Fra Tegnebordet til Ferdigattest! Nye byggeforskrifter, nye materialer, nye utfordringer knyttet til analyser og vurderinger, samt grensesnitt mellom fagene Siviling. ili Geir Drangsholt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 1
Nye byggeforskrifter og nye materialer Har byggenæringen generelt og branntekniske rådgivere spesielt, nødvendig kunnskap? a) når nye krav til ytelser innføres og det oppstår behov for nye løsninger (PIR-isolasjon, masivtre-konstruksjoner, brannsikre ventilasjonssystem, etc) b) når nye funksjonskrav/ytelser knyttet til enkelte fag enten er i konflikt med funksjonskrav/ytelser knyttet til andre fag (UU), eller utløser økte kostnader (bruk av glass i alle skillekonstruksjoner, kanalfrie ventilasjonssystem) c) hvordan brannskillende konstruksjoner kan bygges Skal funksjonskrav knyttet til enkelte fag ha fortrinn/forrang fremfor f andre fag (estetikk, tikk energikrav, UU, miljøkrav, etc), og hvorfor i så fall? C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 2
Utfordringer knyttet til analyser og vurderinger Når analyser/simuleringer l i brukes til å redusere sikkerhetsmarginene for noen av ytelsene i prosjektet uten å se dette i en helhetlig sammenheng Når analyser/simuleringene omhandler en begrenset del av ytelsesbildet til brannsikkerheten Når manglende måledata/erfaringsdata knyttet til inputparameterne erstattes med generelle parameter fra vilkårlig litteratur. Det er en forutsetning at de prosjekterende har kompetanse ut over å kunne kjøre selve beregningene Det er en forutsetning at de som gjennomfører en analyse eller separate vurderinger har brannfaglig kompetanse ut over det generelle regelverk (TEK/VTEK/Standarder, etc) C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 3
Høytsittende markeringsskilt i røykutsatte omgivelser Markekringsskilt C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 4
Muligheter og utfordringer? Hvordan starter en idefase? Hvem deltar i en idefase? Hvilke rammevilkår gis de aktuelle aktørene i en idefase? Hva skal være leveransen fra en idefase? Når er idefasen blitt en forprosjektfase? Hvem deltar i forprosjektfasen? Hva består forprosjektfasen av? Hva skal være leveransen fra en forprosjektfase? Hva skjer mellom forprosjektfasen og ferdig byggverk? C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 5
Hvordan starter idéfasen? Hva skal skje med arven? C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 6
Noen har små ambisjoner og er fornøyd med sitt eget sluttresultat. C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 7
Idé om noe stort? Er det mulig? C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 8
En byggeprosess fra idefase/forprosjekt til ferdig byggverk vil derfor måtte fortone seg forskjellig fra gang til gang Alle byggeprosesser har noen klare fellestrekk uavhengig størrelse C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 9
Byggeprosessen ANSVARLIG SØKER, ARK ANSVARLIG SØKER, ARK - Entreprenør ANSVARLIG PROSJEKTERENDE (A) ANSVARLIG PROSJEKTERENDE (A/B) ANSVARLIG UTFØRENDE/ENTREPRENØR FORHÅNDS- KONFERANSE RAMME- TILLATELSE PROSJEK- TERING IGANG- SETTINGS- TILLATELSE UTFØRELSE PROSJEKTERING SLUTT- KONTROLL ANSVARLIG KONTROLLERENDE, KPR/KUT ANBUDS- TILBUDSINNHENTING C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 10
Ulike modeller e for gjennomføring g av Idefaser/forprosjekt Byggherre velger arkitekt direkte eller v/konkurranse Arkitekt velger/anbefaler de øvrige rådgiverne Byggherre har rammeavtale med en eller alle rådgiverfag Byggherren har egen stab som utarbeider funksjonsprogrammet for bygget og velger anbudskonkurranse der entreprenør med underrådgivere skal konkurrere frem en løsning allerede fra starten av etc C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 11
Utfordringer - hva skiller så modellene? Hvem som er rådgivernes kunde (byggherre, entreprenør) Detaljeringsgraden i forprosjektet før anbudsinnhenting (hvor langt er detaljprosjekteringen kommet) Hvem som står nærmest til å påvirke prosjekteringen (byggherre, entreprenør) Hvem som styrer kostnader og budsjetter med potensielle fortjenesten i prosjektet (byggherre, entrepenør) Hvor prosjektansvaret er plassert kontraktuelt (type entrepriseform) C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 12
