.XOWXUPLQQHU,11+2/' 0 SAMMENDRAG... 5 1 INNLEDNING... 8 1.1 Bakgrunn for arbeidet... 8 1.2 Lovregler og bestemmelser om kulturminner... 8 1.3 Geografisk avgrensning av etappe 1 i forhold til kulturminner... 10 2 BESKRIVELSE AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØER I PLANOMRÅDET... 12 2.1 Historisk topografisk utvikling... 12 2.2 Metode og innsamling av materiale... 13 2.2.1 Undersøkelser av automatisk fredete kulturminner på land... 14 2.2.2 Undersøkelser av kulturminner i vann... 14 2.2.3 Dinoflagellatanalyse... 14 2.2.4 Undersøkelse av nyere tids kulturminner på land... 14 2.3 Automatisk fredete kulturminner på land... 15 2.3.1 Arkeologisk grunnlagsmateriale... 15 2.3.2 Beskrivelse av Sørenga-området i middelalderen... 15 2.3.3 Sørenga nordvest for Alnaelva, område A1... 16 2.3.4 Loenga sydøst for Alnaelva, område A2... 17 2.3.5 Grønlia, område A3... 17 2.3.6 Langkaia, Revierbrygga (Område C1)... 18 2.4 Automatisk fredete kulturminner i sjøen, vrak... 18 2.4.1 Bispevika, område B1... 18 2.4.2 Akerselvas utløp, Bjørvikutstikkeren, Paulsenkaia, område B2... 18 2.4.3 Bjørvika, område B3... 19 2.5 Nyere tids kulturminner... 19 2.5.1 Sørengaområdet (område A)... 19 2.5.2 Bjørvikaområdet (område B)... 20 2.5.3 Havnelagerområdet (område C)... 20 2.6 Kulturmiljøer... 21 2.6.1 Sørengaområdet (område A)... 21 2.6.2 Bjørvikaområdet (område B)... 21 2.6.3 Havnelagerområdet (område C)... 22 3 VIRKNINGER AV TILTAKET. KONFLIKT OG MULIG KONFLIKT MED KULTURMINNER... 23 3.1 Automatisk fredete kulturminner på land... 23 3.1.1 Område A1, Sørenga vestre del... 23 3.1.2 Område A2, Sørenga sydøstre del/loenga... 24 3.1.3 Område A3, Grønlia... 25 3.1.4 Område C, Havnelagerområdet... 25 3.2 Automatisk fredete kulturminner i sjøen, vrak... 25 3.2.1 Område B1, Bispevika... 25 3.2.2 Område B2, Bjørvikutstikkeren, Paulsenkaia, Akerselvas utløp... 25 3.2.3 Område B3, Bjørvika... 25 3 September 2002
.XOWXUPLQQHU 3.3 Nyere tids kulturminner... 26 4 AVBØTENDE TILTAK, ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER... 27 4.1 Forundersøkelser i reguleringsperioden... 27 4.2 Arkeologiske undersøkelser forut for og i anleggsfasen... 28 4.2.1 Undersøkelser på land (område A)... 29 4.2.2 Undersøkelser i sjøen (område B 1-3, C)... 30 4.2.3 Tidsbruk... 31 4.2.4 Ivaretagelse av arkeologiske levninger, fullføring av arkeologiske undersøkelser32 4.3 Avbøtende tiltak for nyere tids kulturminner og kulturmiljøer... 32 5 LITTERATUR, UTREDNINGER... 33 Vedlegg 1: Kulturminneområdet Oslo middelalderby Vedlegg 2: Oversikt, inndeling av planområdet Vedlegg 3: Funnpotensiale for kulturminner Vedlegg 4: Graveplan, utgravingsdybder for hovedløpet September 2002 4
.XOWXUPLQQHU 6$00(1'5$* Reguleringsplanen omfatter områder med levninger fra middelalder og nyere tid som kommer inn under bestemmelsene i Lov om kulturminner. Etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal en vurdering av om det kan gis tillatelse til et tiltak som medfører konflikt med fredete kulturminner skje i forbindelse med reguleringsplanbehandlingen. Kulturminnelovens 9 undersøkelsesplikten må oppfylles gjennom reguleringsplanen for alle automatisk fredete kulturminner som berøres av tiltaket, både på land og i sjø. Vilkår for slik dispensasjon fra kulturminneloven vil være særskilt granskning. For kulturminner under bakken vil dette være arkeologisk utgravning. Slik særskilt granskning vil etter kulturminnelovens 10 betales av tiltakshaver for byggetiltaket, i dette tilfelle Statens vegvesen Oslo. Området for reguleringsplanen kan ut fra kulturminneforhold deles i tre deler: - Sørenga og kulturminneområdet Oslo middelalderby - Bjørvika, Bispevika, Bjørvikutstikkeren og Paulsenkaia - Området ved Oslo havnelager Forut for anleggsfasen må det beregnes tid og økonomiske ressurser til forberedelser av arkeologisk overvåkings-, dokumentasjons- og utgravingsvirksomhet. Riksantikvaren og Norsk sjøfartsmuseum må som rette forvaltningsmyndigheter, på et tidlig tidspunkt gis anledning til å starte saksbehandlingen og sørge for forberedende undersøkelser og planlegging. Det må bli avsatt midler til forutgående utredningsarbeide. Spesielt gjelder dette undersøkelser under vann, der nederlandsk ekspertise på berging av vrak maskinelt bør konsulteres. For de arkeologiske undersøkelser under vann og på utstikkerene bør varsel gis minst 1 år i før anleggstart. For øvrige områder bør varsel gis minst 6 mnd før anleggstart. 6 UHQJDRJNXOWXUPLQQHRPUnGHW2VORPLGGHODOGHUE\ I området nord og øst for hovedløpet for E18 i tunnel/ senketunnel er det levninger etter middelalderbyen Oslo. En del av utbyggingsområdet ligger innenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby hvor grunnen er automatisk fredet. Utgraving for veganlegg nordøst for hovedløpet, utenfor tidligere utgravde områder, vil kunne komme i konflikt med tykke fredete kulturlag. Traséen for hovedløpet ligger utenfor områder med antatt kompakte lag fra middelalderen og vil først og fremst berøre områder i utkanten av middelalderens havn. Vilkår for utbygging innenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby vil være forutgående arkeologiske undersøkelser. Dette kan gjennomføres i løpet av 4-6 mnd i sommerhalvåret. De delene av området som ligger utenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby undersøkes ved arkeologisk dispensasjon eller overvåkes av arkeolog etter vernemyndighetenes retningslinjer. I områdene som skal overvåkes under ordinær maskingraving bør det legges inn sikkerhetsmarginer på minst 2 ganger 3 mnd for arealer på ca 200 m 2, for å unngå forsinkelser i fremdrift ved stans på grunn av funn som krever arkeologiske utgravinger. 5 September 2002
