Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Like dokumenter
Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG

Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer rundt vestre Vansjø

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Augerødbekken og Huggenesbekken

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Temagruppe landbruk PURA

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser

Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Regionale miljøprogram - hva er oppnådd i O/A og Østf. -tilpasninger til EU s vanndirektiv

Kost-effekt-kalkulator for vurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

Landbrukets verktøykasse for bedre vannmiljø. Vannmiljøkonferanse Norges Bondelag 9. oktober 2012 Bjørn Huso

Sammendrag av rapporten

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Avløpsslam i jordbruket risiko for fosfortap

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Tiltaksgjennomføring vannforskriften Kompetansesamling , HM Lien. Foto: Sverre Dahl, Storelv, Re

Tiltak mot avrenning fra jordbruket

Fosforutvasking fra organisk jord

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Fosforindeks En risiko-indeks for fosfortap fra jordbruksarealer

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Modeller for landbruk i Norge

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Fosforgjødsling til høstkorn

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

Flom og ras i Morsa-vassdraget utfordringer for vannkvaliteten og mulige tiltak. Marit Ness Kjeve, daglig leder vannområde Morsa

Utvasking av fosfor fra organisk jord

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

Rensesystemer i nedbørfelt

Kunnskapsbasert restaurering av vestre Vansjø?

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

1 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning 2 Bioforsk jord og miljø

Effekter av jordbrukstiltak i Morsa

Miljøeffekter av jordbruksdrift

Betydning av erosjon og landbruksdrenering for avrenning og fosfortransport i små jordbruksdominerte nedbørfelt. Svein Skøien Landbrukssjef Follo

Hvordan sikre både miljø- og ressurshensyn?

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus Gode miljøtiltak krever god planlegging!

Jordbrukets arealavrenning i Vestfold 2008

Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Sak: Beregning av landbruksavrenning i et utvalg av vannområder i vannregion Glomma resultater for delfelter i Hedmark (vannområder Glomma og Mjøsa)

Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak

Avrenning av næringsstoff fra landbruk og spredt avløp i Fredrikstad kommune

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Variasjon og usikkerhet i effekter av tiltak Fagsamling Vanndirektivet Selbu 28. oktober 2010 Svein Skøien

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Effekter av redusert jordarbeiding

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforgjødsling betydning for fosforkonsentrasjon i jord og tap til vann

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Oppsummering av kostnadseffektivitet for landbruket: Eksempler fra tidligere tiltaksanalyser

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Utredning av forslag til forskriftskrav om tillatt spredemengde av fosfor i jordbruket

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

Transkript:

