Firmabil-nøkkelen 2003

Firmabil-nøkkelen 2003 Av siviløkonom Jan Traaseth Vedlegg til BIL nr. 1/2 2003 Av siviløkonom Jan Traaseth Side 1 av 21

FIRMABIL Fordelssatser Bruker du bil som eies eller leases av din arbeidsgiver (firmabil), regnes fordelen som lønnsinntekt og medfører at du må betale skatt. Fordelen beregnes på grunnlag av kilometersatser som graderes etter bilens listepris som ny. Her benyttes bilimportørens listepris for bilen på tidspunktet for første gangs registrering, eksklusive frakt- og registreringsomkostninger. For 2003 gjelder følgende fordelssatser: Prisklasse: Km-sats: Under kr 75.000 kr 2,85 kr 75.001-100.000 kr 3,45 kr 100.001-150.000 kr 4,05 kr 150.001-200.000 kr 4,70 kr 200.001-250.000 kr 5,55 kr 250.001-300.000 kr 6,40 Over kr 300.000 kr 7,00 Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris, uansett om utstyret er kjøpt samtidig eller på et annet tidspunkt enn bilen. Dette gjelder også om bilbruker selv betaler for utstyret. Ettersom det ikke er noen listepris på ekstrautstyr som for eksempel vinterdekk, er det den prisen som faktisk er betalt for utstyret som skal tillegges listeprisen på bilen. Som ekstrautstyr regnes både fastmontert og løst ekstrautstyr, herunder vinterdekk, radio, takgrind, skiboks, tilhengerfeste, fastmontert utstyr til mobiltelefon (handsfree-utstyr) mv. Derimot skal det ikke gjøres tillegg for spesialinnredninger m.v., som bare har betydning for den rent yrkesmessige bruken av bilen. Det skal heller ikke gjøres tillegg for mobiltelefon eller alarm. Årsaken til at det ikke skal gjøres tillegg for alarm er at det antas at dette kun har verdi for arbeidsgiveren, og ikke for den ansatte. Fordelssatsen gjelder uansett om det er gitt rabatt på bilen eller på ekstrautstyret. Er det reklame på bilen, vil det ikke påvirke satsene. Det tas ikke hensyn til om skattyteren ville ha valgt en billigere bil om han hadde valgt å holde egen bil. Beskatningen skal ganske enkelt foretas ut i fra den bilen som rent faktisk også disponeres privat. Misforhold I de særlige tilfeller hvor listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruk skal det benyttes en lavere prisklasse. Denne særregelen vil være aktuell blant annet for bil registrert som lastebil (minst 3.500 kg) og enkelte større eller spesialinnredede varevogner. Myndighetene har innført endringer i skattereglene rundt ombygde biler. Dette innebærer at det kan benyttes en høyere prisklasse ved fordelsansettelsen dersom listeprisen klart ikke står i forhold til fordelen ved den private bruken. Bestemmelsen får anvendelse i tilfeller dersom en bil blir påkostet ved at deler av bilen skiftes ut og erstattes med dyrere deler, f eks skifte av karosseri og motor, slik at den fremstår som en nyere bilmodell enn det den opprinnelige listeprisen skulle tilsi. El-biler Det er innført egne regler for elektriske biler ved at disse skal skattlegges for to skatteklasser lavere enn den disse egentlig hører inn under ut fra listepris. Sjablonligning - 13.000 km Den som disponerer arbeidsgivers bil (firmabil) skal for inntektsåret 2003 skattlegges for en standard privat kjørelengde på 13.000 km (sjablontillegget). I tillegg kommer fordel av kjøring mellom hjem og arbeidssted etter faktisk kjørelengde pluss eventuelt tillegg for særlig kostbar bil. Den samlede kjørelengden multipliseres med gjeldende fordelssats gradert etter bilens listepris som ny (se tabell ovenfor). Sjablontillegget på 13.000 km gjelder uansett faktisk privat kjørelengde. Det spiller altså ingen rolle om den faktiske private kjørelengden er langt høyere eller lavere enn 13.000 km. Bruker du firmabilen til annen virksomhet enn for arbeidsgiver, påvirker heller ikke det den standardiserte private Av siviløkonom Jan Traaseth Side 2 av 21

kjørelengden. Men mottar du bilgodtgjørelse for dette, skal hele godtgjørelsen anses som overskudd, og følgelig beskattes som lønn. Har du delvis fri bil ved at du betaler noe til arbeidsgiver eller en del av driftsutgiftene for å disponere den, vil dette ikke påvirke den skattbare fordelen. Disponerer du derimot firmabil bare en del av året, skal hver påbegynte kalendermåned settes til 1.083km. Hjem-arbeid Fordelen du får ved å benytte firmabilen mellom hjem og arbeidssted, skal skattlegges etter faktisk kjørelengde. Her inngår også besøksreiser til hjemmet når det er nødvendig å bo utenfor hjemmet på grunn av jobben. For de første 4.000 km skal fordelen regnes etter den samme satsen som nevnt ovenfor, gradert etter bilens pris som ny. Overstiger kjørelengden 4.000 km, skal den overskytende distansen i 2003 beregnes etter en sats på kr 1,40 pr km uavhengig av bilens listepris (satsen er uendret fra i fjor). Disponerer du firmabil bare en del av året, så mener Skattedirektoratet at distansen likevel må overstige 4.000 km før satsen reduseres til kr 1,40. På begynnelsen av året, eller når du går inn på en firmabilordning, må du som firmabilbruker gi arbeidsgiveren et skriftlig anslag over total forventet kjørelengde for kjøring mellom hjem og arbeid og besøksreiser til hjemmet gjennom året. Perioder hvor du vet at bilen ikke vil bli benyttet til slik kjøring, f.eks. i forbindelse med ferier, permisjoner, repetisjonsøvelser, på forhånd kjente tjenestereiser o.l. skal ikke tas med. Bruker du offentlig kommunikasjon til jobben i stedet for firmabilen, bør du spare på billetter/månedskort som en dokumentasjon på at du ikke har brukt bilen. Vanligvis skal fordelen beregnes ut fra 226 arbeidsdager (med lørdagsfri) hvis du har firmabil hele året, under forutsetning av at du har fått innført fire ekstra feriedager. Fordelen kan beregnes ut fra følgende formel: Avstand hjem - arbeid x 2 (tur/retur) x 226 dager = årlig kjørelengde hjem - arbeid Du kan benytte fjorårets selvangivelse som en veiledning. Enkelte firmaer har tilpasset seg reglene ved å kreve at de ansatte skriver kjørebok som leveres arbeidsgiver hver måned. Kjøreboken danner grunnlag for forskuddstrekket og arbeidsgiveravgiften. Eksempel 1 Lars Lønn har en firmabil med listepris på 280.000 kroner. Hun har en faktisk årlig kjørelengde hjemarbeid på 6.000 km. Hvor stor blir firmabilfordelen? Standard privat kjørelengde: 13.000 Km x 6,40 = 83.200 Hjem-arbeid: Første 4.000 Km x 6,40 = 25.600 Siste 2.000 Km x 1,40 = 2.800 Total firmabilfordel: = 111.600 TIPS! Hvis du senere finner ut at du har brukt bilen langt mindre enn anslaget du ga arbeidsgiveren, må du gi skriftlig beskjed om dette til arbeidsgiver. Avviket må dokumenteres så godt som mulig, for eksempel gjennom føring av kjørebok. Da vil du unngå beskatning for disse dagene. Opplysningene skal legges til grunn i lønns- og trekkoppgaven. Arbeidsgiveren kan (senest) ved årets siste lønnsutbetaling eller ved fratreden, redusere trekket tilsvarende. NB! Du skal ikke beskattes for kjøring hjem-arbeid de dagene du for eksempel benytter din ektefelles bil til og fra jobb. Merk at det er kun faktisk bruk av firmabilen som utløser beskatning. Det er verdt å merke seg at Skattedirektoratet har gitt ligningskontorene melding om at det ikke bør legges meget arbeid i vurderingen av påstand om små reduksjoner. Av siviløkonom Jan Traaseth Side 3 av 21

