GRØNN UNGDOM ÅRSMELDING

GRØNN UNGDOM ÅRSMELDING 2012-2013

Innhold INNLEDNING... 3 NØKKELTALL... 4 LANDSMØTET... 4 Resolusjoner... 4 Valg... 5 POLITISK ARBEID... 5 Prioriterte saksområder 2012-2013... 5 Tilslutning til kampanjer/opprop... 9 Innspill til arbeidsprogrammet... 9 Samarbeid med andre organisasjoner... 10 ORGANISATORISK ARBEID... 10 Nasjonale arrangement... 10 Media og profilering... 12 Fylkes- og lokallagsarbeid... 14 Medlemsverving... 15 Økonomi... 16 Internasjonalt arbeid... 16 Saksutvalg... 17 LANDSSTYRET... 18 ARBEIDSUTVALGET... 19 2

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 Innledning I løpet av det siste året har Grønn Ungdom tatt en ny form og blitt en livskraftig organisasjon. Fra å være en liten organisasjon med aktivitet i noen få kjernefylker har vi nå langt flere medlemmer, jevnt økende aktivitet i fylker i alle landsdeler og stabil synlighet i mediebildet nasjonalt og lokalt. Vi har i 2012 tatt store skritt mot å bli en landsdekkende organisasjon. På veien dit har det skjedd store og viktige endringer i måten organisasjonen er bygget opp på og måten den fungerer på. På fjorårets landsmøte ble en ambisiøs arbeidsplan med politiske og organisatoriske mål fastlagt. Vi fikk også et nytt ledd i organisasjonsstrukturen, nemlig et landsstyre der alle fylkene er representert. På fjorårets landsmøte ble det valgt et arbeidsutvalg på hele ni personer og vi byttet fra leder- til talspersonstruktur. Arbeidsutvalget har hatt elleve ordinære møter og jevnt høy aktivitet gjennom hele året. På tross av begrensede ressurser, spesielt økonomiske, har arbeidsutvalget fått til mye på mange arenaer. Mye av dette har vært nybrottsarbeid på ting som aldri før har vært gjort i Grønn Ungdom. Landsstyrestrukturen har vært helt essensiell på mange måter. For det første har landsstyret tatt viktige politiske og organisatoriske avgjørelser gjennom året og sørget for at disse er godt geografisk forankret i organisasjonen. Det har vært et stort skritt fra tidligere år, da arbeidsutvalget både var høyeste organ mellom landsmøtene og samtidig stod for den daglige driften. For det andre har landsstyret vært viktig for å få til god kontakt på kryss og tvers av landet som igjen har vært med å skape en felles organisasjonskultur. I denne årsmeldingen vil du finne en sammenfatning av alt som har vært gjort i Grønn Ungdom i løpet av året. Vi har blant annet opprettet mange nye fylkeslag, fått våre første lokallag, arrangert en stor sommerleir, laget og trykket opp mye eget materiell, vært synlige i mediene mer enn ukentlig, vært aktive på sosiale medier og hatt aktivitet i flere politiske saksutvalg. Arbeidsutvalget, 8. februar 2013 45 46 47 48 49 50

51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 Nøkkeltall Nye medlemmer 283 Antall medlemmer 559 Nye fylkeslag 7 Antall fylkeslag 12 Nye lokallag 3 Antall lokallag 3 Medieoppslag 64 Landsmøtet Grønn Ungdoms landsmøte i 2012 ble avholdt på Haugjordet ungdomsskole i Ski fredag 10. til søndag 12. februar. Antall delegater var 53, noe som var nesten dobbelt så mange som på landsmøtet i 2012. Vi hadde hilsningstaler fra Miljøpartiet De Grønne v/ talskvinne Hanna Marcussen, Grön Ungdom v/ Sabina Syed og Natur og Ungdom v/ nestleder Erlend Tellnes. Programmet inneholdt også skolering i grønn ideologi v/ Jan Bojer Vindheim, workshop om arbeid i fylkes- og lokallag v/ LNU og en debatt om veien til et utslippsfritt samfunn. I debatten deltok leder i Framtiden i Våre Hender, Arild Hermstad, og rådgiver i Zero, Kari Elisabeth Kaski. 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 Landsmøtet 2012 Resolusjoner Følgende resolusjoner ble vedtatt på landsmøtet: Bærekraftig landbruk på norske ressurser En myk landing på det norske oljeeventyret Grønn Ungdoms krav til klimameldingen Oljeindustrien kan aldri bli bærekraftig En fornybar transportsektor 4

