Meldingsblad Nummer for Norsk 7 - oktober 2008 Landbruksrådgiving Landbruksrådgiveren - nyttig for meg ore Henriksen og Helle Grønvall driver ordnes gård på Steira i Sortland kommune. ården har melk- og kjøttproduksjon på orfe og eget sagbruk. Gårdbrukerparet er medlemmer i Vesterålen landbrukstjenester. Ny layout på Norsk Landbruksrådgiving Rådgiverne er alltid tilstede når vi tar konta og rådene er til stor nytte for landbruksnæringa i regionen. Det ble gjort et bra grep når forsøksringen og avløserlaget slo seg sammen. De har nå spisskompetanse på mange områder og det er rasjonelt for gård sine Nationen-annonser!
Innhold Leder «Felles profil og merkevarebygging»... 2 Felles profil gir større slagkraft... 3-4 Kursuka 2008... 5 Klimaarbeid i Norsk Landbruksrådgiving... 6 Fagtur til Danmark med tema grønnsaker... 6 Styretur til Sverige... 7 Besøk hos frukt- og bærrådgivere... 8-9 I redaksjonen for Ringnytt: Anders Heen Jon Mjærum Tone Budde Erichsen Christian Brevig Kjersti Berge Anne Kristine Rossebø Frist for innsending av stoff til neste nummer: 20.oktober For spørsmål og innspill, kontakt Anne Kristine Rossebø, tlf.47 63 00 73 Ringnytt 7/08 1
Leder Felles profil og merkevarebygging i Norsk Landbruksrådgiving Av Anders Heen,direktør, Arne Magnus Aasen, styreleder, Norsk Landbruksrådgiving Årsmøtet 2008 vedtok med stort flertall at sentralleddet Landbrukets Forsøksringer endret navn til Norsk Landbruksrådgiving. De fleste mente også at de lokale rådgivingsenhetene må skifte navn. Det er uheldig med ulike navn sentralt og lokalt. Dagens situasjon er at navnene lokalt spriker i ulike retninger. Årsmøtet mente at alle må bidra til at organisasjonen får mer helhetlig profil for å styrke organisasjonen utad. Det var enighet om å beholde logo, med åpning for en viss justering. Styret har drøftet signalene fra årsmøtet og mener at hele organisasjonen vil tjene på et felles navn og ulike alternativer er vurdert. Når sentralleddet heter Norsk Landbruksrådgiving, må de lokale enhetene ha ordet «Landbruksrådgiving» med i sitt navn. Styret diskuterte om de lokale enhetene burde hete NN Landbruksrådgiving, Landbruksrådgiving NN eller Norsk Landbruksrådgiving NN. Skal vi bli sterke utad og bygge en felles identitet, bør de lokal enhetene velge det siste alternativet, for eksempel Norsk Landbruksrådgiving Hedmark. Likevel ser vi for oss at kortformen brukt i dagligtale blir Landbruksrådgiving NN. Styret mener det er viktig å bygge et felles varemerke. Det er engasjert et firma, Faktotum, med kompetanse på dette tema. De skal komme med sitt syn på betydningen av merkevarebygging i en organisasjon som vår. Faktotum ved Ole G. Herzenberg har en egen artikkel i dette nummeret av Ringnytt. De har laget en profilhåndbok som vil bli vist under Kursuka i november. Når de lokale rådgivingsorganisasjonene skifter navn fra forsøksring til Landbruksrådgiving, må vi endre en del andre betegnelser. Vi har omtalt de lokale enhetene som ringene, eller hele ringsystemet, og de som har arbeidet der har vært ringledere. Administrasjonen har hatt en prosess og kommet fram til betegnelser som skal brukes (se oversikt side 4). Dette er nok det siste nummeret av «Ringnytt» hva det nye navnet blir, er ennå ikke bestemt. Styret i Norsk Landbruksrådgiving ønsker at de lokale organisasjonene skifter navn, og at de forstår betydningen av at en enhetlig språkbruk vil styrke organisasjonen. Det vil alle tjene på. Navneendringene må skje i form av vedtak i de lokale enhetenes ordinære årsmøter 2009. Foto: Bart van Gool, Forsøksringen Hordaland 2 Ringnytt nr. 7/08
