Retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og ungdom.

Retningslinjer for tannhelsetjenester til barn og ungdom.

Omsorgssvikt Samhandling Barn med spesielle behov

Sentrale kunnskapsdokumenter Socialstyrelsen dk - Innkallingsintervaller - Risikovurdering Sedering jämfört med narkos vid tandbehandling av barn och ungdomar Karies - diagnostik, riskbedömning och icke-invasiv behandling Att förebygga karies Behandling av mineraliseringsstörningar i emalj och dentin en systematisk kartläggning av restaureringsmaterial för barn- och ungdomstandvården

«Hva mener du det er viktigst at veilederen har anbefalinger om? Prioriter 6 områder». Rangering etter antall «stemmer» Forebyggende arbeid Karies Behandlings vanskelige barn Diagnostikk, risikovurd, terapiplanl Erosjoner Overgrep/omsorgssvikt Traumer Mineraliseringsforstyrrelser Samarbeid med eksterne Barn med spesielle behov 0 50 100 150 200 250 300 350 400

Hovedkapitler i TannBarn Del 1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Behandling av initialkaries (non-operativ behandling) Reduksjon av ulikheter i tannhelse Barn som ikke møter til avtalt time Mishandling, overgrep og omsorgssvikt (Opplysningsplikten) Undersøkelser Del 2 Undersøkelse, diagnostikk, behandling, oppfølging (noe i del 1) Barn med alvorlige og sammensatte behov Tannbehandlingsangst og odontofobi Erosjoner Spesialkompetanse Samhandling og helhetlige pasientforløp Kommunikasjon, informasjon (bakes inn i de aktuelle anbefalingene?) Rapportering av data kvalitetsindikatorer

Anbefalinger Omsorgssvikt BW-rutiner Fissurforsegling Kariesrisikovurdering Samarbeidsamhandling Ulikheter i tannhelse Undersøkelsesintervaller Ikke møtt - problematikk Kosthold Innvandrere Overgrep Risikogrupper Fluorlakk Tannpuss Fissurforsegling Andre F-midler Atferdsendring klorhexidin Munn us før 3 år Den gode undersøkelsen Fissurforsegling Non- operativ

Andel helt tannløse gr. C1 og C2 på Helgeland Fra 2005-2010 11

Tannhelse: Pusset du tennene i går kveld?, etter foreldrenes utdanningsnivå 100 % 0,09287257 0,08622079 0,133004926 0,237179487 80 % 60 % 40 % 0,90712743 0,91377921 0,866995074 0,762820513 Nei Ja 20 % 0 % Lang høyere utd. Kort høyere utd. Videregående Ungdomsskolen

Pusset du tennene i dag tidlig - etter foreldrenes utdanningsnivå 100 % 80 % 0,23072747 0,240905416 0,246432492 0,25974026 60 % 40 % 0,76927253 0,759094584 0,753567508 0,74025974 Nei Ja 20 % 0 % Lang høyere utd. Kort høyere utd. Videregående Ungdomsskolen

Tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig fra frembrudd av første tann Anbefaling Vi anbefaler tannpuss med fluortannkrem to ganger daglig fra frembrudd av første tann Fluoridinnholdet i tannkremen bør være minst 0,1 % (1000ppm). Munnen bør ikke skylles etter tannpuss. Mengden tannkrem økes gradvis: Begynn med en knapt synlig mengde fra 1. tanns frembrudd. Øk til en mengde tilsvarende barnet lillefingernegl ved 1 års alder. Øk videre til en ertstor mengde ved 6-års alder. Vi anbefaler hjelp til tannpuss når barnet er under 10 år. Vi anbefaler at barn og foreldre får god praktisk opplæring og at opplæringen gjentas inntil barnet/foresatte behersker tannpussen.

