KOMMUNEPLAN Langsiktig del 2005-2014

Sak: 02/01283 Sak: Arkiv: 02/01283 141 Arkiv: 141 KOMMUNEPLAN Langsiktig del 2005-2014 REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005

INNHOLD 1. FORORD...3 2. SAMMENDRAG...4 3. MÅL FOR UTVIKLINGEN I KOMMUNEN...5 3.1 VISJON 5 3.2 SATSNINGSOMRÅDER 5 4. GRUNNLAGET FOR PLANEN...9 4.1 SENTRALE UTVIKLINGSTREKK 9 4.2 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 16 5. RETNINGSLINJER FOR SEKTORENES PLANLEGGING...17 5.1 OPPVEKST 17 5.2 KULTUR 19 5.3 HELSE 21 5.4 PLEIE OG OMSORG 23 5.5 SOSIAL OG BARNEVERN 25 5.6 FYSISK SEKTOR (MILJØ- OG BYGDEUTVIKLINGSAVDELINGEN) 27 5.7 INFORMASJON OG SERVICE 28 5.8 AREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN 29 5.9 BOLIGUTVIKLING 31 6. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER...32 6.1 KOMMUNENS PRIORITERINGER 32 6.2 FORSLAG TIL TILTAK 32 6.3 FØRINGER FOR BUDSJETT- OG ØKONOMIPLANARBEIDET I KOMMUNEPLANPERIODEN 34 REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 2

FORORD Formannskapet startet sitt arbeid som kommuneplangruppe siste gang de var samlet i 2002. Den opprinnelige planen for arbeidet ble lagt opp med målsetting om å legge fram et forslag før valget i 2003. Samtidig var en enige om å arrangere et åpent møte med muligheter for innspill fra alle innbyggere som ønska å engasjere seg. Konklusjonen fra det åpne møtet var at det var stor interesse for å lage en prosess omkring visjon og mål for planen som involverte flere enn valgte politikere. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med svært brei deltakelse. Arbeidet i denne gruppa har danna mye av grunnlaget for planen. Arbeidsgruppen har vært ledet av Magdalena F. Lindtvedt (ProSam), og har for øvrig bestått av: Bjarnulf Helgeland, Borger Steinsholt, Einar Rødal, Ellen Kristine Steinsholt, Ellen Eriksen, Faruk Kolakovic, Irene Wisth, Kari Steinsholt, Linda Larsen og Tom Helge Rønning. Denne gruppa laget en rapport som ga grunnlag for en interessant og brei diskusjon i formannskapet/kommuneplangruppa. Det medførte at en endra framdriftsplan og tok en større og mer omfattende drøfting av kommunens ståsted og utfordringer. Kommunestyret ble også utfordra til å mene noe om arbeidsgruppas innspill. Igangsatte komiteer og arbeid med markedsføring av kommunen har også bidratt til kommuneplangruppas arbeid. Det forslaget til kommuneplan som formannskapet/kommuneplangruppa her legger fram er resultatet av et samarbeid mellom de fem politikerne og administrasjonen i kommunen. Politiske skillelinjer har vært synlige i noen av drøftingene i gruppa, men det har ikke vært vanskelig å enes om det som her legges fram. Regionale myndigheter har bidratt med innspill underveis. Formannskapet/kommuneplangruppa, februar 2005 Nils Røsholt, Bjarne Steen, Gunvor Hogstvedt Ruberg, Rune Høiseth, Mai Backer Grimholt REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 3

SAMMENDRAG I tråd med visjonen: Vi ønsker at enda flere hyggelige mennesker skal leve trygt og godt i vår vakre kommune, satser kommunen på flere områder. Det er viktig å satse på unge og på muligheter for livslang læring. Næringspolitikken er sentral for å opprettholde- og fornye arbeidsmarkedet og derved også øke bosetting. Turisme har vært et sentralt element i næringsutviklingen i kommunen. Det forventes å være slik også videre. Beboerne i kommunen er i tillegg til oppvekstvilkår, boligmuligheter og arbeidsplasser, opptatt av at det skal være et levende sentrum i Svarstad og også viktige funksjoner i Steinsholt. Utgangspunktet er at Lardal ønsker å bestå som egen kommune. Det betyr også at en ønsker å ivareta helheten i det kommunale tilbudet med et godt helse- og omsorgstilbud, samt ta de nødvendige hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har hatt et meget stabilt folketall over flere tiår. Befolkningen er konsentrert til tettstedene Svarstad Steinsholt og for øvrig langs Lågen. Utpendlingen er vesentlig større enn innpendlingen til kommunen. Kommunens egen virksomhet administreres fra Herredshuset i Svarstad. Kommunen er tradisjonelt inndelt i avdelinger. Etter salg av kraftaksjer har kommunen en betydelig kapital å forvalte. Driftsøkonomisk er bildet mer nøkternt og det har enkelte år vært vanskelig å tilpasse seg de økonomiske rammene kommunen må operere i. Tjenesteproduksjon og forvaltning i kommunen reguleres gjennom et sett av lover og forskrifter. I tillegg har kommunen god kontakt med regionale myndigheter. Kommunen har selv vedtatt en rekke planer for deler av virksomheten og vedtok høsten 2001 en ny arealdel til kommuneplanen. Lardal kommune vil i planperioden prioritere to områder: Gode oppvekstvilkår Økt folketall Tiltaka som foreslås i denne planen er både overgripende tiltak og mer spesielle tiltak knytta til de to prioriterte områdene. På det overordna nivå vil en utarbeide en plan for utvikling av Svarstad sentrumsområde, satse videre på turisme, utvikle bibliotekets virksomhet som kulturinstitusjon og videreutvikle Kjærraområdet. For å sikre gode oppvekstvilkår er det viktig med behovsdekning av barnehager, en god helsestasjon og skolehelsetjeneste, utvidelse av SFO-tilbudet og en inkluderende skole. Ungdomsarbeidet må utvikles med tanke på en bedre ivaretakelse av helheten rundt de unge. Det bør undersøkes muligheten for å opprette vennskapskommu ne i et engelskspråklig land og opprette et utvekslingsprogra m hvor ungdom får mulighet til et trygt og lærerikt opphold i utlandet. Endelig må en bygge videre på fordelene av et oversiktlig og godt bomiljø prosjekt bry seg. For å øke folketallet er det viktig å legge til rette for boligutvikling. Det bør etableres gode rutiner for næringsfondet. Kommunen vil bidra aktivt for å etablere Lardal næringsforum, etablere samarbeid mellom skole, næringsliv og arbeidsformidling, utvide bruken av lærlinger i kommunen og etablere et sted hvor det finnes mulighet til lokaler og kontorplasser for foretak som kan samarbeide og utveksle ideer og nye satsning. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 4

MÅL FOR UTVIKLINGEN I KOMMUNEN 3.1 Visjon: Vi ønsker at enda flere hyggelige mennesker skal leve trygt og godt i vår vakre kommune. 3.2 Mål Befolkning I planperioden skal det være en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1 %. Arbeidsplasser Antall arbeidsplasser skal økes slik at netto utpendling ikke blir større, selv med befolkningsvekst. Boligtomter I planperioden skal det i gjennomsnitt stilles fem byggeklare boligtomter til rådighet i året. 3.3 Satsning områder: Overgripende Lardal skal være en egen kommune hvor stadig flere unge og gamle har mulighet og nærhet til service, bolig, arbeid, utdanning og et godt sosialt liv. En viktig oppfølging og videreføring av prioriteringene i denne planen må bli delplaner og prosjekter for å realisere de forskjellige satsningene. I Lardal er bomiljøet oversiktlig, og alle kjenner alle. Det at folk bryr seg gir trygghet og livskvalitet som det er viktig å ta vare på videre. Satsning på unge Unge er en ressurs som gir liv og nytenking. Til nå har den kommunale ungdomsklubben og støtten til lag og foreninger hatt stor betydning for mange unge. For at barn og unge skal kunne møte de samme verdier og holdninger både i lag, foreninger, barnehage, skole og ungdomsklubb har det de senere år vært arrangert felles kurs og temakvelder. Kommunen må fortsatt satse på ungdomsarbeidet. Det er viktig at skolehelsetjenesten opprettholder et godt og tilgjengelig tilbud til barn og unge for å kunne drive helsefremmende og forebyggende arbeid til denne gruppen. Skolen oppleves som bra, og det er positivt at svømmebasseng finnes i skolen. En del foretak er også interessert i å samarbeide med skolen for å få fram flere jobber til unge. Det finnes boligarealer hvis man ønsker å bygge enebolig. Det gir samtidig kommunen mulighet til å planlegge for å bygge rimelige bosteder blant annet for unge. Det finnes til tross for dette lite å gjøre for ungdom i Lardal hvis man ikke ønsker å være aktiv i en forening. Sommerjobber, deltidsjobber eller REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 5

