MØTEINNKALLING Strategisk studienemnd

MØTEINNKALLING Strategisk studienemnd Møtedato: 09.11.2016 kl. 13:15 Møtestad: BK 220 VIP Arkivsak: 15/00520 Forfall må meldast til utvalssekretæren snarast. Vararepresentantar møter etter nærare beskjed. SAKLISTE Saksnr Sakstittel Side Vedtakssaker 20/16 Dele Media, IKT og design i to studieretninger 2 21/16 Møteplan for SSN vårsemesteret 2017 4 22/16 Evaluering av studieprogram 5 23/16 Studietilboda ved HVO 2017/2018 7 Orienteringssaker 14/16 Åpning av hovedrevisjonen for studieåret 2017/2018 15 1

20/16 Dele Media, IKT og design i to studieretninger Arkivsak: 16/00306-27 Arkivkode: 012 Sakshandsamar: Carien Hedvig Passchier Lærum Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd tilrår at Avdeling for kulturfag lyser ut to løp i det som utgjør dagens Media, IKT og design: Media, IKT og design - Medieproduksjon Media, IKT og design - Multimediedesign Bakgrunn Bachelorgraden Media, IKT og design (MID) har dei siste åra hatt to fastlagde studieliner: Medieproduksjon og Mediedesign. Studentane har valt liner i løpet av det første studieåret, som linene har felles. Erfaringane med denne ordninga er at val i løpet av første studieår verken er forutsigbart eller ønskjeleg for studentane, og heller ikkje fagleg forsvarleg for oss som tilsette. For det første har kvar line berre 25 studieplassar, og det varierer frå år til år kva line studentane ønskjer. Resultatet er misnøgde og til tider umotiverte studentar som ikkje får valet dei ønskjer. Eit direkte opptak til linene vil sikre at studentane får valet dei ønskjer. For det andre er det problematisk å sette kriterier for kven som får velje kva line. Vi har forsøkt ulike variantar, dei siste åra har karakterar første studieår vore avgjerande for om du får ditt førsteval. Resultatet er studentar som er meir opptekne av kva dei må gjere strategisk for å oppnå gode karakterar enn studentar som er opptekne av læringsprosessar, noko som er svært problematisk første studieår der kreativitet, innovasjon og prosesslæring står i fokus. For det tredje har vi sett på korleis Journalistikk har gjort ei tilsvarande deling og på dei erfaringane dei har med gammal og ny ordning, og meiner basert på Journalistikk sine erfaringar at dette vil vere ei positiv endring for vår del. Dette er hovudårsakane til at vi frå hausten 2017 ynskjer å ha direkte opptak til dei to linene, samtidig som vi held på det overordna programnamnet Media, IKT og design som er ei kjent merkevare blant studentane. Vi tydeleggjer samtidig profilen på dei to linene våre ved å framheve det fleirmediale i linja Mediedesign gjennom namneendring til Multimediedesign. Vi ønskjer altså å lyse ut dei to linene separat i Samordna Opptak med følgjande namn: Media, IKT og design - Medieproduksjon 2

Media, IKT og design - Multimediedesign Vurdering Strategisk studienemnd ser dei behova som avdelingane trekker fram som si grunngjeving for å dele linja i to. Det verkar som ei ordning som gjer det meir oversiktleg og forutberegneleg for både studentane og avdelinga sjølv. Strategisk studienemnd støtter difor denne omlegginga. 3

21/16 Møteplan for SSN vårsemesteret 2017 Arkivsak: 16/00306-28 Arkivkode: 012 Sakshandsamar: Carien Hedvig Passchier Lærum Framlegg til vedtak Strategisk studienemnd vedtar følgende datoer for møter vårsemester 2017: 15.02.17 kl. 13.15 15.00 på BK220 VIP 05.04.17 kl. 13.15 15.00 på BK220 VIP 10.05.17 kl. 13.15 15.00 på BK220 VIP 14.06.17 kl. 13.15 15.00 på BK220 VIP Bakgrunn Pro-rektor foreslår følgende møtedatoer for strategisk studienemnd våren 2017: 15.02.17 kl. 13.15 15.00 på BK220 VIP 05.04.17 kl. 13.15 15.00 på BK220 VIP 10.05.17 kl. 13.15 15.00 på BK220 VIP 14.06.17 kl. 13.15 15.00 på BK220 VIP 4

