Studieplan Gjeldende for kull 2012 2012-13: Emnene 1 3 2013-14: Emnene 4 7 12.06.2012
Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 AMBULANSETJENESTEN.... 1 1.2 MÅL FOR STUDIET... 3 1.3 OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE FOR STUDIET... 3 1.4 MÅLGRUPPE... 4 1.5 OPPTAKSKRAV FOR STUDIET... 4 1.6 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING... 4 1.7 UNDERVISNINGS- OG LÆRINGSMETODE... 4 1.8 KOSTNADER... 5 1.9 STUDIEDELTAGELSE... 5 1.10 LITTERATUR... 5 1.11 HØGSKOLENS ANSVAR OG STUDENTENS PLIKTER... 5 2 ORGANISERING AV STUDIET OG PEDAGOGISKE METODER... 5 2.1 ORGANISERING AV STUDIET... 5 2.2 PEDAGOGISK TENKNING OG -METODE... 5 3 ARBEIDSKRAV OG VURDERINGSFORMER... 6 3.1 ARBEIDSKRAV... 6 3.2 EKSAMEN... 7 3.3 HOSPITERINGSPRAKSIS... 7 4 FAGINNHOLD I STUDIET... 9 4.1 ANATOMI OG FYSIOLOGI 5 STUDIEPOENG... 9 4.2 HELSERETT 10 STUDIEPOENG... 10 4.3 FARMAKOLOGI 5 STUDIEPOENG... 12 4.4 KOMMUNIKASJON OG ETIKK - 10 STUDIEPOENG... 14 4.5 AKUTTMEDISIN 1 5 STUDIEPOENG... 16 4.6 AKUTTMEDISIN 2 10 STUDIEPOENG... 18 4.7 TRAUMATOLOGI 10 STUDIEPOENG... 20 4.8 OPERATIVT AMBULANSEARBEID 5 STUDIEPOENG... 22 5 LITTERATUR... 24 5.1 ANATOMI OG FYSIOLOGI... 24 5.2 HELSERETT... 24 5.3 FARMAKOLOGI OG LEGEMIDDELREGNING... 24 5.4 ETIKK OG KOMMUNIKASJON... 24 5.5 AKUTTMEDISIN I... 25 5.6 AKUTTMEDISIN II... 25 5.7 TRAUMATOLOGI... 26 5.8 OPERATIVT AMBULANSEARBEID... 27 VEDLEGG 1 ÅRSHJUL FOR 2012-13... 28 VEDLEGG 2 - FAGPERSONALET/UNDERVISERE... 30
1 INNLEDNING Nasjonal Paramedic-utdanning er en videreutdanning for faglært ambulansepersonell og er skreddersydd for å gi ambulansepersonell utvidet handlingskompetanse. Høsten 2008 startet Betanien diakonale høgskole (BDH) Nasjonal Paramedicutdanning (NPU) i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer (HiL) som har eksamensrett for studiet og som utsteder karakterutskrift. Studieplanen er utarbeidet i samarbeid mellom de høgskolene som tilbyr Paramedic-utdanning, nasjonale akuttmedisinske miljøer og regionale helseforetak. Dette for å sikre en mest mulig lik Paramedic-utdanning i Norge. Ambulansefaget ble vedtatt lagt inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet 2. januar 1996. Studiet bygger på videregående opplæring for faglært ambulansepersonell. Nasjonal Paramedic-utdanning, årsstudium, er et deltidsstudium som går over 4 semester. Studiet er bygd opp av 7 emner à 5/10 studiepoeng, totalt 60 studiepoeng. Studieplanen gir en beskrivelse av: Mål for utdanning/læringsutbytte Opptakskrav Faglig innhold Studie- og arbeidsformer Organisering og omfang av studiet Vurderingsordninger bygger sin virksomhet på det kristne livssyn der grunnverdier som et helhetlig menneskesyn, respekt for enkeltmenneskets unike verdi, tro på menneskelivets ukrenkelighet og nestekjærlighet står sentralt. Se høgskolens Idégrunnlag og verdisyn. 1.1 Ambulansetjenesten. I henhold til lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus mv. er ambulansetjenesten en spesialisert helsetjeneste, definert som «beredskap for eller transport i forbindelse med undersøkelse eller behandling av pasienter som på grunn av sykdom eller skade har behov for å bli transportert på båre eller som har behov for medisinsk behandling eller tilgang til medisinsk utstyr under transporten». Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten definerer ikke de forskjellige tjenestene. Det fremgår likevel at ambulansetjenesten fortsatt skal være en spesialisthelsetjeneste, og dermed regulert av denne lov. Helseforetakene skal sørge for at helsepersonell, herunder ambulansepersonell, har fått nødvendig opplæring og etter- og videreutdanning som er nødvendig for å utføre sitt arbeid forsvarlig (Spesialisthelsetjenesteloven 4-10). Det forventes at ambulansearbeidere mestrer sine arbeidsoppgaver under varierende og til dels vanskelige operative forhold. Tjenesten utøves i hovedsak utenfor sykehus, ofte i pasientens hjem, og uten eller bare med delvis assistanse fra andre deler av helsevesenet. Ambulansepersonell skal i slike situasjoner være i stand til å handle rasjonelt og kjenne grensen for egne kunnskaper og kvalifikasjoner (Helsepersonelloven 4). Kompetansekravene for ambulansepersonell er regulert i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2005-03-18 nr. 252, merknad til 17): 1
å kunne observere og identifisere svikt i vitale organfunksjoner, igangsette akuttmedisinske behandlingstiltak, yte kyndig hjelp til forflytning og leiring av pasienter, samt dokumentere og rapportere til annet helsepersonell. Ambulansetjenesten fungerer som bindeledd mellom primærhelsetjenesten og sykehuset, og må ut fra dette ha et nært samarbeid med det øvrige personellet i helsetjenesten og i andre utryknings- og beredskapsetater. Bil- og båtambulansetjenesten utgjør sammen med kommunal legevaktordning den lokale akuttmedisinske beredskap og skal primært: a) dekke behov for primær diagnostikk og stabilisering og eventuell behandling av akutte skader og sykdomstilstander b) bringe syke/skadde pasienter til adekvat behandlingsnivå i helsetjenesten når pasienten har behov for overvåkning og/eller behandling. ( Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 2005-03-18 nr 252, 1) Ambulansefaget stiller krav om høy handlingskompetanse hos fagarbeideren. Det stilles krav til teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og holdninger som gjenspeiler respekt for enkeltindividets egenverd. Personlig egnethet er en forutsetning. Foruten evne til å kunne arbeide i team, må man kunne arbeide selvstendig. I Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2005-03- 18 nr 252, 1) presiseres dette formålet: Forskriften skal bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2005-03-18 nr 252, 3) sier også noe om hva akuttmedisin og akuttmedisinsk beredskap innebærer: Med akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus menes i denne forskrift medisinsk nødmeldetjeneste, kommunal legevaktordning og ambulansetjenesten. Med akuttmedisin menes kvalifisert medisinsk diagnostikk, rådgivning, behandling og/eller overvåkning ved akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade, herunder akutte psykiske lidelser, der rask medisinsk hjelp kan være avgjørende for liv og helse. Med akuttmedisinsk beredskap menes forberedte tiltak som iverksettes for å sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske helsetjenester. I den Paramedic-utdannede ambulansearbeiderens handlingskompetanse vektlegges evne til å reagere og handle ut fra gjeldende faglige, etiske og juridiske retningslinjer innenfor arbeidslivet generelt og helsetjenesten spesielt. Personlig egnethet er sentralt, med vekt på bl.a. selvstendighet og evne til å arbeide i team. 2
