Ph.d. og administrasjon - vi møtes ved kvalifikasjonsrammeverket

Ph.d. og administrasjon - vi møtes ved kvalifikasjonsrammeverket Nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning Tromsø 25. 26. mai 2010 Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen, NTNU Hvordan kan kvalifikasjonsrammeverket være et sted å møtes? Kan et slikt møte gi de gode vibrasjoner og skape den indre begeistring? kvalifikasjonsrammeverket 1

For å kunne mene noe om det, vil jeg minne om at i universitetsverdenen er det to hovedgrupper tilsatte, med tilsynelatende ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder: forskere/undervisere og administratorer. at i universitetsverdenen har de to gruppene vanligvis lik utdanningsbakgrunn. Kan vi bruke det fellesskapet på en fruktbar måte? Hva slags fruktbart samarbeid? Med samme utdanningsbakgrunn er grunnlaget for samarbeid til stede for begge gruppene: - vet hva som inngår i utdanningsvirksomheten - er vel kjent med strukturen i høyere utdanning - forstår problemstillingene - vet hva gruppenes oppgaver og ansvarsområder er - vet hva som kreves av studentene - vet hva som inngår i en forskerutdanning - vet hva som kreves av et forskningsprosjekt - kan identifisere utfordringene - kan komme med løsningsforslag - kan gi hverandre innspill og ideer - har respekt og forståelse for hverandres oppgaver kvalifikasjonsrammeverket 2

Organisering Men: ikke nok med et grunnlag for samarbeid! Må ha en organisering av virksomheten som gjør de ulike oppgavene tydelig og hva som ligger i samhandling og ansvarsfordeling. Må oppnå at de to gruppene har tillit til at den andre gruppa vet hvor ansvarsgrensa går, at de begge har respekt for at den andre gruppa gjør sin del av oppgaven og at de kan støtte hverandre! Implementeringsprosessen I For å kunne gjøre den administrative delen av implementeringsarbeidet må vi forberede oss: Vite hva formålet med kvalifikasjonsrammeverket er og hvordan det er bygd opp. Forstå hva som ligger i det å forme læringsmål. Vite hva de enkelte termene i kvalifikasjonsrammeverket står for. Ha samkjørt rutinene for studie- og forskningsadministrativt tilsatte sentralt fakultetene gjøre hverandre trygge! Vite hvor kompetansen befinner seg. Være bevisst på grenseoppgangen faglig administrativt ansvar. Stille spørsmålene hjelpe til å finne svarene kvalifikasjonsrammeverket 3

Implementeringsprosessen II Fullskala implementering for alle utdanningsprogram for alle tre nivåene gir oss som administratorer noen utfordringer: En avgrensningsjobb, må kunne gi råd i å avgrense og definere oppgaven. En ressurstildelingsjobb, må kunne hjelpe til med å sette av tilstrekkelige ressurser. En opplæringsjobb, må kunne delta i å identifisere hvor det trengs opplæring, legge til rette for det og gi råd. En avklaringsjobb, må kunne veilede om målutforming. En koordineringsjobb, må kunne samkjøre prosesser mellom fagmiljø, fakultet og institusjoner. En publiseringsjobb, må sørge for egnet verktøy til å gjøre resultatet synlig for studentene. Integrert deltakelse! Administrasjonens oppgaver har vært og blir: Formidle informasjon fra og til departementet. Finne og formidle systematikken i rammeverket: termdefinisjoner, sammenhenger, hvem har ansvar for hva, hva er handlingsrommet lokalt og nasjonalt. Ha kontakt med de andre universitetene og Universitets- og høgskolerådet. Stille spørsmål og hjelpe til å finne svar. Konkretisere, dra opp dem som går seg fast i gørrmyra og få dem inn på fast grunn. Hjelpe til å strukturere prosessen med å forme læringsutbyttet som læringsmål for program og emne. Formulere problemstillinger og bidra med mulige løsninger. Legge praktisk til rette for framdriften. Pådriver, hjelpe utdanningsledelsen i å formidle motivasjonen. Klargjøre rollene for faglig tilsatte vs administrativt tilsatte. Ivareta helhetsperspektivet og sammenhengen nasjonalt og lokalt. MEN: vi går ikke inn i de faglige avgjørelsene! kvalifikasjonsrammeverket 4