22/16 Evaluering av studieprogram Arkivsak: 16/00306-24 Arkivkode: 012 Sakshandsamar: Carien Hedvig Passchier Lærum Framlegg til vedtak 1. Strategisk studienemnd peikar ut følgjande program for ekstern evaluering: - Bachelor i friluftsliv, Avdeling for kulturfag - Bachelor i musikk, Avdeling for kulturfag 2. Frist for å levere evalueringsrapport vert sett til september 2017 Bakgrunn Evaluering av studieprogram er eit viktig element i kvalitetsarbeidet vårt. Evaluering på programnivå kan vere intern eller ekstern. Interne evalueringar vert vanlegvis dekte opp som ein del av årsrapporten om studiekvalitet og følgjer årshjulet i avdelingane. Ekstern evaluering vert gjennomført på omgang, vanlegvis med eit par studieprogram i året, og det er Strategisk studienemnd som har mandat til å peike ut kven desse skal vere. Heimel for utpeiking ligg i kvalitetssystemet, kapittel 5, punkt 5.1. 4: 5.1.4 EVALUERING AV STUDIEPROGRAM Studieprogramevalueringa skal gi studentar og studieprogramansvarlege høve til å gi tilbakemelding om opplegget for og gjennomføringa av kvart studieprogram. Denne evalueringa gjeld berre studieprogram på 60 studiepoeng eller meir. Strategisk studienemnd peikar ut dei studieprogramma som skal ha ei ekstern evaluering. Strategisk studienemnd peikar også ut tema for evalueringa. Heile kvalitetssystemet ligg på denne sida: http://www.hivolda.no/hivolda/om - hogskulen/kvalitetsarbeid Vurdering Vi meiner at to av bachelorgrads-programma som vi eigengodkjenner, jf. 2-5, punkt 2 i Forskrift om opptak, studium og eksamen ved Høgskulen i Volda (https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2014-12-04-1697), bør plukkast ut, og vi foreslår følgjande: - Bachelor i friluftsliv, Avdeling for kulturfag - Bachelor i musikk, Avdeling for kulturfag Det er viktig at programma som vi eigengodkjenner er tilpassa behova i arbeidslivet, og med ei ekstern evaluering kan vi få undersøkt korleis dette fungerer i praksis. Tema for evalueringa vert difor bachelorgraden si oppbygging og samansetting, og utdanninga sin opplevde relevans for arbeidsmarknaden eller vidare utdanning. Det skal vere ei ekstern 5

evaluering av fagfeller, og det bør også leggast vekt på å hente tilbakemeldingar frå både arbeidsgjevarar og tidlegare studentar (kandidatundersøking). Det kan søkast strategiske midlar til å gjennomføre evalueringa. 6

