INNHOLD- CONTENTS. Sjøen som avfallsplass The sea as dumpingplace

INNHOLD CONTENTS Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 18 7. SEPTEMBER 1978 64. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 Redaktør: HAVARD ANGERMANN, kntrsjef Redaksjn: SIGBJØRN LOMELDE BERIT MARCUSSEN Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s Jhn Grieg Sjøen sm avfaspass The sea as dumpingpace Anayse av krerte hydrkarbner g spreementer i fisk fra Grenandsfjrdene 1977 Anaysis f chrinated hydrcarbnes and trace eements in fish frm the G renandfirds 1977 Driftsresutater fr fartøyer ver 40 ft i 1977 Ecnmic resuts fr vesses mre than 40 feet in 1977 Magert resutat av fiskeeting ved Jan Mayen i smmer Negative resuts frm Bue Whiting search ff Jan Mayen ast summer 555 556 557 563 Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 5 05 28 57, på knt nr. 0616.05.70189 Nrges Bank eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang f..m. 1977 er kr. 90.00 pr. år. Denne pris gjeder gså fr Danmark, Finand, Isand g Sverige. Øvrige utand kr. 110.00. pr. år. PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr. 800 1/ 4 kr. 225 1/2 kr. 400 1/6 kr. 150 1/3 kr. 300 1/8 kr. 125 Omsagets 4. side (1 /3 s.) kr. 400. VED ETTERTRYKK FRI FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE Nybygg, kjøp g sag av fiskefartøyer me!'m 40 ft kj.. g 100 br.t. første havår 1978 Changed wnership f fishing craft JanuaryJune 1978 Havårsrapprt fra Nrdsjøutvaget Reprt frm the Nrth Sea Bard Knsekvensanayse fr fiskeriene på Hatenbanken Anaysis f the fisheries n the Hatenbank Gdt ddefiske ved Jan Mayen et strt yspunkt Rich capein fishery ff Jan Mayen Mengde g verdiutbytte av det nrske fisket i apri 1978 g januarmai 1977 g 1978 Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in May 1978 and JanuaryMay 1977 and 1978 Fiskeriversikt fr periden 21/83/9 Fisheries in the perid 21. Aug.3. Sept. Frsideft: S. Lmede 567 573 577 578 586 591

Sjøen sm avfaspass Det mderne industrisamfunnet bruker råstffer hentet fra jrden, bearbeider råstffene g returnerer dem ti jrden igjen. Spørsmået bir da: hvrdan ska' stffene returneres sik at mgivesene ikke tar skade? Havet brukes i str utstrekning sm dept fr biprdukter det ikke ønner seg å resirkuere. Samtidig brukes havet sm spiskammer, g det kan ett ppstå interesseknfikteti mem dem sm sipper avfa i sjøen g dem sm henter mat i sjøen. En uhedig depnering av avfa kan føre ti at bestanden av matnyttige fisk g skafdyr kan bi redusert, at fangstene kan være dårig egnet ti knsum på grunn av dårig ukt g smak, g endeig at det kan være heseskadeig å spise fisk fanget i frurensete farvann. Fisk fanget angs nrskekysten har tradisjnet vært ppfattet sm «ren», det vi si fri r frurensninger. Innhdet av frurensningskmpnenter er avt, g angt under grenseverdier gitt av Verdens Heserganisasjn. Det drives gså kmmersie't fiske i fjrdene våre, g størstedeen av hbbyfisket fregår der. Mye av den tyngre industri er kaisert ti fjrdmråder, g det er vekjent at utsippskmpnenter kan finnes igjen i fisk fanget i fjrdene. Dersm det aksepteres at sjøen kan brukes sm dept fr avfa, må det sikres at knsentrasjnene av metaer g rganiske frbindeser er så små at skadevirkninger kan unngås. Vårt kjennskap ti de tksiske virkninger {giftvirkningene) av utsippskmpnenter er svært mangefu, g det er fte vanskeig å fastsette grenseverdier. Oftest innebygges en betydeig sikkerhetsfaktr, fr eksempe 100 ganger, i grenseverdien fr tiatt inntak. Det må sørges fr at utsipp av kmpnenter med kjente tksiske effekter hdes under aktuee grenseverdier, dernest må det fremskaffes data fr de tksiske frhd ved nye frbindeser. Prbemavfa behandes mest rasjnet ved kiden, g det bør sties krav ti de enkete bedrifters sevkntr. Utsippet må karakteriseres i detaj når det gjeder kjemisk sammensetning g mengde. Dessuten bør det dkumenteres, så sant muig, at de aktuee frbindeser ikke har tksiske virkninger. 1 tiegg ti industriens sevkntr, er det nødvendig gså med frmer fr ffenfig vervåking. Fiskeridirektratets ansvarsmråde inkuderer kntr med fiskeressursene. B. B. F. G. nr. 18, 7. september 1978 SSS

Anayse av eementer Det var i 1972 at det fr første gang be påvist brisingråstff med avvikende ukt g smak i fisk fanget i Frierfjrden/Eidangerfjrden. Fra g med 1973 har det så vært frbud mt fangst av brising fra Grenandsfjrdene. Fiskeridirektratets undersøke ser Fiskeridirektratet har tidigere anaysert fisk fra Frierfjrden, g satte i 1977 i gang en undersøkese 556 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Tidigere undersøkeser Anayser utført fr Nrsk Institutt fr Vannfrskning (Rygg.a., 1976, Lunde g Ofstad, 1976) g ved Hydrs frskningssenter (Bøckman.a. 1976) viste at bant andre industrifrurensninger i fisk fra disse fjrdene, fant en fere krerte hydrkarbner. De mest fremtredende av disse, pentakrbenzen (5C1 ), hexakrbenzen (6C1 ), heptakrstyren (7C1) g ktakrstyren (8C1), er kjemisk sett fettøseige g meget vanskeige nedbrytbare frbindeser. USA g Østerrike har innført verdien 0,5 mg/kg sm maksimat tiatte grense fr 6C1 i kjøtt g animask fett. De første rapprtene viste at denne grensen var angt verskredet i fisk fra Grenandsfjrdene. Smmeren 1975 reduserte imidertid Nrsk Hydr utsippet av 6C1 fra 15 kg/døgn ti ca. 2 kg/ døgn. 1977 fant Frøsie.a. en nedgang i krerte hydrkarbner i fisk fanget ved årsskiftet 197677 i frhd ti fisk fanget tv måneder tidigere. Disse resutater baserte seg på anayse av 3539 fisk i hver gruppe, g det var stre individuee variasjner i hver gruppe. Anayser utført i 1976 av Skei.a. fr Nrsk Institutt fr Vannfrskning viste særig høye verdier fr kvikksøv i sedimentprøver, men med betydeig variasjn. At Frierfjrden g mrådet rundt Herøya har vært beastet med kvikksøv i ang tid viser de undersøkeser av fisk sm prfessr B. Underda har hatt gående i de siste ti år. Dessuten viste sedimentanayser fra NIVA høye verdier fr sink, kadmium g by. Høye ver<:jjer be gså funnet fr mangan g jern. 1 Fiskeridirektratets nye serie << Rapprter g medinger» har Bjarne Bøe, Eiann Egaas g Kåre Jushamn pubisert Anayse av krerte hydrkarbner g spreementer i fisk fra Prøvematerie et Prøvefisket i Grenandsfjrdene fra Skiensfjrdens utøp ti Langesundsbukta gikk fr seg sik at en trået etter brising. Dersm det fugte annen fisk med i tråen, be den gså anaysert. Dette førte ti at utvaget av fisk sm beitet i brisingstimen be reativt mye større enn utvaget av bunnfisk. Dersm en ikke fant brising, be det ikke frsøkt fiske etter annen fisk. av fisken i Grenandsfjrdene. Meningen var å fiske hver måned, i smmerhavåret hver 14. dag, g derved same et så strt materiae at en med sikkerhet kunne uttae seg m frhdene. frutsetningen fr etabering av de petrkjemiske fabrikker i Bambe het det at den samede frurensningsbeastning i mrådet skue reduseres. Fiskeridirektratets undersøkese vie gi et sammenigningsgrunnag fr nivået av krerte hydrkarbner g spreementer før g nen år etter at denne virksmheten har kmmet i gang. En av hyptesene sm skue frkare dårig ukt g smak i brisingråstffet fra Frierfjrden, gikk ut på at dette skydtes pptak av vannøseige fener. Dersm det be funnet brising med den karakteristiske eugenignende ukten, skue Fiskeridirektratet frsøke å finne ut m det var fener sm var årsaken ti denne. Hvedfrmået med undersøkesen var å skaffe grunagsmateriae fr å bedømme m fisk generet g brising spesiet var så sterkt beastet av mikrfrurensninger at fisken ikke var egnet ti mat ut fra gjedende frskrifter. Grenandstjrdene 1977 (nr. 6/1978). Fiskets Gang gjengir her et krt utdrag av rapprten. _ a) Det er ikke påvist fremmed ukt eer smak i brising g småsid fanget i 1977. b) De viktigste krerte frbindeser er heksakrbenzen, heptakrstyren g ktakrstyren. Det er ikke sannsynig at fisken innehder andre krerte frbindeser sm kan gjøre den uegnet ti knsum. c) Det bør advares mt å spise ever fra a fisk fanget i Grenandsfjrdene på grunn av høyt innhd av krerte frbindeser. Fiet av fisk fanget i Frierfjrden kan spises 23 ganger ukentig, mens fiet av fisk fanget i Eidanger g Ormefjrden kan spises uten restriksjner. Når det gjeder brising fanget i Frierfjrden kan det knsumeres en ukentig mengde tisvarende t bkser brising/sardiner. d) Innhdet av kvikksøv medfører ikke strengere restriksjner enn de sm skydes de krerte frbindeser, nevnt i pkt. c). Knkusjn øpet av 1977 be det tatt 207 enketprøver av fisk g 27 prøver av brising g småsid i Grenandsfjrdene. På bakgrunn av anayser av krerte frbindeser g spreementer kan føgende knkusjner trekkes: Fisken be karakterisert ved engde g vekt. Adersbestemmesene be utført ved Havfrskningsinstituttet. Brising be adersbestemt av O. Dah ved teing av tittringer. Trsk, sei, hyse, yr g hvitting be gså bestemt ved tittringer. Dette var det O. Annaniassen sm st fr. A. Revheim adersbestemte makre etter engde g K. R. Gundersen bestemte aderen på å g fyndre, gså etter engde. Føgende fiskesag be anaysert: trsk, sei, yr, hvitting, makre, å, fyndre, hyse, sid, mussa g brising. <rerte hydr<arbner g sp r fis< fra G renandsfjrdene 1977

Budsjettnemda fr fiskenæringen : Driftsresutater fr fartøyer ver 40 ft 1977 1977 var.et øknmisk gdt år fr nrske fiskerier. Gjennmsnittig ønnsevne pr. årsverk gikk pp i frh'd ti 1976. Det samme gjrde arbeidsgdtgjøresen. Fabrikktråerne hadde størst økning i øn nsevne. Høyest ønnsevne hadde fabrikktråerne g de havgående frysereketråerne. Lavest ønnsevne hadde de minste ringntsnurperne, kystfiskefåten fra Trøndeag, kystreketråerne i SørNrge samt brisingfåten g hvafangerne. Fartøyene fra Møre g Rmsda hadde gjennmsnittig høyest ønnsevne. Rgaand g Sørand/Østand å avest. Den gegrafiske frskje var mindre enn i 1976. SørNrge g Trønde'ag hadde havfiskefåten gjennmgående en høyere ønnsevne enn kystfiskefåten. NrdNrge var tendensen mtsatt. Dette er nen av knkusjnene i Budsjettnemnda fr fiskenæringen sine ønnsmhetsundersøkeser fr 1977. «Fiskets Gang» bringer nedenfr et sammendrag av resutatene fra undersøkesen sm gjeder «Vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer ver 40 ft sm brukes ti fiske året rundt». Resutatene presenteres i tabe 13. Sammendraget er utarbeidet av kntrsjef Gunnar Nybø. En mer detajert gjengivese av driftsresutatene fr 1977 vi bi presentert i en egen pubikasjn senere. pubikasjnen vi det gså bi nærmere redegjrt fr beregningsprinsipper g definisjner av fartøygrupperinger g begreper sm er brukt i dette sammendraget. Her vi bare krt b i frkart enkete hvedbegreper. Anta årsverk m brd gir uttrykk fr den veide gjennmsnittige bemanning m brd fartøyene i øpet av året. Lengden av et årsverk vi dermed fae sammen med driftstiden (sm ska være minst 30 uker pr. år). Lønnsevne er definert sm sum inntekter minus sum kstnader inkusiv renter på ånekapita, beregnede renter på egenkapita g beregnede avskrivninger bygget på gjenanskaffesesverdi av driftsmidene. Kstnadene inkuderer derimt ikke arbeidsgdtgjørese ti mannskapet. Lønnsevne pr. årsverk er fremkmmet ved å dividere den ttae ønnsevne fr fartøyet med anta årsverk utført m brd på fartøyet. Arbeidsgdtgjørese er en størrese sm gir uttrykk fr den ttae arbeidsgdtgjørese ti mannskapet m brd på fartøyet. Denne størrese mfatter såedes ikke bare rdinære mannskapstter g prsenter, men gså eventuee hyrer g ekstratter g prviant betat av rederiets ande av deingsfangst. Den inkuderer gså eventuee prviantutgifter ført sm feesutgifter i sesngpp NrdNrge hadde kystfiskefåten strt sett høyere ønnsevne enn havfiskefåten. SørNrge g Trøndeag var det mtsatt. f. G. nr. 18, 7. september 1978 557

Ttae bruttinntekter Ttae kstnader Løn.nsevne pr. årsverk Arbeidsgdtgjørese Fartøygruppe kr. kr. kr. pr. årsverk kr. 1976 1977 1976 1977 1976 1977 1976 1977 Ae fartøyer............. 1 256 207 1 419 054 802 224 920 033 73 659 80 511 85 568 97 594 Fartøyer i størresen: 4059 ft 409 791 510 654 205 233 233 929 53 781 69 827 57 267 70474 6099 ft 00 966 674 1 151 436 537 597 649 306 68 908 80 289 76 864 90 711 100139 ft 2 784 922 2 911 374 1 991 451 2 235 988 76116 66 431 103 037 111 742 140 ft g ver......... 5 780 810 5 712 627 4 021 007 4117069 111 267 11 612 126 934 137 808 558 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Regnskaper fra 567 fartøyer Driftsresutatene i denne medingen bygger på ppysninger fra 567 reviderte fartøyregnskaper fr 1977. (Det tisvarende anta i 1976 var 627). De utgjør ca. 30 prsent av samtige heårsdrevne fiskefartøyer ver 40 ft. Basert på en særskit kartegging utført av Budsjettnemnda var det 1 844 heårsdrevne fartøyer ver 40 ft i 1976. Anta fartøyer ver 40 ft i Merkeregistert var pr. september 1976 2 766. Brtsett fra visse endringer i fartøygrupperingen etter driftsfrm, er det ingen vesentige endringer i ppegget fr 1977 undersøkesen De havgående frysetråerne g fabrikktråerne hadde høyest ønnsevne i 1977. gjørene. Arbeidsgdtgjørese pr. årsverk gir uttrykk fr samet arbeidsgdtgjørese i gjennmsnitt fr de av mannskapet sm står m brd i fartøyet hee driftstiden. På fartøyer sm driver med utskiftingsmannskaper vi arbeidsgdtgjørese pr. mann derfr være avere enn arbeidsgdtgjøresen pr. årsverk. Dette gjeder b.a. tråere g bankinebåter. sammenignet med 1976undersøkesen. Driftsresutatene fr de t år er het sammenignbare, ttat g fr de feste fartøysgrupper. 1977 et øknmisk gdt år Ttat sett må 1977 betegnes sm et øknmisk gdt år fr de nrske fiskerier. Den samede førstehåndsverdi av fangstene økte med nærmere 1 O prsent fra året før, g passerte fr første gang 3 miiarder krner pa årsbasis. Økninger i den samede førstehåndsverdi gjenspeier seg gså i resutatene fra Budsjettnemndas 1 Kyst g bankfiske etter trskeartet fisk, rekefiske, tråere g fabrikkskip. 2 Fiske med nt g trå etter sid, makre, dde, brising, øyepå, tbis, kmue g partrsk. Fartøyer med hjemsted i: Finnmark........ 1 219 247 1 226 186 768 579 750 792 76 202 82 452 86 567 97 086 Trms...... 1 497 385 1 678 096 885 237 1 022 375 89 026 97 254 92 658 11 052 Nrdand.. 857 699 973 829 535 643 584 052 54 085 66 367 66 293 78 850 Trøndeag... 418102 1 301 118 242 382 764 935 38 986 89 917 48138 98 029 Møre g Rmsda..... 2111 764 2 388 250 1 369 891 1 573 561 85 207 93 736 97106 108 992 Sgn g Fjrdane........ 1 121 563 1 443 097 641 916 916 608 68 554 67 974 81 875 86 310 Hrdaand, Bergen......... 2 584 801 2 712 020 1 756 498 2 067101 107 973 82 303 122 432 123 952 Rgaand... 516 91 696 306 388 660 517 904 37 325 52134 64 272 84 868 SørandfØstand 290 064 337 041 174 415 188 338 46 314 57 090 61 432 69145 Ringntsnurpere... 4 401 673 4 083 841 2 869 567 3 057 504 130 416 88 053 135 255 128 012 Tråere på 200 BRT g ver... 4 855 192 5 805 054 3 764136 4 232 415 63 771 96 450 100 811 125194 Ae fart. i «trskefiskeriene» 1. 964 957 1 168 917 576 768 677 297 68 053 85 073 76 663 92 489 Ae fart. i «sidefiskeriene» 2 2311405 2 382 829 1 556 382 1 777 203 100 251 79 051 113 209 116 892 Tabe 1. Sammendrag driftsresutater 1976 g 1977 fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøye r sm brukes ti f iske året rundt. Gjennmsnitt pr. fartøy.

Brisingfåten hadde avest ønnsevne i 1977 sammen med hva'fangerne, de minste ringntsnurperne, kystfåten i Trøndeag g kystreketråerne i SørNrge. ønnsmhetsundersøkeser fr he årsdrevne fiskefartøyer ver 40 ft. Brutt fangstinntekt pr. fartøy økte i gjennmsnitt med kr. 162 000 fra 1976 ti 1977. Da kstnadsøkningen fr de samme fartøyer bare økte med i gjennmsnitt kr. 118 000 pr. fartøy, medførte dette en økning i i 1976 ti kr. 80511 i 1977. Også arbeidsgdtgjøresen pr. årsverk var høy i 1977 (kr. 97 594 mt Særtrekk fr de enkete fartøygrupper g andsdeer Økningen i ønnsevnen pr. årsverk fra 1976 ti 1977 var frdet på de feste fartøygrupper etter driftsfrm. Nedgang i ønnsevne pr. årsverk hadde bare ringntsnurperne, fartøyer fra Vestandet sm kystreketråerne i Sø r Nrge. Sev m ringntsnurperne i gjennmsnitt hadde en avere ønns enn i 1976 (kr. 130 416) var den ikeve ver gjennmsnittet fr heårsdrevne fiskefartøyer ver 40 ft Budsjettnemnda er imidertid i tvi m nedgangen i ønnsevnen pr. årsverk fr ringntsnurperne fra 1976 ti 1977 har vært så betydeig sm ønnsmhetstaene viser. Samet førstehåndsverdi av de fiskesag ringntsnurperne fisker (dde, makre, sid) økte i 1977 sammenignet med 1976, mens gjennmsnitt fangstinntekt pr. ringntsnurper i Budsjettnemndas ønnsm enn i 1976. Mye av dette skydes sannsynigvis unrma av svarprsent i 1977 fra eiere av større ringntsnurpere fra Hrdaand sammenignet med 1976. Erfaringsmessig er dette fartøyer sm i gjennmsnitt har driftsresutater bedre enn gjennmsnittet fr andets ringntsnurpere. Driftsresutatene fr ringntsnurpere viser fr øvrig str frskje i ønnsevnen mem stre g små fartøyer. Nedgangen i ønnsevnen pr. årsverk fr pigghå g bankinebåter fra Vestandet har sammenheng med nedgangen i ppfisket kvantum g verdi av pigghå, ange g brsme. Fabrikktråerne hadde den kart største økning i ønnsevne pr. årsverk fra 1976 ti 1977. Dette antas å ha sammenheng med bedre priser på fabrikktråernes fietprdukter i Strbritannia i 1977, sammenignet med 1976. Andre fartøygrupper sm hadde str økning i ønnsevne pr. årsverk var de større bankbåter i NrdNrge, kystinebåtene i NrdNrge, industritråerne g seintsnurperne. Seintsnurperne, g særig industritråerne hadde en svært av ønnsevne i 1976, g begge fartøygrupper hadde ti trss fr økningen ikeve en betydeig avere ønnsevne pr. årsverk enn andsgjennmsnittet fr ae heårsdrevne fartøyer ver 40 ft i 1977. Høyest ønnsevne pr. årsverk i 1977 hadde fabrikktråerne, frysereketråerne, ringntsnurperne med evne pr. årsverk i 1977 (kr. 88 053) dre~ pigghå g bankinefiske, samt kr. 85 568 i 1976). ønnsevne pr. årsverk fra kr. 73 659 hetsundersøkeser var avere i 1977 i 1977. F. G. nr. 18, 7. september 1978 SS9