fulltidsjobber er det vanskelig å få. Hvis det hadde vært flere muligheter til sommerog deltidsjobber for unge, ville flere klart å kombinere arbeid og utdanning og på den måten hatt mulighet til å bli boende i Lardal. Få har mulighet å finne en rimelig bolig hvis de ønsker å flytte fra foreldrehjemmet. Dette gjør at mange av de unge flytter ut til større steder; valget er mellom å flytte eller bli boende i foreldrehjemmet og pendle. Det er forståelig og riktig at mange unge flytter i denne perioden for å bo alene, ta seg utdanning og arbeid. Det mest negative er at det ikke finnes noe valg for mange. Livslang læring Lardal har en relativt jevnt fordelt befolkning over aldersgrupper. Mange som bosetter seg her, både som nye og tilbakeflyttere, er i etablererfasen og har/eller planlegger familie. For mange er det i dag nødvendig med stadig kompetanseutvikling for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Det er også mange som ønsker egen utvikling og læring sammen med andre. Lardal ligger på en måte sentralt med flere høyskoler rundt, så for dem med tid og mulighet til å reise er kombinasjonen av utdanning og å bo i Lardal meget god. Folkeuniversitetet har også tidligere gjort satsninger i Lardal og gjennomført et flertall av kurs på kvelder og i helger. For dem som ønsker læring ved siden av jobb eller familie, kan det være vanskelig. I et slikt tilfelle kan 4-6 mil bli altfor langt. I Lardal savnes mulighet til en livslang kompetanseutvikling sammen med andre. Det er en utfordring, i samarbeid med folkeuniversitet og høyskole å få kurs som gjennomføres utenfor arbeidstid til Lardal. Det gir folk med jobb på dagtid mulighet til å delta på kvelder og i helger. Utdanningen kan også gjennomføres med hjelp av Internett- og videokonferanser. Det er en utfordring å få full deltakerdekning til slike kurs og å gjøre kursene interessante for innbyggerne. Turistmagnet Lardal har en stor mulighet i naturen, og er allerede i dag et stort turiststed. Mange velger å reise til Lardal på grunn av laksefisket. Kjærra Fossepark er utviklet til en attraksjon for mange, og i dag reiser man fra flere nærliggende byer til Kjærra. Det finnes også overnattingsmuligheter, hvilket gjør det mulig å bli her en stund. Mange foretak og arbeidsplasser er i dag innen turistnæringen, og forhåpentligvis kommer dette til å videreutvikle seg over tid. Men det savnes en bevisst satsning fra kommunens side på turisme. Å bruke naturen og Lågen som turismestrategi åpner for flere muligheter videre. Koordinering og markedsføring er en forutsetning for at flere skal ønske seg hit, dette savnes helt tydelig i dag. Hvis man ønsker å besøke og oppleve attraksjoner i Lardal, er det vanskelig å finne informasjon. Utfordringen blir å gjøre strategiske satsninger som fører til at turister kommer hit til Lardal og at flere foretak satser innen næringen. Aktiv næringspolitikk Lardal har mange små foretak. Foretakene er spredt innen turisme, industri og service- og håndverksyrker. Det finnes til tross for konkurranse plass for flere foretak. Grunnlaget for næringsvirksomhet er godt, vi ligger sentralt til, det finnes gode kommunikasjoner, tomter å bygge på og mennesker som er interessert i å få flere arbeidsplasser til Lardal. Jord- og skogbruk har stått sterkt i Lardal. Fortsatt betyr primærnæringene mer enn gjennomsnittlig for norske kommuner. I tillegg er en del industri og servicenæring knytta til landbruksnæringa eller REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 6

har sitt utspring i den. Dette er i tråd med intensjonene i Det må satses sterkere på å etablere nye arbeidsplasser samtidig som en gjør alt en kan for å beholde de eksisterende. I tillegg til satsning på arbeidsplasser innen kultur, turisme og friluftsliv, må det satses på tradisjonelle og IT-baserte arbeidsplasser. I et sentrum bør det være mindre biltrafikk/parkering, men flere gå- og sitteplasser, og en turistinformasjon. Mulighetene for dette finnes både i det nåværende sentrum og også andre steder i Svarstad. Trygghet I Lardal kommune er det et godt helse- og omsorgstilbud. Det er viktig å videreføre dette gode tilbudet for å gi trygghet til innbyggerne i alle livets faser. Det gjelder helsestasjonstilbud til barn og gravide, skolehelsetilbud til barn og unge, legedekning for alle når de trenger det, og god kvalitet og kapasitet på hjemmetjenester, tilrettelagte boliger og institusjon/sykehjem. Samfunnssikkerhet Selv om Lardal kommune har en spredt bosetting, har en fokus på samfunnssikkerhet. Beredskapsplanen ble oppdatert i 2003, og det ble holdt en øvelse i regi av fylkesmannen i 2003. Levende sentrum Lardal har i dag to tettsteder, Steinsholt og Svarstad; Svarstad som hovedsentrum med kommunehus og service. Når vi diskuterer et levende sentrum, er det Svarstad vi i første rekke tenker på. Svarstad har butikker som ligger relativt konsentrert ut mot hovedgaten, og det finnes lokaliteter og grunnlag for flere. Handelsforeningen arrangerer markedsdager som gjør at sentrum livner til og mennesker er i sentrum. Det er til daglig naturlig å passere og se hva som skjer i sentrum. Det burde finnes grunnlag for flere foretak hvis det i større grad planlegges et sentrum som inviterer til handel. Utfordringen for Svarstad er å skape et levende sentrum. Vi trenger mer av kafévirksomhet og steder hvor man kan vandre omkring, treffe folk og sitte ned for å ta en prat og hvile en stund. Et sentrum trenger butikker og forretninger, men også at folk føler seg invitert til å stoppe opp her. Beredskapsarbeidet i kommunen utover dette utføres i tråd med de retningslinjer og krav myndighetene stiller, satt inn i det beredskaps- og sikkerhetsbildet som finnes i Lardal kommune. De forskjellige interne avdelinger i kommunen har jevnlig fokus på beredskapen og oppdateringer og informasjon finner sted ved behov. Det er god oversikt over forsyningslinjer med hensyn både på energi og vann, men disse er sårbare. I forbindelse med utbygging er det blitt satt fokus på byggegrunnen. Kvikkleire er inntegnet flere steder på geologiske kart og det kreves grundige undersøkelser før arealer tas i bruk til byggegrunn. Videre vil det i forbindelse med Gråtass utbyggingen i Kjærraområdet etter all sannsynlighet bli gjennomført en ROS analyse i samarbeid med fylkesmannens beredskapsavdeling. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 7

