Retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern og forurensning

Retningslinjer for risikobasert tilsyn innen miljørettet helsevern og forurensning Revidert november 2008 1

2

1. Innledning Kommunestyret er forvaltningsmyndighet etter bl.a. Kommunehelsetjenesteloven (KHL) kap. 4a om Miljørettet helsevern, og skal føre tilsyn med og dels godkjenne virksomheter og eiendommer som omfattes av forskrifter gitt med hjemmel i KHL. Kommunestyret er også tilsynsmyndighet etter deler av Tobakksskadeloven, sist endret 1.juni 2004 og Lov om vern mot forurensning. Myndighet etter deler av disse lovverk er delegert til Miljødirektøren og kommuneoverlegen i Trondheim kommune. Oversikt over hvilke bestemmelser som er delegert til Miljødirektøren finnes i kommunens delegeringsreglement. Kommunens tilsynsaktivitet med hjemmel i kommunehelsetjenestelovens kap. 4a. er å anse som en del av kommunens helsetjeneste. Tilsyn med hjemmel i forurensningsloven kommer inn under kommunens plikter som forurensningsmyndighet. Foreliggende retningslinjer for tilsyn beskriver den del av Miljøenhetens tilsynsansvar som ivaretas av Faggruppe miljørettet helsevern og forurensning. Etter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten av 30. mars 1984 nr. 15 (tilsynsloven), 3 og Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten av 20 desember 2002, har kommunen plikt til å opprette internkontrollsystem for sin helsetjeneste. Dette innebærer at kommunen som en del av sitt internkontrollsystem også skal etablere dokumenterte prosedyrer for systematisk tilsyn med virksomheter som omfattes av KHL 4a-4. Tilsyn innebærer 2 hovedoppgaver: Å tilse at krav i lover og forskrifter overholdes Å bidra til kvalitetsforbedring og utvikling av internkontrollsystemer i virksomhetene. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) regulerer plikten til å etablere internkontroll. Av forskriften fremgår at Miljøenheten har plikt til å føre tilsyn med at virksomheter som omfattes av forurensningsloven og strålevernloven har etablert internkontrollsystem. Etter endringen av KHL juni 1994 er det gitt regler om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes for en rekke virksomheter, (jf. KHL 4a-1). Pr. 1. januar 2008 gjelder plikt til internkontroll blant annet for: vannforsyningssystem som leverer vann til drikke, andre næringsmiddelformål eller hygienisk bruk, jf Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. av 4.desember 2001. barnehager, grunnskoler og videregående skoler m.v. jf. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. av 1. desember 1995. restauranter og andre serveringssteder jf. Lov om vern mot tobakkskader. badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. som er tilgjengelig for allmennheten, jf. Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. av 13. juni 1996. skadedyrbekjempere jf Forskrift om skadedyrbekjempelse av 21.12.2000 solarier, frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomheter jf Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomheter m.v av 6. mai 1998 og Forskrift om strålevern og bruk av stråling og Strålevernloven virksomheter som omfattes av forurensningsloven dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker jf Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 3

virksomheter som omfattes av Forskrift om Miljørettet helsevern av 1.juli 2003(krav om Internkontroll gjelder kun virksomheter og ikke boliger/fritidsboliger). Miljøenheten fører også tilsyn med virksomheter som ikke har plikt til å føre internkontroll etter lov og forskrift, men som likevel kan ha helsemessig betydning, eksempelvis friluftsbad. Miljøenheten har myndighet etter annet lovverk som medfører ulike former for tilsyn uten at tilsynsansvaret er detaljert beskrevet i lovteksten. Tidligere forskrifter om utstedelse av rottesertifikat for skip er nå erstattet av Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften). I henhold til denne forskriften kan kommunelegen utstede hygienesertifikat for skip i internasjonal trafikk. Miljøenheten vil i løpet av 2008 avklare med Helsedepartementet hvilke ressurser dette arbeidet vil kreve. Miljøenheten har som målsetting å samordne sitt tilsyn med andre myndigheters tilsyn i de tilfellene dette er hensiktsmessig. I tilfeller der flere myndigheter har tilsynsansvar men det ikke er hensiktsmessig med felles tilsyn, tas det sikte på å orientere andre myndigheter om Miljøenhetens tilsyn, slik at man unngår at samme virksomhet får flere tilsynsbesøk samme år. Rådmannen har utarbeidet et web-basert rapporteringssystem for barnehager med fokus på Lov om barnehager og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Alle barnehager blir bedt om en egenrapportering hvert 3.år. Oppfølging av denne rapporteringen vil gjennomføres av Oppvekstkontoret og Miljøenheten i fellesskap, og det tas sikte på å gjennomføre felles tilsyn ved enkelte barnehager. Miljøenheten utfører ulike oppgaver for å ivareta den myndighet som er delegert enheten, og foreliggende retningslinjer viser kun det arbeidet som er knyttet til planlagte tilsynsoppgaver. Retningslinjene viser et minimumsnivå basert på en helse- og miljøfaglig vurdering. Oppgaver knyttet til planbehandling, prosjektstyring, generell veiledning og informasjon, godkjenninger osv er ikke synliggjort i dokumentet, men vises i enhetens årlige handlingsplan. Når det gjelder oppdaterte lover og forskrifter vises det til lovdata, http://www.lovdata.no/. 2. DELEGASJONER Rådmannen i Trondheim kommune har delegert sin avgjørelsesmyndighet etter følgende lovverk med de til enhver tid gjeldende forskrifter til leder for Miljøenheten og kommuneoverlegen: Forpaktningsloven, Forurensningsloven, Friluftsloven, Kommunehelsetjenesteloven, Jordloven, Konsesjonsloven, Laksefisk og innlandsfisk, Matloven, Motorferdsel i utmark og vassdrag, Odelsloven, Skogbruksloven, Strålevern og bruk av stråling, Tobakkskadeloven og Viltloven. Foreliggende retningslinjer for tilsyn omhandler det lovverk som kommer inn under Faggruppe miljørettet helsevern og forurensning sitt arbeidsområde. Faggruppen er delegert tilsynsmyndighet etter følgende lovverk: 1. Forurensningsloven 18, 37, kapittel 7,9 og 10 2. Forurensningsforskriften kapittel 2,4 og 7 3. Forskrift om gjødselsvarer m.v. av organisk opphav 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner 4