Gruppert etter hjemsted g størrese. Gjennmsnitt pr. fartøy. Driftstid Anta Ttae Ttae Lønnsevne Oppgitt maksima Arbeidsgdtgj. Fartøyer i uker årsverk bruttinntekter kstnader pr. årsverk fiskertt i året pr. årsverk hjemmehørende i: krner krner krner krner krner Finnmark 40 59 ft 39,9 197 6 11977 1197 6 11977 1976 1977 1976 1977 1976 1977 1976 1977 1976 1977 38,3 4,5 4,5 599 896 726 200 279 073 315 735 71 688 91 503 68 796 86 681 68 972 86 924 60 99 ft... 36,4 36,9 5,6 6,7 908 06 31410381 521 086 780 462 68 939 94 582 71 911 96118 76 930 99 540 100139 ft... 33,7.. 12,7.. 3 358 771.. 2 715 210.. 50 807.. 93 988.. 111 482.. 140 ft g ver 30,1 36,9 13,0 12, 54 871 55 6 4142161 3 555 33 1 3 499 551 101 001 51,223 98 968 89 460 122 588 118 337 Trms 40 59 ft 37,1 37,4 3,9 3,8 472 251 578 270,220 152 260 828 64 475 84 068 63 722 79 295 64 012 80 743 60 99 ft... 37,0 33,3 7,8 8,1 1 428 764 1 826 188 641 640 760 929 101 096 131 351 93 160 1,20 739 96 190 124 956 560 F. G. nr. 18, 7. september 1978 60 99 ft... 43,5 43,3 3,3 3,7 537 993 680 550 437 854 506 284 30 437 47 614 69 934 81 751 71 198 81 965 100139 ft................. 140 ft g ver... SørandjØstand 40 59 ft..... 41,6 43,1 2,4 2,5 273 312 312 819 156 615 165 919 47 758 58 057 59 980 67 117 60 543 67 838 100139 ft... 38,3 41,5 5,8 4,7 1166 828 1 260 796 988 515 1035186 30 700 48 414 68 789 99 381 78 925 107 809 140 ft g ver............................ 60 99 ft.... 42,0 42,2 3,7 3,6 588 103 723 954 446 790 511 716 38 698 59 623 65 540 84 356 66 700 85 603 Rgaand 40 59 ft....... 40,5 41 '1 2,5 2,5 258 758 278 224 158 701 172 762 39 359 43 004 51 099 56 958 51 171 57 015 140 ft g ver 35,3 32,0 13,0 12,6 6 071 586 5 882 508 4 050 723 4 354 347 155 895 121 170 127 461 124 094 162 919 156 977 100139 ft... 36,9 33,7 10,5 9,8 3 026 349 2 510 602 2108 423 2179 564 87 359 33 949 85 595 78 754 106 231 99 126 60 99 ft........ 39,8 41,1 4,0 4,4 604174 871 260 429 654 608 737 43 911 60162 64 517 82 809 68 434 86 443 Hrdaand/ Bergen 40 59 ft....... 40,3 43,9 2,8 2,7 256 045 289 408 191 029 203 628 23 148 3,2 278 45 745 54 657 46 193 55 302 100139 ft...... 41,2 39,2 9,3 9,2 2 063 264 2 300 400 1 295 699 1 510 097 82 903 86 168 92 610 94 622 105 622 109 471 140 ft g ver............................ 60 99 ft... 39,4 36,4 8,8 9,9 1 465 220 1 537 778 801 480 893 116 75 123 65 132 80 369 72 697 85 576 78126 Sgn g Fjrdane 40 59 ft... 39,6 37,4 4,0 4,0 310 909 408 268 160 530 184 374 37 542 56 397 46 211 58 227 46 853 58 504 140 ft g ver 36,5 35,9 18,9 18,5 6 716 247 7 646 519 4478 530 4 906 983 118 220 148 354 107 058 125 068 126 141 144 283 100139 ft..... 35,1 33,4 10,1 10,5 2 758 266 3 056 293 1 944 004 2299 737 80 606 71 871 84 688 90 828 104 221 113 337 60 99 ft........ 37,2 39,3 6,9 6,7 1 056 047 1195 491 570 714 700 861 69 947 73 650 74 008 81 679 77 356 86 057 Møre g Rmsda 40 59 ft... 39,7 40,0 3,7 4,0 316 647 479 965 163 989 246 781 41 346 58 232 45 897 62 729 46 262 63 404 Nrd g Sør Trøndeag 40 59 ft... 39,9 39,7 3,6 4,0 258 587 400 243 157 3,26 176 240 28444 55 469 37 926 53 23.2 38 21.2 53 546 60 99 ft... 36,4.. 6,9.. 821 583.. 457 523.. 52 737.. 54 652.. 61 085.. 100139 ft............................... 140 ft g ver............................... 140 ft g ver... 29,4 36,5 14,1 13,5 3 706 956 4 659 968 3 248 633 3 851 478 32 429 59 853 71 188 95 911 91 677 119 432 100139 ft... 31,2 34,6 14,1 12,6 3 278 969 3 489 454 2 466 010 2 745 903 57 818 58 979 77034 81 187 92 737 107 591 60 99 ft..... 39,0 35,9 7,3 6,2 882 642 866 384 421 216 482 221 63 084 61 916 59 019 69 705 60 202 71 199 Nrdand 40 59 ft....... 37,5 37,4 4,6 4,9 479 073 586 875 226 760 247 267 55 130 69 788 55 884 67 976 56 284 68 261 140 ft g ver... 30,3 33,1 17,7 12,6 5 867 973 4471 778 4 017 889 3 3,26 326 104 525 90 851 9,2 807 9,2 411 109 633 118 419 100139 ft....... 3,2,4 36,2 11,6 11,6 3 601 263 3 722 399 2 50716 6 2 830 908 94 330 76 890 89 219 98 345 112 821 121 206 Tabe 3. Driftsresutater 1976 g 1977 fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer sm brukes ti fiske året rundt.

Tabe2. Driftsresutater 1976 g 1977 fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer sm brukes ti fiske året rundt. Gruppert etter driftsfrm. Gjennmsnitt pr. fartøy. Driftsfrm Anta årsverk Ttae bruttinntekter krner Ttae kstnader krner Lønnsevne pr. årsverk Oppgitt maksima fiskertt i året krner krner krner Arbeidsgdtgjørese pr. årsverk 1976 1977 1976 1977 1976 1977 1976 1977 1976 1977 1976 1977 Trskeartet fisk (unntatt rene tråere) 001 Garn, juksa g snurrevadfiske på kysten g kystbankene, Finnmark......................................... 4,6 002 Garn, juksa g snurrevadfiske på kysten g kystbankene, Trms............................................ 6,3 003 Garn, juksa g snurrevadfiske på kysten g kystbankene, Nrdand......................................... 5,2 004 Linefiske på kysten g kystbankene, Trms g Finnmark 5,2 005 Linefiske på kysten g kystbankene, Nrdand......... 5,2 006 Diverse fiskeri kmbinasjner, Trøndeag.............. 2,9 007 Diverse kystfiske etter trskeartet fisk m.m., Vest..... 3,2 008 Bankinefiske, Vestandet........................... 9,8 009 Bankfiske med ine, garn m.m., NrdNrge.......... 8,9 010 Seintfiske, NrdNrge............................ 6,0 011 Seintfiske, Trøndeag g SørNrge................. 6,3 4,6 6,5 5,3 5,3 5,1 3,1 3,0 10,2 8,8 6,9 6,2 614 888 909 969 526 534 818 477 614 760 173 559 265 433 1 737 264 1 351 480 612 424 617 587 742 251 1 032 903 617 430 1 090 293 753 271 234 822 326 427 1 900 421 1 933 024 1 078 096 817 065 264 965 376 163 236 183 409 321 292 273 103 749 144193 795 370 609 769 286 057 336 471 315 903 419145 235 697 503 903 298167 127 171 171 589 1 036 258 861 747 508 337 384 048 75 395 84 588 55 719 79 031 61 839 23 957 38 356 96 044 83 715 54189 44 629 92240 95 111 71 640 111 340 89 893 34 914 50 767 84489 122 392 82 341 69 595 70 161 79 253 55 846 77 231 62 041 34 323 47782 92792 81 973 51 793 47 021 88 756 90 201 68 945 104 231 84 928 44 953 59 335 90 840 117 196 76 377 64 695 70 356 80 571 56 336 77 310 62458 34 391 48138 96 682 84 254 51 915 49 927 88 939 92 684 69163 1 s 337 85 002 45 073 59 546 96164 118 809 77 953 68 511 Reker 012 Ren reketråing NrdNrge g Trøndeag............ 2,1 013 Reketråing med kmbinasjner. N.Nrge g Trøndeag 3,2 014 Ren reketråing. SørNrge......................... 2,2 015 Reketråing med kmbinasjner. SørNrge........... 2,6 016 Frysereketråere. Hee andet 1....................... 10,0 017 Havreketråere uten fryseri. Fartøyer 50 BRT g ver. Hee andet 1............................ 2,1 3,2 2.2 2,8 12,5 7,2 205 013 408 611 239 773 276 936 3 171 854 265 252 453 199 232 628 341 351 5 101 971 1 939 609 137 572 229 994 142 760 168 787 1 971 310 159 529 240 988 148 388 172 326 3 218 340 1147 242 32 621 55 290 44088 41129 119 920 49 741 65 363 38 446 60 937 150 597 110 051 46469 61 878 57 151 55 449 102 768 57 360 66 290 54 595 67 854 134 085 118 187 46 777 62 786 57 269 56 245 116 196 58 193 67184 54 803 69121 147 050 129 145 ~ G) :::J... _. _c ~ C/ c CO <D 3 ~ _. e....j c U' 0.. «Sid efiskerien> 018 Tråfiske etter dde, øyepå, tbis m.m. VestAgder, Vestandet g Trøndeag......... 019 Ntfiske etter brising m.m. Hee andet.......... 020 Ringntsnurpere med tiatt astekapasitet innti 3 999 h 021 Ringntsnurpere med tiatt astekapasitet 4 0005 999 h 022 Ringntsnurpere med tiatt astekapasitet 6 0007 999 h 023 Ringntsnurpere med tiatt astekapa~itet 8 000 h g ver «Tråere» 024 Tråere under 200 BRT. Møre g Rmsda........ 025 Satfisktråere. Over 200 BRT.................. 026 Ferskfisktråere. Over 200 BRT. 2 027 Fabrikktråere.................... Hvafangst 028 Småhva g brugdefangst. Hee andet.............. Annet 029 Andre heårsdrevne fartøyer.................. 1 016 g 017 var sått sammen ti en gruppe i 1976. 2 Hekktråere ver 200 BRT i 1976. Ferskfisktråere ver 200 BRT i 1977. Taene fr de 2 årene er sammenignbare, da taene 3,8 5,3 4,4 13,9 35,4 4,7 10,1 3,6 5,1 10,2 11,8 12,5 12,7 5,5 20,7 12,9 34,9 fr 1976 bygget på regnskap fr 55 fartøyer derav hee 54 ferskfisktråere. 4,7 8,5 652 936 448 000 830 168 611 357 2 254 934 3 637 665 5 334 554 6125 341 749 538 1 143 282.. 7 560 162 3 827 276 4 275 647 10 680 052 14 377 646 492 796 573 235 2 262 8191 2 047 565 539 326 302 975 446 832 3 083 819 7 619 270 309 051 1 736 080 620 471 391 584 1 958 215 2 805 416 3 569 651 4 467 373 693 824 4 869 988 3 410 799 8 964 925 373 143 1 406 301 29 815 27108 68 530 53 546 86 509 39 394 52 090 57 478 43 009 29 065 70 759 141 091 130 541 81 252 129 647 66 791 155 208 42 856 75 710 64 545 38 848 68145 78 754 93 715 48 991 73 362 88 037 61 906 70 708 89 217 119 452 131 538 84 293 125 779 92 022 123 481 58 649 86 510 68464 40 881 69 733 98 697 105 510 49 725 92 747 93 191 63 116 91 237 115 195 156 189 161 487 87 614 138 037 118 816 136 415 59 537 107 871

tiatt astekapasitet ver 6 000 h samt satfisktråerne. Fr øvrig hadde de feste av Budsjettnemndas fartøygrupper fra NrdNrge sm fisker trsk g trskartet fisk en høyere ønnsevne pr. årsverk enn andsgjennmsnittet. Unntatt her var seintsnurperne, ferskfisktråerne samt garn, juksa g snurrevadfåten fra Nrdand fyke. Lavest ønnsevne pr. årsverk hadde de minste ringntsnurperne (astekapasitet under 4 000 h). Qette resutat kan synes merkeig på bakgrunn av de gde ddefiskeriene i 1977. Da imidertid svarprsenten er reativt høy fr de små ringntsnurperne (33 prsent) g det dessuten er iten spredning i resutatene, antas disse å være reativt påiteige fr denne gruppen. Det var særig på inntektssiden at de minste ringntsnurperne skite seg ufrdeaktig ut sammeniknet med de større ringntsnurperne i 1977. Andre fartøygrupper med særig av ønnsevne pr. årsverk i 1977 var fartøy sm drev kystfiske fra Trøndeag, kystreketråerne samt fartøyer sm drev brisingfiske g hvafangst. Også fåten fra Vestandet sm fisket trskartet fisk samt industritråerne hadde i gjennmsnitt en av ønnsevne pr. årsverk i 1977. De feste av disse fartøygrupper hadde gså i 1976 en reativt av ønnsevne pr. årsverk. De større fartøyene fra SørNrge hadde gjennmgående en høyere ønnsevne enn de mindre fartøyene. Dette gjeder særig fr de tre, '. Fabrikktråerne hadde størst økning i ønnsevnen i fjr. nrdigste vestandsfyker. Rgaand g engre øst var det ingen kar sammenheng mem båtstørrese g ønnsevne. NrdNrge hadde de mindre g memstre fartøyene gjennmgående en høyere ønnsevne enn de større fartøyene. Nrdand gjrde de mindre fartøyene det best i 1977. Trms derimt de memstre fartøyene (sm særig drev bankfiske g rekefiske i Barentshavet i 1977). Finnmark gjrde både de mindre g memstre fartøyene det reativt bedre enn de større fartøyene (vesentig ferskfisktråere) i 1977. Brtsett fra fr mannskapene på bankinefåten fra Vestandet, de minste ringntsnurperne samt kystreketråerne i SørNrge hadde mannskapene på ae fartøytyper en høyere arbeidsgdtgjørese pr. årsverk i 1977 enn i 1976. Størst økning hadde mannskapet på bankfåten ver 70 ft fra NrdNrge, samt på fabrikktråerne. Høyest arbeidsgdtgjørese pr. årsverk i 1977 hadde mannskapene på de større ringntsnurperne, frysereketråerne samt satfisk g fabrikktråerne. Lavest arbeidsgdtgjørese pr. årsverk hadde mannskapene på fartøyene fra Trøndeag g Vestandet sm fisker trskeartet fisk på kysten, samt mannskapene på kystreketråerne g brisingfartøyene. 562 F. G. nr. 18, 7. september 1978

Magert resutat av fiskeeting ved Jan Mayen i smmer: Ikke drivverdige kmuefrekmster fr industrifrmå Rapprter fra fartøyer sm i smmer har drevet eting g frsøksfiske ved Jan Mayen, knkuderer med at det på dette tidspunkt ikke var drivverdige frekmster fr industri"frmå i m" rådet. Det var styret i Fndet fr fiske" eting g frsøk sm i mai beviget mider ti utvidet etetjeneste g fr" søksfiske etter kmue g dde i periden juni" første havde av august. En tk først g fremst sikte på å frenge fisket på Færøybankene, g bevigningene var øremerket des ti eie av båt, des ti dekning av bunkersutgifter. Lignenede frsøk var gjrt tidigere, men med ite psitivt resutat. mider" tid hadde en erfaringer å bygge på sm gjrde at en ønsket å sette i gang nye frsøk. Dette skue atså så hedig ut fr «Meøyvær», sm på sutten av periden sikret seg 13 000 h str, ftt dde. Kmuefrekmstene var deri" mt svært ujevne g ga tisvarende ujevne fangster. Ved utarbeiding av ppegget fr frsøksfisket g den utvidede etetjenesten måtte en ta hensyn ti aerede panagte tkt sm mer eer mindre dekket samme interessefet. «G. O. Sars» g «Jhan Hjrt» skue undersøke ung kmue i Nrdsjøen i jui/august, «Jhan Hjrt» skue i priden 5. 20. august undersøke parfrnten i Jan Mayen, i internasjna sne g i Svabardsnen, «Havdrøn» skue i tiknytning ti ddeundersøkesene i Barentshavet 1 O. august 30. ktber devis dispneres ti frsøksfiske etter kmue nrdvest av Bjørnøya g «G. O. Sars» skue bant annet kartegge frekmstene av kmue i BjørnøyaSvabardmrådet fra 16. ktber ti 14. nvember. Strmasket trå På bakgrunn av dette be føgende ppegg utarbeidet: «Havdrøn» skue i tiden 29. mai ti 9. juni undersøke i mrådet 61 66 N mem eggakanten g 8 V. tiden 11.30. juni skue den undersøke nrdver angs parfrnten ti 76 N. Fra 4.23. jui skue den så drive frsøksfiske med strmasket trå, først på Bjørnøyfetene g siden på Færøyfetene. Det be gjrt avtae med «Ny Dsøy», «Sevåg Senir», «Sæbjørn» g «Meyøvær» m å frtsette kmuefisket på Færøyfetene eer andre aktuee fet fra månedsskiftet maijuni, mt å få dekket bunkersutgiftene. «M. Ytterstad» be eid fra 10. jui ti 10. august fr å ete etter dde ved Jan Mayen g kmue i det nrdige Nrskehavet, g det be inngått ny avtae med «Meøyvær» m å drive frsøksfiske, etter kmue i det nrdøstige Nrskehavet, partrsk ved VestSvabard i tiden 16. jui ti 27. jui g kmue g dde ved Jan Mayen i tiden 10. 20. august. Spredt sør «Havdrøn» dekket størstedeen av Nrskehavet i juni g fant et meget spredt kmuesør verat. De beste registreringer var fra 62 30' ti 64 N, mem 3 g 6 V, fra 65 30' ti 66 30' N mem 7 g 10 V g vest av Bjørnøya fra 73 ti 74 30' N mem 9 g 14 Ø. Kmuen std i dyp fra 50 ti 150 meter. det sørigste mrådet var det ibandet en de ungfisk, eers dreide det seg m str kmue av gd kvaitet. jui var «Havdrøn» det meste av tiden vest av Bjørnøya g i Strfjrdrenna. Det be bare funnet meget spredte frekmster av kmue, g tråfrsøkene ga bare ppti 4 h pr. time. Også i mrådet nrd av Færøyene, der det be ett rundt 20. jui, fantes bare meget spredte frekmster. «Ny Dsøy» frtsatte på Færøyfetet fra 1.5. juni g fisket på ujevne frekmster i frskjeige psisjner rundt 62 N 9 V. Fangstene be meget ujevne, fra 40 h ti 800 h pr. ha. Likeve fisket den ttat 6 000 h i 11 ha. Siste dag var det ite å se, g nen ny tur be derfr ikke aktue. «Sevåg Senir» frtsatte gså på Færøyfetet fra 1.5. juni g ette østver ti 7. juni. Den ette ne videre enn «Ny Dsøy» g det be gjrt bare 7 tråha, på tisammen 1 500 h. De knkuderer med at det neppe er regningssvarende å fiske kmue på Færøyfetet i juni måned. Utenandsk aktivitet «Sæbjørn» hadde t turer, en fra 1.6. juni g en fra 12.21. juni. Fr den første turen, be registreringene de samme sm fr de før nevnte båtene. Fangsten be ve 200 h i t ha. På den andre turen be det gså undersøkt i mrådet 62 N, 4 V hvr det var en viss utenandsk aktivitet i midten av juni. «Sæbjørn» fikk der 25 h småfaen kmue i et prøveha. Den utenandske aktiviteten avtk raskt fra 15. juni, g fram ti 20. juni be det bare medt m ubetydeige kmuefrekmster. «M. Ytterstad» ette fra Røstbanken ti 120 mi sør av Jan Mayen, g med tettere kryssing rundt Jan Mayen. Etter et angt snitt nrdvest ti iskanten på 73 30' N 14 V, ette en ver Vesterisbanken g krysset parfrnten fra Jan Mayen g nrdøstver ti Miss Bidbanken. Ved et anøp av Harstad be det ett angs eggakanten fra Anda g nrdver ti 79 N. Russisk fåte Det be fretatt et kryss på østsiden av Bjørnøya der en hadde ne dderegistreringer i 100120 favners dyp. Videre be den sydige deen av Strfjrdrenna undersøkt. Et tråha viste små partrsk. nrdvestkanten av Nrdfaket be det gjrt t tråha hvr en fikk henhdsvis 1 h kmue g 0,5 h kmue puss 100 kg trsk. Tistede i smmer i det samme mrådet å en russisk fabrikktråerfåte på i at 35 fartøyer. mrådet 6070 nautiske mi sør sørvest av Bjørnøya be det gjrt t tråtrekk sm begge F. G. nr. 18, 7. september 1978 563

564 F. G. nr. 18, 7. september 1978 ga 0,5 h kmue g 300 kg trsk. Temperaturen be måt med bathytermgraf, særig fr å hde rede på parfrnten. Det be registrert kmue i meget spredt sør ver hee havet østenfr parfrnten, dvs. i vann varmere enn 2 C. den vestige deen std søret i 50 meters dyp mens det i den østige de av havet std i 250 meters dyp. Registreringene var best angs eggakanten utenfr Røstbanken g Andenes, g sør av Jan Mayen var det en markert frtetning av søret angs 200 meterskten. Egne rapprter mrådet 72 20' N 7 Ø var det tiøp ti stimdanneser, men de var ikke brukbare fr fangsting. mrådet 73 75 N, 00 18 Ø, var det en de prikkregistreringer g sørregistreringer, men en fant ikke drivverdige frekmster. Kmuen std fr det meste i 5060 meters dyp i dette mrådet, ne dypere nrd av BjørnøyaNrdfaket. Det be ikke registrert dde ved Jan Mayen, sev m det var gunstige ddetemperaturer fra 20 mi sørvest av øya g i hee mrådet på vestsiden av parfrnten g videre nrdver. En hadde kntakt med isendingene sm fra medi jui begynte et mindre ddefiske i isandsk sne. Etter dette be «Meøyvær» rådet ti å vente ti ut i august før den gikk ti Jan Mayen, EGERSUND g dette skue sm kjent vise seg å så ti. På bakgrunn av disse rapprtene mener en atså at frekmstene i tidsrmmet juni første havde av august ikke syntes å være drivverdige fr industrifiskfrmå. Når det gjeder resutatene fra havfrskningsfartøyene <<O. O. Sars» g «Jhan Hjrt» vi disse bi pubisert i egne rapprter. Tråverksted A s 4371 EGERSUND TAUWIRENOT OG TRAL Teefn: Verkstedet (044) 91 695 (044) 91 SO.. K.q,ntr: (044) 91 219 <ci'j. 'Ytterstad» var et av fartøyene sm i periden juniførste havde av august drev utvidet etetjeneste g frsøksfiske ved Jan Mayen med magert resutat.

