Kontakt - Informasjon - Mestring nr 03 Årgang 10 - uke 49-2008 Jubileum! KIM-senteret fyller ti år.
Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 KIM-intern (minner fra starten og noe om utviklingen) Den 24. oktober 1999 vil for alltid bli stående for meg som en merkedag i KIM-senterets historie. Det var den dagen vi sto med det aller første nummeret av KIM-intern i handa. Å kunne ha en egen avis var en drøm jeg hadde gått med fra starten i KIM. Det var så mye vi kunne fått til med avis, hadde jeg tenkt, men jeg hadde hverken tid eller kunnskap nok til å kunne lage avis, jeg hadde bare sett at det ville vært en flott mulighet! Drømmen om avis meldte seg som nevnt tidlig. Den kunne brukes til gjensidig informasjon. Vi har hele tiden hatt Morgenuniversitet i KIM, en av grunnene til det var at vi har behov for informsjonsutveksling om hva som foregår rundt i de ulike avdelingene, og å kunne fortelle om hva som skal skje på Morgenuniversitetet kommende uke, hva sier menyen på kafeen, kort sagt mye i hverdagen vår det er viktig at alle er informert om. Morgenuniversitetet er en fin ting. Men det er ikke alle som er der hver dag, og får dermed ikke den informasjonen. Da skulle vi hatt avis. Og til KIM-senteret kommer mange skriveføre personer som lenge nok har skrevet for skrivebordskuffen. Og mange hadde lyst til å lære dette med å få til å lage avis. Tanken min var da vi skulle hatt... Så en dag, på et Morgenuniversitet, sier en av arbeidslederne at han kunne lage avis, han hadde folk på avdelingen som kunne være med og lage avis! For en jubeldag! Og ikke lenge etter uke 43 i 1999 kom det første nummeret ut! Åse og Stig var de første medarbeiderne, informasjon om meny på kafeen og en artikkel om bøler, leserinnlegg og lederens penn var blant innleggene i det aller første nummeret. Allerede i nr. 2 kunne vi skilte med reportasje fra besøk av politikere, vi hadde fått med vitser og hodebry (med løsning) og planene for neste ukes Morgenuniversitet. I nr 4 kom vårt første kryssord I år 2000 fikk vi også artikkel om medarbeidernes første kunstutstilling. Vi har med andre ord ikke bare skriveføre medarbeidere, men også de som kan svinge pensel og palett. Veldig gøy at vi da kunne annonsere utstillingen i egen avis! Litt etter hvert har vi også fått medarbeidere til å lage referater fra morgenuniversitetene, og fått disse inn i KIM-intern, slik at de som ikke kunne være til stede selv, allikevel kunne få vite hva som foregikk på møtet. Etter hvert kom også diktene. For en som slett ikke kan skrive dikt, er det nesten ufattelig så mange gode dikt som er kommet på trykk i KIMintern. Og fra så mange! Kanskje kan neste utgivelse fra KIM-senteret bli en antologi med trykte dikt! En dag ble jeg sittende og bla i gamle nummer av KIM-intern., og ble slått av så mye flott skriving som er kommet med! Her er noveller, her er beskrivelser av opplevelser, gode og ikke fullt så gode; her er beretninger om tidligere medarbeidere i KIM som har fått jobb, her står det om de som ikke våget men som gjorde det allikevel. Og avisa er blitt en flott kilde til den historiske utviklingen i KIM, om gråt og latter. Om priser vi har fått for arbeidet vårt, og om pengemangelen som nesten har stoppet oss noen ganger og om pågangsmotet som har gjort at vi har fortsatt videre. Morsomt er det også at mens det helt i starten var ansatte i KIM som var redaktører og som skrev mye i avisa, er vi nå nesten overflødiggjort av dyktige medarbeidere. Medarbeidere som kan skrive, kan finne stoff, ta bilder, skrive dikt, holde oss oppdatert på hva som skjer på attføringsfeltet. Når jeg tenker tilbake på hva som var min drøm om en internavis, er den mer enn oppfylt gjennom det sprudlende resultatet som KIM-intern har vist seg å bli. Ved denne gjennomgangen opp mot KIM-senterets tiårs jubileum står det helt klart at vi må passe på at de dyktige medarbeidere vi har i KIM må få mulighet til å fortsette med å utgi internavis. det er gøy, det er viktig, lærerikt og inspirerende! Jeg vil med dette rette en takk til alle kolleger og alle medarbeidere som har vært med på å sette sitt preg på KIM-intern i årene som har gått! Elisabeth
Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 Følgende har vært redaktører i KIM-intern: Bjørn Berger: 01.10.99-20.08.00 Arnstein Simensen: 21.08.00-27.08.01 Bjørn Berger: 28.08.01-30.05.02 Hugo Småvik: 01.06.02-18.02.03 Siv Evadatter Berg: 19.02.03-10.05.04 Elin Rødsjø: 11.05.04-30.06.05 Jostein K. Eriksen: 01.03.06-28.02.07 Tom Brandvik: 01.03.07-10.03.08 Nedenfor følger et utvalg av artikler som har stått i KIM-intern Nr. 1-2003, side 7 : Eksempel på hva vi bruker Morgenuniversitetet til (ref. i avisa, side 6: tiltak i KIM). Nr. 2-2003, side 1 : Mediakameratene. Nr. 4-2003, side 6 : Min hobby: Ny stafett. Nr. 6-2003 : Mitt møte med KIM. Nr. 7-2003, side 9 : Vinterdikt, fra skriververkstedet. Nr. 14-2003, side 1: Jeg gikk meg en tur i skogen. Nr. 15-2003, side 6: Min hobby. Nr. 16-2003 : Åpning av galleri Corridor. Nr. 18-2003, side 1: KIM og jentebølgen, for andre gang. Nr. 23-2003, side 1: Vi har fått Extra-prisen! Nr. 4-2004, side 1 : Intervju med Jan Helge (+ nr. 9-2004). Nr. 7-2004, side 1 : Hemmelig besøk. Nr 9 2004 : November, av Jostein. Nr 16-2005 : Nye Sirkulus. Nr. 4-2005, siste s : Nils har fått seg jobb. Innhold : Forside : side 01 KIM-intern, minner fra startem og noe om utviklingen : side 02 Redaktørenes historie i KIM-intern : side 03 Minneverdige artikler som har stått i KIM-intern : side 03 Innholdsfortegnelse : side 03 Jubileumsintervju med leder Kirsti H. Rekdal ; side 04 Intervju med Kirsti forts. : side 05 En nykommers betraktninger i møte med KIM-senteret : side 06 Mulighetenes kunst ; side 07 Juleglede : side 08 Juleglede : side 09 Hva har skjedd i KIM siden starten ; side 10 KIM-senterets avdelinger ; side 11 Lattermilde historier fanget opp av Sigrund ; side 12 Julehumor ; side 13 Trappetrinn og til en beskeftigelse ; side 14 Kryssordsiden : side 15 Stafetten, Morgenuniversitetet og Kafé no.19 : side 16 I redaksjonen: Jostein K. Eriksen Elisabeth Paulsen Lisbeth T. Erstad Rita Hopstad Produksjon og ansvarlig utgiver: Grafisk avdeling, medansvarllig redaktør Elisabeth Paulsen Tom S. Brandvik Opplæring InDesign: Rune Bentz Høgseth Telefon: 73 84 23 50 Adresse: Fjordagata 40 Boks 844 7409 Trondheim Redaksjonsmøte kl. 12.00 hver mandag
Jubileumsintervju Nr. 03 Kontakt - Informasjon med Leder - Mestring Kirsti H. Uke Rekdal 49 Du har vært ved Kim-sentret siden starten 1998 Hvordan startet ideen Kimsentret? - Det er en Lang historie bak viser til referat som er skrevet av Dagfinn Bjørgen, KIM-sentrets første styreleder Kim-perm 2008. Referatet nedenfor er hentet fra KIM-interns nettside. Hvordan ble KIM-senteret til Gjennom å innlemme Mental Helses Kontakt- og Informasjonssenter i KIM-prosjektet ville man få tilført mere ressurser. Samtidig ville organisasjonens ansvar for drift av senteret avta, og Kantine, Kontakt og Aktivitetssenter kunne bli en avdeling med arbeidstrening i KIM-senteret. Det ble også planlagt en avdeling Bruktbutikk, Vaskeri og Systue samt en avdeling Reparasjon, Vedlikehold og Transport. Avdelingene Informasjon og Kunnskapsformidling og Kontor, Lønn og Regnskap ble planlagt for å hjelpe Mental Helse i sitt informasjonsbehov og kontordrift. Det skisserte prosjektet ble godkjent av Helse og rehabilitering 1. des. 1997, som ga oss hele søknadssummen vi hadde bedt om. 1. jan. 1998 ble prosjektleder ansatt. Ett år senere ble det klart at prosjektet var meget vellykket. MHST besluttet å opprette en egen stiftelse for ivaretakelse av den videre drift. 3. desember 1998 ble Stiftelsen Mental Helses Kontakt, Informasjon og Mestrings- senter stiftet, kort nevnt KIM-senteret. Ideologi og tanke som ligger til grunn for KIM er basert på erfaringer i Mental Helse som brukerorganisasjon. Fra 1994 har Mental Helse Sør-Trøndelag hatt hospitanter lønnet av Aetat i arbeidspraksis på grunnlag av arbeidsoppgaver i organisasjonen. Flere av disse hospitantene fikk etter endt arbeidspraksis lønnet arbeid. I løpet av 1996 ble det arbeidet for å etablere et arbeidstreningsprosjekt på grunnlag av organisasjonens oppgaver. Dette prosjektet ble kalt Arbeid for alle, men ble ikke gjennomført. I mai 1997 tenkte en arbeidsgruppe på nytt. Dagfinn Bjørgen, Kirsti H. Rekdal og Sjur Fredriksen arbeidet ut prosjektet Prosjekt Kontakt, Informasjon og Mestring et Extra-tiltak ut fra erfaringene med Arbeid for alle og organisasjonen ellers. Reelle arbeidsoppgaver var en viktig premiss i prosjektet. I tillegg hadde man en visjon om at ideelle arbeidsoppgaver, som å bistå Mental Helse, var motiverende. Hva synes du er meningsfullt i jobben? - Det som gir mest mening i jobben som leder av KIM-sentret, er å se de menneskene som kommer hit bli glade og får styrket sin selvtillitt. Gjennom deltagelse i oppgaver og aktiviteter, kan vi se de blomstrer opp, ved å mestre arbeidsoppgavene. Mange av våre medarbeidere kommer tilbake hit, noen kommer også for å få støtte videre etter å ha avsluttet attføringen her. Det er artig at det går bra med folk, og mange har fått nye venner her. Hvilke spesielle hendelser ved KIM-sentret vil du trekke frem, som har hatt stor betydning? - Extraprisen år 2005, Cicignon-prisen i 2004, Helseminister Dagfinn Høybråten i år 2005, Sosialminister Guri Ingebrigtsen i år 2003. Kronprinsessen Mette Marits besøk var nok det mest betydningsfulle i år 2004. Alt dette gir anerkjennelse for det arbeidet vi har lagt ned ved KIM-sentret.
Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 Hvilke ønsker og visjoner har du for KIM-sentret i fremtiden? - En kan ikke sette seg ned å si man har gjort seg ferdig med prosjektet, men sikte fremover etter forbedringer og utvikling av tilbudet. For å få til dette trengs 1-2 ansatte til som arbeidsledere, og for å gi et bedre tilbud, med flere arbeidsområder. Det er også viktig i forhold til å utføre bedre evalueringer i forhold til den enkelte medarbeider. Jeg skulle også ønske sterkere inntjeningsmuligheter. Hvordan feires Jubileumet? - Vi skal feire at vi har greid å gjennomføre det vi satte oss fore i 1998, sammen med de som har vært med på å prege KIM-sentret: Ansatte og medarbeidere, samarbeidspartnere og ikke minst styret i KIM-sentret, med servering, taler og underholdning. Vi skal markere og glede oss over at vi sammen har greid å skape et KIM-senter som kan bistå mennesker med behov til det, å komme videre, til skole, til arbeid og til andre aktiviteter. Mette Marit besøker Sirkulus i 2004. Utdelingen av Extraprisen i 2005. Intervju ved Lisbeth T. Erstad Helseminister Høybråten besøker KIM i 2005.
En nykommers betraktninger i møte med KIM-senteret. Valgmuligheter: NTNU Jobbsøking Kurs KIM-sentret Norservice Praksisplass Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 Min bagasje er en lang erfaringsprosses. Jeg har utført mange valg igjennom livet mitt, i løpet av 56 år, med 3 barn og 4 barnebarn. Når jeg tenker veivalg, så er det her valg i forhold til jobb og utdanning. Etter Framhaldsskole begynte jeg som 14 åring i industrien, som det var lett å få jobb ved på den tiden. Jeg startet som sagbruksarbeider, og videre til en større bedrift, som var Nobø Fabrikker, som ung produksjonsarbeider og tjente kroner 8, 35 pr time, utbetalt i en blank lønningspose. Å tjene sine egne penger var nok motivasjonen den gang. Der fikk jeg delta i en selvstyrt arbeidsgruppe, og lærte å samarbeide med andre i å planlegge produksjonen. (Demokrati på arbeidsplassen). Her fikk jeg noe av den grunnleggende praksis, som jeg har gjort nytte av senere i livet, både i arbeidslivet og i utdanningssystemet. Jeg har en bred erfaring fra både arbeidslivet og utdanningssystemet, og vekslet mellom dette. Sist i arbeidslivet i 2002. Etter en livskrise med etterfølgende forandringer med livssituasjonen, ble livet snudd opp og ned. Avløst av sorgarbeid, angst og depresjon. En ny fremtid måtte bygges på nytt! Jeg flyttet fra landet til byen. Har følt at fag og utdanning er oppbyggende for meg, og startet derfor med fag ved NTNU. Dette førte til en ny vekst i utviklingen av meg og ga meg ny retning fremover igjen. Jeg fullførte Bachelorgraden i psykologi våren 2005, og hadde plan om å ta mastergraden i rådgiving i 2007. Mye skjer fra sidelinjen. En ny krise i familien førte til at jeg la Mastergraden på is! Det ble vanskelig å holde på motivasjonen og konsentrasjonen. På nytt ble det sorgarbeid med angst og depresjon. Det har krevd mye tid og energi å bearbeide følelser og tanker. Jeg mistet gnisten fullstendig ei tid! Men livet går videre og alt har sin tid. Våren 2008, kjenner jeg en spirende følelse av å ville begynne med noe, og det ble en ny runde med valgmuligheter igjen. I løpet sommeren 2008, hadde jeg lyst til å komme i gang med noe konkret til høsten. Noen jeg kjenner har fortalt sine positive erfaringer med KIMsentret, og jeg bestemte meg for å oppsøke KIM-sentret for å finne ut hva de hadde å tilby meg. Jeg trengte å finne ut hvordan min konsentrasjonsevne og utholdenheten er i forhold til arbeidsoppgaver. En mulighet for mange. KIM-sentret har et åpent landskap med fine glade farger, med en god atmosfære og trivelige ansatte. Etter å ha vurdert aktivitetene ved de forskjellige avdelingene, valgte jeg Grafisk avdeling hvor bladet KIM-Intern blir produsert. Jeg får kurs i grafisk design, som gir meg et grunnlag for å arbeide med utformingen av bladet. Erfaringene ved KIM-sentret er positive, det gir meg glede, ny kunnskap, og en retning med nye mål å jobbe mot, og samarbeide med mange dyktige mennesker, i et felleskap. Det er meningsfylt og inspirerende Jeg beundrer mine medarbeidere, som av ulike grunner sliter av forskjellige årsaker, men har pågangsmot og ressurser som vokser frem i et inkluderende miljø med respekt for det enkelte individ.
Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 Mulighetenes kunst: Historien om pottemakeren/ keramikeren. Pottemakeren satt i sitt verksted, dag ut og dag inn og lagde krukker. Den ene etter den andre, men han ble aldri fornøyd. Han fant alltid en eller annen feil på hver eneste krukke. Derfor var utstillingshyllene hans tomme, mens lageret hans var fylt opp med krukker, som etter hans mening ikke var gode nok. En dag kom en dame inn på verkstedet, hun ville gjerne kjøpe en krukke. Jeg har ingen krukke å selge, sa mannen. Se deg rundt hyllene er tomme. Damen kikket seg rundt og så ingen krukker. Men så tilfeldigvis så hun inn på lageret, der døren sto halvveis åpen, fordi krukkemakeren nettopp hadde vært inne med sin siste, mislykkede krukke. Men der inne sa Damen, der er det jo en masse krukker. De er ikke til salgs sa mannen de er uferdige eller mislykket. Damen gikk inn på lageret og så på krukkene. Høye utrop kom fra lageret og damen kom ut igjen fullstendig oppglødd. Men de er jo fantastiske. Det er de fineste krukkene jeg noen gang har sett. Hver enkelt av dem er jo et kunstverk. For noe tøys, sa krukkemakeren. Det er jo feil på hver eneste en av dem. Men det er jo det som gjør dem så fantastiske, så unike og spesielle. Jeg vil ikke ha en feilfri og perfekt krukke. Jeg vil ikke ha en krukke det finnes flere hundrede maken til. Jeg vil ha noe ekte, skapt av menneske. En krukke som er unik og spesiell, og som det finnes bare en av, sa Damen. Denne lytefrie (feilfrie) krukka synliggjør egentlig et eksistensielt spørsmål: Søken etter det feilfrie, det perfekte, som på mange måter blir en forgjeves søken. Alle er små kunstverk. Historien er ment i denne sammenheng som et bilde Krukka, er mennesket som blir løftet frem i lyset og ut fra bakrommet, som er det ytre samfunnet. En synliggjøring av, at alle mennesker er små kunstverk med sin egenart og iboende egenskaper, med en egenverdi. Mulighetenes kunst er å skape trygge rammer hvor mennesket får utvikle seg, og legge til rette for at alle får like muligheter til å skape seg en meningsfylt hverdag. Potensialet finnes i det enkelte individ. Å komme i møte krukkene menneskene, som av en eller annen grunn befinner seg på bakrommet, er å skape gode holdninger og toleranse til det som er annerledes, f. eks mennesker med psykiske lidelser, funksjonshemmede og minoriteter. Åpen dør. Det trengs en åpen dør, som KIM-sentret kan være et godt eksempel på, med forskjellige avdelinger, og et fleksibelt miljø som ivaretar den enkeltes behov. Det er mange som trenger et slikt tilbud av ulike årsaker. De fleste har behov for å tilhøre fellesskapet, og bli akseptert som de er, og føle at det er bruk for dem i samfunnet. Kim-sentret gir et differensiert tilbud med arbeidstrening til mange forskjellige mennesker, og det gir håp og tro om å komme i et eller annet arbeide etter hvert. Man er i en overgangsfase på vei til mulighetene. Kim-sentret og medarbeiderne kan være stolt av virksomheten! Det går mot slutten av Mangfoldets år og vi lever i et flerkulturelt samfunn med mange ulikheter og kulturbakgrunn. Det trengs et mangfold og et mer inkluderende samfunn som ivaretar alle individers behov for livskvalitet. Alle mennesker kan bidra med sine ressurser, og skape verdier og vekst for samfunnet. Gratulerer Kim-sentret med 10 års jubileum! Gnisten er kommet tilbake! Lisbeth Teigen Erstad
J u l e g l e d e Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 Julen nærmer seg. Snøen faller. Mørket er et ullteppe over husene. Vi blir melankolske på godt og vondt. Man søker varme og trygghet. E n g l e r i sneen. Glædelig jul Joyeux nöel Feliz navidad
Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 Julepynt fra svunne tider gir nostalgiske og vakre omgivelser. Heng opp gamle julekort og arvepynt og lysslynger. Mismatch med knallfagede blomster.finn fram dine gamle leker og lag søte stilleben rundt omrking.gi bort den pynten du ikke bruker lenger til Sirkulus. O jul med din glede og barnlige lyst... Rita H.
