Behandling av nyrekreft

Behandling av nyrekreft 46188_Pasientbrosjyre.indd 1 22.02.12 13.14

2 46188_Pasientbrosjyre.indd 2 22.02.12 13.14

Behandling av nyrekreft Du har fått utdelt denne brosjyren siden du skal få behandling med et medikament av virkestofftypen tyrosinkinaseinhibitor (TKI) for din nyrekreftsykdom. Det finnes flere ulike medikamenter som hører til samme klasse og bivirkningene som omtales i denne brosjyren forekommer i ulik grad ved behandling med flere av disse medikamentene. Behandlingen gis i form av tabletter og pasientene er vanligvis hjemme under behandlingen. Selv om det strengt tatt ikke dreier seg om cellegiftbehandling er medikamentene allikevel kraftige. For de aller fleste pasienter betyr dette at man vil få bivirkninger. Vi ønsker at du skal ha best mulig livskvalitet under behandlingen. For at du skal få best mulig effekt av behandlingen er det viktig å vite om de mest vanlige bivirkningene og hvordan man kan redusere disse. Behandlingen kan være langvarig og det gjør det enda mer viktig å kunne leve med de bivirkningene man får. Vær psykisk forberedt på at du kan få ulike bivirkninger. Da blir disse ofte lettere å takle. Følg rådene som gis i denne brosjyren angående forebygging slik at det oppstår så lite bivirkninger som mulig. 3 46188_Pasientbrosjyre.indd 3 22.02.12 13.14

Det er viktig å poengtere at det finnes store individuelle variasjoner mellom ulike pasienter og hvilke bivirkninger man får og hvor mye man er plaget av dem. Dessuten kan medikamentene ha mer sjeldne bivirkninger som ikke omtales her. Er du i tvil om noe, spør alltid legen som har forordnet medikamentet. På de siste sidene av brosjyren får du også noen generelle råd vedrørende livsstilsendringer som kan hjelpe deg til å tåle en slik behandling bedre. 4 46188_Pasientbrosjyre.indd 4 22.02.12 13.14

46188_Pasientbrosjyre.indd 5 22.02.12 13.14 5

6 46188_Pasientbrosjyre.indd 6 22.02.12 13.14

Høyt blodtrykk (hypertensjon) Blodtrykket er det trykket som blodet har i pulsårene dine. Vanligvis angis det som et over og et undertrykk. Overtrykket er det trykket som oppstår når hjertet pumper (hjertemuskelen trekker seg sammen) mens undertrykket er det trykket som blodet har mens hjertet slapper av. Når blodtrykket overstiger 140/90 snakker vi om forhøyet trykk. Mange faktorer kan bidra til høyt blodtrykk. Medikamentet du skal behandles med kan føre til høyt blodtrykk. Når dette trykket blir for høyt må det behandles. Prinsipielt gjør man det på samme måte som man behandler høyt blodtrykk som oppstår av andre årsaker. Høyt blodtrykk kan føre til ulike symptomer (plager). Blant disse er svimmelhet, hodepine og pulserende trykk i brystet. Hvis du opplever dette bør du informere legen om det. Legen vil da avgjøre om du bør få behandling mot høyt blodtrykk. Det anbefales at du kjøper deg et blodtrykksmålingsapparat for håndleddet eller overarmen. Dette kan kjøpes på apoteket. Mål blodtrykket daglig og før verdiene inn i dagboken du fikk utdelt. Utenom medikamentell behandling kan man senke blodtrykket ved hjelp av visse endringer i livsstilen. Regelmessig mosjon, å holde normal vekt, å være måteholden med alkohol samt ikke å røyke er blant disse. På samme måte vil et sunt kosthold med mye frukt og grønnsaker hjelpe. 7 46188_Pasientbrosjyre.indd 7 22.02.12 13.14