Yrkesreise eller arbeidsreise? Det å kunne skille mellom en yrkesreise og arbeidsreise (reise til og fra arbeidsstedet) er viktig både for deg som har firmabil, for deg som mottar kjøregodtgjørelse, for deg som har yrkesbil, og for deg som kun får fradrag for bruk av egen bil til jobben. Hovedregelen er at reise mellom bolig og fast arbeidssted er arbeidsreise, mens reise mellom bolig og ikke fast arbeidssted er å anse som yrkesreise. I 2000 kom det nye regler om grensedragningen mellom yrkesreise og arbeidsreise. De nye reglene har gjort det enklere å få klassifisert reisen som yrkesreise. Dette gjelder kanskje spesielt for håndverkere som jobber på flere forskjellige bygge- eller anleggsplasser. Samtidig ble det en innskjerping i hva som regnes som yrkesreise ved kjøring mellom hjem og arbeid. Fast arbeidssted Forskriftene til reglene skiller mellom reise til og fra et fast arbeidssted (arbeidsreise), og reise til og fra et ikke fast arbeidssted (yrkesreise). Med fast arbeidssted menes det stedet hvor du normalt utfører arbeidet ditt. Men har du vanligvis vekslende arbeidssteder og likevel møter på samme arbeidssted (for eksempel en byggeplass) mer enn 14 dager sammenhengende, regnes dette likevel som fast arbeidssted. Har du så arbeidsfravær innimellom på mer enn tre dager så avbryter dette 14-dagers fristen. Denne presiseringen i regelverket har betydning for blant annet håndverkere som skifter arbeidssted ofte. Det er bare hvis du oppholder deg mer enn 14 dager sammenhengende på samme anleggs-, byggeplass eller hos samme kunde, at dette stedet blir regnet som et fast arbeidssted. Skulle du imidlertid har arbeidsfravær (syke-/feriefravær med mer) innimellom på utover 3 dager, så avbryter det fristen. I skrivet fra Finansdepartementet presiseres det at fravær som skyldes arbeidsoppdrag på et annet sted, avbryter fristen umiddelbart. Flere arbeidssteder Men hva når du har flere arbeidssteder, men har samme arbeidsgiver? Departementet har slått fast at man normalt bare kan ha ett fast arbeidssted av gangen i samme arbeidsforhold og i samme periode. Ved avgjørelsen av hvilket av to eller flere arbeidssteder som skal anses som fast, er det det stedet hvor skattyter utfører den overveiende delen av sitt arbeid i vedkommende arbeidsforhold som skal anses som fast arbeidssted. Samtidig er det nå innført en ny regel som kalles 2- måneders regelen, hvor hver 2-måneders periode følger arbeidsgiverperiodene, d.v.s. at januar og februar er en periode, mars og april er annen periode, mai og juni en neste periode osv. Her går forskriften på at det stedet den ansatte tilbringer mest tid på i løpet av 2-måneders perioden regnes som det faste arbeidsstedet. Eksempel 2 En ansatt jobber 4 dager i uken i Oslo og 1 dager i uken i Bergen. Oslo blir dermed det stedet han har det faste arbeidsstedet. Reisen til Bergen blir da å definere som yrkesreise. Men hva hvis en ansatt jobber like mye på begge steder? I slike tilfeller må de gjøres en vurdering i hvert tilfelle av hvilket av stedene som skal anses som det faste arbeidsstedet, hvor momenter som hvor de mest sentrale funksjoner i arbeidet utføres, antallet medarbeidere på de to stedene, hvor administrasjonen er plassert, samt hvor den ansatte bolig befinner seg vil kunne være av betydning. Dette betyr at desto flere funksjoner m.m. som er plassert på det ene stedet, desto mer taler det for at det er dette stedet som skal regnes som det faste arbeidsstedet. Tunga rett i munnen Som nevnt har vi fått både en ny 14-dagersregel og en ny 2 måneders regel, og reglene er blitt slik at 14- dagersregelen også skal brukes sammen med 2-månedersregelen. Dette gjør at du må ha tunga rett i munnen. Fordi det er slik at selv om du etter 14-dagersregelen ikke har noe fast arbeidssted, kan du likevel få det etter 2-månedersregelen. Skattebetaleren nevner et eksempel på dette; Eksempel 3 En håndverker starter å jobbe på en byggeplass 10. januar og er ferdig der ved utgangen av februar. Innimellom har han oppdrag på andre prosjekter 20. og 21. januar samt 4. og 15. februar. Etter 14- dagersregelen har han ikke hatt fast arbeidssted. Etter 2-månedersregelen derimot, vil byggeplassen Av siviløkonom Jan Traaseth Side 4 av 21

være hans faste arbeidssted for denne perioden. På samme måte kan de som "reddes" av 2- månedersregelen bli rammet av 14-dagersregelen. Likevel yrkeskjøring Fra 2000 fikk vi en innskjerping av hva som regnes som yrkesreise ved kjøring mellom hjem og arbeid. Mens det tidligere for eksempel holdt at du hadde tung privat bagasje som du måtte ha med deg for å få definert reisen som yrkesreise, er dette punktet nå kuttet ut. Likeledes er det heller ikke lenger tilstrekkelig at du har med bilen fordi den skal benyttes på tjenestereise som starter fra arbeidsstedet. Heretter vil kjøringen til og fra det faste arbeidsstedet/oppmøtestedet, bare anses som yrkeskjøring i følgende tilfeller; Når du kun har en kort stopp på arbeidsstedet (eventuelt kontoret) før eller etter en tjenestereise og ikke utfører alminnelig arbeid under oppholdet. Det er ikke et krav at yrkesreisen omfatter overnatting Når reisen inkluderer overnatting Når bil er nødvendig på grunn av tungt arbeidsutstyr Når du blir tilkalt Kombinerte reiser Mange er i den situasjonen at de for eksempel gjennomfører kundebesøk på vei fra eller til jobben. Slike reiser kalles for kombinerte reiser. Forskriften for kombinerte reiser er endret, noe som innebærer at det nå kun er merdistansen ved å reise til kunden som regnes som yrkesreise. Dette gjelder enten man reiser til eller fra arbeidet. Vær klar over at kjøring i forbindelse med bierverv nå hovedsakelig skal anses som hjem-arbeid kjøring, d.v.s. som arbeidsreise. Tillegg for særlig kostbar bil Har firmabilen en listepris over 450.000 kroner, regnes den som særlig kostbar. Da skal du i tillegg til sjablontillegget og fordel av kjøring hjem-arbeid, skattlegges for en fordel tilsvarende 10 prosent av differansen mellom bilens listepris og 450.000 kroner. Eksempelvis vil en bil med listepris på 500.000 kroner gi et ekstra inntektstillegg på 5.000 kroner [(500.000-450.000) x10%]. Disponeres firmabilen bare en del av året, skal 10 prosent tillegget reduseres slik at det beregnes forholdsmessig. Over 40.000 km i tjeneste Kjører du over 40.000 km i tjeneste i året, skal fordelssatsen beregnes som for bil i to skatteklasser lavere enn den som bilen naturlig hører inn under ut fra bilens listepris, men ikke under laveste sats. Grensen for særlig kostbar bil øker i disse tilfellene til kr 500.000. Skifter du arbeidsgiver gjennom året, må du selv dokumentere antall kjørte kilometer yrkeskjøring gjennom året ovenfor den nye arbeidsgiveren. Merk at kravet her er 40.000 km per kalenderår - grensen reduseres ikke selv om du disponerer firmabil bare en del av året. Flere biler Er du i den situasjonen at du har flere firmabiler til din private disposisjon samtidig, skal du fordelsbeskattes for 13.000km for hver bil. Det understrekes dog at dette ikke gjelder hvis du ut fra normale forhold bare kan bruke en bil om gangen, noe som kan være særlig aktuelt hvis du bor alene, eller ingen andre i husstanden din har sertifikat og dermed kan kjøre bil. Skifte av bil Skifter du firmabil i løpet av året til en bil i en annen skatteklasse, skal den standardiserte kjørelengden (1.083km per måned) fordeles mellom bilene etter hele kalendermåneder. Når det gjelder den kalendermåneden som bilskiftet skjer i, så skal fordelen beregnes på grunnlag av den bilen du hadde på tidspunktet for siste trekkberegning i gjeldende måned, og da som om du har hatt denne bilen hele måneden. Av siviløkonom Jan Traaseth Side 5 av 21