Felles profil gir større slagkraft Navnet Norsk Landbruksrådgiving ble vedtatt i april i år. I juni vedtok styret den nye profilen. Men virkelig fart i sakene blir det ikke før regionleddene tar profilen i bruk. For det er dere i regionene som i realiteten ER Norsk Landbruksrådgiving. Av Ole G. Hertzenberg, Faktotum Informasjon AS Forsøksringene anbefales å endre navn til Norsk Landbruksrådgiving og med et regionnavn. Et eksempel er Norsk Landbruksrådgiving Hedmark I forrige utgave redegjorde Tone Budde-Erichsen for prosessen rundt navnskiftet sentralt. Der var hun også innom behovet for å gjøre endringer regionalt og hvordan en tenker seg å kombinere det sentrale navnet Norsk Landbruksrådgiving og regionnavnet. Hvorfor er dette så viktig? Bygge felles identitet La meg være litt personlig: I tillegg til å være kommunikasjonsrådgiver er jeg bonde og har vokst opp med Forsøksringen. I mitt tilfelle Romerike Forsøksring. Her på Romerike er Forsøksringen en institusjon blant bønder. Sånn er kanskje også der du bor? Og navnet fungerer veldig bra - internt. Så hvorfor i all skal dette samles i noe nytt? Hvorfor ikke la de tusen blomster blomstre? En enhetlig profil er viktig fordi Norsk Landbruksrådgiving - og da snakker jeg om hele organisasjonen; regionalt og nasjonalt - trenger å stå bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer. Dere trenger å bygge et sterkere fellesskap som grunnlag for å utvikle større tyngde og ekstern synlighet. En felles profil nasjonalt og regionalt vil etter mitt syn bidra med mye positivt: Understreke og synliggjøre at Norsk Landbruksrådgiving er en landsdekkende, samlet og sterk (føderativ) virksomhet Gi økt tyngde internt i landbruksnæringen (f.eks. rundt styrebordet i Norsk Landbrukssamvirke, i Bondelaget/ Småbrukarlaget, i LMD osv.) Øke ekstern synlighet og innflytelse i forhold til miljøspørs mål, økologisk mat, næringsutvikling mm. Penger spart? Navn- og profilendringer koster alltid penger - i første omgang. Men de grep som nå gjøres vil på lengre sikt, og på permanent basis, redusere organisasjonens driftskostnader gjennom: Stordriftsfordeler ved produksjon av informasjonsmateriell, publisering på nett/papir og annet Felles maler for produksjon av regionalt utformet informa sjonsmateriell Lavere kostnader ved fusjoner mellom regioner (design manualen ligger klar) Redusert tidsforbruk Designmanual Vi er nå i gang med å lage en egen designmanual for å beskrive de ulike elementene i den nye profilen. Den vil i sin helhet bli presentert i kursuken (rådgiversamlingen i uke 47) og senere lagt ut på www.lr.no. Designmanualen vil inneholde: Logo (s/h, fire farger, positiv, negativ) Nasjonal og regional mal Oversikt grafiske elementer Fargepalett Fontbruk Brevark Visittkort Konkvolutter E 6/5 Konvolutter C4 Powerpointmal Annonser Roll-up www.lr.no Nye betegnelser Når forsøksringene skifter navn får dette naturligvis konsekvenser for begrepsbruken. Det blir rett og slett ulogisk at et regionledd i Norsk Landbruksrådgiving ledes av en ringleder. Og det blir også feil at meldingsbladet heter Ringnytt, men det nye navnet er foreløpig ikke bestemt. Anders Heen redegjør for de nye betegnelsene i egen rammesak nedenfor. Mangfold eller enhetlig profil? Men hvor blir det av mangfoldet, spør du kanskje. Hvorfor ikke la de tusen blomster blomstre? Ja, det jo er dette som er kjernespørsmålet i navnvalget; blomstrende mangfold eller enhetlig profil. Norsk Landbruks- Ringnytt 7/08 3