1.2 Mål for studiet Hensikten med utdanningen er å uteksaminere studenter med økt og spesialisert ambulansefaglig handlingskompetanse i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse til bruk i yrkesutøvelsen som ambulansearbeidere i den moderne norske ambulansetjenesten. Utøvelsen av ambulansearbeidet skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Pasientmålgruppen er den samme som for grunnutdannet faglært ambulansepersonell: Pasienter som er i en tilstand hvor de vitale funksjoner er sviktende eller truet. Pasienter som på bakgrunn av sykdom eller skade kommer i fysisk, psykisk, sosial og/eller eksistensiell krisetilstand. Pasienter med forverring i kroniske tilstander. Utdanningen gjennomføres i samarbeid mellom høgskole og helseforetak. For den enkelte ambulansearbeider skal høgskolestudiet gi økt kompetanse i fremtidig yrkesutøvelse og øket evne til eget ansvar for faglig utvikling og oppdatering Etter endt Paramedic-utdanning skal den enkelte ambulansearbeider ha videreutviklet sin handlingsog vurderingskompetanse i tilknytning til yrkesutøvelsen. Denne er basert på helselovgivningens krav til yrkesutøvelse, og akuttmedisinske kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og baseres på etablerte standarder for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. 1.3 Overordnet læringsutbytte for studiet Kunnskaper Kandidaten har inngående kunnskap om og kan vurdere akuttmedisinske tilstander har grunnleggende kunnskaper i kommunikasjon og samhandling samt kunnskap om pårørende, deres reaksjoner og behov kjenner til relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet Ferdigheter Kandidaten kan i akutte og mindre akutte situasjoner selvstendig utføre og beherske tiltak slik at livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes kan i samarbeid med lege/sykepleier mestre avanserte akuttmedisinske tiltak og/eller etter delegasjon arbeide selvstendig kan beherske ledelse av et team i operativt arbeid ved ulykker og katastrofer Generell kompetanse Kandidaten kan utføre arbeidet etisk og juridisk forsvarlig kan formidle sentralt fagstoff innenfor akuttmedisin både skriftlig og muntlig til kollegaer, samarbeidende instanser og allmennheten kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor det akuttmedisinske og 3
tilhørende fagfelt, og gjennom dette bidra til utvikling av eget og andres arbeid innen ambulansefaget 1.4 Målgruppe Studiet er for autorisert faglært ambulansepersonell, men annet autorisert helsepersonell kan også søke. 1.5 Opptakskrav for studiet Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Fagbrev i ambulansefag eller relevant 3-årig helsefaglig høgskoleutdanning. Ett års erfaring fra ambulanseyrket. 1.6 Studiets innhold, oppbygging og sammensetning 1. år: Anatomi og fysiologi (5 studiepoeng) Helserett (10 studiepoeng) Farmakologi (5 studiepoeng) Kommunikasjon og etikk (10 studiepoeng) 2. år: Akuttmedisin 1 (5 studiepoeng) Akuttmedisin 2 (10 studiepoeng) Traumatologi (10 studiepoeng) Operativt ambulansearbeid (5 studiepoeng) (Emner og innhold i 2.år: med forbehold) Det er ingen forkunnskapskrav til emnene. 1.7 Undervisnings- og læringsmetode Studiet innbefatter fysiske samlinger i kombinasjon med bruk av nettbasert læringsmiljø i mellomperiodene. På samlingene vil arbeidsformene variere mellom forelesninger, øvelser, ferdighetstrening, gruppearbeid, framlegg og plenumsdrøftinger. I mellomperiodene vil studentene jobbe med arbeidskrav individuelt og i grupper med veiledning fra høgskolen. It s learning brukes som nettbasert læringsmiljø for informasjon, kommunikasjon og veiledning under hele studieløpet. Det legges vekt på undervisningsmetoder der studentens aktive deltagelse i læringsprosessen prioriteres, både i forelesninger, i gruppearbeid og i individuelle oppgaver. Kombinasjonen av disse arbeidsformene skal ivareta behovet for innføring i nye emneområder og knytte teorien til den praktiske virkeligheten i fagfeltet. Sykehushospitering og/eller simulering skal inngå i emne 4, 5 og 6. 4
1.8 Kostnader Paramedic-utdanningen er oppdragsfinansiert, hvilket innebærer at studieplassene finansieres av arbeidsgiver og/eller studenten selv. Studieavgiften dekker blant annet utgifter til en ordinær- og en kontinueringseksamen i hvert emne og tre testforsøk i legemiddelregning. Semesteravgift kommer i tillegg. Ved innlevering av arbeidskrav etter oppgitt frist: 1. mai og 1. november, kan høgskolen ikke garantere at studentene vil få alle studiekrav vurdert inneværende semester. For øvrig vises til inngått studiekontrakt. Studenter ved Paramedicutdanning kan søke Statens lånekasse om finansiering, Søknadsskjema finnes på lånekassens hjemmesider: www.lanekassen.no. Ved søknad til Statens lånekasse om finansiering er det viktig at studenten oppgir Høgskolen i Lillehammer (HIL) som studiested. 1.9 Studiedeltagelse Oppmøte på samling er obligatorisk og blir registrert. Det forventes en tilstedeværelse på minimum 80 % på samlinger og 100 % i hospiteringspraksis. Fravær utover dette gjør at man mister retten til å gå opp til eksamen. 1.10 Litteratur Pensumliste følger i eget kapittel. Det kan årlig bli gjort en justering av pensum. 1.11 Høgskolens ansvar og studentens plikter Informasjon om dette finnes på Studweb, og må leses i forbindelse med godkjenning av studentens utdanningsplan. Studenter som ikke følger ordinært studieløp, må ta kontakt med studieadministrasjonen for avtale om videre studieprogresjon. 2 ORGANISERING AV STUDIET OG PEDAGOGISKE METODER 2.1 Organisering av studiet Hvert emne inneholder 1-2 samlinger à 3-4 dager. Det vil bli gitt oppgaver/case som forberedelse til emnene og mellom samlingene. Innleveringene vil blant annet være utgangspunkt for faglige diskusjoner og gruppearbeid i samlingene. Studenten skal jobbe med arbeidskrav i hvert emne, med veiledning av emneansvarlig ved hjelp av den nettbaserte læringsplattformen It s learning. I samlingene legges det vekt på integrasjon mellom teoretiske og praktiske kunnskaper. 2.2 Pedagogisk tenkning og -metode s kunnskapssyn tar utgangspunkt i at vi tror på menneskets iboende evne til å utvikle seg og til å lære. Lov om universiteter og høgskoler understreker at undervisningen skal være forskningsbasert, og undervisningen tar derfor utgangspunkt i kunnskapsbasert praksis der både forskningskunnskap, erfaringskunnskap og brukerkunnskap i en kontekst understrekes. 5
Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper. Høgskolen forventer høy grad av egenaktivitet og at studenten tar ansvar for egen læring. Studiet legger vekt på integrasjon av teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer gjennom bruk av ulike pedagogiske metoder: Ressursforelesninger og seminarer knyttes hovedsakelig til introduksjon av nytt kunnskapsstoff. De skal vise sammenhenger, bidra til utdyping/ problematisering av ulike tema som studenten skal arbeide videre med. Studenten må være klar over at arbeidskrav kan være knyttet til undervisning gitt i forelesning, men og at forelesninger alene ikke dekker pensum. Ytterligere selvstudier vil være nødvendig. Gruppearbeid er en nyttig og viktig arbeids- og studieform i studiet. Basisgrupper med en størrelse på 4 6 studenter opprettes ved studiestart. Høgskolen forventer aktiv deltakelse av alle gruppemedlemmer, og det kreves utarbeiding av gruppekontrakt hvor gruppen skal tydeliggjøre forventninger og plikter gruppemedlemmene har overfor hverandre. Studenten i hver enkelt gruppe følger selv opp denne kontrakten (jf retningslinjer for studiekrav). Gruppearbeid med fremlegg. Gruppen utarbeider handouts til medstudenter. Alle gruppemedlemmene deltar i fremlegget av gruppens arbeid, og hver gruppe tildeles en gitt tid for fremlegg og diskusjon. Medstudenter og lærer gir muntlig tilbakemelding. Fremlegget godkjennes av faglærer. Selvstudium av pensumlitteratur. Studenten har ansvar for egen læring, og studiet legger opp til stor grad av selvstudie. Studentene anbefales å danne kollokviegrupper på nett som en nyttig del av selvstudiet. Praktiske øvelser, forberedelse til og refleksjon over praksis er en arbeids- og studieform hvor studenten jobber med integrering av teori og praksis gjennom oppøving av generelle ferdigheter og arbeid med caseoppgaver. Dette vil blant annet foregå i skolens øvelsespost hvor studentene deles opp i mindre grupper, i seminargrupper og som selvstudium. Refleksjon over praksis er en viktig kilde for læring og utvikling av forståelse for de utfordringer studenten møter i praksis. Studenten utarbeider rapport og refleksjonsnotat fra hver hospiteringspraksis ut fra gitte kriterier (jf retningslinjer for studiekrav). Studenten skal også trene på å gi konstruktive tilbakemeldinger til andre studenter. 3 ARBEIDSKRAV OG VURDERINGSFORMER 3.1 Arbeidskrav Arbeidskravene er skissert under hvert enkelt emne. Arbeidskravene er utformet som studieoppgaver som skal fremme læring. Oppgavene er relatert til sentrale temaer innen studiets hovedemner. Arbeidskrav innleveres etter retningslinjer fra emneansvarlig innen gitt tidsfrist. Samtlige arbeidskrav i hvert emne må være gjennomført og godkjent før eksamen og utstedelse av karakterutskrift. I vurderingen av arbeidskravene legges det vekt på at studenten: Tar utgangspunkt i et brukerperspektiv Integrerer teori og praksis 6
Analyserer og/eller tolker på grunnlag av faglige vurderinger Anvender aktuell litteratur Viser selvstendighet Drøfter eksempler fra praksis og reflekterer over egne og andres erfaringer/opplevelser Er aktiv og deltakende i gruppen Gir konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger i gruppen og ved fremlegg Bruker retningslinjer for skriftlig arbeid Om gruppeoppgaver Hvis det mangler ett eller flere navn fra gruppens medlemmer er det å forstå slik at den/disse ikke har deltatt i arbeidet og den/de må derfor levere en individuell besvarelse før de kan gå opp til eksamen. Anbefalt litteratur dersom behov for oppfriskning med oppgaveskriving med mer: Stordalen J og I Støren (2010): Bare skriv! Oslo, J.W. Cappelens Forlag a.s ISBN: 978-82-02-31897- 0) 3.2 Eksamen Vurderingsordningene har som mål å gi høgskole og student informasjon om studieprogresjon og faglig nivå samt sikre offentlighet og brukere at studenten har tilegnet seg de kvalifikasjoner studieplanen beskriver som nødvendig for yrkesutøvelse. Høgskolen skal sikre at eksamens- og vurderingsordningene omfatter hovedemnene i studieplanen. Studenten vil gjennom studiet bli vurdert på ulike måter. For alle eksamener på Paramedic-utdanningen gjelder eksamensforskrift ved Høgskolen i Lillehammer. For nærmere beskrivelse av karakter, se denne ( 35). Plagiatkontroll gjennomføres på alle eksamener og oppgaver som innleveres via It s learning. 3.3 Hospiteringspraksis Observasjons- og hospiteringspraksis er kortvarige praksisstudier som ikke er gjenstand for studentvurdering. Relevant hospitering og/eller simulering skal totalt sett ha et omfang på minimum 3 uker. Hospiteringen kan gjennomføres på følgende sykehusavdelinger: Koronar overvåking eller intensivavdeling, Anestesiavdeling, Akuttmottak, Psykiatrisk avdeling, evt. annen relevant avdeling. Studenten skal ha 4 vakter per praksisuke (krav om 100 % tilstedeværelse). Avdelingen hvor hospiteringspraksis gjennomføres avgjør vaktfordeling per student avhengig av læringsmuligheter. Hele døgnet og hele uken kan benyttes. 7
Observasjons- og hospiteringspraksis har varierende studie- og arbeidsformer og studiedeltaking kan derfor ivaretas på flere måter. Obligatorisk studiedeltaking vil ut fra praksisstudiets mål og innhold bli ivaretatt ved en kombinasjon av: Frammøte Aktiv deltakelse i forhold til målsetting for praksis Hospiteringsrapport og refleksjonsnotat (jfr. retningslinjer for studiekrav/ hospiteringsdokument). Hensikt med hospitering er at studenten utvikler nødvendig handlingskompetanse ut fra gitte læringsmål. Hospiteringen skal gi ambulansepersonell grunnlag for å utøve fagligforsvarlig praksis for den spesialiserte ambulansetjenesten. Mål med praksisstudier: Etter endt hospitering skal studenten ha: Erfaring med og kompetanse i spesialisert ambulansearbeid i forhold til hyppig forekommende sykdomstilstander, sentrale behandlingsformer og ulike pasientsituasjoner. Praktisert og videreutviklet sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med pasienter og pårørende. Yrkesspesifikke kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samarbeid med annet helsepersonell. 8