.XOWXUPLQQHU Graving for veganlegg i områder med størst sannsynlighet for konflikt med kulturminner bør utføres i sommerhalvåret av hensyn til eventuelle arkeologiske utgravinger. I området fra Alnaelvas nedre løp fra Lohavn parallelt med hovedløpet mot Ekeberg øst for Grønlia haug og deler av ramper til og fra Mosseveien kan det finnes tynne kulturlag i områder som tidligere ikke er utgravd. Dette kan avklares ved forundersøkelser og prøvegraving senest 1 mnd i forkant av anleggstart. Gravearbeidene i anleggsperioden bør overvåkes av arkeolog. Det vil måtte påregnes inntil 2 mnd forlengelse av gravearbeidene på grunn av arkeologisk utgraving og dokumentasjon. I området fra ca profil nr. 6800 for rampene til og fra Mosseveien og sydover langs Grønlikaia, se kart YHGOHJJ, er det lite sannsynlig at det finnes bevart fredete kulturlag. Det meste av området er nåværende trafikkareal og det vil trolig ikke være behov for arkeologisk overvåkning av gravearbeidene. %M UYLND%LVSHYLND%M UYLNXWVWLNNHUHQRJ3DXOVHQNDLD I området med vann, sjøbunnen i Bispevika og Bjørvika og under Bjørvikutstikkeren og Paulsenkaia, er det muligheter for funn av skipsvrak eldre enn 100 år. Slike funn behandles etter kulturminnelovens 14 om skipsfunn som automatiske fredete kulturminner. Størst er sannsynligheten for funn i området ved utstikkerene. Traséen for hovedløpet ligger dypere enn aktuell dybde for middelaldervrak av båter slik at alle levninger som måtte finnes i traséen vil måtte graves opp. Det har ikke vært mulig å lokalisere slike vrak ved forutgående prøveundersøkelser. Det er ønskelig med ytterligere forsøk på lokalisering av eventuelle skipsvrak ved hjelp av sonarundersøkelser etter at det øverste slamlaget er fjernet fra sjøbunnen. Det vil uansett kreves kontinuerlig arkeologisk overvåkning av gravearbeidene i sjøbunnen og i utstikkerene. Ved funn av fredete vrak må det påregnes inntil 3 mnd for utgravingsarbeidet i sjøen og berging av vraket. I tillegg kommer dokumentasjon og andre arbeider på land. 2PUnGHWYHG2VOR+DYQHODJHU Tidligere gravearbeider knyttet til etablering av dagens brygger og tidligere bryggekonstruksjoner har mest sannsynlig fjernet levninger fra størstedelen av traséen for senketunnelen. Det kan imidlertid være bevart levninger i området på baksiden av Revierkaia. Gravearbeidene i anleggsperioden må overvåkes av arkeolog. Deler av utgravingene vil trolig skje i områder med stort vanninnsig slik at det ikke er mulig å overvåke grunnen. Overvåkningen kan da gjennomføres ved undersøkelse av oppgravd masse. 1\HUHWLGVNXOWXUPLQQHU Direkte konflikt med bevaringsverdige kulturminner over bakken er begrenset til Skur 49 på Langkaia og bryggefronter langs Akerselvas munning. Stillverksbygningen på Grønlia står i fare for å gå tapt. Byantikvaren ønsker denne bevart..xowxuplom HU Kulturmiljøet mellom Oslo havnelager og kaifronten blir skadelidende på grunn av anleggelse av veg mellom dette og sjøen, mens området mellom Havnelageret, Børsen og Tollboden blir mindre trafikkbelastet enn i dag. September 2002 6
.XOWXUPLQQHU På Sørenga vil tiltaket gi mulighet for etablering av siktlinjer mellom Mariakirkeområdet og Akershus. 7 September 2002
.XOWXUPLQQHU,11/('1,1* %DNJUXQQIRUDUEHLGHW Statens vegvesen Oslo (SvO) fremmer reguleringsplan for ny E18-trasé mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen i Oslo. Planen utarbeides i henhold til plan- og bygningsloven (PBL) Kap. VII. Reguleringsplan. NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning er engasjert av Dr. Ing. A.Aas-Jakobsen AS for å utarbeide ny vedleggsrapport til Statens vegvesen Oslos reguleringsplan for ny E18-trasé mellom Festningstunnelen og Ekebergtunnelen. Videre er det gitt en planbeskrivelse for temaene kulturminner og kulturmiljøer ut fra de endringene som er foretatt siden planforslaget i 2000. Ajourføringen er blitt gjort av Petter B. Molaug, NIKU. Det opprinnelige arbeidet til planforslaget i 2000 ble utført av Petter B. Molaug og Jørn Hilmar Fundingsrud, Østre Linje arkitekter, med Molaug som prosjektleder og ansvarlig. Rapporten gjør rede for kulturminnene som er kjent i planområdet og for mulighetene for at det finnes kulturminner som ikke er kjent i dag fordi de ligger under bakken eller under vann. Rapporten er begrenset til å gjelde reguleringsplanområdet, hovedløpet for den nye tunnelen med av-/påkjøringsveger. Fremstillingen bygger på tidligere undersøkelser i terreng og arkivstudier. Det er også ført samtaler med Byantikvaren, Norsk sjøfartsmuseum og Riksantikvaren på et orienterende plan. Byantikvaren og Riksantikvaren har diskutert problemstillingen i egne møter med Statens vegvesen Oslo. Tidligere utredninger om kulturminner i forbindelse med senketunnelen vil bli vurdert og supplert. /RYUHJOHURJEHVWHPPHOVHURPNXOWXUPLQQHU Det skilles mellom fredete og bevaringsverdige kulturminner. Fredete kulturminner omhandles av Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr.50 (KULML), med endringer, sist av 6. april 2001 nr.16. KULML skiller mellom automatisk fredete kulturminner og vedtaksfredete kulturminner. Automatisk fredete kulturminner er alle jordfunne levninger eller deler av bygninger og andre konstruksjoner eldre enn 1537. Jordfunne mynter eldre enn 1650 er også automatisk fredet. Det samme gjelder stående bygninger eldre enn 1650. Det er forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner. Ifølge kap.ii 3 i KULML. omfatter dette tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte skjemme slike. Ønskes det igangsatt tiltak som kan virke inn på automatisk fredete September 2002 8
.XOWXUPLQQHU kulturminner på denne måten, må det ifølge KULML 8 tidligst mulig melde fra til vedkommende myndighet. I en spesiell stillingen kommer skipsvrak eldre enn 100 år, med mindre det finnes en opprinnelig eier. Slike vrak inklusive utstyr og last er ifølge KULML 14 statens eiendom. Slike vrak behandles som automatisk fredete kulturminner. Etter gjeldende kulturminnelov har bygninger yngre enn 1650 i utgangspunktet intet formelt vern. Byggverk og anlegg eller deler av dette yngre enn 1650 som er av kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi kan etter en relativt omfattende prosess vedtaksfredes, jfr KULML 15. Det finnes ingen vedtaksfredete kulturminner eller stående bygninger eldre enn 1650 innenfor planavgrensningen. I tillegg finnes de såkalt administrativt fredete kulturminnene. Dette er bygninger yngre enn 1537 i statens eie. Disse er ikke fredete etter KULML 15, men de underlegges samme prosedyre som vedtaksfredete bygninger. Det finnes ingen administrativt fredete kulturminner innenfor planavgrensningen. Bevaringsverdige kulturminner er kulturminner som ikke omfattes av KULMLs fredningsbestemmelser. Bevaringsverdige kulturminner ivaretas av plan- og bygningsloven gjennom reguleringsbestemmelser etter innspill fra vernemyndighetene. Lov om kulturminner gir anledning til å frede større områder, og Oslo middelalderby er regnet som ett sammenhengende automatisk fredet kulturminne. Grensen for dette kulturminnet er definert på vedlagte kart, YHGOHJJ. Kulturminneområdet omfatter både bevarte levninger på overflaten og kulturlag under overflaten. Avgrensningen er i sin tid gjort skjønnsmessig, men ligger fast. Arkeologiske utgravninger i 1990-årene har vist at grensen burde utvides noe, både mot vest og syd. Avgrensningen av kulturminneområdet har betydning for avgrensningen av de ulike reguleringsformål og utformingen av reguleringsbestemmelsene, jfr PBL 25. Innenfor det definerte kulturminneområdet kan en reguleringsplan ha områder med formål