukere. Med tanke på barn som skal øve seg på å lese punkt har vi nettopp produsert serien Drageherren av den danske fantasy-forfatteren Josefine Ottesen. Disse bøkene inneholder alle ingredienser fra sjangeren. Serie er utgitt av Damm forlag, og helten er en foreldreløs ung gutt. Vi har foreløpig produsert de tre første bøkene i serien på punkt. Hver bok er på ett bind. Jeg tror disse egner seg for alle aldre. Nr 1 : Dragens offer Nr 2 : Fanget av orker Nr 3 : Den magiske skogen Hjelp! Det er noe her av Tone Kjærnli er en søt liten grøsser, også i ett bind. Boka kom ut på Cappelen i 2006. Ellers finner man alltid noe nytt om bøker på NLB's webside: www.nlb.no. Klikk deretter på Barn og ungdom øverst på websida. En gang i måneden snakker jeg om nyheter på Ultramix, som er Blindeforbundets lydprogram for barn. En liste over disse bøkene legger jeg også ut på web-sida under Mest for barn. To ganger i året produserer vi en lydbok for barn og ungdom med omtale av de fleste nye produksjoner på lyd og punkt. Her er det også litt annet stoff. Denne sendes gratis til alle våre lånere mellom 7 og 19 år. Hilsen Eli Frisvold Barne- og ungdomsbibliotekar Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek E-post : eli@nlb.no Telefon : 22 06 88 30 Jeg kommer også på ASSISTANSE'S foreldrekurs i oktober. Så da sees vi kanskje der! 14 15

Om livet i en ungdomsklubb av de sjeldne. Artikkel til notater om Klubben på Nortvedt Gård For et år siden skrev jeg om ungdomsklubben på Nortvedt Gård. Der har jeg prøvet å være flue på veggen i vel et år, og siden jeg lovet å holde dere lesere av Notater oppdatert skriver jeg litt igjen. Ungdomsklubben er nå ca. fem år gammel. Og de eldste ungdommene er på en måte voksne. Noen bor for seg selv i vernede boliger og noen er i fast jobb, mens andre fortsatt går på skolen. Siden sist jeg skrev er det kommet nye ungdommer til, mens andre er sluttet eller har tatt seg en pause fra klubblivet. Den harde kjerne er imidlertid den samme, det er en gjeng med ungdommer fra 16-24 som er trofaste deltagere, og som skaper et miljø preget av samhold og entusiasme. De største entusiastene av alle er imidlertid Randi og Gunnar som driver klubben og som kjenner ungdommene godt. Det at klubben har så engasjerte ledere, er avgjørende for at tiltaket er så vellykket. Vi andre voksne i klubben prøver å gjøre en innsats overfor de ungdommene som trenger det, eller de som gjerne vil ha en å prate med, men det er Randi og Gunnar som er limet som holder klubben sammen. Det å få mulighet til å bli kjent med de sjeldne ungdommene som går i klubben er en bonus for oss som gjør at i hvert fall jeg kommer hjem litt rikere og litt klokere etter hvert møte. Sist i klubben for eksempel opplevde jeg noen gylne øyeblikk mellom to jenter som sjelden har kontakt med noen bortsett fra de voksne. De begynte faktisk å leke med hverandre. En enkel lek uten ord, men fra smilene å dømme var det en stor opplevelse for dem begge. For meg som observatør gav det et lite innblikk i hvordan livet i klubben kan være er port til kontakt med jevnaldrende. De ungdommene som går i klubben Tanken bak klubben er jo nettopp at ungdommer som ikke har noe møtested utenom skoletiden skal ha et sted å være sammen uten at det er noe fast program eller en plan de må følge. Andre ungdommer møtes på tilfeldige steder i tilknytning til skolen eller nærmiljøet, men de ungdommene som går i klubben har alle vanskeligheter med å finne venner i nærmiljøet på egen hånd. Skolene de går på er ofte langt fra nærmiljøet fordi de krever tilrettelagt undervisning, så det å treffe skolekamerater tilfeldig utenom skoletiden blir ofte komplisert. Alle ungdommene som går i klubben er funksjonshemmede, men i klubben er det det normale, så her er ingen utenfor. Selv om ungdommene er veldig ulike både i interesser, alder og funksjonsnivå finner alle noen å være sammen med, eller de sitter og nyter det å være til stede og spise vafler og drikke brus uten at noen pålegger dem å delta eller bidra, eller legger opp til at de skal lære noe av det de gjør. I klubben er det som sagt ikke noe fast program. Stort sett er det musikk etter ungdommenes valg og dans for dem som vil. Noen ganger er det karaoke, også for dem som vil, og noen ganger synger vi voksne hvis ungdommene oppfordrer oss til å prøve og det synes alle er kjempemorsomt (bortsett fra sangeren, men hva gjør man ikke for den oppvoksende slekt). Noen av ungdommene liker seg best når de får leke, og her er det filmer de har sett og historier del har hørt det er morsomst å ha som tema for leken. Lenge var det løvenes konge, ja for tre av guttene var det hovedbeskjeftigelsen i nesten et år. Nå er det forskjellige helter i Olsenbanden som er mest aktuelt. Denne guttegjengen ser jeg stor forskjell på i løpet av siste år. De begynner å bli voksne, leker