5. Kommunehelsetjenesteloven kapittel 4A (unntatt 4a-4 fjerde ledd, 4a-10 og 4a-11 tredje ledd) med tilhørende forskrifter 6. Strålevernforskriften 42 tredje ledd jf lov om strålevern og bruk av stråling 18. 7. Tobakkskadeloven 6 femte og tiende ledd jf tobakkskadeloven 6 femte ledd andre punktum Det vises til Trondheim kommunes delegeringsreglement punkt 21 samt til vedlegg I. 3. TILSYNSKRITERIER Tilsynet skal være risikobasert, dvs at tilsyn i de virksomheter hvor det er størst mulighet for at det kan oppstå en helse- og/eller miljøskade skal prioriteres. Miljøenheten har delt tilsynsobjektene inn i tre klasser, A, B og. Klasse A omfatter tilsynsobjekter hvor krav til tilsynfrekvens er fastsatt i lov/forskrift. Klasse B omfatter tilsynsobjekter inndelt i fire nivåer avhengig av antatt risiko; det vil si : Hvor sannsynlig er helseskade, hvor alvorlig kan helseskaden bli og hvor stort omfang ( antall personer/ størrelse på område etc.) kan helseskaden få? Klasse omfatter objekter der tilsyn foretas kun etter klage. I kap.6 er det gitt kortfattet vurdering og begrunnelse for plassering av virksomheter i tilsynsklasser. Listen omfatter de viktigste virksomheter som omfattes av Miljøenhetens tilsyn. Tilsynsklasse Kriterier Tilsynsfrekvens A B 1 Virksomheter med tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift Betydelig risiko for helseskade/miljøskade meget sannsynlig og/eller konsekvensen er alvorlig helse-/miljøskade og/eller omfanget er stort Årlig B 2 (stor effekt av forebyggende tiltak) Middels risiko for helseskade/miljøskade ganske sannsynlig og/eller konsekvensen er moderat helse-/miljøskade og/eller omfanget er middels (god effekt av forebyggende tiltak) 2. hvert år 5

Tilsynsklasse Kriterier Tilsynsfrekvens B 3/ B4 Middels til lav risiko for helseskade/miljøskade 3. hvert år/ 4.hvert år mindre sannsynlig og/eller konsekvensen er noe helse-/miljøulempe og/eller omfanget er middels Ubetydelig risiko for helseskade/miljøskade lite sannsynlig og konsekvensene og omfanget er lite ved klage 4. TILSYNSFORMER Tilsyn kan utøves etter forskjellige metoder og er avhengig av hvilke objekter det føres tilsyn med og hvilket lovverk man fører tilsyn etter. Metodene som benyttes er dokumenttilsyn/ egenkontroll, hendelsesbasert tilsyn/inspeksjonstilsyn, tematilsyn, driftsgodkjenninger og systemrevisjon. De ulike tilsynsformer krever forskjellig ressursinnsats. Det er ønskelig å legge tilsynsarbeidet på et nivå som sikrer en kostnadseffektiv utnyttelse av tilsynsressursene kommunen har til rådighet. Miljøenheten benytter følgende former for tilsyn: 4.1. Dokumenttilsyn/egenkontroll Tilsynet består av årsrapportering og andre former for regelmessig rapportering fra Miljøenheten og virksomheter vi fører tilsyn med. Dette omfatter for eksempel rapportering av badevannskvalitet, løpende overvåking av luftforurensningssituasjonen og periodisk rapportering av luftkvalitet. Tilsynsformen omfatter også vurdering av sluttrapport for terrenginngrep i forurenset grunn. Tilsynsformen brukes ofte i kombinasjon med andre former for tilsyn. En web-basert tilsynsform til bruk for barnehager er under utredning av rådmannens fagstab. Ressursbruken varierer avhengig av objekt; de enkleste dokumenttilsyn fra virksomheter som barnehager og skoler anslås til 1 dagsverk per objekt, mens løpende overvåkingsoppgaver går over lengre perioder. 4.2. Hendelsesbasert tilsyn/inspeksjonstilsyn/tilsyn etter klage Består av tilsynsbesøk ved virksomheten, enten anmeldt eller uanmeldt, og kan være rettet mot svakheter som avtegner seg i virksomhetens egen rapportering eller et hendelsesbasert tilsyn ut fra rapportert avvik. Tilsynsformen brukes stort sett for virksomheter som kommer inn under klasse (tilsyn etter klage), og kan omfatte klager på støyforhold, luftforurensning, grunnforurensning etc. Ressursbruken varierer mye fra sak til sak, enkelte saker avsluttes i løpet av 1 dagsverk mens andre saker kan bli svært omfattende. Ressursbruk: 1-2 dagsverk per objekt. 4.3. Tematilsyn Tilsynet er et meldt tilsyn der tema for tilsynet fastsettes på forhånd. Brukes ved f.eks tilsyn av skoler og barnehager for å øke kunnskapen og bevisstheten omkring ulike tema i forskriften. 6

Miljøenheten ber før tilsynsbesøket om å få tilsendt virksomhetens dokumentasjon på de fastsatte tilsynstema. Ressursbruk: 4-5 dagsverk per objekt 4.4. Driftsgodkjenninger Nybygde og ombygde barnehager og skoler gis plangodkjenning før byggestart. Etter at virksomheten er kommet i drift foretas det et tilsynsbesøk der man går igjennom virksomhetens internkontrollsystem og de krav til rutiner og dokumentasjon som stilles i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skoler m.v. Miljøenheten vektlegger sin veilederrolle ved disse besøkene, og alle driftsgodkjenninger konkluderes i vedtak med frist for lukking av spesifiserte avvik. Ressursbruk: 2 dagsverk per objekt 4.5. Systemrevisjon. Består i gjennomgang av bedriftens internkontrollsystem holdt opp mot årsrapport og annen skriftlig dokumentasjon, samt intervjuer med ledelse, ansatte og verneombud og i nødvendig utstrekning inspeksjoner og verifikasjoner. Ressursbruk: 3-7 dagsverk per objekt Dokumentasjon og ressursbehov De ulike tilsynsformene og objektene stiller ulike krav til dokumentasjon og skriftlige rapporter. Mal for gjennomføring av de ulike tilsyn utarbeides i forbindelse med Miljøenhetens kvalitetssystem MEKS. 5. OVERSIKT OVER TILSYNSOBJEKTER, TILSYNSKLASSE OG RESSURSBEHOV Listen er ikke uttømmende da virksomheter etableres og legges ned fortløpende. I det daglige tilsynsarbeidet forholder Miljøenheten seg til de oversikter som finnes på kommunens nettsider og på Telefonkatalogens gule sider m.v. Regelverk Virksomhetstype Antall virksomheter (per 01.09.08) Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.m. Tilsynsklasse Årlig tilsynsomfang / Årlig ressursbehov Grunnskoler 64 B4 16 skoler / 72 dagsverk Videregående skoler 14 B4 3 skoler/ 13 dagsverk Barnehager kommunale underenheter private 102 B4 46 barnehager/ 115 dagsverk 82 Familiebarnehager 125 B4 31 barnehager/ 62 dagsverk 7