Tannpuss med fluortannkrem Begrunnelse Solid forskning viser: Bruk av fluortannkrem gir god beskyttelse mot karies. Fluortannkrem med 1000-1500 ppm fluorid forebygger effektivt karies. Dose-respons forhold mellom mengde av fluorid og nivå i kariesreduksjon.tannkrem med 2400-2800 ppm fluorid gir bedre kariesforebyggelse enn tannkrem med 1000-1500 ppm fluorid. Det ble ikke funnet systematiske oversikter hvor tannkrem med høyere fluoridinnhold enn 2800 ppm var inkludert.

Tannpuss med fluortannkrem Begrunnelse Anbefalingen om at munnen ikke bør skylles etter tannpuss er basert på dokumentasjon i enkeltstudier. Det anbefales dessuten i retningslinjer fra flere land. Det er godt dokumentert at fluor kan gi bivirkninger i form av dental fluorose hvis barnet svelger for mye fluorid i perioden hvor permanente tenner dannes. For å unngå bivirkninger anbefales derfor at konsentrasjon og mengde av fluortannkrem tilpasses barnas alder og vekt. Lenke Skjema: Fluorid (konsentrasjon, mengde) etter alder og vekt.

Kostholdsveiledning som følger nasjonale retningslinjer Det bør gis råd om at barnet unngår hyppig inntak av søt mat og drikke unngår hyppig inntak av syreholdig mat og drikke, eksempelvis sure godterier, sitrusfrukter og juice bruker vann som tørstedrikk, også om natten Kostholdsveiledning bør i utgangspunktet gis ved hvert besøk. Veiledningen tilpasses det enkelte barn og foreldre.

Fluorlakk på risikoflater hos barn 2-18 år ved hver konsultasjon Anbefaling Vi anbefaler at risikoflater i primære og permanente tenner på barn 2-18 år pensles med fluorlakk hver gang de undersøkes eller behandles. Risikoflater er: Nyerupterte tenner i sidesegmentene Okklusal- og approksimalflater i molarregionen Flater med initialkaries (non-operativ behandling) Anbefalingen vil medføre at barn med høy risiko for karies får pensling hyppigere enn barn med lav kariesrisiko.

Fissurforsegling av permanente molarer tidligst mulig etter erupsjon Anbefaling Vi anbefaler at permanente molarer fissurforsegles tidligst mulig etter full erupsjon. Fissurforsegling kan unnlates hos barn med lav risiko for utvikling av karies. Fissurforsegling krever optimal tørrlegging. Forsegling med glassionomer eller pensling med fluorlakk kan vurderes i tilfeller der resinbasert materiale ikke kan benyttes på grunn av fuktighet. Fissurforseglede tenner må følges opp regelmessig for å sikre intakt forsegling. Nylagte fissurforseglinger bør pusses med pimpesten for å minske eksponering for uherdet monomer fra overflaten av fissurforseglingen (NIOM).

Fissurforsegling av permanente molarer tidligst mulig etter erupsjon Begrunnelse Det er god forskningsbasert dokumentasjon for at fissurforsegling har kariesforebyggende effekt i okklusale flater på permanente molarer. Kunnskapsgrunnlaget er begrenset når det gjelder ulikhet i kariesforebyggende effekt av resinbasert materiale sammenlignet med glassionomer. Retensjon av resinbasert materiale er dokumentert å være bedre enn for glassionomer. Fissurforsegling gir langtidseffekt over flere år.

Munnundersøkelse ved 1-og 2-års alder Anbefaling Vi anbefaler at barn får tann- og munnundersøkelse ved 1- og 2-års alder og at undersøkelsen foretas på helsestasjonen av helsesøster eller lege. Barn som har behov bør henvises til tannhelsetjenesten. Anbefalingen forutsetter et godt og strukturert samarbeid mellom den offentlige tannhelsetjenesten og helsestasjonen. Tannhelsetjenesten bør gi ansatte på helsestasjon opplæring og veiledning.

