Ved Roar Hansen Prøvefiske etc. i Nordområdet september 2004.: I forbindelse med kalking av fiskevannene i Finnemarka, var det i år 5 fem vann i Modum som skulle prøvefiskes - bl.a. Sandtjern og Flagervann som ligger i DOFA s område. I tillegg til prøvefiske skulle det også samles inn dyreplankton, bunndyr og ph prøver. Vi var lite interessert i at det skulle pøses ut 8 garn i Flagervann hvor vi først startet opp med utsett av fisk i mai måned 2000, - og heldigvis fikk vi full forståelse på dette fra fiskeforvalter Erik Garnås og i stedet ble Sneisene som foreslått av oss valgt. Sneisene består av 4 vann beliggende i Lier- og Modum Kommune. Frem til begynnelsen av 1970 årene var Sneisene meget gode/rene ørret vann(uten abbor). Med sur nedbør fra Europa inn over Øst Norge, var det slutt med alt liv i nordområdene i Finnemarka inkl. Sneisene. September 1977 la vi ut kalkstein i innløpsbekken i Nord Sneisa og året etter forsøkte vi med kalkbrønner(store plastfat med kalkstein) i samme område, - men på grunn av varierende vannføring i bekken og vanskelig vedlikehold(vi var på den tid alle i full jobb) ga ikke dette noen særlig bedring av vannkvaliteten(høyere ph ). Vi burde også hatt mye mer kalkstein med tanke på det vannareal (4 vann) som skulle dra nytte av dette. Vi forsøkte også med utsetting av store kanadiske bekkerøyer som skulle tåle sur vann. Fisken som ble satt i ruser i 4 forskjellige høyder(1-2-3- og 4 m.), døde i løpet av 24 timer, mens det med tilsvarende utsett i Glitre, ikke var noen problemer. De var i god form da de ble slaktet. En av fiskene som rømte, ble fisket opp under demningen på Sandungen senere på høsten. ( Regner med at Bjørn Håvelsen husker dette?) Vannene ble derfor lagt på is helt til 1990 hvor det ble spredt kalk i Nord Sneisa og kalkstein i innløpsbekken (som i 1977). Dette ga tilfredsstillende ph i Nord Sneisa og ørret ble satt ut. Året etter ble kalkingen utvidet. Det ble bl.a. lagt 3 tonn kalkstein i innløpsbekken og 8 tonn kalk i Nord Sneisa. Senere ble all kalking utført med Helikopter - styrt av Buskerud Fylke. Rapportene fra de få som nu fisker i Sneisene, tyder på at det kan være for mye fisk i vannene og det var derfor Johan og jeg anmodet om at Sør Sneisa ble undersøkt, - i tillegg tok også Garnås med Nord Sneisa. Garnås anmodet om hjelp til dette arbeid bl.a. var det ønskelig at vi også stilte opp med båt. Da vi nu kun har båt i Dypingen, måtte vi også sørge for passende transportmiddel. Jørn Enerud og hans medhjelper Einar Mortensen som skulle stå for dette, var også inne og hentet dyreplankton, bunndyr og ph prøver fra Himerikstjern, Dypingen, V.Dypingen, Sandungen, Store- og V.Nykjua. Guritjernsbåten ble benyttet unntatt i Himerikstjern hvor gummibåt ble benyttet. I V.Nykjua var det p.g.a. alt for liten vannstand, umulig å få satt båt på vannet, slik at prøvene ble tatt fra land. Som avslutning på dagen ble 1 garnserie (8 garn i hvert vann) satt ut i Sør- og Nord Sneisa onsdag kveld. Torsdag morgen startet vi opp kl.09.00 med å ta opp garnene og ca.kl.10.00 kom det buss med tyske skilter og med tyske og norske skoleungdommer med lærere. Leif