Utgave 7 20. april - 3. mai 2010 www.smis.no arkivfoto Magnus Halvorsen Wathne FADDERJOKKET En overarbeidet faddersjef mistet kontrollen over Fadder-økonomien og ble sjokkert over omfanget. Nå må årets fadderarrangement lide for skandalen. ide 2, 24 & 25 News in English page 10 & 13 tudentenes sentrumsplan: ide 4-5 Bjørnars gulldrøm: ide 15-17 Øleksamen gir lønnsøkning: ide 27 TIP O! nyheter@smis.no tlf: 474 19 999 Lyst på festivalerfaring? 22.-26.09.2010 Kapittel 10 tavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet om informasjonsarbeider? om vert? om distributør? om sjåfør? om markedsfører? om arrangementansvarlig? om ambassadør? Vi trenger DEG! Kapittel søker frivillige i alle ledd! www.kapittel.com
2 nyheter mi ansvarlig redaktør Geir Roen øndeland nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim kulturredaktør Lars André Dahl sportsleder Pål Karstensen Ut av skyggen Det hviler for tiden et mørkt teppe over norsk politikk. Etter over fire år med flertallsregjering har samfunnsdebatten for alvor stilnet hen. Jens toltenberg virker mer enn fornøyd med bare å administrere landet fra dag til dag, de politiske ideene er fraværende, og framtidvisjonene har forsvunnet. Når opposisjon og presse samtidig sliter med å sette makteliten til veggs er det fare på ferde. Nye grupper må ta ansvar, og for oss studenter er det naturlig å rette pekefingeren mot oss selv. Historien har vist at studentengasjement kan sprenge grenser, men i sosialdemokratiet er vi blitt lurt til å tro at utdanning kun er en nødvendig vei fra ungdom til framtidig arbeid. Virkeligheten er en annen. Utdanning er veien til samfunnsforståelse, deltakelse og ikke minst debatt. Det er ved universitetene at ideene blir til, og når myndighetene trenger motstand, er det studentmiljøene som best kan utfordre makteliten med framtidstro og nye holdninger. Utdanningens egenverdi har blitt kraftig nedvurdert her til lands, spesielt tydelig ved at dannelsesfagene legges ned og prioriteres vekk. tudentene har tapt terreng, og vi sliter i dag med å finne vår naturlige plass i samfunnsdebatten. elv om språklinjenes skjebne på Universitetet i tavanger skapte mye engasjement tidligere i år, er de fleste av oss tause vitner til at utdanningssektoren gang på gang blir satt i skyggen. Hvis vi er interessert i å fylle tomrommet som har vist seg så tydelig i den kommentar Takk, Fadder Fadder09-sjef Paul F. Johannessen gjorde det han måtte da han forsøkte å forklare et samlet studentparlament hvordan økonomien kunne seile sin egen sjø før, under og etter fjorårets fadderarrangement: Han la seg fullstendig flat. Målet var å lage tidenes Fadder. Ja, 2009-utgaven vil for alltid vekke oppsikt i historiebøkene til Fadder, men dessverre på grunn av en vanstyrt økonomi. viktende regnskapsføring, manglende bilag, informasjonssvikt, avtalebrudd og usignerte sponsorkontrakter. ammen med utgifter som løp løpsk og styremedlemmer som takket for seg lenge før moroa var i gang, ble resultatet et reelt underskudd på 135.000 kroner og det på et totalbudsjett på under en halv million kroner. Hvordan er det mulig? Det vet Johannessen svaret på. Men spørsmålet bør også stilles de andre styremedlemmene i Fadder09, tudentparlamentet som Fadder rapporterer til og organisasjonskonsulentene i tudentorganisasjonen (tor) som betaler Fadder sine regninger. Johannessen mistet kontrollen og ble overarbeidet i prosessen. Men hvorfor var det ingen som reagerte og satte foten ned på et langt tidligere tidspunkt? Fremtidige fadderarrangement bør egentlig takke Fadder09. For smellen er såpass stor at tabbekvoten på mange måter er oppbrukt i løpet av én fadderfestival. Og den kan ikke gjentas. Dette stiller ikke bare skjerpede krav til årets Fadder-ledelse, men også til organet som skal overvåke Fadder nemlig tudentparlamentet. tudentstyret i tudentorganisasjonen (tor) har allerede varslet en høy møtefrekvens med Fadder for å unngå nok en fadderskandale. I mai presenteres arbeidet tudentstyret og Kontroll- og kvalitetskomiteens har iverksatt for å få på plass gode rutiner og en ansvarliggjøring av fadderordningen. ponsor- siste tidens debatt, må vi kjempe hardere for de store fagene og for å heve studentenes status i samfunnet. Det er på tide å ta initiativet tilbake. I en periode der landets framtid ser ut til å være et nedprioritert tema i den norske offentligheten, er vi avhengige av at studentene viser seg fram. tillheten i politikken gir oss en unik sjanse til å vise at vi bryr oss om hvordan landet blir styrt. Nå er det vi som kan stille de modige spørsmålene som både journalister og opposisjonspolitikere for lengst har glemt viktigheten av. Det er vi som, uten hensyn til vedtatte sannheter og maktstrukturer, kan sette farge på diskusjonen og vise at det er mer enn konterettigheter og tudentenes hus som engasjerer. amfunnet har bruk for oss, og det lenge før vi en gang er ferdig utdannet. Men vi må selv sørge for å rope høyt og være synlige. kal norske studenter igjen bli en viktig del av de store diskusjonene må vi endre på mye, først og fremst våre egne holdninger. Vi må slutte å se på utdanningen som en fabrikk med ukritiske arbeidssøkere som produkt. Vi må selv ta ordet og stelle istand politiske møter. Og så må vi lage en studentavis som tør å nærme seg de nasjonale stridstemaene. Med stillheten som preger den norske samfunnsdebatten i dag, bør det i alle fall være mulig å bli hørt. tekst Tor Gaute ystrand foto Maria Gilje Torheim «Fremtidige fadderarrangement bør egentlig takke Fadder09. For smellen er såpass stor at tabbekvoten på mange måter er oppbrukt i løpet av én fadderfestival. Og den kan ikke gjentas.» og deltakerkontrakter, tettere budsjettoppfølging og utarbeidelse av fremdriftsplaner er noe av det som foreslås fulgt opp. mi håper Fadder09 er siste fadderarrangement uten nødvendig økonomikompetanse på plass i fadderstyret. Det bør ikke være et krav at lederen innehar denne kompetansen men det vil være et stort fortrinn. Det ideelle ville vært om faddersjefens etterfølger fikk den nødvendige opplæring gjennom å være del av sin forgjengers styre for å sikre den overlappende effekten. Lær av Ugå, Fadder. De fikk utrettet enormt mye på kort tid med god drahjelp av en omfattende mentorordning for Ugå-styrets medlemmer. Men Ugå kan også vise seg å stikke kjepper i hjulene for Fadder. istnevnte merker nå det som tilsynelatende er et støvsugd sponsormarked for studentformål. Deler av dette må tilskrives Ugås imponerende arbeid på markedssiden. At årets fadderstyre, etter tre måneders arbeid, kun har fått 5000 kroner på konto av et budsjett på 260.000 kroner, er intet annet enn alarmerende. De står derfor foran et massivt fjell som må bestiges. Både fordi Fadder er så viktig for integreringen av nye og eksisterende studenter men også fordi de har en organisatorisk og økonomisk ryddejobb å gjøre etter Fadder09. Lykke til, Fadder. LEDER nettredaktør Eirik Dankel radioredaktør Kristoffer Møllevik grafisk