Vekselbruk Hvis du er i den situasjonen at du veksler på å bruke flere biler i forskjellige skatteklasser, og at det dermed blir vanskelig å fastsette noe bestemt tidsrom for hvor lenge du har bruke en enkelt bil, vil det være gjennomsnittet av listeprisene på de bilene du har hatt tilgang til, som skal danne grunnlag for fordelssatsen. I praksis kan dette innebære at arbeidsgiver må ta stilling til dette ved beregningen av skattetrekket for hver lønningsperiode. Vekselbruk av biler vil være særlig aktuelt for ansatte innen bilbransjen. For økonomisjefen Arbeidsgiver er pålagt å foreta forskuddstrekk samt betale arbeidsgiveravgift på hele firmabilfordelen, d.v.s. sjablonfordelen på 13.000 km, kjøring hjem-arbeid + eventuelt fordel av særlig kostbar bil. Fordelen ved bruk av bilen mellom hjem og arbeidssted skal baseres på faktisk antall kjørte kilometer hjem - arbeid. Når det gjelder firmabilbrukere med høy årlig kjørelengde, er det tilstrekkelig at kjørelengden antas å bli over 40.000 km for at forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal kunne beregnes etter en sats som er to trinn lavere. Som nevnt skal man for de første 4.000 km kjøring hjem-arbeid skattlegges for vanlig fordelssats, men all kjøring utover 4.000 km skal skattlegges etter en sats på kr 1,40 per kilometer. Et spørsmål som mange økonomisjefer stiller er hvordan forskuddstrekket og arbeidsgiveravgiften skal avregnes når ansatte kjører lenger enn 4.000 km. Det er fullt mulig å beregne en total forventet fordel hjem-arbeid i løpet av året, for så å fordele dette med like store beløp på hver måned gjennom hele året. Det man imidlertid bør passe på er hvis den ansatte slutter midt i året. Da er det viktig å korrigere forskuddstrekket og arbeidsgiveravgiften slik at det avregnes ut fra det faktisk antall kjørte kilometer med tilhørende fordelssats. Skattefrie biltyper Om bilen skal omfattes av fordelsbeskatning eller ikke, avhenger av om den er egnet til privat bruk. I utgangspunktet omfattes alle personbiler, varebiler, kombinert biler, lastebiler med totalvekt under 7500 kg og busser med 15 passasjerplasser eller mindre. Myndighetene har innført noen lempelser i reglene på hvilke biler som ikke skal omfattes av fordelsbeskatning etter standardsatsene. Arbeidstakeren skal bare skattlegges for bruk av bilen mellom hjem og arbeidssted. Dette får nok først og fremst betydning for varebil-brukere som er i den situasjonen at de bruker arbeidsgivers varebil også til hjem-arbeidskjøring, for så å ha bilen parkert hjemme om natten og i helger. Spørsmålet som da raskt dukker opp er om bruker skal skattlegges for bruk av bilen privat. Det er intet enkelt og entydig svar på dette. En konkret vurdering må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Tidligere het det seg at det kunne gjøres unntak for biler som i sin konstruksjon eller innredning verken er ment eller egnet for privat bruk, og som heller ikke brukes privat utover kjøring mellom hjem og arbeidssted. Heretter skal også biler som i liten grad er egnet til privat bruk og som ikke brukes utover kjøring mellom hjem og arbeidssted, unntas fra fordelsbeskatning. Men hvordan kan vi egentlig finne ut om en bil er lite egnet til privat bruk? For å hjelpe til med å gi svar på dette viktige spørsmålet har Skattedirektoratet utarbeidet noen retningslinjer som inngår i Lignings- ABC'en; Har bilen etter oppbygging færre enn to sitteplasser, vil bilen i utgangspunktet være lite egnet til privat bruk. Har bilen altså to eller flere seter regnes den i utgangspunktet egnet for privat bruk. Biltyper som varevogner, pick-up og lignende er ikke i seg selv i liten grad egnet til privat bruk. Biler med dominerende lasteplan vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Man må her foreta en konkret vurdering hvor det ses hen til de øvrige momentene. Spesialbiler av typen renovasjonsbiler, tankbiler mv. vil aldri være egnet til privat bruk Biler som inneholder faste innredninger og store mengder av verktøy/utstyr, vil ofte i liten grad være egnet til privat bruk. Det må imidlertid vurderes om innredningen er lett å demontere og/eller om verktøyet/utstyret er lett å fjerne. Hvis bilen kun har lasteplan og det Av siviløkonom Jan Traaseth Side 6 av 21

av den grunn er nødvendig å ha verktøy/utstyr av et visst omfang inne i førerhuset, taler dette for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk. Smuss, lukt og støy er forhold som kan tale for at bilen i liten grad er egnet til privat bruk. Dersom setene i kupe/førerhus jevnlig må dekkes til for å unngå at fører/passasjer får flekker på klærne vil dette være et tungtveiende moment. Bilens størrelse og vekt må tillegges betydning. Jo større og tyngre bilen er, desto lettere vil bilen kunne karakteriseres som i liten grad egnet til privat bruk. Ved vurderingen av om bilen er egnet til privat bruk, kan det til en viss grad ses hen til bilens alder og slitasjegrad. Videre skal fordelsbeskatning ikke foretas for en bil som er registrert for mer enn 9 personer, og som kun brukes til kjøring av ansatte mellom hjem og arbeidssted. Det forutsettes at dette kontrolleres av arbeidsgiver og at bilen ikke brukes til annen privatkjøring. Endelig skal det heller ikke foretas fordelsbeskatning for hvor det foreligger forbud i lov, eller i medhold av lov, mot å benytte bilen til annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og arbeidssted. Regularitet Dersom bruken av arbeidsgivers bil får et minstemål av regularitet eller varighet, skal fordelsbeskatning anvendes. Hvis du derimot kun benytter arbeidsgivers bil i jobben og overhodet ikke til privatbruk, skal du ikke fordelsbeskattes. I praksis må da bilen stå parkert på arbeidsstedet i helger og om natten. Likeledes skal du heller ikke fordelsbeskattes hvis du kun sporadisk har hatt tilgang til bruk av arbeidsgivers bil til f.eks. flytting, kjøring i eget bryllup, etc. Spesielle forhold Firmabil/egen bil - fradrag for reiseutgifter Når det gjelder reiseutgifter får alle nå fradrag for bruk av egen bil uavhengig av hvilket kommunikasjonsmiddel de faktisk har benyttet. Satsen er på 1,40 kroner per kilometer opptil 35.000 km, og kr 0,70 per kilometer over 35.000km. Merk at dette fradraget får du også hvis du disponerer firmabil og faktisk bruker denne frem og tilbake til jobb. Riktignok gjelder det nye fradraget bare den delen av reiseutgiftene som overstiger 9.200 kroner, men mange har langt høyere årlige reiseutgifter. Det er dog et krav at distansen hjem-arbeid er på minimum 2,5 kilometer. Har du i tillegg betalt fergeutgifter og bompenger selv, kan du i tillegg trekke fra disse, dersom kostnaden overstiger kr 3.300 og bruk av bil gir minst to timer kortere reisetid per dag i forhold til det man ville brukt med offentlig kommunikasjon. Kostnader til ferge og bom må kunne dokumenteres. Merk at fradraget gjelder kun i alminnelig inntekt (nettoinntekten) som gir en skattereduksjon på 28 prosent. Antall reisedager I beregning av antall reisedager skal skattyter som har vanlig 5-dagers arbeidsuke normalt regne med 226 arbeidsdager (gitt at skattyter har fått innført 4 ekstra feriedager de to siste årene). Hovedregelen er at det faktiske antall reisedager skal legges til grunn, men dersom fravær på grunn av yrkesreiser, sykdom, avspasering, permisjon o.l. utgjør mer enn 15 arbeidsdager, skal det faktiske antall fraværsdager trekkes fra de nevnte 226 arbeidsdager. Men hvis en ansatt har jobbet for eksempel to arbeidsøkter en dag, eller tilfeldigvis jobber på en helgedag, skal disse ekstra arbeidsreise legges til. Legitimasjonskrav Det heter seg at utgifter som kreves refundert av den ansatte, fortrinnsvis skal dokumenteres gjennom fremleggelse av kvitteringer/billetter, men at dette ikke er nødvendig når det dreier seg om lett kontrollerbare standardsatser. Det forutsettes at disse utgiftene er av et rimelig omfang og lett kan sannsynliggjøres. I praksis vil det være utgifter til parkometer, bom-, bro-, piggdekkavgift og enkelte andre utgifter som ikke behøver legitimeres. Av siviløkonom Jan Traaseth Side 7 av 21