73 74 75 Frihet eller kapital på nettet Dyr har egenverdi Store muligheter i den økonomiske krisen 76 77 78 79 80 Valg Valgkomiteen 2011-2012 var utnevnt av det daværende arbeidsutvalget og bestod av Øyvind Aukrust, Kristiane Brudevoll og Bård Sødal Grasbekk. Landsmøtet valgte følgende arbeidsutvalg: Ida Karina Kann Talsperson 81 Hallvard Surlien Pål Thygesen Sara Marie Blichner Kristian Normand Ingrid Ophaug Dahl Anders Skyrud Danielsen Kristin Eriksen John Inge Leira Bjøringsøy Talsperson Generalsekretær Økononmiansvarlig Internasjonal kontakt AU-medlem AU-medlem AU-medlem AU-medlem 82 Politisk arbeid 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 Prioriterte saksområder 2012-2013 Landsmøtet 2012 valgte tre prioriterte saksområder for Grønn Ungdom. Dette skulle legge føringer for arbeidsutvalgets politiske arbeid 2012-2013. Under hvert saksområde ble det også fastlagt noen mål og tiltak. De fleste av disse er gjennomført i løpet av året. Klima I løpet av året er klima den saken det har vært jobbet mest med. Målet som ble vedtatt i arbeidsplanen var å være en synlig aktør i debatten om klimameldingen og slik bidra til å utøve et reelt press for en radikal og helhetlig klimapolitikk som gjør Norge til et foregangsland. Grønn Ungdom var relativt godt synlige i forbindelse med klimameldingen. Da regjeringens klimamelding ble lagt fram ble vi sitert på TV2s politisk.no og fikk leserinnlegg på trykk i Klassekampen. Senere deltok Pål Thygesen i debatt med Bård Vegar Solhjell i Friluftsmagasinet på NRK P1. Ved behandlingen av klimameldingen i Stortinget ble Hallvard Surlien intervjuet på NRK Kveldsnytt, som var første gang Grønn Ungdom ble intervjuet på riksdekkende TV. I tillegg til dette var klimautvalget med å lage Miljøpartiet De Grønnes alternative klimamelding som fikk et to-siders oppslag i Ny Tid. Tatt i betraktning at Grønn Ungdom ikke har vært så synlige på slike dagsaktuelle saker i mediene tidligere, må vi kunne si at målet ble nådd. 5

106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 Logo for Bytt politikk, ikke klima -kampanjen Noe av det viktigste vi har gjort på klima i år er kampanjen Bytt politikk, ikke klima. Målet med kampanjen var å vise konkrete, løsningsorienterte tiltak for hvordan vi kan kutte norske klimagassutslipp. Disse skulle være presentert på en måte som er forståelige for ungdom. I arbeidet med kampanjen ble det laget en nettside der tiltakene ble presentert, og der det var mulighet for å skrive blogginnlegg om spørsmål knyttet til klima. Nettsiden ble fin, men bloggen dessverre ikke så alt for godt oppdatert. Vi lagde også en brosjyre, der vi fikk hjelp av en ekstern grafisk designer til å utforme. Det grafiske uttrykket og kampanjens navn ble også motiv for en t-skjorte vi lagde for salg i nettbutikken. Klimautvalget la ned mye arbeid i kampanjen og var fornøyd med resultatet. Likevel kunne den antakelig vært enda bedre spredd i sosiale medier, og aktiviteten på Facebook-siden og nettsidene kunne vært bedre. I løpet av året har vi også jobbet mye med internasjonal klimapolitikk. Hallvard Surlien representerte vår paraplyorganisasjon i Europa, Federation of Young European Greens, på klimamøte i FN i Bonn i mai. I høst har vi også gjort et prosjekt om klimarettferdighet som fikk støtte av LNU. Gjennom dette prosjektet reiste Kristin Eriksen og Hallvard Surlien til FNs klimatoppmøte i Qatar i desember for å møte ungdom fra andre deler av verden som engasjerer seg i klimasaken. Samarbeide med Miljøpartiet De Grønne om fronting av kampanje knyttet til klimameldingen. Vi lagde vår egen kampanje, Bytt politikk, ikke klima, som var knyttet til klimameldingen. Denne var imidlertid basert på en alternativ klimaplan som vi jobbet frem i samarbeid med Milljøpartiet De Grønne. Kampanjen fikk et eget grafisk uttrykk, egen nettside, t-skjorte og en tolv siders infobrosjyre. Arrangere et seminar om MDGs og GUs krav til klimameldingen Dette ble ikke prioritert, da vi hadde nok arbeid med både alternativ klimaplan og Bytt politikk, ikke klima -kampanjen i den aktuelle perioden. Vi arrangerte imidlertid, sammen med Miljøpartiet De Grønne, en pressekonferanse der vi presenterte vår alternative klimaplan. Delta på høring på klimameldinga Dette ble ikke prioritert, da det hadde blitt mye arbeid, og vi var opptatt med kampanjearbeid i denne perioden. Delta aktivt i Alliansen for en ny oljepolitikk 6