23/16 Studietilboda ved HVO 2017/2018 Arkivsak: 14/00752-17 Arkivkode: 412 Sakshandsamar: Ragnhild Paulsen Hamre Framlegg til vedtak Dette er ei drøftingssak utan framlegg til vedtak Vedlegg Studietilboda ved Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning (AHL) Studietilboda ved Avdeling for kulturfag (AKF) Studietilboda ved Avdeling for mediefag (AMF) Studietilboda ved Avdeling for samfunnsfag og historie (ASH) Førebels studieportefølje HVO 2017/2018 Innleiing Kvart år ber vi avdelingane om å utarbeide ei strategisk vurdering av studietilboda. Dette gjeld både nye og eksisterande tilbod. Ein av dei tinga vi vert målt på i Tilstandsrapporten, er tal søkarar per utlyste studieplass. For studieåret 2016/2017 gjorde vi ei forsiktig nedskriving av tal budsjetterte plassar i Samordna opptak. Dette førte til at vi fekk 1,6 førsteprioritetssøkarar per utlyste studieplass. Tidlegare år har vi ligge på 1,2. Rapporten om opptak som vart presentert på styremøtet 29. august 2016, viser at HVO hadde ein svak nedgang på 2,6 % i talet på førsteprioritetssøkarar i Samordna opptak. Samstundes har det vore ein oppgang nasjonalt på 3,2 % frå 2015 til 2016. I det lokale opptaket har vi hatt stabil søking og det har ikkje vore stor endring i søkartala med unntak av Praktisk pedagogisk utdanning (PPU), som auka søkartala frå 402 i 2015 til 727 i 2016. Samla sett har HVO gjort eit greitt opptak for studieåret 16/17 og vidareutdanningane og dei fleksible studia våre har god rekruttering. Når det gjeld grunnutdanningane (bachelor og årsstudium), er HVO ikkje med i den nasjonale auken i søkartala. I år var opptakskravet for Grunnskulelærarutdanninga skjerpa i matematikk frå 3 til 4. Dette førte til nedgang i søkartal og nedgang i tal studentar. Vi gjennomførte forkurs i matematikk ved HVO, men berre 4 av 15 stod på dette kurset. Vi «miste» altså 11 studentar. Studenttal haustsemester HVO Heltidsstudenter Alle Endring i % Studenter - egenfinansiert Endring i % Studenter alle Endring i % H 12 3014 4 3684 6 3946 8 H 13 2987-1 3648-1 3893-1 H 14 2933-2 3571-2 3706-5 H 15 3057 4 3738 5 3998 8 7

H16 3010-2 3533-5 3848-4 ASH H 12 957 5 1196 7 1316 11 H 13 893-7 1096-8 1199-9 H 14 832-7 991-10 1037-14 H 15 849 2 991 0 1073 3 H 16 914 8 1074 8 1134 6 AHL H 12 1275 5 1616 6 1725 8 H 13 1333 5 1706 5 1833 6 H 14 1333 0 1677-2 1790-2 H 15 1468 10 1898 13 2063 15 H 16 1341-9 1601-16 1836-11 AKF H 12 435-5 466-7 472-7 H 13 419-4 450-3 456-3 H 14 430 3 466 3 467 2 H 15 412-4 438-6 443-5 H 16 430 4 456 4 460 6 AMF H 12 302,5 6 289 6 316 6 H 13 269-11 265-8 273-14 H 14 301 12 301 14 313 15 H 15 329 9 332 10 340 9 H 16 323-2 321-3 336-1 Kjelde: Database for høyere utdanning (DBH) Tal studentar totalt går ned med 4 prosent og talet på heiltidsekvivalentar går ned med 2 prosent i haust. Vi har ca. 2 830 studentar på campus (omfattar også deltidsstudentane på vidareutdanningane og mastergradene) noko som er ein svak nedgang på ca. 5 % samanlikna med i fjor haust (2970). Vi har i haust 925 nettstudentar mot 914 i fjor haust. Vi har en liten nedgang i tal studentar på desentraliserte tilbod. Nettstudia våre har jamt over høg kvalitet og blant dei statlege høgskulane har vi ein posisjon i marknaden som det er viktig å hegne om. Fleire andre institusjonar har begynt å tilby meir fleksible studietilbod og det er derfor viktig at vi intensiverer marknadsføringa av desse tilboda, og at vi jamt jobbar med å utvikle kvaliteten både når det gjeld det faglege innhaldet og dei digitale læringsformene. Med den situasjonen som er i UH-sektoren i dag med nye fusjonerte institusjonar og fleire større institusjonar, vert HVO liten i det store biletet. Nedgang i tal studentar kan skuldast ulike ting, mellom anna veit vi at vi hadde kurs ved AHL i fjor med til saman nærare 200 studentar. Tilsvarande kurs i år har ca. 50 studentar. Slik kan vi forklare opp- og nedgangar i studenttala ved HVO. Likevel er det slik at i samanlikningane og i ulike rapportar, vert det ikkje tatt høgde for slike svingingar. Der er tala slik dei er, utan noko nærare grunngjeving. Slik sett kjem HVO dårlegare ut i år enn i fjor totalt sett, og for AHL spesielt. Studiepoengproduksjon vår og haust 8