Regelverk Virksomhetstype Antall virksomheter (per 01.09.08) Tilsynsklasse Årlig tilsynsomfang / Årlig ressursbehov Lov om vern mot tobakkskader Restaurant- og serveringssteder ca 300 Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu Boblebad 4 B1 4 boblebad/ 6 dagsverk Basseng/svømmeanlegg 13 B2 6 basseng/ 6 dagsverk Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om skadedyrbekjempelse Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om vannforsyning og drikkevann Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om strålevern og bruk av stråling ( 42) Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoveringsog hulltakingsvirksomhet m.v. Skadedyrbekjempere 5 B4 1 virksomhet/ 1-2 dagsverk Vannverk 3 A Solarier 59 B4 14 solarier/ 14 dagsverk Hudpleie Frisører 42 318 Tatovering/piercing 5 B2 2 tatoveringsstudio/ 4 dagsverk Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om miljørettet helsevern Kjøletårn 7 (per 01.12.09) B4 2 virksomheter/ 8 dagsverk Asylmottak 1 B2 1 asylmottak/ 6 dagsverk Fengsel 1 B4 1 fengsel/ 10 dagsverk Andre virksomheter og eiendommer med risiko for helse-/miljøskade: ampingplasser, sykehjem, barnevernsinstitusjoner, krisesenter, hospits, avløpsanlegg Varierende antall B4/ 8

Regelverk Smittevernloven og Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) Forurensingsloven 28 og 37, Forskrift om begrensning av forurensning Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om begrensning av forurensning Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om begrensning av forurensning Plan- og bygningsloven Kommunehelsetjenesteloven, Forskrift om miljørettet helsevern, Forurensningsloven 37 Forurensningsloven, Forskrift om åpen brenning Kommunehelsetjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav Virksomhetstype Skip Forsøpling Terrenginngrep i forurenset grunn Antall virksomheter (per 01.09.08) 17-18 skip årlig 100 saker årlig 20 saker årlig Tilsynsklasse A A Årlig tilsynsomfang / Årlig ressursbehov 17 skip/ 12 dagsverk* ca 100 saker/ 150 dagsverk 20 saker/15 dagsverk Luftforurensning A 60 dagsverk Trafikkstøy Bygge- og anleggsvirksomhet Åpen brenning Restauranter (støy naboer og gjester) Støy fra utendørs arrangementer Lagring/spredning av slam *Tidligere lovverk medførte ressursbehov 17 dagsverk ressursbehov i forhold til ny forskrift avklares i løpet av 2008. Lister over tilsynsobjekter må hele tiden oppdateres av saksbehandlere. Ressursbehov for klagesaker (klasse ) varierer mye fra år til år, men anslås samlet til ca. 11 ukeverk. Det er ikke tatt høyde for langvarige og ressurskrevende klagesaker. Samlet årlig ressursbehov etter foreliggende retningslinjer er 3 årsverk.. 9

6. PLASSERING AV VIRKSOMHETER I TILSYNSKLASSER BEGRUNNELSE Klasse A: Lovbestemt frekvens, Klasse B1: Tilsyn hvert år, Klasse B2: Tilsyn hvert 2.år, Klasse B3: Tilsyn hvert 3.år, Klasse B4: Tilsyn hvert 4.år, : Tilsyn etter klage Objekt Lovverk Luftforurensning (vegnett, mindre utslipp som ikke krever konsesjon) *Kommunehelsetjenesteloven. *Forurensningsforskriften Klasse Begrunnelse A Sannsynlighet for helse-/miljøskade: Bidrar til generell luftforurensning som er ugunstig for personer med luftveisproblemer. Gir dårlig bomiljø. Alvorlighet: Kan være alvorlig for enkeltpersoner med luftveisproblemer/ hjerte-/karsykdommer, helseeffekter økes i kombinasjon med røyking, kan gi langtidseffekter for barn. Omfang: Stort pga stort vegnett og mange mindre utslipp, nasjonale mål overskrides for minst 25% av befolkningen i Trondheim. Ressursbehov: 60 dagsverk årlig Merknad Kontinuerlig tilsyn av forurensningssituasjonen med rapportering og varsling. Dokumenttilsyn i forbindelse med planer. Klagesaksbehandling Terrenginngrep i forurenset grunn *Forurensningsloven 28 og 37 *Forskrift om begrensning av forurensning. A Tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift. Tiltaksplan skal godkjennes av forurensningsmyndighet før terrenginngrep. Tiltakshaver skal melde oppstart til myndigheten slik at tilsyn kan foretas. Godkjenning av tiltaksplan og dokumenttilsyn av sluttrapport finansieres med saksbehandlingsgebyr. Ressursbehov: 1-2 dagsverk per sluttrapport, ½-1 dagsverk per tilsyn. Dokumenttilsyn av sluttrapport. Tilsyn på anlegg. Tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift. 10

Objekt Lovverk Vannverk *Kommunehelsetjenesteloven *Forskrift om vannforsyning og drikkevann Klasse Begrunnelse A Sannsynlighet for helseskade: Svært liten når internkontroll og kvalitetssikring fungerer. Sannsynligheten for hendelser hvor helseskade kan oppstå øker jo lenger perifert i nettet man kommer. Alvorlighet: Vanligvis liten, dvs mage-tarm-sykdommer og dårlig lukt/smak, men kan være svært alvorlig ved forurensning med farlig agens. Omfang: Svært stort ved skade på eller nær vannkilde, mindre jo lenger ut i nettet man kommer. Ressursbehov : 25 dagsverk årlig for vannsprøver Merknad Jevnlige dypvannsprøver av kvaliteten på drikkevannskilden. Overvåking av tilsig. Mattilsynet har hovedansvaret for tilsyn (Miljøenheten deltar på tilsyn ved behov.) Skip *Smittevernloven *Forskrift om varsling av og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse (IHR-forskriften) A Tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift. Fartøy i utenriksfart skal ha gyldig sertifikat ( Sertifikat for hygienekontroll på skip eller Sertifikat for dispensasjon fra hygienekontroll på skip ). Miljøenhetens tilsynsansvar etter ny forskrift avklares i løpet av 2008. Ressursbehov: avklares i løpet av 2008 (tidligere regelverk medførte ½-1 dagsverk per tilsynsobjekt). Tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift. 11

