Vestfold Fylkeskommune Sendt pr. epost: firmapost@vfk.no 10. september 2015 Høringssvar Regional Plan for Klima og Energi Tønsberg-, Sandefjord-, Larvik-, og Horten Næringsforeninger, samt NHO Vestfold, leverer med dette et felles høringssvar. Tønsberg Næringsforening har deltatt i arbeidsgruppen Holdninger og kommunikasjon. Vårt felles høringssvar er avgitt ut fra et næringslivsperspektiv, og at det er vårt ansvar å ivareta våre medlemmers interesser, blant annet ved å påvirke politikk og rammebetingelser slik at det blir enklere å drive bedrift. 0. Generell tilbakemelding Planen er viktig og timingen er god i en tid Norge har behov for omstilling. Det gis en presis og god introduksjon av klima- og miljøutfordringen. Planen kommuniserer godt også hvorfor vi behøver en klima- og energiplan. Den er tydelig ift de mulighetene som ligger i det grønne skiftet i å ta i bruk ny teknologi, skape nye arbeidsplasser og legge til rette for økt verdiskaping i Vestfold. Planen skisserer 5 hovedinnsatsområder. Vi støtter i utgangspunktet hovedinnsatsområdene, men har noen innspill til både kunnskapsgrunnlag og strategibeskrivelser. Når vi leser planen kan vi få et inntrykk av verden har kommet kortere enn den egentlig har i utviklingen. På globalbasis er i dag er investeringer i ikke-fossil kraftproduksjon større enn i fossil. Grensen ble passert allerede i 2013 og har skutt ytterligere fart etter dette. Grafen under viser den faktiske fordelingen fra årene 2010 til 2013 og det Bloomberg anser vil bli investeringsfordelingen frem mot 2030:
Vi synes dette bør komme tydeligere frem i planen slik vi både får kartlagt hvor vi befinner oss på skalaen og hvor vi ønsker oss. I Punkt 1.1 nevnes dette med at den globale økonomien blir grønnere. Sett i lys at det i dag investeres mer i grønn produksjon enn fossil,- blir dette upresist. Videre henvises det i planen til FN-rapporten om at det er mulig å kombinere økonomisk vekst med tiltak som reduserer klimautslipp og sparer energi. Dette er for lengst en sannhet, og vår utfordring er å gjøre det lønnsomt også i Norge/Vestfold. Viser her til Calderon-kommisjonen som bekrefter dette. Norge har et godt utgangspunkt i "det grønne kappløpet" som pågår. Det handler ikke bare om naturgitte forutsetninger, men også om vår kunnskap og kompetanse til å utnytte mulighetene. Evnen til å utvikle ny teknologi OG kommersialisere innovasjoner som gir kostnadseffektive og konkurransedyktige løsninger er basisen for både fremtidig verdiskaping og reduserte klimagassutslipp. Norsk næringsliv spiller en sentral rolle når det gjelder å utvikle løsninger for lavutslippsamfunnet. Norsk industri har vist at det er mulig å kutte utslipp og samtidig være konkurransedyktige og verdensledende. Næringslivet vil og må være en viktig del av løsningen på klimaproblemene. I Norge er regjeringen i gang med å legge en bioøkonomistrategi som bla ser på hvordan vi kan få mer ut av de fornybare ressurser vi har i Norge. Dette kan gi store muligheter for næringsutvikling, også i Vestfold, og vi mener at en klimaplan må samvirke med slike strategier som nå legges. 1. Ad. Innsatsområde 1 Mer produksjon av fornybare ressurser Det bærekraftige scenariet fokuserer på vår hovedutfordring reduksjon av fossil energibruk ved effektivisering og omlegging til fornybar energi. Samtidig så er det naivt å tro at verden ikke vil være avhengig av olje-og gass lenge ennå. Det må være lønnsomhetsvurderinger med i en slik klimaplan/tiltaksliste slik at man sørger for å få med næringslivet. Vi har store bioressurser hvor vi ikke har utnyttet potensialet, og i kombinasjon med fornybar energi, prosessindustri og petroleumskompetanse kan biomasse fra jord, skog og hav omdannes til industrielle produkter. Her ser vi muligheter også i Vestfold, og som kunne vært løftet bedre frem i planen. Det beskrives i planen at produksjon og forbruk av solenergi har særlig prioritet, og - 2 -
