Referat Workshop om overvåking, Jæren vannområde 24. februar 2016 Deltakere: Navn Connie Hellestø Svein Oftedal Halldor Gislason Anne Grethe Bø Cazon Åsta Egelandsaa Monica Nedrebø Nesse Kristin Bringedal Erik Steen Larsen Ørjan Simonsen Elin Valand Karen Beate Grimstad Gjesdal kommune Klepp kommune Hå kommune Randaberg kommune Randaberg kommune Sandnes kommune Stavanger kommune Time kommune Fylkesmannens miljøvernavdeling. Rogaland Fylkeskommune Jæren vannområde, sekretariat Innledning: Prioriteringer Ørjan Simonsen innledet med Fylkesmannens prioriteringer i overvåkingsarbeidet framover. - Vi må se til overvåkingsprogrammet og tiltaksprogrammet for vannregionen. - Vi må ha større fokus på biologisk overvåking framover. - Vi må bruke ressursene til overvåking der hvor det faktisk blir gjort tiltak, og der vi kan forvente endringer. - Prioritere problemkartlegging tidlig i planfasen 2016-2021. - Vi bør bli flinkere til å vise fram de gode eksemplene. Finansiering: Karen Beate Grimstad gikk kort gjennom finansieringen av overvåkingen i 2016. Det er foreløpig svært usikkert hvor mye midler Jæren vannområde har til rådighet. Kommunene 1
har blitt bedt om å bidra med totalt 378 000 kr til spleiselaget på felles overvåkingsprogram, og det skal søkes om samme beløp fra fylkeskommunen. I tillegg er det søkt om 400 000 kr fra Miljødirektoratet til tiltaksovervåking og problemkartlegging i elv. Fylkesmannen har signalisert støtte til overvåking i JVO i 2016, på ca. 400 000. Fylkesmannens midler skal fortrinnsvis brukes til problemkartlegging. Ørjan informerte på møtet om at det kan bli aktuelt for fylkesmannen å støtte Jæren vannområde med mer midler, hvis fylkesmannens tilskudd fra Miljødirektoratet økes over fjorårets beløp. Diskusjon om overvåking av vannkjemi (næringsstoffer) vs. biologi i elver: Siden fylkesmannen innledningsvis tydelig anbefalte at kommunene bør prioritere biologisk overvåking framover, ble det en grundig diskusjon rundt dette temaet: Representantene fra flere kommuner mente at det er viktig å fortsette med kjemiovervåking der hvor en har lange serier. Dette oppleves viktig for å kunne se på utviklingen i vassdraget, men ikke minst fordi mange bønder og andre er opptatt av disse resultatene. Det ble også pekt på at det skal gjennomføres kjemisk overvåking i henhold til vannforskriften. Ørjan kommenterte at vannforskriften er klar på at biologisk overvåking er styrende, og kommunene derfor bør prioritere biologi hvis midlene ikke strekker til både biologi og vannkjemi. Vannkjemi er likevel en viktig støtteparameter i eutrofierte vassdrag og skal vurderes som tilleggsparameter til biologi. Elin Valand kommenterte at vannkjemi bør nyttes som en støtteparameter der det er behov knyttet til tiltaksovervåking. Her er det samtidig viktig å være klar over at anbefalt minimumsovervåking av næringsstoffer i elv har en frekvens på målinger hver 2. uke, gjerne komplementert med kampanjemålinger (ta målinger ved flom/tørke). Vannkjemimålinger etter dette regimet vil være dyrere enn det som mange kommuner gjennomfører i dag. I det videre arbeidet, bør vannkjemimålinger i større grad vurderes gjennomført som kampanjer/prosjekter knyttet mot før og etter tiltak (ikke nødvendigvis hvert eneste år). Elin kommenterte videre at når det gjelder søknader om statlige/regionale tilskudd fremover, er det viktig å kunne vise hvordan tiltaksgjennomføringen og overvåkingen henger sammen. Det kan ikke forventes å få støtte der det gjennomføres vannkjemiovervåking i elv uten at det ligger en tiltaksstrategi bak. Det var generelt enighet om at hvis resultatene fra vannkjemimålinger fra enkelte vassdrag oppleves som viktige i formidlingsarbeidet og i tiltaksfremdriften, så bør det ha vekt i prioritering av kommunens elveovervåking. Generelt når det gjelder tiltaksovervåking, bør vannområdet og kommunene planlegge godt fremover, og bruke de begrensede midlene der hvor en får mest igjen for det. 2
