Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Rapport for 2012
Innhold 1. Innledning 3 2. Historikk og mandat for Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 3 2.1 Historikk 3 2.2 Budsjett for 2012 3 2.3 Åpningstid og bemanning 4 2.4 Arbeidsoppgaver 4 2.5 Arbeidsmetode 4 3. Statistikk 5 3.1 Statistikk 5 3.1.1 Antall henvendelser 5 3.1.2 Informasjonsformidling/foredrag 6 3.1.3 «Oppfølgingssak» og «Råd og veiledning til enkeltperson» 6 3.1.4 Aldersfordeling 7 3.1.5 Kjønnsfordeling 7 3.1.6 Landbakgrunn 8 3.1.7 Årsak til henvendelse 9 3.1.8 Aktivitet som ikke statistikkføres 10 3.2 Eksempler på henvendelser 10 3.3 Hva forteller de som kontakter oss 11 4. Aktiviteter i 2012 12 4.1 Seminarer 12 4.1.1 Seminar om tvangsekteskap 12 4.1.2 Seminar om tvangsekteskap og slaverikonvensjonen 15 4.1.3 Dialogseminar: «Forholdet mellom stat, individ og familie i Norge» 16 4.2 Medlem av nettverket «Girls Not Brides» 19 4.3 Etablering av pakistansk kvinnegruppe på Mortensrud 19 4.4 Avslutning av Daphne prosjektet, nordisk konferanse i Helsinki 20 4.5 «Gutte-event» på Nydalen videregående og Fyrstikkalleen ungdom- og videregående skole 21 4.6 Frivillighet 22 4.7 Intensjonsavtale med NAKMI 22 5. Erfaringer og utfordringer i 2012 22 5.1 Minstealder for ekteskapsinngåelse i Norge 22 5.2 Inngåelse av religiøse ekteskap 23 5.3 Bruk av tvang for å forbli i et ekteskap mot sin vilje 24 5.4 Økonomiske transaksjoner ved ekteskapsinngåelsen 25 5.5. Gutter og menn i en i en sårbar livssituasjon 25 5.6 Sosial kontroll 26 5.7 Avvergelsesplikten 26 5.8 Informasjonstelefoner om kjønnslemlestelse 26 6. Avslutning 27 Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-2 -
1. Innledning Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er forbudt ved norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. I henhold til norsk lov har alle individer rett til selv å bestemme hvem de skal gifte seg med og bestemme over egen kropp og seksualitet. Vi ved Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, heretter kalt Røde Kors-telefonen, opplever daglig at disse menneskerettighetene krenkes. Hovedmålet til Røde Kors- telefonen er å forebygge og forhindre tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, samt å bistå unge mennesker som er utsatt for disse voldsformene. I 2012 mottok Røde Kors-telefonen 402 henvendelser. Av disse omhandlet 282 konkrete personer. Fortsatt mottar Røde Kors telefonen svært mange henvendelser vedrørende tvangsekteskap og annen æresrelatert vold. Dette forteller oss at det er barn, ungdom og voksne i Norge som trenger den hjelpen og kunnskapen som Røde Kors-telefonen tilbyr, og at vi lykkes med å nå vår målgruppe siden de ringer vårt telefonnummer 815 55201 for hjelp og bistand. I årsrapporten vil det redegjøres for drift av Røde Kors-telefonen, statistikk vedrørende antall henvendelser, erfaringer vi har ervervet oss i konkrete saker, samarbeid med ulike offentlige og private instanser, samt innspill til den videre innsatsen på tvangsekteskapsfeltet. 2. Historikk og mandat for Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2.1 Historikk Oslo Røde Kors fikk i april 2000 i oppdrag fra daværende Barne- og familiedepartementet å betjene en nasjonal informasjonstelefon om tvangsekteskap. Dette som et ledd i regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap. Den 13.05.2009 ble det inngått en ny avtale mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, heretter kalt BLD, og Røde Kors-telefonen. Avtalen omhandlet drift av en informasjonstelefon om kjønnslemlestelse for 2009-2011, jf. tiltak 24 i Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse 2008-2011. Denne tjenesten ble innlemmet i ordinær drift og tjenesten endret navn til Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Den 19.12.11 inngikk Røde Kors telefonen en ny avtale om drift av en informasjonstelefon om kjønnslemlestelse for perioden 2012, jf. tiltak 24 i handlingsplaner mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Røde Kors-telefonen følger Oslo Røde Kors sitt strategigrunnlag og Røde Kors sine sju grunnprinsipper om humanitet, upartiskhet, nøytralitet, uavhengighet, frivillighet, enhet og universalitet. 2.2 Budsjett for 2012 Røde Kors telefonen har mottatt midler etter årlig søknad til BLD. I 2012 har Røde Kors telefonen mottatt kr 1 920000,- i tilskudd fra departementet på tvangsekteskap og kr 200 000,- på kjønnslemlestelse. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-3 -
2.3 Åpningstid og bemanning Røde Kors telefonen er bemannet mandag til fredag fra kl. 09.00 til 16.00. Åpningstiden gjelder både telefon, e-post og kontor. Utenom åpningstidene kan en legge igjen beskjed på telefonsvarer, og ved behov blir personer i krise fulgt opp utenfor de ansattes arbeidstid. Prosjektet har i 2012 hatt to fulltidsstillinger, samt en stilling hvor en ansatt har jobbet fra 50 100 prosent. Samtlige av de ansatte innehar relevant høyere utdanning på master/hovedfagsnivå og/eller har lang arbeidserfaring på feltet æresrelatert vold. Ansatte ved Røde Kors-telefonen har taushetsplikt. 2.4 Arbeidsoppgaver Besvare telefonen i åpningstiden. Gi hjelp og støtte på innringers premisser. Flere av de som tar kontakt ønsker ytterligere informasjon og veiledning. Dette gis fortrinnsvis i prosjektets lokaler i Oslo sentrum, eller der det er formålstjenlig. Råd og veiledningssamtaler/møter med det offentlige hjelpeapparatet i konkrete saker. Bistå personer som bryter med ektefelle og/eller familie med å få et trygt bosted. Enkelte ønsker oppfølging over tid. Oppfølgingen består av praktisk informasjon i forhold til små og store utfordringer i hverdagen, støttesamtaler med vekt på positive mestringsstrategier, samt etablere kontakt med det offentlige hjelpeapparatet. Tilby bistand i familiekonflikter. Tilby råd og veiledning til foreldre som opplever utfordringer med å oppdra barn i en ny kultur. Øke kunnskapsstatusen på feltet om utsatte grupper, samt tilby foredrag og seminar til det offentlige hjelpeapparatet, samt NGO er. Samarbeide med offentlige instanser og organisasjoner i inn- og utland. 2.5 Arbeidsmetode Ansatte ved Røde Kors-telefonen har taushetsplikt, og de som ringer inn kan være anonyme. Når en innringer ønsker ytterligere bistand ut over en telefonsamtale, må en fullmakt signeres. Fullmakten gir de ansatte ved Røde Kors-telefonen anledning til å innhente informasjon fra andre sentrale samarbeidsinstanser etter avtale med innringer, samt å bistå den unge med å forankre deres sak i det offentlige hjelpeapparatet. Når en fullmakt er underskrevet, kontaktes de instanser som allerede er involvert eller som burde involveres. Flere som ringer eller oppsøker Røde Kors-telefonen ønsker kontakt over tid. Dette fordi det oppleves som komplisert og vanskelig å treffe en beslutning om hvordan den uholdbare livssituasjonen kan løses. Videre opplever enkelte å bli avvist eller ikke forstått av det offentlige hjelpeapparatet. I slike tilfelle går Røde Kors-telefonen inn som brobygger mellom den unge og det offentlige hjelpeapparatet. Målet et at det offentlige tar sitt ansvar i forhold til personens sikkerhet og grunnleggende behov som bosted og mat. I løpet av 2012 har politiet, Oslo Krisesenter, skoler, sosialtjeneste/nav, psykisk helsevern, leger, advokater, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, minoritetsrådgivere, ulike frivillige organisasjoner m.fl. vært sentrale samarbeidspartnere. Ved henvendelser som omhandler barn, videreformidles opplysningene til barneverntjenesten. Dersom en innringer befinner seg i utlandet, inngås samarbeid med ambassade, UD, UDI og Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-4 -