utforming Martin Arneberg Roy Kenneth ydnes Jacobsen deskjournalist Trine Højmark journalister Tori Pedersen, olveig Underbakke Lien, Eivor Jerpåsen, Tor Gaute yrstad, Fredrik ele, Morten Hagen Tveit, André Hageseter, Mari Hanssen Mjelde, ilje trømland, Kristoffer Bakkejord, Erik Kim Austheim, Arshad M. Ali, olveig Haga taurland, Marthe Kindervaag fotografer Lars Kristian Aalgaard, Torbjørn Kolstø, Marius trøm, Eirik Dankel, Maria Gilje Torheim, Geir Roen øndeland, Kristoffer Møllevik, John Rodger, Lars André Dahl administrativ leder Mauricio Diaz trykk Aftenblad Trykk opplag 5 000 kontaktinformasjon tudentmediene i tavanger 4036 TAVANGER Telefon: 51 83 24 44 Tipstelefon: 474 19 999 E-post: post@smis.no Annonseansvarlig: 408 56 122 www.smis.no designmal av YDNE JACOBEN medieproduksjon tudentmediene i tavanger (mi) PFU er et arbeider klageorgan etter oppnevnt god av presseskikk. Norsk Presseforbund. Den som Vær Varsom-plakatens regler for mener seg rammet av urettmessig Organet som avisomtale, har medlemmer oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. fra presseorganisasjonene Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan og fra oppnevnt allmennheten, av Norsk behandler klager mot Presseforbund, som behandler klager mot pressen i i presseetiske spørsmål presseetiske spørsmål. Adresse: (trykt PFU, presse, Rådhusgt. radio, fjernsyn 17, PB 46 entrum, 0101 Oslo. og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusgt.17 Avisen utgis med støtte fra tudentsamskipnaden Pb. 46 entrum 0101 Oslo i tavanger (i) Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no
nyheter 3 Toppduoen takker for seg GIR EG: Leder Gunnar Dyrseth og nestleder Kathe-Mari olberg Hansen i tor. Ett år er nok for leder og nestlederen i tor. Det smerter når Ui-studenter fortsatt spør hva tor er for noe, sier Kathe-Mari olberg Hansen. «Ja, stavangerstudenter er en utskjelt gruppe. Jeg tror folk må slutte å kjefte, og i stedet finne ut hvorfor engasjementet er slik det er og heller gjøre noe med det, slik som med tudentkonserten.» Kathe-Mari. Hansen avtroppende stor-nestleder For tross iherdig jobbing gjennom ett år for at livet til studentene ved Universitetet i tavanger (Ui) skal bli litt bedre å leve, så får tudentorganisasjonen (tor) stadig spørsmålet de så gjerne skulle ønske de ikke måtte svare på. Hva gjør egentlig tor? Ja, det smerter veldig når vi nå, etter ett år med hard jobbing, fortsatt må forklare hva tor er for noe. Da føler du at litt av det du har gjort er forgjeves. Dessverre viser undersøkelser at ikke alle vet hva vi gjør for noe, sier avtroppende nestleder, Kathe-Mari olberg Hansen i tor. For ordens skyld: tor organiserer alle Ui-studenter, ivaretar studentdemokratiet og er representert ved alle organer i universitetsstrukturen dette for å ivareta studentenes rettigheter. intenst år Hun stiller ikke til gjenvalg som tor-nestleder under valg av nytt studentstyre og to nye studentrepresentanter til Ui-styret 12. mai. Organisasjonen trenger friskt blod, og det er sunt med utskiftinger. amtidig tar det på med ett år i denne jobben. Det er mye å gjøre og til tider ganske intenst. Nå har jeg brukt ett år på å kjempe for studentenes rettigheter. Nå får andre ta over, sier olberg Hansen, som akter å bytte ut tor-jobben med masterstudier i endringsledelse til høsten. Også tor-leder Gunnar Dyrseth skal fortsette med studier til høsten med skriving av bacheloroppgave i historie. tor er en dynamisk og levende studentorganisasjon som kan tjene på å få nye impulser og perspektiv på ting. Året har vært travelt og hardt, med mye å gjøre og mange tanker i hodet samtidig. Det har vært spennende, jeg har lært mye også mye om meg selv og de sakene jeg har jobbet med. Vi har blant annet jobbet mye med å få opp studentrepresentasjonen i ulike råd og utvalg for å øke studentenes innflytelse. Jeg føler jeg har taklet dette veldig bra, så jeg er godt fornøyd med året, sier Dyrseth, som likevel skulle ønske han hadde utrettet mer for de tillitsvalgte. dårlig tillitsvalgt-samvittighet Jeg skulle ønske jeg kunne gjort mer for å inkludere de ulike tillitsvalgte fra klassene. Det håper jeg blir tatt med videre av etterfølgeren min. Først nå innser jeg at vi ikke kan diskutere detaljer om alt med universitetsledelsen. Mye av avgjørelsene blir tatt ute i fagmiljøene og på fakultetene. Det er studentene som må peke på de gode sakene, fordi det er de som sitter ute i forelesningssaler og følger med på hva som skjer. tudentene må være klar over at de har utrolig mange muligheter, og det er ingen som ønsker å lage et dårlig tilbud for studentene alle vil lage et godt tilbud, påpeker den avtroppende tor-lederen. Hva rangerer du som den største oppturen? Det er egentlig hvordan studentparlamentet nå fungerer og hvordan begrepet «engasjement» har utviklet seg. Nå er det ikke bare diskusjoner om engasjement. Nå skjer det faktisk ting med engasjementet. Ting blir gjort sist eksemplifisert med den vellykkede tudentkonserten med Postgirobygget, sier Dyrseth. «Den største oppturen er hvordan studentparlamentet nå fungerer og hvordan begrepet «engasjement» har utviklet seg. Nå er det ikke bare diskusjoner om engasjement. Nå skjer det faktisk ting med engasjementet.» Gunnar Dyrseth avtroppende stor-leder stavangerstudentene er en utskjelt gruppe Økende engasjement er noe nytt. tavanger-studentene er nemlig mest kjent for det motsatte: Fraværet av engasjement og tilstedeværelse. Ja, stavangerstudenter er en utskjelt gruppe. Jeg tror folk må slutte å kjefte og i stedet finne ut hvorfor engasjementet er slik det er og heller gjøre noe med det slik som med tudentkonserten, sier olberg Hansen engasjert. Og det er hun som har ledet paraplyorganisasjonen med samme navn, «Engasjert», noe hun får skryt for av Dyrseth: Nå fungerer «Engasjert» slik vi vil det skal fungere. Hun er veldig dyktig og kommer med gode innspill, sier Dyrseth og blir besvart med denne karakteristikken: Gunnar har vært en dyktig leder, selv om han kan være en rotekopp. Han står på og får til ting. Han springer på dørene til universitetsledelsen hvis det er et problem å løse. Han har fått til masse. e bare på innsatsen for språkfagene, sier olberg Hansen. falch kan overta Velferdsansvarlig (nå Mattis Falch), internasjonalt ansvarlig (nå Wieneke Oomen) og fagansvarlig (ny stilling) er de tre andre vervene som skal besettes i det nye studentstyret sammen med leder og nestleder. Den nye lederen må ha mer enn 24 timer i døgnet til rådighet. Den må kunne snakke til alle og lytte til alle. Lederen må kunne se at det ikke bare er to sider av en sak, men tre, fire sider. De lange linjene må den nye lederen trekke opp samtidig som den håndterer de små sakene, sier den avtroppende lederduoen. Og blant kandidatene til ledervervet finner vi Mattis Falch. Det er noe jeg vurderer, ja, bekrefter Falch overfor mi. studentstyre- og uis-styremedlemsvalg Valg av nytt studentstyre i tor skjer 12. mai. amtidig velges to studentrepresentanter til Ui-styret. Petter Furan og Marit Kvamme sitter i dag som studentrepresentanter i Ui-styret. Ny tor-leder begynner 1. juni og overlapper med den avtroppende lederen frem til 15. juni. tekst og foto Geir øndeland, nyheter@smis.no