150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 Denne alliansen har ligget død siden høsten 2011 og vi hadde ikke ressurser til å ta initiativ for å blåse liv i den. Digitale rettigheter Målet i arbeidsplanen var å etablere Grønn Ungdom som en kunnskapsrik organisasjon og faktor å regne med i debatten om digitale rettigheter. Det kan vi dessverre ikke si å helt ha oppnådd og det er det flere årsaker til. En av grunnene er at det har vært lite debatt i mediene på dette feltet i løpet av året. For å bli synlige i debatten måtte vi derfor ha satt dagsorden selv eller konsentrert oss om særmedier på feltet. For å bli regnet som relevante nok måtte vi sannsynligvis ha brukt mye ressurser på å bygge oss opp et ansikt og en tyngde utad på feltet. Det har vi ikke prioritert, da vi fikk mer igjen for å bruke ressursene på andre saker. Grønn Ungdom i dag er riktignok en relativt kunnskapsrik organisasjon på feltet. Dette er imidlertid i stor grad knyttet til enkeltpersoners interesse og kompetanse, snarere enn bred kunnskap i hele organisasjonen. Tanken med å opprette et saksutvalg på digitale rettigheter var å kunne overføre denne kunnskapen til flere. Selv om de mest aktive i dette utvalget kanskje har vært de som hadde mest kunnskap fra før, har det vært en viktig bidragsyter internt. Utvalget har hatt jevnt høy aktivitet og arrangert flere møter hvor de har invitert personer utenfra til å snakke om ulike temaer. Det har ofte vært mange personer på disse møtene, slik at de må sies å ha bidratt til å øke kunnskapsnivået. Utvalget har også lagt ned et betydelig arbeid i å skrive innspill og høringssvar til prinsipp- og arbeidsprogram i Miljøpartiet De Grønne. Komme raskt med utspill på aktuelle saker, som også engasjerer ungdom, eks: SOPA og PIPA og Datalagringsdirektivet. Vi har ikke hatt noen medieutspill på digitale rettigheter, men holdt appell om overvåkning og personvern på en markering i april. Skolere medlemmer i digitale rettigheter. Vi inviterte direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, til å skolere oss i personvernspørsmål på sommerleir i juni. Kristian Normand holdt foredrag på et arrangement i regi av GU Rogaland. Opprette ett utvalg som skal jobbe med digitale rettigheter. Et utvalg ble opprettet i april, men aktiviteten kom først i gang rundt september. Dette Utvalget har hatt jevn aktivitet hele høsten 2012 og jobbet med innspill og høringssvar til både prinsipp- og arbeidsprogram. Videreføre arbeidet i FYEGs arbeidsgruppe på digitale rettigheter. Kristian Normand har vært koordinator for denne arbeidsgruppen i år. Landbruk og dyrevern Målet som ble vedtatt i arbeidsplanen var å bli en synlig og anerkjent aktør i debatten om norsk landbrukspolitikk, samt jobbe for økt dyrevern. Grønn Ungdom har vært tidvis synlige i debattene rundt både landbruk og dyrevern. I forbindelse med fakkeltoget mot pels i regi av organisasjonen NOAH hadde vi god synlighet på pelssaken. Dyrevernutvalget arrangerte fokuskveld, hele landsstyret deltok i fakkeltoget og Ida Karina Kann holdt appell etter fakkeltoget. I tiden før og etter hadde vi flere saker i media som omhandlet pels. Ellers har vi etterstrebet å følge opp saker som har vært aktuelle i 7

202 203 media, men dermed nedprioritert noen av de sakene som stod i arbeidsplanen for 2012. 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 Grønn Ungdom i fakkeltog mot pels Når det gjelder landbruk, brukte vi mye ressurser i forbindelse med at landbruksmeldingen ble lansert. Landbruksutvalget lagde en aksjon foran Stortinget, og vi hadde endel medieoppslag både i forkant og etterkant av at meldinga var lansert. Vi har hatt flere debattinnlegg i Nationen i løpet av året, blant annet i forbindelse med lanseringen av kampanjen Nyt Afrika, og en stor nettsak om å ha tak på kraftfôrforbruket. Være synlige i bøndenes og distriktenes kanaler med politikken vår Vi har i hatt seks debattinnlegg og to redaksjonelle oppslag i Nationen i løpet av året. Ellers har både talspersonene og fylkeslagene hatt noen innlegg i lokalaviser om blant annet pels og oppdrettsfisk. Ha aksjon i forbindelse med behandlingen av landbruksmeldingen Vi arrangerte aksjon sammen med Alliansen ny landbrukspolitikk da landbruksmeldinga ble behandlet i april, der vi møtte politisk rådgiver i Landbruksog matdepartementet Ane Kismul. Fronte krav om høyere kraftfôrpris og høyere produktpriser i jordbruksoppgjøret Vi gikk i demonstrasjonstog i Oslo (som eneste politiske parti) med banner og håndplakater med dette budskapet. Kreve en hurtig gjennomgang av pelsdyrnæringen som bør ende i avvikling av næringa Vi har hatt et debattinnlegg i Ny Tid og to redaksjonelle oppslag i Nationen og Østlandets blad om pelsdyrnæringen. Vi holdt også appell på NOAHs fakkeltog mot pels i november. I anledning fakkeltoget 8

