NITO 08. feb. 2017 Formålet med TEK10 Dokumentasjon Ytre miljø Anders Kirkhus SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1
Byggforsk 200 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Privat, selveid stiftelse Ikke styrt eller finansiert av myndigheter Ikke styrt av eiere Alt overskudd går tilbake til driften SINTEF Byggforsk 2
Spesialrådgivning Skadeetterforskning Prosjektgransking Utredninger Oppdragsforskning Forskningsprogrammer Utvikling Utprøving/testing Produktdokumentasjon Vurdering Testing Byggforsk Kunnskapsformidling Byggforskserien Byggebransjens våtromsnorm Andre publikasjoner Kurs SINTEF Byggforsk 3
Spesialrådgivning Skadeetterforskning Prosjektgransking Utredninger Oppdragsforskning Forskningsprogrammer Utvikling Utprøving/testing Produktdokumentasjon Vurdering Testing Høring myndigheter Byggforskserien Høring næringen Betalende abonnenter SINTEF Byggforsk 4
Byggeregler Hvorfor det? SINTEF Byggforsk 6
Pbl er en Ja-lov! Pbl 21 4 Behandling av søknaden i kommunen Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig og senest innen den frist som framgår av 21-7, gi tillatelse dersom tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven. SINTEF Byggforsk
Du kan gjøre som du vil, hvis: Ikke i strid med TEK Ikke i strid med arealplaner Men du må søke og få tillatelse først SINTEF Byggforsk 8
TEK10 1-1 Formål Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. pbl 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.... Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig.... Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. SINTEF Byggforsk 18
Behov Kapital Penger Rykte Byggherre Næring Myndighet Allmennhet Bruker/eier SINTEF Byggforsk 19
Historikk Middelalder: By-lover, vektere 1800-tallet: Murtvang 1850-80-tallet: Sunnhetslov 1924: Bygningslov (byer) 1965: Bygningslov (hele) 1985: Plan- og bygningslov 2008: Lov om planlegging og byggesaksbehandling SINTEF Byggforsk 20
Kvalitetskrav Kostnad Kvalitet SINTEF Byggforsk 21
Kvalitetskrav Kostnad Kvalitet SINTEF Byggforsk 22
Hvorfor? 50-200 år? Levetid 60 år Beskytte allmennheten og framtidig eier 8-20 år 3-40 år SINTEF Byggforsk 23
Rammetillatelse Overgang fra kommunen til ansvarlige foretak SINTEF Byggforsk 24
Ansvar for å oppfylle lovgivningen Før rammetillatelse Kommunen skal: Se på ansvarsretter Sjekke samsvar med plan Bl.a. Grad av utnytting Vurdere estetikk Etter rammetillatelse Foretakene skal: Oppfylle alle andre materielle krav i TEK10 og pbl (kap. 28-31) Kommunen kan: Kreve uavhengig kontroll Føre tilsyn SINTEF Byggforsk 25
TEK10 Kap. 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav SINTEF Byggforsk 26
Hierarki generelle bestemmelser Overnasjonale organ Stortinget Regjeringen (KMD) Byggevareforordning, Eurokoder Lover (pbl, bustad/avh., vei, nabo) Forskrifter (TEK10, SAK10, DOK) BE DiBK Veiledninger Ideell stiftelse (SINTEF) Anvisninger, produktdokumentasjon Priv. medlemsorg. Standarder, normer Foretak Kvalitetssikringssystem SINTEF Byggforsk 27
Begreper SINTEF Byggforsk 28
Verifikasjon av funksjonskrav, TEK10 2-1 Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. Der ytelser ikke er gitt i forskriften, skal oppfyllelse av forskriftens funksjonskrav verifiseres: ved at byggverk prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser eller ved at byggverk prosjekteres i samsvar med ytelser verifisert ved analyse som viser at forskriftens funksjonskrav er oppfylt SINTEF Byggforsk 29
Sluk og fall: 13-20 Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. SINTEF Byggforsk 30