Objekt Lovverk Boblebad *Kommunehelsetjenesteloven *Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu Klasse Begrunnelse B1 Sannsynlighet for helseskade: Infeksjonssykdommer oppstår relativt ofte og skyldes oftest systemsvikt. Skader forekommer relativt sjelden. Alvorlighet: Sjelden alvorlig. Pseudomonas er vanligste infeksjonsårsak., og kan gi smertefulle og plagsomme infeksjoner. Boblebad kan også være smittekilde for legionella, som kan gi alvorlige infeksjoner. Omfang: Moderat, et relativt lite antall mennesker rammes. Ressursbehov: 1-2 dagsverk per tilsynsobjekt. Merknad Basseng/ svømmeanlegg *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu B2 Betydelig risiko for helseskade. Sannsynlighet for helseskade: Større og mindre skader oppstår relativt hyppig, ubeskyttede barn og ungdom i høy fysisk aktivitet dominerer bassengbadene. Sannsynligheten for infeksjonssykdommer er liten. Alvorlighet: Livstruende ulykkesskader (fall, drukning) kan forekomme. Basseng/svømmeanlegg kan være smittekilde for legionella som kan gi alvorlige infeksjoner. Omfang: Både skader og infeksjoner kan få et visst omfang ved systemsvikt. Ressursbehov: 1 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels risiko for helseskade. 12

Objekt Lovverk Tatovering/ piercing *Kommunehelsetjenesteloven *Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Klasse Begrunnelse B2 Sannsynlighet for helseskade: Innebærer hudskade og infeksjoner er hyppig. Alvorlighet: Mindre skader og begrensede infeksjoner hører til regelen. Alvorlige infeksjoner er sjeldne. Omfang: Begrenset omfang ved riktig framgangsmåte, men kan være en potensiell smittevei for eksempelvis hepatitt ved dårlig hygiene. Siden tatovering er stadig mer populært spesielt blant unge, er det viktig å prioritere tilsyn av slike virksomheter. Ressursbehov: 2 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels risiko for helseskade. Merknad Asylmottak *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern B2 Sannsynlighet for helseskade: Liten, hvis bygninger og hygieniske forhold av normal standard. Psykososiale problemer og høyt konfliktnivå kan oppstå pga beboernes bakgrunn og trangboddhet. Alvorlighet: Liten i de fleste tilfelle, importsykdommer må tas med i vurderingen. Omfang: Lite til moderat Ressursbehov: 6 dagsverk per tilsynsobjekt. Overlappende ansvar med andre myndigheter, samordnet tilsyn med Flyktningehelseteamet Kjøletårn *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern B4 Middels risiko for helseskade. Sannsynlighet for helseskade: Svært liten, helseskade opptrer sjelden (legionellainfeksjoner) Alvorlighet: Moderat til stor for enkeltindivid Omfang: Begrenset, men kan ramme grupper på opptil flere hundre i svært sjeldne tilfelle. Ressursbehov: 3-4 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels til lav risiko for helseskade. 13

Objekt Lovverk Skadedyrbekjempere *Kommunehelsetjenesteloven *Forskrift om skadedyrbekjempelse Klasse Begrunnelse B4 Sannsynlighet for helseskade: Svært liten ved riktig drift, man kan tenke seg gass-forgiftning og skade ved inntak av gift. Alvorlighet: Liten, men kan i sjeldne tilfelle være alvorlig for enkeltpersoner. Omfang: Lite Ressursbehov: 1-2 dagsverk per tilsynsobjekt Merknad Grunnskoler Videregående skoler Barnehager Familiebarnehager *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.v. B4 Middels til lav risiko for helseskade/miljøskade. Sannsynlighet for helseskade: Store og mindre skader i forbindelse med ulykker. Sykdom spres lett pga tett kontakt mellom barn, inneklima har betydning for utvikling av f.eks astma og allergi. Alvorlighet: Vanligvis mindre alvorlige skader og sykdommer. Livstruende skader/sykdommer oppstår relativt sjelden, men skole/barnehage (og hjemmet) er pga lang oppholdstid mest sannsynlig sted for slike situasjoner. Omfang: P.g.a. antallet barn samlet på et lite område, vil systematisk svikt kunne bidra til sykdomsutvikling (f.eks vil dårlig ventilasjon kunne føre til økt forekomst/ forverring av luftveissykdommer). Ressursbehov: 4-5 dagsverk per skole, 2-3 dagsverk per barnehage Middels til lav risiko for helseskade/miljøskade. 14

Objekt Lovverk Fengsel (Tunga, Leira, Kongensgt.) *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern Klasse Begrunnelse B4 Sannsynlighet for helseskade: Liten, hvis bygninger og hygieniske forhold av normal standard. Kan ha tilfeller med smittsomme sykdommer/ importsykdommer, smitte via sprøyter/ narkotikabruk (hepatitt osv), vold mellom innsatte. Alvorlighet: Kan i enkelte tilfeller være alvorlig Omfang: Individer Ressursbehov: 10 dagsverk per tilsynsobjekt. Merknad Institusjon med liten grad av innsyn fra andre Barnevernsinstitusjoner, krisesenter *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern B4 Middels til lav risiko for helseskade. Sannsynlighet for helseskade: Risiko for feilmedisinering, infeksjoner, smittsomme sykdommer og ulykker er tilstede. Alvorlighet: Liten i de fleste tilfeller. Omfang: Enkeltindivid og små grupper Ressursbehov: Ikke aktuelt å føre tilsyn andre etater fører tilsyn med slike institusjoner ampingplasser *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern B4 Middels til lav risiko for helseskade. Sannsynlighet for helseskade: Mindre problemer oppstår relativt ofte pga hyppig utskifting av beboere og høy belastning på område/bygninger. Små skade, fare for forurensning. Alvorlighet: Liten i de fleste tilfeller Omfang: Enkeltindivid og små grupper Ressursbehov: 1 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels til lav risiko for helseskade/miljøskade 15