235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 arrangerte dyrevernutvalget en fokuskveld om pelsdyrnæringa. Samarbeide med andre ungdomspartier og interesseorganisasjoner i Alliansen ny landbrukspolitikk, en nystartet allianse av miljø-, landbruk- og solidariske organisasjoner, der GU har en plass i styret. Vi har deltatt på Alliansens styremøter og bidratt til dens arbeid. Synliggjøre problemet med hjemløse, domestiserte dyr i Norge. Kjempe for økt støtte til norske dyrevernorganisasjoner Dette har vi ikke fokusert så mye på som ønskelig, og har blitt nedprioritert for saker som har vært aktuelle i mediebildet. Fremme redusert kjøttforbruk Dette har vi heller ikke fokusert på i media i året som har gått. Men det kan nevnes at vi på alle arrangementer i regi av Grønn Ungdom bare hatt vegetariske og/eller veganske matretter. Tydeliggjøre alle dyrs egenverdi Dyrs egenverdi er hovedtemaet i brosjyren som dyrevernutvalget lagde i 2012. I de fleste tekster vi har skrevet om dyrevern, har dette vært et sentralt tema. Tilslutning til kampanjer/opprop Landsstyret i Grønn Ungdom vedtok på landsstyremøte 7. - 9. september å tilslutte seg kampanjenettverket Ungdom mot retusjert reklame. Vi har imidlertid ikke hatt ressurser til å bidra så aktivt i nettverket. Andre kampanjer vi har støttet i løpet av året er Changemakers Etisk oljefond, Spires Framtidsombud, Røde Kors Ungdoms Dropp bomben og Natur og Ungdoms #ungdomsopprør. Vi har støttet opprop om at partiene på Stortinget skulle starte opp igjen forhandlingene om klimaforlik etter at forhandlingene hadde brutt sammen og at den nye Nasjonal transportplan må føre til kutt i klimagassutslipp. Begge disse er initiert av Natur og Ungdom. Innspill til arbeidsprogrammet Landsstyret har i løpet av året vedtatt innspill på følgende politiske saker til det nye arbeidsprogrammet i Miljøpartiet De Grønne: Samfunnslønn (LS01, 26.-28. mai) Rovdyr (LS01, 26.-28. mai) Human ruspolitikk (LS01, 26.-28. mai) Fra kontantstøtte til familiestøtte (LS02, 7.-9. september) Fornybar energi og naturvern (LS02, 7.-9. september) Grunnlagspolitikk for skole (LS03, 9.-11. november) Energieffektivisering i bygg (LS03, 9.-11. november) Fildeling (LS03, 9.-11. november) Innspillene ble også samlet til et formelt høringssvar fra Grønn Ungdom på 1. utkastet av programmet. Saksutvalgene på klima, digitale rettigheter og landbruk (i samarbeid med GU Sogn og Fjordane) sendte også inn egne høringssvar. Det kan også nevnes at landbruksutvalget arrangerte innspillsmøte til programmet i juni, med flere interesseorganisasjoner og deler av programkomiteen til stede. 9

288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 Samarbeid med andre organisasjoner Spire Vi har hatt to møter med Spire i løpet av året for å snakke om mulige samarbeidsområder. Spire var på besøk på sommerleiren, for å snakke om Rio+20. Vi arrangerte også en debatt om framtidsombud på Globaliseringskonferansen, også sammen med Norsk Medisinerforening og KFUM-KFUK. Natur og Ungdom Natur og Ungdom var på besøk på landsmøtet og holdt hilsningstale og på sommerleir for å snakke om lokallagsarbeid. Vi har også hatt et samarbeidsmøte med dem. I tillegg har vi vært med på felles opprop om Klimaforliket på Stortinget og Nasjonal transportplan. Elevorganisasjonen Vi var på besøk på Elevtinget og Hallvard Surlien deltok i ungdomspartidebatten der. Pål Thygesen har også holdt hilsningstale på årsmøtet til Elevorganisasjonen i Oslo. Statkraft Ida Karina Kann og Hallvard Surlien deltok i Statkraft-prosjektet Ungt Energiutvalg. Utvalget har hatt aktivitet fra juni til desember. Vi har der vært tilstede på tre samlinger, og vært en aktiv bidragsyter til sluttproduktet som var et innspillsdokument på energipolitikk. Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner Grønn Ungdom er fullverdig medlem i LNU. Vi har i løpet av året deltatt på en rekke kurs og skoleringer i deres regi. Vi har benyttet oss av tilbudet Lån en LNUer ved to anledninger, kurs i lokallagsarbeid på landsmøtet og kurs i ordstyring for arbeidsutvalget. Vi har også søkt støtteordningen Nord/Sør-informasjonsstøtte. Operasjon Dagsverk På OD-dagen i november hadde Grønn Ungdom besøk av to elever som var talspersoner for en dag. Elevene fikk jobbe med innspill til skolevalget og fikk omvisning i Oslo Rådhus av vara til bystyret, Hanna Marcussen. 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 Organisatorisk arbeid Nasjonale arrangement Sommerleir Det eneste nasjonale arrangementet i 2102 utenom landsmøtet var sommerleir. Den ble arrangert 25. til 29. juni på Fagerhøi leirsted i Trysil. Deltakerantallet var 28, som var litt færre enn Arbeidsutvalget hadde tatt høyde for. Dette skyldes antakelig mye at dato og sted ble sendt ut for sent til medlemmene. Som hovedinnledere hadde vi landbruksforsker og forfatter Svenn Arne Lie om landbrukspolitikk, direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon om personvern, rådgiver i Dyrevernalliansen og sentralstyremedlem i Miljøpartiet De Grønne Une Aina Bastholm om dyrevern og tidligere talsperson og riksdagsrepresentant for Miljöpartiet Lotta Hedström om grønn ideologi. Vi hadde også følgende tolv parallellsesjoner: 10

