Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø Revidering av akkreditert mastergradsstudium i farmasi Endelig rapport Oversendes institusjonen: 06.06.07 Svarfrist: 31.08.07 NOKUTs rapporter ISSN [1501-9640]

Forord Rapporten og komiteens vurderinger er basert på selvevaluering utført av studiestedet, kandidatundersøkelse rettet mot tidligere farmasistudenter og intervjuer gjennomført ved institusjonsbesøk ved Institutt for farmasi, Universitetet i Tromsø. Komiteens innstilling er enstemmig. Aktuelle steder, 01.06.2007. Lennart Paalzow, Professor em. (leder) Universitetet i Uppsala Anders Engeland, Professor Nasjonalt folkehelseinstitutt og Universitetet i Bergen Björn G. A. Lindeke, Professor em. Apotekarsocieteten Benjamin Endré Jonsrud Masterstudent, Universitetet i Oslo

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN... 4 BAKGRUNN... 4 KORT BESKRIVELSE AV UNIVERSITETET I TROMSØ... 4 GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 5 ORGANISERING AV RAPPORTEN... 5 B) STUDIETS PROFIL OG MÅL... 6 C) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTS FORSKRIFT... 7 1. STUDIET SKAL OPPFYLLE DEPARTEMENTETS FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD 2-2 (1)... 7 1.1. BESKRIVELSE... 7 1.2. KOMITEENS VURDERING... 7 1.3. KONKLUSJON... 7 2. DET SKAL FORELIGGE EN PLAN FOR STUDIET 2-2 (2)... 8 2.1. BESKRIVELSE... 8 2.2. KOMITEENS VURDERING... 16 2.3. KONKLUSJON... 17 3. INSTITUSJONEN SKAL HA ET STABILT FAGMILJØ KNYTTET TIL STUDIET 2-2 (3)... 18 3.1. BESKRIVELSE... 18 3.2. KOMITEENS VURDERING... 19 3.3. KONKLUSJON... 21 4. INFRASTRUKTUREN SKAL VÆRE TILPASSET ORGANISERING OG UNDERVISNINGSFORM OG RELATERES TIL STUDIETS MÅL 2-2 (4)... 22 4.1. BESKRIVELSE... 22 4.2. KOMITEENS VURDERING... 25 4.3. KONKLUSJON... 25 5. INSTITUSJONEN SKAL DELTA AKTIVT I INTERNASJONALT SAMARBEID INNENFOR FAGOMRÅDER MED RELEVANS FOR STUDIET 2-2 (5)... 26 5.1. BESKRIVELSE... 26 5.2. KOMITEENS VURDERING... 26 5.3. KONKLUSJON... 26 6. DET SKAL VÆRE ORDNINGER FOR INTERNASJONALISERING PÅ STUDIET 2-2 (6)... 27 6.1. BESKRIVELSE... 27 6.2. KOMITEENS VURDERING... 27 6.3. KONKLUSJON... 28 7. INSTITUSJONEN SKAL REDEGJØRE FOR HVORDAN STUDIET KVALITETSSIKRES I INSTITUSJONENS SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING 2-2 (7)... 29 7.1. BESKRIVELSE... 29 7.2. KOMITEENS VURDERING... 30 7.3. KONKLUSJON... 30 D) FAGLIG NIVÅ OG DOKUMENTERTE RESULTATER... 31 E) KONKLUSJON OG OPPSUMMERING... 32 F) ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING... 34 G) APPENDIKS: SAKKYNDIG KOMITÉ, KOMITEENS MANDAT OG UTDRAG FRA NOKUTS FORSKRIFT... 36 3

A) BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR VURDERINGEN Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 20. juni 2005 å iverksette en revidering av alle mastergradsstudier og ph.d.-studier i farmasi. Formålet med revidering av akkrediterte master- og doktorgradsstudier innenfor farmasi er: å undersøke om studiet tilfredsstiller gjeldende standarder og kriterier. å bidra til å utvikle kvaliteten i studiene. Kort beskrivelse av Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø ligger på ca. 70 grader nord og er verdens nordligste universitet. Universitetet i Tromsø er et ganske lite universitet med ca. 6000 studenter og om lag 1800 ansatte. Universitetet er delt inn i fem fakulteter; Det humanistiske fakultet, Det juridiske fakultet, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet, Det samfunnsvitenskapelige fakultet samt Norges fiskerihøgskole. Organisasjonsstrukturen ved Universitetet i Tromsø er tredelt i form av sentraladministrasjon, fakulteter og institutter. Universitetet har en todelt toppledelse med valgt rektor og tilsatt universitetsdirektør. Rektor er institusjonens faglige leder. Universitetsdirektøren har lederansvaret for den samlede administrasjonen og økonomiforvaltningen. Denne strukturen er videreført til fakultetsnivå med valgt dekan og tilsatt fakultetsdirektør. På instituttnivå er det enhetlig ledelse med tilsatt instituttleder. Instituttleder er både faglig og administrativ leder. Alle lederstillinger har stillingsinstrukser gitt av universitetsstyret. Institutt for farmasi er ett av fem institutter ved Det medisinske fakultetet. Det medisinske fakultetet gir undervisning i til sammen 13 studieprogram og ett årsstudium. Fakultetet samarbeider med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Norges fiskerihøgskole om fire studieprogram. Institutt for farmasi har ansvar for et 5-årig, integrert masterstudium i farmasi, der det tas opp 35 studenter hvert år. Det er fire fagavdelinger ved instituttet: Farmakologi, Legemiddelkjemi, Legemiddelteknologi og biofarmasi og Samfunnsfarmasi. Studieåret 2005/2006 var det totalt 1002 studenter ved Det medisinske fakultetet og 157 studenter på det integrerte masterprogrammet i farmasi. Høsten 2006 var det registrert 533 stipendiater og 1899 årsverk ved Universitetet i Tromsø. Av disse hørte 161 stipendiater og ansatte tilsvarende 512 årsverk innunder Det medisinske fakultetet generelt og 19 stipendiater og ansatte tilsvarende 50,5 årsverk ved Institutt for farmasi spesielt (Kilde: DBH 2006).

