ÅRSBERETNING 2014. For virksomheten i Norsk vannforening. Ved årets begynnelse hadde styret følgende sammensetning:

ÅRSBERETNING 2014 For virksomheten i Norsk vannforening Ved årets begynnelse hadde styret følgende sammensetning: Anette Æsøy, leder Vidar Lund, nestleder Vibeke Riis, styremedlem Bent Braskerud, styremedlem Marit Ruge Bjærke, styremedlem Thorjørn Larssen, styremedlem Inger Staubo, styremedlem Einar Melheim, styremedlem Morten Stickler, styremedlem Etter valget på årsmøtet 20. mars så styresammensetningen slik ut: Inger Staubo, styreleder Vibeke Riis, nestleder Vidar Lund, styremedlem Thorjørn Larssen, styremedlem Marit Ruge Bjærke, styremedlem Bent Braskerud, styremedlem Lars Hem, styremedlem Ola Stedje Hanserud, styremedlem Elisabeth Elgsæter, styremedlem NORSK VANNFORENING Postboks 2312 Solli, 0201 Oslo Telefon 22 94 75 75 Faks 22 94 75 01 post@vannforeningen.no www.vannforeningen.no Stiftet 29. april 1964 1

Norsk vannforening er organisert med følgende komiteer og aktiviteter: Fagtreffkomité: Line Diana Blytt, leder Terje Farestveit Simon Haraldsen Vidar Lund Johannes Deelstra Tone Høysæter Aina Charlotte Wenneberg Kristin Allan Seminarkomité: Per Einar Faugli, leder Sissel Ranneklev Ingunn Lindemann Petter D. Jenssen Lucy Robertson Liv Beate Stormyhr Helene Gabestad Ole Einar Garder Fagtreffkomité for Vestlandet: Asle Aasen, leder Tore Andersland Tobias Dahle Anne Walde Hogne Høysæter Fagtreffkomité for Midt-Norge Hanne Kvitsand Iver Tanem Marion Trøan Tone Muthanna Stian Bruaset Fagtreffkomité for Sørlandet: Fredrik Ording, leder Helge Liltved Kristin Uleberg Redaksjonskomité: Jens Erik Pettersen, leder John Arthur Berge Toril Hofshagen Gunnar Bjørnson Arne Tollan Valgkomité: Dag Rosland Einar Melheim Anne-Marie Bomo Stipendkomité: Marit Ruge Bjærke Truls Krogh Jon Lasse Bratli Elin Langsholt Utviklingskomité: Bent Braskerud Elisabeth Elgsæter Ola Hanserud Vibeke Riis Bent Braskerud Internasjonal aktivitet: Harsha Ratnaweera 2

ÅRSBERETNING FOR VIRKSOMHETEN I NORSK VANNFORENING FOR 2014 Vi i Norsk vannforening har lagt bak oss et begivenhetsrikt jubileumsår, med jubileumsseminar, festmiddag og spesialinnhold i VANN. Takk til alle som har gjort en ekstra innsats for å få det til! Dette har kommet i tillegg til den ordinære virksomheten som ikke har vært mindre enn vanlig. Antall fagtreff og seminarer og utgivelser av tidsskriftet VANN er gjennomført i tråd med foreningens mål. Fagtreff og seminarer Det er gjennomført ti seminarer i tillegg til jubileumsseminaret (i Trondheim, Bergen og to på Ås) og ti fagtreff (to i Trondheim, ett i Bergen, ett på Ås) i 2014. Både fagtreffene og seminarene har vært svært godt besøkt. Vi har fortsatt utfordringer med å oppnå målet om minst to seminarer og fem fagtreff utenfor Oslo, men med streaming av to fagtreff hvert semester får vi dekket en noe større del av landet. Det er i gjennomsnitt ca. 150 deltakere innom våre nettoverførte fagtreff, så dette vil vi fortsette med. Dette er en tjeneste Tekna tilbyr uten merkostnad for oss. Vi er en populær samarbeidspartner når det gjelder samarrangement om seminarer, og det har vært flere i 2014 enn tidligere: ExFloods: Ekstremvær og flomdemping, med Bioforsk, NMBU og NVE, Fiskepassasjer, samarbeid med UNI Miljø-LFI, Bergen Vann på ville veier, NIFS-prosjektet (Naturfare, infrastruktur, flom og skred, et samarbeid mellom NVE; SVV og JBV). Forurensning fra land til hav Miljøringen Restaureringsseminaret Miljødirektoratet og NVE Verdens vanndag felles arrangement med Norsk Hydrologiråd, Den norske Unesco-kommisjonen, og Teknas Forum for teknologi og utviklingssamarbeid. Vannpriser Vannprisen ble tildelt Anne Lyche Solheim, seniorforsker på NIVA på Verdens vanndag. Lyche Solheim vant prisen for sitt store engasjement i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget for en fremtidsrettet og økologibasert vannforvaltning i Norge og Europa. Foredraget hennes ble holdt på generalforsamlingen, og hadde nok fortjent en større tilhørerskare. Norsk juniorvannpris ble også utdelt på Verdens vanndag, og ble vunnet av Jonathan Harbakk og Christopher Gundersen fra Farsund Kristne Grunnskole og Ungdomskole, for prosjektet High Altitude Balloon, Cumulo-Nimbus, Studying the color of Clouds and Oceans over Southern Norway Using High Altitude Balloons. Norsk vannforening har i 2014 tildelt Juniorvannprisen en sum for å øke tiltak for markedsføring av juniorvannprisen, og Lars Hem er representert i styret sammen med Norsk Hydrologiråd og VA-yngre. Det er en utfordring å få nye skoler til å delta. Juniorvannprisen har også egne nettsider: www.norskjuniorvannpris.no. VANN Det er utgitt fire nummer av VANN i 2014. Haakon Thaulow og Øyvind Nøttestad har vært engasjert for å skrive om Norsk vannforening i jubileumsåret. De første to numrene tok for seg foreningens historie, nr. 3 så på dagens vannforening og nr. 4 så på mulighetene for fremtiden. Spesiell takk til Haakon Thaulow som har ledet prosjektet med stor entusiasme! VANNs ledere tar opp dagsaktuelle saker, hvor noen blir publisert i andre medier. Det er også blitt populært å få vitenskapelige artikler inn i VANN, som noen ganger kan gi et plassproblem. Det er også en utfordring å skaffe fagfeller til vurdering av slike artikler. 3