333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 Tale- og debatteknikk ved Adam T. Tumidajewicz, retoriker Fylkes- og lokallagsarbeid hvordan jobbe med en sak? ved Natur og Ungdom Nettaktivisme ved Kristian Normand, Internasjonal kontakt Den grønne bevegelsen i Europa ved Knut Qvigstad, sentralstyremedlem i Miljøpartiet De Grønne og tidligere leder i GU Bærekraftig utvikling og Rio+20 ved Spire Hvordan farger vi Stortinget grønt? ved Hanna E. Marcussen Hva med resten av verden? Internasjonal klimapolitikk ved Ingrid Ophaug Dahl, AU-medlem og Hallvard Surlien Atomkraft og atomvåpen ved Lars Gaupset, daglig leder i Nei til Atomvåpen og sentralstyremedlem i Miljøpartiet De Grønne Grønn skolepolitikk ved Pål Thygesen og Anders Skyrud Danielsen, AUmedlem Klima og fornybar energi ved Marie Loe Halvorsen, fornybarstudent og leder i Ås MDG Politisk påvirkning ved Une Aina Bastholm Krasjkurs i leserinnlegg ved Lars Gaupset 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 Foredrag på sommerleir Arrangere tidenes største sommerleir for Grønn Ungdom i juni. Sommerleir ble arrangert på Fagerhøi Leirsted 25.-29. juni. Deltakerantallet var tidenes største, med rundt dobbelt så mange som på sommerleiren i 2011. Vurdere mulighetene for å arrangere en nasjonal vår- og/eller høstsamling Dette ble ikke prioritert, da vi hverken hadde penger eller arbeidsressurser. Imidlertid arrangerte vi to store landsstyremøter på høsten, der hvert fylke kunne stille med tre observatører i tillegg til landsstyredelegaten. 11

366 367 368 369 370 371 372 373 374 Media og profilering Arbeidsutvalget har jobbet aktivt med media og utadrettet arbeid gjennom hele året. Vi har hatt en mengde debattinnlegg og flere redaksjonelle oppslag i nasjonale medier. I tillegg har Pål Thygesen vært i radiodebatt på Friluftsmagasinet NRK P1 og Hallvard Surlien blitt intervjuet på NRK Kveldsnytt. Til sammen gjør dette at Grønn Ungdom har vært mer synlige i media enn noen gang før. Arbeidsutvalget satte seg ved starten av året et mål om å være i media minst en gang i uken. Ved årets slutt har vi hatt 64 medieoppslag på 51 uker. 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 Mediestatistikk per medietype fordelt på kvartal I tillegg har vi profilert oss ved en rekke andre anledninger, både i debatter, appeller og foredrag: Hallvard Surlien har vært i debatt på Elevtinget Hallvard Surlien har vært i debatt på Ungdom mot EU sin vårkonferanse Hallvard Surlien har holdt innledning om forbruk for SAIH Blindern Pål Thygesen har holdt hilsningstale på årsmøtet til Elevorganisasjonen i Oslo Hallvard Surlien har holdt appell mot overvåkning og personvern på markering i Oslo Hallvard Surlien har holdt appell mot jagerflykjøp på markering i Oslo Ida Karina Kann og Hallvard Surlien har holdt appell om grønn økonomi på Arendalsuka Anders Skyrud Danielsen har holdt foredrag om grønn økonomi for Telemark Natur og Ungdom Anders Skryud Danielsen har vært i debatt om sidemål hos Norsk Målungdom Ida Karina Kann har holdt appell mot pels på NOAHs fakkeltog Sara Marie Blichner har vært i debatt på forskningsdagene ved Universitetet i Oslo Hallvard Surlien har holdt foredrag om Grønn Ungdom på Oslo Katedralskole Hallvard Surlien har holdt foredrag om energipolitikk på Akademiet Videregående Skole i Oslo Pål Thygesen har holdt appell på markering mot de israelske angrepene på Gaza-stripen 12

402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 Hallvard Surlien har vært i debatt om fredspolitikk på arrangement med fredsbevegelsen Anders Skyrud Danielsen har vært i debatt om fredsprisutdelingen hos Norges Fredslag Ingrid Ophaug Dahl har vært i debatt om integrering på Nesodden Videregående Skole Vi har laget helt nye nettsider som har vært oppdatert jevnlig gjennom hele året. Vi hadde størst besøk ved lansering og i desember da vi kjørte kampanjen Grønn jul. Her la vi ut videoblogg/klipp, julegavetips og julematoppskrifter hver dag i desember. Vi laget også en alternativ, grønn nyttårstale som ble lagt ut på nettsidene 1. januar. 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 Besøksstatistikk for nettsidene På sosiale medier har vi også hatt høy aktivitet hele året. Vi har nesten doblet antall likes på Facebook fra rundt 500 til 976 og nesten firedoblet antall følgere på Twitter fra rundt 300 til 1112. Vi har hatt særlig høy aktivitet etter årsskiftet 2013 da vi lanserte infografikk-kampanjen Vi tar Norge videre. Vi har nå også begynt å bruke Facebooks promote -funksjoner. Foreta en betydelig rehabilitering av nettsidene Vi lanserte helt nye nettsider på lanseringsfest 13. mars. Disse har også vært videre forbedret og fylt med mer innhold i løpet av året. Være aktive på og utnytte mulighetene ved sosiale medier i enda større grad I løpet av året har vi vært nesten daglig aktive på Facebook og Twitter og henholdsvis doblet og firedoblet antall likes/følgere. Opprette en leder/talspersonblogg En talspersonsblogg ble opprettet samtidig med de nye nettsidene og har vært oppdatet jevnlig hovedsaklig med presseklipp. Begynne å bruke videoformatet som presentasjonsverktøy 13