Objekt Lovverk Solarier *Kommunehelsetjenesteloven *Strålevernloven *Forskrift om strålevern og bruk av stråling ( 42). *Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Hospits *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern Klasse Begrunnelse B4 Sannsynlighet for helseskade: Stor sannsynlighet for mindre helseskader (forbrenninger), relativt liten for større skader (hudkreft) Alvorlighet: Alvorlig for de som får kreft, ellers lite alvorlig Omfang: Mange får mindre hudskader, med moderne rør lite omfang ved riktig bruk Ressursbehov: 1 dagsverk per tilsynsobjekt. Middels til lav risiko for helseskade. Sannsynlighet for helseskade: Liten, hvis bygninger og hygieniske forhold av normal standard. Alvorlighet: Liten. Skader og infeksjonssykdommer kan oppstå, tilleggsmomenter som beboernes tilstand må tas i betraktning. Omfang:Enkeltindivid og små grupper. Ressursbehov: Ubetydelig risiko for helseskade. Merknad Ingen regulære hospits i Trondheim per jan 2008. Sykehjem *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern Sannsynlighet for helseskade: Risiko for feilmedisinering, infeksjoner, smittsomme sykdommer og ulykker er tilstede. Alvorlighet: Kan være alvorlig for enkeltindivider pga svekket funksjonsnivå. Omfang: En del fallulykker og tilfeller av smittsomme infeksjoner forekommer på sykehjem. Ressursbehov: Overlappende ansvar mot Fylkeslegen og Smittevernoverlegen. Eget politisk oppnevnt tilsyns-organ i Trondheim kommune. Andre virksomheter og eiendommer med risiko for helse-/miljøskade *Kommunehelsetjenesteloven. Ubetydelig risiko for helseskade. Sannsynlighet for helseskade/miljøskade: Vurderes i hvert enkelt tilfelle Alvorlighet: Vurderes i hvert enkelt tilfelle Omfang: Vurderes i hvert enkelt tilfelle Omfanget av slik klagesaksbehandling er vanskelig å anslå. 16

Objekt Lovverk *Forskrift om miljørettet helsevern *Forurensningsloven Klasse Begrunnelse Omfatter for eksempel sykehus, anlegg for avfall og gjenvinning, avløpsanlegg, ekspedisjons-lokaler, forsamlingslokaler, hoteller, idrettsanlegg, kontorer, serveringsbedrifter, transportmidler, bygge- og anleggsplasser. Ressursbehov: 1-2 dagsverk (varierer fra sak til sak) Merknad Trafikkstøy *Kommunehelsetjenesteloven. *Forurensnings-forskriften *Plan- og bygningsloven Risiko for helseskade/miljøskade vurderes i hvert enkelt tilfelle. Sannsynlighet for helseskade: Flere tusen innbyggere i Trondheim er sterkt plaget av vegtrafikkstøy. Kan gi søvnproblemer, økt stress og irritasjon, konsentrasjonsproblemer for naboer. Gir dårlig bomiljø og redusert kvalitet på friluftsområder. Alvorlighet: Alvorlig for enkeltpersoner dersom nattesøvnen forstyrres. Omfang: Stort omfang pga stort vegnett/mye trafikk.. Ressursbehov: 40 dagsverk årlig. Restauranter (støy - naboer og gjester) *Kommunehelsetjenesteloven. Ubetydelig risiko for helseskade. Sannsynlighet for helseskade: Kan gi søvnproblemer og økt stress for naboer. Kan gi hørselsskader hos gjester/ansatte. Alvorlighet: Forstyrret nattesøvn gir stress, psykiske problemer og økt risiko for hjerte/karlidelser. Omfang: Økende omfang i forbindelse med fortetting. Ressursbehov: varierer fra sak til sak Rådgivning i forbindelse med planer Ubetydelig risiko for helseskade. 17

Objekt Lovverk Utendørs arrangementer (støy) *Kommunehelsetjenesteloven. Klasse Begrunnelse Sannsynlighet for helseskade: Kan gi søvnproblemer og økt stress for naboer. Søvnproblemer er vist å øke risiko for hjertekarsykdommer. Alvorlighet: Kan gi økt irritasjon og stress. Omfang: Varierende antall konserter, men med ønske om økt konsertaktivitet og bosetting i Midtbyen vil dette berøre mange personer. Ressursbehov: varierer fra sak til sak Merknad Gir godkjenning etter søknad Ubetydelig risiko for helseskade. Bygge- og anleggsvirksomhet *Kommunehelsetjenesteloven. *Forskrift om miljørettet helsevern. *Forurensningsloven 37. Sannsynlighet for helse/miljøskade: Støy fra spunting, transport og generell byggeaktivitet kan gi søvnproblemer og økt stress for naboer, utrygghet, luftforurensning fra massetransport og riving kan gi problemer for personer med luftveissykdommer, miljøproblem fra ulovlig avfallsbrenning, lukt fra byggeområdet, sikkerhetsproblemer (trafikk og sikring av byggeplass). Alvorlighet: Liten, siden dette ofte er et tidsavgrenset problem. Omfang: Stort pga høy byggeaktivitet og fortetting. Ressursbehov: varierer fra sak til sak Omfatter også veiledning/rådgivning overfor Byplan og Byggesak. Dokumenttilsyn av planer. Ubetydelig risiko for helseskade/miljøskade. 18

Objekt Lovverk Forsøpling *Forurensningsloven 28 og 37 *Forskrift om begrensning av forurensning. Klasse Begrunnelse Sannsynlighet for helse/miljøskade: Liten helseskade(trivsel), mulig begrenset forurensning Alvorlighet: Vanligvis liten Omfang: Stort omfang (ca 100 henvendelser per år) Ressursbehov: 1 dagsverk per sak Ubetydelig risiko for helseskade/miljøskade. Merknad Hudpleie, frisører, *Kommunehelsetjenesteloven *Strålevernloven *Forskrift om strålevern og bruk av stråling ( 42). *Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. Lagring/spredning av slam *Kommunehelsetjenesteloven *Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Sannsynlighet for helseskade: Skade og sykdom er lite sannsynlig, men kan tenke seg lus, hepatitt og andre agens som overføres via sakser o.l men svært få tilfelle kjent. Alvorlighet: I de alle fleste tilfeller er skaden minimal Omfang: Lite, gjelder helst enkeltindivider. Ressursbehov: 1 dagsverk per tilsynsobjekt. Ubetydelig risiko for helseskade. Sannsynlighet for helse-/miljøskade: Mulig forurensning ved avrenning til vassdrag. Kan ha effekter på dyreliv i vassdrag. Luktproblem for naboer. Liten sannsynlighet for smittespredning. Alvorlighet: Varierer fra sak til sak. Omfang: Lite omfang Ressursbehov: ivaretas av Faggruppe landbruk, uavklart ressursbehov ved tilsyn Faggruppe landbruk og medisinskfaglig rådgiver foretar vurdering av meldinger. MHF foretar tilsyn ved mistanke om forurensning til vassdrag. Ubetydelig risiko for miljøskade 19