spesialområde bevaring: fredete kulturlag under bakken, i tillegg til evt. utbyggingsformål. Riksantikvaren er etter vedtekter til lov om kulturminner, rette forvaltningsmyndighet for middelalderbyer, kirker, klostre og borger. Dette betyr at det som ligger innenfor grensen for det automatisk fredete kulturminneområdet Oslo middelalderby forvaltes av Riksantikvaren. Området utenfor dette kulturminneområdet forvaltes av Oslo kommune, Byantikvaren. Påvises det levninger fra bybosetning, er disse fortsatt under Riksantikvarens ansvar, dersom de er eldre enn 1537, i Oslo i praksis før 1624 siden det er svært problematisk å opprettholde et strengt skille ved reformasjonen. Kulturminner under vann forvaltes i Oslo av Norsk sjøfartsmuseum. Dette gjelder både automatisk fredete kulturminner fra middelalderen og forhistorisk tid samt skipsvrak eldre enn hundre år når det ikke finnes noen eier. Skipsvrak yngre enn 1537 som blir funnet på land og utenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby er også Norsk sjøfartsmuseums ansvarsområde, ifølge Riksantikvaren. Derimot er vrak funnet på land eldre enn 1537 Universitetet i Oslo, Oldsaksamlingens ansvar når de ligger utenfor kulturminneområdet Oslo middelalderby. 9 September 2002
.XOWXUPLQQHU Riksantikvaren har etter nye vedtekter til lov om kulturminner, som trådte i kraft 01.01.2001, dispensasjonsmyndigheten for alle fredete kulturminner. Innstilling til vedtak blir forberedt av landsdelsmuseene, sjøfartsmuseene og av fylkeskommunene (i Oslo Byantikvaren) Reguleringsplanen skal behandles av Oslo kommune. Byantikvaren i Oslo er kommunens fagansvarlige når det gjelder kulturminner og kulturmiljøer. Etaten skal påse at kulturminnene og kulturmiljøene innenfor planavgrensningen blir forskriftsmessig ivaretatt. Dersom det er konflikt med automatisk fredete kulturminner, skal saken også behandles av Riksantikvaren. Faglige råd innhentes av Norsk sjøfartsmuseum og/eller Universitetet i Oslo, Oldsaksamlingen, alt etter hva slags kulturminner det dreier seg om. Kulturminnelovens 9 undersøkelsesplikten må oppfylles gjennom reguleringsplanen for alle automatisk fredete kulturminner som berøres av tiltaket, både på land og i sjø. Dersom et område reguleres til byggeområde, skal det for automatisk fredete kulturminner som kommer i konflikt med dette formålet, gis dispensasjon fra KULML med mindre det i reguleringsbestemmelsene fremgår noe annet, jfr KULML 8 fjerde ledd. Vilkår for slik dispensasjon fra KULML vil være særskilt granskning. For kulturminner under bakken vil dette være arkeologisk utgravning. Slik særskilt granskning skal etter kulturminnelovens 10 betales av tiltakshaver for byggetiltaket, i dette tilfelle Statens vegvesen Oslo. Reguleringsbestemmelsene kan også inneholde krav om forundersøkelse for å bringe på det rene om det blir konflikt og omfanget av mulig konflikt. Tillatelse til igangsetting av tiltak som kan virke inn på automatisk fredete kulturminner etter KULML 8, skal ifølge KULML ikke innhentes for bygge- og anleggstiltak som er i samsvar med reguleringsplan eller bebyggelsesplan vedtatt etter denne lovs ikrafttreden. Dette betyr at vurdering av om slik tillatelse kan gis, skal skje i forbindelse med reguleringsplanbehandlingen. I god tid før igangsetting av tiltaket skal det gis melding til vernemyndigheten. *HRJUDILVNDYJUHQVQLQJDYHWDSSHLIRUKROGWLONXOWXUPLQQHU Utbyggingens etappe 1 omfatter først og fremst hovedløpet i senketunnelen, inklusive av- og påkjøringsramper ved Oslo havnelager og på Sørenga samt noe av veger og gater i dagen. Planområdet er naturlig delt i tre delområder, og disse kan ut fra et forholdet til kulturminner deles inn som følger: $/DQGVLGHQ VWIRU%M UYLND%LVSHYLND A.1: her. A.2: A.3: Sørenga nordvestre del, nordvest for Alnaelva. Dette er delvis innenfor, delvis utenfor fornminneområdet Oslo middelalderby, og det finnes automatisk fredete levninger Loenga. Sørenga sydøstre del, syd for Alnaelva. Dette området er utenfor fornminneområdet, men det kan finnes automatisk fredete levninger her. Grønlia. Dette området er utenfor fornminneområdet Oslo middelalderby, og det er lite sannsynlig at det er bevart noen automatisk fredete levninger her. %6M GHOHQ%M UYLND%LVSHYLND B.1: B.2: Bispevika. Her ligger det muligens vrak av båter Bjørvikutstikkeren, Akerselvas munning og Paulsenutstikkeren. Det er mulig at det September 2002 10
.XOWXUPLQQHU B.3: her kan finnes strukturer og kulturminner fra nyere tid. Her kan også finnes båtvrak, men det er størst sannsynlighet for at et eventuelt vrakfunn vil være fra nyere tid. Bjørvika vest for Bjørvikutstikkeren. Her er det mulig at det kan finnes båtvrak fra nyere tid, mindre sannsynlig fra middelalder. &/DQGVLGHQYHVWIRU%M UYLND C.1: Havnelagerområdet. Kobling til Festningstunnelen og tilkjøringsveger i kvartalet fra Fred Olsens gate til kaifronten mot Bjørvika. Her er det mulig at det kan finnes båtvrak, i tilfelle fra nyere tid. Her er det også flere bevaringsverdige bygninger, eldre kaianlegg, nærhet til Kvadraturen m.m. De enkelte områdene er inntegnet på vedlagt kart, YHGOHJJ 11 September 2002
.XOWXUPLQQHU %(6.5,9(/6($9.8/7850,11(52*.8/7850,/- (5,3/$1205c'(7 Kulturminnene innenfor planområdet skriver seg fra middelalderen og nyere tid. Her vil både automatisk fredet kulturminner og verneverdige kulturminner bli beskrevet. I kap. 2.1 er en kort beskrivelse av den historisk topografiske utviklingen. +LVWRULVNWRSRJUDILVNXWYLNOLQJ I middelalderen var et langt større område enn i dag dekket av vann. Området med sjø i Bjørvika er blitt sterkt begrenset siden den gang. Dette skyldes flere forhold: Vannstanden var høyere i middelalderen, fra ca. 5 meter høyere enn i dag rundt år 1000 til ca. 1,5 meter høyere enn i dag rundt 1600. Endringene i vannstand skyldes først og fremst landhevning, men også endringer i havnivået. Tilslammingen er/har vært stor fordi Akerselva og Alnaelva, samt flere mindre bekker, har tilført store mengder leire, silt, sand og andre partikler. Dette har avleiret seg på sjøbunnen. Fra 1500-tallet og fremover ble det i tillegg til leire også tilførsel av sagflis fra oppgangssagene i elvene. Disse to forholdene gjorde til sammen at det alt i middelalderen var nødvendig å skyve brygger og havneinnretninger ut i sjøen for at ikke båtene skulle gå på grunn. Dette gjelder spesielt Sørenga, området utenfor middelalderbyen. Alt på 1600-tallet ble det problemer med grunt vann i store deler av Bjørvika. Ett tiltak for å motvirke dette var å føre Akerselvas utløp lengre ut ved hjelp av forstøtningsvegger i tre. Disse forstøtningsveggene ble utført etappevis fra 1740 og fremover. Først