439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 Vi laget videoblogger i våre alternative julekalender, blant annet fra klimaforhandlingene i Qatar, og spilte også inn en alternativ nyttårstale. Gi ut medlemsblad hvis vi klarer å skaffe midler til det Vi hadde hverken midler eller arbeidsressurser til å gi ut medlemsblad. Fylkes- og lokallagsarbeid Fylkeslagene i Grønn Ungdom, både gamle og nyetablerte, samt nyetablerte lokallag, har i løpet av 2013 hatt høyere aktivitet enn noensinne. De har bidratt til både synlighet, gitt ungdom muligheten til å engasjere seg lokalt og gjort en god innsats for å verve nye medlemmer. Imidlertid er denne årsmeldingen en beskrivelse av hva arbeidsutvalget har gjort av fylkes- og lokallagsarbeid, og vil ikke gå inn på hva de ulike fylkes- og lokallagsstyrene har jobbet med i sine respektive styrer. Vi vil likevel benytte anledningen til å gi en ekstra klapp på skulderen til alle våre tillitsvalgte rundt om i organisasjonen som har bidratt til at dette har vært et suksesspreget år for Grønn Ungdom! Arbeidsutvalget har det siste året sterkt prioritert å opprette nye og følge opp eksisterende fylkeslag. I arbeidsutvalget har vi hatt en ordning med fylkeslagoppfølgere (FLO), der hvert fylke har fått tildelt et arbeidsutvalgsmedlem (FLO) som har hatt i oppgave å opprettholde en toveiskommunikasjon med fylkesstyrene. Denne ordningen opplever vi at har fungert svært godt. Nye fylkeslag har generelt blitt startet opp på to måter; enten ved at arbeidsutvalget har gjort en innsats, eller ved at enkeltmedlemmer har tatt initiativ til å starte opp et lag i fylket. I alle de nye fylkeslagene bortsett fra Hedmark, Møre og Romsdal og Telemark, har representanter fra arbeidsutvalget vært tilstede på oppstartsmøtene. I tillegg har det lokalt vært tatt initiativ for å starte opp lokallag i fylker der vi allerede har fylkeslag. Dette har ikke vært et satsningsområdet for arbeidsutvalget, men har skjedd på grunn av innsats fra enkeltmedlemmer og fylkesstyrer. Arbeidsutvalget har likevel ønsket å støtte opp om dette arbeidet, og har deltatt på oppstartsmøtene til to av tre lokallag. Opprette aktive fylkeslag i tre nye fylker Vi har opprettet fylkeslag i syv nye fylker: Vest-Agder, Troms, Østfold, Vestfold, Hedmark, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I tillegg har vi opprettet papirlag i Telemark. Være pådriver i å finne personer til de ulike styrene Vi har ringt rundt til aktuelle fylker for å finne folk til styrer, men mange har også meldt seg direkte. Alle fylkeslag skal ha en kontaktperson i arbeidsutvalget Dette har vi gjennomført og ordningen har fungert godt. Lage en egen fylkes- og lokallagsside på nettsidene Dette er gjennomført, men siden kunne vært bedre oppdatert. Presentere nyheter og aktiviteter fra fylkes- og lokallagene 14

491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 Vi har laget nettsaker og vært aktive på sosiale medier når det har blitt opprettet nye fylkes- og lokallag. Opprette en ressursdatabase for fylkes- og lokallagsdrift Det er laget en side for dette på nettsidene, men den har vært lite oppdatert. Promotere GU også i fylker uten eget fylkeslag Dette har blitt nedprioritert til fordel for å opprette aktive fylkeslag i fylker der vi ennå ikke har hatt lag. Medlemsverving Landsmøtet 2012 ønsket å fokusere ekstra på medlemsverving i år. Arbeidsutvalget laget derfor vervehåndbok, verveblokk og vervemateriell som er tilgjengelig for lokalog fylkeslag og medlemmer. Vi satte også et ambisiøst mål om å doble antall medlemmer. Selv med god innsats, spesielt i høst, var vi et lite stykke unna å nå det målet. Likevel hadde vi størst medlemsvekst av alle ungdomspartiene i prosent og nest størst vekst i antall. 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 Medlemsvekst 2012-2013 Doble antall medlemmer Antall medlemmer økte i 2012 fra i underkant av 400 til 683 ved årsskiftet. Medlemstallet er 559 per 5. februar, etter at de som er født i 1986 forsvant ut. Ha vervekampanje i forbindelse med sommerleir Vi hadde vervekampanje der den som vervet flest før sommerleir fikk denne gratis i premie. Besøke videregående skoler som et ledd i vervingsarbeidet. Vi har gjennomført et skolebesøk. Flere fylkeslag har deltatt på politiske arrangementer samt hatt stand på skoler rundt om i landet. Støtte fylkeslagene med vervemateriell 15