Vestfold skal bidra til økt produksjon og forbruk gjennom økt satsing på FoU og ved at offentlig virksomhet går foran med gode eksempler. Verden har kommet svært langt i produksjon av fornybare ressurser, og vi mener at det vil være sentralt at Vestfold ser og lærer av utvikling og forskning som allerede er gjort. Det er blant annet trukket frem i teksten at produksjonskostnadene for solenergi må reduseres. Vi har kunnskap om at disse kostnadene har blitt ekstremt mye lavere i tiden fra opprinnelsen til dd, og mener at kunnskapsgrunnlaget her virker noe upresist. Utviklingen for solenergien (kalt PV) betraktes nærmest som en revolusjon; Bare på få år har vi hatt en dramatisk utvikling på to viktige områder: en formidabel kostnadsreduksjon og en usedvanlig rask vekst i markedet. Dette gjelder ikke bare for større solkraftverk, men også for desentralisert solenergi og småskalaproduksjon. I 2009 var PV-modulprisen på ca 4 dollar pr. Watt,- idag er den 0,5 dollar pr. Watt. Vedlagte graf anskueliggjør utviklingen: I verdensbildet forteller National Bank of Abu Dhabi i så sent som i mars 2015 at solenergi vil være mer lønnsom selv med en oljepris på 10 dollar fatet. Det er imidlertid korrekt at solcellemarkedet i Norge er i startgropa, og at energieffektivisering nå er viktigste driver. Videre er problemet mer sammensatt enn relatert til rene produksjonskostnader som planteksten nevner, idet i den lave el-prisen i Norge ikke gjør det lønnsomt med solenergiinvesteringer. Vi ønsker ikke tiltak som gjør el-prisen høyere (selvsagt) men ønsker velkommen mekanismer og eventuelle (støtte)ordninger som kan bidra til å gjøre solenergiinvesteringer mer lønnsomt og et foretrukket alternativ. Det er antatt som høyst sannsynlig at solceller på sikt også kan konkurrere med kraftprisen i Norge. Norsk Klimastiftelse har for øvrig utgitt rapporten Hva betyr solenergirevolusjonen? som kan bidra med nyanserte bilder av de utfordringer man har ved konvertering til en mer solenergibasert energikilde. Vi skulle også ønsket at planen hadde fokus på andre fornybare energiressurser enn de som er nevnt i pkt 6.1 innsatsområde 1. Eksempelvis er ikke vindkraft nevnt, men vi - 3 -
kjenner ikke til om utelatelsen er bevisst. Norge har meget gode vindressurser, men Sverige er et land hvor det satses nye mer enn i Norge. Etter at den felles svensk-norske støtteordningen med el-sertifikat ble innført, er det bygget ut ca 7 ganger så mye vindkraft i Sverige sammenlignet med Norge. I all hovedsak mener bransjen at dette kan forklares med bedre skatte- og avskrivningsregler i Sverige hvilket fører til at flere investorer heller velger å investere i vindkraft der enn her i landet (Norwea Vindkraftbransjens organisasjon). I all den tid det er en forventning om at halvparten av kraften som skal bygges ut innen 2020 skal være vindkraft, er man avhengig av støtteordninger for å lykkes med slike politiske retninger. På verdensbasis investeres det nå altså totalt sett mer i fornybar energi sammenlignet med fossil energi. Vi vil anbefale at Vestfold Fylkeskommune går i dialog med en kunnskapsorganisasjon (eks. Zero, Norsk Klimastiftelse, eller lignende) som kan brukes som konsulent/bistand for det videre planarbeid og strategier, spesielt med tanke på de konkrete satsingsområdene. Videre vil det, slik planen nevner, være fornuftig å ha kunnskapsmiljøer rundt teknologiutviklingen, men det gis inntrykk av at Vestfold nå skal starte en egen satsing for å få frem ny ideer. Dette mener vi i såfall først bør skje når man er