Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette skrivet finner du informasjon om foreldreansvar, fast bosted, samvær og hvordan saksgangen i en barnefordelingssak fungerer. Du kan også finne mer informasjon om disse temaene på Barne- og likestillingsdepartementets hjemmesider på www.regjeringen.no/bld. Lov om barn og foreldre av 8. april 1981 nr. 7 (barneloven) regulerer forholdet mellom barn og foreldre. Dette inkluderer regler om foreldreansvaret, hvor barnet skal bo fast (daglig omsorg) og samværsrett. Nedenfor følger generell informasjon om dette og bestemmelsene i barneloven. Foreldreansvaret Alle avgjørelser foreldre tar om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Dette fremgår av barneloven 48. Barnet har krav på omsorg og omtanke fra de eller den som har foreldreansvaret, se 30 første ledd. Med omsorg menes å gi barnet husly, varme, klær, oppdragelse og så videre. Å gi omsorg og omtanke dreier seg altså om å tilfredsstille barnets fysiske og psykiske behov. Foreldreansvaret innebærer en rett og plikt til å ta avgjørelser på barnets vegne i personlige forhold, se 30 andre ledd. Under foreldreansvaret hører vergemål, avgjørelser om medisinsk behandling og samtykke til medisinske inngrep, valg av type skole, samtykke til adopsjon, navnevalg, samtykke til inngåelse av ekteskap, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass og flytting utenlands. Bestemmelsen inneholder altså to hovedelementer; en omsorgsplikt og en bestemmelsesplikt og rett. Barneloven 34 og 35 fastsetter at foreldre som er gift eller bor sammen når barnet blir født, har foreldreansvaret sammen for barnet. Når foreldrene hverken er gift eller har bodd sammen ved fødsel, har mor foreldreansvaret alene, med mindre foreldrene etter avtale melder fra om noe annet til folkeregisteret, se barneloven 35 tredje ledd. Dersom foreldrene ikke blir enige, må far gå rettens vei. Selv om foreldrene senere velger å gå fra hverandre, vil de fortsatt ha felles foreldreansvar. Dersom man er usikker på om man har foreldreansvaret, kan man kontakte folkeregistret. Dersom foreldrene er enige om å endre foreldreansvaret, må man kontakte folkeregisteret for å endre dette. Hvis man er uenige, for eksempel hvis den ene forelderen ønsker at den andre ikke lenger skal ha foreldreansvaret, kan han eller hun gå rettens vei. Det beror på en konkret vurdering av hva som er det beste for barnet, om én eller begge foreldre skal ha foreldreansvaret. Det skal imidlertid mye til for å fjerne foreldreansvaret. Fast bosted Etter barneloven 36 kan foreldrene ved avtale avgjøre hvor barnet skal bo fast. Mange bruker uttrykket daglig omsorg om hvor barnet bor fast. Utgangspunktet er at foreldrene må bli enige. Det kan avtales at barnet skal bo fast hos én av dem, eller at barnet skal bo fast hos begge, altså delt bosted.
Dersom foreldrene ikke blir enige, må spørsmålet avgjøres i retten. Les mer om saksgangen i domstolen i avsnittet Saksgang. Bostedsmyndighet Den forelderen som barnet bor fast med, har det som kalles bostedsmyndighet, se barneloven 37. Man kan imidlertid avtale en annen løsning. Bostedsmyndigheten innebærer en rett og plikt til å ta avgjørelser av vesentlige sider av omsuta for barnet. Man kan avtale at enten en av foreldrene skal ha bostedsmyndighet, eller at begge skal ha det. Forelderen med bostedsmyndigheten kan ta større avgjørelser som gjelder i det daglige, som om barnet skal gå i barnehage og hvor i landet barnet skal bo. Hvis delt bostedsmyndighet er avtalt, må foreldrene være enige om avgjørelser som angår vesentlige sider av omsorgen.man kan imidlertid avtale en annen løsning, som at én av foreldrene tar noen avgjørelser, og at den andre tar andre avgjørelser. Slike avtaler kan også gjøres selv om barnet kun bor hos én av foreldrene. At én av foreldrene har fast bosted, og den andre 50% samvær, er ikke det samme som delt bosted. Dersom én av foreldrene har fast bosted, vil denne normalt ha bostedsmyndigheten, mens ved delt bosted vil myndigheten til å ta avgjørelser som angår barnet i større grad være delt mellom foreldrene. Rettens vurdering Retten kan ikke avgi dom på delt bostedsmyndighet, men kan kun bestemme at én av foreldrene skal ha bostedsmyndigheten. Bakgrunnen for dette er at ordningen med delt bosted ikke kan gjennomføres i praksis