8 46188_Pasientbrosjyre.indd 8 22.02.12 13.14

Diaré og andre mageplager Kreftbehandlingen kan føre til endringer i avføringens konsistens og diaré. Også selve kreftsykdommen kan føre til diaré. Man snakker om diaré når avføringen ikke er formet eller er hyppig. Hyppig diaré kan føre til uttørking og representerer dermed en fare for pasienten. Diaré kan påvirkes til en viss grad av deg selv Spis og drikk ofte, men i små porsjoner Prøv å drikke minst 3 liter per dag om du har diaré. Mengden skal fordeles på små porsjoner. Unngå å drikke større mengder i forbindelse med måltidene Spis enkle måltider. Unngå sterk krydret mat, koffein, alkohol samt fettrike måltider og store mengder frukt Ta alltid kontakt med legen din om du får allmennsymptomer som feber, hjertebank, svimmelhet, kramper eller dersom du observerer blod i avføringen eller avføringen blir nesten som vann Det finnes flere legemidler mot diaré. Legen din avgjør om du skal bruke disse og i hvilken dosering Noen pasienter har fortalt at det å spise oksiderte (brune) epler hjelper Informer legen din ved større vekttap uansett om det skyldes diaré eller lavt matinntak. 9 46188_Pasientbrosjyre.indd 9 22.02.12 13.14

10 46188_Pasientbrosjyre.indd 10 22.02.12 13.14

Fatigue (Tretthet) Tretthet er et vanlig symptom på kreftsykdommer uansett hvilken type kreft det gjelder. Dessuten er fatigue også en vanlig bivirkning av kreftbehandling. Følgende råd kan gis for å unngå at tretthet påvirker hverdagen din altfor mye Planlegg aktiviteter til de tidene på dagen da du har mest energi Ta små steg av gangen Hvil og ta korte lurer på dagtid når du trenger dem men unngå lengre søvnperioder på dagtid Gjør ting du synes er avslappende Lettere fysisk aktivitet er fordelaktig Prøv å opprettholde dagsrytmen og rutinene dine så godt som mulig men hvil når du trenger det Spis godt og drikk mye væske Unngå koffein på ettermiddag og kveld Ta imot tilbud om hjelp fra venner og familie for gjennomføring av daglige gjøremål Gi beskjed til legen din når du føler at trettheten tar overhånd eller påvirker deg for mye. 11 46188_Pasientbrosjyre.indd 11 22.02.12 13.14

12 46188_Pasientbrosjyre.indd 12 22.02.12 13.14

Hudproblemer Hud- og hårforandringer forekommer relativt ofte på bakgrunn av virkningsmekanismen til medikamentet du behandles med. Endringer i hårfarge er synlig men sjeldent et alvorlig problem. Pigmentforandringer i huden observeres også. Huden kan imidlertid også være utsatt for mer plagsomme bivirkninger. Disse kan variere fra rødt utslett til tørrhet og økt tykkelse av huden helt til dannelse av blemmer, rifter og avskalling av større hudpartier. Hvis slike reaksjoner forekommer, hovedsakelig i håndflatene og på fotsålene, snakker vi om hånd-fot-syndrom. Du kan gjøre følgende for å minske plagene Unngå aktiviteter som gir økt trykk på håndflater og fotsåler Bruk om mulig gelesåleinnlegg i skoene Undersøk huden din regelmessig og vær spesielt oppmerksom på begynnende hudforandringer Bruk fuktighetskrem som med fordel burde inneholde karbamid Unngå direkte solstråler og bruk solkrem på områder som ikke er tildekket Bruk en mild såpe og sjampo Unngå veldig varmt vann når du dusjer eller bader (best med lunkent vann) Regelmessig mani- og pedikyre kan hjelpe særlig når man har problemer med dannelse av tykke hudpartier Vis spesielt utsatte hudområder til legen din ved neste konsultasjon. 13 46188_Pasientbrosjyre.indd 13 22.02.12 13.14

