Årsrapport 2015 Livmorhalsprogrammet
Årsrapporten er utarbeidet av: Gry Baadstrand Skare, Stefan Lönnberg, Tone Bjørge og Ameli Tropé. Ansvarlig utgiver: Kreftregisteret. Institutt for populasjonsbasert kreftforskning. Oslo. Produksjon: Kreftregisteret Design: Gunther Zerener Kopiering med kildehenvisning er tillatt. Årsrapporten er også tilgjengelig i elektronisk utgave på www.kreftregisteret.no Utgitt november 2016. ISBN: 978 82 90343 94 9 1
Innhold Målsetting... 5 Masseundersøkelse... 8 HPV-test som primærscreening... 8 HPV-test som sekundærscreening (triage)... 8 Rådgivningsgruppe... 8 Metode... 9 Databasene (registrene)... 9 Indikatorer... 9 Resultater... 10 1. Aktivitet... 10 1.1. Befolkning, 2011 2015....10 1.2. Antall registrerte prøver skjema, 2010 2015...11 1.3. Antall utsendte brev 2011 2014...11 1.4. Dekningsgrad...13 1.5. Oppmøte...15 1.6. Oppmøte etter prøver...17 1.7. Oppmøte etter brev...20 1.8. Forbruk av tester...22 2. Effektivitet -testvaliditet... 24 2.1. Samsvar mellom morfologisk diagnose ved screeningcelleprøve og høyeste histologiske diagnose innen 12 måneder etter celleprøven....24 Cytologi i 2014...24 2.2. Samsvar mellom histologiske diagnoser ved utredning og behandling i 2014...25 2.3. Relasjon mellom tidligere cervixcytologisk prøve og cervixcancer...26 2.4. Antall og andel kvinner diagnostisert med CIN2+ av antall screenede, 2014 2015.27 3. Diagnostikk og behandling... 28 3.1. Cervixcytologisk prøve etter morfologi. Kvinner med cervixcytologisk prøve etter høyeste morfologi, 2014 og 2015...28 Morfologi ved triage prøver 2014...29 Morfologi ved triage prøver, 2015...29 3.2. Kvinner med histologi etter høyeste morfologi, 2014 2015...30 3.3. Antall skjema, behandlinger, koniseringer, gjennomsnittlig og median alder (ved behandling) fra CIN-registeret...31 2
4. Laboratorieresultater 2015... 32 4.1. Cervixcytologi...32 4.2. Histologi...34 4.3. HPV-resultater...35 5. Vaksineoppfølging, 2015... 37 5.1. Antall vaksinerte kvinner per vaksinasjonsår, 2006 2016....37 5.2. Alder ved første vaksinasjon og alder per 1. oktober 2016, 2006 2016...38 5.3. Antall nye krefttilfeller per diagnoseår for kvinner alle aldre, og kvinner 10 29 år uavhengig av vaksinasjonsstatus, 2010 2014...38 5.4. Antall forstadier til livmorhalskreft per diagnoseår uavhengig av vaksinasjonsstatus, 2010 2014....39 5.5. Observert og forventet antall nye krefttilfeller hos kvinner fordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, 2010 2014....40 5.6. Oversikt over kreftdiagnoser som forekommer i den vaksinerte befolkningen i aldersgruppen 10 29 år, 2010 2014...41 5.7. Observert og forventet antall nye tilfeller av livmorhalskreft (ICD-10: C53) fordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, 2010 2014....42 5. 8. Observert og forventet antall nye tilfeller av forstadier til livmorhalskreft fordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, 2010 2014....43 5. 9. Observert og forventet antall nye tilfeller av forstadier til livmorhalskreft f ordelt på 5-års aldersgrupper og vaksinasjonsstatus, 2010 2014. Etter at kvinner med unormale celleprøver før vaksinasjon er ekskludert...44 3
Forord Denne rapporten er utarbeidet og utgitt av Livmorhalsprogrammet (tidligere Masseundersøkelsen mot Livmorhalskreft) ved Kreftregisteret. Norge ble i 2015 et av de første landene som startet implementering av HPV-basert primærscreening i fire fylker innenfor rammene av et nasjonalt screeningprogram. Årsrapporten i år dekker derfor for første gang resultat for HPV-basert primær screening. I tillegg rapporteres for første gang i denne rapporten kreft og forstadier til livmorhalskreft etter introduksjon av HPV-vaksinasjon i 2009. Målet med årsrapporten er å belyse Livmorhalsprogrammets funksjon ved hjelp av kjerneindikatorer. Disse indikatorene er egnet til å oppdage potensielle problemer i screeningprosessen slik at målrettede tiltak kan settes inn på et tidlig stadium. Sammenligning med screening i andre land, ikke bare ved endepunkter som forekomst og dødelighet, men også prosessindikatorer, er et viktig aspekt av rapporteringen. Dette krever at registrering og rapportering følger standardiserte protokoller. Det er ønskelig å kunne ta lærdom av andre godt etablerte screeningprogram, og gjennom internasjonalt samarbeid, spesielt med våre nordiske naboland, men også bredere i Europa og globalt, samt bidra til den samlede kunnskapen om organisering av screeningprogram av ypperste klasse. Livmorhalskreft har fått stor fokus i media pga at livmorhalskreft øker i de yngre årskullene som skyldes økt HPVprevalens og synkende screeningdeltakelse blant yngre. En av de viktigste indikatorene for et screeningprogram er dekningsgraden. Denne har lenge vært synkende, særlig blant de yngre aldersgruppene, og situasjonen har fått fokus i både sekretariat, faggrupper og medier. Tiltak for å bedre informasjonen til både kvinner og leger, og gi en lavest mulig terskel for oppmøte, er enten planlagt, utprøvd eller implementert. #sjekk deg kampanjen i regi av Kreftforeningen og Thea Steens blogg har sannsynligvis hatt stor betydning for økningen i dekningsgrad blant 25 29 åringer på hele 4 % mellom 2013 og2015. Tall fra livmorhalsprogrammet er blitt brukt aktivt av media for motivere til økt deltakelse. Med takk til alle som arbeider for forebygging av livmorhalskreft i Norge og med håp om at rapporten kan være et nyttig hjelpemiddel. Oslo, november 2016 Giske Ursin MD PhD Direktør Ameli Tropé MD PhD Leder, Livmorhalsprogrammet 4