4 nyheter lik skal dei innta Norges Bank- tudentparlamentet ved Ui meiner Norges Bank-bygget vil vere eit perfekt samlingspunkt for stavangerstudentane. No startar jobben med å få politikarane til å støtte planen. «Det er eit heilheitleg bra forslag, og vi ser at studentane har eit behov for eit samlingspunkt som kan betre studentmiljøet i byen.» Leif Johan evland ordførar i stavanger kommune I studentparlamentsmøtet ved Universitetet i tavanger (Ui) onsdag 14. april, vart det til slutt hundre prosent einigheit innad i parlamentet for å arbeide for studentane sitt inntog i Norges Bank-bygget. No gjenstår det berre å få dei viktigaste samarbeidspartnarane med på laget. opp til politikarane Framleis ligg det spor av usikkerheit på kva avgjersla blir når saka kjem opp til formannskapet i tavanger kommune i mai. Det er vanskeleg å forskuttere kva administrasjonen vil bestemme seg for når innstillinga skal nedfellast, men vi har fått signal frå kommunen om at dei ikkje kjem til å foreslå studentbruk i Norges Bank-bygget fordi dei meiner at å legge inn nye aktivitetetar ligg utanfor deira mandat, seier Ui-student, arbeiderpartipolitikar og Rød listerepresentant, Torstein Tvedt olberg til mi. Vi har derfor blitt råda til bruke tida til å jobbe opp mot politikarane, og det kjem vi nok til å prioritere framover i staden for å ha møter med administrasjonen i kommunen, legg han til. grønt lys frå leiinga Andre viktige samarbeidspartnarar enn tavanger kommune for studentane blir tudentsamskipnaden i tavanger (i), dei andre tilslutningsskulane og Universitetsfondet. Eit mogleg spleiselag er ikkje ein fjern tanke for tor-leiar, Gunnar Dyrseth, som kan fortelje at han har fått grønt lys frå leiinga ved Ui og i som har sagt seg villige til å bidra med ei eiga kantine i bygget. Det kan vere ein moglegheit å få til eit spleiselag, men nett no arbeider vi for å få fleire med på laget. Blå liste i parlamentet skal ta opp saka med paritet Høgre, og Torstein Tvedt olberg sit sjølv i Arbeiderpartiet og formannskapet, så han skal ta saka vidare der. I tillegg har vi sendt ut parlamentspapira til alle partileiarane, seier Dyrseth. No gjenstår det berre å sjå kva kommunen bestem seg for, legg han til, men innrømmer også at han trur arbeidet opp mot politikarane kan påverke resultatet. fryktar dårlig utfall Tvedt olberg er positiv til at arbeidet kan gi resultater, men han frykter likevel worst-case-scenarioet om studentane ikkje blir innlemma i planane for Norges Bank-bygget. Eg er einig med BI-rektoren (sjå undersak) om at det er debatten og ikkje sjølve bygget som er det viktige, men eg frykter også at studentane kan bli gløymt om vi ikkje kjem inn i dette bygget no. Det kan bli for seint, og vi står på perrongen utan å ha fått plass på toget, seier han. Med ein sentral plass i formannskapet meiner Tvedt olberg sjølv at han ikkje er inhabil når saka skal opp.
VIL INN: tudentparlamentet ved Ui vil inn i Norges Bank-bygget. Fra venstre: Fredik ele, Gisle Larsen, Daniel Haug Nystad, Therese Tysdal Holt, Torstein Tvedt olberg, Mattis Falch. Bakerst: Kathe- Mari olberg Hansen og Gunnar Dyrseth. POITIVE: BI-rektor Bjørn Bugge og avtroppande BIleiar Liv Anette Norland. nyheter 5 - Det viktigaste er debatten BI-rektoren og den avtroppande BI-leiaren er einige i at Norges bank-byggsaka er ein viktig debatt viktigare enn sjølve bygget. No har BIs rektor ringt Leif Johan evland for å gje sitt bidrag til studentane. BI er positive til debatten som har kome fram i lyset etter at studentane la fram sitt ynskje om å innta Norges Bank-bygget, seier Bjørn Bugge, rektor på BI tavanger. Det har vore mykje fokus på sjølve bygget på grunn av ressursane og den sentale beliggenheita, men det er debatten som er det viktigaste i denne saka, ikke bygget i seg sjølv, seier Bugge. Fokuset på studentane sine behov må bli møtt, legg han til. Både avtroppande og påtroppande BI-leiar er einige med rektoren, men ser likevel helst at det blir Norges Bank-bygget som kjem til å samle stavangerstudentane. «Det er sunt med ein ny plass, eit nytt forum om ein vil.» Liv Anette Norland avtroppande bis-leiar usynlege studentar Vi treng eit samlingspunkt utanom BI, og dette bygget har mange moglegheiter vi kan nytte som supplement til skulen sine lokaler, meiner Liv Anette Norland, avtroppande leiar for BI studentsamfunn (BI). Også hennar etterfølgjar Tore-André Nygård, meiner debatten om å synleggjere studentane er ekstremt viktig. Det finnest studentar på Ullandhaug, Bjergsted, BI og rundt om i tavanger, men ikkje alle veit at vi er her, derfor må vi no vise at det er behov for et slikt knutepunkt, seier den påtroppande BI-leiaren. bygget ikkje konkurrent, men drahjelp Når det kjem til Folken-debatten har BI klare meiningar. Dei ser ikkje på Folken som ein konkurrent til eit studentenes hus i sentrum men som eit viktig supplement som kan stimulere begge hus. Det er sunt med ein ny plass, eit nytt forum for alle til å møtest på dagtid før Folken opnar, seier Norland. Hennar draum inkluderer opne føredrag, ein kafè, lesesalar og ein stad der det er mogleg å setje seg ned å snakke saman og utveklse erfaringar. Men kvifor er det så viktig å få til eit slikt samlingspunkt? tavanger har ikkje eit voldsomt rykte på seg som studentby. Med eit slikt samlingspunkt på tvers av utdanningsinsitusjonar vil stavangerstudentane kunne vise at vi er genuint interessert i eit slikt samarbeid. amstundes vil vi då kunne vise resten av byen at ja, vi studerer her, seier Nygård. Dette handlar ikkje om mi eigeninteresse, men tavanger som treng å bli ein betre studentby. Det vil eg tru er i alles interesse, seier han. Byen er ein studentby, den veit det berre ikkje sjølv enno, legg han til. takkar studentane Ordførar i tavanger kommune, Leif Johan evland takkar for studentane sitt engasjement. Han forklarar at vegen vidare kjem til å bli lagt opp ved at administrasjonen samlar inn alle innspela som omhandlar alt frå studenthus til barnemuseum og domkyrkja, før rådmannen kjem med si innstilling som vert lagt opp i moglegvis kulturstyret før formannskapet ventar for tur. jølv meiner han at studentane sitt forslag er eit bra intiativ. Det er eit heilheitleg bra forslag, og vi ser at studentane har eit behov for eit samlingspunkt som kan betre studentmiljøet i byen, seier evland til mi. prislapp på 50 millionar Ordføraren peiker på at omlag 50 millionar kan bli nytta for å rehabilitere Norges Bank-bygget, og han trur resultatet kjem til å verte eit flott bygg. Om studentane kjem til å få plass i bygget eller ei, kan han ikkje ta stilling til enno. evland peiker på at mangelen på plass kan verte ei utfordring. Han ser likevel at det er viktig for byen at studentane vert eksponert i