sikker på at eget kunnskapsgrunnlag er godt nok oppdatert, ellers er vi redd for at Vestfold starter et arbeid med å finne opp hjulet på nytt. Det er imidlertid uten tvil viktig at vi har kompetanse til å etablere gode tiltak/installasjoner/ideer som prøves ut globalt. Når det gjelder å bistå næringer i utviklingen av fornybar energi, mener vi dette er et svært viktig tiltak. Slik vi leser teksten ser det imidlertid ut til å være et uklart skille mellom begrepene utvikling (innovasjon) og anvendelse (forbruk). Vi har sikker kunnskap om at verden innen kort tid må endres (både utvikling og anvendelse) Det vil kreve stor innsats å gjøre menneskeheten mindre avhengig av kull, olje og gass, og til det behøves både innovasjon og endring i forbruksmønsteret. Som vi har nevnt ovenfor er gode ramme- og konkurransevilkår en viktig driver som motiverer investorer og næringsliv til å mobilisere virksomhet i samsvar med ønsket politisk retning. Det er svært få beskrivelser om hvordan man ønsker å bistå næringen. Råd og veiledning for å ta i bruk ny teknologi er nevnt som slik bistand. I dette må det også ligge et element om at de som skal veilede er godt oppdatert på alle de ulike insentiv- og støtteordninger som kan ytes. Vi er opptatt av at man i størst mulig grad må motivere positivt, og at dette må inngå som et minimum i den grad de offentlige aktører ønsker å skape nye markeder gjennom (selv)pålagte krav i sin tjenesteetterspørsel. Andre tiltak kan eksempelvis være finansiering av prosjektstillinger i større bedrifter for kartlegging av hvordan drift kan legges om for å i større grad kunne møte ny fremtid. Slik kan risikoansvar fordeles og gi motivasjon gjennom at kostnadene ved den nødvendige klimaomlegging ikke i sin helhet faller på bedriften. Ved det sistnevnte forslaget har man følgelig en mulighet til å være svært konkret og omsette kunnskap om grønn teknologi til lokale ferdigheter og suksesshistorier. 2. Ad. Innsatsområde 2 Redusere utslipp fra vegtrafikk Vi mener det bør vies stor oppmerksomhet for å få redusert personbilbruken, og at det gis gode alternativer som det er reelt for folk å bruke. Å få redusert personbilbruken vil også lette fremkommeligheten for den delen av næringslivet som kan og må benytte bil. Det må arbeides målrettet med å kunne søke bymiljøavtale med Staten, som også vil kunne bidra til å øke dynamikken i næringslivet mellom Vestfoldbyene. Sistnevnte poeng bør ikke underkommuniseres i søknadsprosessen, og bør løftes frem som et godt (omdømme)poeng både mtp attraktivitet og verdiskaping, samt klima og miljø. Vi ser gjerne at man kan være mer konkret med tanke på hvilke prosjekter og tiltak som skal iverksettes for å redusere utslipp fra vegtrafikk. Eksempelvis - 4 -
utarbeide konkrete planer for at busser skal gå hyppigere slik at dette blir et reelt alternativ. Forbedret system for sømløse/kombinasjonsreiser Et sikkert og utbygget sykkelveinett for Vestfoldbyene og hvordan dette skal løses i hver av byene. 3. Ad. Innsatsområde 3 utvikle flere energieffektive bygg Både utvikling av energieffektive bygg, samt energitilpasning i eksisterende bygg, berører et sentralt forhold i næringslivet. Antagelig er heller ikke næringslivet selv klar over hvor mye det er å spare på energieffektive bygg. Vi mener at økonomi (sparefaktoren) og verdier som følge av forbedret omdømme vil være vesentlige motivasjonsfaktor for omlegging/ta i bruk/nyoppføre energieffektive bygg. Også av denne årsaken er det viktig at de ulike insentivordninger formidles ut i tide under planlegging, - særlig dersom det samtidig stilles miljøønsker eller krav fra statfylkeskommune eller den lokale byggesaksavdelingen. Dersom man skal stille nye krav til utbygging må det hensyntas at utbygger/investor skal finne lønnsomhet i sine prosjekter slik at han er villig til å ta den risikoen det er ved å utvikle sin eiendom. Dette kan løses med støtteordninger, men også gjennom mulighet ved å tillate en høyere utnyttelsesgrad på tomten. 