Prosedyrekodeverk NCMP En presentasjon av arbeidet i kodegruppa Gardermoen 18.03.14
Historikk og bakgrunn Det første prosedyrekodeverket som omhandlet arbeid utført i barnehabilitering var HRRP. Dette kodeverket ble prøvet ut og revidert og var forløperen for det som ble kapittel W i NCMP. Prosedyrekoding av pasientarbeidet ble obligatorisk for habiliteringstjenestene i 2010. Fra 2013 er mange av prosedyrene som omhandler habilitering og rehabilitering plassert i et eget kapittel O i NCMP. Noen koder som er aktuelle både for habilitering og rus/psykiatri er fortsatt plassert i deres kapittel (I) og motsatt. Noen få aktuelle koder er igjen i W kapittelet (WM og WP) En kan fritt benytte prosedyrekoder fra hele NCMP de som best beskriver prosedyren Prosedyrekodeverket revideres jevnlig, men det er bestemt å ikke gjøre endringer i O kapittelet i 2014.
Hvorfor kode? Formålet med medisinsk koding er å gi en best mulig beskrivelse av den aktivitet som gjøres og kodingen skal gjøres med riktig anvendelse både av diagnosekoder og prosedyrekoder Den store fordelen ved å bruke koder er at man da vet hva man snakker om. Samme sykdom kan ha mange navn Koder kan også være virksomhetsdata som brukes i styring og planlegging. Koding skal derfor gi kortfattet, systematisk informasjon om hva som er funnet og hva som er gjort ved en kontakt med helsevesenet NCMP, Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer, er et norskutviklet kodeverk for prosedyrer som er aktuelle for andre enn kirurgiske fagområder NPR har som hovedmål å danne grunnlag for administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenesten
Hensikten med kodegruppens arbeid var bl.a. å komme fram til og beskrive en fellesforståelse av diagnosekoding og koding av prosedyrer innen barnehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Å opprette gruppa ble vedtatt i ledergruppen for barnehabilitering i regionen i august 2012. Mandat Utarbeide en konsensusrapport (pr 01.02.13) som beskriver forståelsen av regelverket for koding av pasientarbeid (diagnose og prosedyrekoding) innen Barnehabiliteringsfeltet i regionen. Anbefale en felles kodepraksis for HABU ene i Helse Sør Øst innen områder der det fra tjenestene er presentert at det er uklarheter knyttet til forståelse av retningslinjer og hva som er riktig kodepraksis.
Hvem består kodegruppa av: Ida E. Vestrheim (leder) Anne B. Karstensen Aud Bjørke Randi Hauge Elisabeth R. Rinde Guro L. Andersen Polly Robertson Marit Tollefsen SSHF Ahus Innlandet OUS Telemark Vestfold Østfold Vestre Viken HF
Formål med prosedyrekoding Prosedyrekoder skal gi informasjon om hvordan pasienter i spesialisthelsetjenesten utredes, behandles og følges opp, inkludert prosedyrer om brukerinvolvering, samarbeid med pårørende og samarbeid med andre tjenesteytere samt evaluering av tiltak. Et godt prosedyrekodeverk sammen med for eksempel ICD 10, kan legge grunnlaget for statistikk, kvalitetsforbedring, planlegging, styring og helsetjenesteforskning Registrerte prosedyrer innenfor kapittel O inngår ikke som grunnlag for finansiering i 2014 Alle prosedyrene er direkte eller indirekte rettet mot en pasient (alene eller i gruppe). Utførte aktiviteter forventes å være dokumentert i journal i forbindelse med en konkret pasientkontakt.