Knivestøen tidligere bestyrer på DOFA anlegget og Arne Hovde begge nu lærere på Drammen Videregående sto for opplegget. Etter orientering av Leif om hva vi holdt på med (Arne sto for den tyske oversettelsen), reiste den store bussen til tross for vår advarsel om hull i veien, videre til buatan ved V.Nykjua hvor 2 norske gutter ble skutt den 10. mars 1945. Her ga Arne Hovde sikkert ga en utførlig orientering om hva som skjedde denne dagen for snart 60 år siden. Sør Sneisa.: Allerede i det 1.ste garnet 21 m/m, fikk vi bekreftelse på våre antagelser, her satt det 27 småørret. I det 2.ndre 21 m/m 32 ørret. Det var satt ut full Jensen serie (8 garn)
men det var kun 1 x 29 m/m det også satt fisk en ørret. på 25 cm vekt 160 gr. Gytefisk (hann) med K.faktor 1.02. Til sammen ble det i Sør Sneisa tatt opp 60 ørret, hvorav 20 skulle på bekken denne høsten. Minste gytefisk 15.5 cm hann vekt 45 gr. Vi har aldri under tilsvarende prøvefiske i Finnemarka, vært med på å ta opp så liten gytefisk. ( Jørn hadde dog fra tid til annen sett noe lignende). All fisk ble registrert slik at vi får vente med de øvrige detaljer til rapporten kommer fra Jørn. Nord Sneisa.: Her var heldigvis resultatet noe bedre. På tilsvarende garnserie ble det kun tatt 14 ørret. 21 m/m Største fisk K.faktor 10 ørret 28.3 cm 230 gr. 1.01 26 m/m 1 ørret 24.3 cm 155 gr. 1.08 1 ørret 23 cm 118 gr. 0.97 29 m/m 1 ørret 29.5 cm 255 gr. 1.00 45 m/m 1 ørret 41.5 cm 780 gr. 1.09 Dette var en gytefisk(hann) Sneisevassdraget er noe av det beste vi har i Finnemarka, - 4 rene ørretvann på rad og rekke og med høydeforskjell på kun 4.5 m. Med normal nedbør i gytetiden (oktober mnd.) er det også meget gode gyteforhold spesielt mellom Sør- og Lillesneisa. Til sammen er det i årene 1990 1995 satt ut ca. 4000 2.somrig ørret I tillegg ble det i 1990 satt ut 165 stor fisk(mellom 250 og 1000 gr.) Fra 1996 har dessverre vassdraget ligget delvis brakk uten noen særlige kultiveringstiltak selv om gytebekkene fra tid til annen angivelig har blitt rakt for gytegrus? Det er enkelte år rapportert om død fisk slik at det nok ikke er alle som er fisket opp, - men til enkelte tider etter utsettingen frem til 1998 / 1999 var det mange som fisket i vassdraget. Vassdraget har de siste årene fått tilført ca. 12.2 tonn kalk hvert år med ph varierende fra ca. 6.80 til 6.20 avhengig av hvor i vassdraget prøvene ble tatt. Uavhengig av hva spesialistene kommer til, tror vi konklusjonen er klar. I Sør Sneisa er det alt for mye fisk (småfisk) slik at vi våren 2005 vil gå i gang med tynnefiske med 21 m/m garn. Etter at jeg var hos Garnås 06.10. tror jeg det håp om at vi også kan få hjelp til prøvefiske av Lille- og Mellomsneisa i 2005. Garnås anbefalte oss å forsøke med overføring av ørret tatt i garn. Det har vist seg, at ørreten tåler mer enn hva vi tror. Det var meget bra vær disse dagene slik at vi fra DS, hadde to fine / lærerike dager i marka. Registreringen av fisken /samarbeidet mellom Jørn / Einar, var det morsomt å følge med på dette gikk på rekordtid. Ved tilsvarende registrering utført av oss amatører, hadde vi hatt behov for 5-6 mann og sikkert brukt dobbelt så lang