Å sette pris på psykiatrien ola.marstein@uus.no Utvalg for helseøkonomi og helsetjenester Norsk psykiatrisk forening
Kan vi få bedre aktivitetsmål for psykiatrien? Hvis finansieringen endres, skal den kunne baseres på de nye aktivitetsmålene direktoratet jobber med Leena Kiviluoto, Hdir (2008) 2
Læringsmål: Orientere om noe av det som skjer Bevisstgjøring av verdiskaping Synliggjøring av denne Noe om finansieringssystemer Ny kunnskap må bygges opp nedenfra! 3
Vår faglige fattigdom I mangel av noe bedre, grep statsråden(e) til antallet konsultasjoner pr behandler pr dag Riksrevisjonen: Det er ingen som har kommet på å spørre politiet om hvor mange avhør de bruker på å etterforske forbrytelser 4
Tilført verdi LEON-prinsippet lever, men fastlegene har varierende kompetanse Spesialisthelsetjenestens grensesnitt mot fastlegene er nødt til å variere 5
Spesialisthelsetjenesteloven 1-2: Ot.prp 10 (98-99), Rundskriv I-59/2000: Spesialisthelsetjenesten er en samlebetegnelse på den type helsetjenester som man ikke har funnet det hensiktsmessig å legge ansvaret for på det kommunale nivå Hva som er hensiktsmessig i denne sammenheng vil kunne endre seg over tid. Begrepet må ses i sammenheng med den faktiske oppgavefordeling mellom nivåene. 6
Rett til ikke mer enn nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten Så lite som mulig men helt inn til kjernen! 7
Så mye som nødvendig så lite som mulig Dette er pasientens eget ansvar 8
Så mye som nødvendig så lite som mulig Dette gjør pasienten og nettverket sammen 9
Så mye som nødvendig så lite som mulig Og dette får de til sammen med førstelinjetjenesten. Den lille biten som står igjen, er det som spesialisthelsetjenesten må ta ansvaret for Men denne biten er ganske kostbar 10
Så mye som nødvendig så lite som mulig Spesialistene skal: - vurdere rett til helsehjelp (henv.) - utrede og diagnostisere (1-3 x) - behandle og følge opp (mndr år) 11
Pluss lovpålagte oppgaver: Fagutvikling og forskning Utdanning av helsepersonell Opplæring av pasienter og pårørende Veiledning til kommunehelsetjenesten 12
Hva trengs for å få til alt dette? God pasientbehandling Riktig prioritering av oppgaver Planlegging av gode behandlinger Lage gode rammer for god planlegging Lede!se 13
Behandlingsforløp NB! Ikke pasient-flyt Ikke pasient-flytting Det er ressursene som skal flytte seg! Sett fra pasientens synspunkt skal forløpet være rett fram 14
Behandlingsforløpet Hva er den logiske gangen i behandlingsforløpet? Alt starter i førstelinjen! Pas møter fastlegen Tilstanden vurderes og henvisning skrives Henvisningen vurderes: Har pas rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten? 15
Tilført verdi i spesialisthelsetjenesten Utredning med konklusjon: Diagnose og behandlingsbehov/forslag Tilbakemelding til henviser Hva kan gjøres i førstelinjen? Behandling Samarbeidsmøte F.eks lage individuell plan Avslutte og skrive epikrise 16
Utredning Hva trenger pasienten fra spesialisthelsetjenesten? Hva må han lære å mestre? Og hva trenger førstelinjen? 17
Behandling Tenke programmer : Må bygge på faglig enighet, forskning Gir mer oversikt og tydelighet for alle Plasserer ansvar Letter brukermedvirkning Krever mer faglig ledelse og veiledning Er ikke umyndiggjøring av behandler! 18
Dokumentasjon og åpenhet Kan vi vise at vi gjør de riktige tingene.... Og at vi gjør tingene riktig Da er det lettere å kreve ressurser Dermed blir åpenhet (transparens) viktig Særlig for en spesialisthelsetjeneste 19
Registrering Hva får pasienten fra spesialisthelsetjenesten? Klinikken må nå registrere kvalitet Hva gjør vi? Hvem gjør det? Hvor mye bedre får pasienten det? Hva har pas lært å mestre selv? Og fastlegen? 20
Økt verdi = det vi er verdt Spesialisthelsetjenesten skal tilføre verdi til behandlingsforløpet Dette er vår eksistensberettigelse...og grunnlaget for vår inntjening 21
Derfor prosedyrekoder! Kom på norsk psykiatrisk dagsorden i forbindelse med ICF fra WHO i 2005 Nødvendig grunnlag for ISF Tidligere forsøk på slik registrering har vært vanskelige å gjennomføre Liten forståelse blant ansatte Sammenheng med profesjonssammensetningen i psykiatrien? 22
HRRP-kodeverket: 23
Svenskene er i gang.. Prosedyrer på 6 områder: Utredning Behandling Kompensasjon Inform/opplæring Samordning Administrative tiltak 24
25
26
Prosedyrekoder til hva? Avhengig av nivå: Nasjonalt Planer, finansiering RHF Foretak/sykehus Avdeling/DPS Produksjon Seksjon/Poliklinikk Team Individuell tjenesteytelse, kvalitet 27
Verdien av verdier "These are my principles. If you don't like them, I have others. Groucho Marx, BMJ 28