mindre og snakker mer, og sist uke hørte jeg dem snakke om søte jenter på sin egen alder for første gang. Guttene har holdt på i flere år med leken sin uten at noen har reagert, for her kan alle være seg selv, og ingen blir mobbet eller ertet. Flørting er også veldig i vniden i klubben nå, det foregår mye tisking og hemmeligheter i gangen og rundt huset. Av og til blir det sjalusidrama når flere ønsker seg samme kjæreste, eller når noen blir vraket. Da blir det lett gråt og sinne, og de unge får prøvet ut sin sosiale kompetanse, for vi voksne prøver å ikke blande oss inn hvis ikke noen ber om det. Disse ungdommene har også rett til å ha hjertesorg og til å ryke uklar med vennene sine uten at det skal komme en voksen og blande seg, for her er ungdommene likeverdige. Dette er et av de viktigste prinsippene bak klubben, at ungdommene skal være så selvstendige som mulig og ikke oppleve at de voksne rydder opp og hver gang det skjer noe som er vanskelig. Samtidig må det tilføyes at vi trøster og hjelper når vi ser at behovet er til stede. Det er jo denne kompetansen som er så viktig, å kunne vurdere ungdommene ut fra deres behov og utvikling, og klare å se dem som de er, nemlig både små og store, med behov både for selvstendighet og frihet og for hjelp og støtte. Norge skal være et inkluderende samfunn der det skal være rom for alle uansett forutsetninger. Hvorfor så lage en klubb for ungdom med funksjonshemninger? Det finnes jo mange klubber for ungdommer rundt om? Denne klubben var ikke i utgangspunktet en klubb for en spesiell gruppe ungdommer, men den er blitt det. Dette er et tankekors, men også en bekreftelse på det som mange av oss foreldre har visst lenge. Våre ungdommer føler seg ofte utenfor sammen med kjappe og normalfungerende ungdommer, ikke fordi de blir stengt ute, men fordi de fungerer på en annen måte. De lever litt saktere slik jeg ser det. Det blir feil å forvente av dem at de skal holde samme tempo som sine jevnaldrende uten funksjonshemninger, og det blir feil å vente av de andre at de skal forandre tempo for å tilpasse seg, samværet blir ikke naturlig på den måten. Jeg har vært så heldig å bli kjent med mange mennesker med funksjonshemninger opp gjennom årene, og jeg har hørt om dem som har mange venner som er normalfungerende, jeg har bare ikke opplevd det selv. Jeg vil ikke si det er så viktig for meg heller. Det som er viktig er at et hvert menneske har venner og bekjente som de føler seg vel sammen med, og som de har gjensidig kontakt med. Hvorvidt vennene har en diagnose eller ikke er uvesentlig slik jeg ser det 16 17

Ikke så like som vi tror! Skrevet av Ranveig Bredesen Den 3. Juli 2006 satte tre spente jenter og en ledsager seg på flyet til Finnland. Det var på tide med Nordisk leir. Temaet for årets nordiske leir var kulturutveksling. Som forventet var norsk, svensk og dansk kultur svært like, men Finland og Island hadde sine sær trekk. Jeg tror det var mye på grunn av språk, men også avstand mellom landene. Vi var en sammensatt gjeng som stortrivdes i lag. Leiren ble holdt i nærheten av Kokkola (Karleby). Stedet vi bodde på het Villa Elba og der bodde vi på hytter med plass til 8 personer. Det offisielle språket på leiren var Engelsk, og det var nok mange som grudde seg litt til å måtte bytte språk. Det kom riktig nok de fleste over, og rekorden jeg hørte var en språkblanding på 3 språk i samme setning: "Ej.. Actually, vet faktist inte!" Dessuten stiftet vi et nytt offisielt nordisk-leirspråk som heter svonsk. Fungerer fint blant skandinaverne :) Den første kvelden og på morgenen tirsdag 4. juli var det bli kjent-leker og bli kjent på villa Elba. Deretter hadde vi work shops. Der ble vi delt inn i grupper og vi kunne selv velge hva vi ville være med på. Eksempler på work shops var blogging (skrive dagbok på internett), finsk folkedans, finsk håndvevingsteknikk, kanopadling, laging av forskjellig søtsaker som ris boller og karamellfudge. Men den work shopen alle nordmennene var innom var Kantelle. Kantelle er et finsk strengeinstrument. Det var gøy å lære et nytt instrument. Den kvelden var det sang rundt bålet. Den ble riktignok ganske tam. Jeg tror mye av grunnen var at ingen hadde med seg gitar. Rundt bålet spiste vi Makara (eller medisterpølse som det heter på norsk). Finnenes måte å spise pølse på var innterresant. Vi fikk utdelt pølsa i servietter, uten brød eller lumper. Uten både det ene og det andre ble det svært klinete for de som brukte sennep og ketchup på pølsa. Etter frokost onsdag morgen dro vi for å se på finske gårdsdyr. Det var satt av god tid der og mesteparten av tiden satt vi å skravla og spiste lunsj. Deretter bar det tilbake til Villa Elba der vi tok Sauna og badet. Det var deilig å kjøle seg litt i vannet. Deretter var det middag og grand prixkaraoke. Hvert land var bet om å forberede