4 FAGINNHOLD I STUDIET 4.1 Anatomi og fysiologi 5 studiepoeng Emnebeskrivelse Anatomi og fysiologi er grunnleggende medisinske fag. Anatomi omhandler kroppens oppbygning og fysiologi beskriver hvordan en levende kropp normalt fungerer. Kunnskap om de normale kroppsfunksjoner er derfor en forutsetning for å kunne forstå utviklingen av sykelige tilstander, og å kunne gi riktig behandling. Innhold Grunnleggende kjemi, fysikk og cellebiologi Nervesystemet Det endokrine systemet Immunsystemet Sirkulasjonssystemet Respirasjonssystemet Nyrer og urinveier Fordøyelsessystemet og stoffomsetningen Muskel- og skjelettsystemet Hud og sanser Temperaturregulering Forplantningen og seksualfysiologien Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten: Har kunnskap om menneskets anatomiske oppbygning. Har kunnskap om organer og organsystemers normale funksjon og samspill. Ferdigheter Kandidaten: Anvender kunnskap om anatomi og fysiologi i utøvelsen av ambulansefaget. Undervisnings- og læringsaktiviteter Emnet omfatter en samling over 3 dager. Samlingene kan bestå av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, diskusjoner og framlegg. Utenom samlingsdagene skal studentene studere pensumlitteratur og arbeide individuelt med obligatoriske oppgaver. Arbeidskrav 1) To individuelle oppgaver som vurderes som godkjent/ikke godkjent. 2) Det er krav om minst 80 % tilstedeværelse på emnets samling for å kunne framstille seg til eksamen. Vurdering Individuell skoleeksamen over 3 timer. Vurderes med bokstavkarakter (A F). Sensorordning Intern og/eller ekstern sensur. 9
4.2 Helserett 10 studiepoeng Emnebeskrivelse Helsevesenet er en grunnpilar i den norske velferdsstaten. De prinsippene som helsevesenet er bygget på, følger av lover, forskrifter, rettspraksis, forvaltningspraksis og alminnelige rettsprinsipper. Helselovgivningen har de siste årene vært i støpeskjeen. Fra 2001 har flere nye lover trådt i kraft, bl.a. helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og psykisk helsevernlov. Det pågår fremdeles endringer i lovverket innen helsesektoren. Det aktuelle lovverket har stor betydning både for personell som jobber på ulike forvaltningsnivå innen helse og sosialtjenesten, og for personell som utøver pasientrettet virksomhet. Emnet gir først og fremst en generell innføring i helseretten. Spørsmål om organisering, finansiering og mer helsepolitiske målsettinger vil også inngå i studiet. Innhold Juridisk metode, regler, rettigheter og plikter juridisk metode rettskildespørsmål rettsregler, rettigheter og plikter rettssikkerhet et historisk perspektiv på pasientrettighetene forholdet mellom profesjonsetikk og lov Helsepersonells ansvar helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, psykisk helsevernlov, spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven de ulike implikasjoner av offentlig godkjenning/autorisasjon ansvarsbegrepet forsvarlighetskravet kvalitetssikring dokumentasjon taushetsplikt tilsyn sanksjoner Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten: Har kunnskap om hvordan lovverket regulerer helsepersonells plikter og rettigheter. Har kunnskap om hvordan organisatoriske, økonomiske og juridiske rammer påvirker arbeidet i helsevesenet. Har kunnskap om rettsreglene innenfor helseretten. Ferdigheter Kandidaten: 10
Vurderer juridiske problemstillinger knyttet til yrkesutøvelse/utøvelse av ambulansefaget. Generell kompetanse Kandidaten: Viser forståelse for samspillet mellom de konkrete rettsreglene og det rettsfeltet de skal regulere. Viser forståelse for hvordan ulike rettslige, faglige og etiske avveininger fører til behov for ulike typer regler. Undervisnings- og læringsaktiviteter Emnet omfatter 2 samlinger á 3 dager. Samlingene kan bestå av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, diskusjoner og framlegg. Utenom samlingsdagene skal studentene studere pensumlitteratur og arbeide i grupper med obligatoriske gruppeoppgaver. Forberedelse til emnet En situasjonsbeskrivelse skrives og sendes inn i forkant av samling. Arbeidskrav 1) To gruppeoppgaver som vurderes som godkjent/ikke godkjent. 2) Det er krav om minst 80 % tilstedeværelse på emnets samlinger for å kunne framstille seg til eksamen. Vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 7 timer. Vurderes med bokstavkarakter (A-F). Sensorordning Intern og/eller ekstern sensur. 11
4.3 Farmakologi 5 studiepoeng Emnebeskrivelse Grunnleggende kunnskap i farmakologi er en forutsetning for å kunne gi riktig pasientbehandling. Kunnskaper om legemidlers virkningsmekanismer (farmakodynamikk) og effekter er viktig for forståelsen av hvorfor og hvordan legemidler virker i kroppen. Kunnskaper om hvordan kroppen vår håndterer legemidler (farmakokinetikk) er viktige forutsetninger for å velge riktig legemiddelform, dose og hvor ofte det er nødvendig å gi et legemiddel for å oppnå optimal effekt. Denne kunnskapen er også viktig for å forstå hvorfor bivirkninger oppstår og hvordan samtidig inntak av flere legemidler kan påvirke utfallet av den samlede behandlingen. Innhold Håndtering og administrering av legemidler. Lover og forskrifter Håndtering og oppbevaring av legemiddel Legemiddelformer Bruk av Felleskatalog ATC-nummer Utdeling av legemiddel Farmakodynamikk Farmakokinetikk Bivirkninger Interaksjoner Barn/eldre/gravide/ammende og legemidler Rusmidler/forgiftninger Gjennomgang av legemiddelgrupper Legemiddelregning Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten Har kunnskap om generell farmakologi. Har kunnskap om håndtering og administrering av legemidler i ambulansetjenesten. Har kunnskap om virkning og anvendelse av legemidler i ambulansetjenesten. Har kunnskap om legemiddelregning. Ferdigheter Kandidaten Behersker feilfri legemiddelregning. Anvender kunnskap om generell farmakologi og legemiddelhåndtering i utøvelsen av ambulansefaget. Generell kompetanse Kandidaten Reflekterer faglig over ny kunnskap. Undervisnings- og læringsaktiviteter 12