sentrum, og at å synleggjere studentane verkeleg vil gje puls til byen. At studentane får ein sentral plass i sentrum, kan også gjere samarbeidet betre for Bjergsted- Folken-Ullandhaug-torhaug-aksa, seier evland. tekst Maria G. Torheim, nyheter@smis.no foto Kristoffer Møllevik «Ein kan samkøyre fadderodninga med entan kick off eller avslutninga her utanfor bygget. Tenk kva det ville gjort med synleggjeringa av studentane» Bjørn Bugge bi-rektor fadderordning og regatta Handelshøyskolen BI sin rektor har allerede byrja å tenkje på kva skulen has kan bidra med om administrasjonen i tavanger kommune kjem med ei innstilling som vedgår nettopp studentane. No må det bli sett ned ei arbeidsgruppe som kan kome med kokrete tiltak til korleis ein skal få rammevilkåra ein treng og korleis ein vil nytte eit slikt bygg, seier Bugge. Han ser for seg at samarbeidet mellom blant andre Universitetet i tavanger (Ui) kan bli betra av å få til eit slikt forum som studentane kan få i Norges Bank-bygget. Ein kan foreksempel samkøyre fadderodninga med entan kick off eller avslutninga her utanfor bygget, tenk kva det ville gjort med synleggjeringa av studentane, seier BI-rektoren, som også leiker med tanken om ein regatta i regi av studentane. Likevel understrekar han: Det er mange som kan meine noko om kva som skal bli gjort med studentmiljøet i tavanger, men berre studentane kan skape eit studentmiljø. mobilisert med ordføraren Bugge har sjølv har teke ein telefon til ordføraren i tavanger kommune for å leggje fram meiningane og standpunktet til BI i denne saka. Eg sa til evland at noko må gjerast for å styrke studentmiljøet, men at ein ikkje nødvendigvis må begrense det til berre Norges bank-bygget. Han verka positiv til det, seier Bugge. Det er hardt å vere ildsjel og engasjert medan ein prøver å få ting gjort, eit slikt samlingspunkt som Norges Bank-bygget kan bli kan vere ein startkapital for å få studentmiljøet i tavanger opp å stå på beina, avsluttar BI-rektoren. tekst og foto Maria Gilje Torheim
6 nyheter «Hvis vi gjør dette riktig, vil vi få mer gjennomslag for sakene våre.» Ina Tandberg stl-leder LOVER EVIG TROKAP: Ina Tandberg (t.v.) og Anne Karine Nymoen er leder for henholdsvis tl og NU. Organisasjonene slutter å eksistere 1. juli og erstattes av en ny og samlet studentorganisasjon. Historisk studentgiftermål Kronprins Haakon er på plass når Norges to største studentorganisasjoner gjør slutt på singeltilværelsen for 200 000 studenter. Hittil har Norsk tudentunion (NU) og tudentenes Landsforbund (tl) kjempet for studentenes rettigheter i hver sin organisasjon. 22. til 25. april skal grunnmuren for den nye organisasjonen, som trolig blir hetende Norsk studentorganisasjon, reises på stiftelsesmøtet i Oslo. Dette blir et svært viktig møte. Det er nå vi skal legge alle grunndokumentene og vedta hvilke politiske prioriteringer vi ønsker å jobbe for, sier NU-leder Anne Karine Nymoen til mi. stor stavanger-delegasjon Hit drar en tavanger-delegasjon på syv delegater med tor-leder Gunnar Dyrseth i spissen. Fordelen med sammenslåingen er at nesten alle landets studenter blir samlet i én organisasjon. For studentene betyr det at deres tillitsvalgte kan jobbe enda mer fokusert i lobbyarbeidet inn mot politikere og andre. Den store utfordringen nå er å bygge opp organisasjonen og å skape en fellesarena for alle, en organisasjon som rommer studenter ved både store universitet og små høyskoler, forklarer Dyrseth. Er det en fare at de små sakene kan kan bli nedprioritert i en så stor organisasjon? Jeg tror det faktisk kan være en styrke for de mindre sakene. Det kan bli lettere å se disse i en større sammenheng og skape en forståelse om at dette ikke bare er noe som man er alene om lokalt, sier Dyrseth. Han får følge av Harry Liam, Kathe-Mari olberg Hansen, Mostafizur Rahman, Helene Huseland, Mattis Falch og May Elin Jonsson til Oslo. hva skal barnet hete? Foran dåpen hersker det noe tvil om hva tavanger-delegatene vil stemme for at barnet skal hete. Blant de heteste andre navnekandidatene finner vi «tudentorganisasjonen», «tudentene» og «tudentalliansen». Vi har tidligere foreslått tudentenes hovedorganisasjon, mens det er innstilt på Norsk tudentorganisasjon. Det viktigste er uansett hvordan navnet blir profilert og hvilket innhold det skal representere, sier Dyrseth. NU ble stiftet i 1936 og har tradisjonelt representert studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. tl ble stiftet i 1996 og har tradisjonelt representert studenter ved de statlige høgskolene. ammen representerer de i dag omtrent 200 000 studenter, men den 1. juli opphører NU og tl å eksistere. nsu-leder het lederkandidat Allerede fra 1. juli vil vi jobbe mye med synlighet og å være synlige for studentene. Jeg tror nok vi må tenke mer langsiktig for å se hvilket gjennomslag en ny organisasjon kan få. Forhåpentligvis vil vi kunne oppnå mer enn vi Kjært barn med stort ansvar nyhetsblikk nyhetsredaktør maria g. torheim Månaden på kalenderen syner april. 4 dagar, 3 timar, 5 minutt og 21 sekund før babyen skal døypast. Ina Tandberg og Anne Karine Nymoen, leiar for tudentenes landsforbund (tl) og Norsk tudentunion (NU), tel ned til stiftingsmøtet minutt for minutt. tudentorganisasjonane dei har lagt ned blod, sveitte og tårer for over lengre tid skal no slåast saman og formast om til noko nytt. Nye saker skal takast opp samstundes som at det ligg ei forventing om at sakene som ikkje har vunne fram hos politikarane enno, skal vidareførast. Det er ikkje rart at «mødrene» er spente før dåpen av Norges nye studentorganisasjon. Kva barnet skal heite, eller kven si nase eller kroppsform den kjem til å arve, er ikkje det vesentlege. Det som verkeleg betyr noko, er sakene den nye studentorganisasjonen skal ta opp, legge fram og faktisk få gjennomslag for hos politikarane. Men det viktigaste først. Før NU og tl sluttar å eksistere og Norges nye studentorganisasjon tek over, bør det leggast fram ein plan på korleis ein kan synleggjere denne «moderorganisasjonen» på ein betre måte. Eg tippar nemleg at utav 20 ville ha gjort hver for oss. Bakgrunnen for sammenslåingen er ønsket om mer gjennomslag og å kunne snakke med en felles stemme, sier NU-leder Anne Karine Nymoen som overfor mi bekrefter sitt leder-kandidatur for den nye organisasjonen. Jeg er veldig engasjert og motivert for å bygge opp den nye organisasjonen, og gjøre den til en tungtveiende aktør politisk. Dette har jeg god erfaring med siden jeg har sittet tett på prosessene i forkant av sammenslåingen, sier Nymoen. gleden overskygger tristheten tl-leder Ina Tandberg innrømmer at det er trist å se hennes egen organisasjon opphøre. På en måte har det vært spesielt å være leder for en organisasjon som skal slutte å eksistere. Men det overskygges av at man har jobbet så hardt man bare klarer foran sammenslåingen. Gleden over at det nå blir til virkelighet er større enn at det er trist at tl legges ned, sier Tandberg. Under stiftelsesmøtet skal