525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 Vi har laget tre brosjyrer, bærenett og to t-skjorter. Brosjyrene har vært distribuert til fylkeslagene, mens bærenett og t-skjorter har vært lagt ut for salg på nettsidene. Gjøre det enklere å melde seg inn på nett Vi har laget ny innmeldingsside på de nye nettsidene, samt et bli aktiv -skjema. Økonomi Grønn Ungdoms har per i dag et svært begrenset økonomisk handlingsrom utover å dekke de faste utgiftene. I løpet av året har vi måttet gjøre harde prioriteringer og spare på hver eneste krone. Det har også dukket opp enkelte utforutsette utgifter, som har gjort situasjonen enda vanskeligere. Likevel, med god økonomistyring, har vi klart å gå i overskudd. Det å få inn ekstra inntekter i løpet av året er viktig for å øke handlingsrommet. Det har derfor vært gjort noe arbeid med å finne aktuelle støtteordninger, og vi har også benyttet noen av dem. Imidlertid er det en stor jobb bare å holde løpende kontroll på økonomien. Derfor har det vært lite ressurser å bruke på å få inn ekstra midler. Ha nasjonal vervekampanje i forbindelse med sommerleir Vi har hatt vervekampanje i forbindelse med sommerleir og deltok også i Miljøpartiet De Grønnes vervekampanje i oktober, som resulterte i mange nye medlemmer. Kartlegge muligheter for å søke om støtte til aktiviteter, både sentralt og på fylkesnivå Vi har søkt støtteordningen Nord/Sør informasjonsstøtte fra LNU til et prosjekt om klimarettferdighet (som innebar å reise til klimaforhandlingene i Doha) og støtte fra Frifond til å starte fylkeslag i Tromsø. Vi har også søkt støtte fra Frifond til et matkastingsarrangement i regi av landbruksutvalget. Arrangere skolering for AU, landsstyret og fylkesstyrene i søknadsskriving Dette har vi ikke prioritert. Internasjonalt arbeid Grønn Ungdom har i løpet av året hatt god kontakt med vår europeiske paraplyorganisasjon, Federation of Young European Greens. Internasjonal kontakt, Kristian Normand, har vært med aktivt i FYEGs arbeidsgruppe på digitale rettigheter, i FYEGs strategiprosess og redaksjonsstyret til FYEGs medlemsblad Ecosprinter. Ida Karina Kann og Hallvard Surlien deltok på FYEGs vinterleir Sveits i februar Ingrid Ophaug Dahl og Kristian Normand deltok på FYEGs generalforsamling i Barcelona i mai Pål Thygesen deltok på FYEGs klimaseminar i Brüssel i desember. Kristian Normand har vært vår delegat på FYEGs strategiprosessmøter, det første i Praha i november og det andre i Brussel i februar. Hallvard Surlien var med i FYEG sin delegasjon på FNs klimamøte i Bonn i mai. Talsperson i FYEG, Jakob Schwartz, besøkte sommerleiren vår i juni. 16

576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 Være et aktivt medlemsland i FYEG og sørge for at så mange medlemmer som mulig får muligheten til å delta på arrangementer i regi av FYEG. Vi har deltatt på generalforsamling, to seminarer og to strategiprosessmøter i regi av FYEG. Vi kunne imidlertid vært noe bedre på å få ut informasjon til medlemmene om aktiviteter i FYEG. Komme med innspill til FYEGs prinsipprogram Vi sendte to delegater til FYEGs årskongress, der programmet ble behandlet. Våre delegater tok utgangspunkt i våre programmer i stemmegivning og kompromisser. Gi alle medlemmer og tilbud om å delta på et internasjonalt arrangement, eller besøk til et søsterparti i løpet av året. Jobbe for at alle landsstyremedlemmer får reist en gang. Det har vært få muligheter til å gjennomføre dette i år grunnet økonomiske prioriteringer. Videreføre og videreutvikle samarbeidet med Grøn Ungdom i Sverige og forsøke å etablere et tettere Nordisk samarbeid. Vi har hatt møter med deltagere fra andre nordiske land på alle internasjonale møter vi har vært på, men oppfølgingen i ettertid har vist seg å være vanskelig. Vi har imidlertid samarbeidet ved behandlingen av FYEGs politiske program og ved to felles debattinnlegg med Grön Ungdom Sverige. Styrke internasjonalt utvalg og utvide dette til å fungere som et saksutvalg for internasjonale og utenrikspolitiske saker. Grunnet internasjonal kontakt sine andre oppgaver, har dette ikke blitt prioritert. Noen av tingene som har blitt prioritert i stedet er deltagelse i FYEGs strategiprosess og oppfølging av verv i redaktørstyret til Ecosprinter. Saksutvalg Målet i arbeidsplanen var å etablere selvstendige miljøer og kontinuerlig aktivitet i mellom tre og seks landsdekkende saksutvalg. Vi har hatt tidvis aktivitet i fire saksutvalg i løpet av året, på landbruk, klima, dyrevern og digitale rettigheter. Vi har imidlertid slitt med å ha kontinuerlig aktivitet i alle samtidig og gjennom hele året. Utvalgene har hatt hver sin oppfølger i arbeidsutvalget og en egen koordinator. Disse har vært koordinatorer: Magnus Garvoll i klimautvalget (hele året) Elisabeth Braarud (januar-juni), Ida Karina Kann (juni-februar) og Tale Bakken Ulfsby (fra februar 2013) i dyrevernsutvalget Vegard Torvund (fra september) i digitale rettigheter-utvalget Ida Karina Kann (fra april) i landbruksutvalget Saksutvalgene bør bli en ressursbase i nasjonal politisk arbeid Saksutvalgene har vært en ressursbase i perioder, men primært som et resultat av enkeltmedlemmer som har kunnet bidra mye. 17

