Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Vurdering av tunnelkonsept og drivemetode. Hvilke parametere vil påvirke trasévalg og løsning for tunnelen?

Like dokumenter
UTFORDRINGER MED LANGE JERNBANETUNNELER FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI

Follobanen Et prosjekt for fremtiden. Prosjektledelse i Front Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket Utbygging

Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Velkommen! Bydel Nordstrand 18. mars 2010

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Kolbotn stasjon. Velkommen!

Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Velkommen! Ski 8 mars 2010

Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Velkommen! Bydel Søndre Nordstrand 9 mars 2010

Follobanen. Fremtidens jernbane

Fellesprosjektet RINGERIKSBANEN og E16. Åpent møte Skui grendehus 21. november 2016 Knut Sørgaard, leder planprosesser og samfunnskontakt

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale -hva må til?

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til?

INGENIØRGEOLOGI. Berget som byggemateriale - hva må til?

Slik bygges jernbanetunneler

Ingeniørgeologi. Berget som byggemateriell hva må til? Foto: Hilde Lillejord

NORSK JERNBANESKOLE. Ingeniørgeologi Berget som byggemateriale -hva må til? Mars 2014

Nytt dobbeltspor Oslo Ski. Bydel Gamle Oslo 17 mars 2010

Vestfoldbanen betongelementer for vann/frost. Med fokus på et livsløpsperspektiv. Tunneldagene 2015 Prosjektdirektør Stine Ilebrekke Undrum

Follobanen STØRST. URBAN. UTFORDRENDE. RASKERE. FOLLOBANEN 1

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Leverandørmøter 2018

Informasjonsmøte Follobaneprosjektet

Konsekvensutredning Follobanen: Dobbeltspor Oslo Ski

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering for Skoger skole FAU 13. sept. 2017

Konsekvensutredning Dobbeltspor Oslo Ski (Follobanen)

Follobaneprosjektet. Barrierer og beredskap SJT seminar Anne Kathrine Kalager Ass. Prosjektdirektør Follobanen Jernbaneverket

FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI

Follobaneprosjektet. Velkommen til informasjonsmøte Åsland 18. november 2015 kl Tunnel TBM STØRST. URBAN. UTFORDRENDE.

Digitalisering av tunneler og fjellanlegg. Øyvind Engelstad

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering for Austadområdet 9. mars 2017

Nytt dobbeltspor. Barkåker-Tønsberg. Vi bygger for fremtiden. Drammen. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. To r p. Sandefjord.

Follobanen Størst. Urban. Komplisert. Raskere. Fremtidens jernbane

Opplag 1000 eks.

TBM for dummies: Geologisk rapport og konkurransegrunnlag for TBM-tunneler. Andreas Ongstad, Norconsult

Follobanen. Størst. Urban. Utfordrende. Raskere. 2015/1. follobanen 1

Follobanen STØRST. URBAN. UTFORDRENDE. RASKERE.

Folkemøte Bærum, 24. mai Ringeriksbanen og E16

Jernbaneverket Utbygging. Utbyggingsdirektør Harald Vaagaasar Nikolaisen

Vann og frostsikring bergsikring i nye jernbanetunneler

Årsmøte Tanum Vel. FRE16 Strekning 1 Sandvika-Sundvollen

Full kontroll ved tunneldriving Innledning

Follobaneprosjektet. Pilotprosjekt for jernbaneutbygging i Norge Anne Kathrine Kalager, Prosjektleder Tunnel TBM

Nytt dobbeltspor Oslo Ski 21.august 2012 Janette Brask/ Michael Bors

Spesifikk orientering om avhendingen

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering 15. februar 2017

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering for Kobbervikdalen 16. mars 2017

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Prosjektdirektør Morten Klokkersveen Bransje- og leverandørdag 9. februar 2017

Digitalisering i anleggsfasen

Dobbeltsporutbygging i Moss og Rygge Reguleringsplan

Konsekvensutredning Dobbeltspor Oslo Ski (Follobanen)

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker. Åpent informasjonsmøte på Bakkenteigen 8. Juni 2017

NFF Internasjonalt Forum 2015 Hva kjennetegner den norske tunnelbyggemetoden?

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Geologiske forundersøkelser.