Munnundersøkelse ved 1-og 2-års alder Begrunnelse En systematisk oversikt som inkluderer to studier fant at helsepersonell med opplæring kunne identifisere småbarn med karies med tilnærmet samme presisjon som tannhelsepersonell. I tillegg er anbefalingen basert på ekspertvurderinger fra arbeidsgruppen: Det er naturlig at tannhelse innlemmes i helsestasjonskontrollene som en del av barnets helse. Helsesøster har forbyggende kompetanse og har allerede en relasjon til barnet og familien som er nyttig i vurderingen av risiko og tiltak. Barn og familier med helseproblemer eller andre utfordringer, er ofte utsatt for tannsykdom. Risikokofaktorene for utvikling av karies og andre sykdommer er stort sett sammenfallende.

Munnundersøkelse ved 1-og 2-års alder Vedlegg (lenker) Beskrivelse av hvordan undersøkelse bør gjennomføres Henvisningskriterier: Synlig belegg eller karies Kroniske sykdommer Sukkerholdig drikke om natten Innvandrerbakgrunn Risikofamilier Nasjonal kvalitetsindikator for andelen 2-åringer som er henvist til tannhelsetjenesten

Risikopasienten 20% av barn og ungdom har 80% av alle kariøse tenner Småtannundersøkelsen 2002-4 3-5 år 10% av barna hadde 60% av alle kariøse tenner 30% av barna hadde 95% av alle kariøse tenner

Kariesrisikovurdering ved hver undersøkelse av barn Anbefaling Vi anbefaler å vurdere barnets kariesrisiko ved hver tannundersøkelse før det fastsettes intervall til neste undersøkelse.

Kariesrisikovurdering ved hver undersøkelse av barn Anbefaling Forhold som vektlegges ved vurderingen er: nåværende og tidligere karieserfaring tannalder tannmorfologiske avvik og mineraliseringsforstyrrelser hyppig inntak av sukkerholdig mat og drikke tannpussevaner bruk av fluor saliva-sekresjon medikamentbruk langvarige helseutfordringer barnets/foreldrenes kunnskap, motivasjon og holdninger til tannhelse

Undersøkelse Lav risiko Middels risiko Høy risiko Behandling Operativ non operativ Forebyggende basispakke Forebyggende basispakke Forsterket basispakke Forebyggende basispakke Forsterket basispakke Tilleggsprofylakse Lav risiko Middels risiko Høy risiko

Kariesrisikovurdering ved hver undersøkelse av barn Begrunnelse Forskningsbasert dokumentasjon viser at det er mange forhold som har betydning for kariesutvikling hos barn, men det er begrenset dokumentasjon på hvor godt kariesprediksjon virker. Kariesprediksjon er vist å fungere best hos førskolebarn, og modeller som inkluderer både sosiodemografiske faktorer og etiologiske faktorer har best treffsikkerhet. Tidligere karieserfaring er den enkeltprediktoren som fungerer best. Sukkerkonsum alene er vist å ha mindre betydning for kariesutvikling hos skolebarn enn hos førskolebarn. Nylig frembrutte molarer har størst risiko for å utvikle karies de første 2-4 år etter frembrudd, og dette bør tas med i kariesrisikovurderingen. Erfaring har vist at tannpussevaner og bruk av fluor, saliva-sekresjon, medisinsk bakgrunn og grupper med innvandrerbakgrunn er forhold som bør vektlegges ved kariesrisikobedømmelse

Undersøkelse av barn ved bestemte aldre Anbefaling Vi anbefaler at barn undersøkes ved følgende aldre: 1 år-2 år-3 år-5 år-8/9 år-12 år-15 år-18 år 18 år 15år 12 år 8/9år Undersøkelsesintervall bør fastsettes etter individuell risikovurdering. Det anbefales at undersøkelsesintervallene maksimalt er 24 måneder 1 år 2 år 5 år 3 år

