Langsua Villmark med urskogpreg og langstrakte vidder
2 3 Lundsætra (tø) Urskog, langstrakte vidder og kulturlandskap I Langsua Nasjonalpark finner du lavfjellsnatur med gamle barskoger, frodige bjørkelier, rasmarksområder og store vidder med myrer og våtmark. Her kan du oppleve villmark som praktisk talt ikke er berørt av moderne tekniske inngrep, hvor skogen kan kalles urskog. De mange vide, åpne myrene og våtmarkene, som ligger langt unna veier, kraftlinjer og bebyggelse, kan gi helt spesielle naturopp levelser. Folk har brukt disse områdene i uminnelige tider. Mange steder bærer landskapet spor etter beitebruk gjennom setring og fédrifter. Endelig på toppen av Skaget (tø)
4 5 Skitur mot Langsua (gh) Fiskefangst ved Fjelldokka (gh) NATUROPPLEVELSER Det rolige landskapet i Langsua-området utgjør et viktig og lett tilgjengelig friluftsområde hele året. Jakt, fiske, fotturer og skiturer er populære aktiviteter. Det finnes et godt utbygd og velbrukt sti- og løypenett. På tur til fots eller på ski kan du oppleve stillheten i naturen. Trår du varsomt kan du oppleve det spesielle fugle- og dyrelivet som disse områdene har å by på. Fjellstyrene har mange hytter og åpne buer. Det ligger også sju turistforeningshytter (DNT) innenfor verneområdene, med Liomseter som den eneste betjente. Det finnes egne løyper for hundekjøring og flere steder kan du delta i organisert hesteridning. Området er populært for sykkelturister. Flere vassdrag i området har godt ørretfiske, særlig i større vann og elver. Vil du oppleve vassdragsnaturen, kan du leie båt eller kano av reiselivsbedriftene i området. Husk jakt- og fiskekort.
6 7 Naturskjønt ved Tjyruverket mellom Mjødokka og Dokkvatnet (tø) Vid utsikt over langstrakte vidder (tø) LANDSKAP Villmark med urskogpreg Bratt opp fra Dokkvatnet ligger flere topper som utgjør den tidligere nasjonalparken Ormtjernkampen. I disse hellingene og rasmarkene ligger gran- og furuskoger som ikke er berørt av hogst og annen utnytting. Her står levende og døde trær i et alpint klima med kjølige somre og kalde vintre. På lune steder med høy luftfuktighet og på gamle, døde trær trives mange mose-, lav- og sopparter som er knyttet til urskog, og som derfor har blitt relativt uvanlige i Norge. Store vidder Mellom Skaget-Langsua og Ormtjernkampen overtar et rolig, bølgende viddelandskap med myrer og våtmarker, rik fjellbjørkeskog og tilstøtende rasmarker. De endeløse myrene er svært varierte. Myrkanter og mindre myr partier kan bestå av rikmyr med mange spesielle planter. Store, urørte myrområder og våtmarker er i dag en sjelden naturtype, som ofte er rammet av oppdyrking og drenering. I Langsua-området kan du derimot oppleve et svært rikt fugleliv knyttet til myr og våtmark, blant annet storlom, stjertand, svartand, småspove, svømmesnipe, trane og jordugle.