Innledning Livmorhalskreft som kreftform er unik med tanke på mulighetene for forebygging. Screening for forstadier, og effektiv behandling av disse kan gi en nedgang i insidensen og dødeligheten av denne på verdensbasis fjerde hyppigste kreftform blant kvinner, med over 80 %. Slike resultater krever et godt organisert screeningtilbud med integrert kvalitetssikring. Formålet med rapporten er å beskrive screeningvirksomheten ved såkalte kjerneindikatorer. Indikatorene er valgt med tanke på å rapportere ulike aspekter av screeningaktiviteten,og for å kunne identifisere avvik så tidlig som mulig. Indikatorene bygger på erfaringer fra egen virksomhet og på anbefalinger fra International Agency for Research on Cancer (IARC). Sammenlignbarhet mellom screeningprogram på tvers av landegrensene er en viktig målsetting og samordnet rapportering av indikatorer er også et tema innen nettverket for nordiske screeningprogram. Resultatene vises for aldersgruppen 25 69 år ( screeningalder ) som er målgruppen for programmet, men også for aldersgrupper over og under screeningalder fordi det er ønskelig å presentere hele omfanget av virksomheten i Livmorhalsprogrammet. Vi presenterer dessuten resultater i 5-års aldersgrupper der dette er naturlig. Bakgrunn Målsetting Livmorhalsprogrammet ble etablert som et landsomfattende, forebyggende helsetilbud i 1995. Ved oppstart var den overordnede målsettingen å redusere forekomst og dødelighet av livmorhalskreft med 50 % i forhold til 1990 94 nivået, oppnå en dekningsgrad på 80 % og ikke øke prøvevolumet utover 1994-nivået. I 2015 var den aldersjusterte insidensen av livmorhalskreft 11,3 per 100 000 kvinner per år, dvs 13 % lavere enn i perioden 1990 1994 (12,7), før den organiserte. Dette er en økning i insidens i forhold til tidligere år og må ses i sammenheng med at antall kvinner som har tatt prøve har økt betydelig. Dødeligheten i 2014 var 1,2 per 100 000 kvinner per år, 68 % lavere enn i perioden 1990 1994 (3,8). Norge ligger på gjennomsnittet for de nordiske land i dødelighet, mens insidensen er noe høyere. Det finnes også tegn på at bakgrunnsrisikoen fortsatt er økende i befolkningen, slik at en økt satsing på forebyggende tiltak er nødvendig for å forhindre en gradvis tilbakegang til et høyere nivå av forekomst i deler av, eller hele befolkningen under risiko. I målgruppen for Masseundersøkelsen, kvinner 25-69 år, var dekningsgraden av screening innen 3,5 år 68% i 2015. En svak synkende trend har vært observert siden 2004 og dette utgjør en betydelig utfordring, men det kan se ut som om trenden nå er snudd, særlig blant de yngste kvinnene. 5
Antall prøver og påminnelser, 1995 2015, i screening alder Antall prøver og påminnelser 1995 2014 i screening alder Datakilde: Cytologiregisteret Figuren viser antall prøver og utsendte påminnelser til kvinner i screening alder fra oppstarten av programmet i 1995 fram til 2015. Det er fremdeles store variasjoner i antall utsendte påminnelser per år. Dette skyldes at man ved nasjonal oppstart i 1995 1996 sendte påminnelser til alle kvinner i løpet av to år, i stedet for tre år, og at man ikke sendte ut andre påminnelse før alle hadde fått én påminnelse. Denne variasjonen gjenspeiles i antall prøver per år. Det synes som om kvinner i økende grad venter på brev før de bestiller time. Prøvetallet har vært synkende, men det var en betydelig økning i 2015. Årsaken til den store økningen i antall brev i 2014 er endring av rutinene fra å sende ut brev tre år og to måneder etter siste prøve til å sende ut brevene to år og ti måneder siden siste prøve eller brev. 6
Dekningsgrad (3,5 år) etter aldersgrupper, 1994 2015. Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret Det har vært en betydelig økning i dekningsgraden for aldersgruppen 55 69 år, fram til 2004, deretter har man sett en nedgang. For aldersgruppen 25 39 år har det vært en betydelig nedgang fram til 2012, men med en økende trend de siste tre årene. Flere avisartikler og TV-innslag i 2013 15 og «Sjekk deg kampanjen» i 2015 om manglende oppmøte blant yngre kvinner, har sannsynligvis bidratt til en dekningsgradsøkning i alle aldersgrupper i denne perioden. Livmorhalsprogrammet har også vært synlig gjennom innføring av HPV som primærscreeningtest, lansering av Facebooksider, og pilotstudier for økt oppmøte der hjemmetest og invitasjoner med tid og sted har blitt utprøvd. Cervix cancer: Antall krefttilfeller, aldersjustert insidensrate (W), antall døde og aldersjustert mortalitet (W) 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall krefttilfeller # 295 297 309 293 313 283 357 382 Aldersjustert insidensrate (W) per 100 000 kvinner 9,2 9,6 9,8 9,4 9,8 8,8 11,2 11,3 Andel i stadium 1 50,8 59,6 56,6 68,6 59,7 57,3 66,1 74,3 Andel i stadium 1A, 25 69 år (%)* 19,7 20,2 14,6 19,1 12,1 17,0 17,6 5,7 Antall døde 93 73 78 66 68 75 63 Aldersjustert mortalitet (W) per 100 000 kvinner 2,2 1,7 1,7 1,5 1,6 1,6 1,2 Datakilde: Kreftregisteret og Nordcan # Antall tilfeller, ikke antall kvinner, dette tallet er derfor høyere enn det som publiseres i Cancer in Norway. *Det mangler mange kliniske meldinger, slik at anden i stadium 1A, er usikker og muligens for lav. 7
Masseundersøkelse Myndighetene anbefaler en cervixcytologisk prøve hvert tredje år for kvinner fra 25 til 69 år. Livmorhalsprogrammet bygger på forutsetningen om at kvinnene selv tar initiativ til å oppsøke lege for cervixcytologisk prøve. Når det nærmer seg tre år etter siste registrerte cervixprøve, sendes en påminnelse, og en ytterligere påminnelse etter fire år om det fremdeles ikke er registrert ny prøve. En betingelse for at systemet med påminnelser skal fungere, er at alle cervixcytologiske prøver, positive som negative, rapporteres til og registreres i Cytologiregisteret i Kreftregisteret. Kvinnene kan reservere seg mot lagring av personopplysninger knyttet til negative screeningprøver. Kvinner kan også reservere seg mot å motta påminnelsesbrev fra Livmorhalsprogrammet. Cervixcytologisk prøve tas av lege, som regel allmennpraktiker eller gynekolog. I Norge benyttes både konvensjonell prøvetaking (Papanicolaou test) og, i stadig større grad, væskebasert cytologi. Prøvene rekvireres, ved at legen fyller ut en remisse, og de undersøkes ved ett av 18 patologilaboratorier. Alle laboratorier og leger, offentlige så vel som private, har lovmessig meldeplikt av prøveresultatene til Kreftregisteret. Resultater for alle prøver som tas som ledd i utredning, behandling og oppfølging etter behandling, overføres til Kreftregisteret fra laboratoriene. Gynekologer fyller dessuten ut særskilte skjema for utredning og behandling av forstadier til livmorhalskreft. HPV-test som primærscreening I februar 2015 startet implementering av HPV-test i primærscreening for aldersgruppen 34 69 år i fire fylker (Hordaland, Rogaland, Nord og Sør-Trøndelag). I denne rapporten viser vi samtlige HPV-tester og ikke spesifisert om det er HPV-test som primær eller i triage. For andre resultater viser vi til egne rapporter om HPV som primærscreeningtest. HPV-test som sekundærscreening (triage) Livmorhalsprogrammet anbefaler cervixcytologisk prøve som primærscreeningmetode, og