det blant annet vedtas navn, arbeidsprogram og organisasjonserklæring og velges en ny studentleder med et arbeidsutvalg.aldri har man vært så nær en sammenslåing som man er nå. Dette har nemlig vært forsøkt to ganger før, sist gang i 2007. Debatten begynte i 1999. I 2002 var det nok større forskjeller mellom organisasjonene enn det er i dag. Mye av innsigelsene har vært hvordan organisasjonen skal se ut. Mye av dette ble løst i et forhandlingsresultat for ett år siden, sier Tandberg. Hvilke effekter spår du vil komme ut av en sammenslåing? Den største effekten på kort sikt er at når vi bygger opp én organisasjon blir det lettere å vise seg fram for den enkelte student. Hvis vi gjør dette riktig, vil vi få mer gjennomslag for sakene våre, sier en håpefull Tandberg. tekst Geir øndeland, nyheter@smis.no foto Maria G. Torheim studentar er det berre 5-6 som veit kva NU og tl er for noko. Det er kanskje ikkje så mykje som skal til for å endre på dette. Betre marknadsføring kan vere ein veg å gå. Når det er på plass, byrjer alvoret. jansen er stor for at makta vert større med denne samanslåinga, og at studentane vil få ei tydelegare stemme blant den store maktelita. Då er det ekstremt viktig at den organisasjonen legg fram saker som er viktige for alle og einkvar blant Norges omlag 200.000 studentar. Forslaga mine er mange. Bønnerom på universitetsområda, lik rett på utdanning for alle, meir opne studium, ei ny inntaksform som også omhandlar dei utan generell studiekompetanse, men som framleis er kompetente nok til å ta høgare utdanning. Likevel, dei to viktigaste sakene bør vere fleire studentboligar og ei kraftig auke i studiestøtta. Utfordringa for den nye leiaren i «moderorganisasjonen» vert likevel å rope ut og krevje tips og råd frå både tine og tian tudent om kva som er viktig for dei, samle det saman og gje studentane det dei har krav på: at dei vert høyrde og tekne på alvor.
Her er IU-presidentenes plan nyheter 7 PREIDENTKAPET: Mostafizur Rahman og Temenu Asachop er IU sine nye fjes utad. De har allerede planen klar for hvordan organisasjonen skal se ut framover. Mostafizur Rahman og Temenu Asachop er International tudents Unions nye presidentskap. De har allerede planen klar for integrering mellom norske og internasjonale studenter. «Å utveksle erfaringer og få et innblikk i andre kulturer vet jeg at kan bidra til å knytte vennskapsbånd som varer livet ut.» Mostafizur Rahman president i isu Jeg ble veldig glad og beæret over å bli valgt som president, sier Mostafizur Rahman, som også går under det klingende kallenavnet «Mostak». Kallenavnet har jeg tatt med meg fra hjemlandet mitt Bangladesh. Det har jeg valgt å bruke i Norge for å gjøre det enklere for folk å uttale navnet mitt, sier han med et smil. ammen med Temenu Asachop fra Kamerun ble «Mostak» valgt inn i en av de mest sentrale stillingene i IU-styret. vil skape relasjoner mi skrev i utgave 5 om et raknet IU-styre da fire av syv medlemmer måtte trekke seg. Deriblant historiens eneste norske medlem, Bjørn Harald Lye, og den tidligere presidenten Mateus Da Costa. Med seks av syv stillinger besatt under valget 23. mars, kan ikke «Mostak» si at det har vært en dårlig valgoppslutning heller tvert i mot. Kun stillingen sekretær for studentsaker gjenstår. Nå gleder «Mostak» og Temenu seg til å ta fatt på arbeidet som kommer med presidentstillingene. De to har allerede full oversikt over hvordan IU skal klare å skape bedre relasjoner mellom de norske og internasjonale studentene i tavanger. Buddy-programmet IU har sammen med Røde Kors, er et av prosjektene vi skal jobbe videre med. Fremover skal vi arrangere turer og sammenkomster for stavangerstudentene, sier «Mostak». Han har også et fremtidsrettet mål: å få på plass en ordning der internasjonale studenter kan være på familieutveksling i norske hjem under lengre ferier som sommerferien. vis har vi fått på plass en samarbeidsavtale mot sommeren, sier «Mostak». Det er vanskelig når en er fremmed i et ukjent land og en lengre ferie nærmer seg. Derfor tror jeg en slik avtale kan være en vinn-vinnsituasjon for norske og internasjonale studenter, sier visepresident Temenu. Å utveksle erfaringer og få et innblikk i andre kulturer vet jeg at kan bidra til å knytte vennskapsbånd som varer livet ut, sier Mostak. istnevnte vet hva han snakker om. Da han vokste opp i O barnebyer i Bangladesh, ble han introdusert til Norge gjennom skolen «Red Cross United World United College» i Fjaler i ogn og Fjordane. Han var en av seks heldige som fikk plass her, og etter det har han titt og ofte vendt nesen mot Norge. Nå tar han mastergrad i internasjonal hotell og turisme-ledelse ved Universitetet i tavanger (Ui). et brennende ønske Temenu kom til Norge i høstsemesteret i fjor etter at han lenge satt inne med et brennende ønske å studere innenfor oljeindustrien i det landet de hadde best kunnskaper om feltet. Da var oljebyen tavanger i oljeriket Norge det naturlige valget. Interessen for oljeindustrien og petroleumsenergien har han tatt med seg, og han studerer nå til å bli offshoreingeniør på universitetet. De ulike feltene og bakgrunnene til styremedlemene tror presidenten kommer til å være positivt for IU sin fremtid. Likevel skulle presidentskapet helst sett at flere norske studenter engasjerte seg aktivt i styret. Under valget meldte ingen norske seg, og de seks stillingene er kun besatt av internasjonale studenter. Vi håper å få gjort små, men viktige ting som på sikt gjør integreringen komplett, da kommer kanskje flere norske styremedlemmer også med, avslutter «Mostak». venner for livet Vi burde hatt det på plass allerede i påskeferien, en elleve dager lang ferie som gjør livet til en internasjonal student vanskeligere, men forhåpentligtekst Maria Gilje Torheim, nyheter@smis.no foto Eirik Dankel News in english page 10
8 nyheter Gå, amanuensis, gå! Jostein Håkon Kolnes er ikke som alle andre Ui-ansatte. Han går nemlig de 12 kilometerne til jobb nesten hver dag. Det finnes en mann i alle sko. Jostein Håkon Kolnes, eller «gåmannen» som man kan kalle ham, bruker sitt par flittig. Førsteamanuensisen ved Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i tavanger (Ui) går nemlig frå og til arbeidsplassen på Universitetet nesten hver dag. går 12 kilometer til jobb Kolnes bor på Randaberg og arbeider ved Ui. En avstand på 12 kilometer gjør sitt til at de fleste ville valgt å bruke bilen for å komme seg til arbeid. Det gjør ikke førsteamanuensisen. Han har valgt å ta beina fatt når han skal til jobb. elv er han ingen miljøforkjemper, men valgte å gå fordi han syntes kroppen var for tung, og han ville bli kvitt noen kilo. Det å gå er en effektiv måte å bli kvitt kalorier på, forteller Kolnes. Og det har vist seg å være riktig. Jeg gikk ned 17 kilo på åtte måneder, påpeker han. Han har brukt beina som transportmiddel fra Randaberg til universitetet tre til fire dager i uken, helt siden 2006. Turen tar halvannen time hver vei, og å gå begynner allerede