rådgiving har som kjent et samarbeid med dagsavisen Nationen om produsjon av helsides oppslag; et slags landbrukets Norge Rundt - med statusrapporter landet rundt. Her kan vi lese om hvordan våren har vært eller hvordan avlingen ser ut til å bli i de forskjellige delene av landet. Avsenderne kan f.eks. være: Landbruk Nord Vefsna Forsøksring Trøndelag landbruksrådgivning Landbruksrådgiving NordVest Forsøksringer Sogn og Fjordane Haugaland landbruksrådgjeving Forsøksringen Sørøst Landbrukets Rådgivningssenter - Fosen Forsøksring Blomstende mangfold, javisst. Men du skal være rimelig godt orintert for å oppfatte at de overnevnte enhetene er regionledd i organisasjonsfellesskapet Norsk Landbruksrådgiving. I løpet av de siste tiår har norske bønder i tur og orden samlet sine interesseorganisasjoner og samvirkeforetak i nasjonale enheter med felles profil; Bondelaget, TINE, Prior, Nortura osv. Motivet er det samme; oppnå større slagkraft internt og eksternt samt redusere kostnader. Om bøndene gjør samme beslutning når det gjelder Norsk Landbruksrådgiving, vil det i så fall være helt i tråd med den strategi man har valgt i de flest andre bondeeide organisasjoner her til lands. Ole G. Hertzenberg driver sammen med to kollegaer Faktotum Informasjon AS. Blant oppdragsgiverne er, i tillegg til Norsk Landbruksrådgiving følgende: Landkreditt Bank, Landbruks- og matdepartementet, KSL Matmerk, Nortura, TINE, Yara og Felleskjøpet Agri. Hertzenberg har bl.a. bakgrunn som informasjonssjef i Norsk Landbrukssamvirke. Nytt navn krever nye betegnelser Av Anders Heen, Norsk Landbruksrådgiving Sentralorganisasjonen har skiftet navn, de lokale organisasjonene vil i løpet av det kommende året ventelig også gjøre det. Betegnelsene «Forsøksring og ringleder» vil måtte gå ut. Det er da viktig at vi i stedet for de gamle betegnelsene tar i bruk nye og at vi blir enige om disse. Vi i administrasjonen har spurt en del personer internt hva vi bør bruke av nye betegnelser. Resultatet er vist i tabellen nedenfor. Er det sterke synspunkter vil vi gjerne få de til oss og få de vurdert. Gamle betegnelser Nye betegnelser Kortform/Dagligtale Landbrukets Forsøksringer Norsk Landbruksrådgiving LFR Forkorting brukes helst ikke, NLR men:dersom vi internt skriver et dokument hvor navnet gjentas mange ganger skriver vi: Norsk Landbruksrådgiving (NLR) og bruker deretter NLR Forsøksringen NN Norsk Landbruksrådgiving NN Landbruksrådgiving NN forsøksringene ringleder fagkoordinator assistent tekniker daglig leder lokale rådgivingsenheter lokale rådgivingskontor (der rådgivingsenheten har flere kontor) regionale rådgivingsenheter rådgiver landbruksrådgiver rådgiver grovfôr rådgiver økonomi rådgiver teknikk fagkoordinator grønnsaker (som tidligere) assistent tekniker daglig leder 4 Ringnytt nr. 7/08
Kursuka 2008 - En faglig og sosial møteplass Av Jon Mjærum, Norsk Landbruksrådgiving Årets Kursuke arrangeres på Scandic Hotell på Hamar fra mandag 17.november til torsdag 20. november. I tillegg vurderer forsøksringene i Nord-Norge å legge sin regionsamling i tilknytning til Kursuka. Foreløpig er fredag 21.november reservert til denne samlingen, men hvorvidt det blir slik, er i skrivende stund ikke helt fastlagt. Kursuka starter med fagprogrammer som er lagt opp av fagutvalg og fagkoordinatorer. Disse begynner etter lunsj på mandag og varer til og med tirsdag formiddag. Det blir kornprogram med temaene økologisk korndyrking og tørking og lagring av korn, grovfôrprogram med økologisk grovfôrdyrking og potetprogram med fokus på potetcystenematode og erfaringsutveksling om sortsvalg og øko-rådgiving. Videre blir det fagprogram i frukt og bær med tema om økologisk frukt og bærdyrking og gruppearbeider på utfordringer ved omlegging, grønnsakprogram med temaer om mekanisk og termisk ugrasbekjempelse i radkulturer og økologisk grønnsakdyrking. Parallelt med disse