Undersøkelse av barn ved bestemte aldre Begrunnelse Sikre tidlig diagnostikk av karies og avdekke tannerupsjonsproblemer og agenesier. Intervaller lengre enn 24 måneder anbefales ikke siden pasienters livsstil og sykdomsrisiko kan endre seg, og siden det er andre forhold enn karies som må vurderes hos barn og unge Regelmessig oppfølging av barn og unge ligger til grunn for tannhelsetjenesten. Viktig å gripe inn i kariesprosessen så tidlig som mulig og hindre at karies utvikles. Bestemte årskull anbefales (3,5,12, 15 og 18 år) selv om den faglige indikasjonen tilsier et aldersintervall. Begrunnelsen for dette er å øke kvaliteten på rapporterte tannhelsedata.

Involvering og samarbeid med barnets familie Anbefaling Vi anbefaler å involvere foreldrene særskilt der barnet har mye karies eller økt kariesrisiko. Legg vekt på god kommunikasjon og tett oppfølging Gi søsken spesiell oppmerksomhet. Gi opplæring og instruksjon i tannpuss inntil barnet/foresatte behersker dette. Vurder å henvise til/rådføre med spesialist i pedodonti.

Praktisk informasjon - utdyping Målet er å endre tannhelsevanene gjennom god kommunikasjon og tett kontakt med foreldrene Registrer og journalfør tannhelsevanene (tannpuss, gotterivaner og lignende) ved oppstart og underveis Barn 0-3 år: Helsestasjonen er arena. Her anbefales at helsestasjonen - gir informasjon og veiledning om hvordan barnets tannhelse kan ivaretas. - lærer opp foreldrene til å pusse barnets tenner når første tann er kommet Den offentlige tannhelsetjenesten skal sørge for at helsesøster har nødvendig kunnskap og ferdigheter. Et formalisert samarbeid mellom tannhelsetjenesten og helsestasjonen anbefales (lenke til egen anbefaling) Barn 0-6 år: er særlig avhengig av foreldrene, det legges et grunnlag for senere oral helse Barn 7-15 år: intervensjoner mot barnet kan være hensiktsmessig avhengig av alder og modenhet Barn 16-18 år: intervensjoner gjøres mot barnet (juss)

Involvering og samarbeid med barnets familie Begrunnelse Anbefalingen er begrunnet i arbeidsgruppens ekspertgruppevurderinger. Erfaring og forskningsbasert kunnskap tilsier at foresatte er viktige for å få etablert gode tannhelsevaner hos barna. Det må derfor sørges for at disse får korrekt og god informasjon om dette under svangerskapet og mens barna er små og tennene bryter frem. For risikobarn er det avgjørende at foresatte involveres i arbeidet med å redusere risikoen. Familie involveres.

Høy oppmerksomhet mot barn med innvandrerbakgrunn anbefaling: Anbefaling Vi anbefaler å ha høy oppmerksomhet mot barn med innvandrerbakgrunn og tett oppfølging av de med som har behov. Identifiser individer eller grupper med tannhelseutfordringer Iverksett individrettede og/eller grupperettede tiltak Legg stor vekt på god kommunikasjon og samarbeid med foreldrene. Gi det enkelte barn og foreldre tett oppfølging for å etablere gode tannhelsevaner. Ha sterk fokus på praktisk opplæring i tannpuss og kostholdsinformasjon Kvalifisert tolk skal benyttes hvis barn/foreldre har begrensede norskkunnskaper. Barn skal ikke benyttes som tolk (lenke til veileder) Tilrettelegg for de som har særlige utfordringer