en sang, og etterpå var det åpen sene, hvor den som ville kunne synge eller spille. Etter det var det litt snacks og småpratingen fortsatte lenge utover kvelden. Torsdag var det tur til tanka Light house. Mange av oss rusla en tur rundt fyret, mens andre hadde en sløv dag i sola. Det var også en lang og koselig tur med båt dit, men det ble veldig varmt etter hvert. På kvelden var det tradisjonelle leker fra alle de forskjellige landene. Danskene skulle begynne og i det de begynner å oversette sin sang, roper både nordmenn og svensker "Men det er jo den leken vi hadde tenkt å ta!" finner og Islendinger hadde vist ikke peiling på denne leken. Kan dere gjette hvilken leg det er snakk om? Bro Bro brille! Finnene introduserte en veldig artig måte å spille brennball på. De lagde en ring, der hvor ledere stod i hvert "hjørne". En kaster ballen inn i ringen og forsøker å treffe en av de andre deltakerne. Ballen triller alltid langs bakken. Deltageren som bli truffet, blir plassert i området rundt de deltagerne som ikke er brent. Dette er et tips som gym lærerne kan bruke i gym i småskolen når de andre har kanonball, for eksempel varme opp med noe sånt. Finnene brukte bjelleball. På fredag var det tur til Kokkola. Der var det valget mellom å gå på shopping eller gå på sightseeing i Kokkola. Den sightseeingen ble det ikke så mye av, for det var så varmt! Vi fant oss et musikk-korps som hadde konsert å satt å hørte på dem. Det var veldig hyggelig! Etter det, møttes alle på en restaurant å spiste italiensk mat. I følge bloggen på internett, fikk noen pizza som var litt brent. Deretter gikk de fleste på shoppingtur. På lørdag var det leirolympiade, der vi hadde mange artige konkurranser. Eksempler var gummistøvelkasting, bære deltager, og spise erter så fort som mulig. Resultatlista ligger på internett bloggen, som jeg oppgir adressen på tilslutt. Etter olympiaden, hoppa vi i sjøen og tok et forfriskende bad, før vi dusja i litt renere vann og gjorde oss klare til avsluttnigs fest. Noen stusser kanskje på hvorfor vi hadde avsluttnigs fest to dager før leiren slutta? Det var fordi vi skulle til folkemusikkfestival i Kaustinen, et lite sted litt utenfor Kokkola. På festen fikk vi alle utdelt en leirgjøk som minne fra finnland. Noen av oss fikk diplom. Det var en fra hvert land, og Stina fikk diplom for Norge. GRA- TULERER! På søndag evaluerte vi leiren. Deretter satte vi oss i bussen og kjørte til Kaustinen. Der var det et yrende liv og musikk over alt. Det var salg av mat, salg av instrumenter og mange håndlagde gjenstander som var skåret ut i tre. Etter å ha brukt litt penger, gikk vi å så på forskjellige konserter. Det var umulig for alle å holde seg sammen, men vi hadde en hyggelig tid. Da det var på tide å dra hjem, kom vi over en gjeng kantelle-spillere som kanskje var 12-13 år.. de var superflinke! Og det gjorde et sterkt inntrykk på meg å høre dem. Da vi ankom Villa Elba, hadde vi klemmesirkelen. det går ut på at alle gir hverandre klemmer rundt i en sirkel. På den måten får alle klemt alle og sagt ha det til alle. Det var veldig trist. Mandag den 10. juli ble det bare færre og færre folk igjen på Villa Elba. Det var leit å skilles fra hverandre. Alle i fra Skandinavia tok følge til Arlanda flyplass der vi skiltes, og dro hvert til vårt land. For de som er interessert og kan litt engelsk, kan de gå inn på følgene nettside: http://nordic2006.blogspot.com Siden er dessverre noe tung å lese på list, men den går.. Jeg kan anbefale alle som er innenfor aldersgrensa til neste år, å være med. Du treffer mange hyggelige folk, blir fullstendig språkforvirra og har en fantastisk tid. Sees vi i Danmark 2007? Skolelydbøker - viktig melding fra Utdanningsdirektoratet Sakset fra http://www.statped.no/huseby Udir har overført utlån av lydbøker til Huseby kompetansesenter. Nytt distribusjonssystem er på plass, og alle nye bøker blir produsert i DAISY-formatet. Fra og med 1. mai 2006 ble utlånsordningen for lydbøker til elever i grunnopplæringen med dokumenterte lese- og skrivevansker eller nedsatt førlighet overført fra Utdanningsdirektoratet til Huseby kompetansesenter. Dette innebærer at utlån av lydbøker fra skoleåret 2006/2007 vil foregå fra samme sted for alle med lånerett. Bestilling av lydbøker for skoleåret 2006/2007 kan skje fra og med mandag 22. mai 2006. Den enkelte skole eller det enkelte ressurs- eller voksenopplæringssenter står ansvarlig for bestillingen. Lydbøker kan bestilles elektronisk via lenkene på denne siden. Vi legger om til et nytt kopieringssystem fra og med skoleåret 2006/2007. Lydbøkene vil derfor få et annet utseende og en annen emballering enn tidligere. 