Sekretariat Norsk vannforenings sekretariat er ivaretatt av Tekna. Det innebærer at Norsk vannforening er en samarbeidende forening med vannfaglig kompetanse. Med denne avtalen har Norsk vannforening en rekke fordeler relatert til faglige nettverk og tilgang til ulike verktøy, samt et profesjonelt apparat som ivaretar god organisering og gjennomføring av våre arrangement og sørger for god medlemsservice og ryddig økonomistyring. Dert er ingen binding til Tekna-medlemskap, men Norsk vannforening får en økonomisk støtte fra Tekna for våre medlemmer som også er medlem av Tekna, samt at vi kan søke om faglige midler som skal benyttes til aktiviteter som er til felles nytte for begge parter. Rekruttering Foreningen har lykkes med å opprettholde medlemsantallet gjennom aktivt rekrutteringsarbeid. Per 31.12.2014 har Norsk vannforening 1379 medlemmer som er en økning på nesten 50 fra 2013. Mye av den positive utviklingen skyldes god rekruttering av studenter, og tiltaket med gratis medlemskap i to år vurderes som godt og vil bli videreført. Økonomisk resultat Økonomisk endte Norsk vannforenings drift med et underskudd på ca 81 000,- i 2014. I forhold til budsjettert negativt resultat på ca -290 000,- så ligger dette hovedsakelig i økte inntekter for seminarene. I 2013 utgjorde seminarene vel 15 % av inntektene, mens i 2014 var det 40 %. Balansen viser at foreningen fortsatt har en sunn økonomi med en god egenkapital. Grunnstøtte fra Klima- og miljødepartementet er en viktig basis for driften. Norsk vannforeningen mottok støtte for 2014 etter søknad i samme størrelsesorden som tidligere år. Støtten utgjorde ca. 20 % av inntektene. Medlemskontingenten bidrar med 27 %. Annonseinntekter fra hovedsakelig VANN er også betydelig med i overkant av 10 %. Den store dugnadsinnsatsen fra tillitsvalgte i komiteer og styre, og stor velvillighet fra foredragsholdere, institusjoner og arbeidsgivere gjør det mulig for foreningen å opprettholde en lav årskontingent, gratis fagtreff og en forholdsvis lav deltakeravgift på seminarene. Gratis deltagelse på seminarer for studenter vil også bli opprettholdt. Jubileumsseminaret ble budsjettert med 250 000. Tekna har hatt en del ekstra oppdrag, som har ført til økte utgifter til sekretariatet i 2014. Det er delt ut studentstipend til fem studenter. Det kan nok være behov for å markedsføre dette bedre i aktuelle miljøer. Styret ønsker å rette en spesiell takk og honnør til alle som bidrar til at Norsk vannforening opprettholder og utvikler rollen som en sentral aktør for deling av vannfaglig kompetanse og viktig nettverksbygging. Med de utfordringene vannbransjen har med rekruttering og andre utfordrende problemstillinger, vil det bli enda viktigere å dele kompetanse og jobbe sammen. Det vil Norsk vannforening bidra med videre. 4

KORT BESKRIVELSE AV TILLITSVALGTE STYRET Inger Staubo, styreleder Cand.real i biologi fra Universitetet i Oslo, med tilleggsutdanning i bl.a. jus og kriseledelse Seniorrådgiver, fra 2011 ansvarlig for koordinering av arbeidet med vanndirektivet i NVE. Har tidligere jobbet i miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen som bl.a. fagkoordinator for vannmiljø og forurensning (9 år), og i to kommuner som miljøvernleder (til sammen 10 år) etter 8 år som lektor i videregående skole. Vibeke Riis, nestleder Hydrogeolog (cand.scient) fra Universitetet i Oslo, 1993, som tilleggsutdannelse har hun kvalitetsledelse og er sertifisert Quality System Manager fra Teknologisk Institutt. Leder for Divisjonen Miljø, vann og klima i Rambøll. Har tidligere jobbet i statens forurensningstilsyn (Miljødirektoratet) i 11 år og ledet seksjoner med ansvar for ulike fagområder som grunnforurensning, akvakultur, landbruk, avløp og vannforvaltning. Vidar Lund Cand.real fra UiO i ferskvannszoologi i 1982, og Dr. grad fra NVH i Vannhygiene i 1991. Har arbeidet som forsker/seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt siden 1983. Bred erfaring innen vannforsyningsfeltet, med hovedvekt på desinfeksjon, biofilm og materialer i kontakt med drikkevann. Thorjørn Larssen Utdannet ved Universitetet i Oslo med doktorgrad i miljøkjemi (1999). Har jobbet mye med forurensningsproblemer internasjonalt, blant annet i Kina. Har arbeidet ved NIVA siden 2000 og er for tiden Forskningsdirektør i NIVA med ansvar for Fagsenter for ferskvannsmiljø. Er også Professor II i miljøkjemi ved UiO. Medlem av styret fra 2013. Marit Ruge Bjærke Seksjonsleder i Miljødirektoratet, Kyst- og sedimentseksjonen. Dr.scient i marin botanikk (Universitetet i Oslo). Bent Braskerud Sjefsingeniør ved Oslo VAV med fagansvar for overvannshåndtering. Har vært forsker ved hydrologisk avd. NVE på tiltak mot oversvømmelse i byer, og ved Bioforsk med tiltak mot landbruksforurensning. Dr.scient på samme tema (2001). For øvrig utdannelse fra NLH (nå: NMBU) og UiO. Lars Hem Er siv.ing og dr.ing fra NTH og har ca. 30 års erfaring, primært fra FoU og rådgiving. Er nå ansatt som sjefsingeniør i Oslo VAV. I tillegg er han prof. II på UMB (fra 2013). Ola Stedje Hanserud Forsker ved Bioforsk siden 2008 og i tillegg PhD student ved program for Industriell økologi, NTNU, siden 2013. Jobber hovedsakelig med systemer for resirkulering av næringsstoffer fra avfallsstrømmer, inkludert avløpsvann. Har øvrig utdannelse fra UMB (nå: NMBU). Elisabeth Elgsæter Sivilingeniør i avdeling Vann og Miljø i Asplan Viak AS. Jobber primært med prosjekter innen vannforsyning; vannbehandling, utredninger, detaljprosjektering. Utdannet sivilingeniør innen Industriell kjemi og bioteknologi ved NTNU 2011. FAGTREFFKOMITEEN Line Diana Blytt, leder Har 15 års erfaring med miljørisikovurderinger, og prøvetaking som berører miljøgifter og hygiene knyttet til avløpsvann, organisk avfall og slam. Det være seg utslipp av avløpsvann eller behandling og bruk av slam eller annet 5