HPV-test i sekundærscreening (triage) etter spesifiserte retningslinjer. Disse retningslinjene er gitt i forskrift og manifestert i et særskilt takstsystem. Betingelsene for refusjon ved HPV-testing i sekundærscreening er formulert i takstteksten som angir at taksten kun kan kreves ved sekundærscreening (triage), og kun etter cytologisk diagnose ASC-US eller LSIL eller ved uegnet cytologi i aldersgruppen 25 69 år. Fra 1.1.2009 er indikasjonen endret til å gjelde sekundærscreening etter cytologi (heretter kalt indekscytologi) som viser ASC-US og LSIL, og kun for bruk av HPV-tester som er CE-merket. Fra 1.1.2012 er kravene for takstrefusjon for HPV-tester skjerpet ytterligere. Testen må nå være klinisk validert, påvise minst 12 høyrisiko HPV-typer, og ha en sensitivitet og en spesifisitet som tilsvarer eller overstiger Hybrid Capture II. I 2014 ble det også åpnet for å benytte HPV-test på klinisk indikasjon, for eksempel som kontroll etter konisering. Se nettsiden for flytdiagram http://www.kreftregisteret.no/livmorhals. Rådgivningsgruppe Livmorhalsprogrammet har tilknyttet en rådgivningsgruppe som har rådgivende funksjon i saker som omfatter kvalitetssikring. Rådgivningsgruppen har som oppgave å utarbeide og oppdatere en Kvalitetsmanual, gi råd om innføring og/eller endring av nye rutiner/teknologi/tester, vurdere skriftlig informasjon til brukere og rekvirenter samt overvåke om resultatene i Programmet er i tråd med hovedmålsettingen. Fra september 2009 er det også av opprettet en styringsgruppe. https://helsedirektoratet.no/kreft/screening-for-kreft#styringsgruppen--for-livmorhalsprogrammet 8
Metode Databasene (registrene) Alle cervixcytologiske resultater meldes til ulike databaser (registre) i Kreftregisteret. Ved negative funn kan den enkelte reservere seg mot at personopplysninger blir registret permanent i Kreftregisteret. De innmeldte opplysningene samles i et særskilt register. Cytologiregisteret ble etablert 1. november 1991. I tillegg registreres utrednings- og behandlingsdata for prekankrøse lidelser i et CIN-register, etablert 1. januar 1997. Histologiregisteret inneholder opplysninger om alle histologiske prøver fra cervix tatt fra 1. januar 2002. I tillegg registreres all HPV-testing i HPV-testregisteret, som ble etablert 1. juli 2005. Alle registrene inneholder personlig identifikasjon, kommunenummer ved registrering, morfologi, topografi og dato for prøvetaking og/eller dato for når laboratoriet har besvart prøven. CIN-registeret inkluderer dessuten opplysninger om eventuell tidligere behandling for cervixlesjoner, cervixcytologisk diagnose som danner utgangspunkt for utredning og behandling, og data fra utredninger (resultater fra biopsier og/eller cervikal abrasio) og behandling (vesentlig koniseringer). Dessuten registreres komplikasjoner i forbindelse med behandling og status for reseksjonskanter på konisater. HPV-testregisteret inneholder opplysninger om hvilken type HPV-test som er benyttet, testresultater (positiv, negativ) og resultater dersom det er foretatt genotyping. Data i Kreftregisteret kan etter søknad kobles med andre sentrale helseregistre som for eksempel Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret. Det juridiske grunnlaget for innsamling, lagring og utlevering av dataene i registrene er nedfelt i Kreftregisterforskriften (http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/ho/ ho-20011221-1477.html&dep=alle&titt=kreftregisterforskriften&). Indikatorer IARC har i European guidelines, second edition, definert tre hovedgrupper resultatindikatorer som kan benyttes til å overvåke screeningprosessen og til å justere avvik på et tidlig stadium. Indikatorene og kategoriene slik de er definert ved IARC, er langt på vei egnet til å illustrere virksomheten også i det norske programmet. Indikatorene skal gjenspeile ulike sider av screeningprosessen som har betydning for og innvirkning på Programmets effekt. Den første gruppen indikatorer reflekterer Livmorhalsprogrammets aktivitet. Den sentrale indikatoren, dekningsgrad etter 3,5 år, angir hvor stor andel av målgruppen som faktisk screenes innenfor det anbefalte screeningintervall. I gruppen inngår dessuten befolkningsgrunnlag, antall tester og prøver, brevutsendelser, oppmøte og forbruk av tester. Vi presenterer dekningsgrad etter 3,5 år som er vanlig internasjonalt for å presentere programmet med 3 års anbefalt intervall mellom prøvene. Vi viser 5 år som tidligere, og dessuten 10 år for å gi et mål på hvor mange som faller helt utenfor programmet. Den andre gruppen indikatorer beskriver screeningtestenes effektivitet (validitet) ved å anskueliggjøre samsvar mellom morfologisk diagnose ved cervixcytologisk og histologisk prøve, mellom histologisk diagnose ved utredning og behandling, mellom cervixcytologisk diagnose og senere cervixcancer og andelen kvinner som blir diagnostisert med CIN2+ av antall screenede. Vi har delt cytologiprøvene i tre grupper; screeningtest, triage test og prøve etter eller som skulle hatt histologisk undersøkelse. I screeningtestgruppen er HPV-test inkludert for 2015. Cytologiresultatene er presentert etter dette der det har vært naturlig. En screeningtest er definert som en test der det ikke er unormale prøver inntil 2 år tidligere. Hvis en kvinne har flere normale prøver etter hverandre er alle definert som screeningtester selv om intervallet mellom prøvene er kort (eventuelt ned til måneder). 9