Grunnlaget for vurderingen NOKUTs standarder og kriterier for akkreditering av studier legges til grunn for evalueringen. Det skal legges vekt på utdanningens faglige nivå og dokumenterte resultater. Den sakkyndige vurderingen baseres på indikatorer for dokumenterte resultater, oversikt over eksamensoppgaver, kvantitative opplysninger, kandidatundersøkelsen, selvevalueringen og institusjonsbesøket. Organisering av rapporten Rapporten er disponert i forhold NOKUTs rapport for sakkyndig vurdering og NOKUTs forskrift 2-2 Standarder og kriterier for akkreditering av mastergradsstudier. 5

B) STUDIETS PROFIL OG MÅL STUDIETS PROFIL I henhold til selvevalueringen beskriver institutt for farmasi studiets profil som en profil der det faglig fokuseres mer på helsevesenet og på samfunnsfarmasi, enn det som er vanlig i tradisjonelle farmasistudier. Kort oppsummert er det som preger studiet: - undervisning i farmasøytiske emner fra første studieår - tidlig kontakt med helsevesenet, og vektlegging av farmasøytens rolle som helsepersonell - pasientorientert undervisning med utplassering i klinikk i 3. studieår - tidlig introduksjon til ulike yrkesmuligheter - varierte undervisningsmetoder (PBL, utplassering i klinikk, grupper, rollespill, forelesninger, laboratorieøvelser, prosjektarbeid) - strukturert undervisning med nær kontakt med instituttet i praksisperioden - bruk av avansert utstyr i eksperimentelle fag - forskningsoppgave siste studieår STUDIETS MÅL Farmasistudiet ved Universitetet i Tromsø ble bl.a. opprettet med bakgrunn i følgende: Farmasøytenes oppgaver i dagens og morgendagens helsevesen er knyttet til anvendelse av kunnskaper om legemidler. I pasientomsorg vil farmasøytens rolle være å anvende legemiddelkunnskap for tilpasning av legemiddelbehandling til den enkelte pasient, i samarbeid med behandlende lege og pasienten selv. I helsevesenet vil farmasøyten arbeide for rasjonell og økonomisk legemiddelbruk og ha ansvar for kvalitetssikring av farmasøytisk tjenester. Farmasøytene vil arbeide med å fremskaffe legemiddelepidemiologiske data og anvende disse til bedret informasjon om riktig legemiddelbruk. Fremstilling og kontroll av legemidler ledes av farmasøyter både ved vanlig apotek, sykehusapotek, produksjonsapotek og i farmasøytisk industri. Målet for utdanningen ved Universitetet i Tromsø er å utdanne farmasøyter som kan ivareta alle disse oppgavene. Studiet vil spesielt ha som siktemål å kvalifisere for farmasøytisk omsorg i primærhelsetjenesten, dvs. arbeid ved apotek. Studentene skal også ha grunnleggende kunnskaper innen sykehusfarmasi og galenisk farmasi, slik at utdannelsen kvalifisere for alle farmasøytens oppgaver. Innen alle grener av farmasien skal grunnutdannelsen være et godt grunnlag for videre spesialutdanning (Innstilling om full farmasiutdanning ved Universitetet i Tromsø av 6.oktober 1993). Dagens mål for mastergradsprogrammet i farmasi springer ut fra dette, og er som følger; Masterstudiet i farmasi skal gi studentene kunnskaper om legemidlers opprinnelse, fremstilling og anvendelse. Studiet skal gi en forståelse for legemidlenes virkninger både på individ og samfunn, for terapivalg og evaluering av terapeutiske effekter og bieffekter, samt spesialkunnskap i legemiddelproduksjon. Studiet skal skape bevisste, reflekterte studenter med evne til å anvende sin kunnskap om legemidler til det beste for pasient og samfunn (http://uit.no/medfak-studietilbud/farmasi/3?subjectid=1&from=0). 6

C) SAKKYNDIGES VURDERING I HENHOLD TIL NOKUTs FORSKRIFT 1. Studiet skal oppfylle departementets forskrift om krav til mastergrad 2-2 (1) 1.1. Beskrivelse Mastergraden i farmasi ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, oppfyller kravene til mastergrad av 300 studiepoengs omfang som angitt i 4 i Forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 om universiteter og høyskoler, 3-2 og 3-7. Studiet ble godkjent av Universitetsstyret, Universitetet i Tromsø, 2002, Sak 138-02: Graden master i farmasi oppnås på grunnlag av mastergradseksamen bestående av deleksamener i emner, til sammen 300 studiepoeng (5 års omfang), inkludert et selvstendig arbeid i henhold til 6 i samme forskrift. Ifølge 6. Krav til selvstendig arbeid, i de nevnte forskrifter, heter det: I mastergrad etter 4 skal det inngå et selvstendig arbeid av et omfang på minimum 20 studiepoeng. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng, videre sies det: Det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning. Institusjonen fastsetter nærmere regler om det selvstendige arbeidet, herunder omfang, vurderingsformer og om arbeidet skal utføres individuelt eller av flere studenter. Det selvstendige arbeidet i Mastergradsprogrammet i farmasi er et forskningsprosjekt som munner ut i masteroppgaven av 33 studiepoengs omfang, og tilfredsstiller på dette området kravet angitt i forskriftene. 1.2. Komiteens vurdering Kravene i departementets mastergradsforskrift er tilfredsstilt. Kombinationen av ämnen i traditionell farmaceutisk utbildning med en hälsoprofil och fokus på helsevesen og på samfunnsfarmasi faller helt inom EUs Masterutbildning i farmaci. Komiteen noterer seg også at selv med en masteroppgave som i antall studiepoeng er relativt liten, makter enkelte av studentene å levere solide oppgaver. 1.3. Konklusjon Komiteen anser alle kravene som stilles i departementets mastergradsforskrift ( 2-2 (1))som oppfylt. Komiteen mener at studentene ved fullendt masterstudie innehar den kunnskap og de ferdigheter som kreves for å bli autorisert som provisorfarmasøyt. 7

2. Det skal foreligge en plan for studiet 2-2 (2) 1. Studiet skal ha et dekkende navn. 2. Av planen skal det fremgå hva som er studiets fagområde(r) og kjerneområde(r). 3. Opptakskravene skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå. 4. Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. 5. Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning. 6. Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til studiets mål. 7. Det skal være faglig sammenheng og tydelig progresjon i studiet. 8. Studiet skal gi kunnskap om vitenskapelig teori og erfaring med bruk av vitenskapelig metode. 9. Eksamens- og vurderingsordningene skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt og skal være egnet for å nå studiets mål. 10. Opplegg for og gjennomføring av eventuell praksis skal være relatert til studiets mål, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. 2.1. Beskrivelse 2.1.1. Studiet må ha et dekkende navn. Studiets navn er Integrert mastergradsprogram i farmasi. 2.1.2 Av planen skal det fremgå hva som er studiets fagområde(r) og kjerneområde(r) Studiets fagområde er farmasi. Farmasi er læren om legemidler. Av studieplanen fremgår det at studiet omfatter en rekke fag. Hvert av fagene er dekket ved et eller flere emner: basalfaglige emner innen kjemi og biologi gir et grunnlag for de farmasifaglige kjerneområdene farmakologi (basalfarmakologi og klinisk farmasi), samfunnsfarmasi (farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi), legemiddelkjemi (legemiddelsyntese, legemiddelanalyse, naturstoffkjemi), legemiddelteknologi og biofarmasi (galenisk farmasi) medisinsk (farmasøytisk) mikrobiologi og farmasøytisk praksis, som også er områdene for den farmasifaglige forskningen. Ulike emner innen samfunnsfarmasi undervises på alle trinn i studiet. 2.1.3. Opptakskrav skal være i samsvar med studiets mål, innhold og nivå. Opptaksgrunnlaget for studiet er generell studiekompetanse samt 2MX/2MY/3MZ, 2KJ og 2FY og 3KJ eller tilsvarende. Dette er for at studentene skal ha tilfredsstillende kunnskaper og ferdigheter i realfag for å beherske basalfagene i utdanningen. Opptakskravene er i samsvar med nasjonale retningslinjer. 2.1.4. Studiets mål skal være klart formulert. Av målene skal det fremgå hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studentene skal ha ved sluttført studium, samt hva slags kompetanse studiet gir i forhold til videre studier og/eller yrkesutøvelse. 8