behandlet organisk avfall som et gjødselmiddel. Er ansatt i COWI Vannmiljø etter at COWI kjøpte Aquateam i 2013. Har også bistått Miljødirektoratet (Klif) med å utarbeide nye EQS verdier for vann, sediment og biota for en rekke organiske miljøgifter. Sitter i styret i Vannklyngen og har derfor god kjennskap til leverandørindustrien for renseteknologi innen vannbehandling. Terje Farestveit Ansatt i Miljødirektoratet som sjefingeniør siden 2010. Arbeidet i SFT i 8 år og ett hos Fylkesmannen i Hordaland, samt som konsulent innen VA i 20 år med forvaltning og håndtering av forurensningssaker. Arbeidet i diverse u-land i seks år med organisasjonsbygging innen vannforsyning og avløp, samt generelle spørsmål knyttet til forurensning og vannmiljø. Simon Haraldsen Sivilingeniør fra Bygg, NTH, med renseteknologi og VA-systemer. Praksis fra NIVA, Miljødirektoratet, Oslo kommune, egen konsulent og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hovedarbeidsfelt: Vannforskriften, avløp og miljøgifter. Vidar Lund Se beskrivelse under styret. Johannes Deelstra Seniorforsker ved Bioforsk Jord og Miljø, Seksjon Vannkvalitet og hydrologi. Arbeider med agrohydrologi/hydrologi i jordbruksdominerte nedbørfelter og hvordan dette påvirker næringsstofftap. I tillegg arbeider han med prosjekter relatert matproduksjon under forhold med knappe vannressurser og klimaendringer. Tone Høysæter Utdannet sivilagronom (cand.agric) fra NLH (nå: NMBU) i 1994. Har siden hovedsakelig jobbet med vannkvalitet, - både i statlig miljøforvaltning (Miljødirektoratet, Fylkesmannen og NORAD) og i Oslo kommune. Jobber nå med hovedplan vannforsyning i Vann- og avløpsetaten i Oslo. Det lengste arbeidsforholdet har vært i Oslo kommunes enhet for miljørettet helsevern med de helsemessige sidene ved vannkvalitet. Aina Charlotte Wenneberg Ansatt ved NIVA som forsker i seksjon for vann-, avløp- og miljøteknologi. Er utdannet sivilingeniør i bioteknologi ved NTNU. Arbeider med hygienisk vannkvalitet og testing av vannrenseteknologi for forskjellige formål. Kristin Allan M.Sc i miljøkjemi fra Universitet i Edinburgh, Skottland i 1997. Har mange års erfaring med analytisk miljøkjemi fra blant annet prosessindustrien og avfallsindustrien. Jobbet 5 år i NIVA (2010-2015) som forskningsleder ved seksjon for Analytisk Kjemi og er siden januar 2015 revisjonsleder hos DNV GL. SEMINARKOMITEEN Per Einar Faugli, leder Seniorrådgiver i NVE fra 1986, UiO 1974-86 og i 1983 i Miljøverndepartementet. Er naturgeograf, cand. real i 1973. Sissel Ranneklev Seniorforsker ved NIVAs seksjon for akvatiske miljøgifter. Arbeider med miljøgifter i akvatiske økosystemer. Ingunn Lindemann Er sjefingeniør i Miljødirektoratet og jobber med klimatilpasset overvannshåndtering og multilateralt samarbeid om tiltak for å redusere utslipp av svart karbon. Har erfaring innen vannforvaltning fra Yorkshire Water Services og FNs Miljøprogram samt utdannelse fra Cranfield University i vannrenseteknikk. Petter D. Jenssen Professor i kommunalteknikk ved NMBU, Har jobbet spesielt med desentrale VA-løsninger og løsninger for spredt bebyggelse. Har mye erfaring fra prosjekter i U-land og leder oppbygging av MSc utdanning innen bærekraftig VA i Nepal og Pakistan. Lucy Robertson Professor i parasittologi ved Norges veterinærhøgskole med spesialisering innen vannbårne/matbårne parasitter, spesielt Cryptosporidium og Giardia. 6

Liv Beate Stormyhr Ansatt i VAV som overingeniør. Arbeidet i Nittedal kommune på kommunalteknisk avdeling i 8 år. Har jobbet med kommunaltekniske tiltak for å bedre vannkvaliteten i Nitelva. Har erfaring med prosess og gjennomføring av tiltak desentrale VA-løsninger, sentrale avløpsanlegg, overvann, slam, vannforvaltning samt generelle spørsmål knyttet til forurensning og vannmiljø. Helene Gabestad Utdannet fra NLH (NMBU) i 1997. Jobbet med vannforvaltning i Oslo kommune, Miljødirektoratet, Fylkesmannen og Sarpsborg kommune. Nå ansatt i Østfold fylkeskommune, og arbeider med fylkeskommunens rolle som vannregionmyndighet for vannregion Glomma. Ole Einar Garder Siv.ing NTNU 2004. Avdelingsleder hos Sweco Norge AS ved kontoret i Ski. Har spesialkompetanse innen modellering av vann og avløpssystemer. Har tidligere jobbet hos DHI. FAGTREFFKOMITEEN FOR MIDT-NORGE Hanne Kvitsand PhD-forskning ved NTNU/Asplan Viak AS på hygieniske barrierer og NOM-reduksjon ved grunnvannsforsyning fra løsmasseakviferer. Sivilingeniør i miljø- og hydrogeologi ved NTNU i 2004. Har tidligere jobbet hos Rambøll AS med forurenset grunn og dels i Asplan Viak AS med drikkevanns- og miljørelaterte oppgaver. Tidligere styremedlem i Arbeidsutvalget for VA Yngre, IAH Norge (International Association of Hydrogeologists), og Norsk Geologisk Forening. Marion Trøan Utdannet sivilingeniør innen vann- og miljøteknikk fra NTNU i 2008. Har siden da jobbet med vannrenseprosesser i Rambøll i Trondheim og opparbeidet kompetanse innen oppgradering av vann- og avløpsrenseanlegg. Erfaring fra blant annet driftsassistanse på avløp, hovedplanarbeid, akkreditert prøvetaking og myndighetsbehandling. Tone Muthanna Post Doc ved Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU. Faglig interesse: urban hydrologi, overvannshåndtering og vannkvalitet. Stian Bruaset Utdannet fra Bygg-linjen på NTNU i 2008. Har jobbet med fornyelsesplanlegging, forskning og utvikling av VA-systemer i SIN- TEF Byggforsk i Trondheim. Er ansatt ved Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU. FAGTREFFKOMITEEN FOR VESTLANDET Asle Aasen, leder Utdannet ved NTH Bygg med fordypning i VA-systemer, renseteknologi og diplom innen urbanhydrologi. Har arbeidet 16 år som rådgivende ingeniør i Asplan, Østlandskonsult, Interconsult, Cowi og 16 år i offentlig forvaltning bla annet i Hedmark fylkeskommune, NORVAR, Bergen kommune. Var engasjert i 10 år av Norges forskningsråd som programleder for Drikkevannsforskning 2000. Initiativtaker og prosjektleder for boken «Det viktige vannet». Representert Norsk Vann i Eureau kommisjon 1 Vannforsyning.Styreleder i stiftelsen VA-/Miljøblader. Tore Andersland Ansatt som daglig leder i DIHVA IKS. Har bl.a. praksis fra salg og prosjektledelse innen Pumpeindustrien, Fiskeprosess, Olje, Automasjon og Rørbransjen. Tobias Dahle Siv.ing NTNU 1985. Har arbeidd som rådgjevar i Asplan Viak og Norconsult. Har i dag eige rådgjevingsfirma, driv m.a. Driftsassistansen i Sogn og Fjordane og er prosjektleiar for VA Dagene Midt Norge. Er òg deltidstilsett i Driftsassistansen i Hordaland. Hogne Høysæter Tilsett som ingeniør i COWI AS. Ingeniør fra Bergen Ingeniørhøgskule i 1986. Har i 2 perioder, til sammen 18 år, jobbet som rådgivende ingeniør i Østlandskonsult, ICG, Interconsult og COWI (samme firma, men 7

