Museene på datamesse Av Svein-Erik Tosterud 14.08.2012 11:10 At museumssektoren slett ikke er nedstøvet og gammeldags, kan man enkelt få verifisert ved å gå på datamesse. På CeBIT i Hannover den mest omfattende datamessen i verden ble det i år vist mer enn 40 produkter og løsninger for museumssektoren. NEDSTØVET OG GAMMELDAGS? På ingen måte! Et nytt datasystem avdekker informasjon om de besøkende. Blant annet hva de ser på og hvor lenge. Foto: Roemer-und Pelizaeus-Museum Hildesheim Det er flere tunge forskningsinstitutter som viser stor interesse for å utvikle løsninger for museer og gallerier, og flere av delstatsregjeringene i Tyskland deltar, først og fremst med finansiering. Selvsagt er hovedtyngden av det man finner matnyttige, men nokså trivielle og tradisjonelle løsninger for arkiver, adgangskontroll, gjenstandssikring osv. Men årets CeBIT bød også på flere veldig spennende og innovative løsninger.
Remix, en personlig museumsguide Hva er det folk egentlig vil se i museet vårt? Dette er et spørsmål som den nyutviklede teknologien Remix kan gi svar på. Den benytter seg bl.a. av samme teknologi som nettbutikker bruker for å avdekke kundenes forbruksmønster. Systemet gir museet omfattende informasjon om hva de besøkende ser på, hvor lenge de oppholder seg i forskjellige avdelinger og ved hver enkelt gjenstand. Den besøkende får via smarttelefonen tilleggsinformasjon, anvisning om hvor i museet man finner mer informasjon og flere gjenstander som ligner eller har tilknytning til det den besøkende ser ut til å være mest opptatt av. POPULÆR: Remix trakk både publikum og presse. Her er det en lokal TVstasjon som lager innslag. På bordet ser man små egyptiske figurer. Det er fordi prosjektet er utviklet sammen med egyptologisamlingen ved Roemerund Pelizaeus-Museum. Foto: Svein-Erik Tosterud Når den besøkende er vel hjemme, kan han gå inn på museets hjemmesider, lese mer om det han så på eller ikke så på for den del og få tilgang til enda mer informasjon enn det han fikk under museumsbesøket. Museet vil på sin side få veldig presis statistikk over hva de besøkende virkelig er opptatt av. Man kan også analysere materialet med sikte på å klarlegge adferden til forskjellige kategorier besøkende, og lage individualiserte Remix-
løsninger. Dette kan derfor bli et effektivt verktøy for å gjøre museet mer attraktivt og dermed også lokke flere til et besøk. Teknologien bak Remix Remix er et akronym for RFID-Enhanced Museum for Interactive Experience. RFID er radiofrekvensidentifikasjon, som mange kjenner til fra varesikring, chipmerking av dyr osv., der små brikker som kan svare på radiofrekvenssignaler bygges inn. Med slike brikker på gjenstandene i et museum kan man utstyre de besøkende med en smarttelefon med innebygget RFID-leser. Slike lesere er i ferd med å komme på markedet for de aller fleste moderne telefoner, så etter hvert vil antagelig de museumsbesøkende kunne bruke sin egen mobiltelefon. Det er Institut fu r Wirttschaftsinfo ved Universitetet i Hildesheim som har utviklet løsningen i samarbeid med bl.a. egyptologi-museet Roemerund Pelizaeus-Museum som holder til i samme by. Du kan lese mer på universitetets hjemmeside: www.uni-hildesheim.de Digital vokter for kunstmuseet Kunst og museumsgjenstander som stilles ut utsettes for påvirkning av temperatur, lys, luftfuktighet osv., faktorer som er potensielt skadelig for gamle og skjøre gjenstander. Nå kan gallerier og museer snart ta i bruk ny teknologi som gjør det enklere å beskytte verdiene. Det er Fraunhofer-instituttet, en av de fremste europeiske ITforskningsinstitusjonene, som har utviklet «Artguardian» sammen med oss, sier Kai Wussow i TellSell Consulting, selskapet som arbeider for å få systemet i produksjon og ut i markedet. Kort sagt dreier det seg om fire små sensorer som monteres skjult på gjenstanden. Her registreres alle relevante miljødata, og disse sendes kontinuerlig trådløst via en basestasjon til en sentral server. Serveren inneholder omfattende databaser med informasjon om hva slags miljø som er optimalt for hver enkelt gjenstand. Malerier har forskjellige krav til omgivelsene avhengig av hvor gamle de er, hva slags materiale de er malt på, hvilken malingstype som er brukt osv. Hvis verdiene går utenfor de grensene som er satt, går det en alarm, slik at man raskt kan gripe inn og korrigere. Det
er også bevegelsessensorer i Artguardian, slik at man umiddelbart får beskjed om at gjenstanden flyttes. Det vil som kjent ofte bety at kunstverket blir stjålet. Ettersom sensorene ikke nødvendigvis oppdages av tyven, eller kan fjernes uten å ødelegge gjenstanden, vil den forhåpentligvis ha sterk preventiv virkning. AWILOC: Via smarttelefonen får den besøkende i museet nyttig tilleggsinformasjon. Foto: Fraunhofer Institut, Nu rnberg, Den mest finurlige delen av sensorsystemet er den som registrerer lyspåvirkning. Selve sensoren er montert på baksiden, den kan selvsagt ikke monteres på selve maleriet. Istedet har man utviklet en glassplate med et polymerbelegg som reflekterer innfallende lys til sensoren. Eieren av en gjenstand kan selvsagt når som helst logge seg inn på serveren via internett, gjerne fra en mobiltelefon, og kontrollere status. Vi ser for oss at det er et stort marked i faste samlinger, men at Artguardian
også er svært aktuell ved utlån og utveksling av kunst og antikviteter, mener Wussow. Slik utveksling foregår i stort omfang mellom museer og gallerier, og også hos private samlere. Så lenge man har gjenstandene i sitt eget, kontrollerte miljø er man mye tryggere enn når man overlater f.eks. et maleri til en tredjepart. Transporten er en kritisk fase som man kan overvåke, og selvsagt kan man følge med mens gjenstanden er stilt ut f.eks. i et annet land. Hittil har man måttet stole på den ekspertisen og omsorgen som lånetakeren har, nå kan man selv besørge kontrollen. Vi pleier å si at tillit er bra, men kontroll er bedre, fastslår Kai Wussow. Hvor i museet er jeg? De fleste nye biler er nå utstyrt med satellittbasert navigasjon slik at man lett finner frem på ukjente veier og gater. Fraunhofer-instituttet viste på CeBIT Awiloc, et system som gir tilsvarende mulighet for å orientere seg i bygninger. En mobiltelefon er alt den besøkende trenger, mens bygningen f.eks. museet må ha et trådløst lokalnettverk som gir tilgang til etasjeplaner, rominndeling, trapper osv., og gjerne med tilleggsinformasjon, f.eks. om utstilte gjenstander. Helt klart et nyttig verktøy når man besøker store institusjoner! Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 3/2012). Ønsker du å abonnere (kun kr. 200 pr år), kontakt redaksjonen. Kommentarer