1000 oppgraderte lydbøker I forbindelse med at Huseby overtar ansvaret for distribusjonen er det nødvendig å samkjøre bokstammen til Utdanningsdirektoratet med vår egen. I denne prosessen kontrollerer vi automatisk nærmere tusen titler, og sørger for at de alle sammen fremstår som valide DAISY 2.02 bøker, og med lydfiler som er tilrettelagt for avspilling på mp3-spillere. Vi regner med å være ferdig med denne prosesseringen i løpet av et par uker, slik at alle bøkene er oppgraderte når distribusjonen av bøkene begynner. Kunnskapsløftet og nye læreplaner Læreplan Kunnskapsløftet 2006 genererer nye læremidler i de fleste fag. Forlagene tilbyr nye læremidler som er tilpasset reformen ved skolestart høsten 2006. Vi har i skoleåret 2005/2006 kunnet tilby de fleste titler i alle fag på 3.-10. trinn samt de mest etterspurte titler i videregående opplæring. Lydbøker produseres etter at det trykte læremiddelet foreligger. På bakgrunn av dette vil det en tid fremover være et etterslep på hvilke nye læremidler vi kan tilby som lydbøker, og arbeidet vil ta noe tid. For å kunne tilby våre brukere de lydbøkene de trenger raskest mulig, ber vi om å få en tilbakemelding fra den enkelte skole på hvilke planer de har om å ta i bruk nye lærebøker. Vær vennlig og send oss en liste over de bøkene din skole har planer om å bruke, der det tydelig fremgår hvilke titler skolen ønsker prioritert i vår produksjonsplan. Vi kan ikke love at bøkene foreligger til skolestart, men vi vil gjøre vårt beste for å kunne levere nye læremidler så snart som mulig. Lydboklisten oppdateres fortløpende, og du kan til enhver tid gå inn og se hvilke titler vi tilbyr pr. dato. Send inn din skoles oversikt til skolelydbok@statped.no 18 19

RP-foreningen arrangerte i august kurs på Tambartun Notater bringer med dette videre referat fra samlingen. Noen av Assistanses medlemmer er medlemmer også der, og kan ha sett reportasjen i RP-nytt. Assistanse syntes dette er/var et flott tiltak og kan hende kan dette fungere som inspirasjon også til andre. Vi takker RP-foreningen for at vi får bruke stoffet i Notater. Red. Kurs for foreldre til barn med RP Av Grethe Baustad og Anne Berit Gransjøen Helgen 18-20/8 ble det avholdt kurs for foreldre til barn med RP. Kurset ble holdt på Tambartun kompetansesenter på Melhus. 12 foreldre og 13 barn og unge deltok på kurs og aktiviteter. Fredagen ønsket Anne Berit Gransjøen velkommen til kurs og fortalte litt om hensikten med helgen. Hun overlot ordet til Øystein Forsbak, senterleder ved Tambartun, og benyttet samtidig anledningen til å takke for godt samarbeid og å overrekke en blomsteroppsats fra RP-foreningen i anledning 30- og 120-års jubiléet som skulle feires uken etter. Øystein Forsbak fortalte om Tambartuns historie, mål og tilbud for synshemmede elever. Han ga oss en omvisning på senterets hovedhus så vi fikk et inntrykk av alt de har å tilby elevene. Senere overtok Per Fosse, synspedagog ved senteret, og tok oss med på en rask omvisning og ga en lyninnføring i hvordan Syns- og lyslaboratoriet fungerer. Familiene var innlosjert i to paviljonger. Det var lagt tilrette for aftens og frokost med selvbetjening. Om kvelden var det samvær og livlig prat i paviljongene, der flere familier var samlet rundt matbordet. Lørdagen våknet vi til skodde, som forsvant fort for varmen fra sola. Været viste seg fra sin beste side hele helgen. Barna ble samlet i 2 grupper. De minste hadde aktiviteter ute og inne på Tambartun sammen med Pål og Markus som sørget godt for dem. De som var over 6 år fikk reise på tur med Edvin og Odd. De var på Vitensenteret i Trondheim, og på badetur til Munkholmen. Alle barna kom tilbake til middag klokka fem, slitne og fornøyde. For foreldrene var programmet aktuelt og interessant. De første to innleggene på lørdag var ved Eldar Bromstad, Høyskolen i Sør-Trøndelag og Per Fosse, Tambartun kompetansesenter. Innleggene omhandlet rettigheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Temaet ble raskt spisset mot områdene individuell plan (IP) og individuell opplæringsplan (IOP). Foreldrene var aktive med innspill til temaet. Tore Pukstad holdt et innlegg om læremidler og IKT, og viste oss ulike typer utstyr på senterets datarom. Knut Brandsborg, psykolog ved Huseby kompetansesenter, holdt et innlegg om psykologiske perspektiver ved progredierende øyesykdom hos barn og unge. Han fikk med seg foreldrene i god dialog om emnet. Oddvar Øyan delte av sine egne opplevelser og erfaringer som synshemmet i oppveksten. Lørdag kveld var det sosialt samvær i kantinen ved senteret, for de som ønsket det. Noen valgte likevel å reise inn til torget i Trondheim for å oppleve konsert med blant annet Dumdum Boys og Knutsen&Ludvigsen. Noen få rakk også å få med seg lysshowet som Aurora Borealis ga over Midtnorge. På søndag våknet vi til nok en strålende dag. Barna gikk til aktivitetsrommet sammen med lederne, og Ole Christian Lagesen ga foreldrene en grunnleggende innføring i hva RP er og hvordan den utvikler seg. Etter