tid, - men som Einar sa, vi har drevet med dette sammen i over 20 år. Sandtjern.: Vannet som ligger lengst nord i DOFA s område, har i alle år - siden jeg var der for 1ste gang i 1990, vært et av de bedre vannene hvor det er tatt mye og til dels stor ørret. Det var derfor jeg med stor interesse så frem til høstens prøvefiske og skuffet ble jeg ikke. 300 stk. 2-somrig. ørret er satt ut 2net år av Øst-Modum JJ og det var også mannskaper fra denne forening som sammen med Jørn Enerud og Einar Mortensen (forøvrig de samme som sto for tilsvarende fiske i Sneisene en uke tidligere) som utførte prøvefiske 28-9 / 29-9-04. En større del av vannet ligger i DOFA s område, men verken Johan Berge eller undertegnede hadde anledning til å være med, men takket være velvillig innstilling fra Jørn Enerud, har jeg fått tilsendt de foreløpige resultater. Det ble fisket 1 natt med 8 garn og hvor det ble tatt opp 23 ørreter. fordelt på flg. garnstørrelser.: Gj,snitt Gj.snitt Gj.snitt lgd. vekt K-faktor 21 m/m 2 ørret 175 m/m 57.5 gr. 1.07 26 1 335 385 1.02
29 7 322 354 1.06 35 7 339 422 1.08 39 4 380 583 1.06 45 1 390 615 1.04 52 1 410 685 0.99 K-faktor 1.00 = god, mens 1.10 1.20 er meget god. Jeg har vært med på prøvefiske i mange vann siden 1976, men har aldri vært opp mot verdiene i Sandtjern. Ørreten i Glitrevannet for eksempel hadde i 1978 under prøvefiske - også utført av Jørn Enerud, en gj.snittlig K-faktor på 0.92. I sin foreløpige konklusjon, skriver Enerud bl.a.: Sandtjern ser ut til å ha en god ørretbestand. Ørreten er av meget god kvalitet med høy K-faktor. ( 1.06 i gj.snitt) og lyserød kjøttfarge. Største gjellfisk 300 m/m hadde rød kjøttfarge. De naturlige gytemuligheter er begrensede. Ørret settes ut. Sandtjern er et populært fiskevann. I Sandtjern og Lårvika settes det ut fisk 2net hvert år, mens vi i de fleste DOFA vann setter ut fisk hvert år. Kanskje vi også virkelig skal overveie utsett av fisk 2net hvert år.? Flagervann.: Etter at det var innhentet ph prøve i vannet i oktober 1999 (det var også 1ste gang jeg ved vannet sommerstid) ble det allerede i mai måned 2000 satt ut 200 stk. 2-somrig ørret. Det samme antall/størrelse ble også satt ut i 2001 og 2002, mens en i 2003 gikk ned til 50 stk da det under fiske denne våren, virket som om det for mye småfisk i vannet. Det har vært lite fiskere ved vannet de tidligere år, men etter mye snakk om vannet (bl.a.fra gutta hos Hauk Sport i Drammen) har det i 2004 vært mange som har funnet veien til Flagervann. Selv har jeg også drevet lobby virksomhet Ørreten i vannet er av virkelig fin kvalitet. Selv har jeg vært på Flagervann 7 turer i år. ( kombinert oppsyn/ fiske.)basert på egne fangster og prat med fiskere har jeg i alle fall registrert et uttak på til sammen 50 fisk slik at jeg tipper at det totalt er tatt opp minst 150 fisk og dette er også årsaken til at vi i år satte ut 100 2.somrig og 50 3.somrig. Sammenlignet med 2003, har det vært lite å se til ørret under 25 cm. 5 ørreter ble målt og veid,- K.faktor 1.02 og 1.12. Selv har jeg i år ikke fått større ørret enn 36 cm, men det er tatt fisk på 40 cm. Basert på fangstresultatene for 2003, burde det