Den tredje gruppen indikatorer omfatter diagnostikk og behandling, og gir oversikt over cervixcytologiske prøver gruppert etter morfologisk diagnose, biopsier og konisater gruppert etter histologisk diagnose, kvinner med histologisk diagnose differensiert etter alvorlighetsgrad, resultater for koniseringer og noen data fra CIN-registeret. I tillegg har vi valgt en fjerde gruppe indikatorer som gir oversikt over laboratorieresultater, det vil si den diagnostiske virksomheten i alle laboratoriene som Livmorhalsprogrammet samarbeider med og som utreder premaligne og maligne lesjoner i cervix. Denne rapporten inkluderer vaksineoppfølging, det vil si at vi undersøker om kvinner som har fått vaksine har utviklet forstadier til eller livmorhalskreft. Arbyn M, et al. (2010), European Guidelines for Quality Assurance in Cervical Cancer Screening. Second edition--summary document. Annals of oncology : official journal of the European Society for Medical Oncology 21(3):448-58 doi:10.1093/annonc/mdp471 Resultater 1. Aktivitet 1.1. Befolkning, 2011 2015. Kvinner 2012 2013 2014 2015 25 69 år 1 434 810 1 453 607 1 469 642 1 483 552 0 15 år 483 746 484 919 486 105 486 925 16 19 år 126 765 127 250 127 157 127 144 20 24 år 165 558 166 815 167 257 166 015 25 29 år 162 561 168 357 173 546 178 175 30 34 år 162 699 165 373 167 907 169 946 35 39 år 167 657 166 344 165 215 165 634 40 44 år 183 150 182 249 181 192 179 503 45 49 år 173 930 177 676 180 774 182 590 50 54 år 158 951 160 829 163 707 167 144 55 59 år 152 429 153 835 155 254 156 037 60 64 år 140 634 141 388 142 764 144 666 65 69 år 132 799 137 556 139 283 139 857 70 74 år 91 332 95 421 101 758 108 641 75 79 år 72 068 73 808 76 146 78 606 80 84 år 63 755 62 385 61 543 60 623 85+ 77 333 77 417 77 370 77 368 Totalt 2 515 367 2 541 622 2 566 978 2 588 874 Datakilde: Folkeregisteret. I 2012 var det 1,43 millioner kvinner i screeningalder og i 2015 var tallet 1,48, en økning med 49 000 fra 2012 til 2015. 10
1.2. Antall registrerte prøver skjema, 2010 2015 Totalt antall cytologi Cytologi med ID HPV-test Histologi CIN 2010 414 798 413627 9 799 22 975 3 253 2011 439 490 438379 9 968 24 333 3 157 2012 403 357 4020746 11 432 24 062 3 284 2013 421 902 402 074 13 523 24 975 3 363 2014 458 269* 457 734 25 993 28 452 3 498 2015 439 494 439 068 64 048 34 392 # Datakilde: Cytologiregisteret, HPV-testregisteret, Histologiregisteret, CIN-registeret. Cytologi med ID angir prøver i Cytologiregisteret hos kvinner som har permanent fødselsnummer. * Ikke alle prøvene var kommet inn fra ett laboratorium (Fürst) ved forrige rapport og er nå korrigert. # Registreringen av CIN skjema for 2015 er ikke komplett. Cytologi uten ID angir prøver fra kvinner uten permanent fødselsnummer, kvinnen har enten reservert seg mot lagring av personopplysninger, eller prøven er fra kvinner som har eller har hatt midlertidig opphold i Norge, eller der hvor vi ikke har klart å identifisere kvinnen med de opplysningene som har kommet fra laboratoriet og prøvetaker. Årsaken til det lave antallet cytologiprøver i 2012 er trolig at mange tok prøve i 2011 i forbindelse med informasjonsbrevet som gikk ut til 1,5 millioner kvinner høsten 2011. I 2014 og 2015 var det betydelig presseomtale av programmet, og vi antar at dette er en årsak til økningen i antall prøver. 1.3. Antall utsendte brev 2011 2014 Definisjoner Informasjon til 25-åringer: Brev sendes til kvinner det året de fyller 25 med informasjon om Programmet mot livmorhalskreft og invitasjon til å delta i programmet. Første påminnelse: Brev til kvinner i screeningalder som ikke er registrert med cervixcytologisk prøve siste tre år. Brev sendes ikke til kvinner som har reservert seg mot å motta brev fra Kreftregisteret. Fram til 2014 ble påminnelsene sendt i 37. måned (3 år og en måned) etter siste registrerte test eller påminnelse. Fra 2014 er dette endret til 2 år og 10 mnd. Denne forskyvningen er også en sannsynlig årsak til økningen i antall prøver i 2014. Andre påminnelse: Brev til kvinner som ikke er registrert med cervixcytologisk prøve 12 måneder etter første påminnelse. Negativt svarbrev HPV: Sendes til kvinner som har deltatt i implementering av HPV-test som screeningtest og som har negativt svar på prøven. Cytologikontroll: Brev til kvinner i alle aldersgrupper dersom det ikke er registrert nytt prøveresultat (cervixcytologi, histologi og/eller HPV-test) etter tidligere registrert cervixcytologisk prøve med diagnose ASC-US og LSIL. Anbefalt tid for ny prøve er 6 12 måneder, se flytdiagram med nasjonale retningslinjer. http://www. kreftregisteret.no/livmorhals. Fra 2012 ble det også sendt ut brev etter tidligere ASC-US/LSIL hvor ny prøve viste normal cytologi og HPV-testen var positiv og det ikke var tatt ny prøve deretter (prøve nummer 3). Brevet sendes 6 måneder etter anbefalt tid, dvs. 12 18 måneder etter cervixcytologisk prøve. Uegnet prøve: Brev til kvinner i alle aldersgrupper med uegnet prøve dersom det ikke er registrert ny cervixcytologi, histologi og/eller HPV-test innen tre måneder. Brev sendes seks måneder etter anbefalt tid, det vil si 9 12 måneder etter at uegnet cervixcytologisk prøve er tatt. 11
Histologikontroll: Brev som sendes til patologiavdelinger som har anbefalt oppfølging med histologi dersom en slik histologisk prøve (eventuelt ny cervixcytologi og/eller HPV-test) ikke er registrert etter 9 måneder. Fra 2013 sendes det ut etter 6 måneder. Ved behov sendes eventuelt også brev til lege som har tatt prøven. Alle brevtekstene finnes på: http://www.kreftregisteret.no/livmorhals. Unødvendig sendte brev: Brev som er sendt til kvinner som har tatt prøve, men laboratoriet har ikke overført resultatene til Kreftregisteret. Årsaken er først og fremst forsinkelser pga av endring av datalaboratoriesystemer. 1.3.1 Antall og type utsendte brev, 2012 2015 År 25- åringer Første påminnelse Første påminnelse Andel av befolkningen Andre påminnelse Andre påminnelse Negativ svarbrev Cytologi kontroll Uegnet kontroll Histologi kontroll Total 1. og 2 påminnelse Unødvendig sendte brev HPV armen med påminnelse HPV armen HPV 2012 32 341 237 951 0 16,6 145 743 0 3 905 4 083 362 424 402 383 694 2013 33 492 282 794 0 18,5 117 236 0 2 714 3 890 606 440 751 400 030 2014 34 468 407 455 1 555 16,3 144 502 0 2 988 4 698 601 596 283 551 957 2015 34 849 252 630 26 767 18,8 205 959 19 489 22621 2 686 5 363 838 571 221 504 845 2 322 2013 2015 942 879 64,2 Antallet første og andre påminnelse øker over tid, og en mulig forklaring kan være at stadig flere kvinner utsetter å oppsøke lege på eget initiativ etter 3 år, men synes å vente til de mottar første påminnelse. Vi observerer dessuten enkelte topper i antall påminnelser, og dette kan forklares ved tidligere avvik i utsendelsesrutinene. I tillegg øker befolkningstallet i Norge. Andelen av befolkningen som mottar første påminnelse varierer mellom 16 og 19 %. For treårsperioden 2013 2015 har 64 % av gjennomsnittsbefolkningen mottatt første påminnelse. Brevene til 25 åringer sendes ut en gang i året til de som fyller 25 år, slik at alle som bor i Norge på dette tidspunktet mottar dette brevet. Økningen i brev etter uegnete prøver skyldes en økning i uegnete prøver etter innføringen av væskebasert cytologi. Økningen i brev med behov for cytologikontroll skyldes at vi fra 2012 også sender ut brev ved normal cytologi og samtidig positiv HPV-test. I 2015 startet vi også å sende ut brev til kvinner som har fått negativ (normal) HPV-test i HPV primærscreeningsimplementeringen. I 2015 var det flere laboratorier som byttet datasystemer som førte til vesentlige forsinkelser i overføring av resultater til Kreftregisteret. Dette førte til at vi sendte ut 2 322 brev til kvinner som allerede hadde tatt prøve. 12