pausen fortalte han om den forskningen som pågår og hvilke resultater og behandlingsmetoder vi kan vente oss i framtiden. Et tema vi alltid har på våre arrangementer. Helgen ble avsluttet etter lunch på søndag. Mange hadde en lang hjemreise foran seg, men vi reiste fra Tambartun med ny kunnskap, nye venner og ønske om å treffes igjen. Kurs for foreldre til barn med RP - barnas aktiviteter Av Edvin Bye, Odd Rønning, Marcus Elmerskog og Pål Nilsen (aktivitetslederne) Fredagen ble brukt til Introduksjon, læring av navn, uteleker, bli kjent med området og hverandre for å skape trygghet. Vi som hadde de syv eldste barna startet dagen kl. 9.15 på formingsrommet. Vi ønsket å bli godt kjent med dem så vi brukte god tid på å fortelle om oss selv. Av de syv var det 5 barn som fortalte om egen synshemming. Ellers fortalte de oss om skolen sin og hva de drev på med av hobbier osv. Turen gikk deretter til byen og Vitensenteret, der mottoet er: Ikke se, bare røre. På Vitensenteret gikk barna rundt og prøvde forskjellige aktiviteter, som for eksempel pumpe opp trykk i ei flaske og sende dem opp som en rakett, sykle på "rare" sykler, lage store såpebobler, se seg i rare speil osv. Vi tok lunsjen i bakgården (medbrakt matpakker og drikke). Barna brukte god tid på å handle i den nokså spesielle butikken senteret har. Deretter gikk vi ned til Ravnkloa hvor vi måtte vente en stund på båten til Munkholmen. Det ga oss anledning til å gå inn på fiskebutikken for å se på levende fisker, lyr, torsk og kveite. Den ene kveita var som en akrobat. Den tok etter fingrene til folk og kom 20-30 cm opp av vannet. De fleste fikk tatt på kveita. Turen til Munkholmen gikk med båt og når vi kom ut dit tok vi oss en kroneis på plenen og slappet av i den steikende sola før fem av barna badet. Det var ca 17-18 grader i vannet og de fleste dukket og svømte. Det var en trøtt gjeng som kom tilbake til Tambartun kl. 16.30. De minste var både innendørs og utendørs på Tambartun lørdagen, hvor de aktiviserte seg i gymsalen, på trampoline, med ballek, tegning og forming. To av aktivitetslederne passet spesielt på de minste utover kvelden. Noen av dem slet nok litt med foreldrelengsel.. Søndagen var alle både store og små samlet på formingsrommet hvor de laget forskjellige dyr, dukker etc. av svamp, gummi og piperensere. Gaver til foreldrene er viktig! Etterpå dro vi til gymsalen hvor Edvin blåste opp en stor madrass. Litt fotball ble det også tid til.. Ei fin helg for både store og små. Til slutt vil RP-foreningen få takke alle involverte på Tambartun kompetansesenter for samarbeidet rundt foreldrekurset. Uten dere hadde vi nok ikke kommet i mål! 20 Notater nr. 1/2006 3/2006 21

Soga om Assistanse Sogn og Fjordane Fylkeslaget har dei siste åra hatt ein utskiftning av medlemmar. Dvs. at det er fleire familiar med vaksne born som har meld seg ut, men om lag på same tid har familiar med små born meld seg inn. Pr. i dag har fylkeslaget 12 familiar i sin medlemsmasse. Dei siste åra har ein prøvd forskjellige måtar å få samla medlemmane. Me har prøvd å finne aktivitetar som kan passe for alle uansett korleis funksjonsnivå ein har. Ridning på hest evt. vogn er noke som har vore serdeles vellykka og som har blitt mest ein tradisjon. Me har prøvd alt fra dagssamlinger med foredrag og aktivitetar. Til forskjellige former for helgesamling. Dei siste 3 åra har me klart å ha ei helgesamling for året. Fokuset har vore på heile familien. Særlig dette at borna skal få bli kjende med kvarandre på tvers av synshemming eller anna funksjonshemming. Men ikkje minst at syskjen skal kunne treffast å bli kjende. Dette føler me at me har lukkast med. Både born og vaksne gler seg til denne helga som me får ha i lag. På samlingane har det vore 4 til 5 familiar, men me håpar at fleire nyttar sjansen til å være med på desse samlingane. Helga 23 til 25 juni var det 4 spente familiar som gledde seg til å treffast på Alværa. Her hadde me god boltreplass og mogleghet til å vere i lag heile døgeret om me ville det. Det var kort veg frå romma til den enkelte familie og til daglegstova. Slik kunne me vaksne snakkast sjølv etter at borna var lagde. Men det må seiast at leggetida blir tøygd ganske utover normalt, til bornas store glede. Fredag starta med å gjere seg kjend med område. Me hadde alt fra trampoline, stor trebåt til å leike i, disser og kort veg ned til fjøra. Inne var det ping pong som blei den store farsotten både for vaksne og born. Laurdagen kom med skiftande skydekke og regnbyger, noke som også har blitt ein tradisjon for samlinga. Men som tidlegare holdt regnet seg vekke medan borna fekk ri. En litt forsinka jonsokfeiring fekk me og tid til. Det var det to pappar som tok ansvar for. Mens mødrene tenkte at, nei detta regnveret blir ikkje det mykje grilling i, hadde Morten og Rune rigga til grill i fjøra, tent den opp og gav beskjed om at her var det bare å finne fram maten. Mødrene måtte hive seg rundt å diske opp med grillmat og salat, om enn litt småiltre. Det blei både grilling og jonsokfeiring i strålande ver. Alle vart strålande fornøgde og mødrene måtte innrømme at fedrene såg mogleheitane og ikkje begrensingane. Sundag vart både årsmøte og styremøte avvikla i timane før avreise. Det var ein fornøgde gjeng som sette seg i bilane og tok til på heimvegen etter nok ei kjekk helg med gode vener. No nyter me minnene og håpar at neste gang vil endå fleire familiar ta turen for å treffast. Weekend i Assistanse Telemark - 25.