HVO vår endring i % haust endring i % samla endring i % 2011 1340,5 10 905,5 15 2246,0 12,1 2012 1365,0 2 989,9 9 2354,9 4,6 2013 1380,1 1 946,6-5 2327,2-1,2 2014 1356,4-2 992,8 5 2349,2 1 2015 1440,6 1 1094,3 10 2534,9 8 2016 1471,6 7 Kjelde DBH Frå 2014 til 2015 har vi ein auke i studiepoengproduksjonen med 8 %. Studiepoengproduksjonen gjev økonomisk utteljing to år etter. HVO sin utdanningsprofil HVO planlegg for studieåret 2017/2017 å lyse ut ei doktorgrad, seks mastergrader, 19 bachelorgrader og seksten årsstudium. Grunnskulelærarutdanningane skal frå hausten 2017 vere femårige masterløp, og HVO har søkt om akkreditering for tre masterløp (norsk, matematikk og spesialpedagogikk) for Grunnskulelærarutdanning 1-7 og for fem masterløp (norsk, matematikk, spesialpedagogikk, samfunnsfag og engelsk) for Grunnskulelærarutdanning 5-10. I tillegg har vi søkt om akkreditering for ny engelskspråkleg mastergrad, Master in Media Practices. Om vi får akkreditering for alle desse løpa, vil vi tilby heile 14 mastergrader ved HVO. Mastergradene blir tilbydd i ulike variantar, heil- og deltid og med ulike spesialiseringar. Vi tilbyr praktisk-pedagogisk utdanning heil- og deltid. I tillegg lyser vi ut vel 100 mindre og små studieprogram gjennom lokalopptaket. Desse er ofte emne i større program som avdelingane ønsker å synliggjere fordi dei kan vere interessante for enkelte målgrupper. Studentane går da på ulike studieprogram, men tar dei same emna. Eit studietilbod kan også gjennomførast på mange ulike måtar: heiltid, deltid, nett, lokalt med samlingar, m.m. Nokre utfordringar Korleis praktisk handtere den store porteføljen? Det kan vere vanskeleg for søkarar å orientere seg på nett i dei mange studietilbod som er lyst ut. Berre i engelsk har vi per i dag lyst ut 10 ulike tilbod innan faget. Dette er ein konsekvens av at vi driv stort innan vidareutdanning og nettstudium, men vi bør nok undersøke nærare om det er mogleg å gjere utlysingane betre. I tillegg er alle desse programma med på å gi avdelingane meir arbeid med vedlikehald av porteføljen, og administrasjonen har utfordringar når det gjeld å sortere/skilje programma. Dette er også ei utfordring for søkarane, og vi har kvart år mange døme på studentar som har søkt feil og dermed startar på feil studieprogram. Korleis jobbar vi med studieporteføljen internt? I dag er ordninga ved HVO slik at avdelingane melder inn porteføljen sin til Studieadministrasjonen innan 1. oktober for neste studieår. Deretter vert porteføljen lagt fram som drøftingssak i Strategisk studienemnd før den vert drøftingssak i høgskulestyret. Deretter vert endeleg portefølje vedtatt av høgskulestyret i desember-møtet. I år har vi dessverre ikkje fått lagt porteføljen fram for Strategisk studienemnd før høgskulestyret. Saka vert difor lagt fram for Strategisk studienemnd i november med merknadene frå styret. 9