fagkursene avholdes det også en samling for daglige ledere med fokus på samarbeid og erfaringsutveksling om felles utfordringer. Disse fagsamlingene fikk meget gode tilbakemeldinger på fjorårets Kursuke, og det er all grunn til å tro at disse blir like gode i år. Etter lunsj på tirsdag starter fellesprogrammet, forhåpentligvis med en blanding av interessante temaer og nyttig informasjon. Vi starter med en presentasjon av den nye profilen for Norsk Landbruksrådgiving. Det neste temaet er trolig det aller viktigste globalt sett, selv om det i de siste ukene har kommet litt i skyggen av børsverdiene, nemlig klimaet på kloden vår. For å møte de utfordringer det gir til alle og spesielt til oss avslutter vi fellesprogrammet på tirsdagen med et inspirasjonsforedrag med Humørbonden Geir Styve. Etter at plenumsprogrammet er ferdig er det årsmøte i Agrar. På tirsdag kveld er det festmiddag med lokal vri og kanskje får vi til en svingom etterpå for de som ønsker det Onsdag formiddag starter med et tema som opptar mange rundt om i ringene; hvordan skal vi klare å rekruttere nye medarbeidere? Det utdannes for få kandidater til å dekke vårt behov for nyrekruttering. Vi håper å få noen fra aktuelle læresteder til å komme og diskutere dette med oss. Deretter er det satt av tid til en post som flere etterlyste i fjor; en spørretime der det kan tas opp saker med styret og/eller administrasjonen. Fellesprogrammet avsluttes med to temaer som vi utdyper videre dagen etter. Med gode erfaringer fra i fjor har vi invitert Fra Kursuka 2007 - faglig påfyll og sosialt samvær er en flott kombinasjon! Foto: AKR en kollega fra Dansk Landbruksrådgiving til å fortelle oss hvordan de legger opp sin rådgiving. Vi erkjenner at vi har mye å lære fra danskene, og Solvejg Horst Petersen vil fortelle oss om rådgivingsmetodikk. Vi avslutter med et tema om gjødsling, og tar for oss verdsetting av husdyrgjødsel og får lære noe om hvordan det globale gjødselmarkedet virker (så da blir det vel litt børs likevel ) Torsdag er satt av til parallelle etterkurs. Fagkoordinatorene på korn, grovfôr og potet inviterer til arbeidsgrupper med foredrag og temaer om gjødsling, som for eksempel hva de økte handelsgjødselprisene betyr for rådgivingen og arbeidet vårt i forbindelse med gjødselplanlegging. Temaet rådgivingsmetodikk utdypes i et dagsseminar som vi håper er aktuelt for alle som er interessert i bedriftsrådgiving. Det nyoppnevnte fagutvalget for økonomirådgiving inviterer til erfaringssamling for alle som driver med økonomirådgiving og med tema rådgiving i forhold til bygningsinvesteringer. Det arrangeres en samling for web-redaktører med opplæring i bruk av det verktøyet er brukt for å lage vår nye felles webløsning. Dersom det er interesse for det, vil det også bli gitt tilbud om opplæring i web-publisering av nyheter og fagstoff. Endelig vet vi at det er ønsker om kurs i ulike IKT-programmer. Her er det mange muligheter, og de som er interessert bes å angi dette ved påmelding. Interessen vil avgjøre hva det kan bli arrangert kurs i, da vi er avhengig av et visst antall for å engasjere en ekstern kursholder. Ringnytt 7/08 5