Hvem gjør altså hva? Åforme kvalifikasjonen som et læringsmål og lage prestasjonsgraderte karakterbeskrivelser er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Å vurdere om en student har oppnådd kvalifikasjonen ved å se læringsutbyttet i forhold til læringsmålet er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Åvurdere kvaliteten på en students læringsutbytte for å sette karakter er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Å kvalitetssikre utdanningsvirksomheten er alltid en faglig og aldri en administrativ oppgave! Rammeverket for forskerutdanning KUNNSKAP: Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet FERDIGHET: Kandidaten - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon kvalifikasjonsrammeverket 5

Program og emne Læringsutbyttet slik departementet har beskrevet det i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, gjelder programnivået. Det er en faglig oppave å gjøre det fagspesifikt. Første steg er å beskrive læringsmålet for programmet. Programmets læringsmål er styrende for emnenes læringsmål. De må til sammen oppfylle programmets læringsmål. Det nasjonale rammeverket beskriver minimumskravene. Rammeverket for forskerutdanning KUNNSKAP: Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet FERDIGHET: Kandidaten - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet GENERELL KOMPETANSE: Kandidaten - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon kvalifikasjonsrammeverket 6

Det spesielle for forskerutdanning, sammenliknet med øvrig universitetsutdanning - I praksis en eliteutdanning, høye opptakskrav. - Tett (forsknings)samarbeid med faglig veileder. - Stor grad av individuelle og spesialiserte studieløp, lagt opp i fellesskap mellom kandidat og veileder. - Selvstendig forskningsarbeid utgjør den dominerende delen av utdanninga, det meste av utdanning er her. - Tett integrert i etablert forskningsmiljø. - Avgrenset opplæringsdel med få emner felles med andre doktorgradskandidater. - Status som ansatt, ikke student. - Offentlig disputas som avslutning. Emnene i forskerutdanning - Felles emner stort sett knyttet metode, kildevurdering, forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapshistorie. - De felles emnene er innenfor avgrensete fagområder. - Konkret arbeid knyttet til arbeidet med avhandling: bruk utprøving utvikling av metoder, analyse, vurdering, faglig og metodisk utvikling, faglige diskusjoner, skiftlig og muntlig utforming og formidling, samarbeid og samhandling Dvs: lite å finne i etablerte emnekataloger! kvalifikasjonsrammeverket 7

Sammenheng rammeverk og forskerutdanning? JA! Kvalifikasjonsrammeverket for 3. nivå er en generell systematisert beskrivelse av det utbyttet enhver som har fått tildelt graden philosophiae doctor skal ha oppnådd gjennom sin forskerutdanning. Vår oppgave som administratorer er å vise at rammeverket kan formes som et individuelt læringsmål, fagmiljøets oppgave er å sørge for at det blir det! Rammeverket er programbeskrivelsen! PÅSTAND: Den generelle beskrivelsen kan brukes direkte for å beskrive programnivået for en forskerutdanning. Vi kan gjøre den til et individuelt og faglig tilpasset læringsmål gjennom emnene som skal inngå i utdanningsprogrammet. kvalifikasjonsrammeverket 8

