Utvikling i lønsemd i fruktproduksjon Fruktdagane i Ulvik fredag 31. januar 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Like dokumenter
Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Driftsgranskingar 2010

Driftsgranskingar 2013

Driftsgranskingar 2011

Driftsgranskingar 2012

Driftsgranskingar 2009

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag Øyvind Hansen

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Faktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon

NOTAT Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009

3- årig utviklingsprosjekt i Telemark ( )

3- årig utviklingsprosjekt i Telemark ( )

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økologi-satsing i Norge

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

ØKONOMIEN I JORBRUKET PÅ VESTLANDET 2016

Trond Gjessing Norges Birøkterlag

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

Økt produksjon av frukt og bær i Oslofjordregionen

Beregning av nye nasjonale satser for erstatning ved avlingssvikt

Utbyggingsbruk i Hordaland

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2017

Økonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011

Rundskriv 4/11. Innsendingsfrist for årsoppgåve for DK- tilskot og søknad om tilskot til fruktlager er begge 15. februar 2011.

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2008

Retningsliner for bruken av investeringsmidlar Solstrand

Støtte til frukt og bær Vemund Aartun

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2010

VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen

Totalregnskapet for jordbruket. v / Lars Johan Rustad Forelesning NMBU

Transport på kryss og tvers innan driftseiningar i jordbruket

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2015

Vurdering av produksjon av eple til industri

Totalregnskapet for jordbruket. Litt om NILFs faste oppgaver.

Norsk fruktdyrking - ei framtidsnæring?! Torbjørn Takle Norske fruktdagar 2016, Ulvik 29. januar 2016

Økologisk frukt og bær i Norge

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2016

Økonomien i jordbruket i Agder fylka og Rogaland

1 Distrikts- og kvalitetstilskot til frukt og grøntproduksjon og til matpotetproduksjon i Nord-Noreg

Utbyggingsbruk i Hordaland

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomi i økologisk og konvensjonell eple og plommedyrking

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Kommunesamlingar 2015

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Driftsøkonomien i landbruket

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Potensialet i norsk kornproduksjon

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2012

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris Astrid Een Thuen

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr Vurdering av produksjon av eple til industri. Eivind Vangdal1, Torbjørn Haukås2 og Rune Ommedal2

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2007

Det viktigste i avtalen for grøntprodusenter

Muligheter for vekst i potetsektoren

ØKONOMIEN I SAUEHOLDET - VIKTIGE FAKTORER FOR ØKT LØNNSOMHET NÅR EN HAR SAU PÅ INNMARKSBEITE

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet

Veivalg i mjølke- og kjøttproduksjon på storfe muligheter og konsekvenser for økonomien

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Pressekonferanse. Utne Hotel 25. Juni 2014

Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane

Tillegg til utredning nr. 1

NOTAT Verdiskaping i jordbruket i Aust- og Vest-Agder

Økonomiske konsekvenser ved å innføre konsesjonsgrense og krav om minimumsbemanning i pelsdyrnæringen. Av: Signe Kårstad

Prioritering av Innovasjon Norge sine verkemidlar

Jordbrukspolitiske verkemiddel meir enn jordbruksavtale. Agnar Hegrenes NILF-seminar

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Landbruk i Verdiskapingsplanen

Vedlegg: 1. Brev frå Landbruks- og matdepartementet. Invitasjon til innspel til jordbruksforhandlingane 2015

FYLKESMANNEN I HORDALAND

- Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi?

INVESTERINGER I LANDBRUKET

Eple eller pærer? Aroma eller Gravenstein? spesialgransking på tre bruk i Hardanger

OPPSUMMERING. Arbeid gjennomført Sjur Ove Svartveit Prosjektleiar

Driftsøkonomien i landbruket

Fylkesrådmannen rår hovudutval for næring og kultur til å gje slik tilråding:

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Landbrukets økonomiske Når gjelda øker og betydning i Trøndelag regningsbunken vokser

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

Nord-Trøndelags relative andel av landbruksproduksjonen i landet i 2000 og 2008

Ikke for innsending. Hagebruksundersøkelsen Produksjon på friland og i veksthus. RA-0571 Bokmål. Opplysningsplikt Underlagt taushetsplikt

Transkript:

Utvikling i lønsemd i fruktproduksjon Fruktdagane i Ulvik fredag 31. januar 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Agenda Viktige faktorar for lønsemd i fruktdyrking Fruktdyrking Volum og verdi Avling og pris Rammevilkår Inntektsutvikling Kostnadsutvikling Resultat Samanlikning med andre grupper Arbeidsforbruk Produktivitet Oppsummering

Viktige faktorar for lønsemd i fruktdyrking Avlingsnivå og kvalitet Påverka av natur, klima, produsent, sort Pris på produkt Sort, marknad, salskanal, logistikk, politikk (tollvern) Arbeidskostnader Plantesystem Pris på arbeidskraft Driftsforhold

Dansk epleproduksjon Dårlig æbleøkonomi giver færre danske frugter Omlag 20 % av dansk epleforbruk produsert i Danmark (2012) Dårlig økonomi blandt æbleavlere giver udsigt til færre danske æbler i fremtiden, det ses også af nye tal fra Danmarks Statistik Kjelde: http://navisen.dk/blog/darlig-blekonomi-giver-frre-danske-frugter/ 19. okt. 2012