integreringsrådgiver. Røde Kors-telefonen har gjennom flere år erfart nødvendigheten av et bredt tverrfaglig samarbeid, for at målgruppen skal få tilstrekkelig hjelp. 3. Statistikk 3.1 Statistikk I det følgende vil det redegjøres for hvor mange henvendelser Røde Kors- telefonen har mottatt i 2012 vedrørende personer som opplever æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Røde Kors telefonen statistikkfører kun førstegangshenvendelsen. All senere aktivitet og kontakt statistikkføres ikke. 3.1.1 Antall henvendelser Totalt mottok Røde Kors telefonen 402 henvendelser i 2012. Til sammenligning var det totale antall henvendelser i 2011 på 467. Av 402 henvendelser omhandlet 65 spørsmål knyttet til kjønnslemlestelse. Følgende diagram viser den totale fordelingen av henvendelsene i 2012: Totalt antall henvendelser 2012 1 Oppfølgingssaker 120 30% 81 20% 2 Råd /veiledning til enkeltpersoner 201 50% 3 Informasjonsformidling/foredrag Fordelingen per måned: 60 50 40 30 28 33 Antall henvendelser per måned 51 45 39 29 30 29 30 27 36 25 20 10 0 Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-5 -
3.1.2 Informasjonsformidling/foredrag 201 av de totalt 402 henvendelsene i 2012 omhandlet kategorien Informasjonsformidling og foredrag. Dette er foredrag på seminar, kurs og skoler, informasjon gitt på møter, samt mediahenvendelser både i forhold til tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Informasjon og foredragsvirksomhet er en sentral del av vårt mandat og er gratis. I 2012 har vi har bl.a. holdt foredrag og gitt informasjon til følgende instanser: Foredrag Høyskolen i Akershus Fredrikstad barneverntjeneste Barneverntjenesten i Askøy kommune Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Fylkesmannen «Forum for helsesøstre» Folketshus, nettverkssamling om kjønnslemlestelse Sør-Trøndelag, Felles Innvandrerråd Primærmedisinsk Verksted, kvinnegruppe Møter med frivillige organisasjoner Amathea Vestby Internasjonale kvinnegruppe Selvhjelp for innvandrere og flykninger Primærmedisinsk Verksted Møtedeltakelse hos offentlige instanser Høringsmøte vedrørende utkastet til den nasjonale strategien for innvandrerhelse Nettverkssamlinger vedrørende kjønnslemlestelse og tvangsekteskap Høringsmøte vedrørende handlingsplanen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Samarbeidsmøter med IMDi, BLD og Buf.dir. Annet Informasjonsstand hos RVTS på arrangementet «Hjelp som nytter: Det lokale arbeidet med flyktningfamilien i fokus» «Gutteevent om tvangsekteskap» på Nydalen videregående og Fyrstikkalleen ungdom- og videregående skole 3.1.3 «Oppfølgingssak» og «Råd og veiledning til enkeltperson» De statistiske utregningene som følger, baserer seg på de 282 henvendelsene i 2012 som kan knyttes til konkrete personer. Dette er henvendelser fra personene selv, bekymrede venner, lærere, helsesøstre, barnevernskonsulenter, politi m.fl. Denne kategorien har hatt en nedgang på 27 henvendelser fra 2011. Det som kjennetegner kategoriene Oppfølgingssak og Råd/veiledning til enkeltperson, er at det i samtalen eller møtet fremkommer enkelte personlige opplysninger som kjønn og alder, samt at det fremlegges en konkret alvorlig situasjon. Siden de som kontakter oss kan velge å være anonyme, kan det derfor forekomme enkelte dobbeltregistreringer vedrørende antall personer. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-6 -
I 2012 ble 81 personer oppført som Oppfølgingssak. Det betyr at de har hatt behov for omfattende og ofte akutt bistand fra Røde Kors-telefonen. Dette er tre saker færre enn i fjor. I ca. ti saker har vi bistått de unge med å flytte til enten krisesenter eller til en bolig på sperret adresse. Kategorien Råd/veiledning til enkeltperson utgjør hovedvekten av henvendelsene, totalt 210 henvendelser. Disse omhandler telefonsamtaler, besøk av enkeltpersoner og ulike offentlige instanser, som er i behov av informasjon og veiledning i forhold til en konkret alvorlig situasjon. En slik samtale omhandler alt fra å gi informasjon om lovverk, hjelpetilbud, kultur og tradisjoner, til å synliggjøre hvilke valgmuligheter den unge har i en vanskelig livssituasjon. Som det fremkommer av tabellen vedrørende antall henvendelser per måned 1, økte antall henvendelser i forkant av sommerferien. Dette er en tendens vi kjenner igjen fra tidligere år. Vi antar denne økningen har sammenheng med at flere unge frykter for å bli utsatt for tvangsekteskap, forlovelse mot ens vilje eller å bli etterlatt i ferielandet/foreldrenes hjemland i løpet av sommerferien. 3.1.4 Aldersfordeling I 2012 omhandlet 30,9 prosent av henvendelsene personer under 18 år og 67,7 prosent var over 18 år. Ukjent Under 18 år Over 18 år Over 18 år 67,7% Under 18 år 30,9% Ukjent 1,4% 3.1.5 Kjønnsfordeling Av de 282 henvendelsene i 2012, omhandlet 230 kvinner og 52 menn. Kjønnsfordelingen samsvarer med fordelingen i 2011. 1 Tabellen er på side 6. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-7 -
18,4% 81,6% 3.1.6 Landbakgrunn Av de 282 henvendelsene som omhandler enkeltpersoner, er det personer med bakgrunn fra over 20 forskjellige land. Tabellen nedenfor viser de fem nasjonene som oftest er representert. Personer med annen landbakgrunn enn de som er synliggjort i tabellen, er samlet i kategorien «Annet». Følgende land er mest representert i vår statistikk: Landbakgrunn 2012 100 95 90 80 78 70 60 50 40 30 20 10 37 29 27 16 0 Pakistan Irak Somalia Afganistan Palestina Annet Så lenge informasjonstjenesten har eksistert, er det personer med pakistansk og irakisk landbakgrunn som har dominert. Av de 37 henvendelsene fra Irak, er det blitt opplyst at syv er kurdiske. Røde Kors telefonen har i 2012 mottatt 30 flere henvendelser fra personer med Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-8 -
pakistansk landbakgrunn og 34 færre vedrørende de med irakisk landbakgrunn. En årsak til den høye økningen av antall henvendelser fra personer med pakistansk landbakgrunn, kan skyldes at vi har ansatt en person med pakistansk herkomst. 3.1.7 Årsak til henvendelse I det følgende diagrammet ser man en oversikt over de ulike kategorier av henvendelser som Røde Kors-telefonen har mottatt i 2012. Det vil ikke være tilstrekkelig kun å benytte kategoriene tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for å synliggjøre de ulike hjelpebehovene som de unge har. Vi har derfor delt henvendelsene inn i følgende kategorier: Årsak til henvendelse 2012 90 80 70 60 73 81 50 40 30 37 28 43 20 17 10 0 Trussel om tvangsekteskap Tvangsgiftet Fare for Kjønnslemlestet kjønnslemlestelse 3 Andre former Etterlatt/fare for for æresrelatert å bli etterlatt vold Annet I henhold til tabellen ovenfor ønsker Røde Kors telefonen å påpeke følgende: Trussel om tvangsekteskap 73 henvendelser omhandlet personer som var redd for å inngå et ekteskap mot sin vilje. Dette er henvendelser hvor unge føler seg presset til å gifte seg mot sin vilje. Flere av disse personene våger ikke å si nei til et foreslått ekteskap, da de er redd for konsekvensene. Ofte utsettes de unge for et sterkt psykisk press, trusler om vold og blir påført skyld og skamfølelse. Det totale antallet for 2011 var på 99 personer. Av de 73 henvendelsene omhandlet 17 unge under 18 år som var redd for å inngå et ekteskap mot sin vilje. I to av sakene var hjelpeapparatet usikker på hvorvidt den unge var tvangsgiftet eller forlovet bort mot sin vilje. Tvangsekteskap 37 henvendelser omhandlet personer som allerede var tvangsgiftet. Til sammenligning var dette tallet i 2011 på 40 personer. En av disse henvendelsene omhandlet en mindreårig jente som hjelpeapparatet mente var tvangsgiftet. Røde - Kors telefonen har mottatt færre tvangsekteskapssaker de fire siste årene. Denne nedgangen ser vi i sammenheng med at det offentlige overtok ansvaret for kriseboligene på starten av 2010. Tidligere hadde Røde Korstelefonen og SEIF ansvaret for tildelingen av boligene for unge på flukt fra et Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-9 -