Hva har skjedd i KIM siden starten Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 Da KIM-Intern for første gang gikk i trykken, hadde ca 50 medarbeidere vært i KIM. Vi hadde omtrent de samme avdelinger da som nå, vi har bare skiftet navn på dem noen ganger. Vi hadde blant annet navnekonkurranse da vi skulle døpe vår bruktbutikk, det var stor deltakelse og mange forslag, men det var altså navnet Sirkulus som gikk av med seieren. Vi har også forsøkt oss med avdeling for film og video. Utrolig spennende og morsomt; men vi så oss dessverre nødt til å legge ned akkurat den delen, da det er vanskelig å få jobb selv om man er en habil hobbyfilmer. Og det har vist seg at selv etter lang og tøff skolegang må du ha mye ståpåvilje og flaks for å kunne få jobb innen den bransjen. Grafisk avdeling har vi forsøkt å opprettholde, ikke lenger som en helt egen avdeling, men som en del av Kontoret. Det er så stor bruk for folk som behersker grafisk, at vi ser nytten av å ha en slik avdeling, både for eget bruk, og fordi vi mener det å kunne grafisk design er en kunnskap det vil bli stadig mer bruk for i arbeidsmarkedet. Vi er forøvrig svært glad for den nye ordningen innen NAV som nå snart kommer, at det blir en ytelse istedenfor rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Vår erfaring er at det slett ikke alltid er type ytelse som avgjør om en har bruk for arbeidspraksis. Mange av våre medarbeidere har startet mens de ennå hadde rehabiliteringspenger, og det har ikke alltid vært like enkelt for systemet. Nå er det ønske og behov som skal styre om du kan få en tiltaksplass i stedet for type ytelse. Den første tiden i KIM hadde vi mest kontakt med aetat. Dette fordi de som var klarert for tiltaksplasser var å finne der. Etter hvert som vi ble litt mer kjent, fikk vi også kontakt med Trygdekontorene. De hadde et stort behov for at deres folk skulle kunne få arbeidspraksis, men det var ikke så lett, da de ikke hadde midler til slike formål. Det gikk greit så lenge KIM var prosjekt og kunne styre inntak selv, vanskeligere ble det da vi måtte sørge for at vi også hadde driftsmidler, og de hadde ikke trygdekontorene. Det vi gjorde, var at vi allikevel tok inn folk på arbeidspraksis fra trygdekontorene når vi hadde mulighet til det, selv om vi ikke fikk betalt for det. Det lettet litt da vi fikk noe midler til slike tiltak etter Hjerteromsaksjonen i 2004, der Vår Mann Jan Helge var en sentral person gjennom hele høsten 2004. Psykologer og psykiatere var også ivrig til at vi skulle ta inn deres folk, en sa rett ut at jeg kommer ikke lenger i behandlingen hvis ikke Petter får prøve seg i et arbeidstiltak. Hun maste i fire måneder, vi ga etter, Petter fikk praksis og er i lønnet arbeid i dag. Nå kommer det medarbeidere til KIM fra hele NAV-systemet; en god del kommer selv, fordi de har hørt om oss fra kjente, og fra de ulike deler av Helseforetaket kommer det søknader til KIM. Det viktigste for oss er at den som kommer har et ønske om å prøve seg i arbeid. vi er opptatt av at vi skal ha med å gjøre den friske delen, der er behandlingsapparatet som tar seg av sykdom, vi er veldig opptatt av at uansett helseplager har våre medarbeidere store friske ressurser som det er viktig å holde ved like, utvikle videre. Dette har hele tiden vært en hovedoppgave for oss i KIM. pr. høsten 2008 har ca 450 personer vært medarbeidere i KIM, og dette med talentjakt har vært et hovedfokus for oss hele tiden. dessuten har det vært viktig å tillate at noen til tider har en nedtur, og kanskje må ta en pause. Da er det fullt mulig å komme tilbake, vi vet at av og til er det nødvendig å ha et opphold, eller gå ned i arbeidstid fordi det blir for mye. Vi vet at våre medarbeidere gjerne vil greie seg så godt som mulig, da må vi også tillate dem å ta det med ro i perioder der de har behov for det. Det gir best resultat for alle, mener vi. Artikkel av Elisabeth Paulsen
