Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag NVE Retningslinjer 1/2008
Formål og virkeområde Bidra til å redusere samfunnets sårbarhet mot flom og andre faremomenter knyttet til prosesser i og langs vassdrag, herunder også kvikkleireskred. Statens vegvesen og Jernbaneverket har egne retningslinjer med krav til undersøkelser og sikkerhet (Hb. 016 og 018, og JD 520)
Sikkerhetsnivå mot kvikkleireskred Dersom det er aktuelt med utbyggingstiltak i områder der materialfaktoren er mindre enn 1,4 bør det før utbygging kreves stabiliserende tiltak som gir materialfaktor lik større enn 1,4, det bør gis krav om minimum prosentvis forbedring av stabiliteten. Hvor stor den prosentvise forbedringen bør være, avhenger av hvilken faregrad området har (høy, middels lav) ved eksisterende situasjon og hvilken arealbruk / utbygging som er aktuell (tabell 4.3) Neste slide viser tabell 4.3
Tiltakskategori Faregradklasse før utbygging Lav Middels Høy K1. Små tiltak uten tilflytting av personer. Ingen negativ påvirkning på stabilitetsforholdene: Garasjer, mindre tilbygg, mindre terrenginngrep o.l. Veiledning, ref. /10/ Veiledning, ref. /10/ b) ikke forverring, jf. 8.4 Vanlig kontroll (Prosjektklasse 2, NS K2. Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av personer. Negativ påvirkning på stabilitetsforholdene: Private og kommunale veier, grøfter, planeringer, oppfyllinger o.l. b) ikke forverring, jf. 8.4 Vanlig kontroll (Prosjektklasse 2, NS b) forbedring, jf. 8.4 Vanlig kontroll (Prosjektklasse 2, NS b) forbedring, jf. 8.4 Vanlig kontroll (Prosjektklasse 2, NS K3. Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Viktige samfunnsfunksjoner: Boliger, institusjoner, skoler, næringsbygg, VARanlegg, sentralt kraftnett o.l. b) forbedring, jf. 8.4 b) vesentlig forbedring, jf. 8.4 b) vesentlig forbedring, jf. 8.4
1.5 1.4 Vesentlig forbedring Forbedring Materialfaktor, 1.3 1.2 1.1 1.0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Minimumskrav til %-vis forbedring ved topografiske endringer
Med prosentvis forbedring mener man en topografisk endring i naturlig terreng (stabiliserende utfylling, planering av skråninger og lignende). Avhengig av tiltakskategori, vil altså tilstrekkelig Sikkerhet mot kvikkleire være: Beregnet materialfaktor γ M 1,4 Forbedring vesentlig forbedring gitt fra tabell 4.3 og figur Ikke forverring: Tiltaket medfører ingen forverring av skråningsstabiliteten. Hva innebærer dette hvis stabiliteten er 1.0, kategori K2 og høy Faregradsklasse før utbygging?
For fastsettelse av sikkerhetsnivå er det altså nødvendig først å foreta en klassifisering av faregrad i kvikkleiresonen Faregrad = sannsynlighet for skred Faregrad skal fastlegges slik at den gjenspeiler graden av usikkerhet med hensyn til områdets stabilitet. Faregraden er avhengig av: Topografiske forhold Geologiske/geotekniske forhold Terrengendringer Odd Gregersen Vurdering av risiko for skred. Metode for klassifisering av faresoner, kvikkleire Rapport 20001008-2, revisjon 2, 16.12.2002 (rapporten er under revisjon)
Faregraden inndeles i tre klasser avhengig av forholdene: Lav: Gunstige topografiske forhold. Det foreligger grunnundersøkelser som viser at grunnforholdene er gunstige. Det er lite ingen aktiv erosjon i vassdraget. Det har vært liten skredaktivitet i området. Ingen terrenginngrep/ terrenginngrep har hatt gunstig innvirkning på stabiliteten. Middels: Mindre gunstige topografiske forhold. Mangelfulle grunnundersøkelser, grunnundersøkelsene viser mindre gunstige grunnforhold. Det er aktiv erosjon i vassdraget. Det har vært betydelig skredaktivitet i området. Eventuelle terrenginngrep har liten ingen stabilitetsforbedrende virkning. Høy: Ugunstige topografiske forhold. Mangelfulle grunnundersøkelser grunnundersøkelsene viser ugunstige grunnforhold. Det er aktiv erosjon i vassdraget. Det har vært stor skredaktivitet i området. Terrenginngrep med stabilitetsforverrende virkning.
Ellers Geotekniske vurderinger og utredninger på ulike plannivåer. Kommuneplan, reguleringsplan og byggesak Krav til grunnundersøkelser Sonderinger -> laginndeling. CPT, prøver vingebor -> fasthetsegenskaper. Piezomenter i min. to nivåer på hver lokalitet. Krav til stabilitetsvurderinger Prinsipp om tøyningskompatibilitet. Redusere tolket aktiv skjærfasthet bestemt fra blokkprøver med 10 15 %. Tilsvarende reduksjon ved utledning av skjærfasthet fra CPTU (trykksonderinger). Krav til kontroll
Takk for oppmerksomheten!