tvangsekteskap, og mottok av denne grunn svært mange henvendelser fra de unge og ulike offentlige instanser. Trussel om kjønnslemlestelse 28 av henvendelsene omhandlet jenter som offentlige og private instanser opplevde sto i fare for å bli kjønnslemlestet. I 2011 mottok Røde Kors telefonen 21 henvendelser vedrørende denne tematikken. Dette er en økning på syv henvendelser. Kjønnslemlestet Tre av henvendelsene omhandlet jenter som allerede var kjønnslemlestet. Dette tallet samsvarer med antall henvendelser i 2011. Andre former for æresrelatert vold 81 av henvendelsene til Røde Kors-telefonen omhandlet unge som var utsatt for æresrelatert vold. Til sammenlikning var tallet i 2011 på 66. Dette er en økning på 15 henvendelser. Henvendelsene omhandlet alt fra unge som opplevde stor grad av frihetsberøvelse og sterk sosial kontroll, herunder kontroll av økonomi, mobil og pc, samt klær, sminke og venner, til unge som opplevde psykisk press, trusler og utøvelse av vold. 28 av de 81 henvendelsene omhandlet unge under 18 år som opplevde æresrelatert vold. I denne kategorien har vi også registrert en gutt som var blitt omskåret mot sin vilje og en gutt som ikke ønsket å bli omskåret. Trussel om å bli etterlatt - eller blitt etterlatt i opprinnelseslandet I 2012 mottok Røde Kors-telefonen 17 henvendelser vedrørende det å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje, herunder var tre personer etterlatt og 14 fryktet at dette skulle skje. Det er viktig å presisere at enkelte av de som kontakter oss vedrørende trussel om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, også ofte er redd for at personen kan bli etterlatt i utlandet mot sin vilje. Dette er tre kategorier i statistikken som kan krysse hverandre. Disse henvendelsene registres da i kategorien trussel om tvangsekteskap eller fare for kjønnslemlestelse. Vi har derfor hatt flere unge som er redde for å bli etterlatt i utlandet enn det som blir synliggjort i statistikken. Annet Kategorien «Annet» omhandler spørsmål knyttet til skilsmisse, tvang til å forbli i et ekteskap mot sin vilje, oppholdsstatus, asyl, råd om barneoppdragelse m.m. I 2012 mottok vi totalt 43 slike henvendelser. 3.1.8 Aktivitet som ikke statistikkføres Røde Kors-telefonen erfarer at flere unge ønsker langvarig oppfølging. Dette arbeidet statistikkføres ikke. Med slikt arbeid menes: Daglig kommer unge innom kontoret for råd og veiledning i forhold til utfordringer i hverdagen, henting av post eller for å få støtte og omsorg m.m. Å være brobygger mellom de unge og det offentlige hjelpeapparatet, som barnevern, sosialtjeneste, politi, advokat, skole, psykolog, lege m.fl., er tidkrevende. Å gå i dialog med den unges familie kan kreve daglig kontakt og stor fleksibilitet. 3.2 Eksempler på henvendelser Nedenfor er eksempler på henvendelser Røde Kors telefonen har mottatt fra de unge selv, samt ulike offentlige instanser som barnevern, politi, helsesøstre m.fl. I disse sakene har vi Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-10 -
gitt råd og veiledning vedrørende eksisterende hjelpetilbud, lov- og regelverk, samt kultur og tradisjoner. Fare for tvangsekteskap, gjennomført tvangsekteskap og æresrelatert vold Jente er tvangsforlovet med en gutt siden hun var 14 år. Er nå over 18 år, og har brutt med familien. Jente under 18 år er tvangsforlovet. Ble tvunget til å leve med sin kommende ektemann som utøvde grov vold. Familie ønsker at en datter skal gifte seg med sin fetter i løpet av sommerferien. Jenta er utsatt for sterk kontroll og vold og ønsker ikke å gifte seg. Jente under 18 år ønsker ikke å gifte seg med den gutten faren har valgt, faren truer med drap. Jente er tvangsforlovet med en fetter i hjemlandet. Mindreårig jente blir presset til å gifte seg med en fetter i forelderens hjemland. Homofil gutt trues med tvangsekteskap av sin familie. Gutt flykter hjemmefra på grunn av trusler om tvangsekteskap og omfattende vold og kontroll. Jente giftet seg frivillig i utlandet, men ønsker nå å bli skilt. Familien tvinger henne til å forbli i det uønskede ekteskapet. De utøver sterk psykisk press og vold. Voldtatt jente oppsøker Røde Kors telefonen. Er redd for at familien skal utøve æresdrap. Jente som er tvangsgiftet ønsker hjelp til å bryte med ektemannen m.m.. Kjønnslemlestelse Jente 17 år er tvangsgiftet og kjønnslemlestet. En kvinne tar kontakt med Røde Kors telefonen fordi hennes ektemann ønsker at datteren skal omskjæres i forbindelse med en feriereise. Foreldre frykter at barnet kan bli tvangsomskåret ved tvangsretur til hjemlandet. Mor opplyser til hjelpeapparatet at hun ønsker å omskjære sin datter. Ung jente forteller skolen at hun er redd for å bli kjønnslemlestet i løpet av sommerferien. 3.3 Hva forteller de som kontakter oss Tvangsekteskap Henvendelsene omhandler i stor grad situasjoner hvor hensynet til ære og skamkodeksen går på bekostning av menneskerettighetene og norsk lovverk. De unge forteller at årsaken til hvorfor de blir presset inn i et ekteskap mot sin vilje, skyldes familieære og familieforpliktelser til slektninger i foreldrenes hjemland. Det forventes at de skal innordne seg storfamiliens ønsker og krav vedrørende ektefelle. Hvis ikke, opplever flere trusler om vold og utøvelse av vold, samt sterk sosial kontroll. De som tar kontakt med Røde Kors-telefonen ønsker veiledning i forhold til hvordan de skal håndtere en slik situasjon, samt informasjon om det eksisterende hjelpetilbudet. Kjønnslemlestelse Flere av henvendelsene Røde Kors-telefonen mottar vedrørende kjønnslemlestelse, omhandler det at ulike offentlige instanser er usikre på hvorvidt de opplysningene de innehar om barnet og familien utløser avvergelsesplikten eller opplysningsplikten til barnevernet, og om det er grunn til å frykte at barnet kan bli kjønnslemlestet ved ferietur til utlandet, samt spørsmål vedrørende hjelpetilbudet. Flere opplyser at det er første gang de har mottatt en slik sak og har Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-11 -
derfor behov for råd og veiledning i forhold til hvordan de kan gå i dialog med foreldre om tema. Det er også usikkerhet i henhold til hvilke rutiner de bør følge og i hvilken rekkefølge, samt hvordan samarbeidet bør være mellom de ulike instansene. Ingen av henvendelsene vedrørende kjønnslemlestelse kommer fra de unge selv, men en mor har selv tatt kontakt med Røde Kors-telefonen i forhold til å avverge kjønnslemlestelse av sin datter. 4. Aktiviteter i 2012 I følgende avsnitt skal det redegjøres for ulike aktiviteter, seminar og arrangement som er avholdt av Røde Kors telefonen i 2012. 4.1 Seminarer 4.1.1 Seminar om tvangsekteskap Den 25. april 2012 inviterte Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til miniseminar vedrørende tvangsekteskap. Rammene for seminaret var at Røde Kors- telefonen har eksistert i snart 12 år, og at vi i løpet av de fire siste årene har mottatt over 2000 henvendelser. Målsetningen med seminaret var kompetanseheving, samt ønsket om å sette fokus på noen tema og problemstillinger som vi erfarer det er lite kunnskap om. Foredrag og foredragsholdere: Sosial kontroll en undersøkelse av omfanget og karakteren av sosial kontroll blant unge i Danmark v/ Ditte Wenzel Pedersen fra Social- og integrationsministeriet. En kvantitativ forskningsundersøkelse fra oktober 2011. Kjærlighet, moral og emosjoner ved forlovelse- og ekteskapsinngåelse i Punjab v/ sosialantropolog Inger Lise Lien Skilt i Norge, men ikke i Pakistan? v/sosialantropolog Eli Ferrari de Carli Foredragsholderne belyste følgende problemstillinger: Hvor utbredt er den sosiale kontrollen i minoritetsfamilier, hvem utsettes for den og hva består den av? I hvor stor grad føler de unge seg presset inn i et ekteskap mot sin vilje? Hvilke kulturelle, sosiale og emosjonelle hensyn tar en familie når de skal arrangere ekteskap på vegne av sitt barn? Hvilke utfordringer opplever en kvinne som ønsker å skille seg? Hva er konsekvensene av å være skilt etter norsk lov, men fortsatt gift etter islamsk lov? Til arrangementet var det påmeldt 116 personer som kom fra ulike offentlige- og private instanser som barnevern, familievernkontor, minoritetsrådgivere, Kompetansetemaet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, Krisesentret i Oslo, Velferdsetaten, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo v/pmv, NOAS, SEIF, NAV, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, politi, fritidsklubb m.fl.. Kort oppsummering fra utvalgte innlegg Ditte Wenzel Pedersen, tvangsekteskap og gutter Ditte Wenzel Pedersen fra Social- og integrationsministeriet gikk grundig gjennom undersøkelsen «Ung i 2011 - nydanske unges oplevelse af social kontrol, frihed og Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-12 -