I henhold til selvevalueringen er målet med Mastergradsprogrammet i farmasi å utdanne bevisste, reflekterte farmasøyter med evne til å anvende sin kunnskap om legemidler til det beste for pasient og samfunn. Mastergradsprogrammet i farmasi skal gi studentene kunnskaper om legemidlers opprinnelse, fremstilling og anvendelse. Studiet skal gi en forståelse for legemidlenes virkninger både på individ og samfunn, for terapivalg og evaluering av terapeutiske effekter og bivirkninger, samt spesialkunnskap i legemiddelproduksjon. Studiet skal også danne grunnlag for videre opptak til ph.d.-studier. 2.1.5. Planen skal vise oppbygging av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning Figuren viser studiets oppbygning med obligatoriske og valgfrie deler. De ulike kursenes studiepoeng står anført i parentesene. 10 FAR-3901 Masteroppgave (33) + FAR-3XXX Masteremner (15)* 9 FAR-2002 8 Farmasøytisk praksis (18) FAR-2003 Studieopphold i praksis (18) 7 FAR-2031 Anvendt farmakologi FAR-2042 Galenisk farmasi og biofarmasi (21) 6 (39) FAR-2041 Galenisk farmasi grunnkurs (12) 5 BIO-2309 Medisinsk mikrobiologi (15) FAR-2001 Farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi (15) 4 FAR-2021 Farmasøytisk FAR-2011 Legemiddelkjemi/Naturstoffkjemi/Cellulær farmakologi (24) 3 analytisk kjemi (15) BIO-2300 Biokjemi (10) FAR-2001 Farmakoepidemi ologi og farmakoøkonomi (se over) 2 BIO-1001 Celle og molekylærbiologi (20) 1 FAR-1001 Helse, legemidler og samfunn (9) FAR-1041 Fysikalsk farmasi (6) * Disse emnene er: FAR-3001 Masteremne i farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi FAR-3032 Farmakokinetikk FAR-3041 Anvendt legemiddelteknologi FAR-3051 Innføring i forskningsmetodikk for farmasøyter KJE-1003 Praktisk organisk kjemi (10) KJE-1002 Organisk kjemi (10) KJE-1001 Generell kjemi (10) 9

Studieplanen for det integrerte Mastergradsprogrammet i farmasi viser en oppbygging med obligatoriske emner fra første til og med fjerde studieår. Det er valgfrihet når det gjelder forskningsprosjekt og teoretiske emner tilknyttet masterprosjektet i siste studieår. Studieplanens emner fra første til og med fjerde studieår viser et fundament av basalfag, sammen med en introduksjon til spesifikke farmasiemner i de to første årene, etterfulgt av kjernefagene i farmasi de to neste, for så å avslutte med forskningsprosjekt i farmasi i siste studieår. Forskningsprosjektene som foreslås av de enkelte forskningsgruppene ved Institutt for farmasi, eller ved eksterne forskningsgrupper i samarbeid med forskere ved Institutt for farmasi, er innen de farmasøytiske kjerneområdene. Det gis muligheter for å utføre forskningsprosjektet eksternt, utenfor Institutt for farmasi/universitetet i Tromsø i Norge eller utlandet. 2.1.6. Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene for studiet. Pensum og anbefalt litteratur angis i emnebeskrivelsene. Dette skal sikre at studentene tilegner seg faktisk kunnskap innen basalfag så vel som i de spesielle farmasifagene. Undervisningen omfatter forelesninger så vel som mange varianter av studentaktiverende undervisning med kollokvier, gruppearbeid og presentasjon på seminarer (PBL). Studiet fokuserer også på ferdighetstrening i presentasjon og kommunikasjon. Videre innebærer farmasistudiet en rekke obligatoriske laboratoriekurs innen basalfagene kjemi, cellebiologi og biokjemi, så vel som innen de farmasifaglige emnene legemiddelkjemi, legemiddelanalyse, medisinsk mikrobiologi, legemiddelteknologi og biofarmasi. Klinisk farmasi, her med kortere opphold ved sykehusavdelinger, er lagt inn som en del av undervisningen i anvendt farmakologi. Her gis en del av undervisningen av klinikere slik at studentene får innsikt i praktisk legemiddelbruk. En studietur med besøk til farmasøytisk industrivirksomhet i Oslo er lagt inn i løpet av undervisningen i galenisk farmasi (legemiddelteknologi og biofarmasi). Under studieoppholdet i praksis (praksisperioden) får studentene undervisning av farmasøyter i apotek, i tillegg til at det gis undervisning fra Institutt for farmasi via ClassFronter (LMS). Temaene for masterprosjektene skal velges innen de farmasøytiske kjerneområdene, og det teoretiske emnet tilknyttet masterprosjektet skal velges slik at det gir studenten fordypning innen et av områdene. 2.1.7. Det skal være faglig sammenheng og tydelig progresjon i studiet. I samsvar med tabellen under 2.1.5. er studiets faglige sammenheng ivaretatt ved hjelp av følgende emner: For å gi studentene en faglig tilhørighet allerede ved studiestart, er Far-1001 Helse, legemidler og samfunn lagt som det første studieemnet. Her får studentene et innblikk i helsevesenets oppgaver og utfordringer, og farmasiens, farmasøytenes og legemidlenes rolle i samfunnet. De får i dette emnet også en introduksjon til farmasiens historie, det fokuseres på yrkesmuligheter, og farmasi satt i en global sammenheng. Emnet innholder også statistikk på begynnernivå, noe som er et nyttig verktøy for å forstå vitenskapelige artikler, og kan brukes innen de andre emnene på 1000-nivå. 10