629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 Saksutvalgene samarbeider med AU om lokale debattmøter og liknende Saksutvalgene har samarbeidet lite med AU på dette, men stått for flere arrangementer på egenhånd. Blant annet arrangerte dyrevernsutvalget fokuskveld om pels i november og klimautvalget panelsamtale om klimarettferdighet også i november. Saksutvalgene bør kunne drive medieovervåkning på aktuelle saker Saksutvalgene har i liten grad drevet medieovervåkning, men har bidratt til noen debattinnlegg i løpet av året. Etablere et eget Valgkamp2013 utvalg som skal begynne å forberede organisasjonen på neste valgkamp med særlig fokus på skoledebattene. Et valgkamputvalg vil bli opprettet før landsmøtet i 2013. 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 Landsstyret Landsstyret ble etablert for første gang i Grønn Ungdom på landsmøtet i 2012. I tråd med vedtektene har landsstyret hatt fire ordinære møter i løpet av året. Møtene har vært i Oslo og Ås, fordi vi ikke har hatt mulighet økonomisk til å ha møter andre steder. LS01 Det første landsstyremøtet ble avholdt i Oslo Rådhus 26.-28. mai. Her var Oslo, Akershus, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag representert. Vi hadde skolering i skriving av leserinnlegg ved sentralstyremedlem Lars Gaupset og i grønn økonomi ved Stig Rygh-Johansen. Landsstyret vedtok politikk på samfunnslønn, rovdyrpolitikk og human ruspolitikk. I tillegg ble budsjettet revidert og det ble vedtatt økonomiske retningslinjer for Grønn Ungdom. LS02 Det andre landsstyremøtet ble avholdt på Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås 7.-9. september. Denne gangen var Akershus, Oslo, Rogaland, Hordaland, Sør- Trøndelag, Vestfold og Østfold representert. Vi hadde skolering i tale- og debatteknikk ved Adam Tumidajewicz, skolering i innvandringspolitikk ved FAFOforsker Olav Elgvin og en innføring i klimavitenskapens historie ved professor ved UMB Lars Bakken. De politiske sakene som ble behandlet var kontantstøtte og fornybar energi. I tillegg ble dato for landsmøtet 2013 bestemt, arbeidsutvalget ble supplert med tre nye medlemmer og vi vedtok å støtte kampanjen Ungdom mot retusjert reklame. LS03 Det tredje landsstyremøtet ble avholdt på Åsgård skole i Ås 9.-11. november. I tillegg til Akershus, Oslo, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Vestfold og Østfold, var nå også Troms og Vest-Agder representert. Adam Tumidajewicz var også denne gangen på besøk for ha debattskolering. Det ble vedtatt politikk på skole, fildeling og energieffektivisering i bygg. Landsstyret reviderte budsjettet på nytt, og vedtok forslagsfrister til landsmøtet i 2013. 18

671 672 Landsstyremøte på Ås i november 673 674 675 676 677 678 679 LS04 Det fjerde landsstyremøtet ble avholdt på Sogn Videregående Skole i Oslo 2.-3. februar. Her var Akershus, Oslo, Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Vestfold, Østfold, Troms og Vest-Agder representert. Landsstyret innstilte på følgende saker til landsmøtet: forretningsorden, dagsorden, arbeidsplan, endringsforslag til vedtektene og resolusjoner. Møteregler for landsstyret ble også behandlet. Adam Tumidajewicz holdt debattskolering. 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget har i hatt møter 31. mars, 18. april, 2. mai, 9. august, 15. august, 20. september, 4. oktober, 18. oktober, 13. desember, 9. januar og 23. januar. I tillegg har vi hatt mindre møter i arbeidsgrupper på blant annet sommerleir og verving. Det har vært enkelte utskiftninger i arbeidsutvalget i løpet av året. John Inge Leira Bjøringsøy trakk seg i juni og arbeidsutvalget ble derfor supplert med Andreas Poelo, John Slinning Jannesson og Tale Bakken Ulfsby i september. Andreas Poleo trakk seg imidlertid i oktober. 690 19