Procent grænser». 2 Undersøkelsen baserer seg på et spørreskjema blant 3000 unge i alderen 15 20 år. I forhold til spørsmål om ufrivillige ekteskap, viste undersøkelsen følgende resultat: 3 100 80 60 40 20 0 Er du bange for, at din familie vælger en fremtidig ægtefælle for dig imod din egen vilje? Etniske danskere drenge Etniske danskere piger Efterkommerdrenge Efterkommerpiger Indvandrerdrenge Indvandrerpiger Ja, meget 0,5 0,2 7,9 8,7 10,5 6,8 Ja, lidt 1,6 0,3 17,9 14,1 14,9 14,9 Nej, aldrig 98 99,5 74,1 77 74,6 78,4 Undersøkelsen viste at 25,8 prosent av danskfødte gutter med innvandrerforeldre var litt eller svært redde for at familien skulle presse dem inn i et ekteskap mot deres vilje. Til sammenlikning var tallet for jentene på 22,8 prosent. Når det gjaldt innvandrergutter var tallet 25,4 prosent og for jentene var prosenten på 21,7. Det overraskende med undersøkelsen var at guttene i like stor grad som jentene var redde for å inngå et ekteskap mot sin vilje. I forhold til ære og sosial kontroll viste undersøkelsen følgende resultat: 2 Ung i 2011 - nydanske unges oplevelse af social kontrol, frihed og grænser, nettside http://www.sm.dk/publikationer/sider/vispublikation.aspx?publication=528 3 Foilen ovenfor er hentet fra presentasjonen til Ditte Wenzel Pedersen. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-13 -
Eli Ferrari de Carli, skilsmisse Sosialantropolog Eli Ferrari de Carli holdt et innlegg som het «Skilt i Norge, men ikke i Pakistan?». I foredraget drøftet hun ulike problemstillinger i henhold til det en definerer som «Haltende ekteskap eller ufullendt skilsmisse». Dette beskriver en situasjon der: Partene er sivilrettslig skilt, men den ene eller begge oppfatter at de fortsatt er bundet sammen da det ikke er utført noen form for religiøs oppløsning av ekteskapet. Kvinnen ønsker å gifte seg igjen, men omgivelsene eller en tidligere ektemann, anser ikke skilsmissen for å være reell. Kvinnen kan derfor få problem ved besøk i opprinnelseslandet. I henhold til Eli Ferrari de Carli er skilsmisse svært negativt sanksjonert i det pakistanske miljøet. Samtidig viser religiøse tekster at Allah aksepterer skilsmisse. Profeten hadde selv en liberal innstilling til skilsmisse, og mange av hans menn giftet og skilte seg flere ganger. En kvinnes initiativ til skilsmisse kan få sosiale og økonomiske konsekvenser. Blant annet kan det kreves at hun må tilbakebetale brudegaven (mahr). Oppløsning av et ekteskap kan foregå på flere måter, hovedtypene er Talaq, Khul a og Mubarat. En kvinne kan oppløse ekteskapet ved enkel prosedyre talaq-at-tafwind dersom retten til skilsmisse er delegert av mannen gjennom ekteskapskontrakten. Derfor er det avgjørende at punkt 18 i denne er utfylt, men dette skjer svært sjelden. Dersom punkt 18 i kontrakten om delegert skilsmisserett ikke er utfylt, må kvinnen i Pakistan gå via rettsapparatet for å oppnå skilsmisse. Dette er en omstendelig og krevende prosess. I innlegget gikk Eli Ferrari de Carli gjennom ulike pakistanske rettsregler ved skilsmisse som eksempelvis 4 : Familieloven gjelder for alle pakistanske muslimer uansett hvor de bor. Dette innebærer at de pålegges å registrere sine ekteskap og skilsmisser i Pakistan, selv om ekteskapet er inngått og/eller oppløst i Norge. I utgangspunktet kan en norsk skilsmisse anerkjennes i Pakistan. Her gjelder domisilprinsippet, det vil si det er avgjørende hvor mannen er bosatt: - Hvis mannen er norsk og kvinnen pakistansk, og de bor i Norge, og kvinnen søker skilsmisse, følger reglene i utgangspunktet norsk lov. Hun må imidlertid registrere skilsmissen i Pakistan om hun flytter tilbake dit. Særlig viktig blir dette hvis hun vil inngå et nytt ekteskap. - Hvis derimot mannen er pakistansk og kvinnen norsk, må ekteskapet registreres i Pakistan. Islamsk lov blir her overordnet. Hvis partene blir skilt i Norge vil skilsmissen være effektiv i forhold til norsk og internasjonal lov, men ikke nødvendigvis i forhold til shari a. Kvinnen må derfor også søke skilsmisse i Pakistan. Dersom en ønsker å lese mer om denne tematikken, anbefales rapporten til Eli Ferrari de Carli «Religion, juss og rettigheter: Om skilsmisse, polygami og shari'a-råd» 5 4 Punktene er hentet fra innlegget til Eli Ferrari de Carli den 25. april 2012. 5 Link til rapporten: http://www.samfunnsforskning.no/publikasjoner/rapporter/2008/2008-005 Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-14 -
4.1.2 Seminar om tvangsekteskap og slaverikonvensjonen I anledning av den internasjonale dagen for avskaffelse av slaveri, 2. desember, inviterte Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse til frokostseminar fredag den 30. november 2012. Utgangspunktet for seminaret var en rapport om servile marriage fra FNs spesialrapportør for moderne former for slaveri, Gulnara Shahinian, til FNs menneskerettighetsråd tiende juli 2012. I rapporten blir det hevdet at tvangsekteskap går inn under slaverikonvensjonen, fordi personen blir behandlet som et objekt hvor samtykke til inngåelsen av ekteskapet ikke trengs. Gulnara Shahinian hevder videre at Reaffirming forced and early marriages as slavery-like practices is important as it provides an understanding of the violations that victims endure and the kind of interventions required to prevent, monitor and prosecute servile marriage. 6 Ved arrangementet ønsket Røde Kors telefonen å løfte noen nye faglige perspektiv innenfor tvangsekteskapsfeltet da slaverikonvensjonen ikke har vært nevnt i de tidligere handlingsplanene på feltet i Norge. På arrangement var det påmeldt ca. 70 personer som kom fra ulike offentlige og private instanser som Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Barne-, ungdomsog familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldighetsdirektoratet, Oslo krisesenter, ulike barnverntjenester, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, ROSA prosjektet, Plan Norge, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo v/pmv, LOKK Danmark, Somaya Sveige m.fl. Foredragsholdere Kevin Bales, professor i moderne slaveri ved Wilberforce Institute for Study of Slavery and Emancipation (WISE), har stiftet organisasjonen Free the Slaves. Kevin Bales holdt et innlegg om slaverikonvensjonen, samt drøftet hvorvidt tvangsekteskap kan regnes som en form for slaveri. 6 Link til rapporten: http://www.ohchr.org/en/issues/slavery/srslavery/pages/srslaveryindex.aspx, Sitatet er hentet fra side 6 i rapporten. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-15 -