Tiltaksovervåking 2016 Elin Valand presenterte forslaget til overvåking som beskrevet i diskusjonsnotatet som var sendt ut i forkant av møtet. Innsjøer Det er sendt ut brev til kommunene med invitasjon til å delta i felles overvåkingsprogram også for 2016. Det legges opp til en videreføring av opplegget for 2014 og 2015, med samme økonomiske ramme. Kostnadene per kommune er fordelt ut fra total overvåking i 2014, 2015 og 2016. I utgangspunktet var det foreslått å overvåke Frøylandsvatnet (Time/Klepp), Hålandsvatnet (Stavanger/Randaberg), Dybingen, Grunningen, Lutsivatnet og Kyllesvatnet (Sandnes) i 2016. Konklusjoner på møtet: - Grunningen i Sandnes tas ut av tiltaksovervåkingen for 2016. Sandnes kommune og Fylkesmannen tar en diskusjon på hva som skal gjøres med Grunningen. - Taksdalsvatnet i Time erstatter Grunningen, og overvåkes i 2016. - Time og Klepp ønsker å videreføre overvåking av dyreplankton i Frøylandsvatnet med årsak i at de nå skal i gang med utfisking i år. Videre oppfølging: - Randaberg og Stavanger kommuner avklarer om det er aktuelt å overvåke dyreplankton i Hålandsvatnet også i 2016. - De kommunene som ikke har svart på invitasjonen til spleiselag for 2016 må gjøre dette snarest. Siste frist for tilbakemelding fra kommunene på oppfølgingspunktene settes til mandag 7. mars! 3
Elver Kjemisk overvåking elv: Det vises til diskusjon om vannkjemi vs. biologi over. Basert på prinsippet om at tiltaksovervåking skal være basert på tiltaksgjennomføring og behov for å vurdere effekt av tiltak, foreslo Elin at kommunene allerede i år bør vurdere å kutte enkelte målestasjoner. Målestasjoner i Ognaelva, Fuglestadsåna og Kvassheimsåna i Hå, bør kuttes fordi tilstanden for fosfor her viser god eller svært god tilstand. Årslandsåna har år etter år vist svært dårlig tilstand for fosfor. Hvis det ikke gjennomføres konkrete tiltak i nedbørfeltet, bør målestasjonen vurderes kuttet inntil tiltak igangsettes. Halldor Gislason informerte om at de foreløpig har diskutert internt å opprette noen ekstra målestasjoner i innløpsbekkene til Håelva (Bøbekken, Dalabekken). De må diskutere nærmere evt. kutt av enkelte målestasjoner. Videre oppfølging: - Hå kommune gir sekretariatet tilbakemelding om de ønsker endringer (kutte eller flytte) for sine målestasjoner for vannkjemi i elv. - Sandnes kommune og Time kommune gir sekretariatet tilbakemelding på hva de ønsker å gjøre med sine målestasjoner. Siste frist for tilbakemelding fra kommunene på oppfølgingspunktene settes til mandag 7. mars! Biologisk overvåking elv: Diskusjonen tok utgangspunkt i tabell 1 i diskusjonsnotatet som var sendt ut i forkant av møtet. Vassdragene i vannområdet foreslås delt inn i tre grupper, og hvert år fokuseres det på overvåking i en av disse gruppene. Hvert vassdrag vil dermed bli overvåket to ganger i planperioden 2016-2021. For 2016 er det foreslått overvåking i Figgjovassdraget, Storånavassdraget og Stangelandsåna. Konklusjon: Kommunene var samstemt om at en tredeling av vannområdet for biologisk overvåking i elv er en god løsning. Figgjo, Storånavassdraget og Stangelandsåna prioriteres i 2016. Noen presiseringer til tredelingen; - Dersom det ikke gjøres tiltak, og tilstanden ikke kan forventes å være endret, bør andre vassdrag prioriteres. Sandnes var f.eks. usikre på om de vil være noen vits med overvåking i bekker som renner ut i Riskafjorden i 2018, siden kommunen kommer til å konsentrere seg om andre vassdrag de neste årene. - Enkelte vassdrag kan ha behov for overvåking oftere enn hvert 3. år, av hensyn til tiltaksgjennomføring - Det må være god dialog mellom kommunene og vannkoordinator i den videre planleggingen av tiltaksovervåkingen. 4