Emnet omfatter en samling over 3 dager. Samlingene kan bestå av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, diskusjoner og framlegg. Utenom samlingsdagene skal studentene studere pensumlitteratur og arbeide individuelt og/eller i grupper med obligatoriske oppgaver. Arbeidskrav 1) To oppgaver, individuell og/eller gruppe som vurderes som godkjent/ikke godkjent. 2) Det er krav om minst 80 % tilstedeværelse på emnets samling for å kunne framstille seg til eksamen. Vurdering Eksamen er en individuell skoleeksamen over 3 timer. Eksamen består av 2 deler: Del 1: Legemiddelregningsprøve som må være 100 % riktig (1 time) Del 2: Generell og spesiell farmakologi (2 timer) Eksamen vurderes med Bestått/ikke bestått. Det er kun den del som er ikke bestått, som må tas på ny. Sensorordning Intern og/eller ekstern sensur. 13
4.4 Kommunikasjon og etikk - 10 studiepoeng Emnebeskrivelse I dette emnet vektlegges etikk, kommunikasjon og samhandling. Ambulansepersonell står ofte i situasjoner av etisk vanskelig karakter. I emnet etikk belyses generell teori og anvendt etikk knyttet til etiske problemstillinger i praksis. Studentene vil få opplæring i bruk av etiske refleksjonsmodeller for å kunne ta faglig begrunnede beslutninger i etiske dilemmaer de står overfor i sin yrkeshverdag. Samhandling og kommunikasjon med pasienter og pårørende er særlig viktig i alvorlige, stressfylte og kritiske situasjoner. Nonverbale signaler skal tolkes raskt. Kommunikasjon med pasienter, pårørende og andre krever at ambulansepersonell er systematiske og bevisste i sin dialog. Innhold Etikk Verdier og verdigrunnlag Menneskesyn, livssyn og faglighet Etiske begreper Etiske refleksjonsmodeller Etiske dilemmaer, med utgangspunkt i medisinsk teknologi og kunnskapsutvikling Etiske dilemmaer ved livets begynnelse og slutt Kommunikasjon Grunnleggende kommunikasjons- og relasjonsteori Helseprofesjoner og praktisk kommunikasjon Spesielle kommunikasjonsutfordringer o Kognitive endringer o Fysiske endringer o Kultur og språk Stress- og krisereaksjoner Mestring Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten: Har kunnskap om relevante perspektiver, teorier og modeller i etikk og kommunikasjon. Kan identifisere problemstillinger og konflikter knyttet til etikk og kommunikasjon i utøvelsen av ambulansefaget. Har kunnskap om stress- og krisereaksjoner hos pasienter, pårørende og helsepersonell. Begrunner de valg som tas i utfordrende situasjoner. Ferdigheter Kandidaten: Anvender etiske refleksjonsmodeller. Kommuniserer og samhandler med pasienter, pårørende og helsepersonell i utfordrende situasjoner. 14
Generell kompetanse Kandidaten: Har utviklet evne til å reflektere over teori og erfaringsbasert kunnskap. Undervisnings- og læringsaktiviteter Emnet omfatter to samlinger á 3 dager. Samlingene kan bestå av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, diskusjoner og framlegg. Utenom samlingsdagene skal studentene studere pensumlitteratur og arbeide i grupper med obligatoriske gruppeoppgaver. Forberedelse til emnet To situasjonsbeskrivelser skrives og sendes inn i forkant av samling. Arbeidskrav 1) To gruppeoppgaver som vurderes som godkjent/ikke godkjent. 2) Det er krav om minst 80 % tilstedeværelse på emnets samlinger for å kunne framstille seg til eksamen. Vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 dager. Vurderes med bokstavkarakter (A- F) Sensorordning Intern og/eller ekstern sensur. 15
OBS. Emnene under gjennomføres i andre studieår. Disse kan være gjenstand for endring og presenteres her med dette forbehold. 4.5 Akuttmedisin 1 5 studiepoeng Emnebeskrivelse I dette emnet introduseres nytt stoff om kroppens utvikling og generelle patofysiologiske prinsipper. Deretter vil det fokuseres på de viktigste organsystemene og diagnostikk og behandling av akutte lidelser i disse. Sentrale temaer vil være epidemiologisk og patofysiologisk kunnskap om sentrale indremedisinske akutte tilstandene, pasientbehandling og behandlingsteknikker. Andre sentrale temaer i dette emnet dekker undersøkelsestekniske og juridiske sider av akutte ambulanseoppdrag, klinisk beslutningstaking og prioriteringer. Innhold Anamneseopptak Undersøkelsesteknikk Dokumentasjon Lungesykdommer Hjertesykdommer Endokrine sykdommer Nevrologi Klinisk beslutningstaking og prioritering Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten Har kunnskap om patofysiologiske prosesser i hjerte, lunger, sentralnervesystem og endokrine organer. Har kunnskap om behandling av lidelser i hjerte, lunger, sentralnervesystem og endokrine organer. Har kunnskap om strukturert anamneseopptak. Har kunnskap om systematisk pasientundersøkelse. Dokumenterer relevante medisinske data etter etiske og juridiske retningslinjer. Ferdigheter Kandidaten Kan gjennomføre et strukturert anamneseopptak. Kan gjennomføre en systematisk pasientundersøkelse. Kan demonstrere relevant medisinsk teknisk utstyr og utføre enkle kliniske undersøkelser. Kan demonstrere en grunnleggende enkel, men komplett nevrologisk undersøkelse. Kan demonstrere en grunnleggende enkel, men komplett undersøkelse av sirkulasjonssystemet og respirasjonssystemet. Kan føre en tilfredsstillende ambulansejournal. Generell kompetanse Kandidaten Har utviklet en helhetlig tilnærming til den akutt syke pasient og kan profesjonelt presentere kunnskaper og ferdigheter for å ivareta pasientens helhetlige behov. Reflekterer faglig over ny kunnskap. 16
Undervisnings- og læringsaktiviteter Emnet omfatter en samling over 3 dager og en uke med hospiteringspraksis. Samlingene kan bestå av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, diskusjoner og framlegg. Utenom samlingsdagene skal studentene studere pensumlitteratur og arbeide individuelt og/eller i grupper med obligatoriske oppgaver. Forberedelse til emnet En situasjonsbeskrivelse skrives og sendes inn i forkant av samling. Arbeidskrav 1) En gruppeoppgave. Vurderes som godkjent/ikke godkjent 2) En uke hospitering i helsetjenesten som er relevant for å oppnå ferdighetsmål. Hospiteringen kan helt eller delvis erstattes med simulering. Hospiterings- eller simuleringsrapport skal være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Vurderes som godkjent/ikke godkjent. Krav om 100 % tilstedeværelse. 3) Krav om minst 80 % tilstedeværelse på emnets samlinger for å kunne framstille seg til eksamen. Vurdering Individuell skoleeksamen over 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter (A-F). Sensorordning Intern og/eller ekstern sensur. 17