Emnet Far-1041, Fysikalsk kjemi, er også lagt til det første studieåret. Dette emnet danner bindeleddet mellom fysikk, kjemi og matematikk fra videregående skole og ett av de farmasispesifikke kjerneområdene; legemiddelteknologi og biofarmasi (galenisk farmasi). Det er nødvendig å legge et naturvitenskapelig fundament for de tyngre farmasifaglige emnene. Studiet har derfor grunnleggende emner i kjemi og biologirelaterte emner på 1000-nivå det første året, etterfulgt av biokjemi på 2000-nivå, og suksessivt farmasispesifikke emner på 2000- nivå i andre studieår. Emnet Far-2011 Legemiddelkjemi/Naturstoffkjemi/Cellulær farmakologi har hovedvekt på legemiddelkjemi og naturstoffkjemi, med en introduksjon til farmakologi på andre studieår. Farmakologien tas opp i emnet Far-2031 Anvendt farmakologi på tredje studieår. Emnet har hovedvekt på farmakologi og farmakoterapi, men anatomi, fysiologi/patofysiologi er integrert i undervisningen. Samtidig med farmakologiemnet undervises det også i Far-2309 Medisinsk mikrobiologi, og man søker å ha en viss vekselvirkning mellom de to emnene når det gjelder farmakoterapi ved infeksjoner. Dette emnet undervises, i likhet med Bio-2300 Biokjemi, delvis felles til studenter i farmasi, medisin, odontologi og biologi. Far-2011 Legemiddelkjemi/naturstoffkjemi/cellulær farmakologi og Far-2021 Farmasøytisk analytisk kjemi bygger på grunnleggende kunnskap i kjemi, og Far-2041 Galenisk farmasi grunnkurs etterfølges naturlig av Far-2042 Galenisk farmasi og biofarmasi, begge emnene bygger på det første emnet Far-1041 Fysikalsk farmasi, og begge drar nytte av kjemi og til dels farmakologiemnene som ligger i forkant eller samtidig i studieløpet. Det er viktig at studentene har trening i laboratoriearbeid, slik de nå får ved undervisningen i Kje-1001 Generell kjemi, Kje-1003 Praktisk organisk kjemi, Bio-1001 Celle og molekylærbiologi, Far- 2011 Legemiddelkjemi/Naturstoffkjemi/Cellulær farmakologi, Far 2021 Farmasøytisk analytisk kjemi og Bio-2300 Biokjemi, når de kommer til Far-2041 Galenisk farmasi grunnkurs med de ferdighetskrav som der stilles. Far-2041 Galenisk farmasi grunnkurs bli fulgt opp av emnet Far-2042 Galenisk farmasi og biofarmasi, et teoretisk tyngre emne. Samfunnsfarmasøytiske emner kommer inn på ulike tidspunkt av studiet. Man starter med emnet Far-1001 Helse og samfunn første studieår, fortsetter med Far-2001 Farmakoepidemologi og farmakoøkonomi i andre studieår, og avslutning av dette emnet er i tredje studieår. I den første delen av emnet andre studieår undervises studenter i medisin, farmasi og odontologi sammen, i den siste delen av emnet undervises farmasistudenter som en egen gruppe. Emnet avsluttes med egen eksamen for farmasistudenter. I andre del av fjerde studieår, åttende semester, gjennomføres studieopphold i praksis. Studentene har da avlagt alle eksamener, unntatt masteremner og masteroppgaven, og skal ha det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å praktisere som farmasøyt. De har god trening i kommunikasjon, samt praktiske ferdigheter innen laboratoriearbeid og tilberedning av legemidler. Kunnskapen skal nå anvendes i løsning av farmasøytisk problemstillinger i praksis. Forskningsprosjektet som munner ut i Masteroppgaven (Far-3901) velges innen et av de farmasøytiske kjerneområdene. Det selvstendige arbeidet er naturlig lagt til siste året av studiet da man forventer at studentene har opparbeidet seg en tilstrekkelig evne til selvstendig arbeid, prosjektplanlegging, kritisk tenkning, herunder planlegging av forskningsprosjekt, rapportering av og vurdering av egne forskningsresultater. 11

Reseptarer (bachelor i farmasi) får fritak fra deler av første studieår og kan starte direkte på andre studieår i studieplanen. Bachelorgraden gir fritak for emnene Kje-1001 Generell kjemi, og Kje -1003 Praktisk organisk kjemi, Far-2011 Legemiddelkjemi/Naturstoffkjemi/Cellulær farmakologi, Far-2041 Galenisk farmasi grunnkurs og Far-2003 Studieopphold i praksis. På grunn av fritaket fra studieopphold i praksis, starter disse studentene med mastergradsoppgave når studentene på samme kull starter sin praksisperiode Studenter med bachelor i farmasi avlegger derfor slutteksamen et halvt år før sine kullkamerater, og bruker totalt 3,5 år på masterstudiet. 2.1.8. Studiet skal gi kunnskap om vitenskapelig teori og erfaring ved bruk av vitenskapelig metode. Emnet Far-2001: Grunnkurs i farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi (15 studiepoeng) har følgende mål: Emnet skal gi studentene en innføring i biostatistikk, epidemiologi og helseøkonomi mot legemiddelområdet. Emnet har som mål at studenten skal kunne selvstendig og kritisk tolke resultater fra vitenskapelige studier generelt og farmakoepidemiologiske studier spesielt, samt kjenne til hvordan farmakoepidemiologiske studier legges opp. Videre har emnet til hensikt å gi studentene en forståelse av hvordan farmakoepidemiologiske studier brukes som beslutningsgrunnlag. Bruk av vitenskapelig teori er eksplisitt uttrykt som mål for dette emnet. Videre introduseres vitenskapelig teori for studentene i mange sammenhenger innen de forskjellige emnene i løpet av studiet der vitenskapelige artikler leses og vurderes av studentene og legges til grunn for fremlegg i grupper og på seminarer. I gjennomføringen av masteroppgaven Far-3901 får studentene personlig veiledning i bruk av vitenskapelige metoder og gjennomføring av forskningsprosjektet. 2.1.9. Eksamens- og vurderingsordningen skal være tilpasset den undervisning og veiledning som blir gitt, og skal være egnet for å nå studiets mål. Studieplanen for det integrerte Mastergradsprogrammet i farmasi har som overordnet mål å utdanne bevisste, reflekterte farmasøyter med evne til å anvende sin kunnskap om legemidler til det beste for pasient og samfunn. Målene for de enkelte emnene inkluderer kunnskap, ferdigheter og holdninger. Innen basalfagene, Kje-1001 Generell kjemi, Kje-1002 Organisk kjemi, Kje-1003 Praktisk organisk kjemi; Far-1041 Fysikalsk farmasi; Bio-2300 Biokjemi; samt kjernefagene Far-2011 Legemiddelkjemi/naturstoffkjemi/cellulær farmakologi, Far-2021 Analytisk kjemi og Far- 2039 Medisinsk mikrobiologi, er målene å gi faktisk kunnskap som grunnlag for videre studier farmasi, samt å gi praktiske ferdigheter i disse emnene. Undervisningen er derfor lagt opp med en kombinasjon av forelesninger, seminarer/øvinger og laboratoriekurs. Praktiske ferdigheter må være godkjent i form av innleverte oppgaver eller laboratorieøvelser før studentene kan gå opp til en skriftlig skoleeksamen, med unntak av Far-1041 der emnet avsluttes med en muntlig gruppeeksamen. I Far-2041 Galenisk farmasi grunnkurs, er målet å formidle grunnleggende kunnskap og elementære praktiske ferdigheter innen formulering, produksjon og kvalitetssikring av viktige legemiddelformer. Undervisningen dekkes derfor både ved forelesninger og ved obligatoriske, praktiske laboratorieøvelser. Laboratoriejournalene må være godkjent før studentene kan gå opp til en praktisk ferdighetseksamen. I emnet Far-2042 Galenisk farmasi 12