Slangen Dalseter H. Hotel Espedalen Oskampen Formgiving og digital kartografi: Gåsvatn kart-tjenester, www.kart-tjenester.no Digitale kartdata: Statens kartverk N250. Tillatelse nr. MAD12002-R125240 Storhøliseter Espedalen LVO Hersjømyrin NR Kaldfjorden Skriurusten Ongsjøfjellet Storkvelvbu Nordre Skreddalsfjellet Langsua Skaget LANGSUA NASJONALPARK Søre Storeskag Haldorbu Hynna NR Liomseter Haldorbu LVO Dokkfaret LVO Kjølaåne NR Tjyruverket Mjødokka Dokkvatnet Ormtjernkampen Yddin Fullsenn Vangsjøen Kittilbu Op psj øm Svarthammer yra NR Synnseter Storlægeret LVO Moane Røssjøen NR Dokkfløyvatnet Lenningen Skardberga NR Spåtind TEGNFORKLARING Nasjonalpark Landskapsvernområde Servering Naturreservat Campingoppstilling Parkering sommer Betjent turisthytte Parkering vinter Selvbetjent turisthytte Overnatting Ubetjent turisthytte 0 2 4 6 8 M = 1:310.000 10 Km
10 11 Brudespore (tø) Skjeggklokke (tø) Myrhauk (tø) Småspove (tø) PLANTE- OG DYRELIV Naturlig furuskog og granskog som ikke er blitt hogd eller ryddet danner urskoglignende forhold. Trærne i en slik skog har ulik alder, og døde trær kan finnes i alle grader av nedbryting. Dette er bakgrunnen for at det enkelte steder innenfor nasjonalparken forekommer mange sjeldne hattsopper i skogbunnen og flere såkalte urskogskjuker på liggende eller stående døde trær. På lysåpne og kulturpåvirkete steder i vokser skjeggklokka. Dette er skjeggklokkas eneste forekomster i Nord-Europa, med Alpene og Karpatene som nærmeste voksesteder. I områder som er preget av setring/stølsdrift eller fédrifter kan du også finne andre sjeldne planter, som håndmarinøkkel og fjellnøkleblom. Et stort antall ulike fugler er registrert i området. Blant truete fuglearter finnes det bergand, myrhauk, brus hane, fjellmyrløper og dobbeltbekkasin, som alle er knyttet til myrer og våtmark. Flere sjeldne planter trives også i myrområdene. Langsua-området er landets viktigste vokse plass for finnmarksstarr. I rikmyrene kan du finne ulike orkidéer og den sårbare huldrestarren. Mogop (tø)
12 13 Seterbruk/stølsdrift har lang tradisjon i Langsua-området. Den dag i dag møter du kyr og andre beitedyr i fjellet, og det er tydelig at husdyrbeite og sanking av fôr og ved har preget landskapet i uminnelige tider. Tilgrensende verneområder Restaurert fangstgrav for elg (gh) Historie Langvarig bruk av fjellet Folks bruk av Langsua går flere tusen år tilbake. De eldste kulturminnene er spor av fangst- og veidekultur. En rekke fangstanlegg og dyregraver viser hvordan veidefolket utnyttet terrenget for å skaffe seg bytte lenge før skytevåpnene gjorde sitt inntog. Senere fant folk ut hvordan man kunne utvinne jern av myrmalm. De enorme myrflatene ble et viktig område for jernframstilling, og jern fra slike myrer i Sør-Norge fant veien langt ut i verden som eksportvare. Mange steder er landskapet preget av utstrakt husdyrhold. Tidligere var det vanlig at store fédrifter med storfé ble drevet opp hit for å utnytte de frodige fjellbeitene. Tilholdsplassene for fédriftene kalles felægre, og har gitt opphav til mange stedsnavn i området. Fortsatt brukes områder som sommerbeite for hest, og du kan møte store hoppefølger med hingst. Haldorbu landskapsvernområde (58,6 km 2 ) har store myr- og våtmarkspartier. Stølsdriften har påvirket naturen og skapt beitemarker og slåttemyrer. Storlægeret landskapsvernområde (23,3 km 2 ) er stølsområder med åpne slåtte- og naturbeitemarker, myrer, vann og elver. Dokkfaret landskapsvernområde (19,2 km 2 ) følger øvre deler av Dokka-vassdraget, med bekker, elver og vann, gammel furuskog og seterlandskap. Espedalen landskapsvernområde (183,4 km 2 ) er et stort og variert område med fattig- og rikmyr, gammel barskog, setervoller, seterslåtter og naturbeitemark. Kjølaåne naturreservat (19,1 km 2 ) består av myr og våtmark med kilder, meandrerende elver, rikmyr og spesielle myrutforminger. Røssjøen naturreservat (24,1 km 2 ) har større og mindre vann, store myrer og tørre rygger med gammel bar- og høgstaudebjørkeskog. Området er beitepåvirket. Skardberga naturreservat (11,6 km 2 ) har kupert terreng med gammel fjellgranskog. Her vokser sjeldne planter, sopp og lav. Oppsjømyra naturreservat (14,8 km 2 ) er et stort myrområde med rikmyr, naturbeitemark, gammel granskog og høgstaudebjørkeskog. Flere sjeldne fuglearter hekker her. Hynna naturreservat (64,3 km 2 ) består av myrer, sumper, vann, tjern, bekker, elver og skogholt med gammel granskog. Her lever mange sjeldne fugler. Hersjømyrin naturreservat (44,9 km 2 ) har myrer og våtmark som huser mange truede og sjeldne fuglearter. Totalt vernet areal i Langsua-området er på 1000 km 2.