ulike navn). Har tidligere jobbet 11 år i Kvam herad som teknisk sjef og i det vesentlige som driftssjef for VAR-avdelingen. Anna Walde Cand.real UiB, kjemi og biologi. Fagansvarlig for vannforsyning i VA-etaten Bergen kommune fra 2011. Tidligere ansatt i Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland, tilsyn med vannforsyningssystem. FAGTREFFKOMITEEN FOR SØRLANDET Fredrik Ording, leder Arbeider med drikkevann og vannmiljøspørsmål hos Asplan Viak AS i Kristiansand. Har tidligere også arbeidet hos SINTEF og i Mattilsynet. Helge Liltved Arbeider som forskningsleder i Norsk institutt for vannforskning (NIVA), seksjon Vann-, avløp- og miljøteknologi. Er utdannet sivilingeniør fra Montana State University (USA) og har doktorgrad i biokjemi fra Universitetet i Tromsø. Arbeider med vannbehandling og renseteknologi, med spesialisering innen desinfeksjon av vann. Kristin Uleberg Utdannet landskapsforvalter fra høgskolen i Sogn og Fjordane. Jobber som prosjektleder for vannregion Agder og har det administrative ansvaret for å koordinere arbeidet etter vannforskriften for vannregionmyndigheten (Vest-Agder fylkeskommune). Har tidligere erfaring fra prosesser etter plan- og bygningsloven og arealplanlegging på privat, kommunalt, og regionalt nivå. REDAKSJONSKOMITEEN Jens Erik Pettersen, leder Sivilingeniør fra NTH, Bygningsingeniøravdelingen, med særemner innen VAR-teknikk. Praksis fra Oslo kommune, NIVA, SFT og Fylkesmannen. Nå ansatt som seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet. John Mikal Raaheim, redaktør Siv.ing NTH og Master i Historie UiO. Tidl. ansatt Viak, NIVA, Miløverndep. Fagdirektør i Tekna, nå spesialrådgiver samme sted. John Arthur Berge Seniorforsker/forsker I ved NIVA. Cand.real i marin zoologi. Bred erfaring i å gjennomføre og lede undersøkelser og overvåking i norske kystområder. Har også en koordinator rolle på NIVA når det gjelder aktiviteter knyttet til bergverk og marine deponier. Har skrevet ca. 50 vitenskapelige publikasjoner og ca. 200 rapporter. Toril Hofshagen Sivilingeniør fra NTNU, med 27 års fartstid i ulike funksjoner i vannbransjen. Er nå direktør i Norsk Vann. Har hatt verv i Norsk vannforening siden 1992 (møtekomiteen, styret og nå redaksjonskomiteen). Elsker vann. Gunnar Bjørnson Utdannet sivilingeniør fra NTH i 1983 med hovedfag innen vann og miljø. 30 års erfaring fra rådgiverbransjen, hovedsakelig prosjekt- og prosjekteringsledelse av VA-prosessanlegg. Arbeider nå som prosjekt- og plansjef i Nedre Romerike Vannverk IKS og Nedre Romerike Avløpsselskap IKS. Arne Tollan Cand.real UiO 1962. Arbeidet i NVE (avd. dir. Hydrologisk avdeling), NAVF, NIVA og SNSF-prosjektet. Intern. erfaring fra WMO, UNECE og EU-kommisjonen, samt bistandsprosjekter i 8 land. Forfatter av Vannressurser, 2002, Univ.forlaget, Mottatt Vannprisen 2000 og Viten om vann 2003 for god populærvitenskap. Anne Edholm Redaksjonssekretær for tidsskriftet VANN. Jobber i Tekna som prosjektkonsulent. STIPENDKOMITEEN Marit Ruge Bjærke Se beskrivelse under styret 8

Truls Krogh Sivilingeniør fra NTNU 1970, med ett års erfaring fra Norsk institutt for tang- og tareforskning, fem års erfaring fra NIVA og 35 års erfaring fra vannhygiene fra det som nå heter Folkehelseinstituttet, i over 25 år som leder av fagområdet der. Nå pensjonist. Var leder for forskningsprogrammene som hver hadde fem års varighet: «Drikkevann mot år 2000» og «Drikkevann år 2000». Har tidligere sittet i Vannforeningens styre (til 1992). Har også representert Norge i FN/WHOs program «Water and Health». Jon Lasse Bratli Cand.scient i limnologi. Sjefingeniør i Miljødirektoratet, koordinerer Miljødirektoratets innsats i forhold til vannforskriften. Har jobbet hos Fylkesmannen, NIVA, tidligere SFT og MD med vannsaker. Har sittet i Vannforeningens styre i 8 år. Elin Langsholt Dr.scient i hydrologi, UiO 1992. Jobber som forsker ved seksjon for hydrologisk modellering, Norges vassdrags- og energidirektorat. Koordinerer forskning for forbedring av hydrologiske prognoser. Jobber med flomvarsling og hydrologiske modeller. Har sittet i vannforeningens styre. INTERNASJONAL AKTIVITET Harsha Ratnaweera Har mastergrad i kjemiteknikk fra Ukraina, 1987, og doktorgrad i vannrensing/miljøteknologi fra NTH/NTNU Bygg og Miljø fra 1992. Har jobbet ved NIVA i 20 år i ulike lederstillinger innen forskning, internasjonale aktiviteter og innovasjon. Er professor i vann og avløpsteknologi ved UMB siden 2012 (i delstilling siden 2001). Var medlem i Den Norske UNES- CO-kommisjonen 2004-2012, leder i Teknas Forum for teknologi og utviklingssamarbeid (tidl. Norsk Bistandsforum) og har arbeidet i mange land innen VA og VRF. VALGKOMITEEN Einar Melheim Sivilingeniør fra NTH Bygg med tilleggsutdanning i ledelse. Tidl. direktør i Norsk Vann, som er bransjeorganisasjon for vann- og avløpssektoren i Norge. Tidligere erfaring fra kommune, stat og entreprenørvirksomhet. Dag Rosland Utdannet cand.scient i limnologi ved Univ. i Oslo i 1988. Ansatt i Miljødirektoratet som sjefingeniør. Har jobbet med forurensningsovervåking og vannforvaltning i NIVA/Miljødirektoratet siden 1989. Anne-Marie Bomo Utdannet sivilingeniør fra Norges Landbrukshøgskole (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i 1996 innen vann- og avløpsbehandling. Doktorgrad (2004) fra samme universitet innen fagfeltet vannbehandling og mikrobiologi. Mange års arbeidserfaring innen vurdering av vannkvalitet og mikrobiologiske problemstillinger, rensing og desinfeksjon av vann (drikkevann, avløpsvann, sjøvann, ulike typer prosessvann), klimaendringer og påvirkninger på drikkevannskvalitet, helseskadelige forurensinger i drikkevann, testing og evaluering av teknologi for rensing av vann, biofilmvekst og hygieniske problemstillinger i vanndistribusjonssystemer. SEKRETARIAT Tone Juel Har cand.scient i bioteknologi fra NTNU i 2006. Har tidligere jobbet med salg av forskningskjemikalier og utstyr til universiteter og sykehus. Har siden 2009 jobbet i Tekna med ulike prosjekter innen biologi, kjemi og rekruttering. Har gjennom Tekna ansvaret for 2 faglige grupperinger: Norsk vannforening og Tekna Biotek. Mette Meinert Utdannet cand.scient i fysiologi i 2003, fra Universitetet i Bergen. Har jobbet i Tekna siden 2003, tidligere som studentansvarlig, med lederutvikling og ansvarlig for jobb- og karriereveiledning overfor Teknas medlemmer. Er styresekretær for Tekna Forskerne, samt Norsk vannforening og Tekna Biotek, sammen med Tone Juel. 9