i år vært mulig å få fisk på 44-45 cm. Det har i år også vært lite søppel rundt vannet, - men det har i år ikke vært noe hyggelig å gå oppsyn i Flagervann. De fleste fiskere kommer fra Modum og da verken Andreas Bottolfs Sportsforrening, Vikersund eller Nygård Sport, Åmot har solgt DOFA kort i år, har det vært mange fiskere uten kort og også uten noe særlig kontanter. Selv om de hadde vært og fisket 2-3 ganger(før de ble kontrollert) var det ikke mulig å få de til å kjøpe årskort angivelig p.g.a. manglende penger. Kun døgnkort / weekend kort har blitt solgt av meg. Det hører med til historien at fiskere fra Drammen / Lier og Spikkestad alle hadde løst kort på forhånd (Fellesfiskekortet) Karusstjern (uten karuss?) Med tanke på at vi kanskje på ny skulle sette ut fisk vannet, var vi - Johan og Roar - inne og hentet ph prøve 02-09. Det er fisk i vannet, så bl.a. 2-3 vak samtidig som vi hadde slag på spinner. Liten fisk? Iflg. årsberetningene ble det satt ut ørret i vannet i 1994 og 1997 henholdsvis 20 og 25 så her må det være meget dårlige vektmuligheter dersom det for eksempel var fisken fra 1997 som var oppe og viste seg fram? Vi kom begge til at dette vannet ikke er noe å satse på. ph målt våren 2004 = 5.92 er imidlertid brukbar. Det ligger også 2 andre vann i samme område Karussputt og Snikeputt. Her ble det siste gang satt ut fisk i 1994, - 30 og 20 ørreter. Også disse 2 småvannene glemmer vi. Åsvannet v/sneisene (fisketomt i mange år) Her er det flere av oss som har sett vak. PH våren 2004 = 5.16,- ny prøve tatt. Utsetting av ørret i Drammensmarka / Finnemarka.:
Blektjern.: 250 3.somrig. ørret ble satt ut torsdag 9-9. Trond kom med fisken og en skoleklasse fra Fjeld med nesten 30 elever hvorav minst 15 stilte med bøtter, sto for utsettingen med hjelp av Gotfred, Paul og Roar. Glitre.: 1200-3.somrig ørret satt ut i Glitre torsdag 9.9. Med start på Trulsodden fikk Bordvika (som endestasjon) ekstra påfyll av fin ørret. For 1ste gang på mange år, satte vi også ut fisk i Sandungsbekken (20-25 stk.) Tore, Trond og Roar var med på utsettingen. Glitrevannverket.: På basis av fiskeribiologiske undersøkelser som ble utført i Glitre våren 1978 av Fiskerikonsulenten i Øst-Norge ble Glitrevannverket pålagt å sette ut 1200 stk. flerårige ørret (ingen under 13 cm) i vannet hvert år.(jørn Enerud som nu i høst foretok prøvefisket i Sneisene, var også med på i Glitre i 1978.)Glitrevannverket har således i alle år (etter 1978) betalt for fisken samt arbeid med utsettingen, men selve jobben er besørget av oss. Så vidt jeg husker, er det kun 1 år Glitrevannverket hadde med 2 mann som observatører. Himerikstjern.: 50 stk. 3.somrig ørret satt ut av Tore. Lørdag 25-09 var det D- dag for utsett av ørret i marka.: Med fremmøte på DOFA anlegget kl.09.00 og med et meget godt forarbeide av Johan og fordeling av fisken på anlegget, gikk det ikke lang tid før de første posene med fisk var på vei inn i Drammensmarka. Lars A. Dahl med samboer/datter sto igjen for utsettingen i næromådet. Som i 2003, stilte Runar Holm opp med skaubil på Landfalltjern slik at det greit med transporten til Tverken. Når andre svikter, må det