14 15 Kort om Turmulighetene er mange i området, her fra Liomseter (TØ) I en nasjonalpark er du naturens gjest Gå hvor du vil, på beina eller på ski. Alt som har motor er i utgangspunktet forbudt. Rast hvor du vil, og overnatt gjerne i telt. Rydd opp etter deg, og ta med søpla hjem. Du kan tenne bål, men husk det generelle bålbrenningsforbudet i skogsmark mellom 15. april og 15. september. Vis hensyn når du sanker ved. Du kan plukke bær, matsopp og vanlige planter til eget bruk. Vis hensyn til kulturminner, vegetasjon og dyreliv. Ta ekstra hensyn i hekke- og yngletida. Benytt deg av mulighetene til jakt og fiske. Husk jakt-/fiskekort. Ikke bruk levende fisk som agn. Du må heller ikke ta med deg levende fisk fra ett vassdrag til et annet. Du kan ta med deg hund, men husk båndtvang i perioden 1. april til 20. august. ISBN (Trykt) 978-82-8284-047-7 ISBN (pdf) 978-82-8284-048-4 Layout: Guri Jermstad AS. Tekst: Tanaquil Enzensberger Foto: Geir Høitomt (GH) og Thor Østbye (TØ). Forsidebilde: Fra Ormtjernkampen (TØ) og svart/hvit: Utsikt over viddene (TØ). Bakside: Sommerstid nytter store hestefølger området (TØ) Trykk: GRØSET Hvor: Gausdal, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner i Oppland fylke. Slik kommer du til : Fv. 204, mellom Fagernes og Gausdal ved Holsbru Kafé og Kittilbu Utmarksmuseum er viktige innfallsporter. Fra Holsbru går det veg til Liomseter. Langs Rv. 51 er det sommeråpen stølsveg fra Robølegrenda i Øystre Slidre til Yddin og Storeskag. Jotunheimvegen, som tar av fra Rv. 51 ved Vinstervatn, tangerer nasjonalparken. Veger som tar av fra Fv. 255 i Espedalen og Fv. 250 fra Dokka mot Synnfjell fører inn i området. Informasjon om overnattings- og servicetilbud: Beitostølen Turistinformasjon, tlf. 61 35 94 20, www.valdres.com Gausdal Turistkontor, tlf. 975 62 000, www.gausdal.com Hytter: Det er flere overnattingstilbud du kan benytte deg av. Hyttene har ulike eiere. Den Norske Turistforening (DNT) har én betjent og seks selvbetjente hytter, mens Gausdal Fjellstyre har flere utleiehytter og buer du kan benytte i området. Undersøk på forhånd hvem som eier hytta og om den er åpen. Tips: Lettførte stier til toppen av Ormtjernkampen og Skaget gir gode naturopplevelser og flott utsikt over nasjonalparken og nærliggende verneområder. Kart: Espedalen 1: 50 000, Fullsenn 1: 50 000, Synnfjell 1: 50 000, Turkart Huldreheimen 1: 100 000 Opprettet: 2011 Areal: 537,1 km 2 Tilgrensende verneområder: Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde Dokkfaret landskapsvernområde Espedalen landskapsvernområde Kjølaåne naturreservat Røssjøen naturreservat Skardberga naturreservat Oppsjømyra naturreservat Hynna naturreservat Hersjømyrin naturreservat Forvaltning: styre, tlf. 61 26 60 00, postmottak@fmop.no Oppsyn: Statens naturoppsyn, tlf. 73 58 05 00 Mer informasjon: www.norgesnasjonalparker.no www.nasjonalparkstyre.no
NORGES NASJONALPARKER Norges nasjonalparker vår felles naturarv Vi oppretter nasjonalparker for å ta vare på store naturområder fra hav til fjell. For naturens egen skyld, for oss og for kommende generasjoner. Nasjonalparkene rommer storslagen natur med variert dyre- og planteliv, fosser og breer, høye fjell, endeløse vidder, dype skoger, vakre fjorder og kystområder. I tillegg finner du kulturminner som viser hvordan områder ble brukt tidligere. I nasjonalparkene finnes et mangfold av muligheter for gode og spennende naturopp levelser. Bruk den flotte naturen vår på naturens premisser. Velkommen til Norges nasjonalparker! www.dirnat.no