FAGTREFF 2014 3. FEBRUAR Miljødirektoratet, Oslo Sigevann fra avfallsdeponier Hvor stort og hva er problemet etter deponiforbudet i 2009? Vannbalansen i et avfallsdeponi er påvirket av vanninnhold i avfall, forurensningsinnhold fra aktive og nedlagte deponier, rensebehov, dannelse og forbruk av vann i deponiet, inntrenging av fremmedvann, utstrømning av grunnvann og sigevann og fordampning. Bør vi rense sigevannet separat eller er det greit å sende det til kommunale renseanlegg? Er det en god håndtering av fremmedvann i dagens avfallsdeponier i Norge? Hva betyr revisjonen av sigevannsveilederen for det arbeid som skal gjennomføres? Møteleder: Leif Basberg 1. Overvåking av sigevann fra miljømyndighetenes synsvinkel? Er utslipp av sigevann fra norske avfallsdeponier et miljøproblem? Dekker dagens overvåking myndighetenes kunnskapsbehov? Hvilke forventninger har Miljødirektoratet til videre innsats? v/rita Vigdis Hansen, Miljødirektoratet 2. Dagens og mulig framtidig sigevannsovervåking - hva er status/erfaring og kva kan være aktuelle justeringer framover? Norconsult har bidratt med grunnlagsmateriale og innspill i det pågående arbeidet med revisjon av veileder om overvåking av sigevann i Miljødirektoratet. v/jens Erling Frøiland Jensen, Norconsult 3. Sammensetting av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database v/gudny Okkenhaug, NGI 4. Kildesortering og milijøkonsekvenser for deponiene Endringer i kjemisk og biologisk sammensetting av sigevann v/trond Mæhlum, Bioforsk 5. Håndtering av sigevann ett fra avfallsbransjen v/henrik Lystad, Avfall Norge 6. Hvordan rense sigavann for miljøgifter, lokalt eller ved kommunale renseanlegg? Hva er problemstoffene og hva er et realistisk mål for konsentrasjoner etter rensing? v/bjørn Berg, GLT-Avfall 7. Sigevannshåndteringen på Tønsberg fyllplass, avskjæring av rent vann, fordrøying og måling av vannmengde v/reidar Dahl Rasmussen, Asplan VIAK 10

10. MARS Norsk folkehelseinstitutt, Oslo Medisinrester i avløpsvann og drikkevann hvor stort er problemet? Det har vært drevet intensiv forskning på effekter av farmasøytiske stoffer i miljøet de senere år. Man har påvist at legemiddelrester, f.eks. østrogenholdige stoffer, har hatt negative virkninger på bl.a. fisk. Man vet også at patogene mikrober som slippes ut i miljøet vil kunne overføre antibiotikaresistens til «vanlige» miljøbakterier. Så langt har man imidlertid ingen sikre holdepunkter for at utslipp av aktive farmasøytiske stoffer fra resipienter som benyttes til drikkevann har hatt noen helsemessige effekter på mennesker. Dette fagtreffet vil gi en oversikt over kunnskapsstatus på dette området og hvilke grep som må tas for å hindre at utslipp av medisinrester til avløpsvann/miljø og drikkevann kommer ut av kontroll. Møteleder: Vidar Lund, Nasjonalt folkehelseinstitutt 1. Legemidler og narkotika som forurensning i det akvatiske miljø i Norge v/kevin Thomas, NIVA 2. Legemidler og miljø v/linda K. Eide, miljørådgiver i nasjonalt miljø og klimaprosjekt i spesialhelsetjenesten 3. Forekomst av legemiddelrester i svensk drikkevann - resultater fra undersøkelser utført av Stockholm Vatten og Stockholms Läns landsting v/repr. fra Stockholms län 4. Resultater og erfaringer fra 10 år med screeningstudier av nye miljøgifter (inkl. legemiddelrester) i Norge v/martin Schlabach, NILU 5. Er dagens renseanlegg rustet til å kunne fjerne medisinrester fra avløpsvannet? v/arne Haarr, Norsk Vann 6. Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning - hva sier regelverket? v/steinar Madsen, Legemiddelverket 11

FAGTREFF 2014 25. MARS Norsk institutt for naturforskning (NINA), Trondheim Hygieniske barrierer i vannforsyningen dagens praksis og fremtidig behov Et grunnleggende prinsipp i norsk drikkevannsforsyning er at man skal ha minst to uavhengige hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. Dette er også et krav i Drikkevannsforskriften. Barrierene skal hindre at drikkevannet inneholder smittestoffer, kjemiske komponenter eller fysiske stoffer i slike mengder at bruken av vannet kan representere en helsemessig risiko. Ved en rekke vannverk har drikkevannskilden tidligere vært ansett som en hygienisk barriere, men erfaringer fra flere vannverk har vist at forurensninger kan finnes i råvannet både ved inntak på meget store dyp i overflatevann og i grunnvannskilder. Dette har medført et behov for opprettelse av flere hygieniske barrierer i vannbehandlingen. Med de forventede klimaendringene forventes også større variasjoner i råvannskvaliteten, som må håndteres i vannbehandlingen. Klimaendringer i form av mer kraftig nedbør og økt avrenning øker risikoen for at smittestoffer blir tilført drikkevannskildene. Hvordan møter vi disse utfordringene? Dette fagtreffet ønsker å fokusere på hvilke erfaringer vi har med dagens praksis for hygieniske barrierer og hvilke alternative løsninger som kan være aktuelle. Møteledere: Hanne M. L. Kvitsand og Stian Bruaset 1. Velkommen og presentasjon av Norsk vannforening og Midtnorsk fagtreffkomité 2. Klimaendringer og vannkvalitet Hva kan vi forvente av klimaendringer i vår region, og hvordan vil dette påvirke råvannskvaliteten? v/bjørnar Eikebrokk, SINTEF 3. Revidert GDP-veiledning v/hallvard Ødegaard, SET AS 4. Vannkilden som hygienisk barriere - styrker og svakheter (i et klima i endring) a. Overflatevann v/hilde Bellingmo, Trondheim kommune b. Grunnvann i fjell v/sylvi Gaut, Sweco c. Grunnvann i løsmasser v/hanne Kvitsand, Asplan Viak/NTNU 5. Framtidens hygieniske sikkerhet av forsyningsnettet i lys av klimaendringer v/stian Bruaset, SINTEF 6. Risikovurdering i vannforsyning - får vi bedre data for vurdering av sikkerheten i vannforsyningssystemet med bruk av nye metoder? v/ingunn Tryland, NIVA 7. Hvordan løser kommunene klimautfordringene? Praktiske erfaringer fra to kommuner a. Oppgradering av vannbehandlingen ved VIVA v/halvard Kierulf, Trondheim kommune b. Fra overflatevann til grunnvann - erfaringer fra Midtre Gauldal kommune v/stein Roar Strand, Midtre Gauldal kommune 12

7. APRIL Miljødirektoratet, Oslo Miljøoppfølgingsprogrammer ved større utbyggingsprosjekter Hvordan sikre at hensynet til vann følges opp i all prosjektfaser? Flere vannforekomster er under sterkt press. Miljøhensynet står sentralt i utbygging av veier, jernbane m.m. Utbyggingsprosjektene vil i større eller mindre grad påvirke vannforekomstene, spesielt under anleggsfasen. Miljøoppfølgingsprogram er et verktøy som skal sikre at hensynet til miljø blir ivaretatt under utbyggingen. Hva bør være faglig grunnlag, form og innhold i et slikt program? Og når i planleggingen bør programmet utarbeides? Hva med kvalitetssikring, miljøkrav, prosedyrer og oppfølging på anleggsområdet? Og hvordan jobber entrepenøren for å sikre hensynet til miljø gjennom egne rutiner og krav til anleggsvirksomheten? Disse og flere spørsmål søker vi svar på gjennom dette fagtreffet gjennom eksempler. Oppfølgingen forutsetter også at gjeldende lover og forskrifter legges til grunn på miljøområdet. Vi vil her fokusere på vannforskriften 12 og dens betydning for miljøarbeidet. Møteleder: Simon Haraldsen 1. Hvilken form og hvilke faglige inhold bør miljøoppfølgingsprogrammene ha for å sikre hensynet til miljø i utbyggingssaker? v/nina Syversen, Asplan Viak AS 2. Miljøoppfølgingsprogrammer - før, i eller etter plan? v/jostein Meisdalen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 3. Eksempler fra utbyggingsprosjekter - bl.a. Fornebu-utbyggingen med store miljøutfordringer v/johan Steffensen, Oslo kommune VAV 5. Ytre miljøplaner ved vegutbygging, - hensyn til vann fra plan til ferdig anlegg v/snorre Vaagland, Statens vegvesen Region øst 6. Miljøoppfølging for Follobanen v/håvard Kjerkol, miljøleder Follobanen 7. Entreprenørens kommentarer til kravspesifikasjoner på miljøsiden de får fra ulike byggherrer knyttet til konkurransegrunnlag/anbudsdokumenter og annet gjennom anleggsperioden v/marimette Rynning, Hæhre entreprenør 13

