Kunnskapsdepartementet Vår ref.: 16/0080/GT/kbj 30.06.16 INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM KVALITET I HØYERE UTDANNING FRA STYRET VED KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Kunst- og designhøskolen i Bergen (KHiB) er i endring, på vei til å bli et fakultet for kunst, design og musikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Ved dette veiskillet vil vi som styre understreke hvordan høyere utdanning i kunst og design bidrar til å ruste Norge i møte med en mer kompleks og omskiftelig verden. Kunstnere og designere medvirker til estetisk og demokratisk verdiskapning. Det å realisere kunstneriske og designfaglige ambisjoner, forutsetter evne til å identifisere muligheter, evne til å omsette idéer i handling og evne til å omforme idéer til målrettete aktiviteter - i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Våre studieprogram har ulike blandingsforhold mellom teori og praksis, men de utgår alle fra det konkrete, fra førstehåndserfaringer i kunst- og designpraksiser. Læring og progresjon skjer i vekselvirkning mellom praktisk erfaring og det å beskrive, begrepsfeste og etterprøve erfaring. Fortolkning, vurdering og overveielse er uløselig knyttet til praksis. På dette punktet har vi verdifull erfaring å dele med andre kunnskapsmiljø, ved UiB og i høyere utdanning generelt. Som UiB, utgjør KHiB et faglig fellesskap med sterk tradisjon for å håndtere ulikhet og uenighet. Her er vi ved ett av de mest sentrale trekkene vi har felles med universitetet. Uten evne til å hanskes med uenighet, ingen kritisk tenkning, intet universitas, ingen samfunnsrolle. Styret takker for invitasjonen til å komme med innspill til regjeringens viktige arbeid med kvalitet i høyere utdanning. Våre svar kan oppsummeres i følgende punkt, som utdypes nærmere nedenfor: 1. Arbeide for en god balanse mellom indre og ytre kvalitetskrav. Kvalitative kriterier står sentralt 2. Satse på veiledning 3. Vektlegge erfaringskunnskap, dialog, internasjonalt nettverk og samarbeid 4. Etablere et kunstnerisk ph.d.-program 5. Legge til rette for at studentene fullfører sine studier på normert tid. En suksessfaktor er å integrere studentene faglig og sosialt
6. Bygge bro mellom kunst og pedagogikk ved å opprette et senter for læring, undervisning og veiledning i kunst, design og musikk 7. Norges første masterprogram i kuratorpraksis - et godt eksempel på en utdanning som treffer et behov i samtiden 8. En nasjonal strategi for kvalitetsutvikling må ha likeverd mellom fag- og kunnskapsmiljø som siktemål 9. Nasjonale strategier for forskning og utdanning må samkjøres, det er nødvendig med en revurdering av kvalitetsdimensjonene 10. Nasjonale rammevilkår: En nyansering av NOKUTs tilsynsforskrift er nødvendig 1. Balanse mellom indre og ytre kvalitetskrav De samfunnsutfordringer kunnskapsministeren peker på i sin invitasjon, forutsetter en UH-sektor kjennetegnet av faglig og institusjonelt mangfold. Vi legger til grunn at undervisnings- og utdanningskvalitet er komplekse størrelser som blir forstått ulikt i ulike fagkulturer. Styrets hovedutfordring er å balansere interne og eksterne kvalitetskrav. Utdanningene ved KHiB er oppdatert i tråd med sin faglige egenart, med utviklingen i arbeidslivet for kunstnere og designere og med et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk som setter studenten og hennes læring i sentrum. Kvalitative kriterier står sentralt i vurdering av kunstnerisk forskning og utdanning. Ved KHiB har vi over lang tid, ikke minst i tilknytning til akkrediterings- og tilsynsprosesser de siste årene, jobbet systematisk med å definere eksplisitte kvalitetskriterier. Den interne kvalitetskulturen står tidvis i et krevende spenningsforhold til eksterne, kvantitative kvalitetskrav fra politiske myndigheter og tilsynsorgan. Vi stiller høye krav til alle som arbeider i fagmiljøene ved KHiB, til dem som underviser og forsker, til studentene, til faglige ledere og koordinatorer, til ansatte i støttefunksjoner og til institusjonsledelsen. Fagmiljøene er praksisfellesskap hvor læring, undervisning og forskning er forankret i verksteder og spesialrom. 