hvis ikke foreldrene selv kan bli enige. Retten kan ikke treffe en avgjørelse om delt bosted eller delt omsorg, men må avgjøre at én av foreldrene skal ha den daglige omsorg. På den andre siden kan retten bestemme at én av foreldrene skal ha 50% samvær. Da vil barnet bo fast hos den andre forelderen. Rettens avgjørelse gjøres på bakgrunn av hva som anses for å være til barnets beste, se 48. Da avgjørelsen foretas på grunnlag av en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, er det vanskelig å si hva retten vil vektlegge. Selv om noen momenter har blitt vektlagt i én sak, betyr ikke dette at de får like stor betydning i en annen. Likevel har følgende momenter ofte blitt tillagt vekt. Risikoen ved miljøskifte Rettspraksis tyder på at det antas at flytting i utgangspunktet er skadelig for barnet. Det ser ut til at domstolene vektlegger den stabilitet det medfører å slippe å flytte fra et sted der barnet har bodd en lengre periode. Dette innebærer ikke at den som blir boende der barnet bor alltid får den daglige omsorgen. Det er kun et moment i helhetsvurderingen. Momentet har vist seg å være særlig aktuelt for små barn, som kan være ekstra sårbare for bytting av miljø. Størst mulig samlet foreldrekontakt Det legges også vekt på at barnet skal få størst mulig samlet kontakt med begge foreldrene. Dersom én av partene har vist en så fiendtlig holdning til den andre parten at det er grunn til å regne med at vedkommende vil sabotere samværet, kan dette tale for å tilkjenne den andre den daglige omsorgen. Det skal legges betydelig vekt hvor tett knyttet barnet er til foreldrene, og hvor mye faktisk omsorg for barnet foreldrene har hatt. Barnets ønsker Det fremgår av barneloven 31 første ledd at barnet skal høres, før det blir tatt avgjørelser som angår barnets personlige forhold som for eksempel hvor barnet skal bo fast. Når barnet blir syv år Side 2 av 5
gammelt, har det en rett til å bli hørt, men også yngre barn kan ytre sin mening dersom de ønsker det. Når barnet blir tolv år gammelt skal barnets mening tillegges stor vekt. Jo eldre barnet er, desto større vekt tillegges barnets mening. Omstendighetene og måten ønsket har kommet frem på kan ha betydning, i tillegg til hvor modent barnet er. Andre momenter I rettspraksis er det gitt uttrykk for en motvilje mot å dele søskenflokker. En skilsmisse kan være vanskelig for barna, og det kan bli enda vanskeligere dersom de skilles fra sine søsken. På den andre siden kan det tenkes tilfeller der det er best å dele søskenflokken. Her, som ellers i barnefordelingssaker, må det foretas en konkret vurdering. Foreldrenes personlige egenskaper er et annet moment som kan ha betydning. Barnets kjønn blir sjelden vektlagt. Det fremgår av barneloven 48 at avgjørelser i barnefordelingssaker først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet. Dette åpner for at det også kan tas andre hensyn, som for eksempel praktiske hensyn. Følgende momenter anses som ikke av betydning: Arbeid utenfor hjemmet Foreldrenes skyld i bruddet Religiøst syn Usentralt strøk Utenlandsk tilknytning Samværsrett Barneloven 42 gir barnet rett til samvær med begge foreldrene, også når disse bor fra hverandre. Foreldrene har sammen ansvar for at barnets samværsrett blir oppfylt. Det fremgår av barneloven 43 første ledd at foreldrene har rett til samvær med barnet, hvis ikke annet er avtalt eller slått fast, for eksempel ved dom. Det følger ikke direkte hvor mye samvær samværsforelderen skal ha. Loven oppfordrer til at samværsretten avtales nærmere. En samværsavtale er en avtale om hvor mye samvær barnet skal ha med samværsforelderen, og når samværet skal finne sted. Det er ingen formkrav til samværsavtaler. En samværsavtale kan gjøres rettskraftig dersom begge foreldrene er enige om det. Det innebærer at dersom avtalen ikke blir fulgt kan dette sanksjoneres med bøter. For å gjøre en avtale rettskraftig, kan man ta kontakt med fylkesmannen. Når foreldrene inngår en samværsavtale, skal de legge vekt på følgende momenter, se barneloven 43: Hensynet til mest mulig samlet foreldrekontakt Hvor gammelt barnet er. For helt små barn, opp til 3-4 år, kan selv kortere opphold borte fra den som har daglig omsorg oppleves som lang tid. Trygghet og tilknytning til samværsforelderen må vurderes individuelt. Barnets tilknytning til nærmiljøet Reiseavstanden mellom foreldrene Side 3 av 5