ble vestre bredd forstøttet omtrent frem til en tenkt fortsettelse av Tollbodgaten. Her ble det anlagt en sluse og seilåpning inn til havnen i vest. Alt i 1770 ble det også utfylt områder utenfor Slusen. Dette ble gjort ved anlegg av store tømmerkar brukt som fortøyningskar. Grunnen utenfor Slusen ble utlagt til salg i 1839. Forstøtningsveggene ble nå ført nesten helt ut til dagens munning av Akerselva i årene frem til 1855. Veggene ble plassert foran de store bolverkene i utfyllingene. I forordningene heter det at hele strekningen skulle være utfylt opp til 2 fot over daglig vanne (Kjelstrup 1962:66). Det er først i denne siste perioden at områdene som blir berørt av senketunnelen, ble utfylt. Området syd for Slusen ble i 1850-årene kjøpt av et interessentskap som oppførte Nylands verksted her i 1869. Like syd for Slusen lå Krana med mastekran og reparasjonsverksted for båter. Indre del av Bjørvika ble på grunn av forlengelsen av Akerselva delt i to, Christiania havn - det vi i dag kaller Bjørvika og Oslo havn - nå kalt Bispevika. Imidlertid ble det ikke noen bedring i forholdene med tilslamming. På 1700-tallet var det nødvendig å mudre adkomst til Bispebryggen ved enden av Strandgaden (dagens Bispegata) i Gamlebyen. På slutten av 1700-tallet ble det bygget en sperring foran mesteparten av Bispevika. Ved ca. 1820 var det tilslammet så mye i Bispevika at det omtrent ikke var farbart med båt. Den innerste delen av Bispevika, Grundingen, ble avstengt med fasciner rundt 1850, senere med steinpåfylling. September 2002 12
.XOWXUPLQQHU Også Alnaelvas utløp var problematisk, og det ble satt opp pelerekker rundt nordre elvebredd og ut mot Bjørvika på 1700-tallet. Kunstig oppfylling ble gjort i stor utstrekning i forbindelse med jernbaneutbyggingen i 1850- årene. Hele området rundt bunnen av Christiania havn (Bjørvika) fikk rundt midten av 1800- tallet ny havneutbygging, dvs. både mot Nylandsiden, mot nord mot Jernbanestasjonen og mot vest mot Christiania. Her ble det laget brygger i stein med fundamenter av tre og fasciner (kvister, grener). Revierbryggen ble bygget som en utstikkerbrygge i årene 1825-30. Den ble konstruert med et tykt fundament av fascinematter fra ca. kote -6 meter og opp til ca. kote -1 meter. Over dette ble det lagt steinblokker. Denne bryggen ble utvidet i årene 1840-47. I årene 1891-97 ble de ytre delene av bryggen ombygget med pelefundament, betongkant og steinfylling. Fra 1906 til 1909 ble Langkaia bygget. Denne forbandt Revierbryggen med Tollbodbryggen. De åpne områdene innenfor kaifronten ble fylt igjen. Grunnen ble mudret ned til ca. kote -9 meter, og det ble pelet til fjell. Kaimuren ble bygget av sementblokker og stein. På østre side av Christiania havn ble Krankaia bygget i stein fundamentert på peler i årene 1888-90. Denne delen ligger nord for traséen for senketunnelen. Akerselvas nedre løp, syd for Bispebroen ble utvidet til 35 meters bredde og nye bolverk ble oppført i en lengde av 270 meter (Kjelstrup 1962:166). Utvidelsen var vesentlig på østre bredd. Også Bispebryggen som ble bygget syd for Grundingen i Bispevika i årene 1872-75 ligger nord for traséen for senketunnelen. Syd for Alnaelva ble det foretatt utfyllinger på slutten av 1700-tallet, spesielt i 1779. Her lå Alunverket fra 1737 til 1815. Mellom 1877 og 1879 ble det her fylt ut for Ingeniørvesenets verksted og havn. Samtidig ble Smålensbanen anlagt over Loenga. Ljabrochausseen, som ble bygget i 1850-årene, ble forskjøvet innover for å gi plass til jernbanesporet ved Grønlikaia. Jernbanesporene mellom Lodalen og over Loenga ble anlagt i 1890-årene. De gikk ved siden av Alnaelva og krysset denne i bru ved Saxegården. I årene 1906-10 ble Lohavn bygget, og oppmudret masse ble blant annet brukt til oppfylling av Alnaelvas nedre løp. Alnaelva ble lagt i rør i 1922. Bare den ytterste delen mot Lohavn, frem til jernbanesporet inn til Sørengaterminalen, var åpen. Denne ble fylt igjen rundt 1970. 0HWRGHRJLQQVDPOLQJDYPDWHULDOH I konsekvensutredningsprogrammet ble det lagt følgende premisser for kartlegging av kulturminner: For området på Sørenga skal utføres kartlegging av kulturminner i samarbeid med Riksantikvaren, og oppfølging med sonderboringer etter samme opplegg som for Ekeberganlegget (Konsekvensutredningsprogram 29/6 1995, kap.5.3.1). For Bjørvika- Bispevikaområdet skal marinarkeologisk kartlegging utføres med seismiske undersøkelser etter premisser oppstilt av Norsk sjøfartsmuseum i brev av 4. oktober 1994 til Statens Vegvesen Oslo. (Konsekvensutredningsprogram 29/6 1995, kap.5.3.2). NIKU har i forbindelse med konsekvensutredningen foretatt arkivarbeid og feltundersøkelser i april-mai 1996. Ved registrering av kulturminneinteressene er det tatt utgangspunkt i allerede kjente kulturminner, og tidligere utredninger i området. NIKU har laget et tillegg til rapporten om kulturminner og kulturmiljøer i form av en arkivrapport i 1998 (Molaug 1998). 13 September 2002
.XOWXUPLQQHU Det er foretatt en fornyet gjennomgang av foreliggende materiale i mai 1999 etter oppdrag fra Aas-Jakobsen AS for SVO og i oktober/november 1999 for den reviderte rapporten. Det har ikke vært foretatt noen nye feltundersøkelser av kulturminner under bakken og under vann. Det er foretatt en fornyet vurdering av nyere tids bygninger og bygningsmiljøer i november 1999 og i mars 2002. 8QGHUV NHOVHUDYDXWRPDWLVNIUHGHWHNXOWXUPLQQHUSnODQG I konsekvensutredningsfasen er det foretatt følgende undersøkelser på stedet: For hovedtraséen for ny E18 på Sørenga er det gjennomført et prøveboringsprogram for SVO av NIKU i samarbeide med Geoteknisk kontor, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune. I alt ble det undersøkt 22 boreprøver. Det foreligger en egen arkivrapport om dette (Molaug og Rui 1997). Disse prøvene er sammenholdt med dokumentasjon fra utgravninger i 1971-1995. I 2001 er det vurdert funnpotensiale på Bjørvikutstikkeren med bakgrunn i borprøver fra grunnundersøkelser utført av Statens vegvesen og NGI. 8QGHUV NHOVHUDYNXOWXUPLQQHULYDQQ Norsk sjøfartsmuseum har i samarbeide med Vegdirektoratet gjennomført prøveboringer i Bispevika og Bjørvika for å forutsi mulighetene for funn av kulturminner i havna. Det ble i alt tatt 10 boreprøver, fordelt på Bjørvika og Bispevika. I tillegg ble tatt en prøve på Sørenga nær havnens yttersiden. Disse er beskrevet i en egen rapport (Nævestad og Dale 1996). Det er også blitt foretatt forsøk med bunnpenetrerende seismiske undersøkelser. Slike undersøkelser vil kunne gi ekkosignaler fra større gjenstander som båter som ligger i bunnsedimentene. Firma Geokonsult har foretatt søk med slikt seismisk utstyr både i Bjørvika og Bispevika, men resultatene av dette var ikke brukbare. På grunn av flisinnhold i sedimentlagene og trolig på grunn av gass fra råtnende trevirke kunne det ikke registreres brukbare signaler. Norsk sjøfartsmuseum har vurdert det som helt urealistisk med dykkerundersøkelser på grunn av dårlig sikt og farlige arbeidsforhold ved graving ned i bunnsedimentene. 