Lardal egen kommune Utgangspunktet er at Lardal skal bestå som egen kommune. En liten kommune som vår har mange muligheter til å gi innbyggerne større nærhet til service, politikk og administrasjon. Lardal har en identitet rundt Lågen som gjør at man har en naturlig kommunegrense. Som mange andre sliter også Lardal med svak økonomi og altfor smalt skattegrunnlag. Forutsetningen for at Lardal skal bestå som egen kommune er bl.a. en økonomi som gjør at man klarer å utføre de oppgaver som en kommune forutsettes å gjøre, at innbyggerne ønsker en egen kommune og at kommunen har en utviklingsrolle. De utfordringer som ligger foran kommunen er å lykkes med samarbeid både internt og eksternt. Kommunen må bruke ressurser på beste måte. Å satse ytterligere på servicetorget og utvikle det til et torg der innbyggerne kan levere ideer og synspunkter er en mulighet. Tverrfaglige statlige etater må være tilstede i Lardal og komplettere tilbudet. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 8

GRUNNLAGET FOR PLANEN 4.1 Sentrale utviklingstrekk Befolkningssammensetning År 1992 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Antall innbyggere totalt 2412 2328 2379 2411 2386 2406 2386 Antall innbyggere 0-15 år 472 418 437 460 461 471 465 Antall innbyggere > 15 år 1940 1910 1942 1951 1925 1935 1921 Antall innbyggere 67-79 år 324 300 302 288 275 262 251 Antall innbyggere >80 år 101 123 118 120 130 132 135 (Tallene er pr.31.12) Utover det tabellen over viser, kan nevnes at kommunen har en befolkning fra 0-15 år ved utgangen av 2003 som tilsvarer 19,5 %, (2002 19,5%). Tilsvarende tall for Vestfold fylke er 20,8 %. I kommunen utgjør de over 80 år 5,7 % av befolkningen (2002 5,5%). Tilsvarende tall for fylket er 4,8 %. For gruppen 67-79 år utgjør den 10,5 % av befolkningen (2002 10,9%). Gjennomsnittet for Vestfold er 9,2 %. Fra årsskiftet 2002/3 til 2003/4 var det en liten befolkningsnedgang. Folketallet har gått svakt opp og ned i siste tiårsperiode og framstår som svært konstant. Sammenligner en 1992 og 2003 ser en at ikke bare folketallet er stabilt, men også fordelingen på aldersgrupper. Den eneste endringen som ser tydelig ut i denne perioden er at antall innbyggere over 80 år går jevnt opp mens antall innbyggere i aldersgruppen 67-79 år faller. Innbyggere pr. 1. januar 2004: 2 386 Folkemengde 1990-2004 og framskrevet 2005-2020, framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 9

REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 10

Befolkningen etter kjønn og alder. 1.1. 2003. Prosent Befolkningsstruktur 2003. Prosent Kommunen Fylket Landet Andel barn og unge 0-17 år 21,6 23,3 23,7 Andel eldre 80 år og over 5,5 4,6 4,5 Andel personer med innvandrerbakgrunn, vestlig 1,1 2,2 2,2 Andel personer med innvandrerbakgrunn, ikke-vestlig 3,0 3,7 5,1 Fødselsoverskudd 1951-2002 Bosetting 2002 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km2 8,7 98,8 14,1 Andel bosatt i tettbygde strøk. Prosent 23 83 76 Boforhold 2001 Kommunen Fylket Landet Andel bosatte i blokk/bygård. Prosent 0,6 5,3 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961. Prosent 46,6 62,7 66,9 Andel husholdninger som disponerer bil. Prosent 78,5 74,7 70,3 REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 11

Andre forhold som gjelder befolkningen Barnehager og utdanning 2002 Kommunen Fylket Landet Andel barn 1-5 år med barnehageplass. Prosent 71,7 64,2 65,9 Elever per klasse, klassetrinn 1-7 15,9 20,5 19,5 Elever per klasse, klassetrinn 8-10 23,0 24,9 23,8 Andel elever i grunnskolen med spesial undervisning. Prosent 7,3 6,6 5,7 Andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utd. Prosent 11,9 20,5 22,3 Menn 10,7 20,9 22,1 Kvinner 13,1 20,2 22,5 Helse, sosial og omsorg 2002 Kommunen Fylket Landet Andel barn 0-17 år med barnevernstiltak Prosent 3,1 3,2 3,3 Sosialhjelpsmottakere per 100 innb. 20-66 år 4,8 4,8 4,6 Legeårsverk per 10 000 innb. 7,9 7,2 8,4 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon. Prosent 12,9 11,8 15,4 Andel innb. 80 år og over som mottar hjemmetjenester. Prosent 47,7 48,5 48,0 Arbeidsliv og næringsliv Ifølge bolig og folketellingen 2001 har Lardal kommune 1231 innbyggere mellom 16 og 74 år som er sysselsatt minst 100 timer i året. Disse fordeler seg i prosent på næring slik: Prosent Antall 01-05 Jordbruk, skogbruk og fiske 9,9 122 10-37 Utvinning av råolje og naturgass, industri og bergverks-drift 17,7 218 40-45 Byggje- og anleggsverksemd, kraft- og vassforsyning 12,3 151 50-55 Varehandel, hotell- og restaurantverksemd 15,4 190 60-64 Transport og kommunikasjon 7,6 94 65-74 Finansiell og forretningsmessig tenesteyting, eigedomsdrift 5,5 68 75-99 Off. adm. og forsvar, helse- og sosialteneste, undervisning m.m. 31 382 Uoppgitt 0,6 7 Sum Lardal 100 1231 Tilsvarende har en ifølge samme telling i 2001 834 personer mellom 16 og 74 år som arbeider mer enn 100 timer i året og har sin arbeidsplass i Lardal. Av disse er 419 menn og 415 kvinner. Det betyr at en har langt flere arbeidstakere i kommunen enn de som har sin arbeidsplass her. Dette er det samme bildet som i alle andre Vestfoldkommuner utenom Tønsberg. Holmestrand, Sandefjord og Larvik har bare en mindre overvekt av arbeidstakere framfor arbeidsplasser, mens alle de øvrige kommunene som Lardal har en betydelig overvekt av arbeidstakere. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 12

God pendlerstatistikk framkommer ikke i bolig- og folketellingen fra 2001. I Vestfoldstatistikk 1999 fra Vestfold fylkeskommune vises pendling i 1997 for arbeidstakere mellom 16 og 74 år (definisjon av arbeidstaker er muligvis noe annerledes enn i bolig- og folketellingen, slik at sum arbeidstakere ikke blir helt sammenlignbare). Oversikten viser følgende med utgangspunkt i at Lardal har 1.128 arbeidstakere og 632 arbeidsplasser: (Tall fra Vestfoldstatistikk 1999, tallene gjelder 4. kvartal 1997.) Antall som arbeider i Lardal og bor i resp.kommune Antall som bor i Lardal og arbeider i resp.kommune Borre 8 7 Holmestrand 4 20 Tønsberg 4 34 Sandefjord 12 24 Larvik 114 163 Svelvik 1 1 Sande 1 1 Hof 5 11 Våle 2 1 Ramnes 4 1 Andebu 2 7 Stokke 1 6 Nøtterøy 1 0 Tjøme 0 0 Lardal 414 414 Oslo 4 30 Drammen 0 11 Kongsberg 21 88 Porsgrunn 5 6 Skien 5 33 Andre 24 51 Tabellen viser at det er stor utveksling av arbeidstakere med Larvik kommune. Pendling til og fra Larvik er stor begge veier med en overvekt til Larvik på ca 50 %. Også Kongsberg skiller seg ut som en kommune med stor utveksling av arbeidskraft med Lardal. I 1997 var imidlertid denne pendlinga langt mer med tyngde den ene veien idet fire ganger så mange pendla fra Lardal til Kongsberg som den andre veien. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 13