klokken seks om morningen. Det tok et par måneder før jeg kom inn i det, men nå er jeg helt hekta, sier Kolnes. iden da har han tilbakelagt omtrent 400 mil i året, og hadde han gått sørover, ville han nå befunnet seg et sted mellom Cape Town og ydpolen. I steinalderen gikk folk fem mil til dagen, det er utrolig hvor lite vi går nå til dags. Jeg synes det er veldig avslappende og en veldig fin start på dagen, sier Kolnes, som anbefaler andre å starte dagen på samme måte som ham. leser mens han går Kolnes forteller at han liker å lese mens han går. Før pleide jeg å høre på lydbøker, men jeg fant fort ut at det ikke gikk fordi jeg ikke hørte syklistene når de kom, sier han. Han forteller at han lærer mye mens han går og oppfordrer studenter til å gjøre det samme. Når du går pumpes det blod opp til hjernen, noe som gjør at en husker bedre. Det har vist seg å være utrolig effektivt, sier Kolnes. Han leser alt fra vitenskapelige artikler til dikt mens han går. Det er veldig gøy å kunne pugge dikt for så å huske dem siden, sier han. Han legger til at folk ikke trenger å gå like langt som ham, men det å lese mens en går, gir positive resultater på flere måter enn bare for treningens del, mener han. - deilig Kolnes går uansett vær. Av og til frister det ikke. Jeg må innrømme at det ikke er like gøy når det er motvind og tegn til regn, sier han. Men har han bestemt seg for å gå, så går han. Når det er sol som det har vært i det siste, er det utrolig deilig å gå. I vinter gikk jeg bare noen få ganger på grunn av snøen. Da var det vanskelig å få det til, sier han. Kolnes synes det å gå også er veldig deilig, fordi han slipper å tenke på trening når han kommer hjem fra jobb. Før måtte jeg tenke på trening og hva jeg spiste mye oftere. Nå har jeg kommet i et slikt modus hvor jeg kan spise hva jeg vil uten å tenke særlig over det, forteller Kolnes. Han har lagd en tabell hvor han registrerer hvor mye han forbrenner når han går. Det er utrolig hvor lite vi faktisk beveger oss i forhold til hva vi spiser, sier Kolnes. Han er glad for at han er ferdig med å tenke på hva han må gjøre for å holde vekten. ingen misjonær Kolnes velger å ikke gå den raskeste veien, men synes det er viktigere å gå en fin vei. Før gikk jeg en vei som var kjappere, men det var så bråkete. Nå er 70 prosent av ruten turvei, og jeg krysser bare trafikkert vei to ganger, sier han. Til tross for at han går aktivt selv, får han ikke andre med seg på å gå. Jeg prøvde å få med meg en kamerat, men jeg tror nok jeg skremte han vekk, sier Kolnes og forteller at han ikke er noen misjonær. Det viktigste er at jeg trives med det selv, sier han. Og det gjør han. Dette skal jeg fortsette med så lenge jeg kan, sier han og smiler. tekst olveig Underbakke Lien, nyheter@smis.no foto Torbjørn Kolstø
nyheter 9 TAR BEINA FATT: Ui-førsteamanuensisJostein Håkon Kolnes bruker ikke bil til jobb, han tar beina fatt på den 12 kilometer lange ferden til arbeidsplassen.
10 news in english Here is the plan of the new Presidents of IU Mostafizur Rahman and Temenu Asachop are the new President and Vice President of the International tudent Union. They already have the plan ready in terms of the integration between Norwegian and international students. PREIDENTHIP: Mostafizur Rahman and Temenu Asachop from IU. I feel very happy and honored to be chosen as the President, says Mostafizur Rahman, also known by the nickname of Mostak. The nickname I have brought with me from my home country, Bangladesh, and I have chosen to use it in Norway as well to make it easier for people to pronounce my name, he says with a smile. Along with Temenu from Cameroon, Mostak were elected into the most important positions in the IU - board. wants to create relations mis wrote in edition 5 that the IU-board was falling apart, when four out of seven members had to step down and among them was the only Norwegian board member in history, Bjørn Harald Lye, and the previous President Mateus Da Costa. With six out of seven positions covered during the election on March 23rd, Mostak cannot complain about response on the election - rather the opposite. Only the position for student affairs remains open. Now Mostak and Temenu are looking forward to start working on issues that follows their job description and the two of them already have a clear idea of how IU can create better relations between Norwegian and international students in tavanger. The Buddy-program IU has along with Red Cross is one of the projects that we will continue to work on. In the future, we would like to arrange trips and gatherings for the students in tavanger, says Mostak, who also has future-oriented plan: to set up a system where international students can participate on a family exchange in Norwegian homes during longer vacations as the summer holiday. friends for life - We should have had this in place already for the Eastern - holiday, an eleven days holiday that makes the life of an international student harder, but hopefully we will have an agreement by the summer, says Mostak. - It is hard when you are a stranger in a foreign country and a longer holiday is coming up. Because of that, I think this will be a win - win situation for Norwegian and international students, says Temenu (The Vice President). To exchange experiences and get to know other cultures, I know that can be a contribution towards having friends for life, says Mostak. He knows what he is talking about. When he grew up in a O Childrens Village in Bangladesh, he became introduced to Norway through the school Red Cross United World College in Fjaler in ogn og Fjordane. After he became one of the six who were accepted, he has turned towards Norway several times. Now he takes a Msc in Tourism and Hospitality Management at the University of tavanger. a burning wish Temenu came to Norway in the fall semester last year with a burning wish to study petroleum engineering in the country with the most knowledge on this field. Then, tavanger became the obvious choice. His interest for the oil industry, he has brought with him and now he studies to become a petroleum engineer at the University of tavanger. The different fields and backgrounds of the Board, the President thinks is only an advantage and will benefit IU. Despite this, IU would have liked to see more Norwegian students engaged actively in the board. In connection with the election, no Norwegian students signed up, and the 6 positions are now filled by international students. We hope to make small, but important steps towards a complete integration, and maybe then more Norwegian students will become board members, Mostak says. text Maria Gilje Torheim, nyheter@smis.no translated by Bjørn Harald Lye photo Eirik Dankel Foto: igve Aspelund/Tinagen Finn en hjelm du vil bli sett med på minhjelm.no. Der kan du også vinne en fin hjelm. I nettbutikken sykkelhjelm.no får du 10 prosent rabatt på hjelmer fra Nutcase, Yakkay og andre med koden: minhjelm.