Problemkartlegging 2016 Overvåkingsprogrammet foreslår problemkartlegging i fem innsjøer og 16 elver/bekker i JVO. Elin innledet med å trekke fram muligheten for å tenke utover tradisjonell problemkartlegging hvor biologiske kvalitetselement kartlegges. Problemkartlegging vil også kunne omfatte hydromorfologi, som støtteparameter til de mer tradisjonelle kvalitetselementene. Dette innebærer f.eks. kartlegging av vandringshindre, bekkelukkinger, kanalisering, kantsoner, substrattyper m.m. Dette kan være svært interessant for mange vassdrag på Jæren. Utdrag fra Rådgivende Biologers rapport «Habitatkartlegging og forslag til tiltak for sjøaure i utvalgte vassdrag ved Hardangerfjorden» ble delt ut som et godt eksempel på kartlegging av hydromorfologiske kvalitetselementer. Tiltaksprogrammet til regional plan for vannforvaltning i vannregionen foreslår habitatkartlegging som tiltak i flere vassdrag, bl.a. Figgjo, Kvassheimsåna og Varhaugselvene. Konklusjon: - Enighet om prioritering av problemkartlegging av elvevannforekomstene som står beskrevet i overvåkingsprogrammet. - Enighet om prioritering av problemkartlegging etter behov i de tre vassdragene som ønskes prioritert for biologisk tiltaksovervåking i elv (Figgjo, Storåna, Stangelandsåna). - Habitatkartlegging og kartlegging av hydromorofologi kan være interessant noen steder. - Den økonomiske rammen vil avgjøre hvor mye som kan inngå i problemkartleggingen for 2016. Overvåking i JVO fra og med 2017 Representantene fra kommunene ble delt inn i to grupper for å diskutere strategi for overvåking fra og med 2017, med utgangspunkt i spørsmålene i diskusjonsnotatet. Oppsummering av gruppediskusjonen: - Begge gruppene var innom usikkerheten rundt statlig finansiering framover, og at kommunene kanskje må bidra mer til et mer langsiktig spleiselag i årene som kommer. Det ble stilt spørsmål om spleiselaget burde utvides til å omfatte overvåking i elv. - Det er lettest for kommunene å håndtere en årlig fast sum til overvåking, som inkluderer både innsjø og evt. elveovervåking. - Det er ønske fra kommunene om en eller annen form for forutsigbarhet på regional/statlig støtte til overvåkingsprogrammet. - Det var stort sett enighet om at kjemisk overvåking av elver bør tas ut av det felles overvåkingsprogrammet. 5
- De fleste kommuner har frist før sommeren for budsjettinnspill. Et spleiselag for 2017 og evt. videre bør altså være avklart i løpet av våren. - Alle kommuner bør ha en politisk sak om et langsiktig spleiselag på overvåking i JVO opp før sommeren. Innsjøovervåking fra og med 2017: Kostnadene per kommune har frem til nå vært basert på antall innsjøer per kommune, og omdrev for den enkelte innsjø i perioden som spleiselaget gjelder. Alle kommunene må nå diskutere omdrev per innsjø fra 2017 for sine innsjøer, og vurdere dette opp mot planlagt tiltaksgjennomføring. Flere innsjøer bør inkluderes i overvåkingsprogrammet. Noen innsjøer lå i «ingen risiko» da overvåkingsprogrammet ble utarbeidet, men det er nå klart at de ligger i «risiko». Disse har dermed ikke blitt med på lista i overvåkingsprogrammet, men bør inkluderes. Dette gjelder Fjermestadvatnet (Øygardsvatnet) i Gjesdal og Time, og Mosvatnet i Time. Oppfølging: - Hver kommune må få avklart hva de ønsker inkludert i felles overvåking fra 2017, for at sekretariatet skal kunne utarbeide et nytt spleiselag. - Konkrete vurderinger om overvåking fra og med 2017 tas opp igjen på neste møte i arbeidsgruppa i mai. - Ørjan tar ønsket fra kommunene om mer forutsigbare rammer for vannområdets overvåkingsprogram videre internt, og kommer med tilbakemelding om dette på neste arbeidsgruppemøte. Referent: Karen Beate Grimstad 6