38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange jordbrukspåvirkede vassdrag er vannkvaliteten dårlig på grunn av stor algevekst. Fosfor fra jordbruksarealer utgjør en betydelig fosforkilde for algene. I den vestre delen av Østfolds Vansjø er vannkvaliteten spesielt dårlig på grunn av vekst av giftige blågrønnalger i sommerhalvåret. Høye fosfortilførsler til innsjøen er årsak til dette, og det har blitt vist at jordbruket er en viktig bidragsyter til fosfortilførslene. Innsjøen er drikkevannskilde for 6 mennesker og er også et viktig rekreasjonsområde. Det har allerede blitt arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Vansjø i 1 år (Morsaprosjektet). I 25 viste målinger i en rekke bekker til vestre Vansjø at de lokale bidragene til den vestre delen av innsjøen var betydelige, og en Handlingsplan for vestre Vansjø ble utarbeidet. Området har en betydelig grønnsak- og potetproduksjon som gir ekstra utfordringer, fordi dette er kulturer som krever mye fosfor, og som over tid har gitt en fosforrik jord. Reduksjon av fosfortilførslene til Vansjø krever tiltak som omfatter både redusert fosforinnhold i jorda og redusert erosjon. I tillegg er det behov for rensetiltak i bekkene for å stoppe en del av fosforet som tapes tross tiltak på jordbruksarealene. Landbruks- og matdepartementet bevilget i 28 midler til et 3-årig tiltaksprosjekt ved vestre Vansjø for å få redusert fosfortapene. Tilskudd blir utbetalt til bønder som inngår kontrakt med bl.a. strenge krav til nivå av fosforgjødsling og jordarbeiding. Bioforsk skal dokumentere effekten av miljøtiltakene som gjennomføres i landbruket. 29 av 4 brukere i området ved vestre Vansjø undertegnet kontrakten i 28, slik at nå blir 73 % av arealet drevet med ekstra restriksjoner på driften. Erfaringene fra dette prosjektet vil gi ny kunnskap som kan bidra til mer effektive miljøtiltak i landbruket. Betydning av jordas fosforinnhold Jordas fosforinnhold har betydning for hvor mye fosfor som tapes ved erosjon. Et høyere fosforinnhold i jorda i bekkens nedslagsfelt gir, ved samme partikkelkonsentrasjon, en høyere fosforkonsentrasjon i bekken. Dette illustreres i figur 1 hvor Vaskeberget- og Huggenesbekken som drenerer fra grønnsaks-/potetarealer med høye P-AL tall i jorda, har høyere fosfor/ partikkel forhold sammenlignet med Augerød- og Guthusbekken som drenerer fra kornarealer med et lavere P-AL nivå. For korn, oljevekster og gras regnes et P-AL nivå på 5-7 som optimalt i forhold til både plantedyrking og miljø. P-AL tall over dette nivået gir en unødvendig høy risiko for å tape fosfor. Reduksjon av fosforgjødsling der fosfortallene er høye er derfor et viktig tiltak. Dette er imidlertid et tiltak som tar tid. Fosfornivået i jorda er blitt bygd opp over mange år, og tilsvarende vil det ta mange år å redusere nivået til et miljøoptimalt nivå. Tabell 1 indikerer hvor lang tid det tar å redusere P-AL nivået hvis en tar ut en avling på 4 kg korn/daa uten å gjødsle med fosfor. Forutsetningen for beregningene er at alt fosforet tappes fra P-AL fraksjonen. I praksis vil fosfor også tappes fra tyngre tilgjengelig fosfor, slik at det tar enda lenger tid å redusere P-AL tallene enn det tabell 1 antyder. Tabell 1. Teoretisk antall år for å redusere P-AL ned til 7 ved ulike P-AL nivå. Eksempel med 4 kg kornavling som fjerner 1,4 kg P/daa/år (Etter Tore Krogstad) P-AL (mg/1g) Fosfor i P-AL fraksjonen (kg P/daa) *) Teoretisk antall år for å redusere P-AL ned til 7 **) 7 16,8 ----- 1 24 ~ 5 15 36 14 2 48 22 25 6 31 *) Jordtetthet 1,2 kg/l, dvs. 24 kg jord/daa ned til 2 cm dyp. **) Nedgang tilsvarende P-avling (-,58 enheter pr. år).

Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 39 1,8 Augerød Huggenes Augerød Huggenes Guthus Vaskeberget Guthus Vaskeberget Total fosfor (mg P/L) 1,6 1,4 1,2 1,8,6 Jord og miljø,4,2 5 1 15 2 25 3 35 4 Suspendert stoff (mg/l) Figur 1. Sammenhengen mellom suspendert stoff og total fosfor for noen av bekkene rundt vestre Vansjø. Reduksjon i fosforgjødsling Det er potet og grønnsaker på ca. 1 % av jordbruksarealet ved vestre Vansjø, men fordi potet og grønnsaker går inn i et vekstskifte med korn, er andelen av arealet som brukes til grønnsaker/poteter større enn 1 %. Det har blitt utført forsøk ved vestre Vansjø som viser at det er mulig å redusere fosforgjødslingen i forhold til nasjonale normer for kål og løk. Til spesielt fosforkrevende vekster som løk vil det fortsatt gjødsles med mer fosfor enn det som tas ut med avling, men i et omløp kan fosforoverskuddet tappes ned i etterfølgende kornår. Det er imidlertid viktig at fosforoverskuddet i radkulturårene ikke er større enn nødvendig for at en i løpet av et omløp kan få en gradvis nedtapping av høye fosfornivåer. Kontraktene i tiltaksprosjektet ved vestre Vansjø innebærer lavere fosforgjødsling enn de nasjonale anbefalingene. For korn, oljevekster og gras skal det ikke gjødsles med fosfor når P-AL >1. De nasjonale anbefalingene sier null fosforgjødsling når P-AL >14. Tabell 2 viser krav til maksimum fosforgjødsling til ulike radkulturer. Kravene til maksimum fosforgjødsling er satt ut i fra erfaringene fra feltforsøk som er utført. Som det framgår av tabellen ligger maksimum fosforgjødsling betydelig under norm. Tabell 2. Norm for fosforgjødsling til ulike radkulturer og maksimum fosforgjødsling på arealer med kontrakt i tiltaksprosjektet ved vestre Vansjø Kultur P-gjødsling Norm kg P/daa P-gjødsling Kontrakt kg P/daa Potet 3,5 2,5 Kål 3, 2,1 Gulrot 5, 3,5 Løk 6, 4,5 Det har blitt samlet inn data over fosforgjødslingen ved vestre Vansjø i 24 og 27. Det kom inn data for ca. 75 % av jordbruksarealet i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Disse dataene viser at 25 av 31 bønder har redusert fosforgjødslingen etter 24. Tabell 3 viser middel gjødsling til ulike kulturer i 24 og 27 på registrert areal. I 27 ble det totalt tilført 8,6 tonn mindre fosfor enn i 24 i dette området, tilsvarende en reduksjon på ca. 47 %. I 27 ble det i middel gjødslet med mindre fosfor til korn og gras enn det som fjernes med avlingene.

4 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tabell 3. Middel gjødsling til ulike kulturer i 24 og 27 på registrert areal ved vestre Vansjø kg P/daa 24 27 Høstkorn 2,6 1,4 Vårkorn 2,1 1,2 Grønnsaker 4,3 3,3 Eng, gras og beite 3,9 1,2 Denne reduksjonen i fosforgjødsling skjedde før de nasjonale normene til korn og gras ble redusert. Det viser at de fleste bøndene tok ansvar da bekkemålinger viste at de lokale fosfortilførslene til vestre Vansjø var store og det derfor ble satt sterkere fokus på fosforgjødslingen. Tiltaksprosjektet forventes å gi ytterligere reduksjon i fosforgjødsling fordi bøndene forplikter seg til å gjødsle med mindre fosfor enn det de nasjonale normene tilsier. Reduksjon av fosfortransport Redusert jordarbeiding om høsten, fangvekster, grasdekte vannveier og buffersoner mot åpent vann er viktige tiltak for å redusere erosjon. Potet- og grønnsakskulturer gir ekstra utfordringer også når det gjelder erosjon fordi jorda etterlates åpen etter høsting. I tillegg innebærer høstingen ofte mye kjøring på jorda og dermed stor risiko for jordpakking. Jordpakking gir redusert infiltrasjonskapasitet for vann som igjen gir økt risiko for overflateavrenning og erosjon. Jordarbeiding Forsøk hvor det måles avrenning ved ulike jordarbeidingssystemer viser at type jordarbeiding har stor betydning for jordtapet og dermed også fosfortapet. I tabell 4 er det vist faktorer (C-faktor) for relativt jordtap ved ulike jordarbeidingssystemer. Faktorene er oppgitt relativt til et tradisjonelt dyrkingssystem med vårkorn og høstpløying (etter Lundekvam, 22). Tabell 4. C-faktorer for relativt jordtap ved ulike jordarbeidings systemer Jordarbeiding C-faktor Høstpløying 1, Høstkorn (pløyd) 1, Høstharving,5 Vårpløying (stubb vinter),15 Fangvekst i korn,1 Eng,5 Figur 2. Prosentvis fordeling av arealtilstand om høsten ved vestre Vansjø i enkeltårene fra 24 28. Data fra SSB.

Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 41 I praksis vil effekten av redusert jordarbeiding på fosfortapene til vassdrag ofte være mindre enn det faktorene i tabell 4 viser, blant annet fordi en del av den eroderte jorda vil sedimentere før den når fram til vassdraget. Ved vestre Vansjø har det i perioden 24-28 vært en nedadgående trend i areal som blir høstpløyd bortsett fra i 26 hvor det var en økning i høstpløying fordi det var gunstige forhold for såing av høsthvete (figur 2). Det aller meste av høsthvetearealet blir pløyd før såing. Tilsvarende har det vært en økning i areal som ligger i stubb bortsett fra i 26. Grasdekt areal (eng og buffersoner) viser også en økende trend. Fangvekster Fangvekster kan være et aktuelt tiltak på erosjonsutsatte potet/grønnsaksarealer som høstes før midten av august. Utprøvinger av ulike vekster som fangvekst ved vestre Vansjø har vist at rug og lodnevikke er vekster som rekker å etablere seg når de sås i midten av august. Såing av fangvekst etter tidligkulturer har imidlertid ennå ikke blitt gjennomført som tiltak. Fangvekst i korn gir også som tabell 4 viser et bidrag til redusert erosjon. Omfanget av fangvekst i korn har imidlertid vært lite ved vestre Vansjø. Buffersoner Buffersoner med permanent gras langs åpent vann minsker risikoen for at erodert jord når fram til bekken. For arealer som inngår i kontrakt med tiltaksprosjektet er det krav om 1 m buffersoner langs åpent vann. Areal med buffersoner har økt fra daa i 24 til 322 daa i 28 ved vestre Vansjø. I tillegg har det også vært en økning i engareal, slik at i 28 var 13 % av jordbruksarealet grasdekt. Fangdammer Fangdammer kan, ved sedimentasjon av jordpartikler, stoppe en del fosforet som tapes til bekken tross alle tiltak på jordet. Fangdammer holder tilbake 25-4 % av den totale fosformengden som kommer inn i dammen (Braskerud & Hauge, 28). Løst fosfor og mye av de minste og mest fosforrike partiklene passerer imidlertid fangdammen. Med høyt fosforinnhold i jorda som det tar lang tid å redusere, er fangdammer et viktig tiltak for å redusere fosfortilførslene til Vansjø på kort sikt. Det har i de to siste årene blitt etablert en rekke fangdammer i området rundt vestre Vansjø. Mens det før 28 var etablert 3 fangdammer, er det i løpet av 28/29 etablert 1 nye fangdammer. Jord og miljø Fosfortap (g/daa jordbruksareal) 8 7 6 5 4 3 2 24-25 25-26 26-27 27-28 28-29 1 Guthus Sperrebotn Augerød Årvold Støabekken Vaskeberget Huggenes Figur 3. Årlige fosfortap fra jordbruksarealet ved 7 av bekkene rundt vestre Vansjø.