FAGTREFF 2014 5. MAI Miljødirektoratet, Oslo Kildesporing på avløpsnett kan vi stoppe forurensning ved kilden? Flere kommuner har lenge arbeidet systematisk med å kontrollere påslipp til kommunalt avløpsnett blant annet ut fra ønske om å sikre god slamkvalitet. I henhold til gjødselvareforskriften skal den som produserer slam vise aktsomhet for å sikre at miljøgifter som ikke er direkte regulert via grenseverdier, holder på et nivå som sikrer at slam kan ressursutnyttes. Norsk Vann har etablert en bransjenorm for slam hvor påslippskontroll er et viktig element både for å dokumentere bidrag fra potensielle punktkilder og for å kunne redusere tilførsler av miljøgifter. Det er naturlig at flere kommuner etablerer rutiner for kildesporing og bygger opp kunnskap om mulige kilder. Større industribedrifter har etter hvert blitt en liten kilde til tilførsler av miljøgifter, mens diffuse kilder som avløp fra boliger en større. Det finnes også en gruppe med mindre virksomheter vi har lite kunnskap om og som trolig bør kartlegges bedre. Typisk her er virksomheter som har oljeavskillere og avløp fra industriparker. Fagtreffet ønsker å presentere erfaringer kommuner har med kildekontroll og samtidig peke på mulige måter andre kan etablere tilsvarende ordninger. Møteleder: Terje Farestveit 1. Krav og utfordringer i ny mal for tillatelser, revidert gjødselvareforskrift og ambisjoner v/terje Farestveit, Miljødirektoratet 2. Hva er behovet? Resultater fra fjerde runde med kartlegging av organiske miljøgifter på norske renseanlegg Hvilke stoffer er vitkige å begrense tilførslene av? v/line Blytt, Aquateam/COWI 3. Hvordan følger vi opp utfordringer og krav? Aktiviteter i regi av Norsk Vann v/arne Haarr, Norsk Vann 4. Hvilke erfaringer har kommunene med kildekontroll? v/inger Katharina Gregersen, Gjøvik kommune 5. Erfaringer fra Lørenskog kommune v/forvaltningsleder Einar Olav Jystad, Lørenskog kommune 6. Forholdet til kommunen og arbeidet med Grønt sykehus Erfaringer fra Ahus v/trine Chr. Helgerud, Ahus 14

11. JUNI Svartediket vannbehandlingsanlegg, Bergen Aktuelle utfordringer innen vannbransjen 1145-1200 Registrering 1200-1230 Hovedplan for vannforsyning og avløp v/bjarne Ulvestad, Fjellvar AS 1230-1315 Slukkevann, nettmodeller og VA/Miljøblad 82 v/tom Monstad, Asplan Viak AS 1315-1345 Kaffepause 1345-1415 VA-norm og eksemplar frå Hordaland og Sogn og Fjordane v/tobias Dahle, DISFVA 1415-1445 VA i spredt bebyggelse (Norsk Vann rapport 199) v/christian Vogelsang, NIVA 1445-1515 Forurensningsforskriften kap. 13 og prøvetaking v/bård Alsaker, Cowi AS 15

FAGTREFF 2014 8. SEPTEMBER Vitenparken, Ås Feil på nye avløp i spredt bebyggelse. Hva er problemet, og hva kan vi gjøre med det? Det er økt fokus på at mindre renseanlegg fungerer som forutsatt. Undersøkelser de senere årene viser at nye renseanlegg i spredt bebyggelse ikke alltid virker etter intensjonen. Det er problemer både i forhold til valg av optimal renseløsning, og at anleggene er feil dimensjonert, feil utført, driftes feil eller har manglende vedlikehold og oppfølging, slik at de ikke fungerer som forutsatt rensemessig. I 2010 ble det innført en teknisk godkjenning (TG) av minirenseanlegg i Norge, noe som skulle gjøre det enklere for kommunene å forholde seg til utslippssøknader i forhold til slike anlegg. Gir denne godkjenningsordningen den ønskede effekten? Bransjenorm (VA/Miljø-Blad) finnes for mange av de ulike løsningene. Er miljøbladene oppdaterte og utfyllende? Informasjonssiden http:// www.avlop.no/ har mye informasjon vedrørende avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Er det ytterligere informasjon som er etterspurt? Burde det utvikles en veileder for prosjekterende og utførende aktører for å sikre at nye avløpsanlegg virker etter intensjonen? Fagtreffet setter fokus på svakheter og mangler, og peker på tiltak som bør gjøres for å sikre at mindre renseanlegg fungerer som forutsatt. Møteleder: Guro Hensel/Johannes Deelstra 1. Gir eksisterende tekniske godkjenning av minirenseanlegg enklere saksbehandling og ønsket effekt for kommunene i fht. behandling av utslipssøknader? v/dag Erik Håvimb, Melhus kommune 2. Hvorfor greier ikke mange nye minirenseanlegg å tilfredsstille gitte utslippskrav? Hva er hovedproblemene, og hvilke tiltak er nødvendige for å bedre situasjonen? v/tor-gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold (DaØ) 3. Hvordan jobber leverandørene av minirenseanlegg for å forbedre renseresultatene for denne typen renseanlegg i spredt bebyggelse? v/lars Bugge, Avløp Norge 4. Er eksisterende tekniske godkjenningsordning for minirenseanlegg tilstrekkelig for å sikre godt dokumenterte og egnede minirenseanlegg for ulike typer bebyggelse i Norge? v/willy Thelin, SINTEF Byggforsk 5. Typiske feil ved dimensjonering, bygging og drift av naturbasert renseanlegg i spredt bebyggelse v/guro Randem Hensel, Bioforsk 6. Behov for veiledning, informasjonsmateriell, kurs og kompetanseheving for ulike aktører i forbindelse med mindre avløpsrenseanlegg. Hvor er behovet størst? v/gjertrud Eid, Norsk Vann 16

6. OKTOBER Miljødirektoratet, Oslo Byene vokser. Hvordan få vann til alle? Flere byregioner i Norge forventer en kraftig befolkningsvekst framover. For Oslo viser prognosene at befolkningen antas å øke fra dagens 630.000 til 830.000 i år 2040. Samtidig krever produksjonen av drikkevann stadig mer ressurser som følge av økte krav til kvalitet og sikkerhet, - både fra myndigheter og kundene. I tillegg koster det mye å behandle avløpsvannet. Hvordan møter byene utfordringene i dag og finnes det nye måter å møte disse på? Møteleder: Tone Høysæter 1. Prosjekt ny vannforsyning i Oslo v/lars Hem, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune 2. Hovedplan vannforsyning for Bergen 2014-2023 v/anna Walde, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune 3. Hva er vannforbruk i husholdningene i dag? Erfaringsinnhenging v/anne-marie Bomo/Maria Schade, Norconsult 4. Vannets verdi. Kampanjer om vannforbruk v/tone Kjellmo Løken, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune 17