Praktisk informasjon - utdyping Det er viktig å komme tidlig i kontakt med barn og foreldre. Det kan oppnås ved følgende tiltak: Strukturert samarbeid med statlige mottak, flyktningkontor og innvandrermiljøer lokalt Strukturert samarbeid med helsestasjoner for tidlig avdekking og oppfølging Samarbeid med fastleger og øvrig helsetjeneste slik at pasienter i målgruppene henvises til den offentlig tannhelsetjenesten Gode møter med barn og foreldre bør tilstrebes for å oppnå gjensidig tillit. Det handler mye om god informasjon og kommunikasjon. Gjensidig tillit og respekt er nøkkelord. Ha sterk fokus på praktisk opplæring i tannpuss og kostholdsinformasjon. Både barn og foreldre bør læres opp. Tiltakene bør gjøres intensivt til tannhelseatferden er god. Det er store forskjeller mellom innvandrergrupper og innad i innvandrergruppene, avhengig av utdanning, norskkunnskaper, sosioøkonomisk status, botid i landet etc. Tilrettelegging er viktig overfor de som har særlige utfordringer. Innvandrere med kort botid har mindre kunnskap om helsetjenesten og det norske systemet, og kan trenge mer tilrettelagt informasjon.

Høy oppmerksomhet mot barn med innvandrerbakgrunn Begrunnelse Innvandrere er en sammensatt gruppe, og det er sosiale ulikheter blant innvandrere på samme måte som blant innfødte nordmenn. Kunnskap om tannhelsen i ulike innvandrergrupper er mangelfull. Grupper av barn med innvandrerbakgrunn har større risiko for å ha høy forekomst av, eller økt risiko for å utvikle, tannsykdom.

Høy oppmerksomhet mot barn av foreldre med alvorlig sykdom, rus- eller psykiske lidelser Anbefaling Vi anbefaler å ha høy oppmerksomhet mot av barn av foreldre med alvorlig somatisk sykdom eller skade, psykisk sykdom eller rusmiddelavhengighet. Gi tett oppfølging av de som har behov Delta i eksisterende fora for tverrsektorielt samarbeid fastlegen har en nøkkelrolle Arbeid for at helsestasjon, fastleger, voksenpsykiatrisk poliklinikk og annet helsepersonell henviser barna til tannklinikken. Vær oppmerksom på opplysningsplikten til barnevernstjenesten (Lenke til anbefaling)

Praktisk informasjon - utdyping Barn av foreldre med slike lidelser har høy risiko for å utvikle karies, hvis foreldrene ikke evner å sørge for at barna opprettholder gode tannhelsevaner. Lenke til aktuelle anbefalinger om oppfølging Det tverrfaglige samarbeidet for å hjelpe barna er sentralt. Det er et mål at helsestasjon, fastleger, voksenpsykiatrisk poliklinikk og annet helsepersonell som er i kontakt med foreldrene får kunnskap om barnas kariesrisiko og kan henvise dem til tannklinikken. Helsepersonell har en lovmessig plikt til å bidra til at mindreårige barn ivaretas (lenke til Helsepersonelloven 10). Fastlegen har en nøkkelrolle i helsetjenesten og er en viktig samarbeidspartner. Det kan også være aktuelt for tannklinikken å sende bekymringsmelding til barnevernstjenenesten.

Høy oppmerksomhet mot barn av foreldre med alvorlig sykdom, rus- eller psykiske lidelser Begrunnelse Arbeidsgruppens erfaring er at barn som har vanskelige forhold hjemme kan være i risikosonen når det gjelder å utvikle tannsykdom. Dersom tannhelsetjenesten blir kjent med slike forhold er det grunn til å ha en økt oppmerksomhet og tettere oppfølging av barna. Den tverrfaglige kommunikasjonen med øvrig helsetjeneste, spesielt fastlegen, er sentral

Motiverende samtale for å endre tannhelseatferd Anbefaling Dersom det avdekkes uheldig tannhelseatferd hos barn eller foresatte anbefales metoden motiverende samtale (MI) for å forsøke å endre atferden. Samtalen retter seg mot foresatte og/eller barnet avhengig av barnets alder, modenhet og eventuelt andre forhold. Anamnese og kliniske funn som del av undersøkelsen danner basis for tiltakene.

