SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer

Transkript

1 SINTEF Teknisk Godkjenning og miljøvurdering av byggematerialer Seminar om "grønne" innkjøp av bygg og byggevarer Jan Olav Hjermann SINTEF CerCficaCon 3. November

2 Temaer Kort om Miljøvurdering av byggematerialer med SINTEF Teknisk Godkjenning og SINTEF ProduktserCfikat EPD miljødeklarasjoner Forskning ProduktserCfisering Oppsummering 2

3 SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsselskap Ledende kompetanse innen naturvitenskap, teknologi, miljø, helse, samfunnsvitenskap 2100 ansate fra 70 nasjoner BruTo omsetning på 3 milliarder kroner kunder i mer enn 60 land En ikke- kommersiell forskningssczelse med daterselskaper

4

5 Byggevareforordningen og 7 grunnleggende krav Byggevarer som inngår permanent i byggverk vurderes opp mot 7 grunnleggende krav Cl byggverk: 1. Mekanisk motstandsevne og stabilitet 2. Sikkerhet ved brann 3. Hygiene, helse og miljø 4. Sikkerhet ved bruk 5. Støyvern 6. Energisparing og varmeisolering 7. BærekraZ De 7 grunnleggende krave skal legges Cl grunn for utarbeidelse av harmoniserte tekniske spesifikasjoner, dvs. harmoniserte produktstandarder og europeiske bedømmelsesdokumenter. 5

6 SINTEF Teknisk Godkjenning En SINTEF Teknisk Godkjenning er en frivillig dokumentasjon for det norske markedet. En SINTEF Teknisk Godkjenning dokumenterer at produktet er funnet egnet Cl i bruk i Norge, og at dokumentasjonskravene er oppfylt. I en SINTEF Teknisk Godkjenning bekrezer at produktet er vurdert å være egnet i bruk og ClfredssCller krav Cl produktdokumentasjon i henhold Cl ForskriZ om omsetning og dokumentasjon av produkter Cl byggverk (DOK) og ForskriZ om tekniske krav Cl byggverk (TEK10), for de egenskaper, bruksområder og becngelser for bruk som angit i godkjenningen. Der det er relevant for produktet vurderer en SINTEF Teknisk Godkjenning produktets emisjoner Cl inneklima. En SINTEF Teknisk Godkjenning vurderer farlige stoffer ut fra europeiske lister samt den norske prioritetslisten. En SINTEF Teknisk Godkjenning gir relevant miljødokumentasjon for BREEAM- NOR. Oversikt over produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning finnes på 6

7 Miljøvurdering i SINTEF Teknisk Godkjenning Et produkt som har fåt utstedt en SINTEF Teknisk Godkjenning har blit miljøvurdert ut fra krav i TEK10 og andre forskrizer og regler. Miljøvurdering for SINTEF Teknisk Godkjenning omfater krav Cl innhold av helse- og miljøfarlige stoffer at materialer og produkter i kontakt med inneluz skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning Cl inneluzen. at produkter i kontakt med jord og vann ikke har farlig utlekking av helse- og miljøfarlige stoffer Cl vann. at produkter i kontakt med drikkevann ikke har farlig utlekking av helse- og miljøfarlige stoffer Cl drikkevannet. at produktet er dokumentert i henhold Cl avfallsforskrizen og at muligheter Cl gjenbruk/ gjenvinning er vurdert. På våre finnes det mer detaljert informasjon om miljøvurdering av produkter som har SINTEF Teknisk Godkjenning. 7

8 Erfaringer med miljøvurdering i SINTEF Teknisk Godkjenning Mange var negacve Cl miljøvurdering av produkter med SINTEF Teknisk Godkjenning da vi begynte med dete i 2010 Det er mange eksempler på mangelfull kunnskap på dete området i byggebransjen Det er fortsat noen som ikke forstår hvorfor dete er vikcg i dag + Miljøfokus og forståelse for vikcgheten av miljøvurderinger er økende i bransjen + Innehavere av SINTEF Teknisk Godkjenning er trygg på at miljøegenskapene Cl produktene er godt vurdert + Miljøvurdering i SINTEF Teknisk Godkjenning er nygg dokumentasjon i BREEAM- prosjekter og Cl mange andre formål! 8

9 Vindu: Eksempel på CE- merking/ytelseserklæring Tabellen viser ytelseserklæring for et vindu. Ytelseserklæring kreves ved CE- merking. Ytelseserklæringen ovenfor er fra et CE- merket vindu som markedsføres i EU- området. VikCge egenskaper som regntethet, luztethet og motstand mot vindlast er ikke dokumentert. (NPD betyr "No Performance Determined") I norsk klima med mye slagregn kan manglende dokumentasjon av regntethet gi fuktskader ved bruk av slike vinduer. U- verdien er dokumentert, men ClfredssCller ikke kravene for oppvarmede bygg i Norge. Konklusjon: Selv om CE- merking og ytelseserklæring i dete Clfellet ClfredssCller kravene Cl merking så kan dete vinduet ikke brukes i et oppvarmet norsk bygg. 9

10 Vindu: Eksempel på SINTEF Teknisk Godkjenning Eksempel på SINTEF Teknisk Godkjenning for vindu I en SINTEF Teknisk Godkjenning vurderes både kravene Cl produktdokumentasjon samt at produktet er egnet i bruk i henhold Cl kravene i byggeforskriz TEK10 for de egenskaper, bruksområder og becngelser for bruk som er angit i godkjenningsdokumentet. Dokumentert regntethet og luztethet inngår i en SINTEF Teknisk Godkjenning for vindu. Vi sjekker kvalitet på produksjon, produksjonskontroll og ferdige produkter hvert år. Konklusjon: Et vindu med SINTEF Teknisk Godkjenning er egnet for bruk i et norsk bygg med de forutsetninger som er nevnt i godkjenningsdokumentet. 10