Sluk og fall: 13-20 Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Kan bevises Ytelseskrav Skal oppfylles SINTEF Byggforsk 31
Sluk og fall: 13-20 Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Kan ikke uten videre bevises Først: bli enige om hva som er godt nok Funksjonskrav "tilstrekkelig" "nødvendig" "tilfredsstillende" Veiledningen? SINTEF Byggforsk 32
BVN: Ikke denne SINTEF Byggforsk 33
Sluk og fall: 13-20 Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Kan ikke uten videre bevises Funksjonskrav Veiledningen? Analyse SINTEF Byggforsk 34
Sluk og fall: 13-20 Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Bakgrunn for krav? Lekkasjevann skal ikke strømme ut av våtrommet og forårsake skade SINTEF Byggforsk 35
SINTEF Byggforsk 36
Sluk og fall: 13-20 Våtrom, 2. ledd, a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Plutselig utstrømming: Vann i alle retninger Markert fall / terskel vann snur og renner til sluk Toleranser og byggeplassavvik: Prosjektert og faktisk fall? Prosjektert 1:100 = risikerer motfall på ferdig golv Terskel maks 25 mm, avfaset maks 10 mm membrankant Dusjvegger? Drensåpning / overløpshøyde SINTEF Byggforsk 37
Verifikasjon av ytelser, TEK10 2-2 Skriftlig Metoder i standarder kan brukes SINTEF Byggforsk 38
Dokumentasjon av løsninger, TEK10 2-3 Prosjekterende skal utarbeide tilstrekkelig dokumentasjon som bekrefter at løsninger som er valgt oppfyller forskriftens krav. Skal ikke leveres til noen Men er viktig grunnlag for FDV-dokumentasjonen Tilgjengelig ved tilsyn SINTEF Byggforsk 39
Hva sier DiBK? Veiledning til TEK10 2-3 Dokumentasjon av løsninger: "Byggforskserien, byggenæringens kvalitetsnorm, angir dokumenterte løsninger som kan benyttes for å tilfredsstille kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Direktoratet for byggkvalitet anbefaler bruk av Byggforskserien som dokumentasjon i byggesaken, som underlag for kontrollplaner og sjekklister, og til generell kompetanseutvikling." SINTEF Byggforsk 40
SINTEF Byggforsk 41
TEK10 Kap. 3 + DOK-forskriften Dokumentasjon av produkter SINTEF Byggforsk 42
Hva er obligatorisk? SINTEF Byggforsk 43
SINTEF Byggforsk 44
SINTEF Byggforsk 45
SINTEF Byggforsk 46
SINTEF Byggforsk 47
SINTEF Byggforsk 48
Er produktet en byggevare? Bygges varig inn i byggverket, og Påvirker grunnleggende krav til byggverket Mekanisk motstandsevne og stabilitet Brannsikkerhet Hygiene, helse og miljø Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk Vern mot støy Energiøkonomisering og varmeisolering Bærekraftig bruk av naturressurser Alle byggevarer skal ha dokumentasjon SINTEF Byggforsk 49
Eksempel: Kjøkkenbenken Vinyl kjøpt inn av byggherren: Fast montert VOC? gr.l. krav Byggevare? Armatur, kum, vannlås: Fast montert, gr.l. krav Byggevare Skap og skuffer, benkeplate: Fast montert, men ikke gr.l. krav Ikke byggevare Oppvaskmaskin: Gr.l. krav, men ikke fast montert Ikke byggevare SINTEF Byggforsk 50
Innhold i dokumentasjonen: Identifikasjon av produsent og importør Produsentens og importørens kontaktdetaljer Byggevarens egenskaper Hvilke tekniske spesifikasjoner som er lagt til grunn Navnet på ev. tredjepartsorgan All dokumentasjon på norsk, svensk eller dansk! SINTEF Byggforsk 51
To grupper CE-merket vare Harmonisert produktstandard ETA (europeisk teknisk vurdering) Plikt til å CE-merke Ikke CE-merket vare Alle andre byggevarer Sjekk www.byggevareinfo.no SINTEF Byggforsk 52