Klimaarbeid i Norsk Landbruksrådgiving Av Jon Mjærum, Norsk Landbruksrådgiving Landbruks- og matdepartementet har nettopp startet arbeidet med å lage en egen klimamelding for landbruket. Det er det første fagdepartementet som lager en egen stortingsmelding om temaet. I forbindelse med dette arbeidet ble det invitert til et høringsmøte 25.september der organisasjoner og institusjoner i landbruket ble invitert til å komme med sitt syn på hva som bør være med i meldingen. Hovedtemaet for meldingen blir landbrukets klimabidrag, gjennom opptak og utslipp av klimagasser, og landbrukets arbeid for å tilpasse seg et endret klima. Forbrenning av fossilt brennstoff er hovedkilden til opphopning av klimagasser i atmosfæren. Mange innlegg la vekt på de store globale klimautfordringene, og at vi ikke kan fortsette med stadig økt kjøpekraft, men må redusere forbruket for å redusere klimabelastningene. Potensialet for binding av klimagasser med basis i skogkultur og bærekraftig skogbruk ble framhevet. Det ble oppfordret til å lage en handlingsrettet melding, der tiltak innenfor miljømessig forsvarlige rammer er viktige elementer. Flere deltakere la vekt på FoU-behovet og behovet for rådgiving til landbruket. Norsk Landbruksrådgiving har et ønske om å bli mer synlig i klimaarbeidet. På forsommeren hadde vi en idedugnad med fagutvalget for miljø og kulturlandskap, fagkoordinatorer samt representanter fra sekretariatet og styret. Her var aktuelle tiltak for å komme i inngrep med det som foregår på fagområdet ett av temaene. De tiltakene som ble prioritert høyest var å utvide vår kompetanse og å markedsføre vår rolle i rådgivingen, samt arbeide for å skaffe finansiering til arbeid på fagområdet. Da LMD nå i høst utlyste midler til klimatiltak i jordbruket, fant vi det derfor aktuelt å sende inn en søknad om penger til å arrangere et seminar nettopp for å utvide vår kunnskap om temaet. Denne søknaden ligger til behandling, og dersom den blir innvilget, vil dere sikkert få høre mer om temaet. Økologisk grønnsaktur til Danmark Fabio v/ Kari Bysveen arrangerte studietur til Danmark 11.-13. august med tema økologisk grønnsaksdyrking. 17 personer deltok; interesserte produsenter og grønnsaksrådgivere, foruten deltakere fra Fylkesmannen og Bioforsk. Undertegnede var med fra NORGRO. Kari Bysveen hadde lagt opp til en meget interessant og innholdsrik tur. Det var besøk hos tre økologiske produsenter, som alle imponerte i kunnskap, allsidighet og størrelsen på dyrkinga. I tillegg ble firmaet Årstidene besøkt, et stort abonementsfirma som leverer økologiske matvarer «på døra» i Danmark. Det var lagt inn omvisning i «vekstskifteforsøkene» av og med Kirstian Thourup-Kristensen på Aarslev. Her sammenlikner Thourup-Kristensen ulike vekstskifter med grønnsaksdyrking (3 økologiske og 1 konvensjonelt). På Aarslev informerte også Merete Edelenbos om et nytt prosjekt som undersøkte eventuelle forskjeller på den sunnhetsog spisemessige kvalitet av økologisk og konvensjonelt dyrkede grønnsaker. Kari Bysveen har skrevet fyldig reportasje fra gårdsbesøkene i Økologisk landbruk nr. 3 side 30-34. I seinere nummer av Økolgisk landbruk kommer artikler fra resten av turen. Svend Daverkosen fra Årstidene viser rundt på Billeslund. Tekst og foto: Gerd Guren 6 Ringnytt nr. 7/08
Styretur til Sverige Av Christian Brevig og Einar Strand, Norsk Landbruksrådgiving En lenge planlagt styretur, ble til virkelighet i slutten av september. Bakgrunnen for turen var et gjensidig ønske om å utvikle samarbeid over kjølen, til nytte for både Husholdningsselskapets Førbund og Norsk Landbruksrådgiving og de lokale enhetene. Første stopp var Stockholm og møte mellom de to styrene. Sjøl med et landbruk som til dels har andre klimatiske og politiske forutsetninger enn i Norge, er det allikevel mer som forener enn som skiller når det gjelder rådgivingstjenesten til bonden. Det viste seg fort at mye var likt, strategiplan, visjon og verdier var nesten sammenfallende, utfordringer og muligheter likeså. Fra svensk side ble det understreket viktigheten av at alle husholdningsselskapene har felles logo og navn, og at sjøl om det er 19regionale