Møtereferat Nasjonalt råd for fysisk aktivitet Møtetid: 4. februar 2016 Møtested: Helsedirektoratet, Oslo Referent: Olov Belander Rådsmedlemmer Tilstede: Jorunn L. Helbostad, Ulrik Wisløff, Johan Tranquist, Roger Jensen, Bente Wold, Kine H. Thoren, Geir Kåre Resaland, Anne Karin Jenum, Aina Emaus, Henning Hoff Wikborg. Forfall: Jill Jahrmann, Jakob Joh. Djupvik, Erling Dokk Holm, Sekretariat Jakob Linhave, Olov Belander Neste møte: fagrådsmøte 13. april 2016 Agenda Sak 1/16 Referat forrige møte v/henning Hoff Wikborg Ingen merknader. Sak 2/16 Godkjenning av dagsorden v/henning Hoff Wikborg Ingen merknader. Sak 3/16 Utvikling av «Veiviser» i bo- og nærmiljøarbeid v/heidi Fadum Helsedirektoratet Husbanken har invitert Helsedirektoratet, Miljødirektoratet, Vegdirektoratet og Planavdelingen i KMD til å bidra i arbeidet med den boligsosiale strategien «Bolig for velferd». Ett av innsatsområdene i strategien er å lage en såkalt «Veiviser» i det boligsosiale arbeidet lokalt. Ett av temaene er Bo og nærmiljø. Primærmålgruppen for arbeidet er kommunene på strategisk og operativt nivå. Fylkesmennene, direktoratene, samarbeidspartnere, brukerorganisasjoner og andre aktører er sekundærmålgrupper. Målsetting for arbeidet med «Veiviseren» er å bidra til å heve kompetansen i kommunene og samarbeidspartnere på det boligsosiale området og samle «alt på ett sted». Eksisterende arbeid ble presentert og det kom noen kommentarer og spørsmål fra fagrådet. 1
Ble stilt spørsmål om på hvilket nivå, størrelsen på nærmiljøet veilederen skal gjelde for. Fra to blokker til byutvikling? Viktig med avgrensning. En rekke andre forhold er viktig, bl.a. er innendørs forhold er viktig, sammensetting leiligheter, lokalklima og estetikk. Utfordrende med oppdeling av det fysiske miljøet. Må se til helheten. Et parallelt spor med livsløpsperspektiv for å nå ulike grupper, inkludere alle fra de minste til sykehjem. Universell utforming, for å nå alle. Sikre opplevelsen av sikkerhet og trygghet. Se til eksisterende veileder om uterom. Sikre ikke kommersielle aktiviteter, sørge for arenaer og husrom for frivillige organisasjoner i områder som utvikles. Viktig for å sikre sosialt miljø og organisert og uorganisert aktivitet. Sørge for inkluderende arenaer for uorganisert aktivitet. Bør sees i sammenheng med luftforurensning og lokalklima. Sikre at normene må tilpasses konteksten de utvikles i. Bruk av og samordning av økonomiske virkemidler. Når en ser til tur- og sykkelveier, må de lages i forhold til målepunkt og opplevelser underveis. Vurder å prioritere innsatsområdene i veiviseren som ble presentert. Rådet var positive til å bidra inn i arbeidet og ønsker å holdes orientert om fremdrift av utformingen. Presentasjonen er vedlagt. Kontaktinformasjon Heidi Fadum, hum@helsedir.no, tlf. 24 16 34 74. Sak 4/16 Oppfølgning utspill om Frisklivssentraler v/roger Jensen Etter rådsmøtet i november 2015 ønsket rådet å komme med en uttalelse om den reduserte støtten til Frisklivsentralene. Frisklivssentralenes arbeid er viktig og de når ut til utsatte grupper. Det foreligger en tekst som rådet vil bearbeide. Utspillet som et debattinnlegg kan sees i sammenheng med lanseringen av revidert veileder eller kommende statsbudsjett. Roger, Anne Karen og Ulrik følger opp. Henning kan spille inn i en sluttfase. Presentasjonen er vedlagt. 2
Sak 5/16 Veileder frisklivssentraler v/inger Merete Skarpaas Antallet Frisklivssentraler har økt med 50 nye siste år, per i dag er det 251 sentraler i Norge. Det utføres nå en revidering av veileder for Frisklivsentralene med bakgrunn av ny forskning, nye retningslinjer og politiske føringer. Målgruppen for veilederen er både beslutningstakere lokalt og dem som jobber eller skal etablere en Frisklivssentral. Innhold i veileder ble gjennomgått. Nedenfor er en oppsummering av innspillene. Det ble poengtert at veilederen er viktig og at tilbudet på Frisklivsentralene er viktig for utsatte grupper. Det er behov for dette arbeidet lokalt. Det ble vist til erfaringer fra frisklivsarbeid som er ildsjels-basert og sårbart ved endringer i personalressurser. Arbeidet blir ustabilt. Man bør vurdere å bli tydeligere på effekt av Frisklivsentralenes arbeid. Det ble i denne sammenheng spilt inn at man bør vurdere å lage et prosjekt for å se effekten av arbeidet opp mot reseptregistret. Var tydelig på ordbruk, bruk norske ord. Videre kom det innspill om at man bør se på oppbygning og struktur av veilederen på nytt. Mye gjentagelser. Man bør se spesielt på avsnittene om egenbetaling og taushetsplikt. Det ble stilt spørsmål om hvem som er målgruppen for veilederen. Veilederen kan bli tydeligere på informasjonen til beslutningstakere og til dem som skal jobbe med dem praktisk. Det kom innspill om å dele veilederen i to. En kortere og mer brukervennlig veileder etterlyses. Videre ble det stilt spørsmål til om det er mulig å halvere omfanget av veilederen og om man ikke skal vurdere formen på veilederen. Vurder en kortversjon