Kort referat fra Kevin Bales innlegg Kevin Bales refererte til slaverikonvensjonens definisjon av slaveri, samt tolkninger av denne: En form for utøvelse av eierskapsrettigheter over en person gjennom utnyttelse og kontroll. Tvangsekteskap vil i de fleste tilfelle komme inn under denne definisjonen, hevdet han. Ekteskapskontrakten entrer man hverken frivillig eller kommer enkelt ut av, og ekteskapet vil i de fleste tilfeller være preget av tvang eller kontroll, og hvor ekteskapelige «plikter» blir utnyttet. Han nevnte flere former for slaveri i sitt foredrag som for eksempel: Menneskehandel Gjeldsslaveri Barnesoldatsvirksomhet Tvangsekteskap Tvangsekteskap kunne igjen deles inn i flere former, som ekteskap inngått uten samtykke, ekteskap inngått for å betale gjeld, brudekidnapping m.fl.. Videre hevdet han at høy forekomst av tvangsekteskap og slaveri korrelerte med samfunn med parallelle rettssystemer. For å bekjempe dette overgrepet rundt om i verden, hevdet han at man må starte med å definere tvangsekteskap som slaveri. Deretter bør en etablere et samarbeid med de berørte miljøene i å identifisere, hjelpe og forebygge dette overgrepet. I tillegg må man arbeide for å løse problemet med parallelle rettssystemer som i praksis får forrang framfor nasjonal lovgivning, og implementere de lover man har nasjonalt mot tvangsekteskap og slaveri. Kort referat fra Catherine Turners innlegg Catherine Turner, koordinator for barnearbeidsprogrammet i Anti-Slavery International, holdt et innlegg om sin kommende rapport om barneekteskap som slaveriform. Rapporten slår fast at ulike former for tvangsekteskap av barn kan komme inn under slaverikonvensjonen, med tilleggsprotokoll. I tillegg kan ILOs konvensjon nr. 29 mot tvangsarbeid og ILO-konvensjon 182 om de verste formene for barnearbeid være relevant. 7 Om et ekteskap med en mindreårig kan karakteriseres som slaveri, kommer an på om det var: Fritt, fullt og informert samtykke ved inngåelsen Om ekteskapet bærer preg av forskjellige former for tvang eller kontroll Om barnet har muligheten til fritt å tre ut av ekteskapet Catherine Turner påpekte også at barn har rett på spesiell beskyttelse, og at samtykke derfor ikke er relevant dersom resultatet av ekteskapet er utnyttelse dvs. at noen får en fordel av inngåelsen og opprettholdelsen av ekteskapet. En kan lese mer om tvangsekteskap i forhold til slaverikonvensjonen under punktene 5.3 og 5.4. 4.1.3 Dialogseminar: «Forholdet mellom stat, individ og familie i Norge» Den 27. november avholdt Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i samarbeid med PMV v/ Stiftelsen Kirkens bymisjon Oslo et dialogseminar om Forholdet mellom stat, individ og familie i Norge. Bakgrunnen for seminaret var at flere med innvandrerbakgrunn er uvant med at staten kan gripe inn i "familieanliggender", samt at 7 Tvangsekteskap av barn kan komme innunder en eller flere av disse konvensjonene Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-16 -
enkelte i innvandrermiljøet har en negativ oppfatning av barnevern, NAV og andre velferdstiltak. Formålet med arrangementet var å gi en forståelse av hjelpeapparatet i Norge og hvordan ulike hjelpetiltak kan hjelpe en familie i en sårbar livssituasjon, samt hvordan skape et tilbud med stor grad av brukermedvirkning. Til sammen deltok mellom 80-100 personer, hovedsakelig fra somalisk- og arabisktalende språkbakgrunn fra Utehagen. I tillegg ble det rekruttert personer via andre nettverk. Arrangementet startet med et hovedinnlegg av Leoul Mekonen v/regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP). Etter hovedinnlegget ble deltakerne delt inn i seks ulike grupper der en hadde fått utdelt en arbeidsoppgave. Gruppene ble ledet av representanter fra IMDi, Buf.dir, Helsedirektoratet, bachelorstudiet i barnevern ved HIOA, Landsforeningen for barnevernsbarn, Kristent Interkulturelt arbeid, foreldreveiledningsprogrammet ICDP, Likestillings- og Diskrimineringsombudet, Ullevål sykehus og Oslo barnevernstjeneste. Tema for gruppene var: Foreldreveiledning Omsorgssvikt og omsorgsovertagelse Vold i nære relasjoner Hjelpeapparatets tillit innad i miljøene Kvinnehelse i et minoritetsperspektiv Fosterhjem, beredskapshjem og avlastningshjem Oppsummering fra dialogen i de ulike gruppene I gruppene framkom det at flere av kvinnene ikke forsto hvordan barnevernet jobber og hva som er grunnlaget for en omsorgsovertakelse. Mangel på informasjon om barnevernet var et sentralt tema. Enkelte av kvinnene hadde opplevd at barnevernet hadde akuttplassert barna deres, og de stilte seg uforstående til grunnlaget for omsorgsovertakelsen. De følte seg krenket i møte med barneverntjenesten. Den generelle holdningen var at barna ble ødelagt ved at de ble plassert utenfor hjemmet, og flere lurte på hvorfor barna ikke ble plassert hos noen i storfamilien. Flere var også usikre på hva barnevernet kan hjelpe til med og hvordan en kan vite at en saksbehandler har god kompetanse. I forhold til barneverntjenesten i de ulike bydelene i Oslo mente flere at det ikke var et likeverdig tilbud. Dette i forhold til informasjon og kompetanse hos de ansatte i barnevernet. Flere uttrykte stor redsel for barnevernet og dets makt. Det ble understreket, spesielt fra representanten fra Landsforeningen for barnevernsbarn, at barn og foreldre kan ha forskjellige meninger om hva som har skjedd. Det ble vektlagt at barn kan oppleve hjemmesituasjonen svært annerledes enn sine foreldre. Overfor kvinnene ble det opplyst om hva som kan være tegn på omsorgssvikt i forhold til vold og bruk av rusmidler. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-17 -
Deltakerne på sin side var opptatt av at barn også kan lyve når de forteller at de blir slått, og at det var et problem med ondsinnede rykter i enkelte miljø som kunne gi misinformasjon til barnevernet. Dette var noe som barnevernet burde være klar over, mente deltakerne. I tillegg fortalte enkelte av deltakerne at barna, siden de kjente det norske systemet bedre enn foreldrene, kunne true og presse foreldrene på grunn av deres manglende kunnskap om det norske samfunnet. På bakgrunn av dette kunne grensesetting bli vanskelig. Deltakerne etterlyste mer informasjon om norsk barneoppdragelse på et tidligere stadium og at informasjonen burde være mer detaljert enn at man ikke har lov til å slå barn i Norge. Barnevernets mulighet til å overta omsorgen for barn i Norge virket både brutal og traumatisk. De uttrykte at ved tidlig og god informasjon hadde man fått sjansen til å endre oppdragermetoder i tide. Deltakerne etterlyste en mer human måte å jobbe på, hvor foreldrene ikke ble forbigått. De følte at barna fikk mer tillitt av barneverntjenesten enn foreldrene. I tillegg ble det uttrykt at det var viktig å bli mer inkludert i prosessen, slik at foreldre fikk mulighet til å endre seg. Deltakerne var spesielt kritiske til akuttplasseringer og oppfordringen var at barnevernet burde bruke mer tid i slike saker. Deltakerne var også kritiske til å dele opp en søskenflokk ved en omsorgsovertakelse. Selv om det var mange dårlige erfaringer, fremkom det allikevel et par positive erfaringer med barnevernet. En hadde fått støttekontakt til sin sønn, og en annen hadde fått veiledning i forhold til barnehage og skole. I enkelte av gruppene ble det også snakket om kjønnslemlestelse. Flere av deltakerne fortalte at de var utrolig lei av det store fokuset på kjønnslemlestelse i Norge. Det ble poengtert at media overdimensjonerte forekomsten av kjønnslemlestelse. Det var andre store utfordringer kvinnene ønsket myndighetene heller skulle prioritere som jobbmuligheter og gode boliger. Det ble videre hevdet at 99 prosent av den somaliske befolkningen i Norge ikke lengre praktiserte tradisjonen med omskjæring av sine døtre. Det ble vektlagt at det er viktig å rette fokus på andre minoritetsgrupper i Norge når det gjelder omskjæring, og ikke bare somaliere. Det ble hevdet at en mann i Somalia ble svært misunnelig dersom han fikk vite at en annen manns kone ikke var omskåret. Kvinnene hadde fortalt at selv om de er omskåret, betyr det ikke at de skal omskjære sine døtre. Kvinnelig omskjæring var noe som kun skjedde i hjemlandet. Flere av kvinnene følte det som en stor belasting at ulike offentlige instanser, herunder barnevern og helsesøster, gjentatte spurte ganger om temaet kjønnslemlestelse i forbindelse med feriereiser til hjemlandet. Det ble ytret at det var negativt med helsestasjonenes kontrollering og oppfølging av familier i forhold til kjønnslemlestelse. Enkelte av kvinnene mente at dette var i strid med tanken om likestilling og ble oppfattet som svært stigmatiserende. Flere av kvinnene gav utrykk for at de følte seg mistenkeliggjort som mulige overgripere. Generelt ble det fremhevet at helsetilbudet for minoritetskvinner i Norge var svært bra, spesielt i forhold til fødsel og graviditet, og at tilbudet til omskårne kvinner var svært bra ved Ullevål Sykehus. Kvinnene ønsket en TV - kanal eller radiostasjon som kunne gi viktig informasjon om helsespørsmål for kvinner. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-18 -