Arbeid/inntekt 4. kvartal 2002 Kommune Fylket Landet Sysselsatte 16-74 år (med bosted i kommunen).. Prosent 68 68 70 Menn 74 72 74 Kvinner 62 64 67 Registrerte arbeidsledige 16-74 år som andel av arbeidsstyrken. 2002. Prosent 2,7 2,9 3,2 Menn 2,4 3,0 3,4 Kvinner 2,9 2,8 3,0 Netto innpendling til Lardal. 2001-376 -- -- Andel uførepensjonister 16-66 år. 2002. Prosent 13,4 11,7 9,5 Bruttoinntekt per innb. 17 år og over. 2001 212 300 239 300 243 900 Menn 269 600 305 500 304 400 Kvinner 154 200 177 200 185 600 Sysselsatte fordelt på næring 2002. Prosent Primær 9,3 3,5 9,0 Sekundær 30,0 25,4 24,1 Tertiær 60,6 71,1 66,3 Sysselsatte fordelt på sektor. 2002. Prosent Offentlig forvaltning 26,0 28,4 32,0 Privat sektor og offentlige foretak 74,0 71,6 67,3 REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 14

Kommunens egen virksomhet Lardal kommune har i 2003 ca 200 ansatte som utfører i underkant av 150 årsverk. Dette har vært forholdsvis stabilt over noen år. Svingninger fra år til år skyldes først og fremst endringer i behova på skolen på grunn av klassedelingssituasjonen og behov for spesialundervisning. Flere klassetrinn har omkring 30 elever, og innog utflytting kan derfor medføre endringer i antall klasser det skal beregnes ressurser til. Vedtatte tilpasninger vil isolert sett redusere antall stillinger noe. Kommunens administrasjon holder til i herredshuset i Svarstad og omfatter politisk ledelse, rådmannskontor, kommunekasse/økonomienhet og fem avdelingsledere med stab. Publikum mottas fra november 2002 i et servicetorg. Avdelingene har ansvarsområder som følger: Skolevirksomheten foregår i to skoleenheter, en barneskole (1-7) og en ungdomsskole (8-10). I tillegg er det en kommunal barnehage og to private som driver med kommunalt tilskudd. Bibliotek er lokalisert sentralt i Svarstad, og kommunen har egen ungdomsklubb. Helse- og omsorgsavdelingen har ansvar for drift av et nytt sykehjem med 28 pasienter på enkeltrom. Videre har avdelingen ansvar for tildeling av omsorgsboliger, både de kommunen eier og i et privat bofellesskap. Helsesenteret med helsestasjon og legetjeneste er en del av virksomheten i Helse- og omsorgsavdelingen. I forrige plan ble det betont at Lågen og de mulighetene for utvikling den gir passer med sentrale og lokale føringer om bærekraftig utvikling. I perioden har realisering av prosjektet med trebru over Lågen stått sentralt. Etablering av Stiftelsen Kjærra Fossepark er også et ledd i å gjøre seg i stand til å realisere og stimulere utvikling i området. Målbevisst satsing i området over lang tid gjorde det også mulig å vinne konkurransen om å få en etablering av Gråtasstunet. Åpning av tunet planlegges sommeren 2005. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 15

4.2 Økonomiske forutsetninger Utviklinga av kommunens inntekter og utgifter Skatteinntekter og rammetilskudd I statsbudsjett 2004 er det lagt inn følgende tall for Lardal kommune: Skatteinntekter kr 37 500 000 Rammetilskudd kr 29 479 000 Sum kr 66 979 000 Disse talla er tatt inn i budsjettet for 2004 og videreført i hele økonomiplanperioden. Kommunens fond og gjeld i 1000 kr ÅR FOND GJELD*** 1996 7 647 22 274 1998 2 459 20 940 1999 5 106 22 749 2001 37 756** 26 908 2002 29 338** 26 704 2003* 24 656** 52 886 2004* 23 978** 51 826 * Tallene er beregnet ut fra budsjett 2003 og budsjettforslag 2004 per 31.12. ** Fra 2001 kommer fondsbeholdning i form av aksjer og andre verdipapirer i tillegg (inngangsverdi 2001 kr 57 mill) *** I tillegg til lånegjeld kommer kommunens pensjonsforpliktelser med ca kr 72 mill. Kommuneøkonomi 2003 Kommunen Fylket Landet uten Oslo Frie inntekter per innb. Kroner 28 096 23 703 25 090 Sektortall: Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten 17 123 16 358 13 829 80 948 59 616 61 995 1 202 1 114 1 282 10 198 8 866 9 298 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 237 2 714 2 382 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år,barneverntjenesten 1 987 3 662 3 491 Netto driftsutgifter pr. innb. i kr., adm., styring og fellesutgifter, ekskl. funksjonene 170, 180 og 190 4 929 2 444 2 929 Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene 3,7 2,3 0,7 Netto lånegjeld per innb. Kroner 55 010 49 677 52 697 REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 16

RETNINGSLINJER FOR SEKTORENES PLANLEGGING 5.1 Oppvekst Lover som regulerer virksomheten Lov Dato og nr Barnehageloven 6. juni 1975 nr. 30 Opplæringsloven 17. juli 1998 nr. 61 Lærerutdanningsloven 8. juni 1973 nr. 49 Voksenopplæringsloven 28. mai 1976 nr. 35 Friskoleloven 4. juli 2003 nr. 84 Sentrale statlige forventninger i form av krav og prioriteringssignaler Barnehage Stortinget vedtok våren 2003: - kommunene har plikt til å sørge for et tilstrekkelig antall barnehageplasser, enten ved selv å bygge ut eller støtte private tiltak. Det er opp til kommunene selv å fastsette hva som er det reelle behovet. Bestemmelsen gir ingen korresponderende rettighet til den enkelte familie eller barn. - alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn og kommunale og private barnehager skal likebehandles. Hva likebehandling innebærer vil bli klargjort i løpet av 2004. Prinsippet er at likeverdige tilbud skal ha likeverdig finansiering. Vil ikke bli satt i verk før alle sider ved bestemmelsen er klarlagt. - maksimalpriser på barnehager fra 01.05.04. Det statlige driftstilskuddet vil inntil videre være øremerket. Alle barnehager skal ha etablert redskap og rutiner for utvikling og sikring av kvaliteten. Skole Forhandlingsansvaret for lærerne er overført fra staten til KS fra 01.05.04. Det er innledet forhandlinger om en overgangsordning når det gjelder læreres rettigheter. Friskoleloven innfører en rett til godkjenning for private skoler som oppfyller kravene. Skolepengene for den enkelte elev vil bli relativt lave. Opplæringsloven har fått et nytt kapittel, 9A, som skal sikre elevene et tilfredsstillende psykisk og fysisk arbeidsmiljø. Det er samtidig innført pålegg om obligatorisk kartlegging av elevers læringsmiljø. Er det ikke tilfredsstillende, vil skoleeier måtte utbedre det. Gratisskoleprinsippet innskjerpet i opplæringsloven, dvs. all offentlig grunnskoleopplæring skal være gratis for elevene. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 17

Skoleeier skal se til at opplæringslovens og læreplanverkets krav blir fulgt opp, herunder bruk av IKT. Samtidig skal det rettes spesiell oppmerksomhet mot sentralt prioriterte områder og heving av det faglige nivået hos elevene. Ett sentralt område i ny læreplan vil bli økt fysisk aktivitet. Prosjektet ved Lardal barneskole med fokus på å utvikle en god arena for fysisk aktivitet og fokus på gode, felles måltider i skolen vil videreføres. Etter ny læreplan som iverksettes høsten 2006 vil skoleeier, dvs den enkelte kommune, få et langt større ansvar for utforming av hvordan skolene drives. Det vil bli mål for læring/resultat og færre statlige føringer på hvordan nå målene. Skoleeier skal iverksette tiltak for å øke kompetansen hos skoleledelse og det pedagogiske personalet i grunnskolen på sentralt prioriterte områder. Voksenopplæring Ivareta voksnes rett til grunnskoleopplæring, herunder innvandrere, og følge opp introduksjonsloven. Kommunalt vedtatte planer og intensjoner I sak 33/02 vedtok kommunestyret å opprette en midlertidig småbarnsavdeling i Berg sanitetshus fra høsten 2002 som en del av Svarstad barnehage. Lokalisering av permanent avdeling er ikke avklart. I sak 11/01 vedtok kommunestyret å leie lokaler for Lardal barneskole av I/S Nauma & Nils Røsholt for å dekke et økt rombehov ved Lardal barneskole fra høsten 2001. Avtalen ble vedtatt inngått for fem år med mulighet til å avslutte den etter tre år. Utredning vedrørende skolenes rombehov er utsatt. De siste år har hovedutvalg/formannskap vedtatt at 10 % av medlemstilskuddet av kulturmidlene skal gå som et ekstra tilskudd til lag og foreninger som deltar i det felles holdningsskapende arbeidet. Dette omfatter barnehagene, skolene og ungdomsklubben basert på en felles holdningsskapende plattform. Annet Livslang læring - legge til rette for studier ved å stille skolenes og bibliotekets arealer til disposisjon, herunder skolenes datarom utenom skoletid - samarbeide med kurstilbydere som Friundervisningen og Folkeuniversitetet om å arrangere kurs i kommunen REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 18