Objekt Lovverk Klasse Begrunnelse Merknad Åpen brenning Sannsynlighet for helse-/miljøskade: Avhengig av hva som brennes vil det kunne gi problemer for naboer samt skade på *Forurensningsloven. miljø. *Forskrift om åpen brenning Alvorlighet: Fra luftveisproblemer til alvorlig forgiftning. Omfang: Liten Ressursbehov: 5 dagsverk årlig. Ubetydelig risiko for helseskade/miljøskade. Restauranter og serveringssteder *Lov om vern mot tobakkskader Sannsynlighet for helseskade: Helseplager og skader der passiv røyking er en bidragende årsak oppstår med ganske stor sannsynlighet blant personalet, i mye mindre grad blant gjestene. Alvorlighet: Skade og sykdom som følge av aktiv røyking er ofte alvorlig, mens det ved passiv røyking mer sjelden oppstår alvorlig sykdom, mens helseplager er vanlig. Omfang: Ganske lite ved dagens røykelov. Ressursbehov: 1-2 dagsverk per tilsynsobjekt. 20

Vedlegg I Formål og virkeområde for kommunehelsetjenesteloven og forurensningsloven med forskrifter der Miljøenheten har myndighet. Lov om helsetjenesten i kommunene 4a-1. (Definisjon og forskrifter) Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. I samsvar med de formål for kommunehelsetjenesten som nevnt i 1-2, kan departementet gi forskrifter om miljørettet helsevern, herunder drikkevann og hygieniske forhold i bygninger, boliger, lokaler, innretninger og enhver form for virksomhet. Det kan også gis regler om plikt til å ha internkontrollsystemer og til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne lov overholdes. I samsvar med lov om vern mot smittsomme sykdommer jfr. kommunehelsetjenesteloven 1-2, kan departementet gi forskrifter om at den som vil drive visse slag virksomheter som kan medføre fare for overføring av smittsomme sykdommer, må søke om tillatelse. I forskriftene kan det bl.a. fastsettes kvalitetskrav/grenseverdier til anlegg, utstyr og virksomhet og kvalifikasjonskrav til personell knyttet til slik virksomhet. Tilføyd ved lov 12 juni 1987 nr. 67, endret ved lover 15 juli 1994 nr. 53 (i kraft 1 jan 1995), 5 aug 1994 nr. 55 (i kraft 1 jan 1995). 4a-2. (Kommunestyrets oppgaver) Kommunestyret skal ha tilsyn med de faktorer som er nevnt i 4a-1, første ledd. Innen miljørettet helsevern skal kommunestyret utøve den virksomhet og treffe de avgjørelser som det er tillagt i lov eller i medhold av lov. Virksomheten og avgjørelsene, herunder enkeltvedtak, skal være i samsvar med helsetjenestens formål, jfr. 1-2. Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager m.m 1. Formål Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. 2. Virkeområde Forskriften kommer til anvendelse ved planlegging, tilrettelegging og drift av: 1. barnehager og andre virksomheter som mot godtgjøring gir tilsyn med og omsorg for barn under skolepliktig alder når: a) virksomheten er regelmessig, og b) tilbyr en ukentlig oppholdstid på mer enn ti timer, og c) antall barn som er tilstede samtidig, er tre eller flere 2. grunnskoler 3. videregående skoler. 21

25. Tilsyn. Kommunestyret fører tilsyn med at disse forskrifter overholdes. Lov om vern mot tobakkskader 6. I lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang skal lufta være røykfri. Det samme gjelder i møterom, arbeidslokaler og institusjoner hvor to eller flere personer er samlet. Dette gjelder ikke i beboelsesrom i institusjoner, men institusjonen plikter å gi dem som ønsker det, tilbud om røykfrie rom. Dersom det innen et område er flere lokaler som har samme formål, kan røyking tillates i inntil halvparten av disse. De røykfrie lokaler må ikke være mindre eller av dårligere standard enn lokaler hvor røyking tillates. Røyking kan ikke tillates i serveringssteder. Med serveringssteder menes lokaler der det foregår servering av mat og/eller drikke, og hvor forholdene ligger til rette for fortæring på stedet. Eieren eller den som disponerer lokalene eller transportmidlene, plikter å sørge for at reglene gitt i eller i medhold av disse bestemmelsene blir overholdt. Det skal markeres med tydelige skilt at røyking er forbudt på steder hvor det kan være tvil om dette, samt ved inngangen til alle serveringssteder. For å sikre at forbudet mot røyking på serveringssteder etterleves, skal serveringssteder føre internkontroll og etablere et internkontrollsystem. Internkontrollen skal kunne dokumenteres overfor tilsynsmyndighetene. Person som på tross av advarsel fra eieren eller den som driver lokalet eller transportmidlet eller representant for denne, overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av paragrafen her kan bortvises fra lokalet eller transportmidlet. Kommunestyret skal føre tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen her overholdes. Kommunestyrets myndighet etter denne paragraf kan delegeres til et organ i kommunen eller til et fellesorgan for flere kommuner. Dreier det seg om arbeidslokaler, føres tilsynet av Arbeidstilsynet. Reglene vedrørende kommunestyrets og Arbeidstilsynets virksomhet som tilsynsorgan etter henholdsvis 4a-7 til 4a-9 og 4a-12 i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og 18-4 til 18-8 i arbeidsmiljøloven får tilsvarende anvendelse ved tilsyn etter paragrafen her. Oljedirektoratet fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes innen det ansvarsområde Oljedirektoratet har i petroleumsvirksomheten i henhold til arbeidsmiljøloven. Sjøfartsmyndighetene fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på skip samt fartøyer og innretninger for øvrig. I sin tilsynsmyndighet kan nevnte myndigheter bruke tilsvarende virkemidler som de har etter gjeldende regler om helseforhold og arbeidsmiljø på skip og innretninger innen petroleumsvirksomheten. Forsvarets overkommando fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på Forsvarets fartøyer. Sysselmannen fører tilsyn med at reglene i og i medhold av paragrafen overholdes på Svalbard. Sysselmannen kan overlate til Longyearbyen lokalstyre å føre tilsyn for Longyearbyen. Tilsynsmyndigheten kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra regler gitt i eller i medhold av paragrafen og sette vilkår for eventuell dispensasjon. På arbeidsplasser med arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra utvalget legges ved søknaden. På arbeidsplasser uten arbeidsmiljøutvalg skal uttalelse fra verneombud legges ved. 22

Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og utfylling av disse bestemmelser og kan gjøre unntak fra dem. Forskrift om badeanlegg, bassengbad og badstu 1. Formål Formålet med denne forskrift er å sikre brukerne av badeanlegg, bassengbad og badstuer tilfredsstillende helsemessige og hygieniske forhold, samt bidra til å hindre ulykker. 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle bassengbad, badeanlegg og badstuer som er tilgjengelige for allmennheten. 3. Definisjoner I denne forskrift forstås med: a) Badeanlegg: Bassengbad eller badstu, samt tilhørende anlegg som har en relevant funksjon i forhold til virksomheten. b) Bassengbad: Ethvert utendørs- og innendørs basseng med tilhørende tekniske anlegg og tilbehør som er beregnet på bading, herunder svømmebasseng, vannrutsjebaner, plaske- og stupeanlegg, fritidsbad, boblebad, avkjølingsbad, terapibad m.v. c) Badstu: Adskilt rom, avlukke eller lignende som er innrettet i den hensikt å gi brukerne svettebad. d) Desinfeksjon: Destruering av sykdomsfremkallende mikroorganismer som medfører eller kan medføre helsefare for de badende. e) Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes. f) Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktiviteter utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i administrative prosedyrer. g) Instruks: Nedskrevne bestemmelser som er ment å skulle følges av dem de retter seg mot. h) Renseanlegg: Den del av sirkulasjonssystemet der urenheter fjernes fra vannet, vannet tilsettes desinfeksjonsmiddel og vannkvaliteten eventuelt justeres med hensyn til surhetsgrad, korrosivitet o.l. i) Sanitæranlegg: Toaletter, dusjanlegg o.l. samt tilhørende funksjoner som er tilknyttet badeanlegget. j) Sirkulasjonsmengde: Den mengde vann som skiftes ut pr. tidsenhet (f.eks. time) pr. badende i bassengbadet. k) Sirkulasjonssystemet: Det samlede system av bassenger, rørledninger, bunn- og undervannsavløp, overløpsrenner, kanaler, utjevningsbassenger og renseanlegg, hvor vannet sirkulerer eller kan sirkulere. 19. Tilsyn. Kommunestyret fører tilsyn med at denne forskrift overholdes. Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). ( 42) 1. Formål 23

Formålet med denne forskriften er å sikre forsvarlig strålebruk, forebygge skadelige virkninger av stråling på menneskers helse og bidra til vern av miljøet. 2. Saklig virkeområde Forskriften kommer til anvendelse på enhver tilvirkning, import, eksport, overdragelse, besittelse, installasjon, bruk, håndtering og avfallsdisponering av strålekilder. Forskriften kommer også til anvendelse på menneskelig aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene. Forskriften gjelder ikke elektriske apparater og komponenter som frambringer røntgenstråling, dersom dosen ved normal bruk ikke overstiger 1 μsv/t fra tilgjengelige overflater, eller at maksimal energi på den strålingen som produseres, ikke overstiger 5 kev. Bruk av forbrukerartikler inneholdende svake ikke-ioniserende strålekilder er unntatt fra forskriften, med mindre disse, slik som laser og solarier, er spesielt nevnt i kapittel VI. Forskriften kapittel III - V gjelder kun ioniserende stråling, mens kapittel VI gjelder kun for ikke-ioniserende strålekilder. Kapitlene I, II, VIII og IX gjelder både ioniserende og ikkeioniserende strålekilder. Kapittel VII regulerer medisinsk bruk av stråling til undersøkelse eller behandling av pasient. 18. Tilsyn og vedtak. Tilsynsmyndighetens rett til adgang, opplysninger og gjennomføring av målinger Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak. Kongen kan for nærmere avgrensede områder i forskrift fastsette at andre statlige tilsynsorganer eller kommuner skal føre tilsyn og treffe de nødvendige enkeltvedtak i medhold av denne loven. Offentlige organer som er tildelt myndighet i medhold av første punktum, kan anvende lovens håndhevingsbestemmelser på de vilkår som fremgår i den enkelte bestemmelse. Tilsynsmyndigheten skal gis fri adgang til å foreta tilsyn, og skal gis de opplysninger som er nødvendige for at tilsynsmyndigheten skal kunne ivareta sine gjøremål etter denne loven. Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til å foreta målinger og undersøkelser. Virksomheten skal avstå prøver til tilsynsformål vederlagsfritt. Dersom det påvises overtredelse av bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven, kan virksomheten pålegges å dekke utgifter til tilsynsoppgaver som følger av overtredelsen. Departementet kan i forskrift fastsette avgifter til dekning av bestemte tilsynsoppgaver. 42. Tilsyn Statens strålevern fører tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i denne forskriften overholdes, og kan for dette formål fatte de nødvendige enkeltvedtak. Statens strålevern skal gis fri adgang til å foreta tilsyn, og skal gis de opplysninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre tilsyn og oppfølging av vedtak fattet i medhold av forskriften. Videre skal Statens strålevern gis adgang til å foreta målinger og undersøkelser. Statens stråleverns tilsynsmyndighet for solarier, og dermed myndighet til å treffe de nødvendige enkeltvedtak, delegeres til kommunene, jf. lov om strålevern og bruk av stråling 18. Forskrift om hygienekrav for frisør, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. 1. Formål 24