Firmabil/egen bil - dekning av særskilte utgifter Tilleggsutgifter til privatkjøringen som arbeidsgiver dekker, f.eks. bompenger, parkeringsutgifter og fergeutgifter, skal ikke inngå i sjablontillegget når du har firmabil. Dette betraktes som ekstra lønnstillegg på arbeidstakers hånd. Hvis arbeidsgiver derimot dekker f.eks. månedskort/årskort til bomring eller parkeringsplass av hensyn til yrkesbruken, vil graden av yrkeskjøring avgjøre om det oppstår en skatteplikt. Regnes yrkesbruken som vesentlig, og du samtidig både bor og jobber utenfor bomringen, vil du normalt slippe å skatte for dette. Hvis du derimot må krysse bomringen på vei til jobben, vil gjerne hele bomavgiften bli beskattet som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse fra arbeidsgiver for daglig kjøring hjem - arbeid, skal godtgjørelsen fullt ut behandles som lønn. Har skattyter mottatt godtgjørelse for besøksreise ved arbeidsopphold utenfor hjemmet, behandles denne som en utgiftsgodtgjørelse etter nettometoden, hvilket vil si at det bare er et eventuelt over- eller underskudd som skal oppgis på selvangivelsen. Kjørebok Disponerer du firmabil foreligger det ikke noe ubetinget krav fra myndighetene sin side om at du skal føre kjørebok. Men hvis du kjører over 40.000km i yrket årlig, og dermed krever å bli lignet for en bil i to prisklasser lavere, fremgår det av lignings ABC en at du må godtgjøre at yrkesbruken er over 40.000km for hvert år, normalt ved korrekt ført kjørebok. Samtidig skal du ikke bli overrasket om arbeidsgiver krever at du fører kjørebok for å legitimere kjøring mellom hjem og arbeidssted (de dagene du ikke har brukt bilen.) Endelig kan det også være en fordel å føre kjørebok for å kunne legitimere yrkeskjøringen i de tilfellene hvor du skal dokumentere at firmabilen overhodet ikke brukes privat. Kjøreboken skal angi hvilket firma, byggeplass e.l. som er besøkt, og angi kjørelengden i følge bilens kilometerteller. Minst en gang i måneden skal den totale kjørelengden avleses og anføres i boken. Selvstendig nærings-drivende - yrkesbil For å få bilen definert som yrkesbil, er det normalt et krav at yrkeskjøringen utgjør minimum 6.000 km i året (gjerne sett over en tre års periode). Hvis forholdene i yrket gjør bruken av bilen nødvendig og yrkesbruken utgjør hoveddelen av bruken, vil bilen likevel kunne anses som yrkesbil selv om kjørelengden er mindre enn 6.000 km i året. Når bilen så godkjennes som yrkesbil kan du regnskapsligne bilen. Dette innebærer at du må føre fullt bilregnskap og får da i utgangspunktet utgiftsført samtlige bilutgifter (driftsutgifter + saldoavskrivning/event. leasingutgifter). Saldoavskrivningene utgjør i 2003: På personbiler og busser: 20 prosent av saldo per år På varebiler/kombibiler: 20 prosent av saldo per år Som bilutgifter regnes utgifter til leid garasje på arbeidsstedet. Når det gjelder utgifter til leid garasje i tilknytning til bilbrukerens bolig, kommer disse til fradrag kun når bilen ikke brukes til privatkjøring. Utgifter til medlemskap i bilorganisasjon som f.eks. NAF, KNA og MA, kan ikke regnes som bilutgifter. Parkeringsavgift, bompenger og fergeavgift er fradragsberettiget dersom disse utgiftene er pådratt i forbindelse med yrkeskjøring, men regnes ikke som bilutgifter når det gjelder fordeling av utgiftene mellom yrkesbruk og privatbruk (se nedenfor). Yrkesbil - privat bruk Fradraget for bilutgifter skal reduseres med utgiftene som gjelder den private bruken av bilen. Metoden kalles gjerne tilbakeføring for privat bruk. Privat bruk av bilen beregnes i utgangspunktet etter sjablonmetoden, på samme måte som med firmabil (se tidligere punkt om dette). En spesialregel sier imidlertid ar fordelen med privat bruk ikke skal overstige 75 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. Her beregnes kostnadene med alle driftsutgifter som du har hatt på bilen, men Av siviløkonom Jan Traaseth Side 8 av 21

ikke renter på billån. I tillegg kommer 10 prosent av bilens opprinnelige listepris inkl. ekstrautstyr som ny, eller faktiske leasing- eller leiekostnader, hvis arbeidsgiver leaser bilen. Hvis bilen er eldre enn 10 år faller 10 prosent regelen bort. For øvrig skal saldoavskrivninger ikke tas med i denne forbindelse. Hvis du har anskaffet eller avhendet yrkesbilen i inntektsåret skal alle de faktiske utgiftene i den perioden som bilen regnskapslignes inngå i de samlede kostnadene, mens den "tenkte verdiforringelsen" på 10 prosent skal reduseres forholdsmessig, slik at det bare beregnes verdiforringelse for hver fulle og påbegynte kalendermåned som du har disponert bilen. Oppnår du en gevinst eller får deler av leasingleien tilbakebetalt ved utløp av leasingperioden, skal tillegget for leasingutgifter ikke reduseres med dette. Eksempel 3 Her benytter vi driftsutgiftene fra eksemplet rundt beregning av bilkostnader på (se på slutten av artikkelen) for å vise hvordan fordelen ved privat bruk fremkommer, og for å vise hvor stort det totale fradraget blir. Bilpris 280 000 A. Privat fordel v/sjablonligning 111.600 Beregning av 75% av samlede kostnader Faktiske driftsutgifter 30 460 + 10% verdiforringelse av listepris 28 000 = Sum 58 460 B. 58 460 x 75% = 43 845 Faktiske driftsutgifter 30 460 - utgifter vedr. privat bruk (laveste av pkt. A og B) 43 845 + Saldoavskrivning 20% (år 1) 56 000 = Sum fradrag 42 615 Arbeidsreise - yrkesreise - grensedragning Det gjelder de samme reglene for deg som har yrkesbil, som for de som har firmabil, med hensyn til grensedragning mellom hva som regnes som arbeidsreise og yrkesreise. Se derfor mer om dette punktet under første kapittel - Firmabil. Egen bil - bilgodtgjørelse Statens satser Hvis du eier bilen selv og bruker denne til yrkeskjøring er det vanlig at du mottar en eller annen form for bilgodtgjørelse. Det mest vanlige er en bilgodtgjørelse som utbetales i h.h.t. satsene i statens regulativ. Statens satser for bilgodtgjørelse bestemmes gjennom forhandlinger mellom staten og de store arbeidstagerorganisasjonene (LO/AF osv.) og eventuelle endringer får virkning først fra 1. mars 2003. Ved inngangen til 2003 er dette statens satser for bilgodtgjørelse: For de første 9.000 km i inntektsåret kr 3,00 per km. (kr 3,05 i Tromsø) For kjøring utover 9.000 km i inntektsåret kr 2,40 per km. (kr 2,45 i Tromsø) Sats for å bruke bilen i Av siviløkonom Jan Traaseth Side 9 av 21

utlandet kr 2,40 per km I tillegg kommer noen spesielle godtgjørelser hvorav de mest vanlige er: Per passasjerer per km kr 0,50 Tilhenger per km kr 0,50 Tillegg for kjøring på skogs- eller anleggsvei pr km kr 0,70 Skattefritt Så fremt det kun utbetales bilgodtgjørelse etter statens satser blir det intet skattepliktig overskudd. Det skal heller ikke lenger beregnes arbeidsgiveravgift på statens satser. NB! Du kan få utbetalt et tillegg for tilhenger selv om du ikke har med deg tilhenger. Kravet er da at du har med deg mye tung last på tjenestereiser. Utstyret eller det som fraktes med må være på: minst 150 kg, eller av en størrelse på minimum 0,5 kubikkmeter, eller av en slik størrelse at den stikker ut bak kjøretøyet og må merkes Dette betyr at hvis du for eksempel er selger og har med deg mye vareprøver i to store kofferter, så kan du motta tilhengertillegg på 0,50 kroner per kjørte km. NB! For at du skal kunne motta kjøregodtgjørelse etter statens satser, er det blant annet et krav at arbeidsgiveren har gitt sitt samtykke til bruk av egen bil. Dessuten må du utstede en reiseregning til arbeidsgiveren. Reiseregningen må inneholde: - Arbeidstakers navn, adresse og underskrift - Dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise - Formålet med reisen - En fremstilling av reiseruten med angivelse av lokal kjøring på oppdragssted og årsaken til eventuelle omkjøringer - Totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller ved begynnelsen og slutten av hver yrkes-/tjenestereise (men kun total kjørelengde). Arbeidsreise - yrkesreise - grensedragning Det gjelder de samme reglene for deg som har egen bil og mottar kjøregodtgjørelse, som for de som har firmabil, med hensyn til grensedragning mellom hva som regnes som arbeidsreise og yrkesreise. Se derfor mer om dette punktet under første kapittel - Firmabil. Bilgodtgjørelse i praksis Bilgodtgjørelsen kan bestå av et fast månedlig beløp, en fast godtgjørelse per kjørte kilometer eller en kombinasjon av disse. Eventuelt kan bilgodtgjørelsen også relateres til for eksempel dekning av bensinutgiftene. Denne type ordninger er i ferd med å bli relativt vanlig, spesielt som et alternativ til ansatte som har lite yrkeskjøring. Den mest vanlige formen for bilgodtgjørelse er likevel fortsatt kilometerbasert bilgodtgjørelse etter statens satser, men vi mener dette kun bør gis til ansatte som bare på sporadisk basis bruker bilen i jobben. Har man ansatte som holder egen bil fremfor å ha firmabil, bør bedriften heller satse på en fast bilgodtgjørelse kombinert med en variabel del. Med en fast månedlig godtgjørelse i bunnen vil risikoen til den ansatte bli redusert (i for eksempel sykdomsperioder) og dermed gjøre det lettere å velge egen bil. Det vesentlige rent skattemessig er at man deler opp bilgodtgjørelsen i en trekkfri og en trekkpliktig del, som nå for øvrig er blitt sammenfallende med statens satser. Av siviløkonom Jan Traaseth Side 10 av 21