2. Ansvar og ambisjoner Kunstnere og designere har sammensatt kompetanse. I tillegg til overførbare ferdigheter som evne til å eksperimentere, ta risiko, skifte perspektiv, stadig omprøve arbeidsformer og metoder og uttrykke seg i ulike medier, kan de bedømme kunstnerisk og designfaglig kvalitet. Sist, men ikke minst, kan de initiere og gjennomføre kunstneriske og designfaglige prosjekter. Læringsforskningen minner oss om at utdannings- og undervisningskvalitet skapes innenfor gitt kontekster, i relasjoner til spesifikke fagfelt og disipliner, i møtet mellom lærere og studenter. «Vi er alle språklærere», sier John Airey, fysikkdidaktiker ved
Uppsala universitet, som er opptatt av at studenter må utvikle fagspesifikke lese- og skriveferdigheter (disciplinary literacy). Som styre for en kunst- og designhøgskole tar vi ansvar for at studentene tilegner seg kunstneriske eller designfaglige lese- og skriveferdigheter, at de etter endt utdanning kan arbeide, uttrykke seg og samarbeide med andre som kunstnere og designere. Det gjør vi ved å sikre at veiledning, én til én og i mindre grupper, har en sentral plass i utdanningene, fra bachelor- til stipendiatnivå. Styret og ledelsen følger opp studieprogram og fagområder gjennom KHiBs kvalitetsutviklingsprogram, som bidrar til at vi analyserer og vurderer hvordan målsettinger og planer blir omsatt og realisert i undervisning, læring og vurdering. Alle eksamensarbeid blir vurdert av to eksterne sensorer og vist offentlig under avgangsutstillingene om våren. 3. Kunnskap i og gjennom Utdanningene ved KHiB er i 2016 forankret i en konsolidert institusjon med to likeverdige fagavdelinger og et samlet kunnskapsmiljø hvor erfaringskunnskap (kunnskap i og gjennom) er fundament for all faglig virksomhet, og proposisjonal kunnskap (kunnskap om) er komplementær. Utdanningenes doble legitimitet, internt i akademia og eksternt i arbeidslivet for kunstnere og designere, forutsetter kontinuerlig dialog mellom kolleger og med studentene om forholdet mellom praksis og teori, om veiledning og om utdanning basert på kunstnerisk utviklingsarbeid som forskningspraksis. KHiB er en utadvendt institusjon med stor berøringsflate mellom fagmiljøene innenfor og fagmiljø utenfor egne vegger. Åpenhet og utstrakt kontakt med samfunns- og arbeidsliv kjennetegner både kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. I Bergen og på Vestlandet samarbeider KHiB med en rekke profesjonelle visningssteder og organisasjoner for kunst og design. Våre viktigste nasjonale nettverk er Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid. For en spesialisert institusjon som KHiB er internasjonale referanserammer like selvsagt som lokal og nasjonal forankring av den faglige virksomheten. Undervisningsspråk i våre masterprogram i kunst og design er norsk og engelsk. En rekke nasjonaliteter er representert blant masterstudentene og blant de faglig ansatte ved KHiB. Fagmiljøene ved KHiB har tett tilknytning til internasjonale nettverk og er involvert i gjensidig forpliktende samarbeid med partnere over hele verden. Internasjonalt utdanningssamarbeid omfatter i hovedsak utveksling av studenter og lærere, men også felles kurs og prosjekter.