'LQRIODJHOODWDQDO\VH For både Norsk sjøfartsmuseums og NIKUs prøveboringer er det foretatt analyse av borkjerner med hensikt å finne forekomster av forskjellige typer dinoflagellatcyster og pollen (Dale 1996). Hensikten med dette arbeidet, som har vært utført av prof. Barrie Dale, Geologisk institutt, Universitetet i Oslo, er å kunne datere sedimenter i forskjellig dybde. Pga. endringer i vanntemperatur og klima er det forskyvninger i artssammensetningen over tid. Det er utarbeidet frekvenskurver for arkeologisk daterte lag fra utgravningene for E18 på Sørenga, og disse er trukket inn som dateringshjelpemiddel ved analyse av prøvene fra Bjørvika og Bispevika. Disse analysene har vist i hvilke områder og i hvilke dybder det er avsatt bunnsedimenter innenfor en bestemt tidsperiode, f.eks. middelalderen, og hvor slike sedimenter er fjernet pga. mudring. 8QGHUV NHOVHDYQ\HUHWLGVNXOWXUPLQQHUSnODQG Teksten i konsekvensutredningsrapporten om kulturminner og kulturmiljø er kontrollert. Det er tatt kontakt med Byantikvaren med sikte på å få preliminære synspunkter på verneverdige bygninger og kulturmiljøer. September 2002 14
.XOWXUPLQQHU $XWRPDWLVNIUHGHWHNXOWXUPLQQHUSnODQG Her omtales først og fremst automatisk fredete kulturminner i østre del av det området som blir berørt av nytt vegsystem på Sørenga og Loenga. Området vest for Bjørvika blir også kort beskrevet. Bjørvikutstikkeren er tatt med under kap. 2.4 om kulturminner under vann. Det er ikke påvist noen synlige automatisk fredete kulturminner på Sørenga og Loenga, bare slike kulturminner under bakkenivå. Graden av konflikt med gravearbeider for tunnel og veganlegg er beskrevet i kap. 3. $UNHRORJLVNJUXQQODJVPDWHULDOH I 1971 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser flere steder på Sørenga, og det ble funnet deler av brygger av tre og en båt fra 1300-tallet (Christensen 1973). Samme år ble det også funnet mindre deler av flere laftekasser ved graving for Oslo havnevesen (Fett 1971). I årene 1992-95 ble det utført arkeologiske utgravninger for dagens E18-trasé. Etter forutgående prøveboringer i 1991, ble det valgt ut et mindre område på tvers av kjørefeltene for arkeologiske utgravninger. I dette området ble det lagt rør og kabler som skulle krysse E18- traséen. Det foreligger en arkivrapport om disse utgravningene (Paasche og Rytter 1995). For grøfter og kummer under vegsystemet ble det foretatt arkeologiske undersøkelser i 1993-94 (Juhl 1994). De levningene som ble funnet ved de arkeologiske utgravningene i 1971 og 1992-95 er stort sett fjernet, men da det ikke ble gravet helt ned til bunnen av lagene med levninger, er det fortsatt mulig å gjøre funn en rekke av disse stedene. Av samme årsak er det også usikkert hvor dypt ned det finnes kulturlevninger. Funnene har imidlertid først og fremst relevans for områder utenom der hvor det har vært gravet tidligere. Lagrekkefølgen og mengden levninger har kunnet sammenlignes med prøveboringer med sylinderbor. NIKUs arbeide støtter seg i særlig grad på prøveboringene fra 1997 på Sørenga (Molaug og Rui 1997). Boreprogrammet, som ble utført på oppdrag fra SVO, hadde til hensikt å bringe på det rene graden av konflikt med fredete kulturlevninger i området for senketunnelens hovedløp og tilkjørselsveger på Sørenga. %HVNULYHOVHDY6 UHQJDRPUnGHWLPLGGHODOGHUHQ Dagens E18 Ekebergtunnelen er lagt utenom de sentrale delene av Gamlebyen. Dette var i tråd med de antikvariske myndigheters bestrebelser helt siden 1980. Man antok at traséen lå godt utenom det middelalderske Oslo og at strandkanten fra den tiden lå ca. 150 meter lengre inne enn dagens kaifront. Men ved de arkeologiske undersøkelsene i perioden 1992-95 viste det seg at traséen likevel ikke var lagt helt utenom middelalderens Oslo. Den gikk over større strekninger tvers gjennom bryggeanlegg fra middelalderen, med funn av båter, tauverk og en rekke gjenstander som resultat. Bryggene har trolig vært av to eller tre typer. Innerst inne ved sjøbodene var det brygger som trolig var så grunne at bare mindre båter kunne legge til der. I sjøbodene ble varer lagret for salg og videre transport. Veganlegget vil ikke berøre disse områdene. Lenger ut i sjøen var større bryggeanlegg. Det kan være utstikkerbrygger og det kan være kunstige øyer. Ved slike kunstige øyer kunne varene bli omlastet fra større til mindre båter. Slike kunstige øyer i form av store laftekasser er funnet i to områder ved de arkeologiske utgravningene. Syd på Sørenga, rett ut for Mariakirken er det funnet to laftekasser som kan ha avløst hverandre i tid. 15 September 2002
.XOWXUPLQQHU Den minste og innerste er dendrokronologisk datert til ca. år 1200. Den har ligget på linje med flere andre tilsvarende laftekasser, parallelt med land. Den store laftekassen 18 meter utenfor den mindre må være bygget på slutten av 1200-tallet eller begynnelsen av 1300-tallet. Den har vært minst 32 meter lang parallelt med land. Meget tyder på at den har vært en del av et kongelig bryggeanlegg, og det er naturlig å kalle den Kongsbryggen. I mindre kumhull og grøfter er det funnet deler av andre laftekasser i omtrent det samme området. Utgraving for hovedløpet berører trolig ikke denne typen levninger, men det vil derimot Sørenggata fra rundkjøring ved hovedløpet og videre mot nord. Langs Sørenggata vil gravedybden for kummer, sandfang og grøfter avgjøre om det kan bli konflikt i forhold til kulturminner. Bryggene ble bygget på opptil 3 meters dyp. I noen tilfeller er det fylt flis, møkk og husholdnings-avfall inne i deler av bryggekonstruksjonene, i andre tilfeller utenfor. Dette kan være søppel fra selve byen, men også gjenstander brukt ombord på båtene som la til ved bryggene. Inntil bryggene utenfor Kongsgården/Mariakirken er det gravd ut 4 båter, og ytterligere en båt er påvist. De båtene som er funnet ligger alle nær inntil bryggene, men det er lite rimelig å tolke dem som sunket ved uhell mens de lastet eller losset. Båtene som er funnet har vært gamle, og det er rimelig å tolke dem som reparasjonsobjekter som lå fortøyd ved bryggeanleggene på et tidspunkt der disse var i lite bruk. Dette kan ha vært på 1400- tallet. Båtene selv er bygget mellom 1320 og 1360. Slike båter kan også tenkes å ligge lenger ute, slik at de kan bli berørt av hovedløpet for senketunnelen på Sørenga. Det er ikke funnet brygger i Alnaelvas os eller rett utenfor dette. Det er antatt at den eldste havnen var på nordvestsiden av elva, ved Øra (Schia 1991). Her var det bra båtoppdrag. På sydøstbredden har det vært lite eller ingen bebyggelse så langt ut. En teglovn er gravd ut noe øst for dagens gateløp. 