Det er flere momenter som det bør tas hensyn til når man legger opp en ordning med variabel bilgodtgjørelse. For det første bør ikke den variable godtgjørelsen per kjørte kilometer være for høy, ettersom dette kan føre til at den ansatte kjører mer enn det som jobben normalt skulle tilsi. Risikoen er at den ansatte bare kalkulerer med variable kostnader som bensin, service og forsikring når han beregner kostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer (marginalkostnaden). Gjør man dette, blir resultatet lett at marginalkostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer fremkommer som lavere (dette avhenger selvsagt mye av biltypen) enn statens satser. Dette gjelder spesielt for kjøring opptil 9.000 km hvor satsen er 3,00 kroner per kilometer. Dermed kan det være fristende å kjøre ekstra turer bare for å få bilgodtgjørelse, noe som fort kan få negativ innvirkning på produktiviteten til den ansatte. Det å kalkulere marginalkostnaden ved bilbruk på denne måten kan være greit når du snakker om hva det koster deg for eksempel å bruke bilen en tur til butikken, men gjøres dette på all yrkeskjøring blir det lett til at man lurer seg selv. Ved yrkeskjøring må man beregne bilholdskostnadene ut fra gjennomsnittskostnaden per kjørte kilometer, hvor absolutt alle kostnader blir medregnet. Dernest bør heller ikke den variable godtgjørelsen per kjørte kilometer være for lav, ettersom det kan føre til at den ansatte kjører mindre enn det jobben normalt skulle tilsi. Det siste vil kunne være tilfellet hvis bedriften kun gir en fast månedlig godtgjørelse fordi den ansatte dermed bare oppnår å få skattebesparelsen på hver kilometer han kjører i yrket, siden det da kan utbetales statens satser for denne kjøringen. Dette betyr i praksis at opptil 9.000 kjørte kilometer i året vil de fleste få en skattebesparelse på 49,3 prosent av 3,00 kroner som er 1,48 kroner. Tilsvarende er skattebesparelsen 1,18 kroner for kjøring over 9.000 km. Fast og variabel Det kan være mange gode grunner til at en bedrift bør gi de ansatte en fast månedlig godtgjørelse kombinert med en variabel godtgjørelse per kjørte kilometer. Undersøkelser viser at en viktig årsak til at mange velger firmabil, er at de ikke ønsker risiko (se mer om risiko under komfortfaktorer senere). En fast månedlig godtgjørelse vil redusere risikoen og dermed gjøre det lettere for ansatte å velge egen bil ettersom de vet hva de har i minimumsinntekt på bilen til å dekke faste kostnader som renter og avdrag, årsavgift m.m. Dette kan være viktig, ikke minst i forbindelse med eventuell sykdom. Den variable bilgodtgjørelsen bør ideelt sett legges opp slik at godtgjørelsen per kjørte kilometer er i tråd med marginalkostnaden ved å kjøre en ekstra kilometer (dog vil dette variere fra bil til bil). Dette er langt enklere å gjøre så fremt den ansatte har en fast godtgjørelse som helt eller delvis dekker kostnader som renter, verditap og årsavgift. Det spiller mindre rolle hvilket grunnlag man benytter for å beregne den variable delen. De fleste bedriftene vil trolig velge å gi en fast godtgjørelse per yrkeskilometer, men noen bedrifter har også innført at de dekker 100 prosent av alle kostnader til bensin og olje, for både de ansattes yrkes- og privatkjøring. Bare fantasien setter begrensninger når man skal legge opp en variabel bilgodtgjørelse. Det vesentlige rent skattemessig er likevel at man deler opp bilgodtgjørelsen i en trekkfri del og en trekkpliktig del. TIPS! Mottar du en fast bilgodtgjørelse, eventuelt kombinert med en godtgjørelse per kjørte kilometer, bør du uansett sørge for at arbeidsgiveren splitter opp bilgodtgjørelsen i en trekkpliktig del og en trekkfri del. Den trekkfrie delen skal arbeidsgiver beregne i h.h.t. statens satser (se ovenfor). Følgelig gjelder også de samme legitimasjonskrav til yrkeskjøringen. Hvis arbeidsgiveren unnlater å foreta denne oppsplittingen risikerer du kun å få fradrag for yrkeskjøringen i den grad minstefradraget ikke blir benyttet (med mindre du bruker bilregnskap). Med det store minstefradraget vi har nå, vil det bety at du ikke får dratt nytte av fradraget. Oppsplittingen gjøres gjerne på månedsbasis, og mange bedrifter praktiserer en ordning hvor de ansatte leverer reiseregninger hver måned. Oppsplittingen kan eventuelt også gjøres på slutten av året (som tidligere nevnt). Eksempel 4 Terje Trekk får en fast månedlig bilgodtgjørelse på kr 3.300. I tillegg får han dekket 100% av alle bensinutgifter (også privatkjøring) og utgifter til oljeskift. Dette gir han en bilgodtgjørelse dette året på totalt kr 60.000. Han kjører 14.000 km i tjeneste. Total årlig kjørelengde utgjør 20.000 km. Hvordan skal arbeidsgiver dele opp bilgodtgjørelsen? Av siviløkonom Jan Traaseth Side 11 av 21

Total bilgodtgjørelse: = 60.000 Trekkfri del: Første 9.000 km x kr 3,00 = 27.000 Trekkfri del: Siste 5.000 km x kr 2,40 = 12.000 Trekkpliktig del : = 21.000 Regnskapsligning For å kunne benytte metoden som kalles regnskapsligning, er det normalt et krav at yrkeskjøringen utgjør minimum 6.000 km i året (gjerne sett over en tre års periode). Hvis forholdene i yrket gjør bruken av bilen nødvendig og yrkesbruken utgjør hoveddelen av bruken, vil bilen likevel kunne anses som yrkesbil selv om kjørelengden er mindre enn 6.000 km i året. Ved regnskapsligning blir bilgodtgjørelsen (både bilgodtgjørelse som utbetales i h.h.t. statens satser samt eventuelt overskytende del) sammenlignet med de utgiftene som faller på yrkeskjøringen, slik at differansen blir overskudd/underskudd. OBS! Fastsettelse av utgiftene som gjelder yrkeskjøringen ved regnskapsligning av bilgodtgjørelse skjer på samme måte som med yrkesbil (se tidligere punkt). Har du først et år latt deg ligne etter bilregnskap, vil ligningskontoret normalt forlange at du bruker denne metoden så lenge du bruker samme bil i yrket. Hvis du i steden ønsker å la deg ligne etter forenklet overskuddsberegning må du være villig til å la bilen bli behandlet som uttatt av yrket. Da må den antatte salgsverdien på overføringstidspunktet enten føres til fradrag på saldoen, alternativt at hele beløpet inntektsføres (det siste er trolig lite aktuelt). For å få fastsatt den antatte salgsverdien vil det normalt være tilstrekkelig å få en takst fra en merkeforhandler. Ved regnskapsligning skal bilskjema RF-1125 og eventuelt avskrivningsskjema RF-1084 benyttes. Forenklet overskuddsberegning eller regnskapsligning? Regnskapsligning av bilgodtgjørelse fremkommer for mange som tungvint, og det synes som om svært få bilbrukere benytter seg av dette, for så heller å velge forenklet overskuddsberegning. Med bortfall av skatt på overskudd på statens satser, og mindre gunstige regler for regnskapsligning innført i 2002, vil nok de fleste tjene på å velge forenklet overskuddsberegning. Men etter at avskrivningssatsen for personbiler ble endret fra 15 til 20 prosent har regnskapsligning likevel fått en liten fornyet aktualitet. Det kan for øvrig være flere årsaker til at det fortsatt er svært få som benytter forenklet overskuddsberegning. Først og fremst synes det å herske en utbredt misforståelse om at tillegget for privat bruk blir svært høyt ettersom dette i utgangspunktet skal beregnes etter sjablonmetoden. Men merk at regelen om 75 prosent begrensning fører til at sjablonligning sjelden kommer til anvendelse. Som beregningen nedenfor viser kan regnskapsligning gi en del besparelser for enkelte, størst vil besparelsene bli for de som har dyrere biler, gjerne med en listepris over 450.000. OBS! Mottar du bilgodtgjørelse og vurderer om du skal la deg ligne etter bilregnskap eller etter forenklet overskuddsberegning, er det et par ting du bør du huske på: 1. Saldoavskrivning gir høyest avskrivning i år 1, mens avskrivningen (i kroner) blir gradvis mindre for hvert år. I dine lønnsomhetsberegninger bør du derfor vurdere om du skal benytte gjennomsnittlig årlig saldoavskrivninger. 2. Hvis du har høy årlig kjørelengde så vil det virkelige verdifallet (avskrivningen) på bilen være høyere enn det bilen blir nedskrevet til rent skattemessig. Selges så bilen for en pris som er lavere enn bokført verdi, må du fortsette å utgiftsføre differansen inntil det gjenstår en restsaldo på 15.000 kroner (i samme saldogruppe). I dine lønnsomhetsberegninger bør du derfor vurdere om du skal benytte årlig stipulert verdifall istedenfor saldoavskrivninger. I eksempelet nedenfor har vi brukt snitt årlig avskrivning. Det kan være lurt å benytte dette istedenfor vanlig saldo-avskrivninger når vi skal vurdere lønnsomheten av forenklet overskuddsberegning mot regnskapsligning. Av siviløkonom Jan Traaseth Side 12 av 21