11 CE- merking og miljøvurdering CE- merking av byggevarer sikrer mulighet Cl å sammenligne byggevarers ytelser, fastsat eter de samme vurderingsmetodene. Det er posicvt! Innholdet i CE- merking og ytelseserklæring er bestemt av hen- standard eller ETA. Man kan ikke gå ut fra at CE- merking og ytelseserklæring deklarerer alle miljøytelser som er relevant for det enkelte produktet og hvordan det blir brukt i hvert byggeprosjekt. Når man i TEK f.eks. krever at materialer skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning Cl inneluzen vil man som ozest måte finne dokumentasjon om dete i andre kilder enn CE- merking og ytelseserklæring. Selv om produktet er dokumentert i henhold Cl reglene er det ikke git at produktet kan brukes Cl et git formål i et konkret prosjekt! 11

12 SINTEF ProduktserCfikat eksempel for tappearmatur Et tappearmatur for drikkevann som skal brukes i Norge må ha en produktdokumentasjon som oppfyller dokumentasjonskravene i DOK- forskrizen ha dokumentasjon på at krav i TEK10 Cl utlekking av tungmetaller (bly og kadmium) er oppfylt. Foto: Kravet Cl dokumentasjon vedrørende utlekking av tungmetaller gjelder for f.eks. kjøkkenarmaturer, servantarmaturer, vencler, vannrør, fordelerstokker etc. for drikkevann. Tappearmaturer med SINTEF ProduktserCfikat oppfyller gjeldende krav for bruk i Norge. 12

13 Unordringer med produktsercfikater Et produktsercfikat erklærer samsvar med en standard og eventuelle Clleggskrav. Mange forstår ikke hva som er grunnlaget for et produktsercfikat. Det er krevende å kommunisere at f.eks. i et SINTEF ProduktserCfikat for et tappearmatur har vi sjekket utlekking av tungmetaller Cl drikkevann i henhold Cl norske krav, mens et sercfikat utstedt i et annet land i de fleste Clfeller ikke har vurdert produktet opp mot norske krav. Med økt globalisering og eter hvert nethandel fra andre land blir det mer krevende enn før for kjøperen å forstå hva som er godt nok for bruk i Norge. Foto: SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 13

14 Miljøanalyse av trefasader SINTEF og Treteknisk har gjennomført en miljøanalyse av trefasader i et livsløpsperspekcv. Norsk bartre med/uten kobberimpregnering og uten overflatebehandling gir lavest klimagassutslipp. Overflatebehandlingen medfører relacvt set høye klimagassutslipp. Eventuell overflatebehandling bør ha lange vedlikeholdsintervaller. Transport av tre over lange avstander gir høye klimagassutslipp. Både overflatebehandling og vedlikehold skjer i bruksfasen, og har stor påvirkning. Figur Miljøbelastning, potensiale for klimaendringer, for noen alternacve fasadematerialer Figur Beiset og malt trevirke (ikke impregnert). Utslipp av klimagasser fordelt på de ulike trinnene i produksjons- installasjons- og bruksfasen. 14

15 EPD miljøvurderinger i byggebransjen Bruk av EPD miljødeklarasjoner har blit stadig mer vanlig i byggebransjen, særlig eter at BREEAM- NOR kom i EPD brukes i praksis stort set for vugge- Cl- port data, eventuelt med transport. I en studie av trefasader ser vi f.eks. for sibirsk lerk at transport er den akcviteten som genererer mest CO 2. DeTe viser vikcgheten av transportvurderinger. Generelt har bruks- og avhendigsfasen stor påvirkning. EPD vurderinger for bruks- og avhendingsfasen kan være krevende, og scenarioene i EPD for disse fasene må baseres på en del forutsetninger. Kilde: SINTEF/Treteknisk rapport "Miljøanalyse av trefasader", sibirsk lerk 15

16 Forskningssenteret Zero Emission Buildings

17 Klima 2050 SINTEF Byggforsk

18 The Research Centre on Zero Emission Neighbourhoods in Smart CiCes ZEN The Centre will speed up the decarbonisacon of the building stock, increase renewable energy produccon and create posicve synergies with energy systems, mobility, and ciczens. The Centre will work with new and exis>ng neighbourhoods in ci>es and communi>es with different building typologies, infrastructures, mobility and users. Dura>on Illustra(on: Snøhe1a Project: Zero Village Bergen by ByBo

19 Oppsummering Miljøvurdering av byggematerialer gjøres rucnemessig ved utarbeidelse av SINTEF Teknisk Godkjenning. Dokumentasjon av byggevarer for markedsføring og salg medfører ikke at dokumentasjon for bruk er ivaretat. ProduktserCfikater ivaretar norske krav for en del produktområder, blant annet for produkter i kontakt med drikkevann. EPD miljødeklarasjoner blir stadig mer vanlig. Valg i bruksfasen gir stor påvirkning. Store FoU- prosjekter hvor miljøfokus er sentralt: Zero Emission Buildings (ZEB) Zero Emission Neigbourhoods (ZEN) Klima 2050 ( 19

20 Takk for meg! 20