4.6 Akuttmedisin 2 10 studiepoeng Emnebeskrivelse I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap og ferdigheter i temaer som omhandler utfordrende og/eller kompliserte akuttmedisinske problemstillinger. Eksempler på dette er diagnostikk, vurdering og behandling av akutt syke barn, mennesker med kroniske lidelser, mennesker med store psykososiale og/eller psykiatriske problemer og geriatriske pasienter. Det vil også legges vekt på hvordan kulturelle og sosiale forskjeller påvirker menneskers presentasjon av sykdom og lidelse. Innhold Sykdom og skade i o Fordøyelseskanal o Nyrer og urinveier o Blod og beinmarg Svangerskap, obstetrikk og gynekologi Allergi og anafylaksi Infeksjoner og smittevern Forgiftninger Psykiatri Pediatri Geriatri Pasienter med spesielle utfordringer o Kroniske sykdommer o Rusmisbrukere Intensivbehandling Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten: Har kunnskap om patofysiologiske prosesser innenfor indremedisinske, geriatriske, infeksjonsmedisinske, hematologiske, immunologiske, psykiatriske og pediatriske problemstillinger. Har kunnskap om behandling av lidelser innenfor indremedisinske, geriatriske, infeksjonsmedisinske, hematologiske, immunologiske, psykiatriske og pediatriske problemstillinger. Ferdigheter Kandidaten: Kan gjennomføre en strukturert undersøkelse av barn. Kan gjennomføre en strukturert undersøkelse av den geriatriske pasient Kan gjennomføre et strukturert anamneseopptak av andre relevante målgrupper. Kan demonstrere smitteverntiltak og andre hygieniske tiltak i ambulansetjenesten. 18
Generell kompetanse Kandidaten: Har en dypere forståelse for utfordringer og særtrekk ved pasienter med kronisk sykdom i yngre og eldre aldersgrupper. Har en bred refleksjonsevne og forståelse for helsetjenesten i hele sin bredde og hvilken rolle man som ambulansearbeider spiller i denne når det ikke er opplagt at pasienten skal til en bestemt del av helsetjenesten. Har evne til å reflektere over den store diagnostiske utfordringen allmennmedisinske problemstillinger er og hvor grensen går mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Undervisnings- og læringsaktiviteter Emnet omfatter 2 samlinger á 3 dager og en uke hospiteringspraksis. Samlingene kan bestå av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, diskusjoner og framlegg. Utenom samlingsdagene skal studentene studere pensumlitteratur og arbeide individuelt og/eller i grupper med obligatoriske oppgaver. Forberedelse til emnet En situasjonsbeskrivelse skrives og sendes inn i forkant av samling. Arbeidskrav 1) En gruppeoppgave. Vurderes som godkjent/ikke godkjent 2) En uke hospitering i helsetjenesten som er relevant for å oppnå ferdighetsmål. Hospiteringen kan helt eller delvis erstattes med simulering. Hospiterings- eller simuleringsrapport skal være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Vurderes som godkjent/ikke godkjent. Krav om 100 % tilstedeværelse. 3) Krav om minst 80 % tilstedeværelse på emnets samlinger for å kunne framstille seg til eksamen. Vurdering Individuell skoleeksamen over 4 timer. Vurderes med bokstavkarakter (A-F). Sensorordning Intern og/eller ekstern sensur. 19
4.7 Traumatologi 10 studiepoeng Emnebeskrivelse Faget består av elementer fra en rekke teoretiske og praktiske fag. Mye teori baseres på de grunnleggende kirurgiske og anestesiologiske fagene, siden et vevstraume som oftest må behandles definitivt med kirurgi og påfølgende intensivmedisin. Et hovedbudskap med undervisningen i traumatologi er at bred kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi er nødvendig for i flest mulig situasjoner å kunne gjøre en tidlig og riktig vurdering av skadeomfang, prioriteringer, behandlingsbehov og transportbehov. Innhold Skadevurdering og prioriteringsarbeid Traumesystemer og skåringssystemer Valg av prehospital ressurs og leveringssted o Moderne prinsipper for prehospital diagnostikk og behandling av: Luftveisvurdering - og håndtering o Thoraxtraumer o Abdominale traumer o Hode- og ansiktstraumer o Rygg- og spinalskader o Bløtdelsskader o Brannskader o Muskel- og Skjelettraumer Patofysiologi ved alvorlig blødning og sirkulasjonssvikt Læringsutbytte Kunnskaper Kandidaten Har kunnskap om skademekanikk og -kinetikk og hvilken betydning dette har for mulige skader i ulike organsystemer. Har kunnskap om nivåer for skadebehandling i norsk helsevesen. Har kunnskap om traumeundersøkelser og vurdering av tiltak ved skader i hode, ansikt, thorax, abdomen, bevegelsesapparat, rygg og spinalkanal. Har kunnskap om patofysiologiske endringer ved skader i sentrale organsystemer. Har kunnskap om triagering som beslutningsgrunnlag for prioritering for behandling og transport. Har kunnskap om hvilke skader som kan forventes ved ulike typer ulykker. Ferdigheter Kandidaten Kan gjennomføre korrekt primær- og sekundærundersøkelse av alvorlig skadede pasienter. Kan demonstrere ut fra vitale parametere og kliniske funn korrekt vurdering av alvorlighet og adekvat forslag til behandlings- og transportløsning. Kan demonstrere de viktigste terapeutiske tiltak hos en pasient som er utsatt for livstruende vevsskade: Generell kompetanse: Kandidaten 20