-27. august 2006 Tradisjonen tro arrangerte Assistanse Telemark familieweekend i slutten av august. Denne gangen gikk turen til flotte Øitangen på Jomfruland. Øitangen eies i dag av Norske kvinners sanitetsforening. Stedet består av 3 romslige hus, stor hage, deilig sandstrand og bryggeanlegg Små og store Assistanse-medlemmer møttes fredag ettermiddag på brygga i Valle, og etter en frisk tur med taxibåten ble alle godt innlosjert på Øitangen. Pizza og brus smakte godt, og kvelden gikk til lek og prat med gamle og nye Assistanse-venner. Lørdag opprant med strålende sol. Mange benyttet anledningen til å bade, noen dro på fisketur og andre gikk tur og beundret Jomfrulands spesielle natur. På ettermiddagen var foreldrene samlet til en likemannssamling. Det er godt å snakke med noen som vet hvor skoen trykker! Mange ga uttrykk for at det var store utfordringer i hverdagen knyttet til skole/barnehage, hjelpemidler, og sosial integrering. Det var også fint å høre om familier som var svært fornøyde med den hjelp og tilrettelegging de hadde til sitt barn. Lørdag kveld var det grilling og lotteri, og noen av barna var nok kanskje litt for lenge oppe? Søndag var en grå dag værmessig sett, men vi holdt oss inne og fikk besøk av utviklingskonsulent i Region Sør, Brit I. Fossli. Hun er tilsatt i Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) og arbeider blant annet med å bistå særforbund innenfor idretten i deres arbeid med integrering av funksjonshemmede. Hun skal også bistå NFIs egne lag i arbeidet med å finne sin plass og å bli inkludert i den øvrige idrettsorganisasjonen. Brit fortalte litt om betydningen av fysisk aktivitet, og at den enkelte bør gis mulighet til å drive ønsket idrett/aktivitet i sitt nærmiljø, uavhengig av nivå, ferdighet og funksjonshemninger. Weekendturen ble avsluttet med felles lunch i Låven, som er stedets hjerte. Taxibåten kom som bestilt og etter en fin båttur var vi på fastlandet og ønsket hverandre god høst og takk for turen. For assistanse Telemark RunarWaale 22 23

Programoversikt: Norsk-tysk familiesamling i Chemnitz/Tyskland, 9.-15. april 2007 Målet for programmet: Bli kjent med synshemmede familier i hverandres land, deres livssituasjon og diverse instituasjoner. Reise: Fellesreise fra Norge med fly til Praha eller Berlin. Busstransport til Chemnitz Sted: Blindeskolen i Chemnitz "Einrichtungsverbund für blinde und sehbehinderte Kinder und Jugendliche", Flemmingstrasse 8 H, D-09116 Chemnitz, telefon 0049-371-80818240. Norsk reiseleder: Jørg Kunzendorf, styremedlem i Assistanse Programmet: - Bli kjent med hverandre -Omvisning på Blindeskolen og på Yrkesskolen for synshemmede. -Presentasjon av opplæringsmuligheter for synshemmede i Norge og i Sachsen/Tyskland. -Bowling, Kveldsmat med øyebind -Tospråkling opplegg for barna med bl.a. dyreparkbesøk, ballbad, jernbane for barn, svømmehall, lekemuseum m.m. -Dagstur til Leipzig med omvisning på Tysklands Sentralbibliotek for Blinde + severdigheter. -Workshop: Synshjelpemidler (med ortoptist), orientering og mobility m.m. -Dagstur til Dresden med omvisning i delstatens Hjelpemiddelsentral og i Sachsens Blindeforening + severdigheter -Evaluering/planlegging av oppfølgingsbesøk i Norge 2008. Kostnader:Reise Opphold Dagsturer Det blir egenandeler avhenging av hvor mye støtte vi får. Egenandelenes størrelse er foreløpig uklar. En betydelig verdi ligger i tilretteleggingen av programmet. Påmelding: Snarest mulig, senest 23. oktober 06 til: jorgkunzendorf@hotmail.com Oppgi hvor mange personer i familien som deltar, funksjonshemming og tilretteleggingsbehov. Plassene tildeles i den rekkefølgen påmeldingene mottas. Besøk i Sachsen i Tyskland I august 2006 besøkte hele vår familie på 5 personer storbyen Leipzig i det forhenværende Øst-Tyskland. Formålet var å knytte tettere kontakter til foreldregruppen i Foreningen for blinde og synshemmede i den tyske delstaten Sachsen. I en god del måneder har vi hatt mail- og telefonkontaktakt, men nå skulle vi møte hverandre: Vi, to familier, knytta sammen gjennom felles utfordringer som synshemmingen gir. Vår yngste datter har store problemer pga. medfødt cataract og medfølgende glaukomproblemer. Foreldregruppens