6 UHQJDQRUGYHVWIRU$OQDHOYDRPUnGH$ Deler av dette området er undersøkt ved prøveboringer, og nærheten til utgravningsfelt fra 1992 og 1993 gjør at slutninger kan trekkes ut fra funn i disse. Generelt sett er lagrekkefølgen slik i området: 1. Øverst asfalt og fundament for denne av pukk og stein. I områder med containeroppstilling er disse lagene minst 1meter tykke. 2. Under dette finnes påførte lag fra 17-1900-tallet. Tykkelsen og utbredelsen av disse lagene varierer sterkt lokalt. Det er lag med treavfall, sand-, stein- og tegllag, lag med ballastavfall og rester av forskjellige konstruksjoner i øst. Lengre ute er det i lag fra 1700-tallet, gjerne sagflis avsatt under vann. 3. Lag fra 1600-tallet består flere steder av humus og avfall i form av tegl og stein. Det er også avsatte siltlag som viser at området har ligget ved datidens vannkant. Lengre ute er det lag avsatt under vann, først og fremst sagflis, blandet med naturlige leiravsetninger. 4. Lag eldre enn ca.1600 er som regel avsatt eller påfylt under vann. Mengden av kulturlevninger i naturlig avsatt leire varierer sterkt i lag fra middelalderen. Det er ikke funnet kompakte lag med slike levninger eldre enn ca.1200 i de områdene som er blitt September 2002 16
.XOWXUPLQQHU undersøkt etter 1970. I områdene for senketunnelens hovedløp er det naturlig avsatt leire, og mulige levninger ligger i denne. I de områdene der det er funnet urørte lag eldre enn ca.1600, er tykkelsen på lagene med kulturlevninger mellom 2 og 3 meter ut fra de arkeologiske utgravningene. Tykkelsen på lagene øker noe mot vest, men samtidig går funnfrekvensen av gjenstander og andre kulturlevninger ned. Dette betyr at det blir mer og mer leire, mindre og mindre kulturlevninger. Toppen av kulturlagene fra middelalderen ligger ved dagens lokalveg på ca. kote +0,4 meter, mens de ved Havneveien ligger fra ca. havets overflate og dypere, varierende en del i nord-sydretning. Før boringene i 1997 har den fremherskende hypotesen vært at helningsvinkelen for de sjøavsatte lagene var ca. 7% målt vinkelrett på strandlinjen, slik som på utgravningsfeltet fra 1992-93. Dette har vist seg å være usikkert, og orienteringen på dypereliggende lag i noen boreprøver har vist seg å indikere en brattere helningsvinkel. Dinoflagellatanalyse er blitt brukt for å rekonstruere kronologiske horisonter av tidligere havbunn i området mellom utgravningene i 1992-93 og boreprøver tatt i 1996 og 1997 (Dale 1997, Molaug 1998). Det ble brukt prøvemateriale fra to boringer, en syd for hovedløpet tatt av NSM i 1996 (koord. -994,2X, 2152,3Y) og en nord for hovedløpet (koord. -876,4X, 2265,9Y, prøve 3). Det er spesielt brukt to karakteristiske punkter som går igjen i alle boringene der lagene var til stede. Disse punktene er ut fra utgravningene på Sørenga i 1992-93 datert til henholdsvis tidlig 1300-tall (pkt.d) og ca. år 1000 (pkt.c). Mellom de to punktene er det en helling på snaut 2%. Mellom det nordligste punktet og tilsvarende ved utgravningsfeltet for E18 i 1992-93 er det ca. 7%, tilsvarende hellingen innenfor dette feltet. Mot syd stopper området hvor det er funnet kulturlevninger mot et område med naturlige avsetninger uten innblanding av kulturlag. Avsetningene er sterkt sjiktet, med sand, grus, silt og leire, og også lag med organisk materiale som kvister og blader. Slike lag finnes i store deler av Sørengaområdet og må tolkes som elveavsetninger under vann. Disse avsetningene har kommet på tidspunkter med store vannmengder i elven og er blitt avsatt under vann i en vifte utenfor elvemunningen. Ytterkantene på slike avsetninger kan være svært bratte, og ved utgravninger i 1992 og 1993 er det funnet helningsvinkler på ca. 45 o. Samme typer strukturer er funnet rundt Alnaelvas munning ved grøftegravninger i 1982 (Schia 1985). Ved landhevningen er disse avsetningene blitt til sand- og grusbanker på begge sider av elvas munning. Dateringen av disse lagpakkene er usikker. Teoretisk kan det tenkes at noen av dem er så unge at det under dem kan finnes alminnelig avsatte leirelag fra områder med gode seilings- og ankringsforhold innenfor tidsperioden for Oslos levetid. Det er boret ned til ca. kote -4,0 meter. /RHQJDV\G VWIRU$OQDHOYDRPUnGH$ Ved graving for E18 Ekebergtunnelen ble det påvist gammel markoverflate og tykke lag med brent alunskifer, avfall fra alunverket som lå her i siste del av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. I overkant av naturbakkeleiren, som skrådde svakt ned i retning elven, ble det de fleste steder påvist et tynt humuslag med litt teglbiter og flis. Dette er kulturlag og kan stamme fra middelalderen og inn i nyere tid. *U QOLDRPUnGH$ I dette området syd for Alnaelva er det ikke funnet noen levninger fra middelalderen. Det har vært kommunikasjon her til og fra området ved Kongshavn tilbake til middelalderen. 17 September 2002
.XOWXUPLQQHU Mosseveien, opprinnelig kalt Ljabruchausseen ble først anlagt her i 1850-årene, og de nedre delene av området ble sterkt berørt av jernbaneutbygging i 1870-90-årene. /DQJNDLD5HYLHUEU\JJD2PUnGH& På landsiden vest for Bjørvika er det ikke foretatt boreundersøkelser. Det er antatt at de bunnavsetningene i Bjørvika som inneholder lag avsatt i middelalderen også har fortsatt videre mot vest. Det er usikkert i hvor stor grad de har fortsatt mot vest i samme dybde eller steget oppover. Dagens brygge og de tidligere bryggekonstruksjonene i Revierbryggen har fjernet levninger ned til mellom ca. kote 9 meter og ca. kote 12 meter i størstedelen av traséen for senketunnelens hovedløp. Dette utelukker ikke at levninger kan være bevart. Spesielt aktuelt er Nordre og Søndre Revierhavn på baksiden av Revierbryggens front mot øst. Bare båter av slike eventuelle levninger er fredet. $XWRPDWLVNIUHGHWHNXOWXUPLQQHULVM HQYUDN Strekningen mellom Havnelageret og Sørenga er delt i tre deler, Bjørvika, Bjørvikutstikkeren og Bispevika. Bjørvikutstikkeren er regnet som en del av den strekningen som ligger i sjøen fordi dette området bortsett fra de øverste delene blir gravd ut under vann. Det er ikke planlagt reetablering av utstikkeren etter at senketunnelen er ferdig. %LVSHYLNDRPUnGH% Det er tidligere antatt at mesteparten av Bispevika har vært oppmudret i senere tid, slik at de lagene som er mest aktuelle for funn av kulturminner er mudret bort. Det hefter seg