Har forståelse for hvordan skadeomfang, lokalsykehusenes evne til traumeomsorg og transportavstand/transportløsninger påvirker valg av prehospital ressurs og leveringssted. Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre innenfor traumatologien og tilsvarende fagfelt og gjennom dette bidra til utvikling av eget og andres arbeid innen ambulansefaget. Undervisnings- og læringsaktiviteter Emnet omfatter 2 samlinger á 3 dager og en uke hospiteringspraksis. Samlingene kan bestå av forelesninger, gruppearbeid, praktiske øvelser, diskusjoner og framlegg. Utenom samlingsdagene skal studentene studere pensumlitteratur og arbeide individuelt og/eller i grupper med obligatoriske oppgaver. Forberedelse til emnet En situasjonsbeskrivelse skrives og sendes inn i forkant av samling. Arbeidskrav 1) En gruppeoppgave. Vurderes som godkjent/ikke godkjent 2) En uke hospitering i helsetjenesten som er relevant for å oppnå ferdighetsmål. Hospiteringen kan helt eller delvis erstattes med simulering. Hospiterings- eller simuleringsrapport skal være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Vurderes som godkjent/ikke godkjent. Krav om 100 % tilstedeværelse. 3) Krav om minst 80 % tilstedeværelse på emnets samlinger for å kunne framstille seg til eksamen. Vurdering Individuell skoleeksamen over 6 timer. Vurderes med bokstavkarakter (A-F). Sensorordning Intern og/eller ekstern sensur. 21
4.8 Operativt ambulansearbeid 5 studiepoeng Emnebeskrivelse Emnet gir en grunnleggende innføring i lederprinsipper ved operativt ambulansearbeid. Studentene skal tilegne seg kunnskap om situasjonsbestemt ledelse, protokollbaserte operative handlingsmønstre og prosedyrer, samt oppbygning og organisering av redningstjenesten i Norge. Videre skal studentene kunne iverksette produksjonslinjer ved skadestedsarbeid Innhold Prinsipper for helseoperativt arbeid og drift av skadested Situasjonsbestemt ledelse Protokollbaserte handlingsmønstre på skadested Produksjonslinjer av skadestedsarbeid Studentene skal kunne forankre og utføre sitt arbeid i tråd med teori, empiri og anerkjente prinsipper som belyses på studiet. Læringsutbytte Studentene skal etter gjennomført studie kunne etablere helseoperativ ledelse- og drift av skadested. Videre skal studentene ha grunnleggende kjennskap til protokollbaserte handlingsmønstre og bruken av disse. Kunnskaper Kandidaten Har kunnskap om prinsipper for drift av skadested i et helseperspektiv Har kunnskap om Situasjonsbestemt ledelse Har kunnskap om Protokollbaserte handlingsmønstre på skadested Har kunnskap om etablering av produksjonslinjer ved skadestedsarbeid Ferdigheter Kandidaten Kan beherske prinsippene for helseoperativ ledelse Kan gjennomføre samvirkebasert, helseoperativ ledelse Kan etablere produksjonslinjer ved skadestedsarbeid Generell kompetanse: Kandidaten Har et reflektert forhold til situasjonsbestemt ledelse Har forståelse for viktigheten av effektivt skadestedsarbeid og arbeidsflyten i dette Har et reflektert forhold til samarbeidende etaters systemer og prosedyrer på skadestedet Undervisnings- og læringsaktiviteter Emnet omfatter en samling over 3 dager. Samlingene kan bestå av forelesninger, scenariobaserte simuleringsøvelser (rolletrening, situasjonsbedømmelse og protokollbaserte handlingsmønstre), gruppearbeid med fokus på ledelse, samhandling og erfaringsutveksling, andre praktiske øvelser, diskusjoner og framlegg. Utenom samlingsdagene skal studentene studere pensumlitteratur og arbeide individuelt og/eller i grupper med obligatoriske oppgaver. 22
Arbeidskrav 1) Studentene skal gjennomføre en gruppeoppgave med veiledning som skal være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. 2) Krav om minst 80 % tilstedeværelse på emnets samlinger for å kunne framstille seg til eksamen. Vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 dager. Vurderes med bokstavkarakter (A-F). Sensorordning Intern og/eller ekstern sensur. 23
5 LITTERATUR 5.1 Anatomi og fysiologi Sand, Olav m.fl. (2006): Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi - 2.utgave Oslo; Gyldendal Akademisk Totalt antall sider: ca 300 5.2 Helserett Befring, Anne Kjersti og Bente Ohnstad (2010): Helsepersonelloven med kommentarer. Bergen; Fagbokforlaget. 3.utgave, 2010, 302 sider Ohnstad, Bente. Studiehefte i helsepersonellrett. 62 sider Lovsamling: Aslak Syse (red): Norges lover Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2011-2012 (21. utgave, utgitt 2011) Totalt antall sider: ca 600 5.3 Farmakologi og legemiddelregning Farmakologi: Nordeng, Hedvig og Olav Spigset (red) (2007): Legemidler og bruken av dem. Inngår i serien 37oC Naturvitenskap i sykepleie. Oslo; Gyldendal Akademisk Kap 1-9, 11, 13, 16-17, 20, 25 Forslag til læringsressurser legemiddelregning: Olsen, LA. (2011): Dose, styrke, mengde. Praktisk medikamentregning. Cappelen Damm Akademisk. Reinertsen, H. & Notevarp, JO. (2010): Legemiddelregning. Fagbokforlaget Dæhlin mf. (2008): Nettkurs i Medikamentregning Tilgang må kjøpes! Ta kontakt Gro Kvanli Dæhlin på HiG: gro.daehlin@hig.no Totalt antall sider: ca 300 5.4 Etikk og kommunikasjon Nordby, Halvor (2010): Etikk og kommunikasjon i prehospitalt medisinsk arbeid. Oslo, Gyldendal akademisk ISBN 9788205400009 (174 sider) Falk, Bent (1999): Å være der du er samtale med kriserammede. Bergen, Fagbokforlaget AS (85 sider) Hanssen, Ingrid (2005): Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 2-8 (156 sider) Kompendium (Obligatorisk pensum fås kjøpt på høgskolen) Brinchmann, Berit Støre (red) (2005). Etikk i sykepleien. Gyldendal akademisk. Kap 5(15 sider). 12.06.2012
Eide, Hilde og Tom Eide (2007): Kommunikasjon i relasjoner. Oslo, Ad Notam Gyldendal. Kap 14, 15 (43 sider). Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen (2006): Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo, Gyldendal akademisk. Kap 5, 7 (27 sider). Eide, Hilde & Eide Tom (2004): Kommunikasjon i praksis. Gyldendal. Kap 8, 9 (30 sider). Elliott C (2001): «Patients doubtfully capable of informed consent». I: A companion to bioethics (red. H Kuhse, P Singer). Oxford: Blackwell (11 sider). Nordby H, & Nøhr, Ø (2009): «Interactive medical emergency communication involving callers in crisis». Journal of Telemedicine and Telecare, 15 (4 sider). Elektronisk: Nordby, Halvor (2007): Interactive and face-to-face communication: a perspective from philosophy of mind and language. Artikkel & miniforedrag på www.seminar.net (20 sider). Nordby, Halvor (2007): Førstemann inn - møter mellom ambulansepersonell og foreldre som har mistet barn i krybbedød. Forskningsrapport 2007. HiL (32 sider). Totalt antall sider: 595 5.5 Akuttmedisin I Gregory, Pete & Aidan Ward (ed) (2010): Sanders Paramedic Textbook, London: Mosby Elsevier Part Two Chapter 4 Approaches to Assessment Chapter 6 Therapeutic communication Chapter 7 Patient Assessment Chapter 8 History Taking Chapter 9 Techniques of Physical Examination Chapter 10 Differential impressions and CDM Part Three Chapter 12 Pharmacology, B: Venous access and Drug Administration Part Five Chapter 14 Respiratory Emergencies Chapter 15 Cardiology Chapter 16 Neurology Chapter 17 Endocrinology Chapter 18 Allergies and Anaphylaxis Chapter 19 Gastroenterology Sum antall sider 310 sider 5.6 Akuttmedisin II Gregory, Pete & Aidan Ward (ed) (2010): Sanders Paramedic Textbook, London: Mosby Elsevier Part One Chapter 1-3 EMS, etikk m jus, HMS og skadeforebygging 25