Hovedprinsipper for koding Kodingen skal gi så presis informasjon som mulig, og så mye informasjon som nødvendig for formålet, men ikke mer. Med dette menes for det første at man ikke skal velge den første og beste koden man finner, men legge vekt på å finne den koden som gir den mest presise beskrivelsen av tilstanden (sykdommen/symptomer) eller prosedyren (undersøkelsen/behandlingen) som skal kodes. Det er bare det som er relevant for den aktuelle episoden som skal kodes. Registrering av flest mulig prosedyrer ved konsultasjoner er ikke intensjonen med NCMP Kodeverket er utarbeidet for å gi mulighet til systematisk å dokumentere tiltak og for å gi et godt grunnlag for statistikk
Utfordringer Utgangspunktet for rapporten var ikke finansiering, men det å forstå regelverket og bidra til lik praksis i tjenestene og en koding av aktiviteter i tråd med regelverk og forskrifter. Dersom vi lykkes med dette, vil det også være mulig både å få riktig og sammenlignbar dokumentasjon i enhetene, mellom foretak i regionen og evt. nasjonalt. Fra 2012 er det blitt mulig å kode og rapportere til Norsk pasientregister (NPR), tjenestetilbud innen barnehabilitering (DIPS) under fagområdet; Habilitering for barn og unge. Tidligere inngikk kodene / rapporteringen i gruppen fysikalsk medisin og rehabilitering. Spesifiseringen gir grunnlag for et bedret innblikk i tjenestetilbudet fra barnehabiliteringsfeltet nasjonalt, regionalt og i det enkelte sykehusområdet Koding tar tid, men til tross for utfordringene er det mange som gir uttrykk for stor tilfredshet med at vi endelig kan få dokumentert hva vi faktisk gjør
Koder som gir grunnlag for finansiering Tverrfaglig utredning dreier seg om utredning av pasienter med kroniske smertetilstander, kognitiv svikt, forsinket utvikling eller lignende. Regler som er knyttet til prosedyrekoder tar utgangspunkt i dette. Som tverrfaglig utredning regnes ikke tverrfaglige tilbud som er rettet mot pasienter med kjente kroniske tilstander hvor behov for utredning er lite. WMAA00 Samtidig tverrfaglig utredning Samtidig undersøkelse av representanter for minimum 3 faggrupper hvorav en lege eller psykolog med klinisk spesialistkompetanse relevant for tilstanden som utredes WMAB00 Sekvensiell tverrfaglig utredning Sekvensielle, koordinerte undersøkelser av ett team med representanter for minimum 3 faggrupper hvorav en lege eller psykologspesialist. Hver faggruppe dokumenterer sine funn. Det forutsettes at den tverrfaglige utredningen går over 1 3 dager.
Konsensusgruppens anbefaling - Samtidig tverrfaglig utredning Arbeidsmetode Minst tre faggrupper samtidig (derav minst en lege eller psykolog) Arbeidet skjer samtidig. Det kan i deler av tiden foregå noe parallelt ved at barnet er sammen med noen fagpersoner og foreldre andre. Alt arbeid inngår som nødvendige deler av utredningen og medfører at de ikke må være i samme rom hele tiden. Krav; Det skal utformes en samlet tverrfaglig rapport med oppsummering i etterkant Alle fører journal som dokumenter aktivitet jfr prosedyrekoder Koding av arbeidet 1 person koder. Fagpersonene må bli enige om hvem (oftest legen). Det er viktig at alle går sammen gjennom hvilke koder som skal inngå Kodingen omfatter: Diagnosekode f.eks Z 03.3 (Observasjon ved mistanke om forstyrrelse i nervesystemet), evt andre medisinske diagnoser Prosedyrekode WMAA 00 Samtidig tverrfaglig utredning Prosedyrekoder som angir fagpersonenes aktivitet. Her inngår evt også tilleggskoder som hvem utfører.
Konsensusgruppens anbefaling - Sekvensiell tverrfaglig utredning Arbeidsmetode Minst tre faggrupper inngår (derav minst en lege eller psykolog) Det skal utformes en samlet tverrfaglig rapport som oppsummerer den tverrfaglige utredningen Arbeidet må være gjennomført i løpet av (1-3 dager) ca 2 uker????? (Retningslinjene angir at det forutsettes at dette gjennomføres i løpet av 1-3 dager når det foregår poliklinisk, men lengre tid om ved innleggelse, og kodegruppen etterspør mulighet) Koding av arbeidet Alle fagpersoner som inngår koder sine konsultasjoner med; Diagnosekode (ICD10) = pasientens sykdomsdiagnose Prosedyrekoder benyttet av den enkelte fagperson I tillegg til det forannevnte kodes: Ved første kontakt (første dag) knyttet til dette utredningsforløp koder en av fagpersonene: Prosedyrekode WMAB00 Sekvensiell tverrfaglig utredning. Det må avtales hvem som skal gjøre det.