60 n.br. 3 v.. 58 30' n.br. 3 v.. 58 30' n.br. den britiske østkyst tidsrmmet fra 1. ktber ti 31. mars er den østre grensen fr frbudsmrådet utvidet fra Omeridianen ti 2 0.1. fisket g sidefisket i Skagerrak g Kattegat i 1978, har Fiskeridirektøren den 25. august 1978 bestemt: 1. mrådet Skagerrak g det nrdige Kattegat er det frbudt å fiske med trå g ringnt på ørdager g søndager. 2. Overtredese av disse frskrifter straffes med bøter. 3. Disse frskrifter trer kraft straks. 2. tidsrmmet fra 1. apri ti 30. september er det frbudt å fiske øyepå i et mråde begrenset av injer trukket gjennm føgende krdinater: 56 n.br. den britiske østkyst 56 n.br. Omeridianen 60 n.br. Omeridianen 1. Maksima tiatt bifangst av beskyttede fiskearter i industritråfisket i vekt av hver enket anding inkudert den de sm anvendes ti menneskeføde, er med virkning fra 11. jui 1978 redusert fra 20% ti 10%. Det vises ti J. meding 68/78 av 10. jui 1978 der en rienterte m regueringstitak i britisk sne. Da en har registrert en viss usikkerhet bant fiskere når det gjeder regueringstitakene, finner Fiskeridirektøren grunn ti å presisere føgende : NORSK FISKE BRITISK SONE En gjør ppmerskm på at heigdagsfredningen fr sid g brisingfiskeriene sm er fastsatt i 60 i ven m sid g brisingfiskeriene gjeder frtsatt utenfr fiskerigrensen. Etter denne bestemmese er det frbudt å begynne utsettese av snurpent senere enn k. 22.00 dagen før søn g heigdager. Det er antatt at denne bestemmese gjeder ut ti 90 n.mi av grunninjene. Etter den avtae sm er inngått fr 1978 mem Nrge, Sverige g Danmark når det gjeder kvter fr fiske i Skagerrak g Kattegat, er det i Skagerrak g Kattegat frbudt å drive tråfiske g ringntfiske etter sid, brising g makre på ørdager g søndager. Fiskeridepartementet har den 24. august 1978 pphevet bestemmesen i Kg. resusjn av 25. apri 1958 m at heigdagsfredningen fr makrefisket ska gjede gså utenfr fiskerigrensen. Heigdagsfredningen fr makrefisket gjeder såedes fra nå av bare innenfr fiskerigrensen (12 n.mi). HELLIGDAGSFREDNINGEN FOR MAKRELLFISKE. medhd av Fiskeridepartementets frskrifter av 23. desember 1977 m reguering av makrefisket, brising FORSKRIFTER OM REGULERING AV MAKRELLFISKET, BRISLINGFISKET OG SILDEFISKET SKAGERRAK OG KATTEGAT 1978. 2 Denne frskrift trer i kraft straks. 1 Frbudet mt å fiske sid ti eget frbruk av agn g ti eget knsum i mrådet innenfr grunninjene nrd fr 62 n.br. mfatter ikke fiske med håndsnøre (heking). Omsetning av sid fisket på denne måte er frbudt. medhd av kg. res. av 9. juni 1978 m reguering av fisket etter atantskandisk sid i 1978 har Fiskeridirektøren den 22. august 1978 bestemt: FISKET INNENFOR GRUNNLINJEN NORD FOR 62 N.BR. ETTER ATLANTO. SKANDISK SILD TIL EGET FORBRUK AV AGN OG TIL EGET KONSUM 1978 medhd av 2 i kg. resusjn av 14. jui 1978 m reguering av fiske etter makre g dde i 1978 har Fiskeridirektøren den 25. august 1978 bestemt: 1. Fisket etter makre med ringnt i nrsk øknmisk sne sør fr 60 n.br. er frbudt innti 31. august 1978 k. 00.00. 2. Denne frskrift trer i kraft straks. FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE ETTER MAKRELL OG LODDE 1978. F. G. nr. 18, 7. september 1978 565 T' gr. N rewis Teex 53112 Te. Nrth Shieds 71416 Fryse g kjøeager Imprt nrske fiskeprdukter WISNESS & CO. LTD. Abert Edward Dck, NORTH SHIE.LDS NE 29 6EA 2. Endringen trer i kraft straks. 1. 5 i Kg. resusjn av 14. jui 1978 m reguering av fisket etter makre g dde i 1978 gis et nytt siste edd med føgende innhd: Fiskeridirektøren kan ved havari.. gjøre unntak fra bestemmesene denne paragraf. medhd av 8 i Kg. resusjn av 14. jui 1978 har Fiskeridepartementet den 16. august 1978 bestemt: FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE ETTER MAKRELL OG LODDE 1978.

Måetkt med «Jhan Ruud» Frskningsfartøyet «Jhan Ruud» gjennmfører i disse dager et tkt ti fjrd g kystmråder i Trms g Finnmark. Frmået med tktet er å freta utprøvning av nyutvikede måeinstrumenter, g virksmheten vi gå ut på å måe resnanseffekter i ekk fra ynge g mindre fisk med tanke på størreses g artsidentifikasjn. Detagerne på tktet kmmer fra Havfrskningsinstituttet, Universitetet i Trmsø g SINTEF i Trndheim. Tktet startet i Trmsø 30. august g fartøyet er ventet tibake ti Trmsø 16. september. T tkt fr «Peder Rønnestad» dagene 4.6. september ska t frskere fra Havfrskningsinstituttet i Bergen gjennmføre et tkt med «Peder Rønnestad». Frmået med tktet er å drive mijøundersøkeser i mrådet Fensfjrden/Masfjrden. De t detagerne er Magnus Jhannessen g Kje Segem. Deretter vi t andre frskere fra Havfrskningsinstituttet drive undersøkeser m brd på «Peder Rønnestad». Dette tktet går fra Sævråsvågen i middagstiden nsdag 6. september g bir avsuttet i Bergen ve tre uker senere. Frmået med tktet er å kartegge O gruppe sei i strandreginen i mrådet VestandetFinnmark fr å få et estimat av årskassens tarikhet. Detagerne her er Tre Jakbsen g Lars Kavenes. prt sm er utgitt på grunnag av t års frsøk med et mindre jeutsipp ved Ny Åesund. Frsøkene er edd i et UNESCOprsjekt «mennesket g bisfæren», g er utført i samarbeid mem Det kngeige Nrske Videnskabers Seskabs museum g SINTEF seskapet fr industrie g teknisk frskning ved NTH. Frskerne sm har aget rapprten, ppyser at det iføge teretiske beregninger trig vi gå mer enn 75 år før restene av et råjeutsipp er het nedbrutt. Frsøkene viser at råje på krt tid vi ødeegge praktisk tat at dyre g panteiv i Hekktråeren «Andøytind» be verevert fra Strvik Mek. Verksted A/S, Kristiansund ørdag 22. jui ti rederiet Ytterfisk A/S, Nrdmjee. Fartøyet er av verkstedets standardtype g har føgende dimensjner: Lengde.a.: 46,45 m. Lengde p.p.: 40,15 m. Bredde på spant: 9,40 m. Dybde i riss ti trådekk: 6,50 m. Brutttnnasje: 299,86. Netttnnasje: 108,47. Fartøyet sm er verkstedets byggenr. 85, er bygd med t gjennmgående dekk. Det er t fryserm strandsnen. Ødeeggesen av panteivet kan gså føre ti ersjnsskader på andskapet. Frsøkene tyder gså på at det avere dyreiv i strandsnen har iten evne ti på nytt å ta i bruk de mråder sm er påvirket av råjen. Rapprten bygger på frsøk sm er utført smrene 1976 g 1977. år er det gjrt frsøk på å gjødse de frurensede fetene fr å finne ut m dette kan føre ti raskere nedbryting av jen. Freøbig er det ikke gitt bevigninger ti videreføring av prsjektet, g det er uvisst m undersøkesene vi frtsette. (Nrinfrm). fr ast på henhdsvis 60 g 275 kbm, begge isert fr + 28 C. Fartøyet er utstyrt med b.a. 4 vertikae patefrysere hver med en kapasitet på 6 t/døgn. Fremdriften besørges av en MaK mtr på 1 800 bhk ved 375 mdreininger pr. minutt g direkte kbet ti et vriprpeanegg. Dekksmaskineriet består b.a. av t 15 tns tråvinsjer, t 6 tns sveipevinsjer, t 9 tns gisnvinsjer, t 3 tns sntevinsjer g en 3 tns uthaervinsj, ae hydrauisk drevne. Fartøyet har kstet ca. 16 mi. krner. Råje drepte ivet i strandsnen Et utsipp av råje i strandsnen på Svabard vi føre ti angvarig utrydding av dyreiv g panteiv, g kan gså føre ti avr.ige ersjnsskader på ands{apet. Dette går fram av en rap H/TR «Andøytind». 566 F. G. nr. 18, 7. september 1978

Nybygg Januar 1978: Nybygg, kjøp g sag av fiskefartøyer mem 40 fts kj. g 00 brt.. havår 1978 F91VS «OI,e Edvart» 45,8/41,3 ft, 24 brt, LM 6370, 200 bhk Cum.mins mtr. Bygd av stå sm byggenr. 13 ved Svenr Industri & Skipsservice, M i Rana fr Fridtjf Dah, Vadsø. Februar 1978: N49B «LandegVæring» 63,2/58,5 ft, 48 brt, LGHT, 300 bhk Vv Penta mtr. Byggenr. 62 ved H. Hansen & C.'s Båtbyggeri, Rgnan fr P/R Sivertsen & Sønner (Himar Oav Sivertsen), Sør Land.egde. N17BR «Asværfjrd» 75,7/70,7 ft, 90 brt, LGGO, 425 bhk Caterpiar mtr. Byggenr. 99 ved Mjsundet Båtbyggeri A/L, Mjsundet fr PIR Jhn Pettersen, Brønnøysund. Mars 1978: N59VV «Bastadgutt» 52,0/47,4 ft, 24 brt, LM 6407, 246 bhk GM mtr. Byggenr. 200 ved Bremsnes Båtbygg eri, Bremsnes, fr Odd B e P/R, Bastad. M22F «NyRen» 48,8/46,8 ft, 24 brt. LM 6415, 200 bhk Vv Penta mtr. Bygd av stå sm byggenr. 8 ved Skåvikfjrdens Båtbyggeri, Hasanaustan fr Jhn g Jstsein Sunde, Bud. M470SM «Veibuen» 52,3/48,0 ft, 24 brt, LM 6412, 246 bhk GM mtr. Byggenr. 45 ved Setta Båtbyggeri, Vågs, fr Lars Hagen g Kåre Nrdseth, Veidhmen. Apri 1978: ST??F «Fritz Terje» 56,0/ ft, 37 brt,, 284 bhk MWM mtr. Bygd av stå sm byggenr. 1 ved Ering Jhansens Mek. Verksted A/S, Leinstrand, fr Arvid Gubrandsen g Ering Nrdskag, Kverva på Frøya. Mai 1978: N16HR «Gåsvær» 45,8/42,4 ft, tr. Bygd ved Samhd Båtbyggeri, Asvåg, fr Evad Bakkeid, Gåsvær. Juni 1978: F42M «Havstar» 50,1/46,5 ft, 24 brt, LM 6492, 235 bhk Caterpiar mtr. Bygg enr. 97 ved O. Osen & C's Båtbyggeri, Rgnan fr Jan g Ragnar Jensen, Måsøy. F44VS «Hans Rbert» 70,7/66,0 ft, 67 brt. LGWV, 365 bhk Caterpiar mtr. Byggenr. 423 ved Rana Båtfabrikk A/S Hemnesberge ~ fr Hans J. Karisari, Vadsø. Sag innenands Januar 1978: F54L «Bråttsjø» 58,6/51,9 ft, 26 brt, LCDE, 100 bhk Finnøy mtr fra 1955. Bygd 1934 i Rgnan fr Osvad Utvik, Gryefjrd. Sgt 1944 ti Harad Lrentzen P/R, Hamn i Senja. Sgt 1951 ti Osvad Utvik, Gryefjrd igjen. Sgt 1963 ti Jens Eiertsen, Senjahpen. Sgt 1968 ti Oddteif Osen, Mefjrdvær. Sgt 1969 ti Ate Engenes P/R, Nuvsvåg. Sgt 1978 ti Bjarne Henriksen, Nuvsvåg. T352K «Kvikk» 61,1/54,2 ft, 34 brt, LJRD, 150 bhk Apha mtr fra 1955. Bygd 1900 i Arenda. 1932 eid av Harad Skjønning P/R, Sørreisa. Sgt 1946 ti Af Andreassen, Trmsø, g mdøpt ti «Kvikk». Senere vertatt av Tre Andreassen, Trmsø. Sgt 1973 ti Ragnar With, Vannvåg. Sgt 1978 ti Jens Kii, Hnningsvåg, g mregistrert ti F210NK. N72Ø «Myreværing» 63,0/58,1 ft, 45 brt. JWVD, 365 bhk GM mtr. Bygd 1974 ved Setta Båtbyggeri A/S, Vågs fr Ivar Reinhdtsen P/R, Myre i Vesteråen. Sgt 1978 ti Birger Berntsen, Husøy i Senja g mdøpt ti' «BengtHug» g registrert sm T305LK. M86AV «Krnstadfjrd /62,1 ft, 41 brt, LKOC 242 bhk GM mtr fra 1969. Bygd 1940 ved Iver K. Hagens Båtbyggeri, Hjeset, sm «StrHmen» fr Martin Myran P/R, Vikan. Sgt 1963 ti Ivar Nasvik P/R, Fagerengbrg. Omdøpt ti «Krnstadfjrd». Sgt 1975 ti Odd Bjevåg, Kårvåg. Sgt 1978 ti Terje Bøe, Kristiansund, g utgår sm fiskefartøy. M172F «Signa» /78,0 ft, 73 brt, LEDF, 300 bhk Caterpiar mtr fra 1965. Bygd 1949 ved Søviknes Verft, Syvikgrend, fr Andreas K. Sæther P/R, Vaderøy. Sgt 24 brt, LM 6484, 183 bhk GM m ccbråusjø» har fått ny eier, men bir i Nuvsvåg. Ft Per Asaker). F. G. nr. 18, 7. september 1978 567

M5G «Tangen» 58,8/54,8 ft, 30 brt, LDSD, 325 bh'k Krmhut mtr fra. 1969. Bygd 1954 ved Stenødegaard Båtbyggeri, Vestnes, fr Nis N. g Nis J. Anes, Anesgard. Sgt 1973 ti Petter Strandheim P/R, Gdøy. Sgt 1978 ti PIR Tangen (Reidar Mtu), Mtuctranda g regist rert sm M285 HØ. Sgt 1978 H Arid Jhansen, Nrd Ler.angen g mregistrert H T 59L. Sgt 1975 ti Eiif Sandvær PIR, 568 F. G. nr. 18, 7. september 1978 M5VN «Haugsfjrd» /80,0 ft, 80 brt, LCJO, 400 bhk Kevin m Februar 1978: T78T «Jøviknes» 79,1/74,4 ft, 94 brt, JWYU, 220 bhk Brunv mtr. Bygd 1958 av stå ved Haugsda Båtbyggeri, Strusshamn sm «Lyngstuva» fr Arne J. Grape P/R, Skibtn. Sgt 1970 ti Viktr Andersen P/R, Trmsdaen. Sgt 1978 ti Sigmund Nisen, Krkevdaen. H8E «Feiefjrd» /51,3 ft, 30 brt, LGDS, 50 bhk Wichmann mtr fra 1947. Bygd 1931 i Øve, Hardanger, fr Osvad K. Uthaug P/R, Feie. Ombygd 1937 g 1954. Sgt 1967 ti Asgaut Ness P/R, Skånevik Sgt 1978 ti PR Feiefjrd (Gunnar Eikem), Utåker. Registrert sm H26K. H169B «Harg» 63,0/58,2 ft, 42 brt, LFEP, 180 bhk Ca esen mtr fra 1965. Bygd 1954 ved Gunvad Gjerde Båtbyggeri, Hatestrand, fr Ha;ktr Dybsand P/R, Hisj i Bøm. Sgt 1968 ti Lars Strand PIR, Bøm. Sgt 1978 ti P/R Suøy (Arne Lending), Ytrøygrend, g registrert sm SF303SU. M40H «Nrnes» 68,8/66,6 ft, 64 brt, LDML, 210 bhk Nrm mtr fra 1963. Bygd 1949 i Tmrefjrden f9r Ingvad Pareiussen P/R, Gk$øyr, sm «Kvanes». Sgt 1965 ti Oddmund Pedersen P/R, Vikan. Senere vertatt av Inge Pedersen P/R, Vikan. Sgt 1974 ti Gunnar dhusøy jr, Farstad g mdøpt ti «Nrnes». Sgt 1975 ti' Lauritz Søviknes PIR, Syvikgrend. Sgt 1978 ti Werner Sigurdsen, Fekkerøy, g mdøpt ti «Werni Junir» g registrert sm VA5K. 1969 ti Harry Drågen PIR, Ershmen. Sgt 1978 ti P/R Terje Mahe, Ershnmen g mdøpt ti «Møy». «Giske» er sgt fra Møre ti Bø i Vesteråen. Båten er ftgrafert på Vaderhaugfjrden av Thr B. Mehus. H340AV «Strsøy» /55,7 ft, 35 brt, LMOI, 120 bhk Nrm mtr fra 1966. Byg d 1947 på Strebø fr Ingvad J. Strebø P/R, Strebø. Frenget 1955. S'gt 1978 ti Jhan B. Hsøy, Ostereidet g registrert sm H9L. R98TV «Fremad 2» /64,9 ft, 47 brt, LGAN, 160 bhk Brunv mtr fra 1959. Bygd 1888 i Lwestft, Engand, sm sidedriver. Sgt 1920 ti Føyen Bendixen P/R, Haugesund g mdøpt ti «Fremad 2». Sgt 1924 ti Trus Pen P/R, Hardbakke i Sund. Sgt 1965 ti Trstein Bakkevig P/R, Musandsvåg. Sgt 1978 ti P/R Ivar g Tr Stein Løvås (Ivar Løvås), Jørpeand, g registrert sm R90ST. Mars 1978: T351S «Vikagutten» /53,1 ft, 27 brt, LM 3904, 300 bhk Cummins mtr fra 1975. Bygd 1968 ved O. O,sens Båtbyggeri, Bakkeby i Nrdreisa fr Sigvart With, Skjervøy. Brønnøysund g mdøpt ti «Frank Remi». Sgt 1978 ti PIR Jhan Sandøy, Stresandøy. Omregistrert ti M57AV. N48VR «NySua» 68,7/61,9 ft, 49 brt, LDTU, 300 bhk Wichmann mtr fra 1969. Bygd 1953 ved Iver K. Hagens Båtbyg.geri, Hjeset, fr Jhan Adfsen P/R, Sua i Fsna. Sgt 1972 ti Arvid Hemmingsen, Leka. Sgt 1976 ti Mar.kus Eriksen, Værøy. Sgt 1978 ti Jhnny Skjerpen, Gravda, g registrert sm N47VV. M16AK «Nyberg» 78,6/73,2 ft, 71 brt, LJAZ, 400 bhk Kevin mtr fra 1975. Bygd 1964 ved J. R. Aas Båtbyggeri, Vestnes, fr Hadr N. Farstad P/R, Kjerstad. Sgt 1974 ti Eias O. Vaderhaug P/R, Vaderøy.Sgt 1977 ti Arne Breivik, Aukra. Sgt 1978 ti Leif Sørensen, Kvaøysetta. Omregistrert H T53T. M7G «Vaderøy» 77,8/71,O ft, 83 brt, LCVI, 220 bhk Brunv mtr fra 1958. Bygd 1953 i Tmrefjr tr fra 1976. Bygd 1962 sm «Lran>>. :ved J. M. Keivste Båtbyggeri, Hasanaus,tan, på 70,8 ft, 72 brt, fr Edvin ;J. Dyb P/R, Gdøy. Frenget 1967. Sgt 1975 ti Svein Fagerh & Gunnar Stkseth P/R, Fiskåbygd g mdøpt H «Haugsfjrd». Senere vertatt av P/R Haugsfjrd (Gunnar Stkseth), Fiskåbygd. Sgt 1978 ti Osvad Karsen, Langevåg, g registrert sm M10SA. N40BR «Frank Remi» /74,3 ft, 86 brt, JWNY, 300 bhk Wichmann mtr fra 1954. Bygd 1957 ved Iver K. Hagens Båtbyggeri, Hjeset, sm «Nriner» fr Odd Løken, Midsund. Frenget 1971.