enheter, skal de framstå som en enhet utad. Begge styrene ønsket samarbeid, f.eks. prosjekter som kunne utløse Interreg- midler, utveksling av faglig kunnskap, felles kurstilbud og faglige besøk hos hverandre. Der etter gikk turen til Brunnby, ett av husholdningsselskapenes forsøksgård. Sjøl om arealet var stort, 1400 daa, ble det drevet tradisjonell forsøksvirksomhet slik vi kjenner den i Norge. Det gis ikke lenger statlige bidrag til forsøksarbeidet. Finansieringen ordnes gjennom «Sverigeförsöken» og består av betaling fra firmaer som ønsket å få testet sine sorter og sine plantevernmidler, bidrag i forhold til omsetningen fra firmaer som omsetter driftsmidler innefor plantedyrking og egne midler fra Hushållningssälskapet. I tillegg mottar de midler fra SLF (Stiftelsen Lantbruksforskning) som disponerer avgiftsmidler fra omsetningen av handelsgjødsel. For å prioritere innsatsen innenfor forsøksarbeidet er det på landsbasis nedsatt ulike Ämnesgrupper» som er bredt sammensatt av representanter fra de som bidrar til finansieringen og i tillegg gårdbrukere og forskere fra Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU). Innefor hvert geografisk område er det etablert tilsvarende grupper sammensatt etter samme mønster, med uten representanter fra SLU. På grunn av at landbruket samlet står bak finansieringen av forsøkene er forsøksresultater tilgjengelig for alle, mye publiseres på nettet og alle resultatene foreligger i bokform. For dette geografiske området utgis en bok med resultater fra Ragnhild Borchsenius, ansattes styrerepresentant, beundrer ekvipasjen med Sampo 2010 forsøkstresker med prøveuttakingsutstyr og vekt klar for oppdrag. Østra SverigeFörsöken, Försök i Väst, SVEA-försöken og Svensk raps. Oversatt til norske forhold kan «Ämnesgruppene» sammenlignes med forum som er dannet i forbindelse med Fagforum Korn og Fagforum Potet. Som i forsøksringene er en avhengig av mobilt utstyr for å gjennomføre forsøkene. Styret var også innom Sveriges Landbruksuniversitetet (SLU) sin enhet i Skara. Tema var «Hvordan kan forskningen støtte opp om rådgivingen til bonden?» Rektor la i sin orientering vekt på at universitetet skulle ha et praktisk siktemål med forskningen, forskningen skulle nå den utøvende bonde og universitetet måtte ta vare på sin «tillitskapital» overfor bonden. Neste stopp på turen var et besøk hos Husholdningsselskapet Vest. Selskapet dekker de tre vestligste fylkene i Sverige. Prioriterte fagområder er: Landbruk inkl. økologisk, maskinteknisk og byggteknisk m.m. Mat arbeides det mye med! Næringsutvikling på gården har vært et viktig arbeidsområde i mange år Miljø samme fokus som i Norge Siste stopp var et besøk hos en HIR-bonde. HIR står for Hushållningssällskapens Individuella Rådgivning og har som mål å gi bonden best mulig økonomisk resultat. De kan velge enkelte tjenester eller abonnere på individuell rådgivingspakke. Grunntanken med HIR er rådgiving tilpasset den enkelte gårds forutsetning. Bonden var svært fornøy med ordningen og sjøl om han jamret seg over kostnaden, syntes han allikevel det var vel anvendte penger. Han eide ca. 550 daa og leide i tillegg ca. 650 daa og drev tradisjonell kornproduksjon. For dette betaler han ca. 12000 kroner i året. Ringnytt 7/08 7