4. Ad innsatsområde 5 utvikle felles offentlig kompetanse og samhandling. Som første strategi nevnes at innovasjon påskyndes av at offentlig myndigheter setter miljøkrav i sine innkjøp. Vi mener imidlertid at det ikke bare er innovasjon planen ønsker å oppnå, men også endret forbruk (anvendelse). Når det offentlige setter slike innkjøpskrav skapes det nye markeder, som bedriften så tilpasser seg. Vi er av den oppfatning av at man raskere kommer til et godt resultat dersom man tar i bruk både pisk og gulrot, og ikke lokker med restriksjoner. Med en restriksjon bør det derfor også følge en gulrot som motivasjonsfaktor til rask omlegging. Særlig er dette viktig på dette området hvor en bedrifts omlegging mot en bioøkonomisk og mer bærekraftig fremtid ikke nødvendigvis gir en økonomisk fordel på kort og mellomlang sikt. Derfor er det vesentlig at belønning/risikoavlastning også kan følge ad når det settes krav om endring. 5. Ad punkt 5 Visjon, mål og avgrensning Vi mener visjonen bør være mer ambisiøs og presis. Et av de grønneste gir oss ikke noen tydelig posisjon, og vi har dermed heller ikke til noe konkret å strekke oss etter. Vi mener at vi skal ha visjon om å være Det grønneste fylket i Norge og at dette måles etter nærmere angitte kriterier (eksempelvis utslipp,- men det finnes andre kriterier som kan gjøre oss grønne også), - poenget er at de må være både realistiske og målbare. Vi antar at man i planen benytter 1990 som sammenligningsår fordi det er Kyotoavtalens referanseår, men dette bør i såfall fremkomme. Slik det står nå gir dette planen et inntrykk av å ha en for lang sammenligningsradius. Videre var årlige utslipp i 2014 1,8 millioner tonn høyere i 2014 enn i 1990, slik at fra et utslippsperspektiv så kan like gjerne et nyere årstall være sammenligningsgrunnlaget. Norske myndigheter har mål om å øke fornybarandelen til 67,5% innen 2020. Et viktig tiltak for å oppnå dette var etableringen av et felles svensk-norsk sertifikatmarked. Dette målet er snart nådd (eller kanskje allerede nådd) og mange mener derfor at ambisjonsnivået bør heves betraktelig. I UiO-rapporten Det norske energisystemet mot 2030 fra 2014 reises også spørsmålet om at Norge på bakgrunn av våre rike energiressurser har et særlig ansvar for utbygging av fornybar energi, ut over å dekke - 5 -
egne behov. Vi synes også at visjonen for Vestfold bør ha et så vidt ambisiøst tilsnitt av vi gjenspeiler noe av dette rapporten viser til. Vi ser også at Oslos klimastrategi (faktaboks s. 6) er både ambisiøs og konkret, og synes vi bør gjøre en øvelse hvor vi sammenligner vår ambisjon (40% reduksjon innen 2030 utfra 1990-tall) satt opp mot Oslos ambisjon (null utslipp innen 2050). Om vi ønsker å være et foregangsfylke hvor dette skal gjøres til et poeng,- må vår visjon gjenspeile nettopp dette og gjennomføres etter helt konkrete tiltak som gjør at vi når målet. Det kunne derfor vært interessant å få undersøkt hvor Oslo regner med å være prosentvis mtp utslipp i 2030, og hvis de regner med å ha redusert med 40% så er vi altså like gode. Dette vil gi oss et vurderingsgrunnlag for om Vestfold er gode nok mtp vår ambisjon enten den er ett av de grønneste eller den grønneste. Med vennlig hilsen: Tønsberg Næringsforening Eli K. Saastad Daglig Leder Larvik Næringsforening Tore Hansen Daglig Leder Sandefjord Næringsforening Marit Sagen Gokstad Daglig Leder Horten Næringsforening Øystein Bredal Thorsen Leder NHO Vestfold Kristin Saga Regiondirektør - 6 -