og biofarmasi som er et videregående emne i dette kjernefaget, er målet å gi dypere forståelse for aktuelle problemstillinger i galenisk farmasi, innen formulering, fremstilling og kvalitetssikring. Det gis undervisning i form av forelesninger, i tillegg gjennomfører studentene mer avanserte laboratorieøvelser der de blant annet skal gjøre seg kjent med industriell legemiddelfremstilling. Videre arbeides det individuelt med et formulerings-, fremstillings-, eller kvalitetssikringsproblem som avsluttes med muntlig presentasjon for lærere og medstudenter. Laboratorieøvelsene må være godkjent før emnet kan avsluttes med en skriftlig skoleeksamen med prøving av faktisk kunnskap. I emnet Far-2001 Farmakoepidemiologi og farmakoøkonomi er målene å gi studentene en innføring i biostatistikk, epidemiologi og helseøkonomi med spesiell vinkling mot legemiddelområdet. Emnet har som mål at studentene selvstendig og kritisk skal kunne tolke resultater fra vitenskapelige studier generelt og farmakoepidemiologiske studier spesielt, samt kjenne til hvordan farmakoepidemiologiske studier legges opp. Videre skal emnet gi studentene en forståelse av hvordan farmakoepidemiologiske studier brukes som beslutningsgrunnlag. Emnet er delt i to med biostatistikk og epidemiologi som del I; farmakoepidemiologi, kliniske utprøvinger og farmakoøkonomi som del II. For å oppnå målene som er både kunnskaps og ferdighetsrelaterte, er det varierende undervisningsformer med forelesninger og gruppearbeid. Det er kursprøve etter del I, og krav om innlevering av obligatorisk oppgave etter del II. Etter endt kurs er det i tillegg en 6 timers skriftlig eksamen. I Far-2031 Anvendt farmakologi er målene både å gi et grunnlag i anatomi, fysiologi og patofysiologi som er nødvendig for forståelse av legemidlers virkemåte og omsetning, og å gi en integrert forståelse av terapivalg, evaluering av effekt og bivirkninger. Undervisningen gis ved PBL (problembasert læring) supplert med forelesninger av ansatte ved Institutt for farmasi og av innleide klinikere. Faktiske kunnskaper vurderes ved en 6 timers skriftlig eksamen, mens ferdigheter vurderes ved at studentene individuelt arbeider med et pasientkasus i tre timer før de eksamineres muntlig i denne i henhold til læringsmålene. I emnet Far-2002 Farmasøytisk praksis, er målet å gi innsikt i farmasøytenes oppgaver og ansvar i samfunnet, og gi bakgrunn for og ferdigheter i å medvirke til legemiddelbruk av høy kvalitet i befolkningen. Emnet skal også gi studentene kjennskap til apotekdrift og ledelse. For å oppnå målene gis det undervisning i etikk og kommunikasjon og det gjennomføres prosjektarbeid der kunnskapen skal anvendes på farmasøytiske problemstillinger. Det anvendes varierte undervisningsformer som forlesninger, gruppearbeid og praktiske øvelser med for eksempel bruk av skuespillere og rollespill. Det er obligatorisk å delta i ferdighetsøvelsene, og eksamen består av individuelt arbeid med pasient/kundekasus og muntlig diskusjon av kasus, der både etiske og lovmessige problemstillinger trekkes inn. Målet for Far-3901 Masteroppgave i farmasi er at studentene skal opparbeide seg evne til selvstendig arbeid, prosjektplanlegging, kritisk tenkning, herunder planlegging av forskningsprosjekt, rapportering av og vurdering av egne forskningsresultater. Vurdering av kandidatens masteroppgave, foretas på grunnlag av selvstendighet under det praktiske arbeid med prosjektet, den skriftlige innleverte oppgaven og den muntlige eksaminasjonen i oppgaven ved en muntlig avsluttende eksamen. Målet med mastergradsemnene på 3000- nivå er å gi studentene fordypning i emner knyttet til mastergradsprosjektet. Undervisningsform varierer, avhengig av om det er rent teoretisk 13

kunnskap som er målet, eller om det kreves ferdigheter innen for eksempel bruk av statistikkprogram, matematiske beregninger etc. Vurdering/eksamen er avhengig av undervisningen og læringsmålene. 2.1.10. Opplegget for og gjennomføringen av eventuell praksis skal være relatert til målene for studiet, den øvrige undervisningen og den kompetansen kandidatene skal ha ved gjennomført studium. Far-2003 Studieopphold i praksis (praksistiden) er en obligatorisk del av farmasistudiet, fastsatt blant annet i EU direktiv av 1985 som krever seks måneders sammenhengende praksis i apotek. Historisk har apotek vært et viktig arbeidssted for farmasøyten, og det er fremdeles den viktigste møteplassen for farmasøyt og legemiddelbruker. Målet med studieoppholdet i praksis er: Du skal få anledning til å bruke faglig viten, erverve deg kunnskap og ferdigheter som bare kan læres fra praksis. Det overordnete målet for studieoppholdet er formulert med bakgrunn i det overordnede målet for studiet. Farmasistudentene ved Universitetet i Tromsø tilbringer praksisperioden med normal arbeidstid ved primærapotek eller sykehusapotek. Målene for studieopphold i praksis presenteres for student og praksisveileder i forkant av praksisoppholdet. Dersom ikke alle mål og delmål for studieopphold i praksis kan oppnås på praksisapoteket, oppfordres det til hospitering andre steder, for eksempel RELIS (Regionalt legemiddel informasjons senter), avdelinger på sykehus, helseinstitusjoner, og/eller til samarbeid med andre apotek. Praksiskoordinator ansatt i fast stilling ved Institutt for farmasi, har ansvar for tilrettelegging av studieoppholdet, og hver student har sin faste veileder ved apoteket. Emnene Far-2002 Farmasøytisk praksis (18 studiepoeng) og Far-2003 Studieopphold i praksis (18 studiepoeng) er nært knyttet sammen. Studentene begynner på Far-2002 før de går ut i praksis, arbeider med det under praksisoppholdet, og avslutter emnet en periode etter at de er tilbake ved instituttet når studieoppholdet i praksis er avsluttet. Målet for emnet Far-2002: Farmasøytisk praksis er: Emnet skal gi innsikt i farmasøyters oppgaver og ansvar i samfunnet. Det skal gi bakgrunn for og ferdigheter i å medvirke til legemiddelbruk av høy kvalitet for befolkningen. Dette emnet begynner ved at det gis tre ukers undervisning. De to siste dagene er praksisveiledere til stede. Studenter og praksisveiledere blir kjent med hverandre og planleggingen av studieopphold i praksis begynner. Studentene presenteres for mål og konkrete arbeidsoppgaver i praksisperioden, som er beskrevet i kursheftet. Sammen med praksisveileder begynner arbeidet med å lage en prosjektplan for studieoppholdet der det beskrives hvordan hun/han skal arbeide med de forskjellige emnene og hvor mye tid som skal brukes på de enkelte temaene for at målene for oppholdet skal nås. Senere avtales det med praksisveileder dersom det er nødvendig med praksishospitering andre steder enn ved avtaleapoteket. Prosjektplanen ferdigstilles en uke etter at oppholdet i apotek har startet. All informasjon om praksistiden av både faglig og praktisk karakter, er angitt i et eget kurshefte, Far-2003 Studieopphold i praksis. For at studentene skal nå det overordnete mål for studieoppholdet, har Institutt for farmasi valgt å fokusere på de fire kjernesatsningsområdene som WHO og verdensorganisasjonen for farmasøyter (FIP) har definert som apotekenes kjernevirksomhet, også angitt i dokumentet Bransjestandarder for Apotek, utgitt av Norges Apotekerforening, 2003: Resept og rekvisisjon, Egenomsorg, Rasjonell legemiddelforskrivning og bruk og 14