1.4. Dekningsgrad Dekningsgrad beregnes ut fra befolkningsgrunnlaget, minus de som har hatt gynekologisk kreft eller har fjernet livmorhalsen av annen årsak. Som nevnt forutsetter det norske Livmorhalsprogrammet i sin oppbygning at kvinnene selv tar kontakt med lege, og at det sendes påminnelser dersom det ikke er registrert ny cervixcytologisk prøve etter tre eller fire år. Av den grunn defineres dekningsgraden etter antall kvinner som har tatt minst én prøve i løpet av én periode. Vi rapporterer dekningsgrad over 3,5 år. Vi viser i tillegg 5 år (etter andre påminnelse) som tidligere, og dessuten 10 års intervall som en tilnærming for andelen kvinner som deltar i screening. Beregningene tar utgangspunkt i alle kvinner som er folkeregisteret per 31.12. i slutten av perioden, og deretter undersøkes om disse kvinnene har registrert minst én cervixcytologisk (eventuelt HPVtest som primær) prøve 3,5 år, 5 eller 10 år tidligere. 3,5 års dekningsgrad beskriver andelen kvinner som har tatt minst én prøve siste 3,5 år. 5 års dekningsgrad beskriver andelen kvinner som har tatt minst én prøve siste fem år. 10 års dekningsgrad beskriver andelen kvinner som har tatt minst én prøve siste ti år. 1.4.1. Dekningsgrad etter alder, 2006 2015, i prosent Aldersgruppe 3,5 år 5 år 10 år 2012 2015 2009 2013 2006 2015 25 69 67,7 74,1 82,8 25 34 63,1 67,8 72,9 35 69 69,2 76,2 85,8 0 15 -- -- -- 16 19 1,4 1,4 1,4 20 24 15,9 17,6 18,6 25 29 58,9 62 65,4 30 34 67,5 74 80,8 35 39 69,8 77,2 85,9 40 44 71,3 78,9 88,4 45 49 70,9 78,5 88,4 50 54 70,2 77,3 87,5 55 59 68,3 74,9 85,4 60 64 67,1 73,1 83,1 65 69 65 71 81 70 74 39 54,6 76,8 75 79 18,3 26,1 60,8 80 84 9,1 13,9 32,6 85+ 3,5 5,7 16 Datakilde: Cytologiregisteret. Tabellen viser at dekningsgrad over 3,5 år er 68 % (2012 2015). Dekningsgraden over 5 år og 10 år er 74 % og 83 %. 10 års dekningsgrad gir også en beskrivelse av hvor mange som faller helt utenfor programmet. Det er 17 % som ikke har fått tatt prøve de siste 10 år i aldersgruppen 25 69 år. Det har vært en økning i dekningsgraden de siste årene, særlig hos kvinner i alderen 25 34. 13
1.4.2. Dekningsgrad etter aldergrupper og fylke - 3,5 år i 2015 Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPV-registeret. Figurene viser dekningsgrad etter aldersgrupper og fylker. (HPV-implementeringsfylker er gruppert sammen nederst i figurene). Den svarte streken viser landsgjennomsnittet (henholdsvis 62, 69 og 67 %), mens den røde streken viser målet på 80 % dekningsgrad. Sogn og Fjordane og Finnmark har en meget lav dekningsgrad i aldersgruppen 25 34 år (58 og 57 %), mens Oppland har den høyeste i denne gruppen (65 %). I gruppen 34 69 år har Rogaland høyest (72 %), mens Finnmark har lavest (64 %). 14
1.5. Oppmøte 1.5.1. Oppmøte etter første påminnelse, 2014 Første påminnelse i 2014 og møtt til cytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 og 12 måneder. 2014 Aldersgruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet 407 360 34,7 46,6 25 69 407 360 34,7 46,6 0 14 0 0,0 0,0 15 19 0 0,0 0,0 20 24 0 0,0 0,0 25 29 46 782 24,1 35,8 30 34 46 000 27,9 40,6 35 39 43 572 33,1 46,2 40 44 49 987 34,3 47,5 45 49 50 141 36,3 49,1 50 54 45 973 37,4 49,3 55 59 43 891 39,3 50,5 60 64 40 788 40,9 51,5 65 69 40 226 40,4 49,9 70 74 0 0,0 0,0 75 79 0 0,0 0,0 80 84 0 0,0 0,0 85+ 0 0,0 0,0 85+ 0 Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret. Alder er angitt som alder ved år for påminnelse (per 31.12). Tabellen viser antall kvinner med første påminnelse i 2014 og andelen som har møtt til enten cervixcytologisk prøve, HPV-test eller histologi innen ett år. Første påminnelse ble i 2014 sendt til kvinner i screeningalder som ikke var registrert med cervixcytologisk test i løpet av det anbefalte intervallet på tre år. Tabellen viser at etter første påminnelse, som ble sendt ca. 34 måneder etter siste registrerte cervixcytologi - møtte 35 % til en eller annen form for test (cervixcytologi, HPV-test eller histologisk prøve) 1 6 måneder etter at brevet ble sendt, og 47 % har tatt prøver innen ett år. Mønsteret for oppmøte varierer med alder. 15
1.5.2. Oppmøte etter andre påminnelse, 2014 Andre påminnelse i 2014 og møtt til cytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 og 12 måneder 2014 Aldersgruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet 143 566 18,2 26,5 25 69 143 565 18,2 26,5 0 15 0 0,0 0,0 16 19 0 0,0 0,0 20 24 0 0,0 0,0 25 29 18 760 16,3 26,3 30 34 18 391 19,1 29,0 35 39 15 989 20,8 31,0 40 44 16 702 21,2 31,8 45 49 16 674 20,2 28,9 50 54 14 946 18,8 26,3 55 59 14 759 17,0 23,0 60 64 13 558 15,6 21,0 65 69 13 787 13,5 17,7 70 74 0 0,0 0,0 75 79 0 0,0 0,0 80 84 0 0,0 0,0 85+ 0 0,0 0,0 Datakilde: Folkeregisteret, Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret. Alder er angitt som alder ved år for påminnelse (per 31.12). Denne tabellen viser at etter andre påminnelse, møtte 18 % av kvinnene til en eller annen form for test (cervixcytologi, HPV-test eller histologisk prøve) 1 6 måneder etter at brevet ble sendt, og 27 % fikk tatt prøver innen ett år. Om lag halvparten av dem som fikk første påminnelse, mottar også en andre påminnelse. Utsendelse av andre påminnelse fører til at ytterligere 20 % av kvinnene som har fått første påminnelse, møter. 16