5.2 Kultur Lover som regulerer virksomheten Lov Dato og nr Bibliotekloven 20. des. 1985 nr. 108 Lov om film og videogram 15. mai 1987 nr. 126 Kulturminneloven 9. juni 1978 nr. 50 Friluftsloven 28. juni 1957 nr. 16 Sentrale statlige forventninger i form av krav og styringssignaler - Kommunedelplan for idrett, friluftsliv skal revideres hvert år og rulleres hvert fjerde år - Kommunene bør legge til rette for trygge, gode og stimulerende oppvekstmiljø gjennom samordnede og helhetlige tiltak overfor barn og unge. Kommunalt vedtatte planer og intensjoner Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Hvert år lage en prioritert handlingsplan slik at kommunen, lag og foreninger kan søke om tippemidler til bygging/rehabilitering av ulike kultur-, nærmiljø- og idrettsanlegg. I sak 8/02 Evaluering av ungdomsmiljøet i Lardal. Rapport fra politisk utvalg, vedtok kommunestyret å ta rapporten til etterretning og ba rådmannen arbeide videre med å virkeliggjøre intensjonen i utvalgets utredning. Intensjonen er (Synet til utvalgets flertall gjengitt der det har vært divergerende oppfatninger): - et sterkere samarbeid mellom kommunalt ansatte som arbeider med barn og unge samt et samarbeid med andre kommuner og institusjoner for å styrke den faglige kompetansen - en kommunalt drevet ungdomsklubb åpen for alle som en viktig del av det forebyggende ungdomsarbeidet - gi kommunal økonomisk støtte til et mangfold av lag og foreninger med tilbud til alle aldersgrupper - lag og foreninger som ønsker å prøve ut nye typer aktiviteter i kommunen, bør stimuleres ved tildeling av oppstartingstilskudd ved fordeling av kulturmidlene, og kommunen bør stille som garantist innenfor vedtatte rammer - det bør være aktiviteter hvor ungdom kan kjenne adrenalinet stige, for eksempel motorsport, klatrevegg, kampsport - se på muligheten for at kommunalt ansatte fagpersoner har fellessamlinger og kurs for ledere i lag og foreninger der en vektlegger felles problemstillinger - utrede om kommunen kan være mer til hjelp for lag og foreninger med det administrative - behov for en person i den kommunale administrasjonen som har ansvar for å støtte det frivillige arbeidet I sak 25/03 vedtok kommunestyret at ungdomsklubben fortsetter i de lokaler den har i dag. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 19

Andre behov Overordnede strategier En overordnet strategi må være å skape positive opplevelser både for kommunens egne innbyggere og tilreisende. For å lykkes med det, må det skapes møteplasser tilrettelagt for familier, for ungdom, for voksne og for alle disse gruppene samlet. Skal dette lykkes, må nye ideer møtes med åpenhet og en vilje til å prøve. Det må ligge en tro til grunn på at nyskaping både er nødvendig og mulig. Barn og unge Styrke barn og unges tilhørighet til kommunen slik at de vender tilbake etter endt utdanning eller noen år i yrkeslivet utenfor kommunen. Strategier for å oppnå dette vil bl.a. være: - å støtte et bredt utvalg av lag og foreninger - å knytte barn og unge til bedrifter ved for eksempel partnerskapsavtaler og sommerjobber. Sommerjobber må kommunen også ta sin del av. - skape stolthet over å være fra Lardal Fritidstilbud Legge til rette for et bredt fritidstilbud ved å stille kommunens fasiliteter til disposisjon for grupper, fra lyrikkaftener til svømmegrupper for familier. Legge til rette for et bredt spekter av kulturarrangementer ved å støtte eller være medarrangør. Legge kommunens uteområder bedre til rette med for eksempel bord med benker og leikeapparater. I samarbeid med grunneiere og Stiftelsen Kjærra Fossepark fortsette å gjøre fiskeplasser ved Lågen tilgjengelige for handikappede. Samarbeide med lag og foreninger om å bevisstgjøre almenheten om de merkede turstier som er anlagt nær befolkningssentrene samt informere om andre muligheter for fysisk aktivitet både ute og inne. Informere på en konstruktiv måte om hvilken gevinst fysisk aktivitet, riktig kosthold og røykfrihet har å si for den enkeltes helse. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 20

5.3 Helse Lover som regulerer virksomheten Lov Dato og nr Lov om helsetjenesten i kommunene 19. november 1982 nr. 66 Lov om pasientrettigheter 2. juli 1999 nr. 63 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967 Lov om helsepersonell 2. juli 1999 nr. 64 Forskrift om internkontroll i helse- og sosialtj. 20. desember 2002 nr. 1731 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstj. 19. november 1982 nr. 66 om helsetj. og 13. desember 1992 nr. 81 om sosiale tj. Forskrift om individuelle planer 8. juni 2001 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten 3. april 2003 nr. 450 Sentrale statlige forventninger i form av krav og prioriteringssignaler Kommunehelsetjenesteloven 1-1 og Sosialtjenesteloven 1-1 angir målene for kommunens oppgaver på blant annet helseområdet. Kommunen skal sikre innbyggerne nødvendig helsehjelp, være en pådriver overfor andre sektorer og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er en rekke områder det fokuseres på fra statlig og regionalt hold: Rehabilitering og individuell plan, psykisk helse, kvalitetsutvikling, rusmiddeltiltak, lov om helsemessig og sosial beredskap, fastlegeordningen og allmennlegetjenesten, helsetjenester i flerkulturelt samfunn, folkehelsearbeid, svangerskapsomsorg, helsestasjon og skolehelsetjeneste, smittevern, miljørettet helsevern og forebyggende tiltak i forhold til tobakk, ernæring og fysisk aktivitet. Innenfor velferd helse og sosial er de viktigste satsningsområdene tilbud til mennesker med psykiske lidelser med spesiell vekt på barn og unge, og tiltak overfor rusmisbrukere. Det er sterke forventninger i forhold til å styrke tiltak til mennesker med psykiske lidelser ved å sikre tilfredsstillende bolig med tilstrekkelig bistand, meningsfulle aktiviteter og nødvendige helsetjenester. Tverrsektorielt samarbeid, internt i kommunen og med andre offentlige instanser skal vektlegges. Kommunene skal vurdere og omtale målet om at 20% av tilskuddene skal gå til barn og unge. Opptrappingsplanen omfatter også omsorgsboliger. Opptrappingsplan for psykisk helse er vedtatt til og med 2006, og midler vil være øremerket. Forskrift om internkontroll gjelder de virksomheter som omfattes av helselovgivningen, og skal bidra til faglig forsvarlige helsetjenester og at helselovgivningen oppfylles gjennom krav til systematisk styring og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene. Kommunalt vedtatte planer og intensjoner I sak 36/03 vedtok kommunestyret Omsorgsplan 2003 2006, hvor kommunens plan for aktivitetsøkning innenfor psykisk helsevern ble vedtatt. Planen ivaretar målet om at 20% av tilskuddet skal gå til barn og unge gjennom prosjektstilling 50% helsesøster. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 21