representant, Petra Kasulke, er etter 20 års kamp mot et arvelig glaukom nesten blitt blind... Byvandring med blind guide Petra og hennes datter Anja hentet oss på plattformen på stasjonen. Men togstasjonen i Leipzig er en av Europas største - og faktisk også fineste. For både seende og blinde er det en ikke så liten prestasjon å finne frem der. Leipzig er en gammel universitets- og kjøpmannsby. Mellom bykjernens butikker finner vi mange berømte steder. Johann Sebastian Bach var Kantor i Leipzigs Thomaskirke. Kirkens guttekor er verdensberømt, ennå mer enn Nidarosdomens. Bare det å lytte til kirkens orgel var fantastisk. Rett rund hjørnet ligger Auerbachs Keller, hvor dikteren Goethe hentet inspirasjon til sin mest kjente bok "Faust". Et par gater lenger bort ligger Nikolai-kirken. Derfra startet i 1989 de store demonstrasjoner mot DDRregimet. Demonstrantene ropte: "Vi er folket." og dro til plassen mellom Gewandhaus( byens konserthus) og Operaen. Det hele hadde nesten endt i et blodbad høsten 89, men de militære styrkene som stod klar, ble stoppet i siste liten... Petra fortalte mye om det som var der nå og om det som var der mens hun ennå kunne se. En sterk opplevelse. Samtaler Om kvelden fór vi til familiens hjem i en liten forstad. Mens bykjernen i Leipzig var meget godt oppussa, var reisen til forstaden også en reise tilbake i tiden. En gufs av den gamle, gråe DDR-atmosfæren lå ennå i luften. Men det gjorde ikke så mye, for vi ble meget godt mottatt av hele familien til en grillkveld i en stor og grønn hage. Sommerkvelden var varm, så ungene kunne bade i bassenget. Ungene våre hadde forresten funnet tonen og sysselsatte hverandre, så at vi voksne kunne snakke sammen om livets høyder og dybder. Jeg hadde i utgangspunkt noen tanker om at det måtte være kjempespennende å møte familier med lignende utgangspunkt som oss. Sannelig var det spennende også! Mange ting blir håndert på en ganske forskjellig måte i Tyskland og i Norge. Dette gjelder ikke bare den sosialpolitiske håndteringen av synshemmingen, men tydeligvis også en del medisinske tiltak. Rådene som spesialistene gir her og der er nokså forskjellige. Nettopp forskjelligheten er det interessante og for oss nyttige. Kanskje kan det vi plages med håndteres på en helt annen måte? Og i det hele tatt: Det å skulle presentere seg og sitt liv i en slik sammenheng, fører til en avklaring av hva som er viktig og riktig for oss. En virkelig kreativ prosess! Familiesamling i Tyskland 2007 Jeg har lyst at flere skal få muligheten å utvide horisonten sin på denne måten. ASSISTANSE i Norge og FORELDREGRUPPEN i Sachsen vil derfor invitere til en felles familiesamling i uken etter påske 2007 på kurssenteret til Blindeskolen i Sachsen i Chemnitz. Begge sider har ca. 20 plasser hver. Familier med synshemmede barn er invitert. Vi stiller med tospråklig barnevakt og (forhåpentligvis) tolk for de voksne. Tyskkunnskaper er en fordel. jorgkunzendorf@hotmail.com 24 25

INFORMASJONSMATERIELL FRA ASSISTANSE Oversikt over aktuelle rettigheter og muligheter Når man har et synshemmet barn er det ofte en jungel av ulike ordninger å forholde seg til, og derfor også mange spørsmål. For at alle skal ha en enkel oversikt over hvilke ordningar som gjelder tar vi inn en enkel oversikt i Notater. Vi vil la den være en fast spalte, ingen vet når man plutselig lurer på noe. Oversikten er også lagt ut på våre nettsider. Oversikten er utarbeidet av Elin M. Larsen, tidligere leder i Assistanse. Aktuelle stønadar i Folketrygda for synshemma barn Krav skal settast fram gjennom trygdekontoret, dersom anna ikkje er nemnt. Der vil ein og få kravskjema, brosjyrar og nærare informasjon. Trygdeetaten si heimeside: www.trygdeetaten.no Trygdeetaten sin servicetelefon: 810 33 810 Fysikalsk behandling Folketrygdlova 5-8. Folketrygda dekker i hovudsak fysikalsk behandling for blinde og svaksynte. Eigendel kr 50 for barn/unge over 12 år. Terapiriding Folketrygdlova 5-22. Det blir gitt bidrag til terapiriding på visse vilkår. Eigendel. Bidrag til briller Folketrygdlova 5-22. Visse tilstandar gir barn under 18 år rett til bidrag til delvis dekning av utgifter til briller. Øyenlegen skriv automatisk erklæring til dei det gjeld. Grunnstønad Folketrygdlova 6-3. Grunnstønad skal heilt eller delvis 26 dekka varige og nødvendige ekstrautgifter som skuldast funksjonshemninga. Dette kan vera ekstra utgifter til transport, ekstra slitasje på kler og sengetøy, hald av førarhund, osb. Ekstrautgiftene skal dokumenterast. 6 ulike satsar. Med varige meines minst 2 til 3 år. Med ekstrautgifter meines ekstra utgifter som ein funksjonsfrisk ikkje har. Det blir m.a. ikkje gitt grunnstønad til eingongsutgifter, legemiddel, eigendelar for helsetenester, utgifter til barnehage. Hjelpestønad Folketrygdlova 6-4. Hjelpestønad skal dekka utgifter til tilsyn og pleie (inkludert meiromsorg og meirstimulering) i heimen. Det må føreligga eit ekstra og varig hjelpebehov som er tydleg mykje meir omfattande enn for funksjonsfriske. 