nyheter 11 BEDRE BYDELAVI: Caroline Aspelund, redaktøren for Våland og Eiganes sin nye bydelsavis vil lage et moderne og freshere produkt enn konkurrentene. Avis søker navn Når Eiganes og Våland for første gang skal få en egen bydelsavis, er det NKF-studentene som styrer skuta. Deadline nærmer seg, men fortsatt er navnet ikke på plass. «Det var spenstig av dem å si ja til et slikt prosjekt, og jeg har store forventninger til resultatet.» Dag Terje Klarp olvang leder i bydelsutvalget for våland og eiganes Ny, ung og fresh. Det er stikkordene for bydelsavisa til Våland og Eiganes. De seks andre bydelene har hatt egen avis siden 1992, men den siste bydelen har latt vente på seg. Men nå blir det andre boller. Journaliststudentene på Norges Kreative Fagskole (NKF) har startet redaksjonen til den nye avisa, som skal bli mer moderne og «freshere» enn bydelsavisene i resten av byen. Vi skal få det til kun ved å være dem vi er, nemlig studenter. Vi bygger opp alt fra bunnen, så det burde bli lett å skape vårt eget konsept, sier redaktør i den navnløse avisa til Våland og Eiganes, Caroline Aspelund. Likevel innrømmer hun at det henger et par eksemplarer av noen andre aviser på veggene i redaksjonen. navnløs nykomling Avisa har ennå ikke fått noe navn. Derfor gikk de i mars ut og annonserte at de ville ha hjelp til å finne et navn, og engasjementet har vært stort. Det har kommet inn mange alternativer. Et av de alternativene som har falt veldig godt i smak er «Breidablikk», sier Aspelund. Likevel er ingenting avklart ennå, fordi redaksjonen er redde for at navnet skal gi assosiasjoner til Mariero. Uansett må navnet være klart før avisa kommer ut i mai. Vi har satt oss et mål på å komme ut i løpet av mai. å vi er kommet i gang, men det er mye som ikke er på plass, som blant annet navnet, sier redaktøren. mye arbeid Bydelsavisa skal etter debuten i mai, komme ut seks ganger i året i 12 000 eksemplarer, til alle postkasser i nærområder. Om journaliststudentene er de som vil fortsette arbeidet er ikke sikkert ennå. Det er bydelsutvalget som har tatt initiativ og gitt oppgaven til NKF-studentene. De bruker det som prosjekt til delene av pensum som dekker lokaljournalistikken, men litt arbeid utenfor klasserommene er de forberedt på. Det kommer nok til å bli krevende og mye stress, men vi skal bruke alle ressursene rundt oss for å få et så godt resultat som mulig, forteller Aspelund. For på NKF er det også grafiske designere, fotografer og lærere som kan hjelpe de ferske journalistene. Caroline Aspelund har tidligere erfaring fra Ugå-avisa og vil bruke sjansen til å lære av de feilene hun gjorde da. Dette er en kjempeerfaring som kommer til å gi mange muligheter til oss som er med, sier hun. ut av boksen Det er ikke bare studentene som er spente på resultatet. Leder for bydelsutvalget for Våland og Eiganes, Dag Terje Klarp olvang (H), er storfornøyd med løsningen. Dette er en fantastisk god idé for å utvikle noe som aldri har eksistert før, sier han. Han har tro på at et slikt prosjekt vil løfte bydelsavisa ut av A4-boksen og at studentene er akkurat de rette for jobben. Det var spenstig av dem å si ja til et slikt prosjekt, og jeg har store forventninger til resultatet, sier Klarp olvang. Han forteller at studentene gjerne kan fortsette om de vil det, men det er ikke et krav. mange utfordringer Om de vil påta seg oppgaven videre etter den første utgaven er ikke sikkert, men redaktøren håper det i hvert fall vil få ballen til å rulle, slik at den største bydelen endelig kan få sin egen avis de også. Det at vi har fått mye respons på navneforslag viser jo at det er engasjement for avisa, så det er jo lov å håpe at noen vil ta på seg oppdraget, sier Aspelund. Før den tid må hun gjennom mange utfordringer for å få en ferdig avis på trykk. Det verste blir nok layouten. Jeg kan ikke programmene, men skal bruke den hjelpen jeg kan få, sier hun med et smil. tekst Eivor Jerpåsen, nyheter@smis.no foto Marius trøm
tudentavisa mi tar imot debatt- og leserinnlegg fra alle aktører i utdanningsmiljøet. Maks lengde på innlegg er 3 000 tegn. Ansvarlig for debattsidene er nyhetsredaktør Maria Gilje Torheim. end ditt innlegg på e-postadresse nyheter@smis.no debatt Effekten av fredsprisen «Ved å gi tudentenes Fredspris viser norske studenter solidaritet og samhold med resten av verdens studenter.» Elkouria «Rabab» Amidane mottok for litt over ett år siden tudentenes Fredspris. Amidane kommer fra det okkuperte Vest-ahara, og har gjennom sin dokumentasjon av overgrep fra okkupantstaten Marokko vært med på å gi fornyet fokus på en glemt konflikt. om så mange modige studentaktivister jobbet Amidane lenge i mørket, og fikk lite internasjonal oppmerksomhet rettet mot seg. I tiden etter at hun mottok tudentenes Fredspris i 2009 har situasjonen vært en annen. om et resultat av prisutdelingen, AIHs Vest-ahara-kampanje og avdekkingen av norske selskapers interesser i den okkuperte staten, har Vest-ahara fått mye medieoppmerksomhet i Norge det siste året. I Norge er det i dag bred politisk enighet om at Marokko gjennom sin okkupasjon handler stikk i strid med folkeretten. Likevel ser vi en manglende evne til politisk handling. I kjølvannet av kah-saken, er det mye som tyder på at Norge ønsker å legge lokk på de grove menneskerettighetsbruddene i Vest-ahara, for å pleie sin relasjon til okkupantstaten Marokko. I Amidanes hjemland har lite skjedd, og saharawiene har så langt sett lite faktisk endring for våre skriverier her i nord. Har Norge mistet friheten til å handle etter klare politiske overbevisninger? dentene spilte en sentral rolle i motstandsbevegelsen, og ved ikke-voldelige metoder var de med og senket det brutale regimet. Dette resulterte i at timoreserne i 1999 kunne bestemme sin skjebne ved folkeavstemming, og i 2002 ble Øst-Timor den første suverene staten i det tjueførste århundre. I likhet med Vest-ahara var engasjementet rundt Øst-Timor stort i Norge, men til forskjell hadde Norge ikke økonomiske interesser som hemmet den diplomatiske handlingsfriheten. tudentens Fredspris var en viktig støtteerklæring fra norske studenter til unge Amidane, men den virkelige og eneste belønningen hun kan få for sitt arbeid er et fritt Vest-ahara. For å gi Amidane og hennes folk denne støtten, må Norge sette menneskerettigheter foran bilaterale relasjoner. Om litt under ett år vil en ny vinner av tudentenes Fredspris innta podiet i Olavshallen under IFiT. Kanskje representerer den nye vinneren nok en glemt konflikt med grove menneskerettighetsbrudd, slik Amidane og da ilva gjorde. Ved å gi tudentenes Fredspris viser norske studenter solidaritet og samhold med resten av verdens studenter. tudentenes Fredspris lover ikke politisk handling, men gjennom prisen kan norske studenter sette fokus på de som trenger det mest. om privilegerte og frittalende studenter i Norge har vi mulighet til å vise solidaritet med studenter som opplever brudd på menneskerettigheter og demokrati. Nominasjonsfristen var 