4. Kunstnerisk fakultet og kunstnerisk doktorgrad Utvikling av idéer og konsepter som realiseres i konkrete resultater eller prosesser er en basiskvalifikasjon for kunstnere og designere. Våre studieprogram er kjennetegnet av at studentene utvikler slik kompetanse i samarbeid med fagmiljø utenfor KHiB. Fra 1. januar 2017 utgjør KHiB, sammen med Griegakademiet, et kunstnerisk fakultet ved UiB. Med utgangspunkt i faglige grunnverdier har vi utredet en felles plattform for utdanning, forskning, kunnskapsdeling i - og på tvers av kunst, design, musikk, kuratorpraksis, musikkterapi, musikkvitenskap og praktisk-pedagogisk utdanning for kunstnere, designere og musikere. Det nye fakultetet blir en størrelse å regne med innen høyere kunstutdanning, nasjonalt og internasjonalt. Vi har lett kunnet identifisere muligheter for samarbeid på tvers av studieprogrammene ved KHiB og Griegakademiet. Felles refleksjon over forholdet mellom kunstnerisk praksis, teori og faglig skriving blir et hovedanliggende for det nye fakultetet. I kunstnerisk forskning og utdanning er verbalspråket viktig fordi det ikke er det viktigste. Snarere enn en tung akademisk sjanger materialiserer det seg som et formspråk som kaster lys fra siden og er medskapende. Her er vi også ved vår hovedambisjon for å etablere et fakultet for kunst, design og musikk. For både KHiB og Griegakademiet er oppretting av en kunstnerisk doktorgrad et overordnet strategisk mål. Så lenge kunstneriske PhD-grader finnes internasjonalt, er det vanskelig for norske kunstnere å oppnå anerkjennelse som forskningsressurs for samfunnet. I det internasjonale forskningsfellesskapet er PhD en forutsetning, ikke minst i Horisont 2020, hvor KHiB har ambisjoner om å delta i konkurransen om europeiske forskningsmidler. Både tiden og fagmiljøene er modne etter 13 års erfaring med utdanning i tredje syklus gjennom stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Vi støtter forslag fra Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid, om at stipendiatprogrammet videreføres som en nasjonal forskerskole. Etablering av et kunstnerisk ph.d.-program er en forutsetning for opprettelse av det nye fakultetet. At det nasjonale fellesskapet og -ansvaret for kunstnerisk forskerutdanning videreføres, er en annen forutsetning for kvalitetsutvikling, ved fakultetet og i det samlete nasjonale fagmiljøet. Overgang til gradstildeling og styrking av stipendiatmiljø anses som avgjørende faktorer for videre faglig utvikling ved fakultetet. 5. Gjennomføring De fleste studenter ved KHiB fullfører sine studier på normert tid. Både i NOKUTs studiebarometer og vår egen studentundersøkelse gir studentene uttrykk for at de er tilfredse med veiledning og faglig tilbakemelding. Like fullt jobber KHiB, med utgangspunkt i Læringsmiljøutvalget med å introdusere en felles plattform for veiledning, som klargjør forventninger til lærere, veiledere og studenter.