være hyggelig for Lars at de nærmeste stiller opp. Lars gir seg for øvrig slik at fra og med 2005, må andre ta hånd om usettingen. Tjuvtjern 25, Goliaten 50, Tverråsvann 100, Vakkertjern 50 alle 2.somrig, - bortsett fra Goliaten hvor det ble satt 3.somrig. Landfalltjern og Myrdammen skal det først settes fisk våren 2005. I de øvrige vann i Drammensmarka inkl. Løken / Vrangen, ble det ikke satt fisk. Svarttjern v/lellangen 50-3.somrig (Borgar Pedesen og Kjetil Raaen), Langvannet 50-2.somrig. ( Karl G.Aknes), Vrangla 300 - Vesle Vrangla 50 alle 2.somrig ( Bjørn- og Trond Håvelsen ) Nordområdet.: Sammenlignet med tidligere år, ble det i år satt ut mindre fisk nesten i alle vann. Store Elgtjern 100, Vesle Elgtjern - 25, Ulstjern 25, Bjelketjern 25, Pene Tjern ( 3 vann ) 25 i hvert av vannene. Vesle Bomla 25, Store Bomla 150, Flagervann 150. I V.Bomla ble det satt 3.somrig. 50 fisk i Flagervann var også 3.somrig. For øvrig 2.somrig. Vi var 11 mann + kokken (Arne) som var med denne lørdagen. Det var liten tankevekker for oss som steller med Fiskestell - uten hjelp utenfra av 5 mann (Edgar Sissner, Runar Midtskogen, Odd Andersen. Øistein Fagerhus og Svein Kjenner) hadde vi ikke klart å få ut all fisken denne dagen) I tillegg kom våre egne mannskaper - Dag Bergane, Fredmund Olsen, Harald Inge Møller, Arne Solberg, Johan og Roar. Åsvannet v/sneisene og Hvalsputten v/nykjua vil Trond selv ta hånd om. Tynnefiske etter karuss i Blektjern fredag 1.10 til lørdag 2.10.04 5 garn satt ut av Trygve Ludvigsen, Tore Johansen og Paul Johansen fredag kveld. Disse 3 overnattet, mens Roar var på en kort visitt fredag samtidig som han var med på garnrensk lørdag. 3 x stålruser (med brød) ble også satt ut. Garnene tatt opp lørdag morgen ca. kl. 08.30 og p.g.a. mye fisk var det ikke mulig å få tatt opp garnene på normal måte (de ble bare subbet opp i båten) 14 Askeladden som Tore Johansen hadde kjørt opp. 35 m/m 65 karuss 39 38 52 30 52 17
52 14 Ruser 7 171 stk. (det var fisk kun i 1 ruse ) Det ble tatt med 2 karuss (middels størrelse) NB. det var mange større som satt i 52 m/m garnene og mindre i 35 m/m. Disse 2 veide 660 gr. d.v.s. 330 gr. / stk. Sum ca. 56 kg. NB. Det ble ikke tatt en eneste ørret noe som overrasket meg. Årsaken er kanskje at karussen gikk i garnene tidlig på kvelden. Garnet ble dratt ned og lå nærmest som en klyse på bunn da de ble tatt opp neste morgen. 7 karuss tatt i ruse, var i god form da det ble brakt ned til Andedammen på Danvik. ( I dammen er det nu rikelig med plantekost.) Det er også tidligere fisket med garn / ruser i Blektjern.: 1996.: 18. til 19.9. - 7 garn ( 21-, 26-, 29-, 35-, 39-, 45- og 52 m/m) med flg. resultat.: 12 ørret med gj.snittlig K.faktor = 1.12 ) og 112 karuss. I et av garnene satt det 33 karuss / vekt 10.8 kg d.v.s. 327 gr./stk. 1999.: Rusefiske etter karuss = 210 stk. (Antall ruser er ikke nevnt) 2000.: Rusefiske etter karuss = 187 stk. (6 ruser) På grunn av hærverk på båten i Blektjern ble det slutt på rusefiske. Båten som ble tatt ned på Sølfastøya, befinner seg nu på Søltjørna (Hardangervidda) Karuss, hva slags fisk er det? Fisken tilhører karpefamilien hvorav 10 