Bør vi jobbe annleis med porteføljen vår? Avdelingane leverer porteføljen til Studieadministrasjonen som bestilt kvar haust. Vi ber om ei strategisk vurdering av porteføljen, og avdelingane legg ved ei slik vurdering. Er vi gode nok på å vurdere strategisk porteføljen for heile HVO og på avdelingane? Her trur vi at vi har ein del å hente på å vurdere søkartal, nasjonale trendar og porteføljen i lag. Det ville kanskje vere ei moglegheit allereie i april, når søkartala er klare, å vurdere desse opp mot porteføljen vår. Slik sett kunne vi kanskje fått til ein meir strategisk diskusjon rundt kva studium som rekrutterer godt og kva studium som ikkje gjer det. Det er også viktig å ta med i vurderinga at utlyst portefølje ikkje er ei marknadsundersøking der ein fritt kan trekkje studium, men at vurderinga med omsyn til rekruttering skal gjerast på eit mykje tidlegare tidspunkt. Her meiner vi at vi har ein del å gå på internt. Er vi flinke nok til å vurdere heilskapen og samanhengen i porteføljen vår? Ny grunnskulelærarutdanning Frå og med studieåret 2017/2018 er det vedteke omlegging av grunnskulelærarutdanningane. Utdanningane skal bli integrerte masterutdanningar over fem år. Sidan HVO ikkje er sjølvakkrediterande på masternivå, må vi søke NOKUT om akkreditering. Per i dag er vi midt i denne prosessen, og vi veit enda ikkje om vi får akkreditering for eitt eller fleire masterløp innanfor grunnskulelærarutdanningane 1-7 og 5-10. Om vi vert akkreditert og får drive lærarutdanning, knyter det seg store utfordringar til rekruttering, særskilt på 1-7. Gjennomstrøyming mastergrader Ei gruppe gjorde ei utgreiing for Strategisk studienemnd der det vart sett på gjennomstrøyminga på mastergradene ved HVO. Gruppa kunne vise til at ein tredel av studentane som var aktive fullførte på raskare tid enn normert, ein tredel fullførte på normert tid og ein tredel hadde forseinka fullføring. Undersøkinga viste også at av 1.215 studentar, slutta heile 722 av dei. Tilrådingane for gruppa for vidare arbeid var: Ta kontakt med alle søkjarar som har sagt ja for å sjekke om dei faktisk er interessert i å starte på studiet. Dei som aldri tek til på studiet er det berre uheldig å få inn i statistikken. Arbeide meir med tilrettelegging av studia i høve til arbeids- og livssituasjon. Dette vert oppgitt som hovudgrunn til at mange sluttar. Meir e-læring også på masterstudia kan vere eit virkemiddel for å oppnå det. Det bør vurderast nærare om samansettinga av masterstudia er viktig for låg fullføringsgrad. Til dømes er det stor variasjon i omfanget på masteroppgåva. Omfanget av masteroppgåva varierer mellom 30, 45 og 60 studiepoeng på dei ulike masterstudia. Strategisk studienemnd vedtok å opprette ei gruppe av faglege og administrative tilsette for vidare arbeid med dette. Endring i finansieringssystemet Finansieringssystemet for UH-sektoren vert endra i 2017. Systemet skal framleis ha ein basisdel og resultatbasert del, men den resultatbaserte delen vert auka med 300 millionar kroner for heile sektoren. Desse vert flytta frå basisdelen. Tidlegare fekk vi utteljing for studiepoengproduksjon uavhengig av studieprogram. No er denne løyvinga todelt, der ein frå delar av løyvinga basert på studiepoengproduksjon og delar av løyvinga etter kor mange 10

som fullfører ein bachelor- eller mastergrad. Sidan vi har mange etter- og vidareutdanningar, fører dette til mindre inntekter for HVO. Dette vil gi utfordringar for oss, og vi bør vurdere kva tiltak vi kan gjere for å auke kandidatproduksjonen vår, særskilt på mastergradnivå. Vi bør også sjå på om det er mogleg å starte andre mastergradutdanningar, t.d. erfaringsbaserte mastergrader på 90 stp. Internasjonalisering Kunnskapsdepartementet meiner at internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er viktige verkemiddel for å betre kvaliteten i utdanningane. Vi må også legge vekt på ei betre kopling mellom internasjonalt forskings- og utdanningssamarbeid. Denne koplinga er krevjande og HVO har utfordringar knytt til dette. Både i 2015 og i 2016 har vi auka tal innreisande studentar. Å ha ein internasjonal campus er viktig for HVO. At HVO er ein internasjonal høgskule med gode moglegheiter for utveksling er også eit viktig fortrinn når vi skal profilere og marknadsføre våre utdanningar. Regjeringa har lagt om Kvoteprogrammet slik at ingen studentar får opptak på Kvoteordninga for studieåret 2016/2017. I følge Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SiU) vil Kunnskapsdepartementet opprette et nytt partnarskapsprogram for institusjonelt samarbeid mellom norske institusjonar og institusjonar i sør. Denne omlegginga har fått konsekvensar for m.a. studiet Norsk språk og samfunnskunnskap for internasjonale studentar (NIS), der vi normalt har tatt imot 5-10 kvotestudentar som skulle til HVO eller andre høgskular i Noreg. NIS-studiet har mange fleire søkarar enn det er plassar til, men svært mange av desse er ikkje kvalifiserte for studiet eller kjem frå land der dei ikkje får visum. Engelskspråklege tilbod Ein viktig føresetnad for å få nok innreisande studentar er om HVO tilbyr nok og gode engelskspråklege emne innan dei ulike utdanningane våre og for Erasmus- og andre utanlandske studentar. AMF har søkt om akkreditering for ei ny mastergrad i Media Practices. Denne er engelskspråkleg og vil rekruttere studentar frå Noreg og andre land. Dette er viktig for fagmiljøet og for internasjonaliseringa ved HVO. Studietilboda for studieåret 2017/2018 - framlegg frå avdelingane Nedanfor er det tatt fram nokre punkt frå framlegga frå avdelingane. Vi viser til vedlegg 1-4. Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning (vedlegg 1) Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning har ei stor og samansett studieportefølje. Kjernen i aktiviteten er dei ulike lærarutdanningane; barnehagelærarutdanning, dei to grunnskulelærarutdanningane (1-7 og 5-10) og praktisk pedagogisk utdanning. 11