I sak 18/03 vedtok kommunestyret å opprette et tilbud med Grønn omsorg for 3 til 5 brukere i Lardal kommune. Tiltaket opprettes som et prøveprosjekt i inntil tre år fra 01.01.04, og finansieres av øremerkede midler psykiatri. Prosjektet bør evalueres i midten av 2006, samt vurderes i forhold til evt. videre drift om øremerkede tilskudd faller bort. I sak 52/01 vedtok kommunestyret bygging av pleie- og omsorgssenter hvor det i tilknytning til senteret bygges 2 omsorgsboliger med mulighet for påbygging av 2 til for de med alvorlige psykiske lidelser. Dette er nå realisert. Annet Forskrift om individuell plan trådte i kraft i 2001, og det er utarbeidet retningslinjer i kommunen. Det bør satses på å videreutvikle individuell plan som et redskap til bruk i alle tjenestene. Tjenesten bør søke samarbeid med andre kommuner om evt. store spesielle saker/tjenester. Lardal kommune sliter med rekruttering av fagpersonell til enkelte tjenester, og ved spesielle behov og tjenester vil det være liten mulighet for å opprette et fagmiljø som ivaretar brukere og ansatte på en god måte. Helsetjenester i et flerkulturelt samfunn er et område det er fokus på både fra statlig hold og kommunen. Andre områder det bør satses på å utvikle: Samarbeid med andre. Innenfor psykisk helse vil kommunen fortsatt bidra til å utvikle samarbeid med spesialisthelsetjenesten ved deltagelse i koordineringsutvalg med BUPA og voksenpsykiatrien. Det bør også satses på å utvikle brukerundersøkelser. Skole- og helsestasjonstjeneste er et lavterskeltilbud, og vil derfor være en viktig del av forebyggende arbeid. Tjenesten vil være en naturlig samarbeidspartner for skole i forhold til informasjon om hvilken gevinst fysisk aktivitet, riktig kosthold og røykfrihet har å si for den enkeltes helse. Satsingen innenfor folkehelse i årene framover bør være å bevisstgjøre den enkelte på ansvar for egen helse. Forebyggende arbeid med informasjon bør ha fokus. Videre må det arbeides med smittevern, følge opp og oppdatere eksisterende planer kontinuerlig, og miljørettet helsevern, kommunen ansvar for å følge opp dette og det bør da utvikles system og rutiner som ivaretar dette REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 22

5.4 Pleie og omsorg Lover som regulerer virksomheten Lov Dato og nr Lov om helsetjenesten i kommunene 19. november 1982 nr. 66 Lov om sosiale tjenester 13. desember 1991 nr. 81 Lov om pasientrettigheter 2. juli 1999 nr. 63 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967 Lov om helsepersonell 2. juli 1999 nr. 64 Forskrift om internkontroll i helse- og sosialtj. 20. desember 2002 nr. 1731 Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstj. 19. november 1982 nr. 66 om helsetj. og 13. desember 1992 nr. 81 om sosiale tj. Forskrift om individuelle planer 8. juni 2001 Sentrale statlige forventninger i form av krav og prioriteringssignaler Gjennom pleie- og omsorgstjenestene skal kommunen sikre at alle som har behov for pleie og omsorg gis trygghet for nødvendig og individuelt tilpassede tjenester. Fra statlig hold er det satt fokus på kvalitetsutvikling, rekruttering for bedre kvalitet, ledelse og kvalitetsutvikling. Innenfor helse, miljø og sikkerhet er fokus satt på hjemmebaserte tjenester, og da sett i lys av utviklingen av voldstendenser, stressrelaterte situasjoner med påfølgende risiko for utstøting av arbeidslivet. Dette kan igjen medføre et økende behov for oppfølging av pleietrengende innbyggere. Innenfor velferd helse og sosial er det viktigste satsningsområdet kapasiteten og kvaliteten på tjenestene for eldre og funksjonshemmede. Handlingsplan for eldre og funksjonshemmede har bidratt til en satsing på utbygging av omsorgsboliger og sykehjem med enerom for alle. Som en videreføring av denne satses det nå på bedre kapasitet og kvalitet, hvor satsning på å utvikle ledere innenfor denne tjenesten er en del av dette. Psykisk utviklingshemmede med store atferdsavvik skal sikres et tilrettelagt tjenestetilbud og kvalifisert oppfølging som begrenser bruk av tvang og makt. Nødvendig maktbruk må skje i tråd med krav i lov ( Kap. 6A, lov om sosiale tjenester). Kommunalt vedtatte planer og intensjoner I sak 52/01 vedtok kommunestyret å bygge et pleie- og omsorgssenter bestående av 28 plasser, eget hovedkjøkken og vaskeri. I sak 56/03 vedtok administrasjonsutvalget en ansvarlig leder for sykehjemmet og en ansvarlig leder for hjemmetjenesten gjeldende fra og med 01.05.04. I sak 55/03 vedtok administrasjonsutvalget tiltak for å rekruttere sykepleiere til Lardal sykehjem og hjemmetjenesten. Forslaget går ut på et engangsbeløp ved ansettelse mot bindingstid, samt bolig-subsidiering ved ansettelse til den som tilflytter kommunen med tiltredelse av sykepleiestilling. I sak 36/03 vedtok kommunestyret Omsorgsplan 2003-2006 som legger føringer for planleggingen av tjenestene for denne perioden. I tillegg omhandler planen noe kompetansehevende tiltak. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 23

Annet Andre områder det bør satses på å utvikle: - lederutvikling, det er tatt initiativ til å bli med på statens satsing Flink med folk - saksbehandlingsrutiner, sette de som skal utføre dette inn i regler og rutiner - opplæring av personale i lovverk som regulerer bruk av tvang og makt overfor psykisk utviklingshemmede med store atferdsavvik, kap. 64A - effektiv bruk av ressurser, samt samordning av tjenester det er naturlig å samordne under en og samme leder REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 24

5.5 Sosial og barnevern Lover som regulerer virksomheten Lov Dato og nr Lov om sosiale tjenester 18.desember 1989 nr. 81 Lov om barneverntjenester 17. juli 1992 nr. 100 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 10. februar 1967 Lov om helsemessig og sosial beredskap 23.juni 2000 Lov om omsetning av alkoholholdig drikk mv. 1989-06-02 nr 27 Lov om serveringsbevilling (serveringsloven) 1997-06-13 nr 55 Forskrift om startlån fra Den Norske Stats Husbank HB 7.a.10 Forskrift om boligtilskudd fra Den Norske Stats Husbank HB A.A.2 Forskrift om utbedringslån fra Den Norske Stats Husbank HB 7a.4 Forskrift om bostøtte fra Den Norske Stats Husbank HB 9.a.2 Sentrale statlige forventninger i form av krav og prioriteringer Sosialhjelp Kommunene må ved søknad om økonomisk stønad nøye vurdere hvilken dokumentasjon som kreves. (Rundskriv I- 1/2001 Statlige retningslinjer for utmåling av stønad). Lov om sosiale tjenester 5-1 anfører: De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad Lardal kommunes mål for sosialtjenesten er å gi de innbyggere som har behov for sosialhjelp et nødvendig grunnlag for livsopphold. En regner med at dette vil bidra til en raskere restitusjon, det være seg sosialt, psykisk og helsemessig, samt bidra til å unngå at slike forhold kan gjøre dem mer varig avhengig av samfunnets støtteordninger. Kommunen skal bidra til at personer som er i særlig vanskelige livssituasjoner, herunder personer som har kontakt med Kriminalomsorgen og/eller kommer fra institusjoner, sikres bolig og oppfølging etter behov. I henhold til lov om sosialtjeneste 3-4 og 4-5 påhviler det tjenesten å skaffe boliger til personer som ikke kan ivareta sine egne interesser på boligmarkedet. I tillegg til boliger for funksjonshemmede, eldre og demente eier kommunen hus og leiligheter med totalt 12 boenheter, samt leier 9 boenheter som bebos av flyktninger og andre med boligbehov. Det kan være aktuelt å yte startlån kombinert med boligtilskudd der hvor personer må sikres bolig og spesiell oppfølging. Barnevern - Kommunen skal satse på tidlig og helhetlig hjelp til barn og unge. Hjelpen skal gis i størst mulig grad i samarbeid med brukerne. Det bør satses på mer forebyggende. - Kommunen må utvikle god kvalitet i saksbehandlingen og i utviklingen av hjelpetiltak. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 25