har kommet inn i Norge ved egen hjelp ørekyte, gullbust, vederbuk, stam, sørv, mort, flire, brasme, laue og asp, mens 4 arter er innført i historisk tid, - karpe, gullfisk, suter og karuss. Karussen trives best i grunne, vegetasjonsrike vann. Den holder gjerne til i den tetteste vegetasjonen, men store karuss kan også streife omkring på dypere vann langt fra vegetasjonen. Den krever enda mindre oksygen enn suteren og tåler som denne, langvarig transport i fuktig mose eller lign. Om vinteren ligger denne i dvale i bunnslammet. Næringen består av små krepsdyr og insektlarver (i så fall er den en konkurrent i matfatet i Blektjern), men den kan også ta atskillig plantekost. Gytingen foregår fra slutten av mai til juli måned inne i vegetasjonsbeltet. Eggene kleber og fester seg gjerne til vannplantene. Eggtallet er høyt. Veksten er lite undersøkt, men varierer sterkt fra sted til sted. Max. størrelse er 3 3.5 kg, mens den i mange dammer sjelden kommer over 50 gr. Karuss på ½ kg er sjelden fisk i Norge stemmer dårlig med Blektjern, - selv om de største ikke ble veid nu høst, er jeg helt sikkert på at vi hadde karuss på ½ kg. I eldre tider var karuss høyt anskrevet som matfisk og ble mange steder ansett som bedre enn abbor, men i våre dager er den svært lite verdsatt Ph prøver våren 2004 viser flg. verdier.: Bjelketjern 6.64, Store Bomla - 6.67, Vesle Bomla 6.89, Store Elgtjern 6.01, Vesle Elgtjern 6.02, Ulstjern 5.73, Flagervann 6.06, Sandtjern 6.36, Lårvika 6.17, Nord Sneisa 5.71, Pene Tjern S 5.77, Pene Tjern M 5.67, Pene Tjern N 6.08, Ø.Damtjern 5.69 Vann for øvrig hvor det ikke drives noe kultivering.: Dammyrdammen 6.17, Kårevann 5.64, Snøkolltjern 6.07, Åsvannet v/s.nykjua 5.21 Når dette skrives (12.10) er ennå ikke vannene i marka kalket(årsak problemer / store forsinkelser i Telemark)- slik at det i år blir vanskelig å få hentet inn ph prøver, men våre egne prøver er da et viktig bidrag. Takk til Jon Hernæs. Garsjø ved Eiksetra.: I dette vannet er det alt for mye fisk (abbor og ørret), - men det er også stor fisk i vannet. Under rusefiske etter abbor i 2003, ble det tatt 2 abbor på over 1 kg og nu i høst ble det også tatt stor abbor, lgd. 43 cm vekt 1.145 kg. Jeg så selv fisken som var meget fin. I 2002 ble det funnet død ørret i Garsjø ungdommen fra Sjåstad - ivrig fisker, godt kjent i hele Finnemarka, tok denne med seg hvor den ble målt til 62 cm. I forbindelse med markeringen av verdensdag for psykisk helse 2004 og hvor Lier avholdt Friluftlivets dag på Nye Eiksetra mandag den 11.oktober, ble det bl.a. grillet ørret fra Garsjø. Vi satte 3 x 21 m/m søndag kveld (Truls Hafslund var med) og
resultatet ble som fryktet, bare småfisk alle under 20 cm., bortsett fra 1. Sammenlignet med ørretene tatt i Sneisene noen uker tidligere, var disse ennå mindre og tynnere, men til tross for dette ble de grillet etter alle kunstens regler med god assistanse av Truls. ( Neste gangs skal jeg også bruke sitron ved grilling av ørret.)det var kun 2 gytefisker hvorav 1 hu på 18 cm med stor og blaut rogn. Blir det tidlig vinter i år? I tillegg ble det tatt overraskende nok, kun 6 abbor hvorav 1 ble rensket / grillet. Jeg er oppmerksom på at med 21 m/m garn, vil man stort sett bare få småfisk, men jeg hadde trodd at vi alle fall skulle fått noen flere ørret. rundt 25 cm. Garsjø ble prøvefisket september 1977 hvor det på 16 garn / 1 natt (2 x Jensen serier) ble tatt opp 33 ørret gj.snitts vekt 134 gr. / gj.snitts lengde 237 m/m. Største fisk = 293 m/m vekt 238 gr slik at allerede for 27 år siden var det for mye fisk i vannet. Alle hytte- og grunneiere var invitert til å være med, men kun 2 stilte opp Oskar Tveten og Gunnar Moen, noe som tydet på at alle de andre ikke hadde noen særlig interesse av fiskebestand i vannet. Bjarne Smukkestad som ledet prøvefiske, skriver bl.a. i sin rapport.: Bestand av abbor synes noe større enn aurebestand. Sammensetting av aurebestand synes jevn, men også her mangler den mellomstore og store fisken. Veksten hos ørreten er jevn, men noe svak. En stagnering synes å inntreffe fra 6.vektssesongen. Abboren er betydelig større enn i Sandungen og Dypingen. ( Disse 2 vannene ble også prøvefisket samme høst.) Den totale fiskebestand er for stor i forhold til næringstilgangen. Dette var konklusjon for 27 år siden. Selv om jeg ikke lenger fisker så mye i Garsjø, tror jeg forholdet har blitt atskillig forverret spesielt de siste 6-7 årene. Det er stor synd og skam at det i et sådant vann med kort avstand fra Lier / Drammen, ikke lenger blir utført noe som helst kultiveringsarbeid. Det er ikke noe behov for utsetting av fisk slik at det her er et luksusproblem. Med hardt tynnefiske (18 21 m/m garn)ville man sikkert i løpet av kort tid (3-4 år) få opp bestand av større fisk. Man snakker alltid om de gode / gamle dager. Den gang det bodde fastboende rundt Garsjø (4 plasser)ble det fisket mye med garn (kanskje det til og med ble lystret på bekkene om høsten?) men det viser seg i ettertid at dette var pur nødvendig med de gytemulighetene som Garsjø har. Fra begynnelsen av 1950 årene kom DOFA inn i bildet og det ble da slått hardt ned på alt garnfiske i Garsjø og Løken /Vrangen. Jeg har tatt vare på avisartikler fra 1955 om angivelig ulovlig garnfiske i disse vannene. 1 grunneier i Garsjø anmeldte også DOFA for tyveri av hans garn. Det har således aldri vært noe lykkelig ekteskap mellom Garsjø og DOFA. Årsaken er kanskje at DOFA i sin tid ikke tok kontakt med hytteeierne og kanskje også noen grunneiere før de satte i gang? Hva med kultivering i regi av Drammens Sportsfiskere? Frank jeg vet at du fra tid til annen har vært inne på tanken. De største grunneierne er sikkert ikke fjern fra tanken og ved at det er nok ørret i vannet, er det nødvendig med noe samarbeide med DOFA. Grunnvannet v/ Garsjø.: Her har aldri vært gjort noe som helst kultivering bortsett fra Truls Hafslund som satte ut 50 2 somrig. ørret i 2003. Her er det fin abbor og stor ørret. 17. mai 2000 fikk Turid Avdal (Nye Eikstra) 1 ørret på 2.3 kg og nu i sommer er det iflg. Truls Haslund, tatt ørret i vannet på 1.2 kg (også denne på mark) Vrangen.: Ifølge Truls Hafslund er det er tatt 2 abborer på over 1 kg under årets rusefiske. Dersom dette stemmer, regner jeg med at Helge Johansen tar dette med i sin årsberetning.