CE-merkede byggevarer Hva er et CE-merke? Produsentens egenerklæring om samsvar med en standard/eta Et pass som forenkler handel innen EU / EØS CE-merket skal suppleres med: Ytelseserklæring (DoP Document of Performance) Monteringsanvisning (om nødvendig) Sikkerhetsinformasjon (om nødvendig) Opplysninger om farlige stoffer (hvis de fins) CE-merket og dokumentasjon skal følge produktet CE-merke er ingen garanti for at norske krav er oppfylt! SINTEF Byggforsk 53
Byggevarer uten CE-merke Dokumentasjon på minst én grunnleggende egenskap: Mekanisk motstandsevne og stabilitet Brannsikkerhet Hygiene, helse og miljø Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk Vern mot støy Energiøkonomisering og varmeisolering Bærekraftig bruk av naturressurser + Monteringsanvisning, sikkerhetsinformasjon, opplysninger om farlige stoffer SINTEF Byggforsk 54
Dokumentasjon av produkter, TEK10 Kap. 3 Før produkter bygges inn i byggverk må det være dokumentert at produktene har de egenskapene som er nødvendige for at det ferdige byggverket tilfredsstiller kravene som følger av forskriften. Ansvar: Ansvarlig foretak SINTEF Byggforsk 55
Hva dekker dokumentasjonen? CE-merke er tilstrekkelig til å omsette en byggevare, men er ikke alltid nok til å bruke det i et byggverk Nasjonale krav (= TEK10) Strengere enn harmonisert standard / ETA? Tilleggskrav? Skal også dokumenteres Kan dokumenteres av norsk tredjepartsorgan (TG) SINTEF Byggforsk 56
Tredjepartsorgan: For alle byggevarer med egenskaper: - av stor betydning for oppfyllelse av grunnleggende krav - med stor sannsyn. for variasjon i produksjonsprosessen skal tredjepartsorgan utføre spesifiserte oppgaver i forbindelse med dokumenteringen av byggevarens vesentlige egenskaper. SINTEF Byggforsk 57
Hva gjør tredjepartsorgan? Produktsertifikat Nasjonalt kontrollorgan bekrefter samsvar med produktstandard (og som regel nasjonale bestemmelser) Teknisk godkjenning Nasjonalt kontrollorgan stiller krav basert på nasjonale bestemmelser Del av både PS og TG: Sertifisering og årlig inspeksjon av produksjonen SINTEF Byggforsk 58
SINTEF Byggforsk 59
SINTEF Byggforsk 60
SINTEF Byggforsk 61
Ansvar for produktdokumentasjon Produsenten/importøren av byggevaren: Ansvarlig for at det foreligger produktdokumentasjon når byggevaren bringes på markedet Forhandlere: Skal ha dokumentasjon som er tilstrekkelig til å selge varen Prosjekterende i byggesaken: Definere hvilke egenskaper og ytelser som skal oppfylles i den enkelte byggesaken Kjøpere av byggevaren: Påse at varen som kjøpes, har egenskaper som forutsatt ved prosjektering. Skal ha dokumentasjonen (SAK10 5-5 e) Kontrollerende: Se til at prosjekterende og kjøperne har gjort det de skal SINTEF Byggforsk 62
TEK10 Kap. 4 FDV-dokumentasjon SINTEF Byggforsk 63
SINTEF Byggforsk 64
Krav i TEK10: Det skal utarbeides FDV-dokumentasjon Dokumentasjonen skal overleveres eier ved ferdigstilling Dokumentasjonen skal følge byggverket SINTEF Byggforsk 65
FDV-dokumentasjon? Forvaltning Drift Vedlikehold SINTEF Byggforsk 66
FDV-dokumentasjon? Fortelle hva du har bygd Produkter (spesifikasjon + leverandøropplysninger) Hvor de er / oppbygging (innfestingsmuligheter, ) Fortelle hvordan bygget skal brukes Tekniske installasjoner Generelle forutsetninger (last, brann, ) Fortelle hvordan bygget skal vedlikeholdes Forlengelse av produktopplysninger Fortelle betingelser ved ev. endringer Generelle forutsetninger (last, brann, ) SINTEF Byggforsk 67
TEK10 kap. 9 Ytre miljø SINTEF Byggforsk 68
SINTEF Byggforsk 69
TEK10 9-2 Helse- og miljøskadelige stoffer SINTEF Byggforsk 70