FAGTREFF 2014 4. NOVEMBER Trondheim rådhus, Trondheim Fisk i urbane miljø hvordan ivareta bærekraftige bestander? Laks og ørret er selektive i valg av gyteområde, og spesielle betingelser må være oppfylt for at gyting og klekking av yngel skal være vellykket. Viktige faktorer er blant annet vannkjemi, næringstilgang, vannhastiget, vanndyp og tilgang til elvegrus for gytegroper. Menneskelig aktivitet og fysiske inngrep i vassdragene forstyrrer laksog sjøørretbestandene i Norge, fordi viktige gyte- og oppvekstområder i vassdragene mister sitt opprinnelige preg. Mange av våre vassdrag er i tillegg utsatt for flom og erosjon, og må sikres for å redusere faren for utglidninger/ras/skred. Bekkelukking, kanalisering og fjerning av kantvegetasjon gjør at gyte- og oppvekstområder, kulper og skjulesteder forsvinner. Rør og kulverter hindrer fisken i å nå overforliggende gyteområder, og endringer i vannføring kan gi tilslamming og nedsatt vannkvalitet. Hvordan møter vi disse utfordringene? Dette fagtreffet ønsker å fokusere på hvilke erfaringer vi har i dag med rørlegging og erosjonssikring av vassdrag i bymiljø, og hvilke løsninger og tiltak som kan gjennomføres for å ivareta biologisk mangfold og bærekraftige fiskebestander. Møteledere: Hanne M. L. Kvitsand (NTNU/Asplan Viak AS) og Bjørn Frengstad (NGU) Foreløpig program: 1. Velkommen og presentasjon av vannforeningen og Midtnorsk fagtreffkomité 2. Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim kommune Terje Nøst, Trondheim kommune 3. Hva sier regelverket? Norsk vannforening og EUs vanndirektiv Bendik Eithun halgunseth, Sør-Trøndelag Fylkeskommune 4. Vandringshinder for fisk. Hva kan vi gjøre for å gjenåpne stengte bekker? Elisabeth Strandbråten Rødland, miljøkoordinator i Statens vegvesen, Region Midt 5. Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Arnekleiv, NTNU Vitenskapsmuseet 18

1. DESEMBER Miljødirektoratet, Oslo Mikroplast i avløp, hva er problemet og hva bør gjøres? Mikroplast, det vil si alt fra plaststoffer i produkter som vaskemidler, kosmetikk og bilpleiemidler til plastposer som langsomt brytes ned i naturen, er blitt et aktuelt tema. Det finnes mer eller mindre over alt. I kosmetikk består mikroplast av PE, PP og dels lignende byggesteiner, samt nylon. Eksempelvis kan et hudrenseprodukt innehold 7 500 mikroplastpartikler pr gram. Det engelske begrepet omfatter alle mikropartikler som stammer fra menneskelige aktiviteter og inkluderer tekstiler og deler av avrenning fra veg. Selv om mange av tiltakene så langt er rettet mot makroplast er det satt i verk en rekke studier for å avdekke kilder til spredning av mikroplast, inkludert vurdering av tiltak. Det er ikke mye kunnskap en har om mikroplast, men deler vil være tungt nedbrytbare og de gjenfinnes i skjell og plankton. Det er også uttrykt frykt for at mikroplast kan absorbere organiske miljøgifter og føre til akkumulering av disse i organismer oppover i næringskjeden. Det pågår nå studier på seks avløpsrenseanlegg i nordiske land (Sverige, Finland og Island) for å vurdere om husholdninger og dermed avløpsanlegg, er en stor kilde og om det er hensiktsmessig å innføre krav til rensing for å fange opp også mikroplast. Det er nylig også satt i gang arbeider i Norge med sikte på å dokumentere kilder og behov for tiltak, samt kunne planlegge og dimensjonere disse. En av problemstillingene er om det er mulig eller ønskelig å sette i verk tiltak på renseanlegg for å redusere utslipp eller sikre slamkvalitet. Fagtreffet vil legge fram foreløpige resultater fra disse undersøkelser, samt at det vil bli gitt en generell oversikt over problemet og mulige løsninger. Møteleder: Terje Farestveit 1. Hva er mikroplast og hvilke utfordringer representerer det? v/runar Mathisen, Miljødirektoratet 2. Mikroplast i marint miljø v/inger Lise Nerland, NIVA 3. Hvor store er tilførslene til og utslippene fra renseanlegg - resultater fra et prosjekt i regi av Nordisk Ministerråd v/kerstin Magnusson, Svenska Miljöinstitutet (IVL) 4. Hva vet vi om norske forhold? Resultater fra en kartlegging fra avløp og slam fra tre renseanlegg i 2014 v/terje Farestveit, Miljødirektoratet, og Karoline Nåvik Hval, VEAS 5. Trenger vi mer kunnskap om mikroplast i avløp, kilder, variasjoner over tid og hva skjer med mikroplast i slam? v/elisabeth Lundsør, Norconsult 6. Mikroplast i oppfølgingen av vannforskriften, kildekontroll v/agnes Bjellvåg Bjørnstad, prosjektleder for vannområde Horten-Larvik, vannregion Vest Viken 19

SEMINARER 2014 10. FEBRUAR Vitenparken, Ås ExFlood: Ekstremvær og flomdemping Ekstremvær og flomdemping har vært tema for Forskningsrådets ExFlood-prosjekt (Extreme weather in small catchments: New method for flood protection). Hovedmål har vært å definere og analysere tiltak for å motvirke negative effekter av ekstremnedbør på areal og infrastruktur i små nedbørfelt i Norge, og å lage et arealplanleggingsverktøy for slike tiltak. Formålet med tiltakene er å redusere og forsinke flomtoppen for å unngå skader på infrastruktur. Hypotesen for en distribuert tiltaksstrategi er at det er mer effektivt å sette i verk flomdempende tiltak oppstrøms i nedbørfeltet fordi vannhastighetene er lavere her enn nedstrøms, effekten er likevel stor nedstrøms. Videre er det forventet at tiltak oppstrøms er mer kostnadseffektivt enn tradisjonelle flombeskyttende metoder nedstrøms og tiltak i nærheten av utsatt infrastruktur. Seminaret vil inkludere: Klassifisering og evaluering av eksisterende tiltak mot ekstreme værhendelser, identifisert av de ulike samarbeidspartene. Oversikt over aktuelle flomdempende tiltak i rurale og urbane nedbørfelt. Presentasjon av modelleringsverktøy for å kvantifisere avrenning fra multifunksjonelle nedbørfelt, hvor forskjellige arealbruk er inkludert (for eksempel urban, landbruk og natur). Utvikling og analyse av arealplanleggingsstrategier basert på innspill fra samarbeidspartene. GIS som planleggingsverktøy for arealplanlegging i nedbørfelt for bedre håndtering av ekstreme nedbørhendelser. Møteleder: Helen K. French, NMBU 20