imidlertid en del usikkerhet til dette. Sjøbunnen i Bispevika ligger for det meste på kote -7 til kote -9 meter langs det planlagte hovedløpet for senketunnelen. Det er bare analysert i detalj én boresylinder (Nævestad og Dale 1996 nr.101). Her manglet etter alt å dømme lag fra ca. år 1000 og oppover. Det er registrert pollenkorn i tilsvarende prøver i Bjørvika fra tidlig- og høymiddelalder, og dette gjør at det ikke er umulig at også lag i Bispevika kan inneholde automatisk fredete kulturlevninger. Prøven er tatt ca.60 meter innenfor innersiden av hovedløpet. Derfor er det godt mulig at slike lag finnes lengre ute. På kart over Osloviken fra 1859 (Nævestad og Dale 1996 s.6) går det frem at bunnen gikk ned til kote 7 meter på det dypeste. På stedet der den analyserte prøven ble tatt lå sjøbunnen på ca. kote 3. I boreprøven tatt på land på Sørenga syd for traseen til senketunnelen ble det fortsatt registrert lag fra middelalderen ned til ca. kote 11 meter, der analysen sluttet. Nord for traseen for senketunnelen ble bunnen av lag fra middelalderen funnet ved ca. kote 8,4 meter. Dersom mudringen ikke har gått dypere enn kote 9 meter, er det sannsynlig at det er bevart dybder hvor det kan forekomme levninger fra middelalderen i Bispevika, mer desto lengre ut i viken man kommer. $NHUVHOYDVXWO S%M UYLNXWVWLNNHUHQ3DXOVHQNDLDRPUnGH% Dagens terreng er på mellom kote +0,5 meter og kote +1,5 meter. Øverst er et påfylt lag med pukk og stein og tegl med noe tre. Her kan det være deler av bolverkskar og trefundamenter. Laget går ned til kote 2,5 meter, noen steder dypere. Under dette er det mektige lag med treflis, vanligvis 7 8 meter tykke, men noen steder opptil 10 meter tykke fra begynnelsen av 1600- til begynnelsen av 1800-tallet. Fra ca. kote 10 meter er det leirlag avsatt i middelalderen, tilsvarende lag i Bjørvika går ned til kote 16 meter eller dypere. I de yngste av disse lagene er det trolig relativt store muligheter for at det kan ligge skipsvrak eller deler September 2002 18
.XOWXUPLQQHU av skip, men også konstruksjonsdeler og bygningsdeler fra skipsverft, mekanisk verksted og reperbane. Bolverk fra utbyggingsperiodene på 1800-tallet vil det kunne finnes en rekke av. Av disse levningene er det bare båtvrak som er beskyttet i henhold til lov om kulturminner. Båter kan være brukt bevisst ved utfyllingsarbeider. Dette vil i traséen være båter fra sent 1700- og 1800-tall. Båter kan ha sunket i Akerselvas utløp, men utvidelsen for å lage en jektehavn her må ha ødelagt meget av eventuelle båtlevninger her. Det kan også ha sunket båter her i eldre perioder, tilbake til tidlig middelalder. Sannsynligheten for funn av båter eldre enn 1700-tallet er mindre, men klart til stede. Dessuten er det sannsynlig at det kan finnes gjenstander som er sunket på bunnen. Aktuelle lag for slike funn kan gå fra ca. kote 10 meter og ned til kote 15 meter. %M UYLNDRPUnGH% Ved prøveboring er det påvist intakte sedimenterte bunnlag fra ca. år 1000 og opp til 1600- tallet eller yngre (Nævestad og Dale 1996). Dette betyr at mulighetene er til stede for funn av sunkne båter. Det er imidlertid ikke funnet noe materiale ved boringene som direkte viser tegn på slike funn. Andre typer faste kulturminner er mindre aktuelle, siden området som nå er vann var åpent også i tidligere tider. Men det er sannsynlig at det forekommer gjenstander som flytetømmer, tau og levninger som er kastet fra båter. Interessante lag begynner i underkant av det forurensede sedimentlaget med moderne avsetninger som dekker sjøbunnen i dag. Tykkelsen på dette sedimentlaget varierer fra 0,5 meter til ca. 2 meter. Under laget med forurensede sedimenter er det øverst et lag med sagflis fra 16-1700-tallet. Middelalderlag starter på mellom kote -9 og kote -13 meter og fortsetter ned til mellom ca. kote -13 og kote -15 meter. Under kote 15 meter, i lag fra jernalderen, er det svært lite sannsynlig at det gjøres funn av kulturminner, men det kan ikke utelukkes. 1\HUHWLGVNXOWXUPLQQHU Ingen av de nyere tids kulturminnene som er nevnt nedenfor er fredet. De enkelte bygninger er merket med nummer og viser til kartet i YHGOHJJ. 6 UHQJDRPUnGHWRPUnGH$ På Sørenga (område A1) er det i dag bare to bygninger, en moderne administrasjonsbygning i tre (1) og et stort lagerskur (2). Ingen av disse har noen verneverdi. På Loenga (område A2) er det ikke bevart verneverdige bygninger som blir berørt av tiltaket. Under Mosseveien fra 1870-tallet er det bevart en kvadersteins forstøtningsmur (rektangulære steinblokker lagt fritt om hverandre) fra 1870-årene (1). Ved gjenoppbyggingen av muren ble kvaderstein sløyfet over tunnelinnkjøringen til Ekebergtunnelen. Dette skyldtes ønsket om å minske vektbelastningen. På Grønlia (område A3) er det bevart en stillverksbygning (1) for havnejernbanen fra 1930- tallet. Første etasje er bygget i tegl og står på en høy betongsokkel. Annen etasje er i tre med liggende panel og store vinduer. Denne bygningen er godt bevart og har verneverdi som representant for jernbanevirksomheten på stedet og ønskes bevart av Byantikvaren. Inntil bygningen står det et lavere enkelt tilbygg i stående panel. Dette har liten verneverdi. De moderne lagerskurene 71 (2) og 72 (3) på Grønlikaia har liten eller ingen verneverdi. 19 September 2002
.XOWXUPLQQHU %M UYLNDRPUnGHWRPUnGH% Kaifronter, utstikkere og andre enkeltelementer ved Akerselvas utløp (område B2) er viktige historiefortellende og strukturerende elementer. Østre Akerselvkai (1) er trolig siste kai med trefront i dette havneområdet. Den ble bygget i årene rundt 1910. Bare den ytterste skrå delen har i dag treforstøtning. Lengre inne er fronten mot elven betong på trepeler. Yttersiden av utstikkeren mot øst (Paulsenkaia) består av moderne spunt. Forstøtningen mot elven i vest (Vestre Akerselvkai) (2) består av granittkvadre i tørrmur. Denne har kulturhistorisk verdi. Ytterst er det et lavere parti med brostein innenfor. Høyden stiger lengre inne. Bryggefronten mot vest har betongelementer og på et stykke er det steinfylling mot sjøen. På begge utstikkere er det i dag dekke av asfalt, noen steder betongelementer. Her ligger flere bygninger, alle fra vårt århundre. På Bjørvikutstikkeren drev Nylands Verksted skipsverft fra 1857 til 1972. Med unntak av en betonggarasje i nord og et kontorbygg i sør ble de gamle verkstedbygningene revet i 1973. Kontorbygget i sør, Nylandsveien 33 (3), ligger helt ytterst på utstikkeren. Det ble oppført med én etasje i 1960 og det ble byget på en 2. og 3. etasje i 1961. Arkitekt for begge byggetrinnene var John Engh. Byggherre var Nylands Verksted (Nyland Øst). Oslo havnevesen, Teknisk avdeling hadde