Bakgrunn for miljøvurdering Oppfylle funksjonskrav 3 i Byggevareforordningen Helse, hygiene og miljø Særlig viktig: Emisjoner til inneluft Utlekking til jord og grunnvann Nasjonale krav og målsetninger Byggeteknisk forskrift Prioritetslisten, Klima- og forurensningsdirektoratet. Forbud mot visse miljøgifter i forbrukerprodukter (forslag 2007) Stortingsmelding 14: Sammen for et giftfritt miljø (2006-2007) SINTEF Byggforsk 71
Substitusjonsplikt (Produktkontrolloven 3 a) Produserer eller benytter man produkt med innhold av kjemisk stoff som kan gi negative virkninger på helse og miljø? Substitusjonsplikten pålegger å vurdere andre alternativ med mindre risiko Rørisolasjon med bromert flammehemmer? SINTEF Byggforsk 72
Prosjektering av fremtidig avfall Kan produktet kildesorteres på byggeplass og ved riving? Sluttdisponering (gjenvinning, deponi, farlig avfall) Sanering av PCB holdige fuger foto: Veolia. SINTEF Byggforsk
TEK10 9-3 Forurensing i grunnen SINTEF Byggforsk 74
Forutsetninger Ev. forurensinger kan identifiseres Den som oppdager eller har mistanke SKAL varsle Risikoen vurderes Forurensingen behandles Utbygger bekoster (fjerning og) behandling Utbygging slik at ev. resterende forurensing ikke skader SINTEF Byggforsk 75
SINTEF Byggforsk 76
Arkeologisk materiale? Ikke i TEK10, men i Kulturminneloven Utgifter til «særskilt granskning av automatisk fredete kulturminner» eller «særskilte tiltak for å verne dem» skal bæres av tiltakshaver Tilsvarende som forurensinger i grunnen Blir raskt kostbart SINTEF Byggforsk 77
SINTEF Byggforsk 78
TEK10 9-4 Utvalgte naturtyper SINTEF Byggforsk 79
SINTEF Byggforsk 80
Kap. 9 Ytre miljø: Utvalgte naturtyper Naturtype utvelges etter (Naturmangfoldsloven 52): Utvikling / tilstand i strid med bevaringsmålet Viktig for prioriterte arter Norge vesentlig utbredelse Internasjonale forpliktelser Hvordan vite? Avsatt i arealplan Ikke i arealplan: - Særlig hensyn ved mistanke - Undersøkelsesplikt www.dirnat.no - Utvalgt naturtype Konsekvensutredning SINTEF Byggforsk 81
Kongen har utvalgt: (13.05.11) Tillegg 2015: Kystlynghei hvor beiting og avsviing har holdt vegetasjonen nede. SINTEF Byggforsk 82
TEK10 9-5 9-9 Avfall SINTEF Byggforsk 83
Forureningslov TEK10 Lovverk man kjenner Sanksjonsmuligheter God økonomi i å gjøre det riktig! SINTEF Byggforsk 84
Hensikt Byggverk skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengder over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. SINTEF Byggforsk 85
Når? Avfallsplan: Nybygg / utvidelse > 300 m2 Konstruksjoner / anlegg > 10 tonn Avfallsplan + miljøsaneringsbeskrivelse: Rehabilitering / riving av bygning > 100 m2 Rehab. / riving av konstruksjoner / anlegg > 10 tonn SINTEF Byggforsk
Hva? Avfallsplan: Forventet mengde avfall av hver fraksjon Minst 60 vekt-% skal sorteres på byggeplass Miljøsaneringsbeskrivelse: Miljøkartlegging: Hva fins i bygget? Hvordan skal helse- og miljøskadelige stoffer saneres? Hvordan skal helse- og miljøskadelige stoffer leveres? Sluttrapport Dokumentere hvordan det gikk SINTEF Byggforsk
Hvem? Kommunen: Prioritere tilsyn Tiltakshaver: Skaffe ansvarlige foretak Ansv. søker: Sørge for avfallsplan, miljøsan.b., sluttrapport Ansv. prosj.: Prosjektere avfallet Ansv. utf.: Produsere avfallet, dok. disponering, sluttrapp. (Ansv. kontrollerende: Kontrollere hvis krav om kontroll) SINTEF Byggforsk
SINTEF Byggforsk 89
TEK10 9-10 Utslippskrav til vedovner SINTEF Byggforsk 90
Særnorske kravnivåer CE-merke ikke nok Dokumentasjon fra SP Fire Research (tidl: SINTEF NBL) SINTEF Byggforsk 91
Teknologi for et bedre samfunn SINTEF Byggforsk 92