Et eksempel Kravet: kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler kan konkretiseres som: Kandidaten deltar på internasjonal konferanse med foredrag som er vurdert av konferanseledelsen. Det blir faglig diskusjon etter foredraget, der kandidaten må utdype og forsvare sine konklusjoner. En kollega av veilederen er til stede og kan bekrefte at kandidaten var i stand til på en tilfredsstillende måte å besvare spørsmål og kritikk. Får dermed også oppfylt kravet: kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora Hvordan kan den individuelle planen legges? Forslag: - Bruk rammeverket som momentliste når veileder og kandidat skal sette opp plan for de tre årene. - Finn momentene i rammeverket som dekkes av felles organisert opplæringsdel. - Finn momentene som kan dekkes med det forskningsrelaterte arbeidet med avhandlinga. - Finn momentene som kan dekkes i formidlingsdelen i avhandlinga, dvs skriftlig utforming og framføring under disputas. - Se hvilke momenter som ikke der dekt så langt, og vurder aktiviteter som kan dekke det, f eks artikkelskriving, deltakelse på faglige konferanser, utenlandsopphold, offentlige debattfora, samarbeid med andre forskningsgrupper. VIKTIG: kandidaten må delta aktivt i utformingsfasen! kvalifikasjonsrammeverket 9

Karaktersetting og studiepoeng De aktivitetene som utgjør emnene skal vurderes ut fra målestokken om det er godt nok. Dvs det er i realiteten karakterskalaen bestått/ikke-bestått som brukes. På noen emner i felles opplæringsdel kan ordinære bokstavkarakterer brukes. Et studieløp normert til 3 år skal være 180 studiepoeng. Det er ikke viktig å dele opp i emner og telle studiepoeng. Når utdanningsperioden blir fylt med relevante aktiviteter ut fra malen som rammeverket gir, tilsvarer det per definisjon 180 studiepoeng! Dokumentasjon Innholdet (dvs kvalifikasjonen) i hvert enkelt doktorgradsprogram blir på denne måten dokumentert ved å vise til sammenhengen mellom det generelle, nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og den konkretiseringen det har fått gjennom de individuelt utformete emnene! kvalifikasjonsrammeverket 10

Sammenheng rammeverk og kvalitetssikring Administrasjonen koordinerer kvalitetssikringsarbeidet, skal sørge for at studieprogrammets innhold er dekkende for læringsmålet: det er sammenheng mellom programmets læringsmål og emnenes læringsmål emnene er relevante for programmet læringsmålet er relevant og realistisk læringsmålet lar seg måle studentenes læringsutbytte faktisk blir vurdert mot læringsmålet gjennom relevante vurderingsformer den fagspesifikke beskrivelsen av karaktertrinnene for emnene gjør at karakteren faktisk forteller læringsutbyttets kvalitet læringsmålet er i tråd med det nasjonale rammeverket (og dermed også det europeiske rammeverket) læringsmålet tar hensyn til nasjonale rammeplaner og eventuelle internasjonale føringer kvalifikasjonsrammeverket 11