Motiverende samtale for å endre tannhelseatferd Begrunnelse Det er begrenset forskningsbasert kunnskap om effekt av tiltak for å fremme gode tannhelsevaner og endre ugunstig tannhelseatferd. Den metoden som er mest brukt for å endre tannhelseatferd er Motiverende samtale (MI). Selv om det er begrenset dokumentasjon på effekt av metoden for å forebygge karies, er det en metode som tar utgangspunkt i årsaker til sykdom, pasientens situasjon og ønske og mulighet til å endre tannhelseatferd. Metoden er relativt utbredt i tannhelsetjenesten, og er gjenkjennbar for mange. Erfaringen med metoden er gode i forhold til å endre tannhelsevaner.

Motiverende samtale for å endre tannhelseatferd Praktisk info/lenker Småbarn 0-3 år: Helsestasjonen er primær arena. Småbarn 3-6 år: Tannklinikken er primær arena Barn 7-11 år: samtale både med foreldrene og med barnet avhengig av dets modenhet. Barn 12-15 år: samtale med barnet, og med foreldrene ved behov. Foreldrene skal i utgangspunktet informeres. Barn 16-18 år: samtale med barnet. Foreldrene involveres hvis det er nødvendig for at de skal kunne ivareta foreldreansvaret Helsedirektoratet anbefaler motiverende samtale som metode for endring av uheldig helseatferd. Tannhelsetjenesten i Buskerud FKF har laget en film om hvordan tannhelsepersonell kan motivere pasienten til å ivareta sin tannhelse (youtube.com).

Standardisert prosedyre ved munnundersøkelser av barn og unge Anbefaling den gode undersøkelsen Vi anbefaler at tannhelsepersonell følger en standardisert prosedyre ved alle undersøkelser av barn og unge.

Standardisert prosedyre ved munnundersøkelser av barn og unge Den gode undersøkelsen kjennetegnes ved: En grundig anamnese av medisinske, sosiale og odontologiske forhold, samt en ekstraoral og intraoral undersøkelse av tenner, munn og kjever. Informasjon om basisforebyggelse (tannpuss, fluorbruk og kostholdsinformasjon). Informasjonen tilpasses det enkelte barn/ foresatte. Dette danner grunnlag for, ved behov, diskusjon med pasienten og/eller foresatte om betydningen av endring av uheldig tannhelseatferd (ved behov for atferdsendring benyttes Motiverende samtale, jf anbefalingen om atferdsendring). Vurdering av risikofaktorer (se skjema/sjekkliste for kariesrisikovurdering) som kan påvirke pasientens oral helse og risikofaktorenes betydning for fastsettelse av individuelle undersøkelsesintervall. Vurdering av behovet for henvisning Oppmerksomhet på om barnet kan være utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt Mal for «den gode undersøkelse» / inkludert aldersrelatert sjekkliste anbefales benyttet.

Standardisert prosedyre ved munnundersøkelser av barn og unge Begrunnelse I forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, basert på to retningslinjer er det dokumentert at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon er de største utfordringer for barn og unge. Viktige elementer i undersøkelsen er derfor vurdering av eksisterende sykdom (karies) hos barn og unge og deres risiko for fremtidig kariesutvikling. I tillegg, systematisk oppfølging av tannerupsjon og bittutvikling er viktig for å forebygge komplikasjoner og bør derfor inkluderes i alle undersøkelser. Bruk av aldersrelatert sjekkliste medfører sannsynligvis mindre variasjon mellom klinikere. Praktisk info/lenker Skjema for risikovurdering Mal for «den gode undersøkelsen» Aldersrelatert sjekkliste