Dersom foreldrene ikke blir enige om samværets omfang, kan retten fastslå dette. I likhet med andre avgjørelser vil retten ta utgangspunkt i hva som er til barnets beste og gjøre en konkret helhetsvurdering i det enkelte tilfelle. Retten skal legge vekt på hensynene over. I tillegg viser rettspraksis at andre relevante momenter er: Barnets egen mening. Hvilken vekt dette momentet tillegges er avhengig av barnets alder, se moment under Daglig omsorg. Foreldrenes arbeidstid. Samværsforelderens karaktertrekk. Dette inkluderer blant annet alkoholproblemer. Retten har mulighet til å nekte den ene forelderen samvær, men det skal svært mye til. Dette beror på en konkret vurdering der barnets beste legges til grunn. Saksgang Barneloven er lagt opp slik at foreldrene først må ha forsøkt å komme til enighet på egen hånd før en av dem kan gå til sak. Det er derfor et vilkår at mekling må ha vært forsøkt før rettssak kan anlegges, dette følger av barneloven 51. Mekling Mekling foregår ved det lokale familievernkontoret. Formålet med meklingen er at foreldrene skal komme frem til en skriftlig avtale om foreldreansvar, hvor barnet bor fast og om samvær, se 52. Foreldrene skal møte personlig til mekling, men kan også i særlige tilfelle få tillatelse av mekler til å stille med en fullmektig. Utgangspunktet er at foreldrene skal møte samtidig til mekling, men dersom det er hensiktsmessig, kan mekler avgjøre at de skal møte hver for seg, se 53. Det følger av 54 at det skal skrives ut meklingsattest når partene har møtt til en times mekling hos en mekler. Dersom foreldrene ikke blir enige, skal de bli oppfordret til å mekle i inntil tre timer. Dersom mekleren mener at det kan føre til at partene kommer til en avtale, kan partene få tilbud om inntil tre ytterligere timer. Hvis en av foreldrene ikke møter opp til mekling, har den forelderen som møter opp fortsatt rett til en meklingsattest. Når gyldig meklingsattest foreligger, kan hver av foreldrene reise sak for retten, se 56. En meklingsattest er gyldig i seks måneder, se barneloven 54. Det vil si at hvis meklingsattesten er eldre enn dette, må partene møte til ny mekling før sak kan reises for retten. Det følger videre av 57 at saken skal reises for barnets verneting, altså domstolen der barnet bor. Saksgangen i retten I barnefordelingssaker legger man stor vekt på å komme til en ordning begge parter kan være fornøyde med ved hjelp av forhandlinger. Det fremgår av 61 nr. 1 at retten skal innkalle partene til ett eller flere forberedende møter, der man klargjør hva partene er uenige om, og gjør et forsøk på å komme til en løsning. Retten kan utnevne en sakkyndig som bistår under disse forberedende møtene. Dersom man ikke kommer frem til noen løsning ved hjelp av forberedende møte, vil saken gå til hovedforhandling og retten vil avsi dom. Fri rettshjelp Lov om fri rettshjelp av 13. juni 1980 nr. 35 gir muligheten til å få dekket store deler av utgiftene til advokat, forutsatt at man har en inntekt og formue under lovens grenser. I loven skiller man mellom fritt rettsråd og fri saksførsel. Fritt rettsråd betyr at man kan få dekket advokatutgifter i Side 4 av 5
sammenheng med rådgivning fra advokat, oftest før saken går til retten. Fri saksførsel innebærer at staten dekker utgifter til advokat i sammenheng med at saken går til retten. I barnefordelingssaker er det mulig å få dekket store deler av utgifter til både rettsråd og saksførsel. Avhengig av sakstype kan man få dekket mellom tre og tolv timer rettsråd. For saksførsel kan man få dekket nødvendig advokathjelp, mot en egenandel på 25% av de fakturerte timene. Her vil en dommer normalt vurdere hvor mange timer bistand som er rimelig. I dag er inntektsgrensen kr 246 000 i brutto inntekt og/eller formue på maksimalt kr 100 000 for enslige, og kr 369 000 i brutto inntekt og/eller formue på maksimalt kr 100 000 for ektefeller/samboere. Dersom tvisten står mellom ektefeller/samboere, vil inntektsgrensen for enslige legges til grunn. Nærmere informasjon om fri rettshjelp kan du få hos en advokat eller på www.rettsrad.no. Du kan også kontakte Fylkesmannen der du bor, eller lese mer på www.frirettshjelp.no. Bor du i Oslo, kan du ringe Kontoret for fri rettshjelp på telefonnummer 23 48 79 00. Side 5 av 5