Når Koding Sett inn takst Frikode Første, og følgende ganger unntatt siste gang Diagnosekode og NCMP koder WPCK00, ZWWA30 og ZWWA40 201b Siste gang Ved ikke møtt Diagnose og NCMP koder som over og nasjonalkode A0099 1 201b 2 for hver deltaker som har møtt 80 % av tiden Det kreves ikke gebyr for ikke møtt til grupper, men gruppeansvarlig må registrere i journal og det må inngå i beregning av om deltaker har møtt 80% av tiden (se over) fri undersøkelse, intet blir fakturert / eller ingen egenandel barn under 16 år (men blank for deltakere som er over 16)
Diagnosekode Z50.9: Kan brukes der det dreier seg om et (re)habiliteringsprogram. Programmet skal være definert på forhånd og lege skal være ansvarlig for både innhold og lengden på programmet. Det skal framkomme hvordan primærhelsetjenesten skal involveres i videre oppfølging av pasienten. Er inkludert i Kommunal medfinansiering i spesialisthelsetjenesten.
Veien videre Kodegruppa ble etter at konsensusrapporten var godkjent bedt om å fortsette arbeidet utarbeide en felles kortliste (kun for prosedyrekoder) Dette arbeidet har i det vesentligste bestått i å bli enige om hvilke koder som skal benyttes for ulike tiltak Kortlisten har ikke blitt kort, men det har blitt tilføyd en del merknader som tydeliggjør bruken av kodene og som forhåpentligvis sikrer ensartet koding. Denne kodelisten ble sendt lederne for barnehabiliteringstjenestene og behandlet i møte 14.01.14. Kodegruppa er også bedt om å revidere konsensusrapporten. Vi må bl.a. ta hensyn til hva som kommer fram i brev fra Helsedirektoratet.
Noen overordnede prinsipper Ved prosedyrekoding benyttes den koden som best angir det vi faktisk utfører. Dette vil medføre at habiliteringsfeltet i enkelte tilfeller kan komme til å velge koder fra I kapittelet, som oppleves mer presist formulert. Eks.: Ansvarsgruppemøte som eksplisitt er nevnt i kap. I Ingen prosedyrekoder skal registreres med mindre det framgår av journal at arbeidet er utført Koder er utarbeidet for å vise hva som skjer med pasienten, og ikke fagpersoners aktivitet Kodene benyttes uavhengig av hvor arbeidet skjer (hvis ikke kodeteksten angir et spesifikt sted) I barnehabilitering er pasienten å oppfatte både som barnet selv og/eller foreldre. Det er ønskelig å ha færrest mulig koder Individuell veiledning; det er vanskelig å skille mellom flere lignende og delvis overlappende koder
Eksempler på hvordan vi har presisert kodelisten OAAB00 OAAT00 Strukturert kartlegging av mentale funksjoner, inklusiv kognitiv svikt Bruk av f.eks. evne til konsentrasjon, hukommelse, mental prosessering, lese, skrive, regne mm. Strukturert intervju inkludert utviklingsanamnese ved medfødt eller tidlig ervervet kronisk lidelse Ved bredere kognitiv utredning enn evnetest, f.eks. ved vurdering av hukommelse eller konsentrasjon. bl.a. PAC, Mini PasAdd Inntakssamtale/foreldresamtal e når det innhentes utviklingshistorie v/legekonsultasjoner Kan brukes av alle faggrupper, her følges ofte en mal
OABF00 ODBC00 Strukturert kartlegging av mellommenneskelig samhandling og sosialt funksjonsnivå Inklusiv forhold mellom barn og foreldre Tverrfaglig samarbeidsmøte pasient/pårørende og kommunen Møte med pasient, pårørende og pasientens øvrige sosiale nettverk for informering etter utredning Ved vurdering av barnets sosiale ferdigheter evt. samspill med jevnaldrende (skoleobservasjon), søsken og foreldre inkl. lek for de minste barna. Benyttes ved observasjon av barn i skole ved observasjon av litt av hvert Tilbakemeldingsmøte til flere enn pasient/pårørende (jfr. OBBL00) Kan evt. foregå i ansvarsgruppemøte
Helse Sør Øst har tatt initiativ til tilsvarende arbeid med kortlister også for voksenhabilitering og rehabilitering. Disse er i ferd med å bli ferdigstilt Prøve å samkjøre listene Det foregår et stort arbeid med å utvikle/forbedre DIPS (DIPS Arena)