Hva kjennetegner forprosjektfasen? Det foreligger et tegningsunderlag som er foreløpig Tiltakshaver vet ikke alltid hvem som er bruker av bygget og har i varierende grad en plan for innredning/detaljering Varierende grad av tid tilgjengelig for å utarbeide konsepter og brannplaner (Julehandel, høysessong, etc) Varierende grad av tverrfaglighet i prosjektene Stadige endringer av plangrunnlaget både mhp løsninger, arealstørrelser, og kostnader, noe som påvirker konseptene Ingen uavhengig kontroll av konseptet på dette tidspunkt, noe som kan bli kritisk C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 13
Hvordan gjennomføres forprosjektene? ARK utarbeider tegningsunderlag som RIBr får til vurdering ARK reviderer tegningsunderlag basert på direkte tilbakemeldinger fra RIBr, innspill fra byggherre/entreprenør RIBr utarbeider et brannteknisk konsept med brannplaner basert på et antatt endelig tegningsunderlag som går til alle fag Tekniske fag (RIV, RIE, Akustikk, etc) skisserer ut løsninger ARK reviderer tegningsunderlaget basert på innspill fra tekniske fag, innspill fra byggherre/entreprenør RIBr reviderer konsept og brannplaner Etc, etc, etc Forprosjekter lever ofte under stort tidspress! C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 14
Ingen inndeling eller bruker C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 15
Første utkast C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 16
Femte utkast C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 17
Hva kjennetegner tverrfaglighet? At alle fagene sitter sammen og diskuterer utfordringer og løsninger knyttet til sitt eget fag Tverrfaglighet fordrer at alle har noe faglig forståelse av de andres fag og orker å engasjere seg i deres problemstillinger Ikke alle liker at en brannteknisk rådgiver mener noe om VVS-faget, elektrofaget eller byggfaget For å oppnå gode løsninger må alle gap mellom funksjonskrav k med tilhørende ytelser være lukket Behovet for å begrense eget ansvar kan være en hindring for å oppnå de beste resultatene (kan du bekrefte at følgende løsning, valg av materialer, etc er OK?) C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 18
Hvordan ivareta grensesnittene mellom fagene? Et brannteknisk konsept inneholder funksjonskrav med tilhørende ytelser/ytelsesnivåer Ytelsene/ytelsesnivåene må være tilpasset det konkrete bygget og ikke kun være en kopi av teksten i VTEK uten tilhørighet Ytelsene må være mulige å implementere i det aktuelle bygget (takhøyde sprinkling, røykventilasjon, etc) Beskrivelsen av ytelsen/tiltaket t må ha de nødvendige di parameterne som kreves for at de detaljprosjekterende kan overta stafettpinnen og detaljere ut løsningen Brannteknisk rådgiver må ha en forståelse av intensjonen bak de enkelte ytelsene gitt i TEK/VTEK C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 19
Er det tilstrekkelig å henvise til en Norsk Standard når en ytelse skal beskrives i konseptet? Bygget skal sprinkles iht NS12845 Bygget skal ha brannalarmanlegg iht NS-EN54 Bygget skal ha ledesystem iht NS3926 Trapperom og glassgårder g skal røykventileres iht temaveilederen HO -3/2000 Desto mere det brannteknisk k konsept detaljerer dette, desto bedre vil løsningen kunne bli, men da kan også ansvarsgrensene knyttet til løsningen bli forskjøvet Hvordan skal den detaljprosjekterende forholde seg til et brannteknisk konsept som beskriver fravik fra en standard? C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 20
Hvorfor er mangel på KPR i forprosjektet kritisk? Entreprisekontrakten inngås før KPR gjennomføres Mulige endringer i konseptet som følge av at KPR avdekker avvik, feil eller mangler lar seg enten ikke endre, skaper forsinkelser og medfører økte kostnader som igjen kan være en kime til juridisk uenigheter. Uavhengig kontrollerende av den branntekniske prosjekteringen skal kontrollere om løsningene er tilstrekkelig dokumentert. En uenighet knyttet til dette kan skape konflikter som resulterer i forsinkelser og økte kostnader C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 21
Hva skal så brannfaglig g leveransen fra et forprosjekt være? Et godt gjennomarbeidet brannteknisk konsept med funksjonskrav med tilhørende ytelser som er dokumentert slik at de detaljprosjekterende kan utarbeide sine spesifikasjoner med minst mulig usikkerhet Ett sett branntegninger som underbygger de ytelsene som er skissert i brannteknisk konsept C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 22
Hva skjer mellom forprosjekt og ferdig bygg? Få eller hyppige endringer i prosjekteringsunderlaget Avvik mellom ytelser/ytelsesnivå t l gitt i konseptet t og den fysiske utførelsen (ingen sprinkling over himlingsrom < 80 cm -> målt høyde 85-90 cm) Kontroll av utførelse Utarbeidelse av sluttdokumentasjon Takk for Oppmerksomheten C:\My documents\pro\2004-0024\kut - branntomta.ppt Side 23