1.6. Oppmøte etter prøver Årsrapport 2015. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Her vises oppmøte etter om primærcytologidiagnose krever cytologi (og eller HPV-test) eller histologiprøve. 1.6.1. Oppmøte til sekundærscreeningprøve 1.6.1.1. Oppmøte etter primær (screening) prøve som trenger cytologi og HPV-test kontroll av ASC-US og LSIL, i prosent Figuren viser oppmøte etter ASC-US og LSIL fra 2005 til 2014. Det er en nedgang i 2014 som sannsynligvis skyldes at HPV-testen i juli 2014 ble utført på primær (screening) prøven (reflekstest) i stedet for utsatt triage. Hvis HPV-testen er normal skal kvinnen først komme tilbake til ny prøve om tre år. ASC-US og LSIL i 2014, kontroll innen 12 mnd Alders-gruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet 17 493 24,1 59,3 25 69 15 498 25,4 62,8 0 15 16 19 203 6,4 13,3 20 24 1 499 10,9 28,4 25 29 3 148 20,3 51,2 30 34 2 272 26,3 63,7 35 39 2 051 27,2 65,7 40 44 2 236 26,2 65,4 45 49 2 047 25,9 64,2 50 54 1 471 28,3 68,2 55 59 969 27,6 69,8 60 64 725 27,2 66,9 65 69 579 25,7 66,5 70 74 179 33,0 72,1 75 79 62 41,9 67,7 80 84 34 20,6 55,9 85+ 18 11,1 22,2 Tabellen viser at oppmøte etter primær ASC-US / LSIL er 25,4 % i aldersgruppen 25 69 år. Det vil si at de har en oppfølgingsprøve, med cervixcytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 måneder i 2014. Etter 12 måneder er andelen 62,8 %. 17
1.6.1.2. Oppmøte til ny prøve etter uegnet resultat Figuren viser oppmøte etter uegnet prøve fra 2005 til 2014. Det er en ytterligere økning i oppmøte, særlig innen 6 måneder, og dette skyldes trolig at retningslinjene ble endret til ny prøve om 3 måneder i stedet for 6 måneder. 2014 Alders-gruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet 18 854 50,1 66,1 25 69 17 548 52,1 68,5 0 15 16 19 100 5,0 6,0 20 24 709 18,2 25,8 25 29 2 444 33,9 48,2 30 34 2 455 46,7 63,5 35 39 2 513 52,8 69,2 40 44 2 706 54,7 71,6 45 49 2 411 55,3 72,4 50 54 1 595 58,7 75,7 55 59 1 285 59,9 75,9 60 64 1 139 62,5 79,5 65 69 1 000 60,4 77,2 70 74 298 43,3 63,1 75 79 125 30,4 43,2 80 84 44 13,6 25,0 85+ 30 13,3 20,0 Tabellen viser at 52 % av prøvene i aldersgruppen 25 69 år som hadde cytologisk diagnose uegnet, har latt seg teste med cervixcytologi, HPV-test eller histologisk prøve innen 6 måneder i 2014. Etter 12 måneder er andelen 69 %. Kreftregisteret sender brev til kvinnene dersom det ikke foreligger anbefalt oppfølgingsprøve 9 12 måneder etter datoen primærcytologien ble besvart fra laboratoriet. Datakilde: Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret 18
1.6.1.3. Oppmøte histologi kontroll. Figuren viser oppmøte etter ASC-H+ fra 2005 til 2014. ASC-H+ i 2014, kontroll innen 12 mnd Aldersgruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet 4 621 74,4 79,7 25 69 4 235 77,3 82,8 0 15 16 19 20 10,0 10,0 20 24 243 35,4 38,3 25 29 1 017 58,7 63,1 30 34 776 81,8 86,7 35 39 620 84,5 89,7 40 44 579 86,7 91,9 45 49 457 82,7 89,1 50 54 271 80,8 89,7 55 59 215 84,7 89,8 60 64 157 80,9 90,4 65 69 143 76,9 81,8 70 74 59 71,2 72,9 75 79 27 66,7 70,4 80 84 23 56,5 60,9 85+ 14 35,7 35,7 Tabellen viser at oppmøte for prøvetaking (histologisk eller cytologiskprøve) etter indekscytologi som viste AGUS, ACIS, HSIL, ASC-H og cancer innen 6 måneder, er 77 % i 2014 i aldersgruppen 25 69 år. Innen 12 måneder er andelen 83 %. Kreftregisteret sender brev til laboratoriene og eventuelt deretter til lege som har tatt prøven dersom det ikke foreligger anbefalt oppfølgingsprøve 6 måneder etter datoen primærcytologien ble besvart, se tabell 1.3.1. og 1.7.3. Datakilde: Cytologiregisteret, HPV-testregisteret og Histologiregisteret. 19
1.7. Oppmøte etter brev Kvinner som ikke har møtt innen 12 måneder etter primærcytologiprøve og som trenger oppfølging får tilsendt brev. Tidspunktet i tabellene er det året brevet ble sendt, (for eksempel om kvinnen hadde positiv prøve i 2013, og ikke har møtt innen 12 måneder, så sendes brevet i 2014 og vi venter igjen i 6 og 12 måneder for å se om det kommer inn en prøve). 1.7.1. Oppmøte etter brev om manglede sekundærscreeningprøve Oppmøte etter brev etter ASC-US/LSIL cytologisk prøve 2014 Aldersgruppe Antall 1 6 mnd 1 12 mnd Samlet 2 988 61,4 70,4 25 69 2 466 61,8 71,0 0 15 0 0,0 0,0 16 19 33 63,6 72,7 20 24 430 59,1 68,1 25 29 656 63,9 73,8 30 34 437 57,4 67,5 35 39 351 62,4 72,4 40 44 310 56,8 68,4 45 49 290 56,9 64,1 50 54 184 69,6 76,6 55 59 102 72,5 78,4 60 64 75 66,7 72,0 65 69 61 70,5 72,1 70 74 25 64,0 68,0 75 79 18 72,2 77,8 80 84 13 46,2 46,2 85+ 3 33,3 33,3 20
1.7.2. Oppmøte etter brev om manglede kontrollprøve etter uegnet resultat Oppmøte etter brev etter uegent cytologisk prøve 2014 Aldersgruppe Antall 1 6 mnd. 1 12 mnd. Samlet 4 698 44,3 55,8 25 69 4 230 45,2 56,8 0 14 0 0,0 0,0 15 19 33 30,3 42,4 20 24 291 31,3 43,3 25 29 763 41,1 55,0 30 34 767 42,1 57,7 35 39 652 47,2 57,5 40 44 610 42,9 55,1 45 49 535 43,0 53,1 50 54 321 50,8 57,6 55 59 227 53,3 62,5 60 64 184 48,9 59,8 65 69 171 58,5 64,3 70 74 74 52,7 58,1 75 79 43 48,8 53,5 80 84 16 43,7 43,7 85+ 11 27,3 36,4 1.7.3 Manglende oppfølging av alvorlig cytologisk diagnose Resultater av brev til laboratorier/behandlende lege sendt i 2015. Oppfølging av brev om prøve som trenger histologi LAB LEGE KVINNE TOTAL Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent OK 341 100,0 263 67,8 1 1,5 605 72,2 Forsøkt innkalt, ikke 0 0,0 9 2,3 9 13,8 18 2,1 prøve enda Glipp i innkallingen, ikke 0 0,0 1 0,3 1 1,5 2 0,2 prøve enda Kun cytologi tatt 44 0,0 67 17,3 23 35,4 134 16,0 Ønsker ikke behandling 0 0,0 3 0,8 0 0,0 3 0,4 Ikke tatt prøve 0 0,0 45 11,6 31 47,7 76 9,1 Totalt 385 100,0 388 100,0 65 100,0 838 100,0 Datakilde: Histologiregisteret, Cytologiregisteret. Programmet sender brev til laboratorier når oppfølging etter alvorlig cytologisk diagnose mangler. Brev sendes til laboratoriet etter 6 mnd., deretter eventuelt til lege, og til slutt til kvinnen om det fremdeles ikke er tatt prøve 6 mnd. etter at brevet er sendt til legen. 72 % hadde tatt histologi etter purring av laboratoriet og eventuelt lege og kvinne. I 76 (9 %) tilfeller er det ikke tatt prøve og vi har ikke mottatt tilbakemelding fra lege. 16 % har bare tatt cytologi som oppfølging og i 2,0 % av tilfellene har legen forsøkt å innkalle kvinnen, men hun har ikke møtt, enten fordi hun ikke ønsker det, eller fordi innkallingen ikke er kommet fram. 21