1 av 4 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Studieavdelingen Trondheim 20.05.10 Referanse Notat Til: Nasjonalt seminar om administrasjon av forskerutdanning, Tromsø mai 2010 Fra: Seniorrådgiver Eirik Lien, Studieavdelingen NTNU Læringsmål og kvalifikasjonsrammeverk for doktorgradsutdanning noen refleksjoner Kunnskapsdepartementet foret institusjonene i høyere utdanning i mars i fjor med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Det er systematisert i tre nivåer, der 3. nivå gir den generelle beskrivelsen av hvilke kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en ferdigdisputert doktorgradskandidat skal ha. De to andre nivåene gjelder bachelorgrad og mastergrad. Oppdraget departementet har gitt oss alle, er å implementere dette rammeverket i alle utdanningsprogram innen utgangen av 2012. På NTNU har prorektor for utdanning og læringskvalitet definert det ved å sette dette målet: Alle studieprogram med tilhørende emner skal ha beskrevet sine læringsmål i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, slik at det er innarbeidet i alle studieplaner som gjelder fra og med høstsemesteret 2012. Implementeringsarbeidet for bachelor- og masternivå er todelt: - Definere hvilket samlet utbytte vi forventer at en uteksaminert student skal ha, utformet som et læringsmål for programmet som en helhet. - Med læringsmålet for programmet som rettesnor, forme læringsmål for de enkelte emnene som inngår i programmet, og godtgjøre at emnene samlet oppfyller programmets læringsmål. Da Utdanningsutvalget ved NTNU i fjor drøftet hvordan vi best kunne implementere kvalifikasjonsrammeverket, kom det markerte signal om at et slikt rammeverk ikke var egnet for doktorgradsutdanning. Fakultetene mente det ville være uaktuelt å presse de individuelle doktorgradsløpene inn i et fasttømret rammeverk. I stedet for å starte en diskusjon om det før vi hadde skaffet oss erfaring på hva rammeverket i realiteten ville bety, valgte utvalget derfor bevisst å ikke inkludere noen doktorgradsprogram i den første fasen. Da Utdanningsutvalget skulle forme og sette i gang NTNUs interne pilotprosjekt, valgte de å sette doktorgradsprogrammene på vent. Tanken var å se hvordan erfaringene fra pilotprosjektet kunne komme doktorgradsprogrammene til gode. Pilotprosjektet er nå avsluttet i den forstand at vi har summert opp erfaringene og fakultetene har nå satt i gang arbeidet med fullskala implementering. Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Tlf, sentralbord Saksbehandler NTNU, Studieavdelingen http://www.ntnu.no/studieavd Hovedbygningen + 47 73 59 52 00 seniorrådgiver Eirik Lien Hovedbygningen Høgskoleringen 1 Telefaks Ktrtlf: + 47 73 59 67 02 N-7491 Trondheim E-post: eirik.lien@ntnu.no N-7491 Trondheim + 47 73 59 52 37 Mobtlf + 47 92 68 13 69 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Studieavdelingen Dato 20.05.10 2 av 4 Referanse For doktorgradsutdanning på 3. nivå (også kalt 3. syklus) er rammeverket beskrevet slik: KUNNSKAP Kandidaten - er i kunnskapsfronten innenfor sitt fagområde og behersker fagområdets vitenskapsteori og/eller kunstneriske problemstillinger og metoder - kan vurdere hensiktsmessigheten og anvendelsen av ulike metoder og prosesser i forskning og faglige og/eller kunstneriske utviklingsprosjekter - kan bidra til utvikling av ny kunnskap, nye teorier, metoder, fortolkninger og dokumentasjonsformer innenfor fagområdet FERDIGHET Kandidaten - kan formulere problemstillinger for, planlegge og gjennomføre forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid - kan drive forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå - kan håndtere komplekse faglige spørsmål og utfordre etablert kunnskap og praksis på fagområdet GENERELL KOMPETANSE Kandidaten - kan identifisere nye relevante etiske problemstillinger og utøve sin forskning med faglig integritet - kan styre komplekse tverrfaglige arbeidsoppgaver og prosjekter - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora - kan vurdere behovet for, ta initiativet til og drive innovasjon Beskrivelsene må leses i forhold til de to syklusene som ligger foran i utdannningsløpene, bachelornivå og masternivå, for å gi full mening. Den spesielle strukturen i doktorgradsprogrammene Det som er spesielt for ph.d.-utdanningene i forhold til programmene på bachelor- og masternivå, er at de ikke på samme måte er satt sammen av eksisterende enkeltemner fra en ferdig utformet emneportefølje. Arbeidet med avhandlinga fyller det meste av opplæringstida, og gir ikke mye rom for studiepoenggitte emner. Det humanistiske fakultet har f eks 22,5 studiepoeng som faste emner i sine doktorgradsprogram, med tema som metodikk, vitenskapsteori, forskningsetikk og forskningshistorie. Opplæringsprogrammet er i stor utstrekning basert på individuelle arbeid, f eks i form av tidsskriftartikler, faglige anmeldelser (bøker, tidskriftartikler), foredrag, deltakelse på konferanser, bidrag i forskningsprosjekt, undervisningsoppdrag, eksamener fra andre universitet eller fagområder, o l. Den faglig ansvarlige må godkjenne disse emnene som relevante og gode nok til å inngå i kandidatens doktorgradsutdanning. Den programliknende overbygginga til ph.d.-utdanningene varierer også mellom fakultetene, Det humanistiske fakultet har f eks organisert det i et fåtall program knyttet til sammenhørende forsknings- og fagområder, mens f eks Fakultet for naturvitenskap og teknologi har egne program i hovedsak knyttet til hvert enkelt institutt. Inndelinga kan være en videreføring av tidligere måter å betrakte doktorgradsutdanning eller en omorganisering basert på å få til større samarbeid mellom