4 ulike satsar, 3 av desse er berre for barn under 18 år. Utvida rett til omsorgspengar Folketrygdlova 9-6. For arbeidstakar som har omsorg for funksjonshemma barn under 18 år kan det gis omsorgspengar inntil 20 dagar pr. år (40 dagar for einslege forsørgjarar) på grunn av nødvendig tilsyn under sjukdom. Utvida rett må førehandsgodkjennast av trygdekontoret. Opplæringspengar Folketrygdlova 9-13. Det blir gitt opplæringspengar til den som har omsorg for funksjonshemma barn (også utover 18 år) under nødvendig opplæring ved ein godkjend helseinstitusjon eller ved deltaking på foreldrekurs ved eit spesialpedagogisk kompetansesenter. Tekniske hjelpemiddel Folketrygdlova 10-7. På visse vilkår kan ein få låna ulike hjelpemiddel som skal avhjelpa funksjonshemninga. Aktuelt for synshemma er til dømes luper, kikkert, lesetv, kvit stokk, klokker, datautstyr, osb. Krav gjennom Hjelpemiddelsentralen. Tolke- og ledsagarhjelp for døvblinde Folketrygdlova 10-7. Døvblinde kan få nødvendig hjelp til å fungera i dagleglivet, i samband med medisinsk behandling, utdanning og arbeid. Krav gjennom Hjelpemiddelsentralen. Lese- og sekretærhjelp Folketrygdlova 10-7. Til synshemma som treng hjelp til å fungera i høveleg arbeid, opplæring eller arbeidstrening, gjennomføra utdanning, deltaking i organisasjonsverksemd, politisk eller sosialt arbeid og for å fungera i dagleglivet. Stønaden blir gitt innanfor eit avgrensa timetal avhengig av kva aktivitet det gjeld. Krav gjennom Hjelpemiddelsentralen. Andre aktuelle stønadar - (blir forvalta av kommunen): Støttekontakt Lov om sosiale tenester 4-2, bokstav c Ta kontakt med sosialkontoret Omsorgsløn Lov om sosiale tenester 4-2, bokstav e. Ta kontakt med sosialkontor eller heimebaserte tenester i kommunen. Avlastning Lov om sosiale tenester 4-2, bokstav b. Ta kontakt med sosialkontoret. Notater nr. 1/2006 2/2006 Assistanse har følgende informasjonsmateriell det er mulig å bestille: Temahefte: Tanker og følelser ved å få og ha et synshemmet barn. Temahefte: Søsken til synshemmede barn og ungdom. En skole for alle også for svaksynte og blinde. (Gitt ut av Norges Blindeforbund.) I tilegg finnes følgende: Informasjonsbrosjyre om Assistanse, foreningen for synshemmede barns sak. Postkort og plakat fra Assistanse, foreningen for synshemmede barns sak. Assistanse-pin. Bestillingsslipp innmeldingsblankett Ja, jeg vil gjerne bestille følgende: Temahefte: Tanker og følelser ved å få og ha et synshemmet barn, kr. 30,- Temahefte: Søsken til synshemmede barn og unge, kr. 30,- En skole for alle også for svaksynte og blinde (gratis) Pin, kr. 30,- Navn... Telefon... Adresse... E-post... Poststed... Slippen kan klippes av og sendes eller fakses til Assistanse, foreningen for synshemmede barns sak Sporveisgt. 10 0354 OSLO ASSISTANSEs PINS ASSISTANSE Informasjonsbrosjyre, plakat, postkort -foreningen for synshemmede barns sak Jeg/vi ønsker å melde oss inn i Assistanse, foreningen for synshemmede barn Familiemedlemskap (2 voksne) kr 350,- Enkeltmedlemskap kr 200,- Støttemedlemskap inkl. Notater kr.200,- Abonnement på Notater kr. 200,- (gratis for medlemmer) Postnr... Tlf 22 56 88 24, Faks 22 56 88 28 Epost: kontor@assistanse.no hjemmesider: http://www.assistanse.no KLIPP UT

B-blad RETURADRESSE: Assistanse Sporveisgt. 10, 0354 Oslo FORMÅL: ASSISTANSE er en likemannsforening for foreldre og andre foresatte til synshemmede barn. ASSISTANSE arbeider for å ivareta barnas interesser og rettigheter. ASSISTANSE arbeider for at foreldre og andre foresatte skal få kjennskap til offentlige støtteordninger og andre hjelpetiltak. ASSISTANSEs fylkeslag samarbeider med myndigheter, skoler og andre institusjoner. ASSISTANSE arbeider for at samfunnet skal legge forholdene best mulig til rette for en god fremtid for våre synshemmede barn. ASSISTANSE skal arbeide for at behovene til synshemmede barn og ungdom og deres foreldre blir kartlagt og dokumentert. ASSISTANSE arbeider også for å ivareta interessene til synshemmede barn med tilleggsfunksjonshemminger. HVORDAN ARBEIDER VI? ASSISTANSE ble startet i 1970. ASSISTANSE ASSISTANSE ASSISTANSE ASSISTANSE ASSISTANSE arbeider for å synliggjøre synshemmede barn og unges behov og muligheter og vi arbeider aktivt for å formidle våre erfaringer som foreldre/foresatte. har etablert et systematisk foreldresamarbeid (erfaringshjelp- og likemannsutvalget) der det er mulig å lære av hverandre og kanskje finne svar på spørsmål en lurer på. har fylkeslag i de fleste fylker. avholder hvert år foreldrekurs. Her samles foreldre fra hele landet til faglig påfyll og viktig erfaringsutveksling. gir ut medlemsbladet Notater, 4 ganger i året. CENTRUM TRYKKERI AS PORTO