1.8. Forbruk av tester 1.8.1. Antall screening prøver per kvinne 2013 2015 Antall kvinner % av alle kvinner % av kvinner med prøve 16 24 70+ 25 69 I alt 16 24 70+ 25 69 I alt 16 24 70+ 25 69 I alt Ingen prøve 249 899 231 481 311 284 794 678 85,0 73,0 21,2 38,2 1 prøve 43 980 85 548 1 157 650 1287178 15,0 27,0 78,8 61,8 86,4 72,1 79,8 79,5 2 prøver 5 927 25 231 239 540 270698 2,0 8,0 16,3 13,0 11,6 21,3 16,5 16,7 3 prøver 839 6 232 44 231 51302 0,3 2,0 3,0 2,5 1,6 5,3 3,0 3,2 4 prøver 138 1 273 6 962 8373 0,0 0,4 0,5 0,4 0,3 1,1 0,5 0,5 5 prøver 29 279 1 377 1685 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,1 0,1 6 prøver 9 75 357 441 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 7 prøver 3 23 132 158 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 8 prøver 1 8 55 64 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 9 prøver 0 0 23 23 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10 prøver 0 0 6 6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11 prøver 0 0 1 1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Antall 293 879 317 029 1468934 2 081 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 kvinner 856 Datakilde: Folkeregisteret og Cytologiregisteret. Antall kvinner uten prøve er beregnet som differansen mellom gjennomsnittsbefolkningen i perioden og antall kvinner som har en registrert screeningprøve. En screeningprøve er definert som at det ikke er positive prøver inntil 2 år tidligere. I perioden 2013 2015 var det 1,5 millioner kvinner i screeningalder. 311 284 tok ingen prøve. Dette er en nedgang på 30 000 kvinner i forhold til perioden 2012 2014, mens 1 157 650 tok en eller flere prøver. Dette er en økning på 47 000. I kolonnene i midten er antall prøver beregnet i forhold til totalt antall kvinner, og i kolonnene til høyre er antall prøver per kvinne beregnet i forhold til antall kvinner med en eller flere prøver. 1.8.2. HPV-tester antall, alder og andel positive tester 2009 2015 22
Det er nå 14 laboratorier som utfører HPV-tester. I 2015 varierte antallet tester per laboratorium mellom 498 og 14 870. Se under 4.3. for resultater per laboratorium. 1.8.2.1 Antall HPV-test typer År DigeneHybrid Capture II (HCII) PreTech HPV-Proofer Amplicor HPV- test Cobas4800 HPV Abbott RealTime High Risk HPV Andre tester 2009 4 063 2 654 2 291 0 0 185 9 193 2010 4 073 2 670 2 574 1 0 481 9 799 2011 4 434 3 384 1 505 644 0 1 9 968 2012 5 544 878 567 4 442 0 0 11 431 2013 6 574 114 0 6 650 185 0 13 523 2014 6 221 2 0 17 315 2 455 0 25 993 2015 337 7 0 60 180 3 524 0 64 048 Total 1.8.2.2 Andel tester etter alder ÅR 16 24 70+ 25 69 Antall 2009 2,1 0,5 97,4 9 193 2010 1,9 0,6 97,5 9 799 2011 1,7 0,5 97,8 9 968 2012 1,9 0,7 97,5 11 431 2013 1,2 0,7 98,1 13 523 2014 2,5 1,1 96,4 25 993 2015 1,6 0,8 97,6 64 048 Det er en betydelig økning av HPV-tester i 2014. Dette skyldes dels at man fra 1. juli 2014 gikk over til reflekstesting med HPV etter ASC-US og LSIL i stedet for utsatt triage med HPV, og dels at det tidligere har vært et underbruk av HPV-tester også under den tidligere algoritmen. I 2015 gikk man over til HPV som primærtest for halvparten i aldersgruppen 34 69 i fire fylker (34 758 kvinner). Dette er årsaken til den betydelige økningen i antall prøver i 2015. Kvinner under 25 år skulle i utgangspunktet ikke tatt HPV-test. Antall i denne aldersgruppen som har tatt test i denne perioden har falt fra 846 i 2006 til 162 i 2013, men økte til 645 i 2014 og økte ytterligere til 1027 i 2015 og utgjør nå henholdsvis 1,2 2,5 og 1,6 prosent av prøvene. 1.8.2.3 Cytologi resultat ved samtidig HPV-test i 2015 Hovedmorfologi Negativ Positiv Uegnet Totalt Andel cytologi Normal 10 815 3 758 29 14 602 22,8 Uegnet 1302 326 3 16 31 2,5 ASC-US 7 229 6 005 15 13 249 20,7 LSIL 239 1 187 0 1 426 2,2 ASC-H 994 3 919 5 4 918 7,7 HSIL 105 879 1 985 1,5 AGUS/ACIS 72 123 1 196 0,3 Cancer/ metastase 7 12 0 19 0,0 Ikke cytologi* 26 579 1 292 53 27 924 43,6 Total 47 087 16 832 101 63 996 100,0 Kilde: Cytologi og HPV-testregisteret. * Metastaser, corpus og endromteroid adenocarinom på celleprøven. 23
2. Effektivitet -testvaliditet 2.1. Samsvar mellom morfologisk diagnose ved screeningcelleprøve og høyeste histologiske diagnose innen 12 måneder etter celleprøven. Cytologi Prøveresultat Cytologi i Totalt 2014 Antall antall cyt m/hist Normal/ Benign Prosent m/hist Datakilde: Cytologi- og histologiregisteret. Histologi Normal Uegnet Benign Sann. mali CIN1 CIN2 CIN3 Irr.syl. epitel/ ACIS SCC ACC Metastase/ andre cancere 388 129 6 994 1,8 Antall 2 114 220 4 249 16 168 59 98 23 8 25 14 % 30,2 3,1 60,8 0,2 2,4 0,8 1,4 0,3 0,1 0,4 0,2 Uegnet 18 854 701 3,7 Antall 156 17 371 3 53 21 50 12 8 8 2 % 22,3 2,4 52,9 0,4 7,6 3,0 7,1 1,7 1,1 1,1 0,3 ASC-US 13 812 2 169 15,7 Antall 474 28 468 18 426 175 549 23 3 3 2 % 21,9 1,3 21,6 0,8 19,6 8,1 25,3 1,1 0,1 0,1 0,1 LSIL 3 681 1 121 30,5 Antall 187 8 141 3 364 151 253 9 5 0 0 % 16,7 0,7 12,6 0,3 32,5 13,5 22,6 0,8 0,4 0,0 0,0 ASC-H 1 883 1 800 95,6 Antall 270 8 302 22 243 168 745 21 15 4 2 % 15,0 0,4 16,8 1,2 13,5 9,3 41,4 1,2 0,8 0,2 0,1 HSIL 1 959 1 913 97,7 Antall 99 5 96 12 103 136 1383 44 25 6 4 % 5,2 0,3 5,0 0,6 5,4 7,1 72,3 2,3 1,3 0,3 0,2 AGUS/ACIS 729 652 89,4 Antall 176 12 209 9 67 16 80 66 3 12 2 % 27,0 1,8 32,1 1,4 10,3 2,5 12,3 10,1 0,5 1,8 0,3 Metastase/ andre cancere Årsrapport 2015. Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft HPV-test og cytologi er definert som samtidig og de 1. har samme preparatnummer 2. har samme prøvetakingsdato 3. har prøvetakingsdato/besvart dato innenfor +/- 2 måneder Den siste definisjonen kan føre til at ikke alle er samtidige, og at alle samtidige ikke er med i denne tabellen. Antall tester er lavere enn total tallet og skyldes at her er det bare tatt med de kvinnene som har fødselsnummer. HPV-test i triage skal i henhold til algoritmen benyttes ved ASC-US og LSIL, dette gjelder i 20 og 8 %. HPV-primær skal ha cytologi ved positivt HPV-resultat. 23 % av de med negativ HPV-test har normal cytologi. En del av disse skulle nok ifølge algoritmen ikke hatt HPVtest. Dette variere meget mellom laboratoriene fra 27 til 86 % gir grunn til bekymring Se 4.3.4 for fordeling. SCC 17 14 82,4 Antall 0 0 0 0 0 0 7 2 4 0 1 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 50,0 14,3 28,6 0,0 7,1 ACC 12 8 66,7 Antall 4 0 1 0 0 0 1 1 0 1 0 % 50,0 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0 12,5 12,5 0,0 12,5 0,0 21 3 14,3 Antall 0 0 0 0 0 0 1 0 0 0 2 % 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 33,3 0,0 0,0 0,0 66,7 Total 429 097 15 375 3,6 Antall 3526 304 5953 83 1427 726 3170 202 72 59 30 22,9 2,0 38,7 0,5 9,3 4,7 20,6 1,3 0,5 0,4 0,2 Screeningcelleprøve er tatt i 2014 og høyeste påfølgende histolgiske prøve inntil 12 måneder etter cytologisk prøve. Dersom en kvinne har flere cervixcytologiske prøver uten påfølgende histologi, er alle screeningprøver tatt med i tabellen under kolonnen totalt antall cyt. De røde tallene i tabellen viser samsvar mellom cytologi og histologi ved cytologi diagnoser som skal følges med histologi og andel CIN3 ved nomal, uegnet, ASC-US og LSIL cytologi. 24