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Studieavdelingen Dato 20.05.10 3 av 4 Referanse fagområder. Innenfor disse gruppene kan vi gjerne finne det vi på f eks masternivå ville ha kalt studieretninger. I bachelor- og masterprogrammene er det en utfordring å knytte sammen programmet og de tilhørende emnene, slik at emnene til sammen oppfyller programmets læringsmål. Metoden er først å utforme programmets læringsmål, og så sluse inn de aktuelle emnene og sikre at de med sine læringsmål kompletterer og til sammen dekker det totale læringsmålet. Vår utfordring for doktorgradsprogrammene blir derfor å finne måter å få knyttet alle disse typene individuelle emner inn i et system som ivaretar kvalifikasjonsrammeverket, men uten å ødelegge den individuelle strukturen som en doktorgradsutdanning må og skal ha. Jeg mener det er mulig å knytte rammeverket opp mot det individuelle faglige innholdet i et doktorgradsprogram for å sikre at læringsmålet for doktorgradsprogrammet blir nådd. Det må være forutsatt at det er satt opp et forventet utbytte, formulert som et læringsmål for den aktuelle doktorgradsutdanninga ( programmet ). En mulig løsning for doktorgradsprogrammene? Langt på vei kan den generelle beskrivelsen antakelig brukes direkte som læringsmål for de enkelte ph.d.-programmene, med å fjerne den delen av teksten i faglige og/eller kunstneriske som er uaktuell for programmet og at fagfeltet/-området blir spesifisert. Dersom fagmiljøet ønsker å vise programmets faglige og vitenskapelige/kunstneriske profil tydelig, må de lage en profilert beskrivelse. Det vil gi mulighet for å markere en spesiell identitet til programmet noe som sier hva som skiller nettopp denne ph.d.-utdanninga fra andre. Sannsynligvis bør læringsmål for programmet uansett være ganske generell og nær formuleringene i det nasjonale rammeverket. En mulig løsning kan vi beskrive med et eksempel: En doktorgradskandidat skal delta på en internasjonal konferanse i sitt fagområde, der hun har fått antatt et foredrag om forskningsmetode og foreløpige resultater knyttet til arbeidet med sin egen doktorgradsavhandling. Hun foreslår for sin veileder at det kan gå inn som del av det totale doktorgradsarbeidet, og viser til at det oppfyller følgende punkt i rammeverket under generell kompetanse: - kan formidle forsknings- og utviklingsarbeid gjennom anerkjente nasjonale og internasjonale kanaler Det blir godkjent av veileder, ut fra at konferansens ansvarlige har antatt foredraget i konkurranse med flere andre innsendere. Dette har vært planlagt som relevant aktivitet. På konferansen blir hennes foredrag debattert etterpå, hun får kritiske spørsmål som hun besvarer på en faglig kvalifisert måte og går inn i en faglig diskusjon med spørsmålsstillerne. Til stede under debatten er en konferansedeltaker som kjenner hennes veileder. Når hun kommer hjem, vurderer doktorgradskandidaten det slik at også punktet - kan delta i debatter innenfor fagområdet i internasjonale fora kan oppfylles gjennom den faglige debatten hun deltok i, men som ikke var planlagt. Hun foreslår for sin veileder at også denne delen av den totale kvalifikasjonen hun skal oppnå, blir dekket gjennom deltakelsen på denne konferansen. Veilederen godkjenner det etter å ha rådført seg med sin internasjonale kontaktperson. Poenget her er å få fram at selv individuelle emner kan sluses inn i et system som tar vare på at de enkelte delene i læringsmålet for programmet blir oppfylt. I en ph.d.-utdanning kan det også være et poeng at kandidaten selv gjør vurderinger av hva som er relevante aktiviteter i sin utdanning, og