4.2 Medlem av nettverket «Girls Not Brides» I november 2012 ble Røde Kors telefonen medlem av det globale nettverket «Girls Not Brides». Nettverket ble etablert i 2011 av organisasjonen «The Elders» som består av tidligere verdensledere som Nelson Mandela, Jimmy Carter, Gro Harlem Bruntland m.fl. Målet for organisasjonen er å jobbe for fred og håndhevelse av menneskerettighetene. Bakgrunnen for at vi ble medlem av dette nettverket var at vi fra 2008 2011 hadde mottatt 52 henvendelser vedrørende unge under 18 år som var tvangsgiftet, og 197 henvendelser vedrørende unge som var redd for å bli tvunget til å inngå et ekteskap mot ens vilje. For å øke vårt fokus på barneekteskap, valgte Røde Kors telefonen å melde seg inn i dette nettverket. Over 200 ulike organisasjoner rundt om i verden er medlem av «Girls Not Brides». Nettverket gir en unik mulighet til utveksling av «best practice» på tvers av landegrenser. Målsetningen til «Girls Not Brides» er: Øke bevisstheten om de skadelige konsekvensene av barneekteskap, samt oppmuntre til åpen dialog om barneekteskap på lokalt-, nasjonalt-, og internasjonalt nivå. Få slutt på barneekteskap ved å legge til rette for erfaringsutveksling mellom de ulike organisasjonene i nettverket. Mobilisere politikere, finansiering og andre nødvendige tiltak for å få en slutt på barneekteskap. I «Girls Not Brides» er vi medlem av samarbeidsgruppen for politikkutvikling i bekjempelsen av barneekteskap globalt. 4.3 Etablering av pakistansk kvinnegruppe på Mortensrud I august 2012 ble det etablert en pakistansk kvinnegruppe på Mortensrud. Bakgrunnen for at denne kvinnegruppen ble etablert, var ønsket om å lære mer om foreldregenerasjonens holdninger til ekteskap og oppdragelse av barna i en migrasjons- Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-19 -
kontekst, samt ønsket om å arbeide forebyggende i forhold til tvangsekteskap ved å gå i dialog med mødre i foreldregenerasjonen. Det første møtet i kvinnegruppen ble avholdt den 28. august 2012. Det ble arrangert et One dish party i forbindelse med EID-feiringen, 16 kvinner og åtte barn deltok. Høsten 2012 ble det utarbeidet et kursopplegg på bakgrunn av kvinnenes ønsker. Hovedmålet med gruppen var å forebygge barneekteskap og tvangsekteskap ved opplæring av nøkkelpersoner i rettigheter, kommunikasjon og ikke-voldelig konfliktløsning. Opplæring- og undervisning i rettigheter og konfliktløsning er et av Røde Kors sine spesialfelt. Kurset bygger på følgende emner: Kunnskap om hjelpeapparatet, og opplæring i forhold til lovgivning som barneloven, menneskerettighetene og barnekonvensjonen, samt ulike lovparagrafer i forhold til tvangsekteskap. Trening i konfliktløsningsmetoder som aktiv lytting og ikke-voldelig kommunikasjon. Bevisstgjøring av menneskers behov, rettigheter og likeverd. Kurset baserer seg på deltakende metode som rollespill og øvelser hvor deltakeren kan lære gjennom å erfare selv, da dette skal øke sjansen for holdningsendring og bevisstgjøring. Bilde fra One dish party 4.4 Avslutning av Daphne prosjektet, nordisk konferanse i Helsinki Siden 2010 har Røde Kors telefonen deltatt i Daphneprosjektet Between honour and shame. Den 18. oktober 2012 ble det avhold en nordisk konferanse i forbindelse med avslutningen av prosjektet. På konferansen ble det lansert en håndbok og en analyserapport som var utarbeidet i prosjektperioden. Fem nordiske frivillige organisasjoner har deltatt i prosjektet med finansiering fra EU s Daphne-program. Prosjektet har bestått i å samle erfaringer i arbeidet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold i henholdsvis Danmark, Sverige, Finland og Norge, for deretter å foreta en komparativ analyse av de forskjellige tiltakene. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-20 -
Basert på de nordiske erfaringene er det utarbeidet en håndbok med generell informasjon, praktiske retningslinjer og best practice. 8. Prosjektet Between honour and shame er unikt på sitt område, spesielt fordi arbeidet er utført av frivillige organisasjoner med et grasrotperspektiv, og resultatene og anbefalingene er basert på direkte og nær kontakt med ofre for æresrelatert vold og tvangsekteskap. Foredragsholdere på konferansen var blant annet Ragnhild Bendiksby v/ Barne-, likestillingsog inkluderings-deparementet i Norge og forsker Astrid Schlytter fra Sverige. Gjennom arbeidet med dette prosjektet er det også blitt etablert et aktivt nordisk nettverk for utveksling av kunnskap og erfaringer, samt flytting av ofre for æresrelatert vold på tvers av de nordiske landegrensene. Gjennom nettverket har kvinner og barn på flukt fra æresrelatert vold flyttet til nytt og trygt bosted i Norden. Organisasjonen SEIF hadde det overordnede ansvaret for prosjektet. Bilde fra konferansen i Helsinki 4.5 «Gutte-event» på Nydalen videregående og Fyrstikkalleen ungdom- og videregående skole Røde Kors-telefonen deltok med informasjonsstand på Nydalen og Fyrstikkalleen skole i forbindelse med den internasjonale dagen for psykisk helse. Deltakelse på gutte-eventen var i samarbeid med botilbudet v/oslo krisesenter, og hadde som formål å sette søkelys på blant annet gutters utfordringer i forhold til tvangsekteskap. For å tiltrekke seg elever til standen, arrangerte Røde Kors telefonen en kunnskapskonkurranse med ekteskapsrelaterte spørsmål. Kunnskapen til elevene var varierende og bar preg av hvilke tema som var debattert i media. Best kunnskap hadde elevene når det 8 Håndboken kan lastes ned på: http://seifnorge.files.wordpress.com/2013/01/seif-handbook-13_nett.pdf Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-21 -
gjaldt homofiles rettigheter til å gifte seg. Færre visste at ingen religioner godkjenner tvangsekteskap, at psykisk press i forhold til ekteskapsinngåelse kan defineres som tvangsekteskap og at gutter også kan utsettes for dette overgrepet. 4.6 Frivillighet All aktivitet i Røde Kors er hovedsakelig basert på frivillig innsats. I 2008 startet Røde Kors- telefonen med frivillighet i tilknytning til unge i kriseleiligheter 9 i Oslo. Da Kompetanse-teamet mot tvangsekteskap overtok ansvaret for kriseboligene, som Røde Kors-telefonen og SEIF tidligere hadde disponert, mistet vi grunnlaget for frivilligheten. I 2012 startet Røde Kors- telefonen opp med frivilligheten igjen. Åtte kvinner med pakistansk landbakgrunn gjennomførte i desember grunnkurs i Røde Kors sin historie og verdier. Målsettingen er at de frivillige skal bistå Røde Kors i det forebyggende arbeidet rettet mot foreldregenerasjonen. 4.7 Intensjonsavtale med NAKMI En frivillig og en ansatt ved Røde Kors Den 11. oktober 2012 ble det inngått en intensjonsavtale mellom NAKMI og Oslo Røde Kors, avdeling Inkludering og Mangfold. Avtalen gjelder for perioden 2013 2016. Samarbeidsavtalen er knyttet til forsknings-prosjektet Health promotion in empowering community settings. Ved deltakelse i prosjektet ønskes det kunnskap om hvordan minoritetskvinner anvender sitt nærmiljø og Oslo by, herunder hvilke begrensninger/hindringer blir erfart og hvilke muligheter blir vektlagt for å bedre egen helse og livskvalitet. 5. Erfaringer og utfordringer i 2012 På bakgrunn av Røde Kors telefonens erfaringer i 2012 ønsker vi å påpeke følgende: 5.1 Minstealder for ekteskapsinngåelse i Norge Røde Kors-telefonen erfarte i 2012 at det er noe usikkerhet rundt hva som er den faktiske ekteskapsalderen i Norge. I henhold til ekteskapsloven 1a første ledd gis det mulighet til å gifte seg fra man er 16 år med foreldres og fylkesmannens godkjennelse. Denne snevre unntaksregelen blir markedsført på rettighetsplakater på en slik måte at enkelte i det berørte miljø tror at 16 år er den alminnelige minstealderen for giftemål i Norge. Unicefs rapport Early marriage. Child spouses. problematiserer eksistensen av informert samtykke før 18 år, blant annet på følgende grunnlag: In arranged marriages, the initiative is taken by the parents of the couple, but consent is required from both partners and either has the right to withdraw. However, the pressures from parents may be very high, and the younger the bride or groom the less real chance there is to exercise this right. 10 9 Leiligheter øremerket unge på flukt fra tvangsekteskap, et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Seif og Oslo Røde Kors. 10 Unicef (2001): Early marriage. Child spouses. s.10. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-22 -