g mdøpt ti «Vaderøy». Sgt 1978 ti P/R Kj. Larsen & Rad Waage,Hidrasund, g registr ert sm VA20F. Apri 1978: F43NK «Breigrunn» 71,3/66,7 ft, 50 brt, LKUW, 225 bhk Wichmann mtr fra 1964. Bygd 1942 på N60V «Vinjesund» /59,7 ft, 49 brt, LAYZ, 300 bh k Caterpiar mtr fra 1964. Bygd 1956 ved Brastad Sagbruk & Mek. Verksted, Vestnes, sm «Vigg Bye» fr Havard Bye, Myre. Sgt 1973 ti Kar Afred Rønning, Laukvik, g mdøpt H «Vinjesund». Overtatt 1978 av Statens Fiskarbank, Avd. Trmsø, g senere kndemnert. N408Ø «Samfiske» /62,8 ft, mtr fra 1968. Bygd 1919 sm F. G. nr. 18, 7. september 1978 569 N4TS «Båragut» 70,8/67,0 ft, 71 brt, JWYH, 365 bhk Caterpiar mtr fra 1973. Bygd 1958 ved Lista Tretskipsbyggeri, Brhaug fr Rasmus Drønen d.y. P/R, Rstøy. Sgt 1971 ti Eiif Hansen, H i Tjedsund. Frenget 1971. Sgt 1978 ti P/R Trbjørn Skarheim, Kabevåg, g mdøpt ti «Skar «Nesbakk» heter nå «Avestad junir». {Ft Ludvig Karsen). N168BØ «Lejn» 58,0/53,1 ft, 40 brt, LGQH, 84 bhk Brunv mtr fra 1949. Bygd 1912 i Lyseki fr svensk regning. Sgt ti Nrge før 1934 da fartøyet var eid av M. Ytterstad, Lødingen. Sgt ca. 1950 ti Ludvig Marthinussen P/R, Skårvågen. Sgt 1967 ti Oe Andeassen P/R, Straumsjøen. Sgt 1978 H P/R Andreassen & Jhansen (Harry Andreassen), Harstad, g registrert sm T33H. Hemnesberget fr Jens Leikvik, Gry efjrd. Frenget 1952. Sgt 1971 ti Hjamar Steinnes, Hnningsvåg. Sgt 1978 ti. PIR Breigrunn (Inge Herman Jhnsen), Hnningsvåg. F71S «VAAGLAND» 61,9/55,6 ft, 44 brt, LMBV, 265 bhk Cummins mtr. Bygd 1946 ved Vaagand Båtbyggeri A/S, Vaagand, fr Afred Svendsen P/R, Nev erfjrd i Kvasund. Sgt 1969 ti Henry Mikasen, Rypefjrd. Sgt 1978 ti Tr Nisen, Hammerfest g registrert sm F44H. N60A «Jan Tre» 57,0/50,3 ft, 37 brt, LNFN, 325 bhk Krmhut mtr fra 1967. Bygd 1948 i Øve, Hardanger sm «Årviksand» fr Harad Jørgensen P/R, Årviksand. Overført 1970 av Pau Jørgensen PIR, Årviksand. Sgt 1973 ti Arne. Hansen, Andenes g mdøpt ti «Jan Tre». Overtatt 1975 av Hiberg Hansen P/R, Andenes. Sgt 1978 ti Osvad J. Hansen, Andenes. 49 brt, LAGM, 100 bhk Unin mtr. Bygd 1951 ved H. Gregersens Båtbyggeri, Men pr. Risør (skrget bygd ved Røed Båtbyggeri), fr A/L Samfiske, Rørvik. S gt 1961 ti Oe Jhansen K P/R, Stø. Sgt 1978 ti P/R Kurt Karsen, Myre. M9G «Giske» 66,3/61,8 ft, 49 brt, JXGE, 290 bhk Catearpiar mtr. Bygd 1970 ved J.R. Aas Båtbyggeri, Vestnes fr Jn M. Giske, Giske S.gt 1978 ti P/R Inge Martinsen, Bø i Vesteråen, g registrert sm N41Bø. M92G «Nesbakk» 84,5/78,1 ft, 94 brt, JWSO, 400 bhk Caesen mtr fra 1967. Bygd 1957 ved Vaagand Båtbyggeri, Vågand, sm «Eidbrg» fr Hans Wastad PIR, Eingsøya. Omdøpt 1972 W «Eidfrid». Sgt 1972 ti P/R Nesbakk (Einar K. Anes), Anesgard g mdøpt ti «Nesbakk». Sgt 1978 ti P/R Odd Avestad, Føresvik, g m «Frøy» i Rmsda fr Jhan Eiassen, Leinøy. Opprinneig 41 ft kj.. Frenget 1937 ti 48,3 ft kj.. g vertatt av Eias J. Frøystad P/R, Leinøy. Ombygd 1951 g mdøpt ti «Frøyhm». Overtatt 1967 av Jhan. Frøystad PIR, Bøandet. Sgt 1978 ti PIR Frøyhm (Bjørn sdah), Hasnøy Kster g registrert sm H65K. M27U «Lwinda» 78,2/71,8 ft, 93 brt, LCCT, 425 bhk Vøund mtr fra 1974. Bygd 1962 av stm ved Vaagand Båtbyggeri, Vågand, fr Trbjørn Bøe P/R, Bøandet. Sgt 1969 ti Svein H. Svendsen PIR, Usteinvik. Sgt 1978 ti Ivar C. Andersen, Kvaøysetta, g registrert sm T54T. R78HA «Syvana» /62,0 ft, 49 brt, LNWU, 240 bhk Caesen mtr. Bygd 1964 ved Lista Treskipsbyggeri, Brhaug, sm «Nadir» fr Sverre Ytreand PIR, Vedavågen. Sgt 1965 W Jens Keven P/R, Sirevåg, g mdøpt ti «Syvana». S gt 1970 ti Treif Nygård, Sirevåg. Overtatt 1975 av Tr M. Nygård P/R, Sirevåg. Sgt 1978 ti Leiv Nygård, Sirevåg. R215K «Medd» /68,1 ft, 71 brt, LJZJ, 320 bhk Caesen mtr fra 1964. Bygd 1954 ved T. Myke den sm «Nyhavgua» fr Harad Bergtun, Sandøy. Sgt 1967 H Kåre Vesvik P/R, Fsnavåg g mdøpt ti «NyFsnavåg». Sgt 1974 ti Mads Bjørnerem P/R, Va.derøy, heim Senir» g registrert sm N4V. døpt W «Aivestad Junir».' Registrert sm R17B. M97HØ «Frøyhm» /59,3 ft, 31 brt, KNTD, 285 bhk Krmhut

ST449H «Bmmen» 54,6/49,6 ft, 24 brt, LNOW, 150 bhk Vv Penta mtr fra 1964. Bygd 1914 i Hardanger fr ukjent reder. Innført 1957 fr ngvad M. Hpen PIR, Vestsmøa. Overtatt 1969 av Oav Reksen, Nrdbtn. Sgt 1978 H Ingvar Gdtfred Utsetht, Hestvika. M123G «Kranes» /77,3 ft, 79 brt, LCQO, 21 O bh k Nrm mtr fra 1962. Bygd 1952 på Vestnes fr Nis H. Gjøsund PIR, Vigra. Frenget 1968. Sgt 1978 ti PIR Jann A. Vågø, Ofstadsjøen i Vikna g registrert sm NT290V. «Syvana» av Sirevåg. (Ft Thr B. Mehus). bust, Uskeda en fr Mikke P. Misje P/R, Misje. Sgt 1961 ti Vi.hem Mannes P/R, Mannes. Sgt 1971 ti Jhan T. Thrsen P/R, Vedavågen. Sgt 1974 ti Odd M. Kvihaug P/R, Vedavågen. Havarert ved brann medi desember 1977. Vraket sgt 1978 H Jsef Størkersen, Vedavågen. Mai 1978: T89LK «Sven Tre» 57,0/47,3 ft, 24 brt, LIFZ, 150 bhk Rapp mtr fra 1966. Bygd 1946 i Øv e, Hardanger, fr Lind Pausen, Vanghamn/Gibstad. Sgt 1978 ti Martinius Kristiansen, Eggum, g registrert sm N18VV. T67T «Jubåen» 56,7/48,7 ft, 24 brt, LMQY, 100 bh k Vda mtr fra 1957. Bygd 1934 i Rgnan sm <Æremsund» fr Juius Sørensen P/R, Sandsett. Overtatt 1937 av Krneius Sørensen P/R. Sgt 1972 ti Juian Jensen, Trmsdaen. Sgt 1978 ti Antn Arntsen, Napp, g registrert sm N73F. fra 1963. Bygd 1954 av stå ved Leirvik Sveis, Leirvik, fr Knut R. Fjørtft P/R, Fjørtft. Sgt 1975 ti Ei.if Larsen, Seøy i Hegeand. Overtatt 1978 av Statens Fiskarbank, Avd. Bdø. Sgt 1978 ti Arne Stensen, Bastad. N53Ø «Ra d Osen» /54,9 ft, 43 brt, JXOU, 242 bhk GM mtr. Bygd 1968 ved Frra Skips & Båtbyggeri, Frra i Often, fr Rad Osen P/R, Myre. Sgt 1978 ti P/R Heimy & Nisen (Ottar Heimy), Myre. H22L «Nesefjrd» 77,0/72,0 ft, 99 brt, LCQU, 365 bhk GM mtr. Bygd 1968 av stå ved Kystvågen Sip & Båtbyggeri, Frei sm «Jhn Werner» fr Søren Pettersen P/R, Bjrevnes. Sgt 1975 ti Odd Pen P/R, Aversund g mdøpt ti «Nesefjrd». Sgt 1978 ti PIR Ering Mikkesen, Vannareid, g mdøpt ti «Vannvåg» g registrert sm T2K. R25HA Diann» /55,0 ft, 45 brt, LHZJ, 245 Caterpiar mtr. Bygd 1963 i Risør fr Per Kristffersen P/R, Fekkerøy. Sgt 1968 ti Arthur Dyrnes PIR, Eigersund. Sgt 1976 ti PIR Nygård (Leif Nygård), Sirevåg. Sgt 1978 ti P/R Heesid & Vervik (Lers Vervik), Tau, g registrert sm R25ST. N26A «Hege Senir» 58,3/48,7 ft, 33 brt, LHGP, 210 bhk Nrm mtr fra 1964. Bygd 1963 ved Jhan Drage A/S, Rgnan, fr Gunvad Eiassen, Andenes. Sgt 1968 ti Hege Andreassen jr, Andenes. Overtatt 1977 av Andenes Sparebank, Andenes. Sgt 1978 tibake ti Gunvad Eiassen, Andenes. N5HR «Strats» 71,8/66,8 ft, 88 brt, LLMJ, 300 bhk Caesen mtr «Kranes» er sgt ti Vikna g er nå registrert sm NT290V. (Ft Ludvig Karsen). 570 F. G. nr. 18, 7. september 1978

«Nesefjrd» er sgt ti Trms g heter nå «Vannvåg» (Ft Thr 8. Mehus). R80HA «Mercen» 51,2148,3 ft, 24 brt, LEDY, 180 'bhk Caterpiar mtr. Bygd 1965 ved' Lista Treskipsbyggeri, Brhaug, sm «Cat» fr Treif & Tr Mifred Nygård, Sirevåg. Sgt 1970 ti Asbjørn Sirevåg, Sirevåg, g mdøpt ti «Meren». S,gt 1978 ti P,R Mercen (Per Audun Ytrøy), Urangsvåg i Bøm, g registrert sm H29B. Juni 1978: T97BG «Lutnes» 77,5/72,5 ft, 92 brt, LCIR, 300 bhk Caterpi ar mtr fra 1965. Bygd 1950 ved Andr. Svda, Ænes i Hardanger fr Kristian Heitmann PIR, Skaand. Frenget 1957. Sgt 1978 ti Jhan Lrentzen, Skaand. T1L «Siettind» 59,2150,3 ft, 25 brt, LKDV, 300 bhk Vv Penta mtr fra 1974. Bygd 1931 i Gibstad fr ukjent reder. Overtatt 1937 av Edvin Jhansen, Maangseidet. Frenget 1947. Sgt 1971 ti Ernst Pedersen, NrdLenangen. Sgt 1978 ti Vigg Fagerv, Nrd Lenangen. N431Ø «ArntLenar» 56,0150,8 ft, 26 brt, LLUF, 258 bhk GM mtr fra 1973. Bygd 1957 ved Kåre Sund Båtbyggeri, Hemnesberget sm «Kiegga» fr Sverre Jhansen K PIR, Langnes i Vesteråen. Overtatt 1967 av Vi ktr Jhansen PIR, Strengevåg. Sgt 1969 ti Reidar Reinhtsen PIR, Myre g mdøpt ti «Myreværing». Sgt 1974 ti Arvid Martinsen PIR, Myre, g mdøpt ti «ArntLenar». Sgt 1976 ti PIR Arvid Benum, Myre. Sgt 1978 ti PIR Reidar Reinhdtsen, Myre, igjen. NT290V «Grei» 58,2152,8 ft, 35 ~rt, LKAQ, 180 bhk Vv Penta mtr fra 1968. Bygd: 1916 av Isak J. Refvik PIR, Måøy. Overtatt 1948 av Antn Lien, Måøy. Overtatt 1965 av Mdøen Canning C, Måøy. Sgt 1968 ti Arne Søvberg, Måøy. S,gt 1970 m Kåre Berstad, Fiskåbygd. Sgt 1972 ti P/R Jan Andr Wåge, Ofstadsjøen i Vikna. Sgt 1978 ti Bjørnar Sjåvik, Jektevi k på Hegeand, g registrert sm N108R. ST400 «Øyaskjær» 60,9/56,1 ft, 42 brt, LLPO, 242 bhk GM mtr. Bygd 1970 ved Nrdand Sip & Båtbyggeri, Frra, sm «Mefjrdbuen» fr Odd Ieif Osen, Mefjrdvæ r. Sgt 1974 ti Jhan O. Hepsø PIR, Sandviksberget. Sgt 1978 ti PIR Bertheussen & Nikaisen (B jørnar Bertheussen), Leines, g reg istrert sm N1 50SG. M56AK «Barvåg» /66,0 ft, 32 brt, LJTV, 100 bhk Brunv mtr fra 1952. Bygd 1938 ved Vestnes fr Ragnvad Rangø P/R, Averøy. Overtatt 1948 av Ivar Einar Rangø, Averøy. Sgt 1966 ti Anders Bøe PIR, Kårvåg. Sgt 1976 ti Jhan A. Jhansen, Aukra. Overtatt 1978 av Statens Fiskarbank g videresgt ti P/R Pau, Arsbg, Vevang g registrert sm M56EE. M45EE «Skarvøy i» /88,0 ft, 97 brt. LKYN, 225 bhk Vø,und mtr fra 1953. Bygd 1883 ved Bsønes Verft, Mde, g frenget samme sted 1947. Overtatt 1948 av Knut P. Skarvøy, Vevang. Overtatt senere av Pauhardt Skarvøy, Vevang. Sgt 1978 ti Lars Lauridsen, Aesund, g utgår sm fiskefartøy. SF56B «Fiskhmen» 77,5 ft, 81 brt, LMOV, 220 bhk Hjeset mtr. Bygd 1956 av Bjørn Stresetten Båtbyggeri, Kysnesstrand i Hardanger fr Reinhardt Førde P/R, Bere. Overtatt 1974 av As «Diann» er sgt fra Sirevåg ti Tau i Rgaand. «Diann» ti venstre i bidet. Ft Thr 8. Mehus). F. G. nr. 18, 7. september 1978 571

bjørn Førde PIR, Ber,e. Sgt 1978 ti PIR Hans & Jhn Snitveit, Stavang, g registrert sm SF200F. N avneend ringer Januar 1978: T572K «Varøy» 163,5 ft, 46 brt, LCLL, Bygd 1951164. Levad Karsen PIR, Vannareid. Omdøpt ti «Fugøybanken» g mmåt ti 44 brt. M68F «Meiandstind» 73,3/67,0 ft, 75 brt, LGSR, Bygd 1965 av stå. PIR Meiandstind (Harry Drågen), Ershmen. Omdøpt ti «Signa». Februar 1978: T24LK «Bergitn Børresen» 66,31 62,0 ft, 60 brt, JXRG, Bygd 1975. Einar Jhansen, Btnhamn. Omdøpt ti «Jhan Martin». Apri 1978: F200LB «Frivåg» 152,9 ft, 41 brt, LLAN, Bygd 1967. Pau R. Mathisen, Kjøefjrd. Omdøpt ti «Sværht». R1ES «Cayps» /79,3 ft, 96 brt, JXJK, Bygd 1952. Teef Hvand PIR, Egersund. Omdøpt ti «Sajana». Fris Februar 1978: T74BG «Utvik Senir» 82,7/74,9 «Cayps» har fått nytt navn. Båten heter nå «Sajana». Men det er frtsatt Te1ef Hvand PIR, Egersund sm eier båten. (Ft Thr B. Mehus). ft, 99 brt, LMLF, 540 bhk Nrm mtr fra 1974. Bygd 1964 ved Frra Sip & Båtbyggeri, Frra, fr Osvad Utvik PIR, Gryefjrd. Sgt 1977 ti PIR Abesen & Hay (Oa Abesen), Skaand. Friste 17/21978 i dårig vær 5 n. mi utenfr Okseneset ved innøpet ti Steinfjrd på Senja. Mannskapet på 9 mkm. Mars 1978: F72M «LenaAnita» 73,2167,5 ft, 53 brt, LGWJ, 300 bhk Wichmann mtr. Bygd 1962 ved Hans & Einar Nrdtveit Båtbyggeri, Nrd «Øyaskjær» er sgt nrdver g er nå registrert sm N150SG. Ftgrafert på havna i Vardø av Thr B. Mehus. tveitgrend, sm «Nakken» fr Oe M. Nakken PIR, Tjedstø. Sgt 1971 ti Sigmund Sund, Kpervik, g mdøpt ti «Leik». Sgt 1977 ti PIR Ering Dragsvd, Havøysund g mdøpt ti «LenaAnita». Friste 23/31978 i Magerøysundet etter at ekkasje ppst da en baugpanke øsnet. Mannskapet på 3 reddet av snurperen «Vartda». S/L FISKERNES AGNFORSYNING Hvedkntr: TROMSØ Sentrabrd 81 OS.f Teex 6.f110 Fryseager fr agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST. SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES, ABEL V ÆR, DYRVIK Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Nrske Fina bunkeranegg: TROMSØ Tiitsmann i fiskeværene Frysebåter fr transprt av frsne varer Teegr.: samtige steder Aenfreyninc 572 F. G. nr. 18, 7. september 1978