Standardisert prosedyre ved munnundersøkelser av barn og unge Anbefaling Vi anbefaler at tannhelsepersonell følger en standardisert prosedyre ved alle undersøkelser av barn og unge. Den gode undersøkelsen kjennetegnes ved: En grundig anamnese av medisinske, sosiale og odontologiske forhold, samt en ekstraoral og intraoral undersøkelse av tenner, munn og kjever. Informasjon om basisforebyggelse (tannpuss, fluorbruk og kostholdsinformasjon). Informasjonen tilpasses det enkelte barn/ foresatte. Dette danner grunnlag for, ved behov, diskusjon med pasienten og/eller foresatte om betydningen av endring av uheldig tannhelseatferd (ved behov for atferdsendring benyttes Motiverende samtale, jf anbefalingen om atferdsendring). Vurdering av risikofaktorer (se skjema/sjekkliste for kariesrisikovurdering) som kan påvirke pasientens oral helse og risikofaktorenes betydning for fastsettelse av individuelle undersøkelsesintervall. Vurdering av behovet for henvisning Oppmerksomhet på om barnet kan være utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt Mal for «den gode undersøkelse» / inkludert aldersrelatert sjekkliste anbefales benyttet.

Standardisert prosedyre ved munnundersøkelser av barn og unge Begrunnelse I forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, basert på to retningslinjer er det dokumentert at karies og feil i tannutvikling og tannerupsjon er de største utfordringer for barn og unge. Viktige elementer i undersøkelsen er derfor vurdering av eksisterende sykdom (karies) hos barn og unge og deres risiko for fremtidig kariesutvikling. I tillegg, systematisk oppfølging av tannerupsjon og bittutvikling er viktig for å forebygge komplikasjoner og bør derfor inkluderes i alle undersøkelser. Bruk av aldersrelatert sjekkliste medfører sannsynligvis mindre variasjon mellom klinikere. Praktisk info/lenker Skjema for risikovurdering Mal for «den gode undersøkelsen» Aldersrelatert sjekkliste

Mishandling, omsorgssvikt og seksuelle overgrep mot barn Anbefalinger - pålegg 1. Opplysningsplikt til barnevern og politi (helsepersonelloven 33 og 31). 2. Fysiske tegn på mishandling, overgrep og omsorgssvikt av barn 3. Tegn i barnets munn på mishandling eller overgrep 4. Psykiske signaler om mishandling eller overgrep mot barn 5. Tegn på manglende ivaretakelse av barnet omsorgssvikt 6. Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres (Journalforskriften) 7. Gode rutiner - Internkontroll som sikrer at lovkrav følges (Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3) 8. Opplæring og vedlikehold av kompetanse (Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3)

Ikke møtt Sjekk addresse og tlf Forsøk å ta telefonisk kontakt Dersom ikke kontakt send «ikke møtt brev 1» Ikke møtt Ingen kontakt 4 uker 4 uker Forsøk å ta telefonisk kontakt Dersom ikke kontakt send «ikke møtt brev 2» (varsel) Ikke møtt Ingen kontakt Send bekymringsmelding til barnevernet Ny innkalling 6 mnd

Some surfaces have higher risk for caries progression 3.6 5.9 3.4 2.1 3.9 3.1 2.8 3.6 3.3 5.1 Median survival time = number of years to 50 % of lesions has progressed from grade 3 to 4 The lower number, the higher progression Mejare et al 1999

Non-operativ kariesbehandling Anbefalinger Tannpuss minst 2 X pr dag Ved manglende tannpuss Fissurforsegling over initiale kariesangrep Fluorlakk av initiale kariesangrep minst 2 X pr år Fluorskyll Fluorgel Fluortabletter Kombinasjoner av tiltak Tanntråd

Forslag til endring i rapportering Antall tenner og antall personer med initialkaries (Nå rapporteres kun karies som krever fyllinger) Tannhelsedata i flere indikatorårskull, dvs 3- og 15 år (nå rapporteres 5-, 12- og 18 år) Barn i alle indikatorkull som har mye karies Antall tannlegespesialister i de 7 ulike spesialitetene i den offentlige tannhelsetjenesten (obs. pedodonti)