Den landsomfattende SHOT-undersøkelsen, som kartlegger helse og trivsel blant norske studenter, viser med tydelighet at to faktorer motvirker stress, ensomhet og psykiske plager: Faglig og sosial integrasjon. Denne kunnskapen bruker KHiB aktivt i utforming av studiestartperioden for nye studenter og i oppfølging av læringsmiljøet. 6. Bro mellom kunst og pedagogikk KHiB har hatt som mål å etablere et senter for læring, undervisning og veiledning i kunst og design, og tar sikte på å videreføre arbeidet innenfor det nye kunstneriske fakultetet. Fagmiljøet skal bygge bro mellom kunst og pedagogikk, utvikle pedagogisk refleksjon på kunstneriske premisser, knytte sammen praktisk og teoretisk innsikt i skapende arbeid. Utgangspunktet for en slik satsing er at både KHiB og Griegakademiet har sterke fagmiljø knyttet til sine praktisk-pedagogiske utdanninger for kunstnere, designere og musikere. Vi vurderer det som nødvendig å styrke og videreutvikle det kunnskapsteoretiske grunnlaget for morgendagens kunst-, design- og musikkutdanninger. Samtidig vurderer vi det som en forpliktende del av vårt samfunnsansvar å bidra aktivt til kunnskapsbasert utvikling av kunstfaglig didaktikk og pedagogikk i grunnskole, videregående skole, kulturskole og på fagskolenivå. 7. Kuratorutdanning for sin samtid Vi vedtok høsten 2014 å opprette et masterprogram i kuratorpraksis. Vedtaket var historisk av to grunner, Norge fikk masterudanning for kuratorer og KHiB tok i bruk sine utvidete faglige fullmakter til å etablere et masterprogram. Masterutdanningen representerer en videreutvikling av KHiBs videreutdanning i skapende kuratorpraksis, som har vært tilbudt siden 2004 og utviklet over tid sammen med kunstnernes fagorganisasjoner og andre aktører i kunstfeltet. Videreutdanningen traff et behov i samtidskunsten, hvor kuratorrollen betones sterkere enn tidligere. Kandidatene fra videreutdanningen har markert seg tydelig i norsk kunstliv gjennom produksjon av sentrale utstillinger og som ansatte i anerkjente institusjoner. I en grundig evalueringsprosess anbefalte både uteksaminerte kandidater, sensorer, de faglig ansvarlige, arbeidsgivere og andre eksterne interessenter at studiet burde videreutvikles til en masterutdanning. Det første kullet, høyt kvalifiserte og motiverte studenter, startet sine studier høsten 2015. Masterprogrammet er erfaringsbasert, med et omfang på 90 studiepoeng. Aktuelle søkere må ha minst to år med relevant arbeidserfaring. Utdanningen skjer på deltid over to år. Studentene bor og utvikler ambisiøse kuratoriske prosjekter over hele landet, og møtes til samlinger på KHiB eller i tilknytning til aktuelle utstillinger i inn- og utland. Tre suksess-faktorer er videreført i tråd med anbefalinger som fremkom i evalueringen:
Samlinger som dialogisk læringsarena hvor studentene fungerer som fagfeller for hverandre Muligheten til å studere på deltid Sammensatte studentgrupper og etablering av varige nettverk Det nye masterprogrammet har blitt godt mottatt og er omfattet av interesse i sitt faglige nedslagsfelt. Blant annet har nettidsskriftet Kunstkritikk introdusert masterprogrammet for sine lesere gjennom en bredt anlagt artikkel om hva utdanningen betyr for utvikling av kuratorrollen og kuratorisk praksis i norsk kontekst. 8. Mangedimensjonalt kvalitetsbegrep Kunnskapsdepartementet skal ha honnør som oppdragsgiver for NIFUs forskningsprosjekt «Kvalitet og samspill universitets- og høgskolesektoren og samfunnet», som bidrar til å tette kunnskapshull knyttet til kvalitet i norsk høyere utdanning. Det er avgjørende at nasjonal utdanningspolitikk bygger på relevant kunnskap utviklet i norske og internasjonale forskningsmiljø. Vi støtter NIFU-forskerne når de understreker at en informert politikk for høyere utdanning og forskning bør utgå fra kunnskap om spenninger og målkonflikter mellom ulike kvalitetsdimensjoner og -forståelser. Internasjonal forskning om studiekvalitet identifiserer fem ulike kvalitetsforståelser: kvalitet som det eksepsjonelle kvalitet som perfeksjon kvalitet som tilpasning til hensikt kvalitet som resultatoppnåelse kvalitet som transformasjon Som det finnes ulike fagkulturer finnes det også ulike kvalitetskulturer. Den forståelsen vi legger til grunn, legger føringer for hva vi definerer som «utdanning på høyt internasjonalt nivå», hvilke endringer og tiltak vi ønsker. Når bestemte målsettinger og kriterier blir fremhevet, kommer andre i skyggen. Ved å holde oss med et mangedimensjonalt kvalitetsbegrep, unngår vi, som NIFU-forskerne påpeker, å skape systemer som gjør de fleste til middelhavsfarere. Utvikling av relevante kvalitetsindikatorer er nødvendig, En nærliggende kilde til kunnskap er rapportene fra det danske kvalitetsutvalget, som med stor grundighet har pekt på en rekke utfordringer og botemidler for dansk høyere utdanning. Ivar Bleiklie, professor i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved UiB og medlem av det danske kvalitetsutvalget, påpeker i en artikkel («Større ting på spill») om vår egen sektor, at: «Det høyere utdanningssystemet holdes nå sammen av standardiserte styringssystemer og et akademisk ideal som ordner forholdet mellom institusjoner og stillinger i et hierarki som premierer forskning og teoretisk kunnskap.»