Follobanen. Frokostseminar Faveo Erik Smith Prosjektdirektør Jernbaneverket

FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

1. Status Follobaneprosjektet 2. Beskrivelse av 4 TBM fra Åsland 3. Miljø, støy og avbøtende tiltak

BARKÅKER - TØNSBERG. Nye spor på Vesfoldbanen DRAMMEN. Sande. Holmestrand. Skoppum. Tønsberg. Stokke. Torp. Sandefjord PORSGRUNN.

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 2. Tunneler

Dobbeltspor Nykirke-Barkåker

Dobbeltsporutbygging i Moss og Rygge Reguleringsplan

Dobbeltsporutbygging i Moss Reguleringsplan

Kabelforbindelse Sogn-Ulven. Alternativ tunneltrasé ved Sinsen Hageby.

Ny undergang i Rødgata

Fra fjell til tunnel. Jernbaneverket

VURDERING AV BØRSTAD

Jernbaneverket v/ Elsebeth A. Bakke. Norconsult v/ Svein Sørheim

Innhold. Bakgrunn Tunnelkartlegging Utbrettsprinsippet Novapoint Tunnel. BPT Borparametertolkning (MWD)

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 2. Tunneler

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering for Brandengen skole, FAU og rektor, 18. oktober 2017

Follobanen: Dobbeltspor Oslo Ski

NFF temadag

Ryfast alternativer som foreslås regulert Rapport fase 1: Utvikling av løsninger. Orientering 19. januar Bjørn Åmdal, planleggingsleder

Prosjekteringssoppdrag Underbygning Nytt Dobbeltspor Oslo Ski Parsell Rosenholm - Vevelstad Kvalifikasjon Orientering.

1. Status i Follobaneprosjektet 2. Planforslaget for 4 TBM fra Åsland 3. Anleggsgjennomføring og støy i ulike faser

Velkommen til nabomøte. Gro Haldis Elden, Samfunnskontakt, Follobaneprosjektet

Bruk av Totalentrepriser i Bane Nor

Nå kommer Fornebubanen

Klar til utsendelse Bård Steinsland Frode S. Arnesen Bård Steinsland REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Modernisering av Vestfoldbanen. Foredrag for MEF

420 kv Sogn Ulven. Tilleggsutredninger

Moderne vegtunneler. Bergsikringsstrategien baseres på. Håndbok 021/ Teknologirapport 2538

Nabomøte Follobanen. Line Fredriksen, kommunikasjonssjef Åsland, 18. november 2015

Bakgrunn for SVVs tunnelkartlegging/-dokumentasjon

Tunnelstrategi for nye vegtunneler

TEKNA seminar Februar Utvikling av Vestfoldbanen og Jærbanen v/utbyggingssjef Ole Konttorp

KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere

Forenklet samfunnsøkonomisk analyse av Kjørholt- og Bambletunnelene. Samfunnsøkonomisk analyse

Nye baneløsninger i Oslo

Tunneler gjennom Oslo

Gevingåsen tunnel Modernisering av Nordlandsbanen

Ingeniørgeologisk 3D-modellering, eksempel Oslofjordforbindelsen

FOLLOBANEN - NYTT DOBBELTSPOR OSLO-SKI

Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo

Jernbane: Dobbel og elektrisk - Nye spor Nye muligheter!

En kurve har radius 800 meter og overhøyde 100 mm. Ytterligere opplysninger er gitt i vedlegg 1.

Informasjonsmøte lokale støytiltak og tilstandsregistrering av bygninger før sprengningsarbeid. Rv. 23 Dagslett - Linnes. 16.

Tillatelse til igangsetting av planarbeid i Marka for Follobanen, nytt dobbeltspor Oslo-Ski

InterCity Drammen - Kobbervikdalen. Orientering 22. februar 2017

Kommunestyret Hamar Revidert planprogram etter høring

KONSEPTUTVIKLING GRUPPEOPPGAVER VERKSTED IIA OG IIB. Lars-Petter Nesvåg Norconsult

Kortreist stein NADim 2016

Transkript:

Nytt dobbeltspor Oslo Ski Vurdering av tunnelkonsept og drivemetode Hvilke parametere vil påvirke trasévalg og løsning for tunnelen? Anne Kathrine Kalager Prosjektsjef Jernbaneverket

Konsept 1995 Er dette et fremtidsriktig konsept sett i relasjon til det totale transportbehovet og en fremtidig satsing på høyhastighet?