Generelt kan man si at følgende forhold taler for regnskapsligning av bilgodtgjørelsen; bilgodtgjørelse betydelig høyere enn statens satser dyrere bil (gjerne over 450.000) moderat yrkeskjøring (men over 6.000 km) utstrakt privatkjøring høye driftsutgifter Eksempel 5 Terje Trekk får tilbud om en fast årlig bilgodtgjørelse på 60.000 kroner. Han kjører nå bare 8.000 km i tjeneste, mens total årlig kjørelengde utgjør fortsatt 20.000 km. Tallene er de samme som i eksempel 4, men vi benytter gjennomsnittlig saldoavskrivninger for de 3 første årene. La oss se hvordan regnskapsligning slår ut i forhold til forenklet overskuddsberegning (vi har benyttet de samme tallene for driftsutgifter som i undersøkelsen det står referert til på slutten av artikkelen, men bare tatt med betalbare kostnader) Samlede driftsutgifter 30 460 - utgifter vedrørende privat bruk - 43 845 Snitt avskrivninger over 3 år 45 547 Sum fradrag 32 162 Overskuddsberegning: Total mottatt bilgodtgjørelse 60 000 Fradrag regnskapsligning - 32 162 Overskudd (skattepliktig lønn) 27 838 Til sammenligning ville overskuddet med forenklet overskuddsberegning blitt følgende: Total mottatt bilgodtgjørelse 60 000 Fradrag 8.000km x 3,00*) - 24 000 Overskudd 36 000 *Anslått sats. Satsen fastsettes endelig først ultimo 2003. Som vi ser gir regnskapsligning 8 162 kroner lavere overskudd. Med den mest vanlige marginalskattesatsen på 49,3 prosent kan det bety 4.024 kroner mindre skatt. Men vær oppmerksom på at du kanskje må skatte av en salgsgevinst på bilen, hvis den selges for en høyere pris en bokført verdi. TIPS! Sparer du på kvitteringene gjennom året kan du når du kommer til selvangivelsen bestemme deg for om du vil bruke regnskapsligning eller forenklet overskuddsberegning. Men husk at har du først begynt å bruke regnskapsligning må du bruke denne metoden inntil du selger bilen, eventuelt til du lar deg uttaksbeskatte for bilen. For økonomisjefen For bedriften vil det ikke ha noen innvirkning på forskuddstrekket om den ansatte lar seg beskatte etter forenklet overskuddsberegning eller regnskapsligning. Det utbetales bilgodtgjørelse på vanlig måte med eventuell oppsplitting i trekkfri og trekkpliktig del. Låneordninger Som et supplement til bilgodtgjørelse tilbyr enkelte firmaer subsidierte låneordninger. Lånet kan enten gis direkte av arbeidsgiver eller av for eksempel en bank eller finansieringsselskap. I sistnevnte tilfelle kan banken dele opp renteutgiftene i en del som betales av den ansatte, og en del som betales av Av siviløkonom Jan Traaseth Side 13 av 21

arbeidsgiveren. Såkalte rentestøtteordninger faller utenfor reglene om rimelige lån i arbeidsforhold. Rentestøtte innebærer at arbeidsgiver inngår en avtale med en bank eller lignende, hvor banken tilbyr den ansatte lån med rentebetingelser tilsvarende normalrentesatsen (eller høyere), og arbeidsgiver betaler differansen opp til markedsrente. Den såkalte normalrentesatsen for rimelige lån i arbeidsforhold er for 2003 satt til 6,5 prosent. Hvis arbeidsgiver (eller den banken eller finansieringsselskapet som man samarbeider med) tilbyr en lavere rente enn 6,5 prosent, blir differansen mellom faktisk lånerente og 6,5 prosent skattepliktig for den ansatte, men belastningen blir kun skatt på personinntekt (bruttoskatt). Årsaken er at rentefordel ved rimelige lån i arbeidsforhold først kommer som et tillegg på personinntekten (naturalytelse), samtidig som den også kommer som et fradrag i form av renteutgifter. Eksempel 6 Terje Trekk får et lån på 250.000 kroner som løper avdragsfritt. Han betaler 1 prosent rente på lånet. Hva blir rentefordelen? Normalrente: Kr 250.000 x 6,5% = 16.250 - Faktisk rente: Kr 250.000 x 1% = 2.500 Rentefordel: = 13.750 Med en skatt på personinntekt på 21,3 prosent blir skatten dermed 2.929 kroner. Har du personinntekt over 872.000 kroner (før rentefordelen) blir skatten på 3.754 kroner. Låneordninger i praksis Med dagens rentenivå kan bedriften og den ansatte til sammen oppnå flere tusen kroner i årlig besparelse ved å benytte subsidierte låneordninger. Når man subsidierer renten under normalrentesatsen på 6,5 prosent kan man rent økonomisk like gjerne gi dette som økt lønn, men det er trolig lettere for bedriftene å tilby en naturalytelse som rentesubsidie på billån fremfor høyere lønn. Dessuten har normalrentesatsen en tendens til å variere fra år til år i takt med endringer i det generelle rentenivået. Enkelte kvier seg for å ta opp et billån fordi de skal bytte bolig eller refinansiere og er opptatt av at ikke gjeldsgraden (forholdet mellom total gjeld og total inntekt) skal bli for høy. Ved søknad om refinansiering eller nytt boliglån vil et rentefritt billån kombinert med en bilgodtgjørelse gjøre det lettere for den ansatte å få aksept fra banken for at billånet ikke skal taes med ved beregning av total gjeldsgrad. Dette kan dermed ha en stor økonomisk betydning. For å gjøre egen bil med kjøregodtgjørelse så attraktivt som mulig burde bedriften være villig til å strekke seg lenger når det gjelder øvre grense på det subsidierte lånet, enn det bedriften har som øvre prisgrense på firmabilene. Dette fordi det er den ansatte som selv betaler mesteparten av kostnaden ved en dyrere bil (verditapet). En bedrift hadde for eksempel satt 300.000 kroner som grense for de som hadde firmabil, mens det som kjørte egen bil og mottok bilgodtgjørelse hadde tilbud om rentefritt lån opptil 350.000 kroner. Det er vanlig at ansatte som har hatt firmabil må låne nesten alle pengene til å anskaffe seg en ny bil. I 2002 innførte flere finansieringsselskaper lån med 7 års løpetid, noe som gjør at nedbetalingen på lånet blir mer i samsvar med verdifallet, enn det som var tilfellet tidligere. Men fortsatt kan såkalt lån med restverdi (noen kaller det tjenestebillån eller flexilån) være aktuelt. Dette er et lån hvor man setter en restverdi på samme måte som på leasing, gjerne etter en 3-års periode. Eventuelt kan man forhandle om å få en innbyttegaranti eller lignende fra forhandler. Man bør imidlertid passe på at restlånet settes lavere enn den antatte bruktbilverdien på bilen, og har man lagt inn en egenkapital, bør man sitte igjen med det samme beløpet den dagen bilen selges igjen. Av siviløkonom Jan Traaseth Side 14 av 21

For økonomisjefen Et spørsmål som dukker opp rundt låneordninger er hvorledes den skattepliktige fordelen ved subsidierte låneordninger skal beregnes. I følge Lønns-nøkkelen som utgis av Skattebetalerforeningen, skal den skattepliktige fordelen (trekkgrunnlaget) ved rimelige lån i arbeidsforhold beregnes som differansen mellom 6,5 prosent (normalrentesatsen) og lånets rente inklusiv eventuelle gebyrer. Arbeidsgiver skal for hver enkelt måned beregne forskjellen mellom: lånets saldo ved begynnelsen av hver hele måned og påbegynte måned multiplisert med normalrentesatsen delt på 12 og den faktiske lånerenten (inkl. gebyrer) som i samsvar med låneavtalen beregnes å falle på den samme måned. Videre skal summen av de månedlige fordelsbeløp man kommer frem til fordeles likt på de måneder i trekkåret som lånet løper. Det er så gjennomsnittsbeløpet som skal øke trekkgrunnlaget for hver måned. Formelen blir således: Lånesaldo den 1. i hver måned x normalrentesatsen : 12 - Renter og gebyrer per måned i flg. låneavtalen = Månedlig trekkgrunnlag Summen av månedlige beregninger: antall måneder = Månedlig gjennomsnittlig trekkgrunnlag Skattesatser for 2003 På alminnelig inntekt (nettoskatt) Skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 prosent. Skattesatsen gjelder for både næringsinntekter og lønnsinntekter. Følgelig er dette også verdien av rentefradraget og andre fradragsposter på selvangivelsen. Alle får et personfradrag (tidligere klassefradrag) som trekkes fra den alminnelig inntekten (nettoinntekt) før nettoskatten beregnes. Dette bunnfradraget er for 2003 satt til 31.600 kroner i skatteklasse 1, og 63.200 kroner i skatteklasse 2. Personfradraget kommer i tillegg til minstefradraget, men skal ikke tas med på selvangivelsen. Ligningskontoret tar automatisk hensyn til dette i skatteberegningen. På personinntekt (bruttoskatt) Skatt på personinntekt består av: Trygdeavgift til folketrygden Toppskatt til staten Trygdeavgiften er på 7,8 prosent for arbeidsinntekter (herunder lønnsinntekt, firmabilfordel, overskudd på utgiftsgodtgjørelser mv.) og 10,7 prosent for næringsinntekter, og skal beregnes av hele personinntekten. Trygdeavgiften for næringsinntekter reduseres til 7,8 prosent på eventuell personinntekt som overstiger 12G. Toppskatten består i år 2003 av to trinn: 13,5 prosent. Skal beregnes av den delen av personinntekten som overstiger 340.700 i skatteklasse 1 og 364.000 i skatteklasse 2. 19,5 prosent. Skal beregnes av den delen av personinntekten som eventuelt overstiger 872.000 (uavhengig av skatteklasse). Summen av trygdeavgift og toppskatt gir en maksimal skattesats på personinntekt på 27,3 prosent. For skatteytere i Finnmark og Nord-Troms er det øverste trinnet i toppskatten på 9,5 prosent, slik at den maksimale skatten på personinntekt blir 23,3 prosent. Av siviløkonom Jan Traaseth Side 15 av 21