Etter vårt syn bør en nasjonal strategi for kvalitetsutvikling bør ha likeverd mellom fagog kunnskapsmiljø som siktemål. 9. Unngå detaljstyring Å sette studenten og hennes læring i sentrum er ikke nytt ved KHiB. Tett faglig oppfølging er et kjennetegn ved våre utdanninger. I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse prestasjoner som vurderes helhetlig, med utgangspunkt i profesjonelt skjønn og kvalitative kriterier. Læringsprosesser kan ikke reguleres eller styres gjennom detaljerte lover og regler. Likevel er institusjonell og faglig frihet begrenset av en rekke reguleringer av opptak, tilrettelegging og innhold. Detaljstyring og lite koordinering kan føre til uønsket standardisering og kvalitetstap. Vi oppfordrer departementet til å samkjøre nasjonale strategier for forskning og utdanning, og til å revurdere hvilke kvalitetsdimensjoner som bør standardiseres og hvilke som ikke bør det. Ett eksempel kan være den nasjonale opptaksmodellen, som er billig og enkel, men som antakelig også bidrar til frafall, og derfor kanskje koster mer enn den smaker. For oss, som har en lokal og ressurskrevende opptaksprosess, er det utenkelig å ta opp studenter på grunnlag av karakterer fra videregående skole alene. 10. Nasjonale rammevilkår Det er en hovedutfordring for oss som institusjon, og for sektoren, at kunstnerisk utviklingsarbeid er underkjent som kunnskapskategori og ikke er rapporterbart i sentrale kunnskapsarkiver og undersøkelser. Det samme gjelder kunst som fagområde. I mangel av bedre kategorier, er vi i noen sammenhenger tvunget til å rapportere i kategorier som «Humaniora, uspesifisert». Har denne underkjenningen betydning for utdanningskvaliteten? Ja, selvsagt, fordi undervisning er en viktig offentlighet for kunstnerisk utviklingsarbeid. For høyere kunstutdanning, og kanskje for andre utdanninger med stort innslag av erfarings-kunnskap, er det nødvendig med en nyansering av NOKUTs tilsynsforskrift, som kategorisk slår fast at læringsutbytte skal være definert i kategoriene «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse». Det er uproblematisk at læringsutbytte skal formuleres med utgangspunkt i kravene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk, men det er ikke relevant å skille mellom «kunnskap» og «bruk av kunnskap» (ferdigheter) i våre utdanninger. Sist, men ikke minst, vår sektor trenger en bærekraftig ordning for husleiekompensasjon. Husleieøkningen i vårt nybygg i Møllendalsveien 61 er dramatisk, og kan i verste fall ramme den faglige virksomheten hardt. Vi synes det er urimelig
dersom det nye fakultetet blir ansvarlig for de betydelige merkostnadene som er knyttet til den politiske delen av prosjekteringsarbeidet. Gerd Tinglum rektor Cecile Ohm høgskoledirektør