sine kontorer her i perioden 1974 1987. Oslo havnevesen er fortsatt eier, men fra 1987 har Oslo Losse og lastekontor leiet lokalene. Det er et tidstypisk hvitmalt betongbygg. Bygget har liten verneverdi. Lengre nord, men innenfor planområdet står det noen moderne brakkebygninger og et lagerskur (4) orientert langs elven, langs Vestre Akerselvkai. Disse har ingen eller liten verneverdi. Langs Paulsenkaia står deler av et langt lagerskur (Skur 60) (5). Det har utvendig bekledning av blikk. Utenfor dette står et moderne lagerskur (Skur 61) (6). Begge disse skurene antas å ha liten eller ingen verneverdi. Lengre ute står to små betongbygninger som i dag huser lokaler for Oslo brannvesen (7) og Ambulansetjenesten (8). Disse antas å ha liten verneverdi. Samlet sett er det forstøtningene langs Akerselvkaiene og lagerskurstrukturen som antas å ha verneverdi. Denne synes imidlertid underordnet i forhold til reguleringsplanens formål. +DYQHODJHURPUnGHWRPUnGH& I Havnelagerområdet vest for Bjørvika (område C) er det flere kulturminner fra nyere tid i tiltaksområdet. Langkaia (1) er utført med front i tilhugget rød granitt i årene 1906-9. Mesteparten av denne er også i dag kaifront. I sydenden av Langkaia står Oslo havnelager (2), oppført som frihandelslager i perioden 1916-20. Arkitekt var Bredo Berntsen. Bygningen er orientert parallelt med bryggefronten og har 7 etasjer i tillegg til sokkeldelen med 2 etasjer samt 4 hjørnetårn med 11 etasjer hver. Bygningen har et gulvareal på ca 30.000 m2. Den er oppført i armert betong og var i sin tid et av Nord-Europas største bygg. Bygningens eksteriør er i hovedsak opprettholdt. Opprinnelige små vinduer er erstattet med større krysspostvinduer med sprosser. Sokkeletasjen mot bryggen er ved den omfattende oppussingen og ominnredningen ved ark. Espen Eskeland as i 1982-85 bygget inn med glassvinduer mellom de opprinnelige søylene, og det er innrettet to etasjer her. Byantikvaren i Oslo vurderer i sin "Gule Liste" bygningen som verneverdig. September 2002 20
.XOWXUPLQQHU Mellom kaifronten og Havnelageret har det stått flere lagerbygninger i tre som nå er revet. Bare skur nr. 48 (3) står igjen. Denne bygningen har vegger kledd med profilerte metallplater og har liten eller ingen verneverdi i seg selv. Nordøst for Havnelageret opp mot Tollbodkaia, ligger skur nr. 49 (4) orientert etter Langkaias front. Lagerskuret ble oppført i 2 etasjer i armert betong i 1936-37. Arkitekt var Oslo havnevesen, Bygningsavdelingen. I 1957 ble det påbygd en tilbaketrukket 3. etasje. Her var det spisesal for bryggearbeidere. Arkitekt: Ahasverus Munthe-Kaas Vejre. Første etasje er forhøyet og har kjøreporter mot bryggen. Bygningen er holdt i funksjonalistisk stil. Den har klare arkitektoniske kvaliteter. Bygningen vurderes å ha middels verneverdi..xowxuplom HU Kulturmiljøene er beskrevet i konsekvensutredningen fra 1998, i kulturminnerapporten til konsekvensutredningen fra 1996 (Skar, Molaug, Tønnesen 1996) og i den ikke publiserte tilleggsrapporten om kulturminner fra 1998 (Molaug 1998). Dagens vegsystem har en negativ effekt på kulturmiljøene i området. 6 UHQJDRPUnGHWRPUnGH$ Middelalderparken er spesielt utsatt for negativ påvirkning av støy og forurensning. Det må ligge som et premiss for arbeidet med senketunnelen at de negative påvirkningene av området blir minimalisert. Siktlinjer fra Middelalderparken mot Gamle Aker kirke, mot Akershus festning og mot Hovedøya er tatt opp i konsekvensutredningen. Siktlinjene mot Hovedøya blir noe bedret med reguleringsplanens løsninger til bruer for av- og påkjøring. Utformingen av bruene vil til en viss grad være bestemmende for hvor stor barrierevirkningen blir. Siktlinjene til Akershus festning fra Mariakirkeområdet sperres i dag av oppstablete containere. Det forutsettes at containere ikke stables oppå hovedløpets lokk eller nord for dette. I dag gjør også støttemurene mellom lokalvegen og vannspeilet og mellom lokalvegen og E18, at det ikke er mulig å se sjøen fra Mariakirkeområdet på Sørenga. Mulighetene til visuell sammenknytning mellom vannspeil og Bispevika/Bjørvika er med andre ord ikke til stede innenfor planområdet i dag. Dagens veganlegg virker som en barriere mellom middelalderparken med vannspeil og Bispevika. Plantiltaket vil i seg selv ikke bøte på dette i særlig grad fordi Sørenggaten fortsatt vil gå i dagen med minst 4 kjørefelt ved siden av hverandre. Imidlertid vil sikten til Akershus festning bli radikalt bedret ved Vegplanen (etappe 1) fordi containere og brakker blir fjernet. Her vil beliggenheten av evt. nybygg i Bjørvikabyen/ Fjordbyen være helt avgjørende. Bebyggelsesstruktur er vist i Byplanen. Havnejernbanen og godsterminalen er fjernet og representerer ikke lengre noe miljø. Havnemiljøet på Sørenga og Grønlia er dominert av containere og noen moderne bygninger og lagerskur som utgjør et maritimt transportmiljø, men som ikke er blitt prioritert bevart av vernemyndighetene i forbindelse med planer om fjordby etc. %M UYLNDRPUnGHWRPUnGH% Området har i dag preg av havnevirksomhet med flere lagerskur og fast fortøyningsplass for veteranbåter. Det er imidlertid også områdefremmed virksomhet her. Akerselva med veteranbåthavnen antas å være et kulturmiljø av middels stor verdi. 21 September 2002
.XOWXUPLQQHU +DYQHODJHURPUnGHWRPUnGH& Dagens vegsystem, med tilhørende trafikkbelastning, har en klart negativ effekt på kulturmiljøet i østre del av Kvadraturen og Grev Wedels plass, samt området mellom Havnelageret, Børsen og Kvadraturen. Langkaia og sjøbodene utgjør sammen med Havnelageret et maritimt miljø, men adgangen til sjøen er vanskelig og det maritime miljøet har liten opplevelsesverdi på grunn av dagens adkomstmuligheter. Havnelageret har med sin store bygningsmasse og orientering etter havnelinjen en viktig funksjon i forhold til sjøfronten. Området syd for Havnelageret er i dag åpent. Dette brukes til trafikkformål og oppstillingsplass for biler til fergeterminal. September 2002 22
.XOWXUPLQQHU 9,5.1,1*(5$97,/7$.(7.21)/,.72*08/,*.21)/,.70('.8/7850,11(5 Funnpotensiale for kulturminner innenfor planområdet er oppsummert og vist i figur 1. Figur 1: Funnpotensiale for kulturminner $XWRPDWLVNIUHGHWHNXOWXUPLQQHUSnODQG 2PUnGH$6 UHQJDYHVWUHGHO Bunnen av utgravningen for hovedløpet faller fra ca. kote 2 meter ned til ca. kote 17 meter ved dagens kaifront. Ved flytting av hovedløpet mot sydvest er det ikke lengre konflikt med påviste middelalderlag fra Oslos havneområde. Imidlertid vil deler av hovedløpet fortsatt kunne komme i konflikt med fredete levninger fra middelalderen mellom profil nr. 6450 og 6520, se kart YHGOHJJ og YHGOHJJ. 23 September 2002