Havårsrapprt fra Nrdsjøutvaget: Psitive erfaringer fra frsø<sfisket N rdsjøen Skttene g tyskerne ever gdt i Nrdsjøen hee året gjennm, g danskene gjør det brukbart med fangster sm bir tatt ved vrak g faste instaasjner. At tyder på at gså nrske fiskere kan drive et ønnsmt Nrdsjøfiske i engre perider av gangen, g etter min mening vi dette fisket være et naturig aternativ fr mange utøvere, spesiet fr den de av industritråerfåten sm i dag har prbemer med driften. Mange igger nå kar i startgrpa. Det er fagknsuent g sekretær Hege Otterei sm sier dette ti Fiskets Gang. Siden nyttår har han vært krdinatr fr den virksmhet sm bir drevet av Nrdsjøutvaget. På bakgrunn av erfaringene fra det første have året, ser han med ptimisme på utsiktene ti å få utvik'e et nrsk knsumfiske i Nrdsjøen, g fr\eer at spesiet garnfrsøkene g frsøksfisket med partrå ti nå har gitt meget psitive resutater. Det be benyttet «danskegarn», dvs. garn mntert på samme måte sm de danskene bruker i Nrdsjøen, brtsett fra ne tykkere tene, byine g føytringer. Eers var båtene utstyrt sm vanige, nrske garnbåter. Men ti frskje fra de t andre, dr «Vestri» ti Danmark der den fr egen regning fikk anskaffet g mntert en dansk høytrykksdrevet garnru. Anrdningen er knstruert av sjøvannsbestandig auminium. Den består av renne, bete, høytrykksdrevet ru sm trekker betet, g t pastbåser, sm begge hdes på pass av armer. Båsene er havfyt med vann g hindrer garnet i å sure under trekkingen. Ruen (betet) både settes i gang g stanses fra styrhuset. Frdeene er fere, garnene får skånsm trekking, g en sparer inn 12 i mannskap frdi det ikke trengs nen ti å keppe fisken inn ved betet. Hvrfr vagte en å satse på bruk av «danskegarn»? De tidigere nrske frsøkene med garnfiske i Nrdsjøen kastet heer dårig av seg. Danskene, derimt, har etterhvert funnet fram ti en garntype g en driftsmåte sm passer ti frhdene, g driver nå et utstrakt garnfiske med gdt øknmisk resutat. Det var ut fra dette Nrdsjøutvaget satte sm en frutsetning at båten.e måtte anskaffe sike garn fr å få tiskudd. Mutimnfi Ti garn be det brukt nyn, mntvin, mnfi g mutimnfi. Otterei frteer at nyn ga mindre fangst ettersm nettene be ysere, g at heer ikke mttvin ' 1000 Med støtte fra Fndet fr Fiskeeting g Frsøk beviget Nrdsjøutvaget tidigere i år mider ti tre garnbåter. Midene be des gitt i frm av tiskudd ti garnkjøp, des sm dekning av driftsutgifter. Ved utpukkingen av båtene be det agt vekt på variasjn i størrese g bemanning. Den største var «Aivestad Jr.», R17B, med en engde på 85 ft. Båten har mtr av type 400 HK Caesen g åtte manns besetning. «Vaderøy», VA20F, har en engde på 71 ft, mtr av type 300 HK Caesen g syv manns besetning, g den minste båten, «Vestri», VA59F, har engde 48 ft, mtr 180 HK Caterpiar g tre manns besetning. Redere er henhdsvis Odd Avestad, Kje Larsen g Andr Simnsen. FLOYT RING «Danskegarn» Iustrasjnen viser den danske trskegarntypen sm frsøksbåtene har funnet å vie satse på. F. G. nr. 18, 7. september 1978 573

HANEFOT TIL SB. BÅT SLEPE SAKSER Q POSEt~ SEKKES INN SB.SIDE TRÅLEN STENGT HIVING TRÅLEN STENGES 20JOMIN. 9 KLAR TRÅ LEN SETTES TAU ING DERETTER GIS SIGNA L TIL BB, PARBÅT SOM TAR HOT K ASTELINA OG SJ AK LER NN HA NEFOTEN GJOR KLAR TIL SETTING 1. SLEPEWIRE 900m 20m.m. 2. SJ AK < EL 671 ~ ETE R KOM BIII/\SJONSTAUG 5. FRELSEL t~ E 24mm SBJORN TAUG '/. LUKKE R 8. DELE STROPP FI SKEPOSE BOmm HEL iaske ME D KA LV hadde de ønskede egenskapene. Mnfi g mutimnfi ga de beste resutatene, g mest fiskeig var mutimnfi, sm faer ne dyrere i anskaffese enn mnfi. Av utfrming eers kan nevnes at det syntes å være ønskeig med en maskestørrese på 180 mm he maske (innvendig må). En brukte mnfi n. 0,601 000 x 19 1/2 maske mutimnfi n. 1 1/2 x 8 1 000 x 19 1/2 maske, føyttene 8 mm ustrn, grunntene 7 mm teryene byine (8 kg pr. garn), 9 stk. føytringer pr. garn. Garnbussen var frsynt med 1/2 garneringsmaske av nyn ppe g nede, g en hadde ve 70 prsents innfeing på garnene. Ferdigmntert måte de ppe ve 64 meter g nede 68 meter. Garnsetningen var sammensått på øvre tene, fisken std ftest het nede ved grunntena. Fisket fregikk fr det meste på Lie Fiskebank g Vestbanken, i tiegg var «Vaderøy» g «Aivestad Jr.» en tur på Vikingbanken i tidsrmmet 30/44/5. Her be fangstene henhdsvis 6 700 kg g 5 300 kg, mest trsk. Garnbåtene sm tidigere hadde fisket på Vikingbanken var da suttet av. En ting er fees fr ae tre båtene, g det er at de har fått et resutat av fisket sm de synes gir grunnag fr øknmisk drift. Overføringen av de danske trskegarntyper ti våre båter ser ut ti å virke bra. De mindre båtene kan m det er ønskeig benytte ne tynnere tene enn det sm her er skissert. Hviken garntype sm senere vi bi brukt i Nrdsjøen, vet en ennå ikke. Men disse tre frsøksbåtene vi satse på bruk av «danskegarn». «Vaderøy» Det endeige fangstresutatet fr fisket i apri g mai viste at «Vaderøy» hadde den største ttafangsten med 64 700 kg, tatt i øpet av 30 fiskedager a 205 garn, mens «Aivestad Jr.» i øpet av samme anta dager g med 160 garn, tk 45 500 kg. «Vestri» fikk 16 800 kg på 26 garntrekk a 46 garn. «Vestri» g «Vaderøy» frtsatte frsøksfisket i juni, gså nå med støtte fra Fndet fr Fiskeeting g Frsøk. Garntype, driftsmåte g fiskepass var de samme sm i den første frsøksperiden, men fr begge båtene be resutatet bedre 574 F. G. nr. 18, 7. september 1978 ARRANGEMENT FOR PARTRÅLFISI<E AVSTAND MELLOM BÅTENE CA. 0,250,30 n.mi TAUE FART 21h. 31 12 n.mi TRÅL 600{.< x 200mfrn HEL MASI<E 3. SVIPEI.INE 400m 2 4mm ELLE R 26mmWIRE 4. BORT I~E 5. HAN EFOT : OVER 20mm UND ER 22 mm SViNG~ R TIL SETTEri~TNING SETTER HOVEOWIRE

Partrå «Naey» & «Børvåg» Fet: Vikingbanken Redskap: Trå. Satt St. Dat Satt nr. 1978 k. Sektr Psisjn Kjede Taueretn. Fangst Hev pp Fangst Hev dyp k. Kjede Fiskesrt g mengde Psisjn meter Sektr Anmerkninger 1 19. 10.4. 1545 O.E. C 31,5D 65 20. 11.4. 0600» E 42E 71 21.» 1300» E 41E 71 22.» 1930» D 15,35E 44 23. 12.4. 0430» D 15E 41? 24.» 1015» D 20E 43 25.» 1550» D 13E 40 26. 13.4. 0415» E 41,3E 72,2 27.» 1045» D 20E 41 28.» 1645» E 43E 71 ssv 100104 2130 O.E. D 32D 59 Trsk 300 kg Ttat 500 kg Sei 200» NNO T. 1000 kg Ttat 8000 kg ssv 103105 1130» E 41,5E 74 s. 7000» N T. 1400 kg Ttat 6900 kg SN 106105 1820» E 43E 73 s. 5500» T. 700 kg Ttat 1700 kg SN 9499 0300» E 42E 72 s. 1000» NS T. 500 kg Ttat 1500 kg N 10499 0900» E 42E 66,5 s. 1000» NV T. 800 kg Ttat 2000 kg SSSV 104106 1445» D 13E 39 s. 1200» T. 500 kg Ttat 7500 kg 106 2130» E 67E 43 s. 7000» Revet trå NO 105 0940» E 41E 66 T. 500 kg Ttat 1000 kg NS 104 1530» E 45E 61 s. 500» T. 500 kg Ttat 1500 kg NS 96 2100» E 43E 72 s. 1000» enn i apri g mai. «Vestri» tk ttat ve 15 250 kg på 11 garntrekk g fikk gjennmsnittsfangster på 1 386 kg. «Vaderøy» hadde tre turer på Vestbanken g en tur fra Revkanten. Samet fangst be ve 54 000 kg, frdet på 14 garntrekk a 270 garn. Gjennmsnittsfangsten be på 3 878 kg. Fiske ved vrak Nrdsjøutvaget har nå satt i gang med nk en frsøksperide. «Vestri» g «Shirey», sistnevnte med fire manns besetning, begynte frsøksfiske i august g kmmer ti å drive utver høsten, mens «AIvestad Jr.» g «Vaderøy» vi starte i september. Når det gjeder «Aivestad Jr.» har rederen der i engre tid vist interesse fr fiske ved vrak g faste instaasjner. Sm en føge av dette, har han nå gått ti anskaffese av en astikk fr sidesnurpent sm vi gjøre det muig å kartegge sike fiskepasser, frteer Otterei. Frsøksfiske med garn g garnfiske ved instaasjner g vrak er t av de fire frsøkstypene sm pprinneig be tatt inn i hvedprgrammet fr Nrdsjøutvagets virksmhet. De andre er snurrevadfiske g frsøk med partrå. Ideen bak partråing be unnfanget av spanjene. Fruten disse, benyttes redskapet i dag i Nrdsjøbassenget av sktter, dansker, tyskere g hendere. Nrge er sike frsøk nye av året, g Fiskets Gang har tidigere i år nøye tatt fr seg denne virksmheten g annen virksmhet i Nrdsjøutvagets regi. (Se FG nr. 9 g nr. 13 78). Det kan imidertid være a grunn ti å minne m erfaringene fra partråingsfrsøkene. Det viste seg nemig at partrå er et meget effektivt redskap sm i mange tifeer kan knkurrere ut enbåtstrå. Spesiet gjeder dette ved fiske på grunt vann. En uempe ved redskapet er at det krever gdt samarbeid mem utøverne i dårig vær kan det være en påkjenning å brde båtene fr å verevere kasteine g redskap. Str fisk Med «Naey» g «Børvåg» gikk det atså bra. Frsøkene be drevet i periden 13/322/4 i år, på «tbisfetet» på Vikingbanken. Frsøket be ne hindret av dårig vær g av mindre skader sm medførte avbrekk i fisket. Det ene avbrekket km på en tid da verkstedene hadde påskeferie. Resutatet viste ikeve en ttafangst på 150 tnn, frdet på 35 tråtrekk. Gjennmsnittig fangst km på 4,3 tnn. Før påske be det verveiende fisket rgnfisk både av sei g av trsk. Etter påske var seien ferdig med gytingen mens trsken hadde fast rgn i ennå tre ti fire uker. Hee periden be det tatt str fisk. Mens en fisket på Vikingbanken km det ved fere anedninger enbåtstråere tistede, men fr disse be resutatet så magert at de straks frt fetet. «Naey» g «Børvåg» hadde stadig kntakt med andre (tyske g sktske) partråag ver radi, g på den måten fikk en gde må fr redskapets fiskeighet. Februar, mars g apri synes å være en gd tid fr fiske på Vikingbanken. Men fetet er såpass ite at det ikke gir pass fr en str fåte. Derfr bør en prøve å få kartagt nye feter. Kanskje bør en gså prøve andre tråtyper, rigging g bruksmåter. Fr øvrig bør en ikke gemme de nye fiskeripttekartene sm be brukt på turen, de er nemig ve verdt ppmerksmhet. Kartene er aget i måestkk 1 :100 000 g bir gitt ut av Nrges Sjøkartverk i Stavanger. Småfaen Også «Naey» g «Henk» har drevet frsøksfiske med partrå på Vikingbanken. Dette frsøket fre F. G. nr. 18, 7. september 1978 S7S

1978 Dat 5.4. 5.4. 6.4. Fetets navn Vestbanken»» Kjede 7B 18.4. Vestbanken 7B )}» 3.5. )}» 4.5. )}» gikk i tidsrmmet 25/4 ti 4/5 i år, g gså nå be en ne hindret av Fangstjurna fr garn. M/S «Vestri» VA 59F. 2 mndr. Satt dårig vær. Det be fisket på Vikingbanken på mem 50 g 65 favners dyp. Frsøket mfattet 23 tråtrekk med ttafangst 123 tnn frdet på t turer. Gjennmsnittsfangsten be 5,34 tnn pr. sep, g fr det meste be det fisket str sei, i tiegg ti ne trsk. Av hyse be det bare fisket i te, g den sm fantes, var heer småfaen. Det fører meg Fra Psisjn 41,4542 B 51,6052,80 41,4542,55 B 50,3551,55 41,2541,80 35,4035,80 A 79,7550,70 Dyp fvn. Frati 2230 ca. 25» 30 28 28 ca. 25» 22,25 35 Ant. garn 60 40 50 30 40 70 70 40 80 30 30 40 3538 30 30 40 30 70 Dradd Ti Dat 5.4. 6.4. 7.4. 19.4. 19.4. 20.4. 25.4. 26.4. 27.4. 4.5. 4.5. 5.5. 5.5. 6.5. uvesentig peng er at det må være muig fr utøverne å ppnå baanse i driften. Et annet mment er at arbeidspassene m brd må bi gjrt attraktive i knkurranse med jeindustrien g da bør en ha i mente at det fte er vanskeige værfrhd g stygt hav i dette mrådet. Psisjnshefte Hva står på prgrammet i høst utver garnfrsøkene? Vi vi frtsatt drive partråing, g kmmer gså ti å avvike en t ukers peride med enbåtstråing. Dette titaket settes det stre frhåpninger ti, det er bare å ønske at ikke dårig vær ødeegger fr Fangst Fiskesrt g mengde Anmerkninger 300 300 kg mest trsk 400» )}» 1 00»»» = 800 100 kg mest trsk 1000»» )} 1 500» )}» = 2600 kg mest trsk 500 kg mest trsk = 800 400 kg mest trsk 700 )}»» 100 )}» )} 700 )} )}» 800» )}» = 2700 frsøket. Vi har gså snurrevadfiske på prgrammet, men dette ppegget er ennå ikke ferdig utarbeidet. tiegg vi Kystvaktskvadrn Sør frtsette arbeidet med å kartegge snurrevad g partråfet i Nrdsjøen på ppdrag fra Nrdsjøutvaget. Arbeidet er mfattende g har pågått siden i vår. Senere i høst vi det bi utgitt et hefte med psisjner, ppyser Hege Otterei, g egger ti at de sm måtte være interessert i å skaffe seg dette heftet, eer sm ønsker fere ppysninger m den virksmhet Nrdsjøutvaget står ansvarig fr, kan ta kntakt ver teefn (05) 23 03 00. Adressen er Nrdsjøutvaget, Fiskeridirektratet, pstbks 185, 5001 BERGEN. 576 F. G. nr. 18, 7. september 1978 ver på ne sm kan vise seg å bi et prbem: Det er et heer dårig marked i Nrge i dag fr småfaen hyse. Vi bør satse på å tipasse driften etter nrske frhd g med det mener jeg både priser, båttyper g størresen på båtene. Et ikke 5.5.»» 30,5031,50 4.5. )}» 30,5031,00 B 63,0065,00 44,5045,00 B 68,5069,50 30,5031,00 B 63,5064,50 3.5.» 7B 44,5045,00 B 68,5069,50 26.4.»» 41,5042,50 B 53,00 55,00 25.4.»» 44,5 45,50 B 60,0062,00 24.4. )} 7B 44,5045,50 B 59,0061,50 19.4.»» 44,5045,50 B 60,5061,50 18.4. )}» 44,8045,50 B 60,2061,25

Et hyppig tibakevirkende tema de siste årene har vært frhdet mem nrsk fiskerinæring g den stadig pptrappede jeaktiviteten. Nyig vedtk styret i Nrdand Fykes Fiskarag å kreve at de beste fiskefe'tene i nrd må bi frbehdt fiskerne, g sik kmmenterer Nrdandspsten denne saken i en eder av 26. august: «Det er naivt å tr at jebring kan settes i gang her nrd uten at det ppstår interesseknfikt med fiskerinæringen. Ojeindustrien g fiskerne kan ikke høste av de samme havfetene uten at friksjner Berettiget <rav fra fiskerne ppstår. Sike friksjner er ppstått i Nrdsjøen, g en må anta at de vi gjenta seg nrd fr 62. breddegrad dersm bring kmmer i gang i dette mrådet. En ska ikke av den grunn uten videre avvise enhver tanke på jebring. Viktige samfunns g næringshensyn må veies mt hverandre, g så får man da prøve å kmme fram ti en rdning sm tar rimeig hensyn ti ae parter. Styret i Nrdand Fykes Fiskarag har krevd at de beste fetene i nrd bør frbehdes fiskerne. Det er et gammet krav myndighetene bør ta hensyn ti. En urgamme primærnæring sm tusenvis av mennesker er avhengige av, bør ikke skyves ti side ti frde fr en industrigren sm kan bi av reativt krt varighet. Adskiige hensyn må tas fr å dempe de interesseknfikter en eventue jebring vi avstedkmme. En kmmer skjevt ut at fra starten hvis fiskerne må rømme de beste fiskefetene. Så tåpeig bør hverken myndighetene eer jeindustrien stee seg.» Knsekvensansanayse fr fiskeriene på Hatenbanken: Oje g Energidepartementet har bedt Fiskerisjefen i Trøndeag utrede spørsmået m hvike føger en eventue prøvebring g jeutvinning ved Hatenbanken kan få fr fiskeriene i andsdeen. Resutatet vi fre'igge i en såkat knsekvensanayse sm trig bir kar i øpet av ktber. Anaysen ska etter det Rmsdas Budstikke skriver være underagsmateriae fr en strtingsmeding m petreumsundersøkeser nrd fr 62. breddegrad, g cand. sci'. Kirsten Bjøru er engasjert fr å bistå Fiskerisjefen i arbeidet. Undersøkesene vi bi knsentrert m de seks utpekte bkkene nrdvest av Hatenbanken g mkringiggende feter. Fiskerisjef Af Abrigtsen sier ti avisen at en baserer seg på å ta kntakt med de fiskere sm driver i det aktuee mrådet gjennm å sende ut spørreskjema. Sik vi en prøve å kmme fram ti nøyaktige ppysninger når det gjeder anta fartøy sm drifter der, redskapstyper g hvr strt vum en kan regne med sm tas fra dette mrådet. Panen går gså ut på å ta fr seg spørsmået m hvr strt Myndighetene vi vite mer m jens føger fr fisket gegrafisk mråde de enkete utøvere må ha fr å kunne drive fiske. Da en str de av fåten sm driver i mrådet ved Hatenbanken er hjemmehørende i Nrdand, Møre g Rmsda, vi en ved utarbeidesen av anaysen gså måtte trekke inn rettedningstjenesten i disse fykene. Eers vi Fiskerisjefen i frbindese med denne undersøkesen kmme inn på andre føger fr kystdistriktene g fiskerne i aminneighet ved en eventue jeutvinning på Hatenbanken. Sev «Trris», en av Nrges største ringntsnurpere, bir bare en smågutt sammenignet med en sik pattfrm. Nå ska fiskerisjefen i Trøndeag se nærmere på fiskeriene på Hatenbanken. Oppdragsgiver: Oje g energidepartementet. Samtidig har fiskerne i Nrdand sagt kart fra at jeindustrien må kmme i annen rekke når det gjeder utnyttesen av rike fiskefet. F. G. nr. 18, 7. september 1978 577