14 46188_Pasientbrosjyre.indd 14 22.02.12 13.14

Forandringer i munnslimhinner Å oppleve ubehag i munnen og svelget er veldig vanlig under behandling med tyrosinkinaseinhibitorer. Du kan oppleve smaksforandringer, ømhet, blemmer eller sår. Plagene pleier å avta etter en viss behandlingstid men i enkelte tilfeller kan det være nødvendig å redusere dosen av medikamentet. Du skal imidlertid aldri gjøre endringer i medisineringen uten å ha snakket med legen din. En rekke forholdsregler kan minske plagene relatert til munnslimhinnen Gå til tannlegen din før behandlingsoppstart eller i begynnelsen av behandlingsperioden. Eksisterende tannproblemer bør behandles. God munnhygiene er av avgjørende betydning Bruk en myk tannbørste og barnetannkrem Bruk munnskyllevann uten alkohol Unngå sterkt krydret eller sur mat Unngå veldig varm mat Noen får hjelp av kalde drikker og ved å suge på isbiter eller frosne ananasbiter Sørg for at leppene ikke tørker ut Hvis smerter er et problem kan legen skrive ut medikamenter som inneholder lokalbedøvelse Bruk gjerne sugerør hvis drikkingen er smertefull Unngå alkohol og tobakk 15 46188_Pasientbrosjyre.indd 15 22.02.12 13.14

16 46188_Pasientbrosjyre.indd 16 22.02.12 13.14

Til slutt noen generelle råd Noen endringer i livsstilen kan påvirke allmenntilstanden din positivt eller bidra til at du tåler behandlingen bedre: Ha et balansert kosthold og holdt vekten Spis mer frukt, grønnsaker og fiberrik kost Spis mindre fett Mosjoner regelmessig etter evne Mosjon kan motvirke trettheten Snakk med legen din om eventuelle begrensninger pga sykdommen Vær måteholden med alkohol Slutt å røyke Hvis du røyker kan det å slutte forbedre allmenntilstanden din Luktesansen er noe av det første som forbedres etter røykeslutt. Dette vil rask føre til at du kan nyte maten mer Hvil når kroppen din trenger en pause. Både sykdommen og behandlingen kan forårsake tretthet. Respekter når kroppen din trenger hvile. 17 46188_Pasientbrosjyre.indd 17 22.02.12 13.14

Snakk med dine nærmeste Fortell hvordan du har det og hva du føler. Det hjelper dine medmennesker til å forstå hvordan det går med deg og gir dem muligheten til å hjelpe deg Ta med dine nærmeste til legebesøk. Det gir dere muligheten til å snakke sammen om det som ble sagt og gjør at man husker bedre Hvis du har barn fortell dem om sykdommen Ta følelsene deres på alvor. Barn reagerer veldig forskjellig når de får vite at noen er syk Si til dem at det er greit å ha ulike følelser og at du også har det Det er vanligvis best å gi et realistisk, men positivt bilde av situasjonen Forbered barna på at sykdommen og behandlingen kan forandre deg og forårsake bivirkninger slik at de muligens må ta hensyn til det Prøv å tenke positivt og vurder å delta på møter fra lokale støttegrupper. Det hjelper å snakke med andre mennesker som er i samme situasjon. 18 46188_Pasientbrosjyre.indd 18 22.02.12 13.14

Forbered deg til legebesøket Skriv ned spørsmål som dukker opp underveis Informer legen om alternative behandlinger og naturlegemidler du bruker Fortell om ting som plager eller bekymrer deg Prøv å samarbeide med helsepersonellet. Da gir behandlingen det beste resultatet Gi alltid beskjed når noen plager blir verre og gi gjerne tilbakemelding også når ting blir bedre Lykke til med behandlingen! 19 46188_Pasientbrosjyre.indd 19 22.02.12 13.14

Notater 46188_Pasientbrosjyre.indd 20 22.02.12 13.14

Notater 46188_Pasientbrosjyre.indd 21 22.02.12 13.14

Notater 46188_Pasientbrosjyre.indd 22 22.02.12 13.14

Notater 46188_Pasientbrosjyre.indd 23 22.02.12 13.14

Utarbeidet i samarbeid med onkolog Daniel Heinrich, Overlege kreftavdelingen ved Akershus Universitetssykehus. E2012-0362 Pfi zer AS - Postboks 3-1324 Lysaker - Besøksadresse: Lilleakerveien 2 B Telefon 67526100 - Telefax 67526192 - www.pfi zer.no 46188_Pasientbrosjyre.indd 24 22.02.12 13.14