Avdelinga har dei siste åra utvikla eit breitt spekter av tilbod der det vart lagt opp til fleksibel undervisning. Desse tilboda står i dag for ein viktig del av produksjonen på AHL. For inneverande studieår fekk AHL ei tildeling på 10 studium innanfor ordninga Kompetanse for kvalitet (KFK). Sidan søkinga til studia var noko varierande, fekk ein ikkje starta opp meir enn sju av desse tilboda. Tildelinga av dei ti tilboda var for 3-5 år fram i tid. Det betyr at alle 10 tilboda vert tilbydd i KFK-ordninga for komande studieår. Elles er avdelinga inne i ei omfattande omlegging av grunnskulelærarutdanningane, og er i ein søknadsprosess med NOKUT fram til januar 2017. Porteføljen har med unntak av grunnskulelærarutdanningane, lite endringar i høve inneverande studieår. Avdeling for Kulturfag (vedlegg 2) Avdeling for kulturfag (AKF) vil for studieåret 2017/2018 tilby seks bachelorgrader og sju årsstudium. I tillegg har dei ulike vidareutdanningstilbod innan sine fagområde. Avdelinga viser til at dei praktisk- estetiske faga i dei seinare åra har blitt ein stadig mindre del av lærarutdanningane. AKF viser til at endringane i opptaksreglementet for PPU inneber krav om mastergrad for dei fleste fag, med unntak av dei praktiske og estetiske faga. Dermed ligg det godt til rette for ei særleg satsing på ei treårig eittfagleg lærarutdanning med særleg tilrettelagt PPU. Dette ønskjer avdelinga å satse på. AKF legg ikkje opp til nye studieprogramtilbod komande studieår, men dei har gjort ein del opprydding i porteføljen. Bachelorprogrammet i Media, IKT og design vil frå hausten 2017 bli lyst ut som to liner (bachelorprogram): medieproduksjon og mediedesign. Drama og teater har omstrukturert bachelorgraden sin, og vil utvikle nye strategiske emne med sikte på større grad av profesjonsretting. Avdeling for mediefag (vedlegg 3) Avdeling for mediefag (AMF) har fire bachelorgrader og har søkt NOKUT om akkreditering for ei ny mastergrad «Master in Media Pracitces». Det er god rekruttering til bachelorgradene og AMF meiner at den nye mastergrada vil gi eit breitt og godt rekruttingeringsgrunnlag. Bachelor i journalistikk vart delt i to grader: ei for avis/nett og ei for TV/radio. Det var flest søkarar til TV/radio, men AMF håpar at dette dei neste åra vil stabilisere seg og bli fordelt meir likt. Trass i nedgang i søkartal og støy rundt svakare økonomi i mediebransjen, viser AMF til at biletet er meir nyansert. Målretta marknadsføring av journalistikkstudia vert særs viktig framover då UiB startar Media City Bergen frå 2017. Det nye mediehuset ved HVO vil vere svært viktig for rekruttering til studiet framover. Med unntak av ny mastergrad, vil det ikkje bli lagt opp til endringar i studietilbodet ved AMF. Avdelinga har god gjennomstrøyming. Avdeling for samfunnsfag og historie (vedlegg 4) Avdeling for samfunnsfag og historie (ASH) har ikkje planar om store endringar av studietilboda det komande studieåret. Avdelinga har ein PhD, tre mastergrader, fire bachelorgrader og ei rekke vidareutdanningstilbod. 12