Gdt ddefiske ved Jan Mayen et strt yspunkt Men ringntfåten kan fiske fritt gså på andre fet Ldda i Barentshavet g nrdsjømakreen har vært, g er, det viktigste fangstgrunnaget fr ringntsnurperne. Uten at nrdsjømakreen g dda får sjansen ti å frmere seg, vi heer ikke ringntfåtens verevesesmuigheter være stre. Dette er den enke bakgrunnen fr de strenge regueringene av fisket etter dde g makre i år, regueringer sm fiskerimyndighetene g fiskernes tiitsmenn har gått sammen m. Ved å påegge ss begrensninger nå, kan vi frhåpentigvis høste det mangedbbete av havet på engre sikt. Fiskeridirektratets måsetting er å arbeide fr størst mu'ig angtidsutbytte fr nrsk fiskerinæring. Hvis man i denne mgang hder spørsmået m strukturendringer i ringntfåten utenfr, bir ppgava fr disse fartøyenes vedkmmende å sørge fr at «kua IKKE dør mens graset grr!» de neste par åra. er tatt. Dette synes ikke å være gdt nk kjent bant fiskerne. Men i et år der sviktende ressurser gir sviktende ønnsmhet, må fåten utnytte ae muigheter fut ut, bir det understreka i ei pressemeding der Fiskeridirektøren rienterer m aternative fiskemuigheter fr ringntfåten. Fritt fiske ved Jan Mayen Sm vi at har nevnt, kan ringntsnurperne fiske ved Jan Mayen uten kvtebegrensninger. Det gjeder heer ingen sperredater fr vergang fra fiske ved Jan Mayen ti makrefisket i Nrdsjøen øst fr 4graden eer ti smmerddefisket i Barentshavet. Det er ikke innført øknmisk sne rundt Jan Mayen. Ressurssituasjnen rundt øya er under utredning ved Fiskeridirektratet g en rapprt bir sendt Fiskeridepartementet en av de første dagene. rapprten vi Fiskeridirektøren venteig gå inn fr at det snarest bir innført 200mis øknmisk sne rundt Jan Mayen. Ringntsnurperne kan fiske brising ti ppmaing i Skagerrak g Kattegat Få ringntfiskere synes å være ppmerksm på at Nrge har en Derfr er eitinga etter nye fiskefet g fiskefrekmster kraftig utvida, g frhandinger med andre and har sikra frtsatt nrsk fiske på tradisjnee fiskefet sm nå igger utenfr vår øknmiske sne. Situasjnen er ikke heisvart fr ringntfåten. Aktiv innsats kan skape nye fiskemuigheter. Det viste eitefartøyet «Meøyvær» da snurperen km fra Jan Mayen med 13 000 h førstekasses dde. Og der er mer dde på dette nye fetet fr ringntsnurperne. Ti nå er det tatt ver 150 000 h, g fisket frtsetter. Lddefisket ved Jan Mayen er ikke reguert, g ddefangster tatt ved Jan Mayen får ingen innvirkning på de kvtene et ringntfartøy kan ta på andre fet. 52" Aternative muigheter Kvter g andre frmer fr reguering av ringntfisket har fått brei mtae i massemedia, frståeig nk. Men det er ikke innført hverken fartøykvter eer turkvter fr ringntsnurperne i andre fiske enn ddefisket i Barentshavet g ma J. eifisket i Nrdsjøen. andre fiskeri kan hver ringntsnurper fiske fritt ti den nrske ttakvten 17. 10 G 2 '''J ::: 2 s De skraverte fetene viser de t mrådene i EFsnen der nrske fiskere kan ta ti sammen 42 500 tnn makre i år. Freøpig kan nrske båter gså fiske fritt etter hestmakret i EFfarvann. 578 F. G. nr. 18, 7. september 1978

kvte på 15 000 tnn brising i Skagerrak g Kattegat. Øst fr inja Lindesnes fyr Hansthmen fyr kan brisingfangster tatt mer enn fire mi utenfr grunninjene everes ti ppmaing. Det er gså tiatt å ha innti 1 O prsent sid sm bifangst. Det er ikke innført turkvter i dette fisket. Det er tatt ubetydeig av den nrske brisingkvten i dette mrådet. Men danske fiskere har fiska pp kvten sin g har gjrt henvendeser ti EF fr å få fiske på den nrske kvten, sm det atså står igjen mye av fr øyebikket. Fiskeridirektøren vi gå mt dansk fiske på nrsk brisingkvte i Skagerrak g Kattegat. ccfritt» fiske etter havbrising i EFsna Det er gså tatt berre ca. 15 000 tnn av den nrske kvten på 80 000 tnn havbrising i EFsna. Heer ikke i dette fisket er det innført turkvter eer andre begrensninger fr de enkete fartøyene, sik at nrske fartøy kan fiske fritt ti ttakvten på 80 000 tnn er tatt. Sidefisket i Skagerrak har tatt seg pp Enkete ringntsnurpere prøvde seg etter sid i Skagerrak tidigere i smmer, g det bei tatt enkete fangster. Men de feste fangstene var små. Nå bir det medt at sidefisket i Skagerrak har tatt seg pp. Fere fangster var tatt av småsnurpere et gdt stykke fra kysten. Utenfr fire mi av grunninjene, kan nrske fiskere ta innti 2 500 tnn sid i Skagerrak g det nrdige Kattegat. Det er ikke innført turkvter eer andre begrensninger av fisket, men det er ikeve tatt ite av kvten ti nå. ccfritt» makrefiske fr nrske båter gså ved Crnwa Nrge har en kvte på 42 500 tnn makre i EFfarvann vest fr 4graden i visse mråder. frbindese med at Strbritannia stppa sidefisket i dette mrådet, har Nrge fått sin makrekvte øket fra 30 000 ti 42 500 tnn. Nrske fiskere kan atså fiske fritt etter makre både ti knsum g ppmaing i de mrådene sm er skravert på kartet, ti den nrske kvten på 42 500 tnn er tatt. Det er fiska ubetydeig av denne kvten ti nå. Rs fra <<Me a>> ti Knut Vartda Nrges Fiskarag har funnet grunn ti å gi uttrykk fr tifredshet med den innsats Knut Vartda har gjrt sm fiskeridirektør. siste nummer av <<Me'a» berømmes han fr både vidsyn g sakig innsikt, ikke minst på bakgrunn av at jbben i hans peride må sies å ha vært meget krevende. Kanskje dreier det seg m den mest dramatiske tid i embedets histrie, skriver ccme'a». Badet trr ikke at han i særig ang tid fremver vi få anedning ti bare å fre seg fr privat virk Reketråer ti Vartda Nyig kunne Sterkder Mekaniske Verksted i Kristiansund verevere verftets bygg nummer 68 ti kmmandittseskapet A/S Granitt & C. i Sunnmørsbygda Vartda. Fartøyet har fått navnet ccarctic» g er en avansert reketråer. En av gavene sm be verrakt under festmiddagen etter dåpen var Kristiansunds byvåpen, en hisen fra kmmunen. Båten er 147 ft ang, 33 ft bred g har en mtrkapasitet på 1 800 HK. Rederne, Ldve g Leiduv Grønnevet, har vagt å satse på skikkeig mannskapskmfrt, g <<Arctic» er derfr bitt gdt mttatt av mannskapet. Ikke trsketråøyve ti NSBR «Jhnsen Senir» Fiskeridepartementet har avsått ein søknad frå Oiver Jhnsen, m.f., Tftsundet, m øyve ti å tråa etter trsk med N5BR ccjhnsen Senir». Fiskeridepartementet grunngir avsaget med at etter dei nye regane fr reketråøyve, kan eit fartøy ikkje ha både reketrå g trsketråøyve dersm det ikkje er serege grunnar fr det. ccjhnsen Senir» har reketråøyve, g Fiskeridepartementet finn ikkje at det er serege grunnar sm taar fr at fartøyet gså ska få trsketråøyve. smhet g mener en ikke behøver å være spåmann fr å frutsi en eer annen frm fr cmeback. Apenhet, gjensidig tiit g frståese, dette har preget frhdet mem fiskeridirektøren g fiskernes rganisasjner. Det betyr ikke at det har vært enighet i ett g at ne sikt vie vært naturstridig, g det vi sevsagt Knut Vartda være den første ti å innse. Det har da heer ikke, får vi tr, rkket ved den gjensidige respekt, sutter artikkefrfatteren. Støtterdning fr i neegnesent ra er Det er nå gitt karsigna fr iverksettingen av den panagte støtterdningen fr ineegnesentraer i Finnmark. Ordningen gjeder periden ktber 1978 februar 1979 g ska administreres av Fiskeristyret i Finnmark/Fiskerisjefen i Finnmark i samråd med Nrges Fiskarag/Finnmark Fiskarag. Støtten ska gis sm tiskudd fr nedskrivning av kstnadene pr. 100anger egnet ine g ska utbetaes etterskuddsvis av Subsidiekntren. Egnesentraene må være frhåndsgdkjent. Det må inngås skriftig avtae mem de firmaer g fartøyer sm bir enige m å pprette en ineegnesentra. De sentraene sm ønsker å kmme inn under støtterdningen må på fastagt skjema søke m dette innen en bestemt dat. Likeedes må det ved hver sentra etaberes et Kntrutvag sm ska bstå av en representant fr inefiskerne, en representant fr fiskekjøperen/ kjøperne g en representant fr egnerne. Det er behandingsutvaget, bestående av i at tre persner fra henhdsvis fiskerisjefen i fyket, Fykesarbeidssjefen i Finnmark g Finnmark Fiskarag, sm ska gi den endeige gdkjenningen av søknadene. F. G. nr. 18, 7. september 1978 579

Landsstyret i Nrges Fiskarag krever Landsstyret i Nrges Fiskarag har sm ventet vedtatt en skarp henstiing ti Frsvarets Overkmmand m snarest å sette i verk titak sm gjør det muig å ppretthde hekntinuerig bereds!<ap fr redningsheikpterne ved Banak g Ørandet fystasjner. He kntinuerig he i <ptervakt ved Bana< g Ørandet Nrges Fiskarag stier seg het ufrstående ti den priritering sm måtte igge ti grunn fr en ressursdispnering sm ensidig rammer distrikter g grupper uten aternative muigheter når det gjeder heikpterredningstjenesten. Sikkerhetsmessig betyr dette et avrig tibakeskritt, heter det vedtaket. Det var på andsstyrets møte i Trndheim nsdag 30. august Nrges Fiskarag drøftet heikpterberedskapen ved Ørandet g Banak fystasjner, sm etter panen Statens Kjøemaskinistske i Trndheim: Førti nye eever Statens Kjøemaskinistske i Trndheim har sendt ut innbydese ti nesten 1 000 tidigere e'ever i frbindese med at sken i høst fyer 25 år. Minst 200 har aerede gitt tisagn m at de vi deta i jubieumsmøtet, sm er agt ti dagene 27. g 28. ktber. Prgrammet mfatter på angt nær bare festigheter: Frskrifter g reger fr kjøemaskineri har atid vært etteryst av eevene, g vi føer det sm en frpiktese å ta pp dette emnet når så mange tidigere eever er samet, heter det i en rientering fra sken. Prgrammet mfatter fire arbeidsmøter der temaene er henhdsvis «Yrkesmessig risik ved arbeide med kudemedier», «Uykker frskrifter fr teknisk utførese, behanding g fagige kvaifikasjner fr persne ved kudeanegg>>, «Varmepumper. Erfaringer med frskjeige utføreser. Reguering» g «Utnyttese av kndensatrvarmen. Større varmepumper». tiegg kmmer en mvisning på sken, g sevføgeig en større jubieumsdag. Ti inneværende skeår hadde det i at medt seg 74 søkere, g 40 av dem be tatt pp ved sken. jubieumsåret smmer kunne Statens Kjøemaskinistske i Trndheim uteksaminere 27 eever. T av dem kmmer fra Mariehamn i Finand, de resterende er nrdmenn. Fiskets Gang bringer her en versikt ver de nyutdannede kjøemaskinistene. Lennart Erik Anderssn g Ake Jhan Erik Uppgårdh, begge Mariehamn, Tr Magnus Aune, Trndheim, Harry Jhan Bakken, Træna, Kje Andr Bekken, Trndheim, Hageir Berget, Kristiansund N., Jhn Aan Berntsen g Ry Ernst Berntsen, begge Kristiansand S., Harad Eingsen, Manda, Rger Engda, Kristiansund N., Hans Kar Fredrik Eriksen, Skrva, Oddvar Grwe, Trndheim, Nis Egi Hesø, Hitra, Af Arid Jhansen, Os, Hans Gøran Kjan, Arenda, Wiy Larsen, Trmsø, Gunnar Lhse, Trndheim, Hans Martinsen, Rgnan, Jnny Gerhard Nakken, Stadsbygd, Sigve Peder Nrheim, Fdrøyhamn, Kje Danie Jhan Osen, Leknes, Trygve L. Refvik, Raudeberg, Jan Age Sandvik, Nrdkapp, Aage Seierstad, Spium, Svein Jhan Sivertsen, Gravermark, Odd Emi Skjeggeda, Grimstad g Øystein Skåevik, Bergen. skue bi kraftig redusert fra 1. september. Fruten å peke på de avrige føger en sik reduksjn vi få fr de tusener av fiskere sm drifter i farvann sm dekkes av redningstjenesten ved disse t fystasjnene, understreker Nrges Fiskarag den stre betydning fyredningstjenesten har fr kystdistriktene i sin aminneighet. Uvant arena fr Vartda Onsdag 23. august t Knut Vartda fisk være fisk g trppet pp på Settebakken bane i Bergen fr å dømme i kampen mem ag fra Havfrskningsinstituttet g Fiskeridirektratets administrasjn. Like før kkka 16 inntk han banen i ett jggesti, iført føyte g bå treningsverats, g med nestkmmanderende Hastein Rasmussen g Havfrskningsinstituttets Odd Nakken sm injemenn g mrask støtte. Krt tid før kampen skue finne sted km det iteex fra Fiskeridepartementet, der statsråd Eivind Be ønsket tiykke med dmmervervet g uttrykte et frsiktig håp m at det måtte bi en fairspit g ettdømt kamp. Og det be det frsåvidt, ti trss fr at tiskuerne peridevis kunne bservere såve uryddig ftarbeid i spierekkene sm et ne urytmisk føytespi fra dmmeren. Resutat: Administrasjnen s Havfrskningsinstituttet med 10, høyst (u)frtjent, at ettersm hviken supprtergjeng en befant seg i. 580 F. G. nr. 18, 7. september 1978

Nrsk havfrskningsfartøy ti Prtuga Mjeem & Karsen A/S i Bergen vereverte ørdag 2. september et avansert fiskerifrskningsfartøy ti Direktratet fr utvikingshjep (NORAD). Fartøyet, sm fikk navnet «Nruega», b1ir gitt sm gave ti Prtuga g ska inngå sm en de av den nrske utvikingsbistanden ti andet. «Nruega» er søsterskip ti «Bien Dng», sm tidigere er evert ti Vietnam, g «Dr. Fridtjf Nansen», sm benyttes i samarbeid mem NORAD g FAO ti havfrskning utenfr kysten ti frskjeige utvikingsand. Mjem & Karsen har gså evert de t tidigere fartøyene. ikhet med sine frgjengere har «Nruega» en engde på 46,5 meter, g utstyret er av det mest avanserte sm finnes i dag. Offiserer g mannskap vi bestå av 13 mann. Fr ppæringsfrmå er det i tiegg ugarpass ti et mannskap på 8, g 7 frskere får pass m brd. Fartøyet har kstet ca. 30 mi. krner. «Nruega» er i første rekke et fiskerifrskningsskip med avansert utstyr g instrumenter fr fiskeririentert bigisk frskning. Det ska undersøke mengde g størrese av fisk g drive frsøksfiske md snurpent, fytetrå, peagisk trå, garn g ine. Fartøyet er gså vegnet fr ppæringsfrmå g ceangrafisk frskning. En de av det prtugisiske mannskapet b.a. kaptein, maskinsjef g instrumentpersne er aerede kmmet ti Nrge fr å få ppæring ved verftet g hs everandører. tiegg ti mannskapet, får 23 frskere ppæring m brd i nrske havfrskningsfartøy. Ytterigere prtugisisk mannskap ventes ti Bergen fr ppæring i bruk av det avanserte utstyret. den nærmeste tida ska teknisk utstyr g fiskeredskaper utprøves før fartøyet egger ut på en t ukers prøvetur på Nrdsjøen. midten av ktber ska fartøyet seies ned ti Prtugå under nrsk fagg, g det vi bi verevert fra nrske ti prtugisiske myndigheter ike etter ankmst. A/S NOFI VÅR SERVICE ER EN DEL AV SALGET. Gudmr ti «Nruega», fru finansminister Keppe, får takk fr ve utførte pikter av direktør Arnesen i NORAD. Frnøyde kunder er våre beste kunder. Vi mener at et kundefrhd mfatter mer enn kjøp g sag. Nemig service. Derfr har vi etabert service g frsyningsstasjner fra Egersund i sør ti Båtsfjrd i nrd sm ska betjene våre kunder enten de trenger råd g veiedning, infrmasjn, reparasjner, verhaing eer nytt utstyr. Er du NOFIkunde står derfr våre fagfk g stasjner angs hee kysten rustet fr å hjepe deg uansett hvr du fisker. Ta derfr kntakt med ss når det er behv fr ss, det er derfr vi er tistede, angs hee kysten. NOFI Damsgård svei 77f79 Pstbks 870 5001 Bergen Tf. (05) 26 29 00 F. G. nr. 18, 7. september 1978 581

Watzi nger vender ti bake t i Nrge Herman Watzinger (62) har ne verraskende trukket seg tibake sm assisterende generadirektør i FAO, Verdens Matvarerganisasjn. Det var ventet at han skue ha frtsatt i stiingen ti apri neste år. Han ska nå være vendt tibake ti Nrge. Det var i begynnesen av 1977 Herman Watzinger ffisiet titrådte Pease Name: Ad dress: ffiishets (jøng PUBLISHED BY N 5001 BERGEN, NORWAY t yur subscriptin ist. Etter tv års arbeid fr Verdens Matvarerganisasjn er Herman Watzinger nå vendt tibake ti Nrge. Ny Fiskarsge fr Sgn g Fjrdane Manuskriptet ti Fiskarsga fr Sgn g Fjrdane vi trig bi ferdigskrevet i øpet av året. Det er Kar Egi Jhansen, fr tiden ærer i Stkmarknes, sm er engasjert av Sgn g Fjrdane Fiskarag ti å skrive bka. føge Firdapsten er det meningen at den ska mhande periden fra 1880 g fram ti i dag. Aerede i 1939 be det utgitt ei Fiskersge i Sgn g Fjrdane. Opprinneig var tanken at det i tiegg ti denne skue bi gitt ut et bind 2, men av frskjeige årsaker, vi Fiskarsga sm nå er under arbeid i stre deer være en nyskapning, dvs. bygd på nyinnsamet materiae. Trig vi det ta ve havannet år før Fiskarsga fr Sgn g Fjrdane kmmer i handeen. Fiskets Gang is the ny fficia Nrwegian jurna fr the fishing industry. Fiskets Gang is pubished frtnighty, and has subscribers a ver the wrd. In Fiskets Gang yu wi find reprts n the Nrwegian fisheries with detaied statistics. The statistica part as cmprise infrmatin n the Nrwegian exprts f fishery. prducts. Yu wi be kept we infrmed f new Nrwegian egisatin regarding the fishing industry, and f ther anuncements f interests. Prgress reprts frm the Research nstitutes are pubished frequenty. Yu wi as be abe t study the resuts f investigatins int csts and earnings in the industry. Artices f specia interest are pubished in every issue f the jurna. Transated «cuttings» frm fishery pubicatins frm a ver the wrd are presented under a specia heading. News frm ther surces is as given under this heading. The text is in Nrwegian. Key wrds in Engish t aid understanding f the text f tabe headings and cums are given at reguar intervas. Pease frward advertisement rates and necessary infrmatin n technica detais. 582 F. G. nr. 18, 7. september 1978 T FISKETS GANG, Directrate f Fisheries. P.O. Bx 185:1a6, N5001 Bergen, Nrway. add my/ur name and address The annua! subscriptin rate fr the 26 issues is Nkr. 90. fr the Scandinavian cuntries. Outside Scandinavia the rate is Nkr. 110.. Air Mai against charge f extra air pstage. P. O. Bx 185/186, THE DIRECTORGENERAL OF FISHERIES stiingen sm eder fr FAO's fiskeriavdeing. Da hadde han en tid fungert i stiingen, etter at Fred Papper trakk seg tibake i 1976. Watzinger begynte sitt virke i FAO i midten av 60årene, g har bant annet vært engasjert i rganisasjnens utvikingsarbeid i Peru. Han har gså sittet sm sjef fr FAO's avdeing fr fiskeindustri.