Marginalskatt - samlet skatt Nedenfor har vi satt opp en oversikt over marginalskatten på lønnsinntekter i 2003, d.v.s. summen av skatt på alminnelig inntekt og på personinntekt. Som det fremgår er samlet maksimal marginalskattesats 55,3 prosent. Det er disse tallene som er av betydning når du skal beregne kostnaden ved å ha firmabil. For næringsinntekter blir tallene 2,9 prosent enheter høyere (opptil 12G). For skatteytere i Finnmark og Nord-Troms er den høyeste marginalskattesatsen 51,3 prosent (på lønnsinntekter). Skatteklasse 1: Marginalskatt: 31.600-340.700 35,8% 340.701-872.000 49,3% Over 872.000 55,3% Skatteklasse 2: Marginalskatt: 63.200-364.000 35,8% 364.001-872.000 49,3% Over 872.000 55,3% Hva koster det å ha firmabil? For den ansatte Skatten er selve kostnaden når du disponerer firmabil. En flat nettoskattesats på 28 prosent gjør det enkelt å beregne skatten på firmabilen. Fradragspostene behøver du ikke ta hensyn til. Hvis personinntekten før firmabilfordel tillegges er mellom 340.700 og 872.000 i klasse 1, eller mellom 364.000 og 872.000 i klasse 2 er marginalskatten på firmabilfordelen (og overskudd på bilgodtgjørelse) på 49,3 prosent. Er personinntekten før firmabilfordelen tillegges minimum 872.000 kroner blir marginalskatten 55,3 prosent. Er inntekten lavere enn dette vil skatten måtte beregnes med hjelp av tabellen ovenfor. Nedenfor har vi satt opp et par eksempler som viser hvordan dette virker i praksis. OBS! Mange firmabilbrukere benytter trekkprosenten de har på skattekortet når de kalkulerer skatten på firmabilen. Det blir fullstendig feil, og mange er derfor ikke klar over hva firmabilen egentlig koster dem. Husk at trekkprosenten på skattekortet er et gjennomsnitt av hva du skal betale på hele inntekten, mens firmabilfordelen (som overskudd på bilgodtgjørelse) kommer på toppen av den vanlige inntekten din. Derfor er det marginalskatteprosenten på den øverste delen av personinntekten din som skal benyttes for å beregne dette. Eksempel 7 Vi benytter tallene fra eksempel 1 og forutsetter først at Lars Lønn har en personinntekt på 300.000 kroner (før firmabilfordelen), i skatteklasse 1. Firmabilfordel : 111.600 Inntektstillegg: opptil 340.700: 40.700 x 35,8% = 14.571 Over 340.700: 70.900 x 49,3% = 34.954 Samlet skatt: = 49.524 Eksempel 8 Hadde Lars Lønn tjent for eksempel 325.000 kroner (fortsatt skatteklasse 1), ville beregningen blitt enda enklere: Firmabilfordel: 111.600 Inntektstillegg over 340.700 : 111.600 x 49,3% = 55.019 Av siviløkonom Jan Traaseth Side 16 av 21

Dette koster firmabilen deg per måned i 2003 Tabellen nedenfor angir hva det koster deg i form av økt skatt per måned å ha firmabil. Tabellen er basert på noen enkle forutsetninger som trolig svært mange firmabilbrukere oppfyller: 1. Personinntekt (brutto lønnsinntekt m.m.) før firmabilfordelen utgjør min. kr 340.700 i klasse 1 eller min. kr 364.000 i klasse 2 (d.v.s. 49,3 prosent marginalskatt). 2. Personinntekt (brutto lønnsinntekt m.m.) inklusive firmabilfordelen utgjør maksimum kr 872.000 (uavhengig av skatteklasse). 3. Kjøring i yrket utgjør under 40.000 km årlig. Ant. kjørte km hjem-arbeid årlig 100.001-150.000 150.001-200.000 200.001-250.000 250.001-300.000 Over 300.000 0 2 163 2 510 2 964 3 418 3 739 2 000 2 496 2 896 3 420 3 944 4 314 4 000 2 829 3 283 3 876 4 470 4 889 6 000 2 944 3 398 3 991 4 585 5 004 8 000 3 059 3 513 4 106 4 700 5 119 10 000 3 174 3 628 4 221 4 815 5 234 12 000 3 289 3 743 4 336 4 930 5 349 14 000 3 404 3 858 4 451 5 045 5 464 16 000 3 519 3 973 4 566 5 160 5 579 18 000 3 634 4 088 4 681 5 275 5 694 20 000 3 749 4 203 4 796 5 390 5 809 NB! Overstiger listeprisen 450.000 kroner vil hver 100.000 kroner økning i listeprisen gi et tillegg på ovennevnte satser på 411 kroner per måned. Er personinntekten (brutto lønnsinntekt m.m.) før firmabilfordelen minimum 872.000 kroner (uavhengig av skatteklasse) så blir marginalskatten 55,3 prosent. Dermed må ovennevnte satser økes med 12 prosent. Er personinntekten inklusive firmabilfordelen lavere enn 340.700 i kl 1 eller 364.000 i kl 2, så er marginalskatten på firmabilfordelen 35,8 prosent. I slike tilfeller må satsene ovenfor reduseres med 27,4 prosent. For arbeidsgiver Som arbeidsgiver vil du i tillegg til de direkte kostnadene ved bilholdet, måtte betale arbeidsgiveravgift av den fordelen firmabilen utgjør for den ansatte. Med bakgrunn i tallene fra eksempel 1 vil arbeidsgiveravgiften utgjøre opptil 14,1 prosent av firmabilfordelen (avhengig av hvilken sone man er i) totalt 15.736 kroner. Er den ansattes inntekt høyere enn 872.000 kroner (16G) så tilkommer det en ekstra arbeidsgiveravgift på 12,5 prosent, slik at den totale arbeidsgiveravgiften blir 26,6 prosent. Firmabil eller bilgodtgjørelse? Hva som lønner seg, firmabil eller egen bil med bilgodtgjørelse, er først og fremst et spørsmål om hvem det skal lønne seg for; den ansatte eller arbeidsgiver. Uansett hvilken rolle du innehar, vil svaret avhenge av flere forhold. På generell basis er egen bil med kjøregodtgjørelse en gunstigere ordning enn ren firmabil. Dette skyldes hovedsakelig at skattebelastningen på firmabilen nå er så høy at den ofte overstiger de faktiske kostnadene ved bilholdet, mens bilgodtgjørelse etter statens satser er skattefri. For deg som bruker avhenger svaret av kjøremønsteret ditt og hvilken kompensasjon du blir tilbudt i stedet for firmabil, det være seg størrelsen på bilgodtgjørelsen, eventuell lønnskompensasjon og eventuelle subsidierte låneordninger. Vår erfaring er at svært mange får en relativt dårlig kompensasjon for firmabilen, og at det derfor likevel kan lønne seg å velge firmabil, spesielt når man også tar med verdien av komfortfaktorene Av siviløkonom Jan Traaseth Side 17 av 21