Helsefremmende og forebyggende virksomhet. Innen hvert av disse områdene er det utformet mål og delmål. I løpet av praksistiden gjennomføres ti obligatoriske oppgaver. Temaene for oppgavene er innen kjernesatsningsområdene for apotek og utformet med hensyn til den kompetansen man skal ha som ferdig farmasøyt. Læringsmålene er i stor grad relatert til ferdigheter og holdninger av stor betydning i yrkesrollen som farmasøyt, herunder prosjektplanlegging og rapportering; skrive avisartikkel for å delta i den offentlige debatt, medieoppslag, etiske problemstillinger, legemiddelvurderinger og pasientprofil, kritisk kildevurdering og informasjonssøk i ulike databaser. For å få autorisasjon som farmasøyt stilles det krav om at farmasøyter skal kjenne lover og forskrifter som regulerer legemiddel- og apotekområdet. Dette inngår i læringsmålene, og i kursheftet for emnet er det gjennomgående referert til lovverket. I tillegg til de obligatoriske oppgavene, er det i kursheftet for emnet Far-2003 foreslått konkrete oppgaver som kan utføres i løpet av studieoppholdet. Hensikten med å løse oppgavene er at studenten både skal få nyttig kunnskap, og få innsikt i arbeidsmetoder som kan hjelpe henne/han i å nå målene. Forkunnskaper og behov er avgjørende for i hvilken grad alle oppgaver skal gjennomføres. Praksisoppholdet vurderes som godkjent/ikke godkjent av fagansvarlig for Far-2003 Studieopphold i praksis. Vedkommende er ansatt ved Institutt for farmasi. Godkjenning gis på grunnlag av innstilling fra studentens praksisveileder etter gitte kriterier. Det skal dokumenteres at studenten har oppfylt krav om tilstedeværelse, nådd målene for praksisoppholdet, tilfredsstillende vurdering fra veileder, at alle obligatoriske oppgaver innlevert og godkjent (dokumenteres av fagansvarlig). Veilederen har ansvaret for at det foretas en midtveisvurdering i forhold til læringsmålene. Denne etterfølges av en oppfølgingssamtale. Veileder kommenterer punktvis studentens innsats når det gjelder generelle krav, som pålitelighet, selvstendighet og nøyaktighet; sosial kompetanse som evne og vilje til samarbeid, kommunikasjonsevne; farmasirettet kompetanse som evne til å anvende og integrere kunnskap i utføring av oppgaver (teoretisk-, praktisk- og erfaringsbasert kunnskap), observasjonsevne og deltakelse i samtaler rundt daglige gjøremål, praktisk erfaring i farmasøytisk vurdering av resepter, evne til å tilegne seg kunnskap; samt yrkesrettet kompetanse som utføring av arbeidet i henhold til farmasøyters yrkesetiske regler, å forholde seg til overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Studentene får råd om hva hun/han bør arbeide mer med. Student og veileder underskriver midtveisevalueringen (vurdering) som så sendes praksiskoordinator ved instituttet. Evalueringen skal også fange opp eventuelle problemer slik at aktuelle tiltak kan iverksettes. På samme måte, foretas en sluttevaluering, og de to evalueringene til sammen legger grunnlaget for godkjenning av praksisperioden. Vurderingene blir oppbevart og er vår dokumentasjon på at studentene har fått den oppfølging og tilbakemelding de har krav på. Etter avslutting av emnet Far-2002: Farmasøytisk praksis, prøves studentene ved en eksamen der de foretar en selvstendig gjennomgang av en kunde/pasient kasus med påfølgende muntlig diskusjon/eksaminasjon. Eksamen er av samme type som den muntlige deleksamen i emnet Far-2031 Anvendt farmakologi, der refleksjon og ferdigheter i integrering av kunnskap er et mål. Norges apotekerforening er ansvarlig for kvalitetssikring av praksisapotek og utvelgelse av veiledere ved apotekene. Institutt for farmasi er ansvarlig for holde kontakten med veilederne i forhold til vurdering av studentens gjennomføring av praksisperioden. 15