Vare g and Fersk sid g brising Danmark........ h egia, Luxemburg Frankrike.... Nederand.... Tsjekksvakia.... V esttyskand....... Andre and.... at........ Ferskfisk eers Juni Tnn O 4 153 36 3781 582! Juni Tnn 509 187 553 371 716 823 84 3 244 Vare g and Satet fisk eers Sverige...... :. Frankrike......... Heas.... Itaia........ Prtuga........ Spania........ Andre and.... at............ Juni Tnn 5 410 188 Jan. Jan. Juni Tnn 32 2 042 341 Vare g and Fisk, tiberedt eer knservert, herunder kaviar g kaviaretterign. i ufttett ukte kar 591 829 Sverige...... 71 15 280 698 531 5 473 Begia, Luxemburg.. Nederand.... Rmania........... Strbrit. g N.Irand V esttyskand....... Mzambique...... SørAfrika.... Tnn 62 201 82 399 6 55 79 241 30 116 159 795 59 203 584 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Danmark.... Sverige........... Begia, Luxemburg.. Frankrike.... Itaia.... Strbrit. g N.Irand Sveits....... VestTyskand.... Japan...... Andre and.... I at.... Fryst fisk eers unntatt fieter Danmark........ Færøyane.... Sverige.... Begia, Luxemburg Frankrike.... Nederand.... Pen.... Strbrit. g N.Irand Sveits.... V~st'Tyskand.... N1gena.... Japan.............. Andre and.... at.... Fryste fieter av fisk, unntatt sid Finand.... Sverige........ Frankrike.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Sveits........ Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Ungarn.......... Østerrike..... U.S.A....... Andre and......... at........ Satet sid Finand.... Sverige......... Pen...... Andre and...... at.... 690 643 8 174 826 2 125 70 2 539 613 55 O 3 203 161 930 063 2 319 5 358 202 584 52 81 6 220 84 174 172 107 3 068 66 10 812 25 16 81 123 988 Tørrfisk 60 Finand............ 11 O Sverige........ 195 Itaia............. Jugsavia......... 437 Nederand.... 43 Sveits............. 967 VestTyskand..... 234 7 574 183 708 287 168 98 088 641 6 4 884 063 490 3 165 14 782 3 125 3 286 468 390 18 220 347 790 120 419 828 16 338 558 46 889 241 918 520 680 Ghana............. Kamerun........ Nigeria.... U.S.A.......... Andre and.... at.... Kippfisk Begia, Luxemburg Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Prtuga...... Spania........ VestTyskand.... Anga.... Kng, Brazzavie... Zaire.... Nigeria.... Senega....... SørAfrika.... Sudan.... Canada....... DmingRepubikken Franske Antier.... Jamaica...... M exic...... Nederandske Antier U.S.A............ Argentina.... Brasi.......... Venezuea....... Andre and.... at.............. Krepsd_yr g bøtd_yr, ikke hermetiske Danmark........ Sverige........ Frankrike...... Strbrit. g N.Irand V esttyskand.... Japan............ Andre and......... at........ Utførseen av viktige fisk g fiskeprdukter januarjuni 1978 frdet på and Etter Statistisk Sentrabyrå månedsppgave 4 75 372 3 62 153 21 691 26 407 503 30 51 281 34 16 21 156 107 Japan........ 4 Y em en, Fkedem. 163 Repubikk.... 656 Canada........ Jamaica.... 20 160 92 120 132 066 213 3 624 184 2 510 784 134 581 230 609 095 298 722 3 50 153 147 612 697 76 10 110 11 196 16 243 5201 7 628 56 806 241 260, 2 234 22 126 173 98 31 5 71 18 397 37 874 515 243 53 110 170 2 002 U.S.A.............. AustraSambandet.. New Zeaand.... Andre and......... at.......... Krepsdyr g bøtdyr, tiberedt eer knservert ikke i ufttett ukte kar Danmark..... Sverige.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand..... Andre and.... at.... Mjø g puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Danmark.... Finand.... Sverige...... Begia, Luxemburg.. Frankrike.... H eas........... Itaia............ Jugsavia.... Nederand....... Prtuga.... Rmania.... Strbrit. g N.Irand Sveits........ Tsjekksvakia.... V estt yskand.... ØstT yskand.... Ungarn...... Østerrike........ Tanzania........ Israe....... Japan.......... U.S.A........ Andre and........ at............ 113 3470 25721165552 2 000 040 2 444 640 200 2 220 000 24 012 4 756 4 499 8 001 22 172 8 010 724 515 2 577 6 163 500 2 500 228 4 100 520 000 971 11 379 31 543 3 978 16 484 3 481 3 288 7 575 4 167 3 000 172 258 357 24 3 814 257 596 595 49 33 529 641 163 8 132 474 4 073 701 63 390 8 412 53 175 ~::: Jan. Jun;

B&W Apha Diese AS Marine Prpusin Systems.DK9900 FREDERIKSHAVN DANMARK TELEFON: (08) 42 10 00 TELEX: 67115 BURMEISTER & WAIN NORSK A/S Fr. Nansens Pass 8 OSLO 1 Tf. : (02) 11 33 85 Teex: 16612 ERLING WAAGE & CO. Mksheim N5501 HAUGESUND Tf.: (047) 3 03 16, 3 02 91 Teex: 42220 A/S SUNDE & LARSEN Strandkaien 1820 N5001 BERGEN Tf.: (05) 21 45 67, 21 87 55 Teex: 42829 H. J. STARHEIM & SØNN Einarvikgaten 8 N6000 ÅLESUND Tf. : (071) '253 05 Teex: 42422 JOH. HAGER JOHANSSEN Grønnegate 38 N9000 TROMSØ Tf. : (083) 8 35 52, 8 35 10 F. G. nr. 18, 7. september 1978 585

Fiskesrter g sagsag Species and saes rganizatins Fiskesrter Species: Å Be...... S trømsid g vassid Siver smet. 332 201 1322696 446 907 Laks, sjøaure Samn, Sea trut.. 3 120 275 3 683 Båkveite Greenand haibut.... 346 959 99 338 50 176 Brsme Trsk..... 4 800 15 254 Hyse Haddck..... Ldde Gapein.... Kveite Haibut.... Rødspette Paice.... Annen fyndre Other fatfisk.... Trsk Gd.... Mai 1977 Tnn I 000 kr. 18 293 10 337 30 572 192 338 702 876 Mai 1978 Januar Januar Mai 1978 Tnn OOOkr. Tnn OOOkr. 23 453 23 457 303 314 019 162 142 36 580 480 209 579 3 75 3 75 91 521 266 4 188 206 657 501 524 2 9 67 245 14 72 63 246 1824 5 745 5 922 19 611 184 3 894 9 827 32 314 22 730 82 847 177 617 646 063 ising g fersk bruk frysing henfresk freezing ging cnsump drying tin, Tnn Tnn Tnn 23 3 171 87 61 59 019 3 208 596 28 2 301 6 779 8 118 68 597 95 411 Av dette ti Of which fr 6 sating sating Tnn 552 4716 123 419 17 684 82 030 hermeti ppsering maing canning reductin Tnn Tnn 577 204 2 4 30 199 6 122 66 agn ba it Tnn 68 Øyepå Nrway put.... Partrsk Par cd..... Hvitting Whiting.... Lvr Pack.... Kmue Bue whiting.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue ing.... Lange Ling.... Trskeever Gd iver.... Seiever Saithe iver.... Trskergn Gd<:re.... Vintersid Jj!inter herring.... Feitsid Fat herring..... Småsid Sma herring...... Fjrdsid Fjrd herring.... Nrdsjøsid Nrth Sea herring.... Sardinea.... Brising fra : Sprat frm : Nrdsjøen The Nrth Sea.... Nrske fjrder Nrw. fjrds... Makre Mackere..... Hestmakre Hrse mackere..... Pir Yung mackere.... Makrestørje Tuna.... Størjeever Tuna iver.... Tbis Sandee..... U er Redfish.... Steinbit Gaifish.... Hrngje Garfish.... Breifabb Jvfnk.... Pigghå Picked dgfish..... Håbrann Prbeage.... Brunhai Brwn Shark.... Sverdfisk Swrdfish.... Diverse haiarter Other shark.... Skate, rkke Skate, ray.... Krabbe Grab.... Hummer Lbster.... Sjøkreps Nrway bster.... Reke DeejJ water prawn.... Akkar Squid.... Hder Heads.... Tang g tare Seaweed, dried.... Annen g uspesifisert fisk Uncassified..... Annen ever Other iver.... Annen rgn Other re.... I at Tta.... Sagsag Saes rganizatins : Fjrdfisk S/L.... Skagerakfisk S/L.... Rgaand Fiskesagsag S/L.... S/L Hrdafisk.... Sgn g Fjrdane Fiskesasag.. Sunnm. g Rmsda Fiskesasag Nrges Råfiskag.... Nrges Makreag S/L.... Håbrandfiskernes Sasag.... Nregs Sidesasag....... Feitsidfiskernes Sagsag....... Omsatt utenm sagsagene.... I at Tta...... 43 944 18 103 53 581 33 945 33 261 178 387 4 554 11 737 101 4 971 374 36 15 712 2 838 430 105 692 4 34 088 2 368 533 492 3 150 5 18 152 7 217 44 498 16 881 891 2 702 173 9 870 90 780 69.191 6 865 716 93 271 101 19 497 3 296 8 160 410, 65 20 15 334 13 515 57 29 17 678 4 5 292 10 227 190 4 518 6 13 519 4 904 099 447 8 613 25 3 2 239 31 560 550 250 99 241 5 93 556 690 23 760 113 730 13 17 37 594 605 177 318 395 15 571 6 497 275 9 975 10 43 41 5 098 484 131 299 29 16 827 23 694 14 840 8 111 6 105 2 723 14 274 216 506 377 616 4 176 237 121 172 3 11 597 7 257 8 167 6 155 42 117 2 303 15 3 960 28 250 156 34 108 2 392 747 466 900 8 276 9 9 6 891 138 2 127 29 574 86 453 003 341 30 262 7 535 23 15 331 531 238 12 2 115 2 705 7 602 194 6 793 5 14 997 5 250 549 705 5 898 32 392 451 264 55 775 2 646 429 150 97 42 498 296 553 213 30 13 216 109 416 649 291 321 536 962 77 610 6 5 892 176 75 2 204 388 301 3 827 79 3 977 141 44 419 578 53 207 195 4 1719597 14349201185 9191210 501 1062642 12196551 27 3081 98 4301 19 2281115 8301 2 754 1 7986361 96 9 6 839 372 5 304 208 414 733 7 240 579 2 688 14 917 646 3 901 2 524 17 475 216 3 578 10 185 267 3 607 2 972 11 469 767 929 5 199 488 0691 666 4 310 665 10 470 32 940 2 641 9 786 12 878 39 819 2 489 29 509,133 00 8 443 42 000 33 844 143 355 6 765 23~ ~~6 73! ~~~ 2~ ~~~ 9~ ~3~ 21~ ~~~ ~, 70~ ~~6 10 ~~~ 5 23 7 28 327 831 126 819 106 831 36 761 186 8381 68 985 383 11093661367 222 1 33 916 8 921 602 4801216 369 3 236 548 2301 76 1781 440 32 85 15 63 117 7 383 4 27 696 146 615 280 195 696 45 321 7 170 5 292 7 398 4 464 16 23 680 312 3 794 235 23 281 74 34 2 2 O 4 44 498 113 607 173 68 8 327 14 29 9 975 43 3 452 15 14 840 95 13 6 15 34 108 1719597 14349201185 919!210 50062642i2196551 27 3081 98 4301 19 228!115 8301 2 754 1 7986361 1 Av dette 7 561 tnn tz dyrefr. Of whzch 7 561 tns used as anima feedingstziffs. 3 743 22 4 400 216 77 761 78 441 235 578 54 790 401 14 3 155 395 6 744 95 7 975 39 18 717 287 61 79 683 18 794 89 354 669 14 034 280 6 3 7 044 23 78 185 310 4 055 355 601597 841 146 371 17 456 ' 17 273 166 456 Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i apri 1978 g januarmai 1977 g 1978 Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in May 1978 and JanuaryMay 1977 and 1978.

andbrakt fisk i Nrges Råfiskags distrikt i tiden 1. januar20. august 1978 etter innkmne suttseder. Tnn råfiskvekt. Biprdukter er ikke med i taene). Tana g Varanger g Vardø srenskri ve rier (2) Hammerfest g Ata srenskriverier. Trms fyke. Vesteråen srenskriveri unntatt den de av Hadse herred sm igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse h erred sm igger på AustVågøy, Lften, Often (unntatt herredene Gratangen g Saangen), g Saten sren :kriverier, g Bdø byfgdembete, (6) Rana, Astahaug g Brønnøy srenskriverier. NrdTrøndeag fyke, ( 8) SørTrøndeag fyke. Prissne, 2. Finnmark 1 Trsk.... 106 Sei....... 362 Brsme... Hyse..... 741 Kveite... Rødspette. Båkveite.. Uer.... Steinbit... Reke..... uken uken at 20/8 713/8 1420/8 1978 Fersk Frys. 7 5 7 605 267 69 844 2 929 49 397 945 5 714 45 4 136 175 4 16 6 71 8 31 7 40 7 4 7 4 53 48 5 21 89 52 37 378 25 353 11 597 194 402 10 428 10 418 162 5 027 5 027 Sat 15 128 472 136 65 Annen fisk 17 2 3 Anvendt ti: Hengt 2 135 Iat.... 2 834308790 632::4::0::4=7 :::67. 267,,==6:::8==5 ~2 =z f 2 Prissne 3. Trms2 Trsk.... 181 Sei....... 370 Brsme... Hyse..... 13 Kveite.... Lange.... Båkveite.. Uer....... Steinbit... Reke.... Annen fisk I at.... 13 3 122 Ttsk.... 309 Sei....... 408 Brsme... 15 Hyse..... 25 Kveite.... Rødspette. 4 Båkveite.. 51 Steinbit... 11 Kvitange. 2 Reke...... 7 Krabbe... Krabbe... Hummer.. 195 37 015 358 176 3 411 77 5 708 4 14 2 131 349 197 422 20 50 5 31 31 5 40 3 9 24 I at...... O 3,4=2 4.,_.,..., Trsk.... 8 Sei....... 298 Lyr...... 3 Lange... 7 Båange... Brsme... 8 Hyse..... 3 Kveite... Uer... 6 Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk 2 I at.... 336 93 094 8 454 875 4 628 103 94 3 41 570 312 304 305 507 16 2 251 289 6 330 4 108 7 667 86 47 106 6 351 21 5 250 195 3 610 783 48 99 38 277 514 33 110 12 382 22 471 2 052 054 71 601 674 92 91 30563 41212 3 921 3 5'11 3 107 4 3 293 774 269 397 611 891 41 16 25 103 290 109 9 231 962 2 387 400 176 3 436 142 673 370 2 458 3 421 96 12 8 655 13 73 30 865 256 18 77 21 239 9 2 195 69 19 46 19 12 802 228 32 16 16 641 131 535 120 74 216 308 219 25 42 4 211 257 Herm. 207 4 3 214 2 2 77 2 208 2 Far 34 11 16 14 12 Oppmaing 6126 2 2 2 31 15 235 3:=5:::5283 O 57 39 39 591 25 227 F. G. nr. 18, 7. september 1978 587 1 Prissne g 2 mfatter Finnmark, () 2 Prissne 3, hee 3 Pris<;ne 4, 5 g 6 mfatter Nrdand (4) 4 Prissne 7 g 8 (7) 5 Prissne 9, Nrdmøre (Tivirket fisk er mregnet ti råfiskvekt. Råfiskaget i at 5 884 5 672 279 692 17 043 140 080 98 655 21 854 Råfiskaget i at 21/81977 X X 286 323 13 318 127 342 98 641 45 179 Priss:ze 9. Nrdmøre 5 Reke.... 276 173 Annen fisk 5 9 235 149 Kveite... 55 39 Uer... 12 29 179 151 Sei....... 59 158 4 994 351 Lange... 4 2 622 2 Brsme... 6 6 209 8 Hyse..... 2 11 792 751 Iat.... 906~3112 026~71 S9 3924678617539 Prissne 7, 8. Trøndeag 4 Trsk.... 15 208 2 777 978 UP.r... 67 Annen fisk 6 7 827 75 61 418 38 705 Prissne 4, 5, 6. Nrdand 3 6 89 380 11 454 517 2 874 6 766 084 1 0,...139602 2 1, 22 64 1 0,.3::99 ' ;:; 2 7=6=86 7 85 5 80 4 721 355 362 4 6 223 15 208 597 11 006 11 006 22 9 2 9 998 55 44=7 =z =z ==6:::2==7 83 7 2 4 32 2 078 639 63 348 066

i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre g Rmsda fiskesasag Trsk....... 170 Sei.......... 50 Lange... 200 Båange..... Brsme...... 80 Hyse........ 20 Pigghå.... Steinbit...... Kveite.... Fyndre.... Uer... 10 Lyr...... Reke.... 1800 400 300 400 300 O 750 26 420 13 716 7 265 310 4402 Tnn 534 2 215 2 565 O 417 Tnn 14 440 2 055 619 02 40 40 238 20 218 10 10 300 25 275 862 862 Tnn Tnn 10 396 9 396 4 700 310 4 392 100 50 50 Tnn 588 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Skagerakfisk S/L pr. 20,878 Rgaand fiskesagsag SJL Trsk....... 29 305 274 Sei.......... 141 2 839 988 717 Lyr......... 7 172 172 Lange... 7 131 105 Brsme...... 2 62 62 Hyse........ 6 123 123 Fyndre...... Pigghå...... 5 466 466 Skate........ 15 15 Å.......... 7 20 20 Reke... 6 479 479 Hummer... Krabbe...... 20 68 68 Annen fisk... 77 409 402 7 ia=t......... =3075 091 3f76:"""'7""1 =72::;:4:~19=1; 31 134 26 SJL Hrdafisk Trsk..... Sei.... Lyr.... Lange*.... Båange.... Brsme.... Hyse.... Uer.... Kveite.... Fyndre.... Skate.... Pigghå.... Reke.... Krabbe.... Hummer.... Makrestørje.. AI.... Annen fisk... 144 3 329 8 446 8 84 19 3 5 2 7 571 9 10 77 19 59 58 12~;2~7=2=3~8~3=6~1~0 I at.... 4 801 46 427 8 8 35 19 5 2 7 571 9 2 662 17 60 19 98 240 446 49 3 10 Sgn g Fjrdane fiskesasag Trsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Brsme.... Hyse.... Pigghå..... Hummer.... Krabbe.... Makrestørje.. 18 700 12 500 100 O 285 Annen fisk... 75 700 5 223 310 11 059 4 148 150 3 791 15 860 7 138 10 645 316 222 145 540 40 138 290 I at..... 516 19 20:::::3:3== 5 641 355 907 5 196 3 2 251 820 15 339 57 224 52 6 7 4.,::8,,6::,2=2=0;9,,2~"'2=9;;6 Krabbe.... Annen fisk... 20 I at.... 550 92 42 50 39~60~~56~2~75~~6~8~3~9~2~0~0~42 29 294 100 Fisk brakt i and i tiden 1. januar 27. aug. 1978 I uken Fi1kesrt 1420/8 1978 I uken 2127/8 1978 I at pr. 27/8 1978 Fersk Frysing Anvendt ti Sating Hengt_.Herm:, ' Tnn. Oppm.

uk~ I uken I at Anvencit ti Fiskesrt 1420/8 21 27/7 pr. 27/8 Fenk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm. 1978 1978 1978 Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Skageraifisk SfL Sei......... O 20 637 277 260 100 Lyr.... 2 191 126 60 5 Lange..... 2 3 103 36 66 Hyse... 75 57 18 Pigghå... 83 83 Fyndre... 2 2 Reke........ 25 21 1034 339 38 657 Å....... 7 37 37 Hummer... ~7 ' Annen fisk... 7 7 455 450 5 I at........ 58 62 3 260 776 447 380 657.. ~.... ~ ' :. F. G. nr. 18, 7. september 1978 589 Trsk... 5 8 642 368 65 209

I uken I uken Fisket etter sid, brising, makre g industrifisk pr. 03/09 1978. I at Kvanta 1978 brukt ti 2127/8 28/83/9 Pr. 4/91 Pr 3/9 Fersk Frysing \ 1978 1977 1 1978 \ Eksprt Innen. Knsum Agn Feitsidjiskernes Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn sagsag (Nrd fr Stad) Feit g småsid 17 127 28 Nrdsjøsid... 140 131 131 Kystbrising... 602 582 2 602 1860 Hav brising... 276 Vinterdde... 11877711 744 719 3 783 Øyepå... 4931 176 10 717 17 653 (Sør fr Stad) Nrges Makreag SJL 3~1 5~1 Hestmakre... Samede kvanta : 3581 2981 4 8871 6 698! 432 754! 295 828! 3d 2161 24~1 218~1 1701 84 64 Hav brising... 1 392 15 125 1 Makre Hestmakre... 112~1 51:1 ~ 3721 Tnn 1280 1280 132 132 9~1 933 2 213 132 = 2 3451 Satin He;me1 J:?yre g\fe. ; g tikk hskefr Je Tnn Tnn Tnn Tnn 90 8 966 699 195 276 74 5 702 740 936 50 379 164 966 467 850 257 239 6 6 2 697 670 9121 14 849 25 058 81 986 79 999 ~ 30~1 93 15 133 83 93 15 133 23 14 161 108 8 741 83 93 20 834 912 765 993 52 529 2 175 98 915 ~ 110 540 86 503 3 869 4 692 148 702 Cnuersin factms kg 590 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Omregningsfaktrer kg Cnversin factrs kg Omregningsfaktrer kg h fersk sid... 93 hectitre fresh herring 93 h fersk t bis... 100 hectitre fresh sandee 100 h fersk dde. "... 97 hectitre fresh capein 97 h havbrising hectitre fresh par (ppmaing)... 95 hectitre sprat fr mea 95 h fersk partrsk... 97 cd... 97 skjeppe brising skjf'ppe sprat fr hectitre fresh (knsum)..... 17 human cnsuu>tin 17 h fersk øyepå 100 Nrway put... 100 6 095 109 177 54 998 930 2 5201 28 251 Vinterdde... 1411594 770 688 3 783 _, Smmerdde 52 5291 184 5191 52 529 i Øyepå... 41291 4 361 98 855 102 468j 246: T bis... 831 51 663151 844791 Kmue... 38 753 i 110 947 Partrsk... =i ~, =i ~ 17 5261 63 987)1 920 909! 1 201 9231 2 783 1 = = I at....... 34 009, Av fjrdsid be det i ukene brakt i and 210,5 tnn, g pr. 319 1978. 1467 tnn. * Pr. 27/878 Smmerdde 2 150 14 559 2 150 Øyepå... 3 635 4 1851 88 1381 84 8141 246 T bis... 51 66 056 79 9991 Kmue...... _, 31 241 79 562 296: I at... 4071 263 5 524i (Sør fr Stad) Makre... 9 796 3481 85 100 41 4451 930 851~, * 41 J I at... 9 796 3481 930 2 422 1 21 851 Vintersid... 358 4841 146 Feit g småsid 25 33 139 424 Nrdsjøsid... 3 678 4 462 9 3 931 K ystbrising... 301 8621 7 129 5 233 1 T bis... Kmue...... 7 512 31 3851 259 4 480 76 Hestmakre... 58 86 Partrsk... 53 8~i4s ~~ I at... 2843 864 649\ 3 783, 98, 6 635 Nregs sidesasag Vintersid... 484 131 170 146 Feit g småsid 25 33 1221 84 36 Nrdsjøsid... 3 538 4 330 276 9 3 800 Kystbrising... 699 280 4 527 3 373 Havbrising... 392 14 8491 Vintt"rdde... 223 823 25 970 Makre... 1445 2614 24 077 13 553 98 6 400 Smmer dde 50379 169 9601 50379 84479 J 2391 6 61 3 663 369 195 15 125 2 150 14~1 79 266 339j 2 820, 283 313 23 14 70 108 724 16 929 4480 35 1 31 274 86