I. Pasienten først! Effektmål: Synliggjøre bedring/mestring (funksjon) Tilbake i jobb (funksjon) Mindre lidelse (symptom) Prosedyrekoder: Kvalitet i resultatet avhenger av kompetansen hos personalet 29
Måler vi resultater? Nei Sammenligner vi behandlinger? Nei Hva er det vi gjør? Vi gjør så godt vi kan, og det får jamen holde! NB! Det spørs om dette vil holde i framtida, med økt konkurranse og private aktører i inn- og utland! 30
II. Styrke medarbeiderne Heve kompetansen lære nye metoder Sette rimelige arbeidsmål Beskytte mot overdrevne ambisjoner Vise at hele teamet står på Grunnlag for lønnskrav og videreutdanning 31
III. Benchmarking Tydeliggjøre tilbudet til brukerne At dette inneholder kvalitet Holde tritt med nabo/konkurrent Ledelsen får noe å vise for seg oppad 32
Automatiske tanker om F-systemer At de er innfløkte og tidkrevende At de er til for å kontrollere oss At nye systemer gir mer finansiering At vi klarer å heve oss over dem denne gangen også 33
Hvilken virkning ønsker vi av F-systemene? Måtte dei overordna rammene bli slik at dei spelar på lag med dei faglege prosessane Prof Steinar Hunskår om legevakt, Tfdnl 2006 At vi får rom til å utøve faget At vi får rom til å utvikle faget Paul Batalden, Og bedre skal det bli, 2007 34
Vi ønsker oss et F-system som: Stimulerer faglighet og spesialisering Dvs: utfordrer oss til å følge faglige veiledere (globalt) lage gode systemer der vi er (lokalt) Er helhetlig ikke splitter medarbeiderne fra pas - ikke splitter medarbeiderne innbyrdes 35
Hva skjer i Norge? Samarbeid profesjoner, Hdir og RHF/HF Psykiatrien lærer av somatikk/allmennmed. Vi etablerer profesjonssamarbeid i Norden SHdir: - Prosedyrekoder som i somatikken - Kjernesett for funksjon (ICF) - Veiledere for utredn/beh - Veiledere for prioritering RHF/HF: - Behandlingsprogram/linjer 36
Hva skjer internasjonalt? Canada, Australia, Storbritannia, USA har begynt å utvikle pasientklassifikasjonssystemer med sikte på ISF Sverige har et system fra 2007 men åtgärderna er ennu sämre enn diagnoserna.. (NN, personlig meddelelse) 37
Hva må gjøres? (Lenin, 1905) Når rammene utfordres, må vi se nærmere på innholdet Økonomiske veivalg er faglige veivalg! Økonomi + Faglighet = Lede!se 38
Hva ønsker vi av våre ledere? Anerkjennelse av vår faglighet Erkjennelse av at en indikator bare er en indikator Ikke flere styringssignaler enn vi klarer å oppfatte Utfordring: Gi myndighetene en bedre målestokk enn beleggsprosent og antall konsultasjoner pr dag 39
Eksempel på leder: Hva sa denne mannen? Når sa han det? Hvordan gikk det? 40
Leder Gabrielsen: Forskjellen i vekst mellom somatikk og psykisk helsevern har blitt noe mindre etter at helseforetakene overtok. Prioriteten er likevel etter mitt skjønn ikke tilstrekkelig. Derfor har det vært et hovedpoeng for meg å legge til grunn at mennesker med psykiske lidelser skal prioriteres også ressursmessig innenfor de ordinære budsjettrammer. Dette er de regionale helseforetakene instruert om i bestillerdokumentet for 2005 og da bør diskusjonen om lekkasjer av økonomiske ressurser fra psykiatri til somatikk være avsluttet. Psykisk helsevern og rus skal hver for seg ha sterkere vekst i 2005 enn somatikk Stortinget 11.4.05 41
Sammenligne med somatikken De trengte ingen Opptrappingsplan Hvorfor trives de med ISF? Fungerer det for godt? (Umulig å styre ) 2005 var første år kostnads-økningen i % til psykiatri og rus var større enn for somatikken. Fortsatte i 2006! Og delvis i 2007. Kan økonomi likevel styres gjennom vedtak? 42
Veivalg? Husk at ISF er et verktøy mellom staten og RHF. Hvorfor glemmer alle det? Det skal ikke føres mekanisk nedover Den lokale ledelse må da treffe selvstendige veivalg 43
Bestiller utfører: Lokalt systemperspektiv: hva tilfører mer verdi til pasientforløpet? hvilke målinger har vi nytte av - hos oss?! 44
Mulige mål-mål: Andel inntak av henviste Andel tilbakemelding etter utredning Andel fastlegekontorer med regelmessig veiledning Grad av symptombedring Andel pasienter tilbake i arbeid Brukertilfredshet: pasient og henviser Bli enig med førstelinjen hva vil vi vite? 48
Hva må gjøres? Vi trenger entusiaster, frivillige fagfolk, små miljøer som vil: Undersøke egen praksis Forbedre denne lokalt Gjøre erfaringer som samles nasjonalt Gjennombruddsprosjekt? 49
Veivalg: Definere egne overordnede faglige mål Forankre disse hos medarbeiderne som skal medarbeide om måloppnåelsen og dok. av den La ikke skjermbildet definere datakvaliteten Finn ut hva dere vil gjøre med funnene! Hdir: Må vente med storskala aktivitetstelling dårlige data er verre enn feil 50
51