Part Four Chapter 13 Airway Management and Ventilation Part Five: Chapter 20 Urology Chapter 21 Toxicology Chapter 22 Hematology Chapter 23 Environmental Conditions Chapter 24 Infectious and Communicable Diseases Chapter 25 Assessment and Management of Beh.. Part Seven: Chapter 35 Gynecology Chapter 36 Obstetrics Part Eight: Chapter 37 Care of the newborn Chapter 38 Paediatrics Chapter 39 Older Persons Chapter 40 Abuse and Neglect Chapter 41 Community Care: Long-Term Health Haugen, JE. & Knudsen, Ø (red.) (2008): Akuttmedisinsk sykepleie. Oslo, Gyldendal akademisk Kapittel 2 Psykisk førstehjelp i akuttsituasjoner Kapittel 7 Noen akutte medisinske tilstander Kapittel 16 Hypotermi og lokale frostskader Kapittel 17 Drukning Kapittel 19 Kommunikasjon og samhandling Kapittel 20 Akuttmedisinsk beredskap i Norge Kompendium farmakologi (VV-HF)* Kompendium i akuttmedisin (UiB)* Kompendium i akutt nevrologi (nasjonal)* * kompendium fås kjøpt på høgskolen, og kan også brukes i Akuttmedisin I Sum antall sider 580 sider 5.7 Traumatologi Gregory, Pete & Aidan Ward (ed) (2010): Sanders Paramedic Textbook, London: Mosby Elsevier Part Six: Chapter 26 Trauma Systems/Mechanism of Injury Chapter 27 Thoracic trauma Chapter 28 Hemorrhage and Shock Chapter 29 Soft Tissue Trauma Chapter 30 Burns Chapter 31 Head and Facial Trauma Chapter 32 Spinal Trauma Chapter 33 Abdominal Trauma Chapter 34 Musculoskeletal Trauma Prehospital Trauma Life Support students textbook (Latest edition) 26
Alle kapitler Kompendium i traumatologi (UiB) (*fås kjøpt på høgskolen) Totalt: 605 sider. 5.8 Operativt ambulansearbeid Haaland, F. H. og Dale, F.1.utgave, 7 opplag (2009): På randen av ledelse, en veiviser i førstegangsledelse, Gyldendal forlag. Politiets beredskapssystem del 1 (PBS I), Håndbok i krisehåndtering POD (2010) pdf. Kapitlene 2, 3, 5, 6, 9, 13, 14, 15, 17. Thompson, G. 3 utg. (2011): Situasjonsbestemt ledelse. Del 1, 2 og 3. Gyldendal Akademisk Totalt ca 330 sider. 27
Vedlegg 1: VEDLEGG 1 ÅRSHJUL FOR 2012-13 HØST: AUGUST AUGUST SEPTEMBER UKE: 34 UKE: 35 UKE: 36 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1.år Selvstudie anatomi og fysiologi OPPSTART Samling Anatomi & fysiologi Selvstudie anatomi og fysiologi SEPTEMBER SEPTEMBER SEPTEMBER UKE: 37 UKE: 38 UKE: 39 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1.år Selvstudie anatomi og fysiologi Innlev i A & F Selvstudie anatomi og fysiologi Selvstudie anatomi og fysiologi OKTOBER OKTOBER OKTOBER UKE: 40 UKE: 41 UKE: 42 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1.år Selvstudie Innlev i helserett Selvstudie EX A&F 1 samling i Helserett OKTOBER OKTOBER/NOVEMBER NOVEMBER UKE: 43 UKE: 44 UKE: 45 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1.år Gruppearbeid på nett Gruppearbeid på nett Innlev i helserett Selvstudie Helserett NOVEMBER NOVEMBER NOVEMBER UKE: 46 UKE: 47 UKE: 48 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1.år 2 samling i Helserett Gruppearbeid på nett Innlev i helserett DESEMBER DESEMBER DESEMBER UKE: 49 UKE: 50 UKE: 51 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1.år Selvstudie Helserett Selvstudie Helserett EX Helserett Selvstudie farmakologi & legemiddelregning 12.06.2012
VÅR: JANUAR JANUAR JANUAR UKE: 1 UKE: 2 UKE: 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1.år Selvstudie farmakologi + legem.regning KX A&F Farmakologi og legemiddelregn Selvstudie farmakologi 1.år 1.år 1.år JANUAR JANUAR FEBRUAR UKE: 4 UKE: 5 UKE: 6 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Selvstudie farmakologi Innlev i farmakologi Selvstudie farmakologi Innlev i farmakologi Innlev i Etikk & Komm FEBRUAR FEBRUAR FEBRUAR/MARS UKE: 7 UKE: 8 UKE: 9 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag EX Farm. og Legemiddel- regn 1 samling i Etikk og kommunikasjon Gruppearbeid på nett Gruppearbeid på nett MARS MARS MARS UKE: 10 UKE: 11 UKE: 12 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Innlev i Selvstudie Etikk &K Etikk & Komm Selvstudie Etikk og kommunikasjon KX Helserett Selvstudie Etikk og kommunikasjon MARS APRIL APRIL UKE: 13 PÅSKE UKE: 14 UKE: 15 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 1.år Gruppeoppgave på nett Gruppeoppgave på nett 1.år 1.år 1.år APRIL APRIL APRIL/MAI UKE: 16 UKE: 17 UKE: 18 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag KX Farmakologi og legemiddelregning 2 samling i Etikk og kommunikasjon MAI MAI MAI UKE: 19 UKE: 20 UKE: 21 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Ex Etikk & Kommunikasjon 2. kontinueringseksamen i Anatomi og Fysiologi (arrangeres sammen med annen eksamen ved høgskolen) i mai/juni dato vil bli gitt MAI JUNI JUNI UKE: 22 UKE: 23 UKE: 24 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 2. kontinueringseksamen i Farmakologi og legemiddelregning (arrangeres sammen med annen eksamen ved høgskolen) i juni dato vil bli gitt Innlev i Etikk & Komm 29
Vedlegg 2: VEDLEGG 2 - FAGPERSONALET/UNDERVISERE Studiekoordinator og emneansvarlig for Helserett, Etikk og kommunikasjon, Akuttmedisin I og II, Traumatologi og Operativt ambulansearbeid: Høgskolelektor Astrid Forstrønen, mail: astrid.forstronen@betanien.no Emneansvarlig: Anatomi & fysiologi og Farmakologi & Legemiddelhåndtering: Førstelektor Heidi Libæk Wold, mail: heidi.wold@betanien.no Fagansvarlig for Akuttmedisin I og II, Traumatologi og Operativt ambulansearbeid: Seksjonsoverlege Guttorm Brattebø, Akuttmedisinsk Seksjon, Haukeland Universitetssykehus. Høgskolen benytter både interne og eksterne forelesere med spesialkompetanse innen aktuelle fagområder. 12.06.2012