til beslutningstakere som beskriver de gode eksemplene om hva en sentral er og hva de får til. Veilederen bør tydeliggjøre hvorfor Frisklivssentralene er et viktig offentlig ansvar. De økonomiske forutsetningene for sentralene er viktig. Helseøkonomiske beregninger er ønskelig og også kost-nytte beregninger. Dersom det ikke finnes analyser så må det være mulig å gjøre modelleringer for hvordan sentralene kan være lønnsomme og være besparende for kommunene. Den største delen av atferdsendringen over tid skjer på fritiden. Det er i liten grad i veilederen skissert hvordan samhandlingen med frivillige organisasjoner i arbeidet under og etter må gjøres. Det ble videre stilt spørsmål om eksempler på sentraler som har lykkes. Helsedirektoratet har her gitt ekstra tilskudd til sentraler som sees på som utviklingssentraler i ulike regioner og som skal bidra med erfaringsutveksling, nettverks- og kompetansebygging. De fem utviklingssentraler er sentralene i Alstahaug, Verdal, Stavanger, Eiker og Modum. Det ble videre stilt spørsmål om hvorfor sentralene lykkes. I kommunene som gjør det bra, ble det vist til godt 3
samarbeid med mange fastleger. Viktig å eksemplifisere med de gode arbeidet som gjøres, vis frem de gode eksemplene. Beskrivelsen av suksessfaktorene kan bli tydeligere. Hvordan rekruttere de gode medarbeiderne? Rådet ønsker å få tilsendt revidert utgave. Notater med innspill til veilederen ble overrekt fra enkelte rådsmedlemmer på møtet. Fagrådet oppfordres å komme med skriftlige innspill til revisjonen. Frist innspill 29.02.2016. Presentasjonen er vedlagt. Kontaktinformasjon Inger Merete Skarpaas, Inger.Merete.Skarpaas@helsedir.no, tlf. 24 16 39 50. Sak 6/16 Videre arbeid med satsningsområdene v/henning Hoff Wikborg Hvordan hvert enkelt innsatsområde skal tas videre ble drøftet. Hvordan tas det videre og av hvem? De ulike temaområdene ble gått gjennom. Reviderte utgaver sendes inn til sekretariatet innen 18. februar. Det er ønskelig med innspill til hvordan fagrådet skal markere seg i forbindelse med neste møte. Fartsreduserende tiltak ble foreslått. Innspill sendes til Henning og sekretariatet innen 15. mars. Sak 7/16 Møteplan 2016 v/henning Hoff Wikborg Møteplanen opprettholdes. Må reduseres dersom det ikke finnes resurser. Det er ønskelig at det utformes et årshjul over konferanser som er aktuelle for rådet å spre sitt budskap på. Presentasjonen fra forrige møte oppdateres og sendes rådsleder. Helsedirektoratet følger opp. Det ble foreslått at et av årets rådsmøter skulle gjennomføres som en fagdag eller konferanse med fagrådet som innholdsleverandør. Fagrådet søker å gjennomføre en konferanse i september. Møtet i april kommer raskt, fagrådsmøtet i september ble nevnt som en naturlig dato. Fagdagen kan gjennomføres i Helsedirektoratets auditorium. Fagdag og program drøftes på møtet i april. Sak 8/16 Nytt fra Helsedirektoratet v/jakob Linhave Folkehelsedivisjonen mister tilskudd på mellom 50-60 millioner i 2016. Det er i januar 2016 varslet en omorganisering i folkehelsedivisjonen som skal være ferdig i mai. Med bakgrunn av den økonomiske situasjonen et det er ikke sannsynlig at rådet kan gjennomføre alle planlagte møtene. Ny stortingsmelding om trafikksikkerhet kommer. Det ser ut å kunne bli et egent kapitel om helse, hvor gåing og sykling vil bli prioritert. Det er positivt. Uklart når stortingsmeldingen kommer. 4
Kampanjearbeidet med Dine30 fortsetter i 2016. Samarbeid med frivillige aktører. NTNU har utarbeidet presiseringer av anbefalingene om fallforebygging og fysisk aktivitet. Det vil bli presentert på nettsidene til Helsedirektoratet i løpet av våren. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å arrangere et toppmøte om ungdomshelse 18. februar i forbindelse med ungdoms OL på Lillehammer. Se https://helsedirektoratet.no/konferanser/toppmote-omungdomshelse Nærmiljøutvikling er et satsningsområde. Det ble av Helse- og omsorgsdepartementet i 2015 etablert en tilskuddsordning til kommuner og fylkeskommuner. Treårig arbeid, mer informasjon https://helsedirektoratet.no/tilskudd/kartlegging-og-utviklingsarbeid-om-nermiljo-oglokalsamfunn-som-fremmer-folkehelse Sak 9/16 Gruppearbeid i de tre arbeidsgruppene v/alle De tre arbeidsgruppene jobbet med oppfølgning av satsningsområdene. Sak 10/16 Eventuelt Friluftsmeldingen Meldingen sendes ut til rådet når den kommer. Kine og Henning følger opp meldingen. Debatt Utkast til kronikk fra Erling. Gruppen tar og følger opp utkastet internt og kommer med en tilbakemelding til rådet. Faggruppen, eller de som har bidratt står som avsendere. Kronikker og innlegg utformes i faggruppene og sendes til resten av rådet for en mulighet til innspill. Faggruppene står som avsendere. Innlegg om friskliv bearbeides av Roger, Anne Karen og Ulrik. Henning kan spille inn. Det utformes en faktaboks som sier noe om hva rådet er og som kan sendes med innlegg og kronikker som rådet sender ut. Sekretariatet følge opp og rådslederne tar en avgjørelse. 5