Produksjon av frukt og bær i Sverige Jordbruksvärket svensk statistik SEK svenske kroner Produksion (1 000 ton) Pris (kr/kg) Verdi (millioner kroner) 2011 2012 2011 2012 2011 2012 Kirsebær 0,2 45,9 8 10,4 Plommer 0,5 11,6 15,2 6,3 9,3 Pærer 2,5 7,7 10,2 18,8 28,4 Eple 20,7 23,4 8,7 9,7 179,3 227,4 Sum 23,8 8,9 212,3 275,5 Produksion (1 000 ton) Pris (kr/kg) Verdi (millioner kroner) 2011 2012 2011 2012 2011 2012 Bringebær 0,4 81 35 52,1 Jordbær 12,7 16,3 34,3 29,5 433,7 480,4 Solbær 0,3 9,8 2,7 4,1 Andre bær 0,2 3,5 4,1 Sum 13,5 474,9 540,7

Kjelde: Totalkalkylen Produksjon og verdi av eple

Prisutvikling eple til produsent Kjelde: Driftsgranskingane og Totalkalkylen

Samanheng mellom avling og pris eple Kjelde: Driftsgranskingane

Kjelde: Totalkalkylen Produksjon og verdi plommer

Avlingsutvikling og pris plommer Kjelde: Driftsgranskingane

Kjelde: Totalkalkylen Produksjon og verdi pærer

Produksjon og verdi av moreller Kjelde: Totalkalkylen

Verdi av norsk fruktproduksjon (BFJ) Kjelde: Totalkalkylen

Kjelde: Handbok for driftsplanlegging, NILF Arealtilskot frukt

Distrikts- og kvalitetstilskot frukt 1997-2013 100 000 50 000 40 000 Kjelde: Handbok for driftsplanlegging, NILF

Distrikts- og kvalitetstilskot og emballasjetilskot 1980-1996 Lågare sats 20-40 tonn alle soner Kjelde: Handbok for driftsplanlegging, NILF

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsstatistikk, driftsrekneskap 870 enkeltbruk og 33 samdrifter tilfeldig trekte frå SLF sin database blant dei som søkjer produksjonstilskot: 70 % er aktuelle. Dekker meir enn 90% av produksjonen for dei fleste viktige produkt. Alle landsdelar (8), bruksstorleikar (6 arealgrupper) og dei fleste produksjonar representerte (9 driftsformer presenterte) Frivillig deltaking, ca 5-10 % vert skifta ut kvart år Herav 142 i skogbruksgranskingane

Formål Vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve på bruk der inntekter frå jordbruk har eit vesentleg omfang Gi grunnlag for samanlikningar med annan nasjonal og internasjonal statistikk Skaffe grunnlag for forsking og utgreiing, rådgjeving og undervisning, underlag for offentlig politikk og forvaltning og grunnlag for samfunnsmessig verdiskaping i landbruket

Vederlag til arbeid og eigenkapital Produksjonsinntekter - Produksjonskostnader = Driftsoverskot Driftsoversk. + Leigd hjelp Jordbrukets del av renter og kår = Vederlag til alt arbeid og eigenkapital Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk = Vederlag til alt arbeid og eigenkapital/brukte timar *1845

Produksjonsinntekter fruktbruk utvikling, nominelle kroner Kjelde: Driftsgranskingane, NILF

Variable kostnader frukt 1996-2012 Kjelde: Driftsgranskingane

Kostnadsutvikling fruktbruk 1996-2012, nominelle kroner Kjelde: Driftsgranskingane, NILF

Resultat fruktbruk 1996-2012 Kjelde: Driftsgranskingane, NILF

Vederlag til alt arbeid og ek per årsverk ulike driftsformer 2002-2012, faste kroner Kjelde: Driftsgranskingane, NILF

Lønsevne per time fruktdyrking i Noreg og Danmark 2008-2012, nom. kroner Kjelde: NILF og Danmarks statistik

Inntektsutvikling ulike grupper Kjelde: Driftsgranskingane, NILF

Arealutvikling fruktbruket i drg Kjelde: Driftsgranskingane, NILF

Utvikling i arbeidsforbruk 1996-2012 Kjelde: Driftsgranskingane, NILF

Produktivitetsutvikling 1996-2012 Kjelde: Driftsgranskingane, NILF

Oppsummering Aukande importdel med frukt i alle nordiske land, om lag 20 % norsk i gode avlingsår i Noreg, det same i Sverige og Danmark Over tid nedgang i produksjon av eple og pærer, liten auke for moreller og plommer. Verdien av fruktproduksjonen i Noreg ca 140 mill. (BFJ), medan det er om lag 300 mill. for bær Rammevilkåra endra med tanke på profil og storleik over tid. Kvanumsgrense endra mykje dei siste åra Inntektene har auka mykje dei siste åra, mest på marknadsinntekter. Tilskotsdel frukt er om lag 22 % i drg. Kostnadsutviklinga viser mest auke i leigd arbeid Vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk frukt viser auke over perioden, og er om lag kr 300 000 per årsverk i 2012 justert for inntektsverknad av jordbr.frådrag, om lag same nivå som mjølk Mindre arbeidsinnsats av familien (brukar uendra) Produksjon per bruk og produktivitet auka dei siste åra Stort unytta potensiale moderne plantingar bør auke avling framover

Takk for meg! For meir økonomidata, gå inn på www.nilf.no Kalkyler for frukt og bær på nett www.landbruksforum.no