Unicef problematiserer også unntaksregler som er laget for å gi muligheter for giftemål ved graviditet: while in many countries a girl or boy may have reached the legal age of sexual consent at the age of 15 or 16, this should not be taken to mean that they are ready to enter marriage. 11 For bedre å forebygge tvangsekteskap av barn i Norge, ønsker Røde Kors-telefonen at myndighetene vurderer nødvendigheten av unntaksregelen for minimumsalder ved giftemål. Røde Kors-telefonen ønsker også å påpeke at man har erfart at enkelte omgår norsk lov om giftemålsalder ved å bruke religiøse vigsler (se avsnitt 5.3) eller forlovelser. 12 5.2 Inngåelse av religiøse ekteskap I løpet av 2012 har Røde Kors telefonen mottatt flere henvendelser som omhandler religiøse ekteskap. Vi erfarer at enkelte av de unge ikke er klar over konsekvensene av å inngå et religiøst ekteskap, og har liten kjennskap til hvor vanskelig det kan være å få en religiøs oppløsning av ekteskapet. I henhold til denne tematikken erfarer Røde Kors telefonen følgende: Jenter som inngår et religiøst ekteskap med en hemmelig kjæreste for å unngå et tvangsekteskap Kjærstepar som inngår et religiøst ekteskap med hverandre for å tvinge familien til å akseptere en ektefelle de selv har valgt. Jenter under 18 år som blir giftet bort i en religiøs vielse i utlandet for å omgå norske regler vedrørende 18 - års grense for ekteskapsinngåelse. Ekteskapet blir ikke registrert, og det blir vanskelig å bevise hvorvidt jenta har blitt giftet bort eller ei. Enkelte personer velger bevisst å gifte seg kun på religiøs måte og ønsker ikke å registrere ekteskapet hos fylkesmannen i Norge. Årsaken til dette, har vi blitt forklart, kan skyldes at en ønsker å unngå norske seperasjons- og skilsmisseregler. Gutter som inngår et religiøst ekteskap med en jente for å legitimere at de har seksuell relasjon til henne. Jenter som inngår et religiøst ekteskap med en gutt som ikke har opphold i Norge, f.eks. asylsøker. Religiøse ekteskap som blir rettferdiggjort i forhold til at da kan en jente bevege seg friere ute i det offentlige rom uten å bli utsatt for sladder og rykter som kan skade familiens ære. Enkelte av familiene vi er i kontakt med sjonglerer mellom ulike normsett som norsk rett, hjemlandets rett og religiøs rett. Vi erfarer at enkelte par inngår kun en Nikah, betegnelse på det muslimske ekteskapet 13, og forblir registrert ugift etter norsk lov. Enkelte av kvinnene vi 11 Unicef (2001): Early marriage. Child spouses. s.9. 12 Se Røde Kors telefonens rapport fra 2008 2011, se www.rodekors.no/tvangsekteskap, s 26 og 27. Et forbud mot forlovelser finnes for eksempel i 1990 African Charter on the Rights and Welfare of the Child, artikkel 21: 2. Child marriage and the betrothal of girls and boys shall be prohibited and effective action, including legislation, shall be taken to specify the minimum age of marriage to be 18 years and make registration of all marriages in an official registry compulsory. 13 Et «nikah forhold» er en kontraktbasert relasjon hvor vigselen enten foregår privat, eller i en moske med en imam til stede og to vitner. Den religiøse ekteskapskontrakten kan enten baseres på en muntlig avtale eller inngås skriftlig.referanse: Regeringens stategi mod Parallelle retsopfattelser, side 8. Link til dokumentet: http://www.sm.dk/publikationer/sider/vispublikation.aspx?publication=708 Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-23 -
kommer i kontakt med ønsker å få en religiøs opphevelse av ekteskapet, og de forteller at ektemannen ikke ønsker å gi dem det. De sliter med å få Nikah- forholdet oppløst. Videre har Røde Kors telefonen blitt oppsøkt av kvinner som er skilt i Norge via Fylkesmannen, men som også ønsker en religiøs opphevelse av ekteskapet. Dette fordi at en anses som fortsatt gift av ens sosiale miljø og familie. Røde Kors telefonen har erfart at enkelte av disse kvinnene har oppsøkt ulike religiøse trossamfunn hvor de har opplevd at imamen har ment at det ikke er grunnlag for at kvinnen kan bli skilt religiøst, og påpekt at hun fortsatt er ansett som gift i følge Koranen. Dette fører til at enkelte av kvinnene «shopper» rundt hos ulike trossamfunn for å finne en imam som kan oppløse Nikah forholdet. Spesielt utfordrende er det for de unge under 18 år som blir tvunget til å inngå et Nikha - forhold hvor mulighetene til å få det religiøse ekteskapet opphevet er svært vanskelig. På bakgrunn av erfaring anser Røde Kors telefonen det som nyttig å etablere en rådgivningstjeneste i forhold til ekteskap og skilsmisse rettet mot ulike minoritetsgrupper og relevante myndighetspersoner i Norge. Dette er et svært komplisert felt som både kan berøre gjeldene rett i Norge og i utlandet. Det er særdeles viktig at relevante myndigheter og trossamfunn med vigselsrett har tilstrekkelig og god kompetanse i å håndtere slike saker. I tillegg erfarer Røde Kors telefonen at flere kvinner ikke kjenner til sine rettigheter og muligheter i Norge, og at de ikke er klar over de sosiale- og juridiske konsekvensene av å inngå et religiøst ekteskap som ikke blir registret av norske myndigheter. Dersom en ønsker å lese mer om denne tematikken, anbefales rapporten «Parallelle retsopfattelser i Danmark». 14 5.3 Bruk av tvang for å forbli i et ekteskap mot sin vilje I løpet av et år mottar Røde Kors-telefonen flere henvendelser om trusler om vold og utøvelse av vold fra ektemann og storfamilie dersom en kvinne ønsker å forlate ekteskapet. Bakgrunnen for dette er at kvinnen ved skilsmisse vil påføre familien stor skam og tap av ære. Slaverikonvensjonen av 1926 definerer slaveri som tilstanden til en person som noen utøver delvis eller fulle eierskapsrettigheter over. 15 Med dette kan det menes at personen a) entrer forholdet uten fritt, fullt og informert samtykke (noen unntak), b) blir utnyttet og kontrollert, 16 og c) opplever sterke sanksjoner hvis han/hun ønsker å tre ut av utnyttelsesforholdet. 17 Flere eksperter anser det slik at ekteskap som er frivillig inngått, men hvor ekteskapet går over i utnyttelse og tvang, etter omstendighetene kan bli definert som slaveri. 18 Denne dimensjonen mangler i Norge. Røde Kors-telefonen mener at slaverikonvensjonen med tilleggsprotokoll også i Norge bør kunne komme til anvendelse på tvang utøvd i forbindelse med ekteskap. Norske definisjoner av tvangsekteskap fokuserer kun på inngåelsen av ekteskapet, jf. IMDIs veileder om tvangsekteskap. 19 Straffeloven 222 annet ledd fokuserer på mangelen på reelt 14 Link til rapport: http://www.sfi.dk/resultater4726.aspx?action=1&newsid=3144&pid=9422 15 Article 1, 1926 Slavery Convention: (1) Slavery is the status or condition of a person over whom any or all of the powers attaching to the right of ownership are exercised. 16 These conditions are control exercised over a person in such a way as to significantly deprive that person of her or his liberty, with the intent of exploitation through the use, management, profit, transfer or disposal of that person. Usually, this exercise of control will be supported by and obtained through means such as violent force, deception, and/or coercion. (Kevin Bales (2012): Is forced marriage slavery ) 17 Seminar 30. november 2012 med Kevin Bales og Catherine Turner. 18 Seminar 30. november2012 med Kevin Bales og Catherine Turner. 19 http://www.imdi.no/documents/brosjyrerhefterhaandbok/arbeid_mot_tvangsekteskap_nett.pdf Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-24 -