Besøk hos frukt- og bærrådgivere Med NAF-bok og GPS i bilen satte jeg kursen mot Telemark og Vestlandet for å besøke rådgiverkollegaer innen frukt og bær. Målet med besøksrunden var å bli bedre kjent med de ulike avdelingene og rådgiverne. Dette som et ledd i arbeidet med å framstå som en enhetlig rådgivingsorganisasjon med samordning av ansvarsområder mellom rådgiverne. Av Sigrid Mogan, fagkoordinator Frukt og Bær, Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving består i dag av et konglomerat av enheter, fra små og spesialiserte rådgivingskontorer til store regionkontorer med bredt fagspekter. Noen rådgivere er spesialister med spisskompetanse innen få kulturer, mens andre er allroundere. Felles er at medlemmene skal være i fokus og til enhver tid ha tilgang på best mulig rådgiving. Rådgivingskontorene/ enhetene er selvstendige juridiske enheter med egne styrer og budsjetter, samtidig som alle hører inn under den felles paraplyen som heter Norsk Landbruksrådgiving. Som fagkoordinator skal jeg se til at ulike arbeidsoppgaver blir samordnet slik at ressursene blir best mulig utnyttet. Interessant og nyttig besøk hos Torbjørn Ruud og Lars Ketil Flesland i Haugland Landbruksrådgjeving. På turen besøkte jeg Forsøksringen Telemark (Tone Gislerud), Haugaland Landbruksrådgjevning (Torbjørn Ruud og Lars KetilFlesland), Indre Hardanger Forsøksring (Magnus Opedal, Jan Ove Nes og Endre Bjotveit), Forsøksringen Hordaland (Liv Lyngstad og Henrik Tellevik), Forsøksringen Sogn og Fjordane (Olav Sørum og Rune Vereide) og Indre Sunnmøre forsøksring (Nils Eldar Linge). De fleste av rådgiverne har frukt eller bær som hovedansvarsområde i full eller nesten full stilling, mens andre har bare en liten ressurs til rådgiving innen bær. Det kom fram mange behov for samarbeid og samordning: Opplæring av nytilsatte Tone Gislerud ertilsatt som vikar i FR Telemark. Veiviser for nytilsatte, er noe Tone har på ønskelisten. Hvilken litteratur står i bokhyllene på de andre kontorene? Hvem jobber hvor, hvilke kontaktpersoner og institusjoner er nyttige å kjenne til innen fagområdet (Bioforsk, UMB m. fl). Fagkoordinator kan hjelpe nytilsatte i å kommer inn i det gode selskap dvs blir presentert og kommer med på maillister etc. så fort som mulig. Erfaringsbank/ fagdatabase De siste årene har vi sett at plantevernmidler forsvinner og nye midler og tiltak må settes inn før de er tilstrekkelig utprøvd. 8 Det er viktig at erfaring med nye tiltak blir samlet slik at rådgiving om de nye tiltakene blir best mulig, for eksempel bekjempelse av rognebærmøll. I erfaringsbanken kan også samles faglige spørsmål, kommentarer og løsninger som har vært sendt på mailliste i nettverket av frukt- og bærrådgivere. Plantevernspørsmål Prognosestasjonene for varsling av fare for angrep av rognebærmøll ble tatt opp av flere. Det har ved noen anledninger vært mismatch mellom prognosetall og angrep. Dette bør undersøkes nærmere slik at tillitten til varslingssystemet opprettholdes: - Skaffe oversikt over alternative tiltak og preparater, og hva som bør utprøves nærmere av slike tiltak - Ha interne systemer for å melde fra om aktuelle off-labelog dispensasjonssøknader - Bladmidd i bringebær et stort problem ved dyrking av Glen Ample - Behov for definisjon av bruksområder (plasttak, plast tunnel, gamle veksthus) - Mail-liste over plantevernspørsmål alle må få mulighet til å komme med på lista - Behov for arbeid med sølvglans og tredød i plomme forts. neste side Ringnytt nr. 7/08
Rådgivingsmateriell Flere arrangerer møter og kurs for medlemmene. Det er tidkrevende å lage gode og illustrative powerpoint-presentasjoner. Haugaland landbruksrådgjeving har ved hjelp av KILmidler samordnet utvikling av pp-presentasjon av jordbærkurs. Opplegg og samarbeid har fungert godt, og utvikling av tilsvarende kursmateriell for andre kulturer bliranbefalt. Det hadde vært flott å få til samarbeid om powerpoint-presentasjoner og kursmateriell (felles database som alle rådgiverne har tilgang til). Eksterne konsulenter Eksterne konsulenter er