Program: 0900 Velkommen Mari Sundli Tveit, rektor NMBU PRESENTASJON AV RESULTATER FRA EXFLOOD 0910 ExFlood - Resultater og veien videre Jannes Stolte, Bioforsk 0930 Bevissthet om flom og virkning av lokale tiltak i befolkningen Ola Hanserud, Bioforsk 0950 Tiltaksmuligheter innen ulike arealbruksområder Bent Braskerud, NVE 1010 Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanlegging Ingrid Ødegård, NMBU 1030 Kaffe 1050 Ekstremvær i urbane områder. Konsekvensser og virkninger av lokal overvannsdisponering Oddvar Lindholm, NMBU 1110 Kvantifisering av tiltak, eksempler og videre forskningsbehov Helen K. French, NMBU 1130 WebGIS flom - Verktøy for planlegging av flomtiltak i små nedbørfelt Stein Turtumøygard, Bioforsk KOMMUNALE ERFARINGER OG STRATEGIER FOR Å REDUSERE NEGATIVE VIRKNINGER AV EKSTREMVÆR 1300 Fredrikstad kommune Ole Petter Skallebakke 1320 Trondheim kommune Birgitte Johannessen 1340 Oslo kommune Stein Moen 1400 Diskusjon og kaffe ERFARINGER FRA ANDRE STEDER OG PROSJEKTER 1420 Hva gjøres for å redusere flom i små nedbørfelt i Sverige? (UTGÅR) NN 1440 Konklusjoner fra prosjektet INFRARISK Impacts of extreme weather events on infrastructure in Norway Regula Frauenfelder, NGI 1500 Hva gjøres i NIFS-prosjektet? Naturfare - Infrastruktur - Flom - Skred Bjørn Kristoffer Dolva, Statens vegvesen 1520 Oppsummering/paneldebatt ca. 1600 Avslutning 1150 Lunsj 21

SEMINARER 2014 20. MARS Ingeniørenes Hus, Oslo Verdens vanndag 2014 Vann og energi 20. mars ble Verdens vanndag markert i Oslo. I 2014 ble også Vannprisen utdelt under dette seminaret. Norsk vannforening avholdt sitt årsmøtet i etterkant av Verdens vanndag. FN utpeker hvert år tema for Verdens vanndag, i 2014 var temaet vann og energi. Vann og energi er viktig for Norge. Vårt vannkrafteventyr begynte for mer enn hundre år siden. Offentlig forvaltning av vannressursen, og hjemfallsretten, har vært viktig for det norske velferdssamfunnet. Vannkraften har mange fordeler - den er fornybar, ren, pålitelig, fleksibel og produserer billig energi i generasjon etter generasjon. Men interessekonfliktene mellom kraftproduksjon og natur- og miljøvern er velkjente. Spesielt internasjonalt er koblingene mellom vann og energi mange og ofte kompliserte. Internasjonalt er det økende bekymring for presset på vannressursene fra annen type energiproduksjon, for eksempel til kjølevann i kullkraftverk, bruk av vann under trykk i olje- og gassutvinning, og vanningsvann i produksjon av biodiesel. Vannkraft framstår som stadig mer miljøvennlig energi, men det er fortsatt mange spørsmål rundt miljøaspektene. Bli med på markeringen av Verdens vanndag 2014! Vi har et spennende program som dekker både internasjonale og norske perspektiver. Møteleder: Prof. Peter Haugan, UNESCO-kommisjonen 22

Program verdens vanndag 2014: 08:45 Registrering og kaffe 09:00 Velkommen 09:05 Vannkraft - vår bærebjelke - andres mulighet Statssekretær Kåre Fostervold, Oljeog energidepartementet 09:20 Vannkraft i nasjonalt og internasjonalt perspektiv Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud, NVE INTERNASJONAL PERSPEKTIVER 09:45 The water-energy-food nexus: globala kopplingar och konflikter Gustaf Olsson, professor emeritus ved Lunds Universitet 10:10 Utdeling av Vannprisene Viten om vann 2014 og Vannprisen 2014 10:30 Kaffepause 10:50 NGO - vidt og breddt om vann og energi Ingrid Lomelde, WWF 11:10 Vannkraft og miljøutfordringer i Albania og Tyrkia Bredo Erichsen, Statkraft 11:50 Vann og energi: Utfordringer og historikk knyttet til verdensarv Kris Endresen, Nordic World Heritage Foundation 12:10 Lunsj 13:00 Vannmusikk ved Ine Hoem 13:20 Utdeling av Norsk Juniorvannpris 2014 NASJONALE PERSPEKTIVER 13:30 Økt andel fornybar energi og bedre vannmiljø Statssekretær Lars Andreas Lunde, Klima- og miljødepartementet 13:50 Fremtidsperspektiver for norsk vannkraft: Hvordan møter energibransjen økende miljøutfordringer? Sigrid Hjørnegård, avdelingsdirektør Energi Norge AS 14:10 Hvor miljøvennlig er vannkraften? Atle Harby, SINTEF CEDREN 14:30 Debatt: Utbygging av småkraftverk eller store magasiner? Hva gir mest kraft og hva er best for miljøet? Debattleder: Tormod Haugstad, Teknisk Ukeblad 14:55 Avslutning 11:30 Bhutan bygger seg ut av fattigdom med vannkraft fra Himalaya David Wright, NVE 23

SEMINARER 2014 2. APRIL Miljødirektoratet, Oslo Fiskepassasjer i Norge - status og veien videre Hva er status for utbygging av fiskepassasjer i Norge og hvordan bør disse utformes best mulig basert på internasjonale erfaringer? Internasjonal forskning i de siste årtiene viser at ferskvannsfisk krever, muligheter for vandring opp og ned langs vassdrag men også til side (sideelver og elvesletter) og ned i substratet. Fisketrapper som fremmer oppvandring av anadrome laksefisk har blitt regnet som et av de viktigste fiskeforsterkingstiltakene i Norge. Det finnes i dag ca. 358 fisketrapper for anadrome laksefisk, og en gjennomgang av trappenes funksjonalitet viser at det foreligger store behov for utbedringer og ombygginger. DN utabeidet en handlingsplan for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk (2011-2015). Utover dette finnes mange kunstige vandringshinder i norske vassdrag, bl. a. terskler, demninger, kulverter og bekkelukkinger. Vandring nedstrøms ved vannkraftverk er ofte umulig for fisk uten at de blir skadet. I mange tilfeller er det ikke mulig med tiltak for å sikre fiskepassasje nedstrøms kraftverk. Vanndirektivet krever at det er mulig for fisk å vandre både opp og nedstrøms i vassdrag (også andre arter enn laks og sjøørret). I Norge finnes det ikke noen retningslinjer for hvordan fiskepassasjer skal forbedres og det er en risiko for at tiltak som iverksettes ikke virker etter hensikten. Hvordan kan vi sikre at fiskepassasjer som skal bygges eller rehabiliteres i nær fremtid for å sikre biologisk passasje virker etter hensikten? Hvordan kan vi måle hvor effektive anleggene er? Er det typiske feil ved anleggene som kan rettes opp, og unngås i fremtiden? Er det nye innovative og effektive metoder vi kan benytte for sikre opp og nedstrøms vandring av fisk? Formålet med fagtreffet er å vise til dagens kunnskapsstand og å trekke erfaringer fra de anlegg som er bygget både i inn- og utland. Forslag til retningslinjer, effektiv rehabilitering og utforming av fiskepassasjer presenteres. 24