2.2. Samsvar mellom histologiske diagnoser ved utredning og behandling i 2014 Histologi utredning Normal Sann. malign Histologi behandling CIN1 CIN2 CIN3 SCC Irr.syl.epitel/ ACIS ACC Ukjent/ uegnet/ ikke utført Totalt antall behandlinger 16 24 Normal 0 0 0 0 0 0 0 1 1 Benign 1 0 0 0 0 0 0 1 2 CIN1 0 1 1 0 0 0 0 8 10 CIN2 2 1 17 17 0 0 0 4 41 CIN3 8 1 14 80 1 2 0 2 108 SCC 0 0 1 0 0 0 0 0 1 Irr.syl.epitel/ACIS 0 0 0 3 0 3 1 0 7 Ikke tatt 0 0 1 0 0 0 0 0 1 Total utredninger 11 0 3 34 100 1 5 1 16 171 25 69 Normal/Benign 23 2 8 11 21 0 1 0 68 134 Sann.maling 10 0 1 5 15 0 0 0 1 32 CIN1 18 1 22 15 14 1 0 0 56 127 CIN2 85 4 58 228 342 1 4 0 10 732 CIN3 103 5 53 120 1 659 43 33 6 7 2 029 SCC 0 0 0 0 0 2 1 0 2 5 Irr.syl.epitel/ACIS 5 0 3 2 17 3 55 10 2 97 ACC 0 0 0 0 0 0 3 0 0 3 Ukjent/uegnet 5 0 3 2 7 0 1 0 1 19 Ikke tatt 22 0 21 16 59 1 1 0 1 121 Total utredninger 271 12 169 399 2134 51 99 16 148 3 299 70+ Normal 1 0 0 0 0 3 4 Sann.malign 0 1 1 1 0 0 3 CIN1 0 1 0 0 0 0 1 CIN2 0 0 3 1 0 0 4 CIN3 1 2 1 6 2 1 13 Ikke tatt 1 1 0 1 0 0 3 Total utredninger 3 0 5 5 9 2 0 0 4 28 Datakilde: CIN-registeret. Enheten i tabellen er kvinner. Tabellen viser resultater for histologiske preparater etter behandling sammenlignet med resultater fra histologiske prøver ved forutgående utredning. Totalt antall behandlinger som gir histologisk preparat, vises i kolonnen helt til høyre merket Total antall behandlinger. Totalt antall utredninger som gir histologisk preparat og som fører til en eller annen form for behandling er gitt i raden merket Total utredninger under hver alderskategori. I beregningene inngår den høyeste (dvs. alvorligste) morfologidiagnosen for histologisk preparat ved utredning som er registrert i CIN-registrert. Det er denne som sammenlignes med histologisk preparat fra behandlingen der dette forekommer. Samsvar mellom histologisk diagnose ved utredning og behandling etter stigende aldersgrupper. For CIN3 var resultatene henholdvis 74, 82 og 46 %. Det var ikke samsvar, dvs. biopsi viste CIN3 og behandligen var normal, i henholdvis 7, 5 og 8 % 25
I screeninggruppen viste det seg at 85 biopsier diagnostisert med CIN2 og 103 med CIN3 etter utredning, ble diagnostisert med normal histologi i behandlingspreparatet (henholdsvis 12 og 5 %). Omvendt viste det seg i samme gruppe at av biopsier tatt under utredning og som hadde normal histologi og som uvisst av hvilken årsak likevel ble behandlet fikk 11 diagnosen CIN2 og 21 diagnosen CIN3 på behandlingspreparatet (8 og 16 % av de med normal biopsi). 2.3. Relasjon mellom tidligere cervixcytologisk prøve og cervixcancer Figuren viser andelen kvinner med cervixcancer der det er registrert cervixcytologisk prøve i tidsrommet 10, og 3,5 år og inntil 6 måneder før diagnosetidspunktet. Cervixcytologiske prøver tatt i perioden 0 6 måneder før diagnose, er definert som diagnostisk prøve. I screeningalder, hadde 48 % tatt cervixcytologisk prøve inntil 3,5 år før cancerdiagnose. Videre hadde 76 % tatt prøve10 år før diagnose. For kvinner i screeningalder varierer andelen som ikke hadde tatt prøve med alder, og er lavest hos kvinnene i aldersgruppen 55 69 år der bare 35,5 % hadde registrert en prøve i perioden 3,5 år før cancerdiagnosen. 2.3.1. Andel av cervixcancere diagnostisert i 2014 og 2015 med cervixcytologiske prøver tatt 3, 5 og 10 år før diagnose Datakilde: Insidensdatabasen og Cytologiregisteret Krefttilfeller under 25 år er inkludert i alle aldre. 26
2.3.2. Antall cervixcancere i 2014 og 2015, antall kvinner med prøve og andel normale cervixcytologiske prøver hos de som har prøve 2014 Antall tilfeller av cervix cancere i 2014 Antall kvinner Cytologi tatt 3,5 år før diagnose Antall kvinner med prøver Antall med bare normale prøver Andel* Cytologi tatt 10 år før diagnose Antall kvinner med prøver Antall med bare normale prøver 25 69 år 305 133 83 62,4 208 126 60,6-24 år 6 2 1 50,0 2 1 50,0 25 39 år 133 73 41 56,2 108 61 56,5 40 54 år 118 46 34 73,9 79 53 67,1 55 69 år 54 14 8 57,1 21 12 57,1 70+ år 45 5 2 40,0 14 8 57,1 Alle aldre 356 140 86 61,4 224 135 60,3 Andel* 2015 Antall tilfeller av cervix cancere i 2015 Antall kvinner Cytologi tatt 3,5 år før diagnose Antall kvinner med prøver Antall med bare normale prøver Andel* Cytologi tatt 10 år før diagnose Antall kvinner med prøver Antall med bare normale prøver 25 69 år 333 125 68 54,4 221 122 55,2-24 år 5 1 1 100,0 2 2 100,0 25 39 år 126 66 38 57,6 102 55 53,9 40 54 år 139 40 17 42,5 89 50 56,2 55 69 år 68 19 13 68,4 30 17 56,7 70+ år 44 7 5 71,4 13 11 84,6 Alle aldre 382 133 74 55,6 236 135 57,2 Datakilde: Insidensdatabasen og Cytologiregisteret. * Andelen kvinner med normale prøver av kvinner som har tatt prøve. Tabellen viser andel tilfeller med cervixcancer der det foreligger cervixcytologisk prøve 3,5 og 10 år før diagnose, og dernest hvor mange av disse prøvene som var normale. I screeningalder var 64 % (2014) og 56 % (2015) av prøvene som ble tatt 3,5 år forut for diagnose, normale. For samme aldersgruppe var andelen normale cervixcytologiske prøver tatt 10 år i forkant av diagnosen henholdsvis 61 og 33 %. Andel* 2.4. Antall og andel kvinner diagnostisert med CIN2+ av antall screenede, 2014 2015 2014 Kvinner 16 24 år Kvinner 70+ år Kvinner 25 69 år Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent CIN2+ 387 2,72 89 0,54 4504 1,11 CIN3+ 295 2,07 79 0,48 3756 0,93 Cancer 6 0,04 45 0,27 305 0,08 Antall screenede 14 223 16 600 404 164 2015 Kvinner 16 24 år Kvinner 70+ år Kvinner 25 69 år Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent CIN2+ 482 3,33 95 0,55 5711 1,39 CIN3+ 365 2,52 82 0,47 4696 1,14 Cancer 4 0,03 44 0,25 333 0,08 Antall screenede 14 476 17 418 410 348 Datakilde: Cytologiregisteret, CIN-registeret, Histologiregisteret, Insidensdatabasen. Tabellene viser antall og prosent av kvinner med histologisk diagnose CIN2+, CIN3+ og cervixcancer per totalt antall screenede (med cervixcytologisk prøve) i 2014 og 2015. Høyeste histologi (dvs. histologi med alvorligst diagnose) per kvinne i perioden er valgt dersom det foreligger flere prøver (biopsier og konisater). 27