2.2. Komiteens vurdering Generelt sett finner komiteen att intensionen bak studiets profil är god. Med tillhörighet i det Medisinske fakultetet kombinerer studiet ämnen från traditionell farmaceutisk utbildning med hälsoprofilrelaterade ämnen med fokus på helsevesen og på samfunnsfarmasi. Frågan är dock hur väl profilen uppfylls? Inte minst med tanke på den rådande lärarsituationen i samfunnsfarmaci frågar sig komiteen om man nått hela vägen enligt de intentioner som ligger till grunn för profilen. Patientorienterad undervisning och utplacering på klinik är lovansvärd og profilen vektlegger i stor grad en tidlig nærhet til helsevesenet. Dette er dock något som komiteen ikke finner tilstrekkelig belagt med hänvisning till att utplaceringen först sker under det tredje studieåret. Studiets navn, fagområder og kjerneområder Studiets navn er dekkende (2.1.1) og det kommer klart fram hva som er studiets fagområde og kjerneområde (2.1.2). De angitte kjerneområdene er i samsvar med komiteens oppfatning av hva som er faglig relevant i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Studiets opptakskrav Opptakskravene er i samsvar med studiets mål, innhold og nivå og følger de nasjonale retningslinjene for opptak til farmasistudier(2.1.3). Komiteen mener det er riktig at opptakskravene har blitt endret fra 2 KJ til 3 KJ for å sikre at studentene har tilstrekkelige kunnskaper ved starten av studiet. De gjeldende opptakskravene har nå blitt tilpasset etter universitetsstudiets nivå. Studiets mål Studiets mål bør konkretiseres bedre/ være klarere skrevet. (2.1.4) Målene er dekkende med hensyn til kunnskaper og ferdigheter, men beskriver ikke de holdninger farmasøyter bør besitte ved endt studie. Komiteen mener i den forbindelse at begrepene bevisst og reflektert ikke i tilstrekkelig grad dekker de holdninger som er nødvendige for at farmasøyten skal utføre yrkesoppgavene sine på en god måte. Etisk bevisste og med et reflektert forhold til vitenskapelig metode, ville være langt mer konkret. Målene bør også inkludere formell kompetanse som i tillegg til lovfestet praksis danner grunnlag for autorisasjon som farmasøyt, driftskonsesjonær og qualified person(qp). Planens oppbygning Oppbygningen av studiet med obligatoriske og valgfrie deler, bredde og fordypning tilfredsstiller kravene (2.1.5). Det er viktig at planen i tillegg til emnebeskrivelsene synliggjør hvilken faglig kompetanse studentene tilegner seg i ulike emner. Pensum og undervisning Pensum og undervisning skal være egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til målene for studiet (2.1.6). I de fall grunnleggende emner i kjemi og biologi undervises sammen med studenter fra andre fag blir det foretatt avveininger mellom spesifikk faglig innretning og sambruk med andre studieprogrammer. Bristen på farmaciläkemedelsrelaterade exempel och frågeställningar i dessa studiemoment leder till en dårlig förståelse hos farmacistudenterne för de faglige sammenhengene i studieprogrammet. I intervjuene med studentene kom det frem at dette virker lite motiverende. Komiteen ser 16

likevel ikke for seg at denne måten å organisere undervisningen på har betydelige negative konsekvenser for uteksaminerte kandidaters kunnskaper og ferdigheter. Det er likevel grunn til å se på muligheten for å gjøre lette tilpasninger (av pensum, kollokvieoppgaver mm) for å gi farmasistudentene et sterkere fokus på de mest relevante temaene som tas opp i disse emnene. Studiets progresjon og faglige sammenheng Med hensyn til faglig sammenheng og tydelig progresjon i studiet (2.1.7.) er det generelt sett en klar, indre sammenheng. Imidlertid gis grunnleggende undervisning i fysiologi/anatomi som en del av casebasert PBL. Komiteen mener at elementær undervisning i dette ideelt sett bør gis på et tidligere tidspunkt enn i det relativt omfattende kurset i anvendt farmakologi (3.- 4. studieår). I tillegg bør toksikologi og farmakokinetikk forsterkes med tanke på bl.a. klinisk farmasi. Vitenskapelig teori og metode Kravet om at studiet skal gi kunnskap om vitenskapelig teori og erfaring ved bruk av vitenskapelig metode (2.1.8.) er oppfylt gjennom læringsmålene til bl.a. FAR 2001 samt kurs og veiledning i tilknytning til masteroppgaven. Likevel kan det være ønskelig at studentene blir gjort kjent med elementær vitenskapskritikk på et tidligere tidspunkt. Eksamens- og vurderingsordningene Selvevalueringen og institusjonsbesøket viser at det er en god sammenheng mellom undervisning og veiledning på den ene siden, og vurderings- og eksamensformer på den andre (2.1.9). Undervisnings- og vurderingsformer virker godt tilpasset fagenes innhold og mål, med unntak av innføringsemnene der man samkjører undervisningen med Det Matematisk- Naturvitenskapelige fakultetet. Studenter, så vel som enkelte ansatte etterlyser et klarere farmasifaglig fokus i disse emnene. Dette kan muligens oppnås ved å gjøre tilpasninger av eksamenspensum for farmasistudentene, men likevel slik at de fremdeles kan følge undervisning innenfor emnenes eksisterende rammer. Praksisoppgavene er tilfredsstillende. Gjennomføring av praksis Praksisordningen ser ut til å være ambisiøs, strukturert og gjennomarbeidet (2.1.10). Noen av arbeidsgiverne etterlyser mer kunnskap om apotekdrift, økonomi og ledelse. Institutt for farmasi har gjennomført noen tiltak for å imøtekomme disse ønskene. Utover dette mener komiteen at dette heller kan dekkes gjennom etter- og videreutdanningskurs (VETT). 2.3. Konklusjon Komiteen anser alle kravene som stilles til plan for studiet ( 2-2 (2)) som oppfylt. Farmasistudiet ved Universitetet i Tromsø er et godt planlagt og tilrettelagt studieprogram. Imidlertid ser komiteen forbedringspotensial når det gjelder: 1. Studiets mål bør kompletteres med hensyn til holdninger og autorisasjon. 2. Den helhetlige faglige sammenhengen og progresjonen i studiet. Med tanke på utbildningens profil i Tromsö med en inriktning mot hälsovetenskap och klinisk farmaci är det viktigt att grundläggande anatomi/fysiologi lägges tidigare i studieloppet och ev undervisas separat. Andra grunnleggende emner kan tilrettelegges bedre for en mer spesifikk farmasøytisk innretning. 17

3. Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet 2-2 (3) 1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 2. Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen. 3. Minst 50 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, av disse skal minst 25 % være professorer. 4. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling innenfor studiets kjerneområde(r). 5. Fagmiljøet skal vise til resultater fra forskning eller faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid og delta aktivt i faglige nettverk. 6. For områder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes 3.1. Beskrivelse 3.1.1. Størrelsen på fagmiljøet angis i årsverk, og skal være tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres Fagmiljøet tilknyttet undervisnings- og veilednings oppgaver for farmasistudiet utgjør 11.82 årsverk og omfatter ansatte i førstestillinger eller lektorstillinger ved Institutt for farmasi (IFA) og Institutt for medisinsk biologi (IMB) ved Det medisinske fakultet og Institutt for kjemi ved Det matematisk naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. Årsverksinnsatsen til undervisning og veiledning gis av noe under 80 personer, både ansatte ved Institutt for farmasi og andre enheter ved universitetet. På Institutt for farmasi sine nettsider er 46 vitenskapelig ansatte oppført (inkludert stipendiater og ledere, ekskludert ingeniører og administrativt ansatte). Det er i tillegg om lag 30 eksterne timelærere som totalt gir ca. 1 årsverk i undervisning og veiledning. 3.1.2. Minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen Fra tabelldelen i selvevalueringen framkommer det at det er om lag 33 personer som er ansatt i hovedstilling ved instituttet som gir undervisning og veiledning i masterstudiet. Disse personens årsverksinnsats utgjør om lag 75 % av det totale bidraget. 3.1.3. Minst 50 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, av disse skal minst 25 % være professorer. 64,6 % av fagmiljøet tilknyttet Mastergradsprogrammet i farmasi dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, av disse er 38,4 % professorer. (Beregningene er på grunnlag av omregning til hele stillinger). 3.1.4. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling innenfor studiets kjerneområde(r) Ved Det medisinske fakultet er det ansatte i hovedstilling innen følgende kjerneområder: farmakologi, legemiddelkjemi, legemiddelteknologi og biofarmasi, farmakoepidemiologi og farmasøytisk mikrobiologi. I tillegg er det ansatt hovedkoordinator i full stilling ved Institutt 18