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Studieavdelingen Dato 20.05.10 4 av 4 Referanse foreslår overfor sin faglige veileder hva som kan være med på å oppfylle læringsmålet. I alle tilfeller er det den faglig ansvarlige som må godkjenne det som relevant og med god nok kvalitet for programmet. Tilsvarende metode kan vi tenke oss for mange andre relevante aktiviteter: være faglig leder for en ekskursjon for studenter på et bachelorprogram, gi undervisning i et innføringsemne, delta som forskningspartner i et bestemt prosjekt utenom eget arbeid, gi råd i å utforme en spørreundersøkelse, vurdere kvaliteten på et datasett for et annet forskningsprosjekt for å nevne noen muligheter. Vi må imidlertid stille krav om at det skal være mulig å vurdere innsatsen/prestasjonen gjennom observasjon eller å sette måleverdier, og at resultatet av en slik vurdering blir dokumentert. Det kan gjøres i vedlegget til vitnemålet for doktorgraden, som en beskrivelse av hvordan de enkelte kravene i læringsmål for programmet er oppfylt gjennom eksamener og faglig godkjente aktiviteter. Ferdighetene i kvalifikasjonsrammeverket for doktorgradsnivået er nært knyttet til alle fasene i arbeidet med avhandlinga: formulere problemstilling, planlegge og gjennomføre forskning (datainnsamling, kildekritikk/-vurdering, systematisering), skriftlig utforming, framføring. Vurdering av innsatsen på doktorgradsnivå er som regel knyttet til skalaene bestått/ikke-bestått. Det betyr at de faglige vurderingene av den innsatsen kandidaten viser og det utbyttet kandidaten har, skal vurderes som godt nok, og ikke graderes etter skalaen A-F. Det gjør det enklere å bruke andre fagpersoners vurdering av innsats, jf eksemplet ovenfor om utsagn som gjelder en kandidats deltakelse i faglig debatt i en internasjonal konferanse fra andre konferansedeltakere. Når planen for ph.d.-utdanninga settes opp for hver enkelt doktorgradskandidat, må kandidaten og veilederen så langt der er mulig planlegge slike aktiviteter, både hva slags og når de skal gjennomføres. Men som vi ser av eksemplet, kan det godt skje at en aktivitet som er planlagt på et tidspunkt, kan vise seg å bli oppfylt i en annen sammenheng. Kvalifikasjonsrammeverket kan vi derfor se på som en form for huskeliste eller disposisjon ( rammeverk ) når veileder og kandidat skal planlegge innholdet i og framdriften for de enkelte, individuelle doktorgradsutdanningene. Omfanget av disse individuelle emnene trenger ikke kvantifiseres i studiepoeng hver for seg. I den ikke-regulerte delen av doktorgradsprogrammet inngår det observerbare og målbare aktiviteter som er en naturlig del av forskningsarbeidet med avhandlingen, og som til sammen med de regulerte delene er med på å oppfylle kravene i læringsmålet. Dersom disse aktivitetene er i tråd med det en må forvente av ordinær arbeidsinnsats, kan de til sammen summere seg opp til det studiepoengtallet som skal til for å fylle de tre åra som doktorgradsprogrammet er normert til. Det betyr at en må sørge for å velge slike aktiviteter at de er med på å oppfylle læringsmålet. Det gir en sikkerhet for at den kvalifikasjonen doktorgradskandidaten har, er i tråd med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og dermed sammenlignbart med tilsvarene utdanning ellers i Europa. Dersom disse aktivitetene er i tråd med det en må forvente av ordinær arbeidsinnsats, kan de til sammen summere seg opp til det studiepoengtallet som skal til for å fylle de tre åra som doktorgradsprogrammet er normert til.