(se eget kapitel senere). Eksempelvis får mange kun bilgodtgjørelse etter statens satser, og når de da samtidig har liten yrkeskjøring, er det nærmest selvsagt at firmabil vil lønne seg. Dyrere biler (gjerne de som koster over 500.000 kroner) er relativt sett mer gunstig å ha som firmabil. Faktisk blir det gunstigere desto dyrere bilen er, noe som skyldes at 10% tillegget over 450.000 er langt "billigere" enn om bilen skulle gått opp en skatteklasse for hver 50.000 økning i listeprisen, noe som er tilfellet opp til 300.000. Skal du som bilbruker forhandle om et alternativ til firmabilen, bør du kunne argumentere med at så lenge arbeidsgiver aksepterer en kostnad på bilhold på størrelse med det som det koster å holde en firmabil, bør arbeidsgiver kunne akseptere den samme kostnaden ved bilgodtgjørelse og eventuelt subsidierte låneordninger. For arbeidsgiver vil en ordning med bilgodtgjørelse og subsidierte låneordninger som regel falle billigere ut en ren firmabil. Har arbeidsgiver allerede en firmabilordning og vurderer å gå bort fra denne kan han hevde at de ansatte bør kunne akseptere den samme kostnaden ved å holde egen bil, som de per i dag har på firmabilen (d.v.s. skatten). Imidlertid kan det være lurt å gi de ansatte en kompensasjon for bortfall av komfortfaktorer (se nedenfor). Likeledes er det selvsagt et viktig moment at de ansatte gjerne har svært forskjellig kjøremønster, noe som vanskeliggjør det å finne en ordning som alle blir fornøyd med. Følgende forhold taler gjerne for den enkelte bilordning: Firmabil: Dyrere bil Svært kort eller lang avstand hjem/arbeid Lite yrkeskjøring Utstrakt privatkjøring Alle utgifter dekkes av arbeidsgiver Lav eller ingen bonus på forsikringen Høye driftsutgifter Egen bil med kjøregodtgjørelse: Billigere bil Middels avstand hjem-arbeid Utstrakt yrkeskjøring Del av utgifter ved firmabil må dekkes av lønnstaker Subsidierte billånsordninger Lønnsøkning p.g.a. overgang til egen bil, event. bilgodtgjørelse som overstiger statens satser Firmabil i ferien For enkelte kan det å ha firmabil bare i feriemåneden være svært gunstig, spesielt hvis man kan ta ferie i for eksempel hele juli og samtidig skal på en lengre utenlandstur, kanskje til Spania eller andre fjerntliggende lang. Med ferie hele måneden blir det ingen hjem-arbeid kjøring som man må skatte av, og man får dermed kun sjablonfordelen på 1.083km (x fordelssats.) påplusset inntekten din. Tilsvarende blir driftsutgiftene gjerne høye på en slik ferietur, og hvis man til vanlig har fast bilgodtgjørelse må man skatte av hele godtgjørelsen ettersom man ikke vil ha noe yrkeskjøring. I forbindelse med en slik ordning vil det Av siviløkonom Jan Traaseth Side 18 av 21

være mest praktisk om arbeidsgiver leier en bil til. Men selvsagt vil en slik ordning kreve at du har en svært fleksibel arbeidsgiver. Trolig er slike ordninger lettest å få til i mindre firmaer hvor bruker av bilen kanskje er både bedriftseier og daglig leder. Komfortfaktorer Undersøkelser viser at de ansatte ofte får valget mellom firmabil eller bilgodtgjørelse, men gjerne velger firmabil til tross for at dette faller dyrere ut for dem. Såkalte komfortfaktorer er trolig den viktigste årsaken til dette. Komfortfaktorer er forhold som ikke kan vurderes ut i fra rene kroner og øre. Vær klar over at flere forhold både kan være en økonomisk faktor og en komfortfaktor. For firmabilbrukeren dreier komfortfaktorene seg om bl.a. følgende: Fravær av risiko. Risiko er egentlig en økonomisk faktor, men fordi den i forbindelse med bilhold er vanskelig å kvantifisere (sette et kronebeløp på), har vi tatt den med under komfortfaktorer. Status Slipper administrasjon (betale regninger, selge bilen etc.) Slipper å oppta lån for å kjøpe bil Nøyaktig oversikt over bilkostnaden (skatten) Slipper å føre kjørebok (noen unntak) Har alltid relativt ny og sikker bil Slipper å ergre seg over riper og mindre skader. Følgende økonomiske faktorer vil firmabilbrukere være opptatt av: Kan ta service, vask og utføre reparasjoner uten å tenke på kostnadene Kan i praksis kjøre så mye han vil uten å tenke på kostnadene (enkelte firmaer har begrensninger ved feriebruk) For deg med egen bil og bilgodtgjørelse dreier komfortfaktorene seg om følgende: Kan velge bil etter eget behov og ønske Har bil selv om du bytter arbeidsgiver For deg som arbeidsgiver kan komfortfaktorene med firmabil først og fremst dreie seg om: Lettere å profilere bilene med reklame og dekor Bilen er på veien uavhengig av brukers privatøkonomi De ukjente faktorene Pensjonspoeng. Firmabilfordelen regnes som pensjonsgivende inntekt, og gir deg derfor pensjonspoeng, dette i motsetning til bilgodtgjørelse etter statens satser. Fra tid til annen hører vi enkelte bruke dette som et av argumentene for å ha firmabil. Det disse imidlertid kanskje ikke er klar over er at for den delen av personinntekten som overstiger 6G så får du kun 1/3 opptjening. Dette skulle bety at for de fleste firmabilbrukere blir utbyttet av pensjonspoeng på firmabilen heller magert. Barnebidrag. Ettersom firmabilfordelen i motsetning til bilgodtgjørelse etter statens satser regnes som pensjonsgivende inntekt, inngår den i beregningsgrunnlaget for barnebidrag. På bakgrunn av at sjablonregelen har økt fra 10.000km til 13.000km, så gir dette også økt barnebidrag i 2003. Eksempelvis vil en firmabilbruker med 3 Av siviløkonom Jan Traaseth Side 19 av 21

barn, en firmabil til 280.000 kroner, og som kjører 6.000 km hjem-arbeid i året, måtte betale 26.784 kroner i økt barnebidrag på grunn av firmabilfordelen. Enkelte firmaer har opplevd at ansatte har parkert firmabilen for godt den dagen de har inngått skilsmisse. Men vi har også opplevd at partene har blitt enige om å holde firmabilfordelen utenom beregning av barnebidrag. Kostnader ved bilhold Det å beregne kostnaden ved bilhold kan være komplisert. For arbeidsgiver vil bruk av leasing gjøre regnestykket enklere. For å kunne sammenligne bør du beregne kostnaden over max en tre års periode, fordi usikkerheten blir større jo lengre periode du foretar beregninger for. Men husk at som bruker av firmabil vil du også kjenne til kostnaden kun et år fremover i tid. De viktigste bilholdskostnadene: Bensinforbruk (oppgitt gjennomsnittlig bensinforbruk) Forsikring Servicekostnaden (bilforhandlere tilbyr gjerne en service-avtale på nye biler, og delekostnadene er minimale de første årene). Årsavgiften er kr 2.360 for 2003 Dekkutgifter (slitasjen avhenger noe av kjørestil) Leasingkostnader (husk å fordele forskuddsleien over leieperioden), eller Kapitalkostnader (Ved billån kan man få oversikt over rentekostnadene. Trekk fra skattefordelen på 28 prosent og du har nettokostnaden. Husk også å beregne rente på den eventuelle egenkapitalen/formuen du har i bilen. Dette utgjør differansen mellom bilens verdi til en hver tid fratrukket lånebeløpet. Du kan også her trekke fra skattefordelen på 28 prosent) Verditap (usikkerhetsfaktoren som ofte utgjør den vesentligste delen av bilholdskostnadene). Hør gjerne med bilforhandleren hvilken restverdi han ville gitt deg på leasing, for så å benytte det samme beløpet som antatt salgssum, differansen blir verditapet. Del dette så på antall år. Vedlikehold (slitedeler, vask, rekvisita m.m.) Risikomargin. Det er flere usikkerhetsfaktorer rundt beregning av bilkostnader; Egenandel og økt forsikringspremie ved kaskoskader, riper og mindre skader (shoppingbulker), økte bensinpriser, ekstraordinært verdifall som følge av avgiftsendringer m.m. Vi anbefaler derfor å legge inn en risikomargin på for eksempel 1 prosent av bilprisen. Helst bør dette beløpet settes til side. Inflasjon I beregning av bilholdskostnader behøver du ikke ta hensyn til forventet inflasjon, fordi vi forventer at både bilholdskostnader og fordelssatsene for firmabil øker i takt med inflasjonen. Kostnadsundersøkelse For å finne kostnadene ved bilhold gjennomførte vi nylig en undersøkelse blant 5 av 6 de meste solgte familiebilene i 2002 i skatteklasse 250.000 300.000 (alle selges som såkalte business-modeller). Beregningene vi har foretatt er basert på et gjennomsnitt av bilene, som var en Ford Mondeo 2.0 stv. business, Toyota Avensis Sol 1.8 stv. business, Peugeot 406 2.0 stv. business, Renault Laguna 1.8 stv. business og Nissan Primera 1.8 stv. Accenta business. Vi tok utgangspunkt i en bedrift som skulle ha en firmabil og forespurte på pris hos ulike merkeforhandlere i Oslo-forhandlere på bil med følgende ekstrautstyr; Metallic, vinterhjul, air-condition og radio/cd. Bilene hadde en gjennomsnittlig skattemessig listepris på 298.420 kroner inklusive ekstrautstyr, mens fakturaprisen i snitt lå 6.330 kroner høyere enn dette, altså på 304.750 kroner. Differansen skyldes frakt- og leveringsomkostninger. Snitt restverdi på bilene utgjorde 171.343 kroner, eller 57,4 prosent av Av siviløkonom Jan Traaseth Side 20 av 21