KIM-SENTERETS Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 AVDELINGER: BRUKTHANDLERIET SIRKULUS Adresse: Kjøpmannsgata 33 Tilbyr opplæring og arbeidstrening innen følgende områder: Betjening av kassaapparat. Betjening av kunder ansikt til ansikt og via telefon. Registrering av bøker i en database. Sortering og plassering av salgsvarer. Renhold og stryking av klær. Du får sosial trening ved å måtte være imøtekommende overfor kunder og forholde deg til ulike mennesker. Gjennom dette blir du tryggere på deg selv. Butikken er åpen fra kl. 10.00 til kl. 17.00 på hverdager og fra kl. 10.00 til kl. 14.00 på lørdager. Du må regne med å måtte jobbe enkelte lørdager. Arbeidstiden tilpasses uansett den enkelte medarbeider. RVT - REPARASJON, VEDLIKEHOLD OG TRANSPORT Adresse: Kjøpmannsgata 33 Tilbyr opplæring og arbeidstrening innen følgende områder: Vaktmesteroppgaver med småreparasjoner og renhold. Interne og eksterne snekker-, tømrer-, og maleroppdrag. Reparasjon av møbler for bruktbutikken Sirkulus. Transport av varer og møbler med stor varevogn som krever sertifikat klasse B. I denne avdelingen får du trening i både kundebehandling og fysisk arbeid. Her lærer du å omgås fremmede mennesker, så det er viktig å være høflig og imøtekommende. Du vil være KIM-senterets ansikt utad. Jenter oppfordres spesielt til å søke seg inn. Arbeidstiden ved RVT er fra kl. 08.00 til kl. 16.00, men vil alltid måtte tilpasses den enkelte medarbeiders behov og arbeidsevne. Kafè No. 19 Adresse: Fjordgata 19 Arbeidstrening innen følgende områder: Kantinearbeid og servitør. Tilbereding av varm og kald mat. Bruk av IK-systemer (internkon troll) Betjening av kassaapparat. Kundebehandling og service. Miljøarbeider. Aktivitør. Renhold. Kafè No.19 har som hovedmål å være et treffsted for alle, og med rimelig og god mat. I tilknytning til kafè-delen er det et Hobbyrom et informasjonstilbud vedrørende psykisk helse og en internettkafè. Arbeidstiden ved Kafè No. 19 er fra kl. 08.00 til kl. 16.00, men tiden den enkelte medarbeider er tilstede kan tilpasses etter ønsker,behov og yteevne. Dog må bemanningen ved kafèen falle sammen med aktivitetene der. DATADRIFT Adresse: Fjordgata 40 Tilbyr opplæring og arbeidstrening innen følgende områder: Sette sammen maskinvare til en fungerende PC. Installering av operativsystemer og programmer. Administrasjon av Windows 2003 Server. Nettverkskabling, nettverksutstyr og nettverksprotokoller. Enkel programmering i HTML for Websider og KiXtart for påloggings-skript. Læring gjennom reell datadrift. Datadrift-avdelingen har ansvaret for driften av PC-nettverket ved KIMsenteret, og ved å delta i denne driften KONTORET Adresse: Fjordgata 40 Avdelingen er nært knyttet opp mot KIM-senteret sin administrasjon. Kontoret er også en service-avdeling for de andre avdelingene i KIM-senteret og Mental Helse Sør-Trøndelag.Arbeidsoppgavene omfatter de fleste oppgaver som tilligger en administrasjon i et mellomstort firma. Arbeidstrening innen følgende områder: Kontorassistent Sekretæroppgaver Betjening av PC-basert sentralbord Kontoret omfatter også en grafisk avdeling for dem som har interesse for informasjon, presentasjon og markedsføring. Grafisk avdeling driver med: Grafisk design og layout. Skanning av bilder. Billedbehandling. Tekstredigering. Fotografering. Produksjon av brosjyrer og plakater. REISVERKET Adresse: Kjøpmannsgata 29 Et Vilje Viser Vei -tiltak. Reisverket er et arbeidsrettet prosjekt for personer med tilknytning til Tiller DPS eller Leistad DPS. Vårt mål er å skape en ny og spennende mulighet for deltakerne til å prøve seg ut i arbeid - og kanskje på sikt finne en yrkesmulighet? Arbeidsdagen på Reisverket starter med oppmøte kl. 09.30. Først har vi et møte der vi planlegger dagen og fordeler oppgaver.her må alle møte for at arbeid skal tilbys. Vi jobber fra 10.00 til 14.00. Disse timene lønnes med kr. 50,- skattefritt pr time. Oppmøte reguleres av deltaker selv etter dagsform. Det skrives en arbeidsavtale for hver dag. Vi tilbyr også felles frokost kl. 09.00 for de som ønsker det. A r b e i d s o p p g a v e r : Vi skal ha ei utegruppe som tar på seg eksterne oppdrag-ute eller inne. Vi ønsker også å jobbe internt med redesign av klær og møbler. I løpet av vinteren vil vi også prøve å åpne butikk med salg av de varene vi lager.
Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 Lattermilde historier fanget opp av Sigrund Kjeltringer med ti tommeltotter. Som ethvert stressende yrke er også politiets arbeid fullt av øyeblikk da situasjonen fortoner seg som absurd teater. La oss presentere noen forbrytere som, på grunn av egoisme, uvitenhet eller grådighet, viste seg å være ikke bare dumme, men dummere enn dummest: Positiv identifikasjon. Vi fikk melding om at en kvinne var blitt frastjålet vesken, minnes kriminalbetjent Chris Stewart fra Brunwick i Georgia. Litt senere fikk vi øye på en mann som passet til den beskrivelsen kvinnen hadde gitt. Så vi pågrep ham og tok ham tilbake til åstedet. Stewart forklarte den mistenkte at når de kom frem, skulle han gå ut av bilen og snu seg mot offeret, med henblikk på en gjenkjennelse. Og mannen gjorde akkurat som han hadde fått beskjed om. Han gikk ut av bilen, så på offeret og buste ut: Jada, det er henne. Det er kvinnfolket jeg rana. Stadig uflaks. Da en raner fra Pensacola i Florida kom inn i en brennevinsforretning han hadde sett seg ut, var det for mange folk der. Så han gikk over til plan B. Han rotet frem en papirlapp fra lommen og skriblet en beskjed der han forlangte penger. Ekspeditøren ga ham straks alle pengene i kassaskuffen, og mannen forsvant som et lyn ut døren. Det virker som han hadde utført ranet med den ytterst presisjon. Det var bare en hake ved operasjonen. Han hadde skrevet beskjeden på baksiden av et brev fra sin tilsynsfører, der hans fulle navn og adresse sto oppført. Like i hælene. I utkanten av Lawrence, en by i Kansas var en døgnåpen butikk blitt ranet. Politipatruljer i området var raskt på pletten, men den flyktende tyven bekymret seg ikke over det. Det var mørkt, han var fabelaktig til å løpe, og han kjente dette stedet som sin egen bukselomme. Etter en kort stund hadde han lagt de første politimennene bak seg. Men flere konstabler tok nå opp jakten. Hver gang den frustrerte mistenkte slapp unna èn forfølger, ble han oppdaget av en annen, og til slutt ble han tatt. Egentlig hadde det ikke vært så vanskelig. De jaktende politifolkene hadde simpelthen bare fulgt etter de røde lysene på hælene av de ultramoderne løpsskoene hans som ga fra seg et rødt blink hver gang han satte foten i bakken. Klær skaper folk. En dag fant en vaktmester i et boligkompleks i Virginia Beach, Virginia, ut at han skulle spe på lønnen ved å rane en 7 eleven butikk. Han tok på seg finnlandshette og gjorde seg grov i målet da han kommanderte: Gi meg alle pengene! Damen i kassen stirret, men leverte fra seg pengene. Da politiet ankom, ba de henne om å beskrive raneren. Han hadde på seg finnlandshette, sa ekspeditrisen. og en blå vaktmesteruniform, Foran på uniformen sto navnet på boliggården, og i tillegg mannens navn. De to politimennene så på hverandre. Dette var utrolig til å være sant. Men da de kom til vaktmesterens leilighet, hadde han ikke engang skiftet klær. Finnlandshetten? Den lå i baklommen hans. Og pengene? I forlommen. Vinneren taper. En kvinne som vant tusenvis av dollar i pengelotteriet i California var overlykkelig. Nå så fremtiden virkelig lys ut. Det kom bilde av henne i avisen, og folk kjente henne igjen på gaten. Uheldigvis for henne gjorde også politiet det. En lokal politibetjent husket henne som den kvinnen som var blitt ettersøkt for butikktyveri åtte måneder tidligere. En del av gevinsten gikk med til å betale boten. Kilde Det Beste 27.03.08 Sigrund Stille trafikk... En motorvei ble anlagt gjennom nabolaget vårt. Støyen var uutholdelig, særlig på idrettsplassen, der det ikke var mulig å høre verken treneren eller dommere. Noen av beboerne foreslo at det ble satt opp støyskjerm, og myndighetene arrangerte en offentlig høring. Jeg representerte guttelaget og reiste meg og skildret hvordan støyen forstyrret kampene våre, og avsluttet med å fortelle de høye herrer at den eneste tiden på dagen det var stille nok til å spille kamper, var mellom KL. 16 og 18. En av dem betraktet meg det et skeptisk blikk og sa: Dette skjønner jeg ikke. Mellom 16 og 16 er jo trafikken på det verste? Nettopp, svarte jeg. Da står den helt stille. Kilde Det Beste 26.04.07 Sigrund
Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 JULEHUMOR Dette humoristiske bildet bare bekrefter noe alle vet, BRUK BILBELTE! (eller i dette tilfellet Sledebelte!?)
Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 TRAPPETRINN OPP TIL EN BESKEFTIGELSE Kulden hang lett, likevel bitende, som den første på senhøsten, når du ikke fatter hvordan du skal takle ti grader kaldere. Regnet hadde lagt fortauene med en hinne som skinte fra gatelysene i de bekmørke kveldene. November år 2000. Spenningen rundt at vi hadde passert et årtusen hadde smått dempet seg. Dette gjaldt ikke meg. De personlige problemene overskygget alle utenomliggende omstendigheter. Den måneden startet jeg på det som skulle bli mitt virkested i nesten seks år, og som i grobunn sendte meg på veien jeg håper fører meg til mitt livs oppgave og mening. KIM-senteret var totalt ukjent i alle instanser, og det var bare et lykketreff som førte til at jeg søkte og fikk plass på kontoravdelingen, den gang kalt KLR. Høsten