Stasjonstilknytningskonsept - dokumentasjon Hovedrapport Samfunnsgeografisk analyse Samfunnsøkonomisk analyse Transportanalyse Tiltaksbeskrivelse

Drivemetodeutredninger Alternative traséer

Alternative tunnelkonsepter 7.0 / 8.0 Konvensjonell sprengning. Rømning hver 1000 m. 7.1 / 8.1 Konvensjonell sprengning. Parallell rømningstunnel. Tverrforbindelser hver 1000 m. 7.2 / 8.2 Konvensjonell sprengning. To parallelle løp. Tverrforbindelser hver 500 m. 7 TBM / 8 TBM TBM + betongelementer. To parallelle løp. Tverrforbindelser hver 500 m. Oslo S Ski

Sikkerhetsvurderinger så langt Fordel med stort løp ved brann, men ulempe med stor avstand mellom rømningsveiene. Fare for kollisjon med motgående tog etter avsporeing av dette Fordel med mindre avstand mellom rømningsveiene Ingen fare for kollisjon med tog i motgående spor

RAM-vurderinger så langt R: Reliability A: Availability M: Maintenance All trafikk må stoppes i begge spor for vedlikehold En del tekniske installasjoner kan plasseres i rømningstunnelen(e) og nås uten at trafikken berøres Vedlikehold kan utføres i det ene løpet mens det er trafikk i det andre løpet En del tekniske installasjoner kan plasseres i tverrforbindelsene, men trafikken må stenge i et løp for å komme til for vedlikehold av disse

Drivemetode Dersom vurderinger av tunnelkonsept konkluderer med en anbefaling om å bygge to separate løp, skal TBM-driving utredes nærmere som et alternativ til konvensjonell sprenging.

Drivemetodeutredninger Nye teknologiske muligheter BRUK AV TBM

Driving med TBM

Driving konvensjonelt via flere tverrslag

Geologi

Drivemetodeutredninger - Tunnelkonsept Alt. 1 En stor dobbeltsporet tunnel med Ø 13,4 m rømningsveier ut i dagen for hver 1000 m eller tverrforbindelser til en eventuell Ø 6,0 m redningstunnel. Alt. 2 To enkeltsporede tunneler boret med Ø 10,23 m forbundet med tverrforbindelser for hver 500 m. Indre Ø 9,1 m. Ø 13,4 m og Ø 6,0 m Ø 10,23 m x 2

Type TBM Alt. 1 Åpen maskin Alt. 2 Dobbeltskjoldmaskin

Sammenlikning av maskintyper Åpen TBM Enkel maskin Relativt billig God inndrift i hardt berg Følsom for løse bergarter Åpen stuff, krever forinjeksjon og vann/ frostsikring Dobbeltskjold God inndrift Mer uavhengig av grunnforholdene Krever segmentlining Boring og segmentmontasje samtidig Unngår mesteparten av sikring, injeksjon, vann/frost Mer krevende operasjon

Foreløpig anbefalt maskintype Dobbeltskjold

Oppsummering så langt TBM er kostnadsmessig sammenlignbart med konvensjonell sprengning ved valg av to separate tunneler TBM vilgilavere LCC TBM vil lokalt gi mindre påvirkning på det ytre miljø i drivefasen ved at antall anleggsområder reduseres Stor entreprise, vil kreve innsats fra internasjonale entreprenører

For Jernbaneverket består drømmen i: Vi ønsker å gjennomføre prosjekteringen i 3D slik at denne kan legges til grunn for bygging Ved hjelp av modellen skal vi kunne bevege oss gjennom de geologiske formasjonene og studere disse fra innsiden lenge før byggestart Verktøy for oppfølging av fremdrift og økonomi gjennom hele anleggsperioden Modellen oppdateres fortløpende gjennom hele byggeperioden og overleveres som Som bygget - dokumentasjon ved ferdigstillelse

Påvist lagdeling i løsmassene

Påvist berggrunnsgeologi basert på seismikk

Bergarter og svakhetssone

Geologien sett fra innsiden av tunnelen

Fremdrift

Takk for oppmerksomheten