15.april. tudentenes Fredspris ble for første gang utdelt i 1999, og gikk til Antero Benedito da ilva og studentorganisasjonen ETC fra Øst-Timor. Timoreserne kjempet mot uharto-regimet i Indonesia som okkuperte landet fra 1975. tutekst Jonas olstad ønnesyn, sekreteriatet for studentenes fredspris Noregs Bank bør bli ein kunnskapsbank Ein har famla lengje i tåka her på berget, om korleis me skal bli ein studentby. Me studentar vil hermed informera alle me som bur i tavanger, om at me er ein studentby i vekst. Det er berre vanskelig å sjå det. Byen vår har over ti tusen studentar som dagleg ferdast rundt i sentrum, på Ullandhaug, rundt BI på torhaug og på Misjonsmarka. Me er ein understimulert og lavt prioritert del av innbyggarane i tavanger, som no i vårsola, skrik som ein trostunge for å bli sett. Me vil inn i Noregs Bank bygget og fylla det med liv. Ein gong for alle, må me vise at me er tudentbyen tavanger med stor. ring? Kanskje ein akademisk bokhandel med universitetet sine publikasjonar? jå for dykk ein informasjonsskranke der ein kan orientere seg om alt tudentsamfunnet i tavanger har å by på. Og ein plass Universitetet i tavanger (Ui) i mykje større grad har eit direkte kontaktpunkt med potensielle nye studentar. Me ønsker oss lesesalar, kontor og grupperom, plassert i eit viktig bygg i sentrum. Det er på tide at tavanger visar fram U en som me har jobba hardt for å få. Me har vanskelig for å sjå for oss ein finare plass å henga han opp enn på fasaden til Noregs bank. «Me vil at studentbyen tavanger skal synast igjen i bybildet.» Arkitekturen i bygget er monumental og inviterande med sin opne fasade. Tar ein med lokaliseringa, som er den mest trafikkerte staden i sentrum, kan det ikkje vere tvil om at dette kan vere ei satsing som kan gi store ringverknadar. Eit betre kontaktpunkt for alle oss på universitetet og resten av innbyggarane i tavanger skal du leite lengje etter. Her kan ein på alle måtar få bidra til eit levande sentrum. Dersom me vel å leggja ein lukka bankhistorie til grunn, finnes det ikkje noko betre innhald for framtida enn ein open kunnskapsbank. Visjonen om ein kunnskapsbank er heller ikkje eit ultimatum om kva bygningen skal brukast til. Det er ikkje vår tanke å berre «kapre» oss eit nytt bygg i tavanger. tudentaktiviteten er eit godt alternativ som ikkje skyv ut dei aktørane som allereie er i bygninga. Fortsatt turistinformasjon og kulturbedriftar. Me håpar og på ein museumskjeller, og eit serviceanlegg for Domkirka. Bygget er så stort at det bør vera plass nok til dei fleste som vil vere med. Bodskapen frå studentane til kommunen og dei involverte, er at me vil at studentbyen tavanger skal synast igjen i bybildet. Me vil ha ein kunnskapsbank som kan fylle Noregs Bank bygget med aktivitet og kunnskap. Eit sånt praktbygg i sentrum, kan bli den første byggesteinen i eit voksande studentsamfunn som burde få prega byen i framtida! Ideen vår er enkel. Me vil opne opp bygget, og fylla det med aktivitet og kunnskap. jå for dykk opne forelesningar kvar veke, om alt frå vikingtid, religion og moderne kunst, til samfunnssikkerheit og utfordringar i petroleumssektoren. Lett tilgjengelig i sentrum og opne for alle. jå for dykk små dagtidskonsertar frå musikkstudentane både i og utanfor bygget. Kanskje ein studentkafé med matservetekst Fredrik ele og Torstein Tvedt olberg, representantar for rød liste i studentparlamentet Funksjonshemmede: tudiefinansieringens outsidere «tudentenes Landsforbund krever at alle gis lik mulighet til å studere.» Norsk lov stadfester at alle skal ha like muligheter til å ta utdanning uavhengig av alder, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn eller funksjonsdyktighet. Blant annet kommer dette tydelig frem i lov om utdanningsstøtte. Likevel er vi langt i fra å nå lovens mål om lik rett til utdanning, da det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne. Dagens studiefinansieringsmodell fører til at utdanningssøkende med nedsatt funksjonsevne blir de største økonomiske taperne både under og etter studiene. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 1, fremmer at det skal sikres like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne. Ut ifra et økonomisk perspektiv kan likevel ikke en person med funksjonsnedsettelse sies å ha lik mulighet til å ta høyere utdanning. Ikke alle har kapasitet til å ta en ekstrajobb ved siden av studiene og heller ikke til å fullføre studiene på normert tid, på grunn av funksjonsnedsettelsen. Lik rett til utdanning og fysisk tilrettelegging, hjelper heller ikke når denne personen blir økonomisk tilsidesatt. sjonsnedsettelse fullstipendieres. En økt mulighet for utdanning blant funksjonshemmede ville gitt konsekvenser i form av økt sysselsetting fra denne yrkesgruppa. En ser alt tendenser på at mastergradsstudier blir mer normalt, og uten mulighet for studiegjennomføring vil en skape et gap hvor personer med funksjonsnedsettelse får et kunnskapsmessig etterslep. Ikke bare vil den enkelte funksjonsnedsatte tjene på en mer tilrettelagt finansieringsordning. I rapporten «fordi det lønner seg» fra Unge Funksjonshemmede vises det til at staten Norge kan spare inn mellom 14 og 25 milliarder kroner i et 30 års perspektiv. Kun ved å bedre tilrettelegge studiefinansieringen for personer med funksjonsnedsettelse. 14 milliarder kroner tilsvarer en firefelts motorvei fra Oslo til Bodø. Det vises også til svært gode resultater i Danmark hvor det har vært svært samfunnsøkonomisk gunstig å tilrettelegge for økt deltakelse i akademia. Det finnes i dag enorme, ubrukte menneskelige ressurser blant personer med funksjonsnedsettelse. Flere av disse personenes utdanningsmulighet stoppes av dagens studiefinansieringsmodell som ikke gir rom for en begrenset studieprogresjon. oria Moria II har åpnet for en mer tilrettelagt studiefinansieringsordning for studenter med nedsatt funksjonsevne. Dette er viktig å gjennomføre tidligst mulig da en bedre ordning vil gagne en stor gruppe unge mennesker, og ikke minst samfunnet i sin helhet. tudentenes Landsforbund krever at alle gis lik mulighet til å studere, uten at det økonomiske aspektet skal bli nok en samfunnsskapt barriere. IA-avtalen, avtale om inkluderende arbeidsliv, gir innpass i arbeidslivet og bidrar til å bryte ned en barriere skapt av samfunnet. Likevel er ikke dette nok i et land der stadig flere søker høyere utdanning. tortingsmelding 40 (2002-2003), «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer» påpeker at arbeidslivet er den viktigste inngangsporten til fellesskap og sosial deltagelse i samfunnet. Den sier også at høyere utdanning har langt større betydning for hvorvidt personer med funksjonsnedsettelse kommer i arbeid enn det har for andre. Et av tiltakene den skisserer for å øke mulighetene for utdanning blant funksjonsnedsatte er å endre forskriften om tildeling av utdanningsstøtte slik at forlengelse som skyldes funktekst Mari Marte Bjerke, velferdspolitisk ansvarlig i studentenes landsforbund