for farmasi, samt praksiskoordinatorer i 20 % stilling (to personer i 2005/2006, tre fra høsten 2006). Innen kjerneområdet samfunnsfarmasi har ikke Institutt for farmasi noen faste ansatte i hovedstilling. 3.1.5. Fagmiljøet skal vise til resultater fra forskning eller faglig /kunstnerisk utviklingsarbeid og delta i faglige nettverk Fagmiljøet på Institutt for farmasi kan vise til forskningsresultater både i farmasøytiske kjernefag og basalfag. Forskningen er publisert i velrenommerte internasjonale tidsskrifter. Videre samarbeides det både nasjonalt og internasjonalt innenfor de forskjellige fagene. Vitenskapelig ansatte henviser til egne, så vel som til andres forskningsresultater i undervisningen. Kunnskapen som genereres innen forskning styrker undervisningen både innen basalfag og kliniske fag. Faglig utviklingsarbeid innen klinisk farmasi foregår som følger: en av Institutt for farmasis farmasøyter i førstestilling har bistilling ved Universitetsklinikken i Nord-Norge. Via denne stillingen bidras det til å utvikle klinisk farmasi som praksis på sykehuset. Institutt for farmasi har nytte av denne ordningen gjennom økt kontakt med klinikken (utplassering av studenter, mastergradsprosjekter, ph.d.- prosjekter). 3.1.6. For fagområder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes Gjennom å rekruttere til undervisnings- og forskerstillinger arbeider Institutt for farmasi med å komplettere den kompetansen som eksisterer ved instituttet. De oppgir at det arbeides med konkrete planer for å bygge ut de eksisterende tematiske forskningsgruppene med vitenskapelige ansatte med forskjellig metodisk tilnærming. Det er bevilget to ph.d.-stillinger fra Universitetet i Tromsø til denne satsingen 3.2. Komiteens vurdering Fagmiljøets størrelse Som helhet har det farmasøytiske fagmiljøet et fornuftig forhold mellom antall vitenskapelig ansatte og studenter (3.1.1). I selvevalueringen defineres fagmiljøet som ansatte i førstestillinger eller lektorstillinger. Komiteen mener at stipendiater bør regnes som en del av fagmiljøet. For å sikre optimal utnyttelse av læringsressursene kan en grundigere koordinering være nødvendig. Programstyret bør gis myndighet til å gjøre dette. Særlig gjelder dette innen samfunnsfarmasi og også generelt i forhold til undervisningen fra Det matematisknaturvitenskapelige fakultetet. For programmet som helhet er kravet om at minst 50 % av fagmiljøet knyttet til studiet skal være ansatte med hovedstilling på institusjonen oppfylt (3.1.2) og at minst 50 % av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, der minst 25 % er professorer, er også oppfylt med klar margin (3.1.3) Hovedstillinger innen studiets kjerneområde (r). Institutt for farmasi medgir at de ved selvevalueringens innlevering ikke hadde noen faste ansatte i hovedstilling innenfor samfunnsfarmasi. Institutt for farmasi presiserer at ansatte 19

innenfor dette området ved Institutt for samfunnsmedisin inngår i beregningen av den totale undervisningsstaben. Ut fra datagrunnlaget i tabell 13 i selvevalueringen, samt Universitetet i Tromsøs egne nettsider, finner komiteen at de tilsatte ved Institutt for samfunnsmedisin på tross av at flere av dem har hovedstilling ved institusjonen, ikke er tilstrekkelig involvert i undervisning og veiledning av mastergradsstudentene i samfunnsfarmasi. Dette tydeliggjøres av at den personen med størst stillingsandel tilknyttet undervisning og veiledning bare benytter ca 15 % av et årsverk til mastergradsstudiet i farmasi. Denne personen er heller ikke farmasøyt. Den ene ansatte ved Institutt for samfunnsmedisin som har farmasøytisk bakgrunn driver (ifølge tabell 13) kun undervisning og veiledning for ph.d.-studenter. Videre oppgir Institutt for farmasi at de har en universitetslektor som er ansatt i en 50 % stilling på Institutt for farmasi og som er tilknyttet samfunnsfarmasi. Komiteen tolker forskriften slik at det må være flere ansatte i hovedstilling innenfor hvert kjerneområde (3.1.4), og at disse må ha relevant faglig bakgrunn og høy formell akademisk kompetanse. I tillegg bør disse bidra betydelig i undervisning og veiledning i studiet. Komiteen finner ikke at forskriftens krav er oppfylt på dette området. Komiteen mener at personer som ikke har relevant faglig bakgrunn, ikke høyere formell kompetanse og som bruker en såpass liten andel av arbeidstiden sin innenfor programmet, ikke kan anses å ha hovedstilling innenfor kjerneområdet. Komiteen mener at de angitte ansatte tilknyttet samfunnsfarmasi ikke kan ivareta forskriftens krav om hovedstilling innenfor studiets kjerneområder. Personer i hovedstilling som skal bidra til et stabilt fagmiljø på et kjerneområde må bidra betydelig i undervisning og veiledning i studiet, samt bidra i løpende i planlegging og evaluering av studieplanen for å sikre helhet, kontinuitet og kvalitet. I sin helhet fører dette til at komiteen mener at fagmiljøets stabilitet, den faglige styring og utvikling innen kjerneområdet samfunnsfarmasi ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Komiteen finner dette er særlig vesentlig ettersom samfunnsfarmasøytisk innretning fremheves i studiets profil. Forskningsresultater Utstrakt kontakt og utveksling med internasjonale forskningsmiljøer, samt publikasjoner i gode tidsskrift vitner om godt faglig nivå (3.1.5.). Fagmiljøet har dedikerte lærere som har tilgang til og arbeider innenfor faglige nettverk. Inom några av basalfagen bedrivs forskning av hög kvalitet. Supplerende kompetanse Beträffande behov for supplerende kompetanse og hvordan denne skal skaffes (3.1.6), gäller att behovet är relativt stort (varierer på de ulike avdelingene) og at dette kan påverka fagmiljöets sårbarhet og stabilitet. Komiteen savner en konkret plan for supplering av kompetanse selv om instituttledelsen refererte til en slik under institusjonsbesøket. Undervisning och administration upptagar lärarna förhållandevis mycket, vilket även framkommer i Forskningsrådets (NFR) utvärdering (Evaluation of Pharmaceutical Research in Norway) In such an environment there are no good opportunities to operate due to 20