var jeg vant med skulle være tung, men de siste tre årene forut hadde jeg sammenhengene vært plaget så mye at å bli kastet inn i et hvilket som helst arbeide var å ta en dørstokkmil. Jeg gruet for å møte til første dag. Uansett så lite, var det veldig mange ukjente mennesker, og hva jeg skulle foreta meg der var heller uvisst. Ressurser visste jeg at jeg hadde, men selvtillit eide jeg ikke. Samtidig forestilte jeg meg at KIM skulle være et sted med mange plagede mennesker, som øynet lite håp å komme på fote igjen. Den fordommen forsvant etter første time. Stedet var jo fullt av vanlige mennesker. Hva gjorde de her? Slutten av 2000 var en vanskelig tid for KIM. Pengene som hadde drevet stiftelsen de første tre årene var i ferd med å bli brukt opp. Åpenheten og toleransen, som jeg tror alltid vil være særegent for KIM, ville fortsatt gi meg trygghet. Men det var noe eiendommelig med de første månedene. Vi var få medarbeidere, med to arbeidsledere, som knyttet sterke bånd. Vi hadde noe spesielt for oss. Ettersom tiden gikk, med stadige utskiftninger av både arbeidsleder og medarbeidere, ble KIM, kanskje både naturlig og nødvendig, en bedrift med stadig progresjon. Mange år forsvant mens jeg selv ikke bidro mye. Min sykdom tok for mye krefter av meg til at jeg greide å utføre arbeide. I mange år ventet jeg på forbedring, helt til jeg innså at jeg nok måtte leve med det. Selv i de mest vanskelige periodene var alltid KIM der. Den alltid like lindrende galgenhumoren på røykerommet. Nære samtaler med medarbeidere, som alltid var bare mellom oss. Gleden ved å lære, og lære bort, selv om det var enn så lite. Noen timer kunne passere uten at man bega seg inn på noe mer enn å være tilstede. Å vite at man alltid kunne komme, var en lette da stunden la bør i seg selv. Slik gikk noen år, men det kom og en tid da det ventes at man skulle kunne sette krav. Jeg spiste mange kaker for mennesker som skulle ut av KIM og videre. Stadig nye fjes, og nye navn. Når folk spurte hva jeg drev med, gikk det fra å måtte forklare hva KIM var, alltid med en litt overbærende mine fra den jeg snakket med, til; å ja, jeg kjenner en som har vært innom der, masse dyktige folk der. Møtene kom og gikk. Basismøte, medarbeidersamtale, trygdekontor, aetat, og senere nav. Alltid med like gode forhåpninger, men etter hvert med mindre påfølgende skuffelse. Tillit er vel ordet som i det hele holdt meg fra å gi opp. Jeg har hatt mange oppgaver på KIM. Da jeg gjorde mitt siste forsøk på å studere, ga KIM meg et eget studierom. Rommet var stort, med plass til mange flere studenter, og plass til å legge bøker og annet materiell. Noe jeg selv og arbeidsleder burde ha forstått, var det alt for ensomt å sitte der dag ut og dag inn, og kun sitte med hodet ned i en bok. Til slutt var det skrivningen som jeg selv fant givende. I minne står for meg slik at det gikk en tid at jeg var på KIM, før jeg innså at det faktisk eksisterte noe som hette KIM-intern. Eller i hvert fall tok det tid før jeg forstod hva KIM-intern egentlig var. Hva var meningen med å lage en avis for de få som var knyttet til et så lite foretak? Kunne man utvikle kvalitet og lage interessante artikler? Disse spørsmålene søkte jeg aldri å finne svar på, før jeg på et tidspunkt satt med en gylden mulighet til og fortløpende får de tingene jeg skriblet ned på trykk. Selvsagt ikke bare skriblerier, men like fullt enklere enn om jeg skulle søke andre steder å utvikle meg på. Siste året jeg var på attføring på Kontoret hadde jeg selv ansvaret for å få KIM-intern gitt ut. For å ta litt selvkritikk kunne jeg nok jobbet hardere, og slippe andre mer til. Men samtidig tror jeg at jeg fikk med stoff som ikke andre hadde kunnet. Så knyttet var jeg til KIM at jeg innså ikke at min tid var over før en måned senere. Jeg gikk og ventet svar fra forlagene i denne tiden. Nye skuffelser skulle komme, men den store drømmen sitter så dypt at jeg er i gang med nye forsøk. Dagene blir kaldere. Regnbygene gjør gatene forgyldet i gjenskinnet fra gatelysene. Mørket fester seg tidlig på ettermiddagen. November 2008. Noe er snart nostalgisk ved å åpne den trangtsittende døren inn til Fretex i Fjordgata. Knirkende trappetrinn og den tydelige anmodingen om å tørke skoene. Synes alltid det er latter og glede som låter vagt bakom inngangsdøren. Jostein
Nr. 03 Kontakt - Informasjon - Mestring Uke 49 Kryssord siden Redaksjonen ønsker alle lesere lykke til med jubileumsfeiringen. Ha ei trivelig jul og et riktig godt nytt år 2009.
Morgenuniversitetet Åpningstider : Ukedag: Tema: Ansvarlig: Mandag - Fredag 08.00-16.00 Mandag Presentasjon fra avdelingene Datadrift Tirsdag 08.00-19.00 Middag serveres fra 12.00-15.30 Tirsdag Bevegelse og livsglede Ekstern om butikkyrke v/tonje Onsdag TorsdagFrokost 20+ 18.00 - sent Torsdag Hverdagsmestring Dagfinn Fredag Kultur Kirsti UKEDAG : Morgenuniversitetet Kafè Kontakt TEMA : Mandag Åpningstider: Avdelingsvis opplæring Tirsdag mandag - fredag Avdelingsvis 10.00-16.00 opplæring torsdag 10.00-19.00 Helger 10.00-14.00 Onsdag Frokost middag serveres fra 12.00-15.30 Torsdag Hobbyrommet: Hverdagsmestring Fredag mandag: Kultur 09.00-15.00 onsdag: 09.00-15.00 Husk meldekortet!