samtykke ved inngåelsen til et ekteskap og ulike kontrollformer brukt til å presse fram ekteskapsinngåelse. Røde Kors-telefonen ønsker at myndighetene skal ta opp til diskusjon hvordan vi definerer tvangsekteskap i Norge. Det er viktig at tvang til å forbli i ekteskapet sidestilles med tvang til å inngå ekteskap. Røde Kors-telefonen oppfordrer myndighetene til å ta i bruk slaverikonvensjonen i arbeidet mot tvangsekteskap. 20 Dette perspektivet er viktig for å understreke alvorlighetsgraden av det ofrene opplever. Røde Kors-telefonen ønsker i tillegg å påpeke at slaverikonvensjonen også kan omfatte tvangsforlovelser (avsnitt 5.1) og de religiøse ekteskapene som blir omtalt under avsnitt 5.2. 5.4 Økonomiske transaksjoner ved ekteskapsinngåelsen I løpet av 2012 har Røde Kors-telefonen mottatt henvendelser vedrørende medgiftstematikk. Dvs. at kvinnens familie i utlandet har betalt store summer i medgift for at kvinnen skal få gifte seg med en mann bosatt i Norge. Når medgiften er betalt, søker ektemannen om skilsmisse og kvinnen må forlate landet. I enkelte tilfelle har kvinnen oppdaget at ektemannen har vært gift opptil flere ganger tidligere, og kvinnen føler seg utnyttet av ektemannen og hans familie. Røde Kors-telefonen erfarer at ekteskapsarrangeringen kan gli over i et kjøps- og salgsforhold hvor formålet med ekteskapet er en økonomisk gevinst, dvs. høy medgift og arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. For å lykkes i å forebygge og hjelpe ofre for tvangsekteskap, er det viktig å ikke bare sette fokus på de kulturelle årsakene til tvangsekteskapet, men også de økonomiske motivene som kan forekomme. Årsakene til tvangen kan være av symbolsk og/eller økonomisk art. Slik formulerer FNs spesialrapportør for moderne former for slaveri det i sin rapport om servile marriage til FNs menneskerettighetsråd: "(..)girls are bought up and viewed as commodities to be used to solidify family links and preserve honour, in addition to financial assets that can improve the family's economic status. (...) 21. Røde Kors telefonen ønsker å påpeke at man vet lite om hvordan tradisjonen med brudepris og medgift blir videreført i en migrasjonskontekst, derfor ønsker vi mer forskning på de økonomiske transaksjonene som kan forekomme ved ekteskapsarrangeringen. 5.5. Gutter og menn i en i en sårbar livssituasjon 18,4 prosent av de henvendelsene Røde Kors telefonen mottok i 2012 omhandlet gutter og menn som var utsatt for æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap. Røde Kors-telefonen opplever at det er store mørketall i forhold til gutter som opplever vold i nære relasjoner, og at terskelen for å ta kontakt med hjelpeapparatet ofte kan være svært høy. Et oppsiktsvekkende funn i en stor dansk undersøkelse fra 2011, se avsnitt 4.1, viste at minoritetsgutter i omtrent like stor grad som minoritetsjenter var redd for at familien skulle gifte dem bort mot deres vilje, ca. 25 prosent, samt at gutter i litt større grad enn jenter opplevde trusler om vold og fysisk vold. 20 Andre relevante konvensjoner og protokoller er: ILO-konvensjonen nr. 29 mot tvangsarbeid og ILOkonvensjonen nr. 182 om de verste formene for barnearbeid, i tillegg til Palermoprotokollen og Europarådskonvensjonen mot menneskehandel. For mer se 5.4. 21 Link til rapporten: http://www.ohchr.org/en/issues/slavery/srslavery/pages/srslaveryindex.aspx, se side 5 Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-25 -
Det er viktig å presisere at guttene således kan være et offer for press og tvang i forhold til ekteskap, samtidig som de selv kan være voldsutøvere i forhold til sine egne søstre ved å kontrollere, presse og tvinge dem til et uønsket ekteskap. Røde Kors telefonen anser det derfor som viktig at myndighetene iverksetter tiltak slik at hjelpetilbudet blir bedre kjent for gutter/ menn som opplever vold i nære relasjoner. Flere er ikke kjent med at krisesentertilbudet også er lovfestet for menn og vet ikke om sine rettigheter i en sårbar livssituasjon. 5.6 Sosial kontroll Røde Kors telefonen erfarer at enkelte jenter med minoritetsbakgrunn utsettes for en streng sosial kontroll som bryter med sentrale prinsipper for kjønnslikestilling, menneskerettigheter og norsk lovverk. Dette innebærer at flere av jentene vi kommer i kontakt med lever et liv med en stor grad av begrensning for sin utvikling og livsutfoldelse. Det er særdeles viktig at jenter, men også gutter, i minoritetsmiljø ikke utsettes for så sterk sosial kontroll at det blir et hinder for deres deltakelse og likestilling i det norske samfunnet. 5.7 Avvergelsesplikten Flere av henvendelse Røde Kors telefonen mottar omhandler at hjelpeapparatet er usikker på avvergelsesplikten, jf. kjønnslemlestelsesloven 2. Flere har ikke kjennskap til at avvergelsesplikten inntrer når vedkommende holder det som mer sannsynlig at jenta vil bli kjønnslemlestet enn at hun ikke vil bli det. 22 Røde Kors-telefonen erfarer at enkelte instanser iverksetter en avvergelse av kjønnslemlestelse på svært tynt grunnlag, som for eksempel på bakgrunn av at en jente bruker hijab, og familien blir oppfattet som svært religiøs. Røde Kors- telefonen anser det som nyttig at ulike offentlig instanser som er omfattet av avvergelsesplikten får kompetanseheving i henhold til i hvilke situasjoner denne plikten inntrer. 5.8 Informasjonstelefoner om kjønnslemlestelse Det bemerkes at det per dags dato eksisterer to nasjonale informasjonstelefoner om kjønnslemlestelse uten at det foreligger rolleavklaringer. I eksisterende informasjonsmateriell om kjønnslemlestelse finnes ytterligere telefonnumre til ulike offentlige og private instanser som kan ringes dersom en ønsker råd og veiledning i forhold til denne tematikken. 23 I tillegg har RVTS v/ Suad Farah et telefontilbud en gang i uken der jenter og kvinner fra berørte miljø kan ringe for råd og veiledning i forhold til omskjæring. Røde Kors telefonen ønsker en rolleavklaring i forhold til de ulike telefontilbudene som eksisterer på feltet, samt faste samarbeidsmøter der en kan utveksle erfaringer. 22 Se «Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse», link: http://www.regjeringen.no/upload/bld/veiledning%20og%20brosjyrer/2008/veileder_regelverk_kjonnslemlest else.pdf 23 Se for eksempel «Er det lurt å omskjære døtrene sine?» Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-26 -
6. Avslutning I 2012 har Røde Kors-telefonen mottatt 402 henvendelser vedrørende tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresrelatert vold. I henhold til oppdragsbrev og budsjettrammer fra BLD mener Røde Kors-telefonen at vi har nådd de oppsatte mål på en tilfredsstillende måte, samtidig som vi har vært fleksible og ivaretagende i forhold til de humanitære behov brukerne av tjenesten har hatt. Vi har reist Norge rundt og holdt gratis foredrag, fulgt kvinner og menn til politi, advokat, krisesenter, legevakt og sosial vakttjeneste i østlandsregionen. Vi har bistått våre brukere på møter hos hjelpeapparatet og deltatt i flere referansegrupper. I tillegg til dette har vi avholdt tre store arrangement og flere samarbeidsmøter med både offentlige- og private instanser. Vårt ønske for 2013 er at koordinerende myndigheter på områdene tvangsekteskap og kjønnslemlestelse lytter til de erfaringer Røde Kors-telefonen og andre frivillige organisasjoner har ervervet seg gjennom flere års innsats på feltet. Røde Kors-telefonen anser det som svært viktig at frivillig- og offentlig sektor må «spille på» hverandres styrke, slik at organisasjonene i samarbeid med myndighetene kan ta et «krafttak» for å bekjempe overgrepene tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Norge. Årsrapport for Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012-27 -
Kontaktinformasjon: Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 info.tvangsekteskap@redcross.no Besøksadresse: Christian Krohgs gt. 15, Oslo Postadresse: pb. 3 Grønland, 0133 Oslo