leid inn i samarbeid med rådgivingskontorene/ enhetene de siste årene, mest innen epledyrking, men også i steinfrukt. Konsulentene er dyktige både faglig og pedagogisk og gir helhetlig rådgiving om alle tema (dyrking, næring, teknikk, kjølerom etc.). Dyrkingssystemene har på kort tid blitt endret fra ekstensive opplegg til intensive tettplantingssystemer med stort behov for innsatsfaktorer. Det har vært et stort løft for næringa. Fruktlager melder om at fruktkvaliteten har blitt synlig bedre etter at de nye dyrkingssystemene har blitt innført. Et spørsmål om hvordan oppleggene skal videreføres begynner å melde seg. Kan eller bør Norsk Landbruksrådgiving etter hvert ta over? Kompetanseheving Frukt- og bærrådgiverne har i løpet av året to samlingspunkt, begge innen plantevern og i samarbeid med Bioforsk Plantehelse. I januar har vi Bergens-møtet der plantevernplanene blir drøftet, og i juni har vi en 2 dagers plantevernsamling der vi er ute i felt og drøfter plantevernspørsmål. Vi har blitt enige om at Bergensmøtet skal gå over 2 dager. Flere mener at samlingen i juni også kan inneholde andre spørsmål enn plantevern. Dessuten bør vi bli flinkere til å bruke fagdagen på kursuka, ev dra på studietur eller ha annet alternativt opplegg. Inntil tre samlinger med godt fagpopplegg, kan vi ha, ble det uttalt av noen. Bladgjødsling og gjødselvanning har blitt tatt i bruk i større omfang enn tidligere. Samtidig er nye gjødselpreparat og bladanalyser tatt i bruk. Dette kompliserer gjødsling noe, og det har oppstått en kombinasjon av viten, tro og synsing innen området. Her kan det være behov for noe utprøving og intern drøfting. Bør vi også ha skadeterskler for mangelsymptomer? Samarbeid om meldinger Mange bruker mye tid på ukentlige meldinger om skadegjørere, plantevern og andre dyrkingsråd. Noe av dette arbeidet kan kanskje samordnes noe ved at vi har en samling av råd og anbefalinger som er tilgjengelige for alle, for eksempel om tynning i frukt. Tilpassing til lokale forhold blir da rådgiverens oppgave. Web-løsninger Systemer på ulike nivåer er forvirrende og umulig å vedlikeholde. Det finnes mange ulike hjemmesider på Vestlandet, i enkeltringer, regionringer, Handbok for Vestlandet og Hagis. Liv Lyngstad og Henrik Tellevik i Forsøksringen Hordaland. Olav Sørum i Forsøksringen Sogn og Fjrodane. Samtidig er målet å bygge opp fagdatabase på hjemmesidene til Norsk Landbruksrådgiving. Her trengs det vurdering av behovene. Rekruttering Rekruttering av rådgivingsstaben er noe flere rådgivingskontorer er opptatt av. Det utdannes svært få kandidater innen frukt- og bær ved UMB, og søknaden til ledige stillinger er svært liten. Dette må det jobbes med. Oppsummering Rapporten er basert på samtaler med rådgivere innen frukt og bær i Telemark og på Vestlandet. Jeg ønsker å besøke de andre rådgivingskontorene/ enhetene også, så bildet kan bli noe annerledes når de andre også får uttalt seg. Det var en nyttig besøksrunde, der mange samarbeidsområder ble tatt opp. Bare hos Nils Eldar Linge i Valldal var jeg ute i felt, men som østlending fikk jeg et godt bilde av dyrkingsforhold og den geografiske strukturen på Vestlandet når jeg kjørte inn og ut og over fjordarmer Inntrykket er at rådgiverne trives i jobbene. Arbeidsbelastningen er i perioder stor, men friheten og fleksibiliteten blir høyt verdsatt. Det eksisterer allerede et godt samarbeid og en hyggelig tone mellom kollegaer i ulike distrikter, men det er alltid forbedringspotensiale. Vi skal få til gode rutiner og ordninger for samarbeid. Som fagkoordinator ønsker jeg å bidra så godt som mulig, og jeg er alltid åpen for innspill. Ringnytt 7/08 9