Avdelinga har god rekruttering til sosialfaga, dei profesjonsretta mastertilboda og bachelorgraden i planlegging i administrasjon. Også nettstudium i Skuleretta samfunnsfag rekrutterer godt. Avdelinga tilbyr fleire relevante fleksible etter- og vidareutdanningar som er godt tilpassa målgruppene. ASH planlegg nytt emne innan fysisk planlegging. Dette kan også tilbydast som eit vidareutdanningstilbod. I tillegg planlegg dei eit nytt emne innan bustadsosialt arbeid som kan nyttast ved mastergradene ved avdelinga. Elles satsar også ASH på å starte opp igjen vidareutdanningstilbodet i barnevern. Vurdering Det er ikkje framlegg om store endringar i studieprogramporteføljen. Vi har i fleire år ligge på omtrent det same nivået på førsteprioritetssøkarar i Samordna opptak, litt opp og ned avhengig av tal studietilbod som vi har lagt ut i SO. Samtidig har det vore ein auke nasjonalt som HVO ikkje har tatt del i. Førsteprioritetssøkarar Samordna opptak 2013-2016 135000 130000 127929 132021 125000 120000 115000 110000 117159 119914 105000 2013 2014 2015 2016 Kilde Samordna opptak Førsteprioritetssøkarar HVO 2013-2016 1260 1247 1240 1220 1200 1196 1200 1180 1169 1160 1140 1120 2013 2014 2015 2016 Kjelde: Samordna opptak 13

Svingingar i porteføljen gjer at tal søkarar endrar seg frå år til år. Likevel er det verdt å merke seg den nasjonale auken som vi ikkje tek del i. Vi meiner HVO burde ha eit enda sterkare fokus på analyse av søkartal både lokalt og nasjonalt. Porteføljen til HVO er stor. Vi tilbyr ei rekke master- og bachelorgrader, årsstudium og vidareutdanningar. Mest truleg vert det endringar i finansieringssystemet, noko som skulle tilseie at vi bør satse meir på kandidatproduksjon og på å få kandidatane gjennom gradene. HVO har eit samfunnsansvar for å drive vidareutdanning innan ulike yrkesgrupper, og vidareutdanning for lærarar utgjer ein stor del av porteføljen vår. Vi veit at kompetanseforskrifta krev auka kompetanse for lærarane, og såleis bør det vere ein stor marknad for desse utdanningane i mange år framover. Her handlar det om å legge til rette fleksible løysingar, noko HVO langt på veg gjer i dag. Den breie porteføljen vår fører til at vi lyser ut mange studietilbod kvar haust. Porteføljen syner stor breidde og vi har mange gode studietilbod ved HVO. Likevel er også porteføljen eit bilete på at vi i lita grad spissar oss, og at vi heller satsar breitt. Er tida inne for å vurdere spissing i form av ei tydelegare satsing på fag? Prosessen vidare Saka vert lagt fram som drøftingssak for høgskulestyret 28. oktober. Deretter vil saka gå til Strategisk studienemnd 12. november med merknadene frå styret. Innan 1. desember må vi melde inn våre studietilbod til Samordna opptak (SO). Vi har høve til å trekkje studium i SO fram til 18. desember 2016. Etter møte i Strategisk studienemnd, vert saka fullført og lagt fram i styremøtet i desember for endeleg og eventuelt justert vedtak. Vedlegg til sak 14

Saknr Arkivsak Tittel 14/16 16/00306-29 Åpning av hovedrevisjonen for studieåret 2017/2018 15