- Kommunen må prioritere rettssikkerheten og sikre at barneverntjenesten overholder tidsfristene for gjennomgang av meldinger og gjennomføring av undersøkelser. Når det gjelder barnevern ligger Lardal kommune lavt i forhold til omkringliggende kommuner både når det gjelder antall barn på tiltak og utgifter til barnevernet. Vurderinger når det gjelder hvilke barn som anses å kvalifisere for bistand fra barnevernet vil blant annet virke inn på antall barn registrert i barnevernet. Skjønnet vil være av betydning. Barna i kommunens barnevern er vurdert nøye før de registreres med behov for tjenester fra barnevernet. Rehabilitering - Kommunen bør via helse- og sosialtjenesten bistå trygdekontor, Aetat og Kriminalomsorgen slik at personer med særlige vansker i forhold til utdanning eller arbeid kan få tilbud om opplæring, arbeid eller arbeidstrening og nødvendig oppfølging i tiltakene. Kommunen har uformell kontakt med trygde- og arbeidskontoret når det gjelder aktuelle klienter. Der det er aktuelt formaliseres møte med klient og arbeidskontor og/eller trygdekontor. Arbeidskontoret hadde tidligere ukentlig kontortid i Lardal, men dette opphørte da klienttilgangen var sparsom. Arbeidskontoret hadde heller ikke tilgang til aktuelle dataprogram med arbeidsplass i Lardal, hvilket medvirket til at ordningen opphørte. En bør søke å tilrettelegge for at arbeidskontoret igjen kan få ukentlig tilstedeværelse i Lardal kommune. Rus - Kommunen skal sikre rusmiddelbrukere nødvendig behandlingstilbud, primært utenfor institusjon, bolig og hjelpetiltak; og følge opp under behandling, herunder medvirke til at rusmiddelbrukeren underlagt tvangstiltak får et tilpasset og kvalitativt godt tilbud. - Kommunen skal legge forholdene til rette for at stoffmisbrukere som er kvalifisert for legemiddelassistert rehabilitering får tilstrekkelige hjelpetiltak av en koordinert helse- og sosialtjeneste. Fra 01. januar 2004 fikk Staten, ved de regionale helseforetakene, et generelt ansvar for å sørge for at rusmisbrukere får spesialisthelsetjenester. Helsetjenester for rusmisbrukere skal ha samme organisering, lovgrunnlag, finansiering og brukerrettigheter som andre helsetjenester. Staten overtar fylkeskommunenes sektoransvar for: Avrusing som krever tett medisinsk helsefaglig oppfølging Helsefaglig utredning og kartlegging av egnet behandlingsbehov Spesialisert behandling, poliklinisk eller i institusjon Fra 01. januar 2004 lovfestes rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven. Denne retten er allerede lovfestet i helselovgivningen. Retten innebærer at personer med langvarige og sammensatte behov for tjenester sikres et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Den individuelle plan skal dekke aktuelle tjenester etter sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, spesialisttjenesteloven og psykisk helsevernloven. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 26

5.6 Fysisk sektor (Miljø- og bygdeutviklingsavdelingen) Fysisk sektor er: Vannforsyning/avløp (kloakk)/renovasjon (søppel) Kommunale veier/trafikksikkerhet Samfunnsplan/arealplan Byggesaker Kart og oppmåling Eiendommer og tomter (private) Brann, beredskap, forebygging/feiing Jordbruk/skogbruk Næringsarbeid Natur og miljø/viltforvaltning Kommunens egne bygg og grunneiendommer I tillegg til sektorovergripende lovverk, har fysisk sektor ansvar etter og berøres av mange lover og omfattende forskriftsverk etter disse lovene. Plan- og bygningsloven er den mest vesentlige og overgripende. Ut over denne er nok jordloven, skogbruksloven, viltloven, konsesjonsloven, kart- og delingsloven, forurensningsloven, brannvernloven og lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av de mer betydningsfulle for sektorens arbeid. (Oppramsingen er på langt nær uttømmende, jf delegasjonsreglementet). I betydningsfull ligger innvirkning på samfunn, innbyggere og kommuneorganisasjonens bruk av myndighet og ressurser. Fra regional stats forventningsbrev for 2004 holder vi fram de forventninger som er formulert som krav/pålegg: o HMS o Viktigheten av kommuneplanprosessen mht arealforvaltning. o Lojalitet til spilleregler etter plan- og bygningsloven og avtaler på regionalt nivå som utdyper dette. o Restriktiv arealpolitikk med sikte på bevaring av de høyproduktive dyrkede og dyrkbare arealene o Ikke avsluttete midlertidige kartforretninger skal ikke være eldre enn 3 år o Skal ha fokus på stans og opprydding av ulovlige avfallsfyllinger o A-lister forurenset grunn o Lover, forskrifter og tilskuddsforvaltning innenfor landbruksmyndigheten skal følges opp på en faglig forsvarlig måte Av lokale forventninger/vedtak: o Byggforvaltning utvikling o HMS o Kart oppmåling o Vannsaken ad hoc o Etterbruk gammelt sykehjem ad hoc o Omstilling i forbindelse med at jordbrukssjef slutter o Kjærra Fossepark o Andre utviklingsoppgaver som dukker opp. Eks Radon. Områdetiltak. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 27

Med utgangspunkt i de ressurser som er tildelt fra 2004 av, vil en kunne formulere fysisk sektors hovedutfordringer på mellomlang sikt slik: o Ivaretaking av egne materielle verdier: Bygg og grunneiendommer. Kommunaltekniske anlegg (veg, vann, avløp, renovasjon). o Ivaretaking av andre samfunnsanlegg. Turstier. Turområder. o Frigjøring av tilstrekkelig egen dynamisk tid for utviklingsjobber: Administrative systemer. Samfunnsutvikling. I forhold til delmål/satsningsområder som arbeidsgruppa har foreslått, har fysisk sektor en direkte rolle i følgende: o Overgripende: Boligbygging. Næringsområder. Sentrumsutvikling. o Turismesatsing: Alle tiltak. o Aktiv næringspolitikk: Alle tiltak. o Levende sentrum: Arealplanlegging. Fysisk tilrettelegging. 5.7 Informasjon og service Utgangspunktet for opprettelsen av kommunens informasjons- og serviceavdeling var å utvikle kommunens møte med innbyggerne. Det gjelder både i møte med servicetorget i herredshuset og gjennom annen kommunikasjon. Videre er det viktig å bidra til at moderne teknologi, IKT, kan tas i bruk internt for å sikre en effektiv og god saksbehandling. Lovgrunnlaget for arbeidet er i disse sammenhengene o Offentlighetsloven o Forvaltningsloven o Personopplysningsloven Kommunen gir ut ei informasjonsavis, Huldra, til alle husstandene fire ganger i året. I tillegg har kommunen egen hjemmeside på Internett. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 28