Forskriften har til formål å sikre tilfredsstillende hygieniske forhold og forebygge overføring av smittsomme sykdommer ved virksomhet som omfattes av 2. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet med videre. Forskriften gjelder også for annen virksomhet som medfører penetrering og destruering av hud som for eksempel svimerking og arring. Virksomhet som drives i medisinsk øyemed, herunder akupunktur, omfattes ikke. 3. Definisjoner Med følgende uttrykk i denne forskriften forstås: Frisørvirksomhet: All behandling og pleie av hår, også barbering. Hudpleie: Behandling av hud eller negler med preparater, instrumenter eller apparatur, herunder solarier, samt hårfjerning og massasje. Tatovering: Med spiss gjenstand å risse eller stikke i hud for å tilføre farge i hudens dypere lag. Hulltaking: Gjennomhulling av hud eller slimhinner for innføring av ringer eller stifter (piercing). Desinfeksjon: Fjerning eller uskadeliggjøring av sykdomsfremkallende mikroorganismer. Sterilisering: Fullstendig utrydding av alle mikroorganismer på en gjenstand, inklusive sporeformer fra bakterier. Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes. Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i administrative prosedyrer. 8. Tilsyn og virkemidler Kommunestyret fører tilsyn med at forskriften overholdes. Kommunestyret kan foreta granskning, retting, stansning og ilegge tvangsmulkt i samsvar med lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene 4a-7 til 4a-10. Dersom vilkårene i 5 ikke overholdes, kan godkjenningen trekkes tilbake. Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). 1. Formål Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. 2. Virkeområde Forskriften omfatter alt drikkevann uavhengig av dets opprinnelse, og uavhengig av om det leveres forbruker gjennom distribusjonsnett, fra tankvogn eller tankskip, i flasker eller annen emballasje. Forskriften omfatter videre ethvert vannforsyningssystem og internt fordelingsnett som skal levere drikkevann, og ethvert forhold som kan medføre forurensning av råvann og drikkevann i vannforsyningssystem eller internt fordelingsnett. Forskriften omfatter ikke vann omfattet av legemiddellovgivningen eller naturlig mineralvann og kildevann. 25

Forskriften gjelder også for innretninger til sjøs, luftfartøyer og skip, dersom disse ikke er særskilt regulert i annet regelverk. 16. Tilsyn og vedtak Det lokale Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak etter matloven for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med matloven 23 om tilsyn og vedtak og kan herunder treffe vedtak etter 24 om særskilt smittesanering, 25 om stenging og virksomhetskarantene og 26 om tvangsmulkt. Kommunen fører tilsyn og fatter vedtak etter kommunehelsetjenesteloven for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne forskriften i samsvar med kommunehelsetjenesteloven 4a-1, 4a-2, 4a-8, 4a-9 og 4a-10. For innretninger til sjøs som omfattes av petroleumsloven, gjelder tilsynsordningene i 55 i forskrift av 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Forskrift om skadedyrbekjempelse 1-1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge at skadedyr 1) overfører smittsomme sykdommer til mennesker, 2) blir årsak til sykdommer hos mennesker eller 3) blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker. Forskriften skal sikre at det ved skadedyrbekjempelse blir benyttet midler og metoder som motvirker at skadedyr overfører smittsomme sykdommer eller blir årsak til sykdommer eller andre helseproblemer hos mennesker, og som ikke medfører helseskade eller miljøskadelige virkninger. Forskriften skal sikre at skadedyrbekjempelse blir foretatt av personer som kan utføre den fagmessig korrekt og effektivt, og påse at det ikke oppstår helse- eller miljøskade. 1-2. Virkeområde Forskriften gjelder forebygging og bekjempelse av skadedyr, som foretas privat eller ervervsmessig, i bygninger og innretninger mv., herunder: - alle bygg mv. som omfattes av plan- og bygningsloven, herunder boliger, drifts- og næringsbygg med tilhørende tomteområder, kornsiloer, - transportmidler til lands, til sjøs og i luften, faste og flytende installasjoner til sjøs, - inventar, utstyr, maskiner, produkter og annet løsøre i bygninger, - tunneler, kloakker, avfallsplasser, kaianlegg, leirplasser, friluftsområder, flyplasser, - lukkede rom beregnet på skadedyrutryddelse, herunder telt, overdekninger med mer. Forskriften fritar ikke fra forbud eller krav som følger av annet regelverk. Forskriften gjelder ikke desinfeksjonstiltak i helsetjenesten, farmasøytisk virksomhet eller lignende virksomhet. Forskriften gjelder ikke skadedyrbekjempelse etter lov av 5. april 1963 nr. 9 om plantevernmiddel m.v. samt forskrift av 23. februar 1999 nr. 166 om plantevernmidler. For innretninger og anlegg på kontinentalsokkelen gjelder de administrative bestemmelser som følger av forskrift av 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Forskriften gjelder med de tilpasninger som måtte følge av internasjonale avtaler som Norge har tiltrådt. 26

5-2. Tilsyn Kommunen skal føre systematisk tilsyn med at bestemmelsene i forskriften overholdes. Forskrift om miljørettet helsevern 1. Formål Forskriftens formål er: a) å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, b) å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale, som kan ha negativ innvirkning på helsen. 2. Virkeområde Forskriften gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Forskriften gjelder ikke miljømessige forhold som oppstår i boliger og på fritidseiendommer, hvis ikke slike forhold kan virke inn på omgivelsene utenfor boligen eller fritidseiendommen. Forskriften gjelder for innretninger til sjøs, dersom disse ikke er særskilt regulert i annet regelverk. Forskriften regulerer også kommunens arbeid og virkemidler innen miljørettet helsevern, jf. forskriften 4 til 6. 3. Forholdet til annet regelverk Helsehensyn skal så langt som mulig ivaretas gjennom ordinære prosesser knyttet til planlegging og godkjenning av virksomheter og eiendommer. Der annet regelverk fastsetter helsebegrunnede krav eller normer, skal det tas utgangspunkt i disse ved vurderingen av hvorvidt forskriftens krav til helsemessig tilfredsstillende drift, jf. kapittel 3, er oppfylt. Til 2 Virkeområde Forskriften har to målgrupper; kapittel 2 retter seg spesielt mot kommunen og dens arbeid med miljørettet helsevern, mens kapitlene 3 og 4 retter seg spesielt mot virksomheter og eiendommer. Det følger av første ledd første punktum at forskriften gjelder for private og offentlige virksomheter og eiendommer hvis forhold direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Bestemmelsen er vidt formulert og omfatter virksomheter av ulik karakter. Nedenfor gis en liste over eksempler på virksomheter og eiendommer som omfattes av forskriften. Listen er ikke uttømmende. - anlegg for avfall og gjenvinning, - avløpsanlegg, - bygge- og anleggsplasser, - ekspedisjonslokaler, for eksempel butikker, - enkelttiltak/enkeltarrangementer som etter sin art åpenbart kan medføre helsemessig ulempe eller helseskade for omgivelsene, - forsamlingslokaler hvor allmennheten har adgang eller som benyttes av mange mennesker, for eksempel kino, diskotek, kirke, - hoteller, pensjonater og lignende lokaler som mot godtgjørelse tilbyr overnatting, - idretts-, fritids- og underholdningsanlegg, for eksempel treningsstudio, 27