42 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tilførsler til vestre Vansjø Det er foretatt overvåking av fosforkonsentrasjonen og beregning av fosfortransport i 7 av jordbruksbekkene ved vestre Vansjø siden 24. Målet er å dokumentere fosfortilførslene fra ulike arealer ved vestre Vansjø og å dokumentere eventuelle endringer i tilførslene. Som beskrevet ovenfor er det nå gjennomført en rekke tiltak for å redusere fosfortapene fra landbruket. Spørsmålet blir da om vi kan se redusert fosfortransport i bekkene som følge av alle tiltakene. Det er mange faktorer som påvirker fosfortransport til bekkene. I tillegg til driftspraksis på landbruksarealene vil temperatur og nedbørforhold (mengde, fordeling og intensitet) påvirke erosjonen. Det kan derfor være vanskelig å skille effekt av endret driftspraksis fra effekt av ulike værforhold fra år til år. Forskjeller i værforhold mellom år er delvis tatt hensyn til ved å korrigere tallene til en normalvannføring, men fortsatt vil det være forskjeller mellom år som skyldes ulikheter i værforhold. Bekkemålingene tyder på at det har vært en tendens til nedgang i fosfortap de siste årene i flere av de overvåkede bekkene (figur 3). Året 26/7 (mai til mai) bryter med trenden i flere av bekkene, og figur 4 viser at partikkeltapet (suspendert stoff) var høyere dette året enn de to påfølgende årene i tre av disse bekkene (Suspendert stoff ble ikke målt i vannprøvene de to første prøvetakingsårene). Fordi det meste av fosforet er partikkelbundet gir et høyere partikkeltap også et høyere fosfortap. Det relativt høye fosfortapet i 26/7 kan forklares med at et mindre areal lå i stubb dette året i forhold til foregående og etterfølgende år (figur 2). Årsaken til mindre andel stubb var at det ble sådd mye høsthvete høsten 26. Erosjonsrisiko ved høsthvete hvor det har blitt pløyd før såing regnes som like stor som ved høstpløying ellers. Gjødslingen er som beskrevet ovenfor, betydelig redusert de siste årene, men det forventes at det tar tid før en ser tydelige effekter av dette på vannkvaliteten. Det ligger store mengder fosfor i matjordlaget, og 8,6 tonn i redusert fosforgjødsling er lite i forhold til totalmengden fosfor i matjordlaget. Bekkemålingene antyder at det likevel allerede kan være en effekt av redusert fosforgjødsling. Ved redusert fosforkonsentrasjon i jorda forventes det at ved samme partikkelkonsentrasjon i bekken skal fosforkonsentrasjonen gå ned. I noen av bekkene til vestre Vansjø var det en svak nedadgående trend fra året 26/7 til 28/9 i fosfor/sediment forholdet som vist for Vaskeberget- og Guthusbekken i 2 Suspendert stoff (kg /daa jordbruksareal) 18 16 14 12 1 8 6 4 2 26-27 27-28 28-29 Guthus Sperrebotn Augerød Årvold Støabekken Vaskeberget Huggenes Figur 4. Årlige partikkeltap (suspendert stoff) fra jordbruksarealet ved 7 av bekkene rundt vestre Vansjø.

Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 43,5 26/7 Guthus 1,2,4 28/9 26/7 1 28/9,3,8,6,2,4,1,2 5 1 15 a) Suspendert stoff (mg/l) b) Total fosfor (mg P/L) Total fosfor (mg P/L) Vaskeberget 5 1 15 2 Suspendert stoff (mg/l) Jord og miljø Figur 5. Sammenhengen mellom suspendert stoff og total fosfor i årene 26/7 og 28/9 for Guthusbekken (a) og Vaskebergetbekken (b) ved vestre Vansjø. figur 5a og b. Ved sammenligning av fosfortapet og partikkeltapet (figur 3 og 4) ser en imidlertid at det er redusert partikkeltap som har vært den viktigste faktoren for det redusert fosfortapet. Konklusjon Tiltakene i jordbruket ved vestre Vansjø har gitt en tendens til nedgang i fosfortap til bekkene. Det har vært en økning i grasareal og i areal som ligger i stubb slik at erosjonsrisikoen er redusert. Registrering av fosforgjødsling i 24 og 27 viser at fosforgjødslingen også ble betydelig redusert i denne perioden. Foreløpig er det redusert erosjon som følge av redusert jordarbeiding og buffersoner som har gitt de største bidragene til redusert fosfortap. Det ser imidlertid ut til at redusert gjødsling også har bidratt, selv om en forventer at det tar flere år før redusert gjødsling gir tydelige utslag på fosfortapene. Referanser Lundekvam, H. 22. ERONOR/USLENO Empirical erosion models for Norwegian conditions. Rapport nr 6/22. Universitetet for Miljø- og biovitenskap. 4 s. Braskerud, B. & Hauge, A. 28. Veileder Fangdammer for partikkel- og fosforrensing. Bioforsk FOKUS, Vol.3 nr. 12. 38 s.