5.8 Arealdelen av kommuneplanen Det er naturlig å revidere arealdelen av kommuneplanen i etterkant av arbeidet med samfunnsdelen. Innenfor rammen av bærekraftig natur- og samfunnsutvikling, vil hensynet til langsiktig forvaltning av jordbruks- og utmarksressurser stå sentralt. En særlig utfordring blir å avklare et langsiktig utbyggingsmønster i spennet mellom spredt bosetting og sentrumsutvikling. Arealdelen av kommuneplanen er vedtatt av kommunestyret 27.11.2001. Teksten knytta til planen er kortfatta og gjengis derfor i sin helhet: Planens hensikt Generelt Hovedhensikten med planen er å fastsette en arealbruk som sikrer en fornuftig forvaltning av naturressursene, som sikrer produktive arealer til næringsutvikling basert på naturgrunnlaget og som fastlegger utbyggingsmønsteret. Planen regulerer også forhold og problemstillinger av spesiell interesse for kommunen. Tettstedene Svarstad og Steinsholt Svarstad skal opprettholdes og videreutvikles som administrasjonssentrum og Steinsholt skal tilrettelegges som et bygdesentrum med handels- og servicefunksjoner. Dette må skje innenfor en realistisk økonomi og miljømessig balansert ramme og i størst mulig grad virke positivt for kommunens innbyggere totalt sett. Utbygging bør derfor konsentreres om områder der eksisterende infrastruktur (anlegg for vei, vann og kloakk) kan utnyttes og utformes slik at sentrene sikres en livskraftig utvikling framover. Spesielt viktig er sentrenes tilknytning til Rv 40 som er hovedpulsåren gjennom kommunen. Profilen mot Rv 40 vil være avgjørende når det gjelder muligheten til å fange opp gjennomgangstrafikken og må derfor tillegges stor vekt. Numedalslågen gjennom Lardal Lågen med tilstøtende områder er en ressurs som kulturlandskap og landskapsbilde, som rekreasjonsområde, som økosystem og ikke minst som næringsvei og spisskammer i form av laksefiske. All virksomhet som kan påvirke og redusere disse ressurser må reguleres om de skal kunne bevares og utvikles til beste for menneskene. Dette er det bred enighet om både lokalt og regionalt/globalt. Det er derfor utarbeidet en egen delplan for det aktuelle området. Planen må betraktes som et første skritt og må utvikles videre i kommunens planperiode. Definisjon Som en del av arealplanen gis det utfyllende bestemmelser som det ikke er naturlig eller mulig å fastsette på plankartet. Bestemmelsene gis i medhold av plan- og bygningslovens (pbl) 20 4 annet ledd. Supplerende kommentarer Boligbygging Spredt bolig- og ervervsbebyggelse kan tillates innenfor sone A på visse vilkår. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 29

Blålandåsen/Hem og Søndre Nordby: Kommunen ønsker å videreutvikle Lardals profil som økokommune. Det bør derfor i forbindelse med behandling av reguleringsplan/bebyggelsesplan foreligge en utbyggingsavtale mellom utbyggere og kommunen hvor hensyn til miljøvennlige utbyggingsløsninger tilstrebes ivaretatt. Miljøvennlige utbyggingsløsninger kan være naturbaserte avløpsanlegg, tiltak for å redusere boligenes energiforbruk og/eller alternative byggemetoder. Forhold til eksisterende bebyggelse, landskap og natur: I områder med seterbebyggelse skal setervollen holdes mest mulig fri for trær og busker. Utvendige reparasjoner, vedlikehold og evt. påbygg skal utføres med tradisjonelle materialer og i tradisjonell størrelse; utvendig maling med dempet fargebruk fortrinnsvis jord-farger. Eventuell restaurering/oppbygging av gamle setervoller skal følge samme prinsipper. Det er ikke tillatt å gjerde beitedyr ute fra setervollen. Kommunen vil søke å opprettholde små bruk som attraktive boplasser, som et tiltak for å styrke bosettingen og for å bevare mangfoldet. Industriområder Etablering av industriområder i kommunen bør sees under ett. Det er en fordel å samle industrimiljøene i større enheter, framfor å legge ut flere små felt. Småindustri henvises derfor fortsatt til etablerte felt. Kommunen ønsker ikke forurensende bedrifter. Generelt Dersom det utløses utbyggingstiltak i perioden, skal den som utløser tiltaket besørge samtidighet av f.eks. gang/sykkelveier/gjennomganger under Rv. 40/omlegging av veier, lekeplasser m.m. innenfor rimelige grenser som vurderes i lys av de konkrete prosjekt. Barn og ungdom oppvekstmiljø Det vises til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen, av 1.9.89 pkt. 5. Krav til fysisk utforming. Mht. barnetråkk-registreringene som er utført, har disse vært underlagsdokument ved utforming av planen. Følgende bør vies spesiell oppmerksomhet: 1. Arealer og anlegg som brukes av barn og unge, skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. 2. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn og unge kan utfolde seg og skape eget lekemiljø. Det forutsettes blant annet at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 30

5.9 Boligutvikling Det ble før jul 2003 nedsatt en komité med følgende mandat: Registrere interesserte grunneiere og utviklingsaktører. Koordinere planprosesser og søknader. Knytte en eventuell tema-delplan til kommuneplanens arealdel ved neste rullering. Vurdere en felles markeds- og profileringsstrategi. Rapportere til formannskapet og planlegge for bruk av inntil det beløp som er satt av i budsjettet, kr 200 000. Formannskapet skal beslutte vedrørende pengebruk. Arbeidet evalueres etter første halvår 2004 og eventuell videreføring etter dette tas opp i formannskapet. Komiteen la fram rapport i mai 2004 og det ble gjort vedtak om å gå videre med en litt mindre komite. Anbefalingene i rapporten inneholder bl.a. forslag til prioriteringer og utviklingstakt. REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 31

KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER 6.1 Kommunens prioriteringer For å oppfylle visjonen om at.. enda flere hyggelige mennesker skal leve trygt og godt i vår vakre kommune, vil en prioritere to områder spesielt: Gode oppvekstvilkår Med dette menes at en vil prioritere utvikling av kvalitet og kapasitet i barnehage og skole for å møte innbyggernes behov og forventninger. En innser også at det er nødvendig å sikre barn og unges muligheter til organisert og uorganisert positiv aktivitet på fritida. Økt folketall Arbeidet med å synliggjøre og klargjøre tomter og boliger må prioriteres. Videre er det viktig å stimulere til flere arbeidsplasser innenfor kommunens grenser. 6.2 Forslag til tiltak Overgripende Utarbeide en plan for utvikling av Svarstad sentrumsområde Definisjon av området Trivselstiltak som benker, beplantning med mer Kafé, serveringssted Fortetting av sentrum Satsing på og markedsføring av turisme Samarbeide om turistinformasjon, infotavle og annen informasjon Severdigheter Sport/skianlegg Friluftsliv Utvikle bibliotekets virksomhet som kulturinstitusjon Videreutvikle Kjærraområdet Gråtass, etablering og utvikling mot helårsdrift Tilstelninger, festspillkonsert med mer De kulturhistoriske fiskene, tilgjengelighet og informasjon Arbeide for å få nye aktører inn i området REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 32

Oppvekstvilkår Trygt oppvekstmiljø Sikre behovsdekning av barnehager Videreføre samordnet barnehageopptak og likeverdige driftsvilkår for private og offentlige barnehager Utvide SFO-tilbudet Inkluderende skole Opprettholde et godt helsestasjons- og skolehelsetilbud Utvikle ungdomsarbeidet med tanke på en bedre ivaretakelse av helheten rundt de unge Undersøke muligheten for å opprette vennskapskommune i et engelskspråklig land og opprette et utvekslingsprogram hvor ungdom får mulighet til et trygt og lærerikt opphold i utlandet Bygge videre på fordelene av et oversiktlig og godt bomiljø prosjekt bry seg Økt folketall Legge til rette for boligutvikling Fokusere på aktuelle tomteområder Forenkle saksbehandling og bistå utbygger i forbindelse med saksbehandling og markedsføring Næringsfond etablere gode rutiner og utvikle bruken av fondet Etablere Lardal næringsforum Etablere samarbeid mellom skole, næringsliv og arbeidsformidling Utvide bruken av lærlinger i kommunen. Etablere et sted hvor det finnes mulighet til lokaler og kontorplasser for enkeltmannsforetak som kan samarbeide og utveksle ideer og nye satsninger REVIDERT FORSLAG 7. FEBRUAR 2005 SIDE 33