Fiskeriversikt fr periden 21. august ti 3. september: Uka 21.~7. august. Lddefisket ved Jan Mayen innfrir frventningene Gdt ddefisk~ gså i Barentshavet Fere strfangster av dde tatt ved Jan Mayen. Gd start på smmerddefisket i Barentshavet. Mindre makre både fra ringntfåten g kystfiskerne denne uka. Lite industrifisk fra Nrdsjøen. Færre tråere med reker fra Barentshavet. Ferskfisktråerne tk små fangster. Få tråere i drift. Gdt inefiske i Finnmark. Juksafiske gav ikke det samme gde resutatet sm uka før. Gdt seifiske både på juksa g med nt i Trms. Ntsei g tråfiske hder fiskeindustrien i gang i Lften g Vesteråen. Lite fisk evert på strekninga HegeandRmsda. Fere frysetråere med grønandsreker ti Sunnmøre. Frtsatt ite bankfisk ti Vestandet. Svakere pigghåfiske. Gde tiførser av knsumfisk Rgaand. Frtsatt gdt sidefiske på Skagerrakkysten. «Libas» fra Jan Mayen med 14 350 h dde Etter en stie peride i begynnesen av uka, tk ddefisket seg gdt pp ved Jan Mayen. Fere båter tk gde fangster. «Libas» gjrde det beste med 14 350 h. «Meøyvær» medte inn 12 600, «Trris» 10 500, «Nrdervn» 10 300, «Bømmeøy» 10 000 g «Sjannøy» 8 000 h, fr å nevne de største. Da uka var ute, var det i at medt inn ca. 138 000 h dde fra Jan Mayen. Det bir sagt at den stre dda i dette mrådet er vanskeig å ta, g at fisket derfr krever gdt vær. Smmerddefisket i Barentshavet begynte gdt «Eidjarn» tk den første fangsten da smmerddefisket i Barentshavet åpna denne uka. Båten km inn ti Trmsø med 7 500 h. Av andre båter sm tk gde fangster, kan vi nevne «Ståøy» med 1 O 500, «Endre Dyrøy» 11 000, «H. Østerv» 10 000 g «Streknut» 9 000 h. Fisket fregår i mrådet 75 2030' nrd g 4041 øst. Det var gdt vær på fetet. Da uka var ute, var det i at medt inn 216 500 h smmerdde fra Barentshavet. Makrekvantumet gikk ned Både kystfåten g ringntsnurperne everte mindre makre denne uka. Nrges Makreag ppyser at det i at km i and 2 693 435 kg. Dette frdete seg med ca. 209 tnn på kystfiskerne g ca. 2 485 tnn evert av ringntfåten. Fere kystfiskere har gått ver ti rekefiske g sidefiske, mens mange ringntsnurpere har gått på ddefiske i Barentshavet eer ved Jan Mayen. Feitsidagets distrikt km det i and ca.16000 h makre. Små tiførser av industrifisk fra Nrdsjøen ndustritråfisket i Nrdsjøen har vært abert ganske enge. Men denne uka var det ekstra ie. Sør fr Stad km det i and ca. 36 400 h «øyepå g annet» g bare ca. 5 300 h tbis. Nrd fr Stad gikk kvantumet pp. Feitsidaget ppyser at det km inn ca. 4 800 h øyepå g ca. 3 000 h tbis. 143 h gikk ti fiskefr, resten ti me g je. Færre rekefangster fra Barentshavet Det km mindre reker ti Trms denne uka, enn det sm har vært vanig i smmer. Men de fjrten tråerne sm everte, km inn med cceidjarn» medte inn den første smmerddefangsten fra Barentshavet i år. Hrdaandssnurperen hadde da 7 500 h rmmet. F. G. nr. 18, 7. september 1978 591

Kjøefjrd: Juksa 200300 kg på snøret, føytinefangster fra 100 200 kg pr. stamp g t seintfangster på 15 g 25 tnn. Meget gdt seifiske både på juksa g med nt i Trms Fisket i Trms har tatt seg sterkt pp, g det er seien sm dminerer fangstene. Sik var fisket på de uike fet: Maangen: 1 O seintfangster fra 620 tnn bandingssei., Sik var andingene:, Vadsø: Juksafangster fra 100 300 kg på snøret g inefangster fra 150200 kg på stampen. 592 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Det bei førtj ~nd ite tråfisk i NrdNrge. Dette frdi det er få tråere i drift nå, g frdi de få tråerne sm fisker tar små fangster. Ftet viser frysetråeren <<Andenesfisk it)). Den everte 75 tnn, eer ve det dbe av gjennmsnittet fr ferskfisktråerne; Mindre å få på juksa. Men frtsatt gdt inefiske i Finnmark Føytinefisket gav meget gdt resutat denne uka gså i Finnmark. Fangstene på juksa gikk ned i frhd ti uka før. Gde fangster på btn ine. Smmerddefisket i Barentshavet begynte gdt fr Hrdaandssnurperen «Endre Dyrøy». Båten medte inn 11 000 h. bra fangster. T tråere km fra Tiddeybanken med 10 g 20 tnn. Fra Thr Iversenbanken km ni tråere med fangster fra 718 tnn. Tre tråere hadde tatt 12, 15 g 19.5 tnn reker i «Barentshavet». Ferskfisktråerne tk jevnt ver små fangster Det er ikke nen fart i fisket fr ferskfisktråerne. Det er heer ikke mange tråere i drift nå. Vi har fått meding m føgende andinger: Bugøynes: «Bøtrå» 30 tnn. Vardø: «Kirkøy» 54.6 tnn g «Vårberget» 19.6 tnn. Båtsfjrd: «Røeggen» 30 tnn g «Sjngtrå» 26 tnn. Mehamn : «Nrdkyntrå» 45 tnn. Trms: T tråere everte 27 g 30 tnn trsk g sei. Fangstene var tatt på Finnmarkskysten. Vesteråen : Frysetråeren «Andenesfisk I» everte 75 tnn g en ferskfisktråer 22 tnn. Lften : En tråer everte 18 tnn. Vardø: Føytinefangster fra 2 000 6 000 kg (1 00200 kg på stampen). Juksafangster fra 100200 kg pr. snøre g en seintfangst på 1 O tnn. Båtsfjrd: Linefangster fra 4 000 7 000 kg, eer 200300 kg pr. stamp, g juksafangster fra 200 500 kg på snøret. Berevåg: Føytinefangster fra 100200 kg pr. stamp, juksa fra 200300 kg pr. snøre g en snurrevadfangst på 1 000 kg. Mehamn: Juksa 200600 kg på 12 snører, inefangster fra 2 000 Sørøyfetet: 1 O seintfangster fra 1055 tnn. Øyfjrdhavet: 2 seintfangster på 8 g 1 O tnn g 19 j u ksafangster fra 100400 kg sei. Mefjrdhavet: 8 juksafangster fra 200600 kg vesentig sei g en snurrevadbåt med 600 kg trsk g hyse. Gryefjrdfetet: 53 juksafangster fra 150800 kg sei. Andfjrden : 22 juksafangster fra 100500 kg sei. Fugøyhavet: 35 juksafangster fra 2001 000 kg sei, 2 inefangster på 5 000 g 6 000 kg hyse g en seintfangst på 9 tnn bandingssei. Ta ran: 2 seintfangster på 25 g 60 tnn bandingssei. Trsvåghavet: T småtråere med 400 g 500 kg, vesentig hyse, g 6 juksafangster fra 100800 kg, vesentig sei. 5 000 kg eer 100170 kg pr. stamp g en ntfangst på 15 tnn hyse.

Lyngenfetet: 5 seintfangster fra 835 tnn bandingssei. Smmarøyhavet: 10 juksafangster fra 70450 kg sei g en reketråfangst på 300 kg reker. Arnøyhavet: 45 juksafangster fra 1001 300 kg bandingsfisk, en snurrevadfangst på 700 kg trsk g 2 seintfangster på 13 g 15 tnn sei. Strdjupta: En seigarnfangst på 2 000 kg sei g uer. Fra Skjervøymrådet: 21 juksafangster med et gjennmsnitt på 200 kg. Bankfisk g reker ti Sunnmøre g Rmsda' Fire tråeraster med grønandsreker gjrde at det bei msetning ver middes hs Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. «Kapp Farve» hadde størst ast med 207 tnn. «Per» everte 196 tnn, «Breisund» 184 tnn g «Lars Nyv» 75 tnn frsne reker tatt ved Grønand. Tiførsene av bankfisk var heer små. Stie på Nrdmøre Seintfisket gikk kraftig tibake på Nrdmøre. Det bei bare tatt 7 fangster på 90 tnn ti sammen. Fangstene var 625 tnn. Tre inebåter km fra Eggakanten med 50 tnn bankfisk i at. «Nyrapp» g «Frank Remi» everte 20 tnn hver, «Wendy» 1 O tnn. En kvabåt km fra ØstGrønand med 25 tnn kvakjøtt. Seintfisket i gang igjen i Satenmrådet Det bei tatt mindre ntsei i Vesteråen. Men ti gjengjed tk fisket seg pp enger sør, først g fremst i Satenmrådet. Vesteråen tk ntfiskerne 241 tnn sei, enger sør, ve 78 tnn. Fra Hegeand har vi fått meding m t seintfangster på 37 tnn i at. Ikke ntsei i Trøndeag denne uka. Lften bei det tatt ppti 300 kg sei på snøret på juksa. Brønnøysundmrådet everte garnsjarker i at 4 tnn bandingsfisk, mesteparten ange. KvænangenNrdreisa : 14 juksafangster med 200 kg trsk g sei i gjennmsnitt. Dessuten bei en seintfangst på 17 tnn tatt i Finnmark, evert i Trms. Grøtøyhavet: 23 juksafangster fra 180500 kg sei. F. G. nr. 18, 7. september 1978 593 De båtene sm everte, var: «Metr» sm km med 35 tnn fra Shetand, «Møregut» 55 tnn fra Færøyane, «Kranes» 32 tnn fra Shetand, «Tre junir» 53 tnn fra Færøyane, «Røysenes» 25 tnn fra Shetand, g «Ny Arg» km gså fra feta ved Shetand. Båten hadde 54 tnn bankfisk. Tråeren «Varak» everte 160 tnn satfisk, mest trsk, etter tur ti Barentshavet. «Gudringnes» everte gså satfisk fra Barentshavet; 30 tnn. Få pigghåfangster Fem inebåter everte pigghå. «Hrdagut» hadde 75 tnn g everte ti Hrdafisk. De fire andre båtene gikk ti Måøy. Det var «Brattheim» med 55 tnn, «Førde junir» 45 tnn, «Synsrand» 77 tnn g «Førde» med 90 tnn. Det var fere båter på fetet. Fisket på kysten var devis hindra av dårig vær. Dette s hardest ut fr Hrdafisk sm måtte tiføre 10 tnn sei fr å dekke etterspørseen i sitt distrikt. Rgaand hadde derimt gde tiførser av knsumfisk. Men det meste km nk fra Nrdsjøtråerne. Rgaand Fiskesasag msatte 175 tnn død g 1 O tnn evende fisk, fruten 5 tnn å. Gdt sidefiske på kysten av Vestfd Skagerakfisk msatte 180 tnn sid. Det meste var tatt i Sandefjrd Stavernmrådet. Enkete fangster bei tatt et gdt stykke fra kysten, g så sept inn. Skagerakfisk msatte eers 7 tnn kkte reker, 16 tnn rå reker, 13 tnn å g 50 tnn diverse knsumfisk. Fjrdfisk msatte 3 tnn kkte reker, 11 tnn rå reker, 7,5 tnn å, 18 tnn sid g 2.5 tnn diverse knsumfisk. Uka 28. august 3. september. Meget gdt ddefiske både i Barentshavet g ved Jan Mayen. De feste strsnurperne går nå ti Jan Mayen. Mindre makre både fra kystfiskerne g ringntfåten Frtsatt svakt industritråfiske i Nrdsjøen. Gde reketråfangster fra Barentshavet trass i devis dårig vær Ferskfisktråerne gjrde det svakt denne uka gså. Fere tråere bir trig agt pp. Frtsatt meget gdt føytinefiske Finnmark. Men seien dminerer fisket NrdNrge. Meget gdt fiske denne uka gså både med juksa g nt, spesiet i Trms. Seintfisket i Vesteråen g Satenmrådet gav mtrent samme kvantum sm frrige uke. Enkete seintfangster tatt på Hegeands kysten. Dårig vær på kysten, g svakt fiske på Nrdmøre. Frtsatt ite bankfisk U Vestandet. Det var ikke mange bankinebåter sm everte fangst denne uka. Men en av de få var «Metr» sm km fra feta ved Shetand med 35 tnn. (Ft Per Asaker).

ningene fra Sideaget. De skue ikeve gi en peikepinn. Mindre andinger av makre Makrekvantumet gikk ned fra frrige uke. Både kystfiskerne g ringntfåten everte mindre. Makreaget ppyser at mem 50 g 60 ringntsnurpere detk i makrefisket denne uka, g de everte 2 065 tnn i Makreagets distrikt g ca. 29 000 h ti Feitsid aget. Kystfåten everte ca. 103 tnn. Makreaget ppyser at det står igjen ca. 30 000 tnn av makrekvten. «Tripex» av Harstad er en av de snurperne sm har fiska gdt ved Jan Mayen. Båten har hitti hatt t turer, begge med 10 500 h. Fere tråere everte grønandsreker på Sunnmøre, g t tråere fra!!"',barentshavet med satfisk. 'f. Gdt pigghåfiske. Fere båter everte stre fangster. Mindre andinger av knsumfisk i Hrdaand g Rgaand. Frtsatt meget gdt sidefiske i Sandefjrdmrådet. Lddefisket sår ti fr fut ved Jan Mayen Optimistene fikk rett, der var mer dde å finne ved Jan Mayen! Ved utgangen av uka var det innmedt ttat 442 950 h dde fra Jan Mayenmrådet, g fisket frtsetter fr fut. Fere båter er på vei ti evering med ast nummer t. «Libas» nk en gang med 14 350 h. «Tripex» har gjrt t turer med 10 500 h, g fere andre båter har gså fiska meget gdt. Søndag bei det tatt 30 fangster på 280 250 h ti sammen, g «Libas» hadde kast på nesten 8 000 h. Feitsidaget ppyser at fere strsnurpere nå er på vei fra Barentshavet ti Jan Mayen. Men det er ikke bare de største snurperne sm fisker ved Jan Mayen. Det er båter med kapasitet på rundt 3 500 h på fetet. Fisket fregår ca. 60 mi rett vest av øya. fra feta ved Jan Mayen. Ved utgangen av uka var det innmedt ttat 530 200 h smmerdde fra Barentshavet. Enkete båter har at vært tre turer i Barentshavet. Det bir medt m bra vær på fetet. Pr. 3. september var det ppssa 432 985 h dde fra Barentshavet g 180 540 h dde fra Jan Mayen, ppyser Feitsidfiskernes Sagsag. Men kvantumet fra Jan Mayen stemmer ikke verens med ppys Lite industrifisk fra Nrdsjøen Også denne uka km det ite industrifisk fra Nrdsjøen. Sør fr Stad bei det evert ca. 42 000 h «øyepå g annet» g ubetydeige kvanta tbis: Feitsidagets distrikt km det inn 1 759 h øyepå. Stre reketråfangster fra Barentshavet Det var devis dårig vær på reketråfeta i Barentshavet denne uka, får vi ppyst. Men de tråerne sm km inn fr evering, hadde gjennmgående stre fangster. Tre tråere everte fangster på 20, 30 g 30 tnn i Kadfjrd. Fangs Gdt ddefiske gså i Barentshavet Det bir tatt gde ddefangster i Barentshavet gså, g ettersm det freøpig er angt fere snurpere i fiske der, er det innmedt mer dde fra dette mrådet enn Ferskfisktråerne fisker meget dårig nå, med unntak av «Nrd Rnes» sm km fra feta ved Bjørnøya med 90 tnn trsk g båkveite. 594 F. G. nr. 18, 7. september 1978

Trmsø everte 14 tråere fangster fra 1525 tnn tatt på Tiddeybanken. Skrat fiske fr ferskfisktråerne Ferskfisktråerne har ikke hatt 100 200 kg pr. stamp g juksafangster fra 200300 kg pr. snøre. Seien dminerer fangstene i NrdNrge Fra Trms g VestFinnmark bir 560 tnn bandingssei g t småinefangster på 100 g 500 kg hyse. Arnøyhavet: 67 juksafangster fra 2001 000 kg trsk g sei g 8 snurrevadfangster fra 5003 200 kg vesentig trsk. Lpphavet: 2 snurrevadfangster på 3 500 g 7 000 kg trsk g hyse. Skjervøydistriktet: En seintfangst på 30 tnn g t drgefangster på gjennmsnittig 800 kg Gdt føytinefiske i Finnmark Føytinefisket gav gdt resutat gså denne uka. Fr juksabåtene i Finnmark var fangstene små. Det bei tatt enkete seintfangster. Vi har fått rapprt m disse fangstene : Vadsø: Juksafangster fra 100 300 kg pr. snøre g føytinefangster fra 150200 kg pr. stamp. Vardø: Føytine g btninefangster fra 100200 kg pr. stamp, juksafangster fra 200300 kg på snøret, en snurrevadfangst på 4.5 tnn g en seintfangst på 18 tnn. Båtsfjrd : Føytinefangster fra 150200 kg pr. stamp, juksafangster på rundt 150 kg på snøret g seintfangster fra 2540 tnn. Berevåg : Føytinefangster fra 70100 kg pr. stamp g juksafangster på rundt 70 kg pr. snøre. Mehamn: Føytinefangster fra mange fiskesprene på dekk de siste ukene, g denne uka var fangstene minst ike dårige. Men «Nrd R nes» skite seg psitivt ut. Tråeren km fra feta ved Bjørnøya med 90 tnn trsk g båkveite. Men en svae gjør sm kjent ingen smmer, g det bir sagt at Vågafisk verveied å egge sine tråere i havn fr ei stund. Vi har fått raprt m disse tråerandingen: Vadsø: «Vadsøtrå» 8.6 tnn. Båtsfjrd : «Røeggen» 41 tnn, «Persfjrd» 25 tnn g «Varak» 34 tnn. Mehamn: «Nrdkyntrå» 23 tnn g «Mehamntrå» 38 tnn. Trms: «Nrd Rnes» 90 tnn trsk g båkveite, g en tråer fra Finnmark med 25 tnn, vesentig trsk. Vesteråen: 7 tråere everte fra 9100 tnn. Den siste fangsten var fra frysetråeren «Andøytind» sm hadde 50 tnn fersk g 50 tnn frssenfisk etter en tur på ve 3 uker. Lften: T tråere everte 7 g 35 tnn. tene var tatt på Tiddeybanken g Thr Iversenbanken. F. G. nr. 18, 7. september 1978 595 Fire frysetråere km ti Møre med reker fra Grøn'and. En av dem var «Remtft» sm hadde ei ast på 127 tnn. det medt m meget gdt seintfiske denne uka gså. Ca. 60 båter er med i fisket, g de siste ukene er det tatt mem 1 500 g 2 000 tnn pr. uke. Trms bir det gså tatt mange g gde juksafangster av sei. Seintfisket i Vesteråen gav mtrent samme resutat denne uka sm frrige, g fisket fregår på Andfjrden. Ttat 281 tnn denne uka. Seintfisket i Satenmrådet gav ne større kvantum enn sist uke: 95 tnn ttat. På Hegeandskysten bei det åssatt 8 fangster med i at 33 tnn ntsei. Sik var fisket på de enkete fet i Trms g Nrdand : Kvænangen: 3 seintfangster på 5, 7 g 16 tnn bandingssei g 38 juksafangster på 250 kg trsk g sei i gjennmsnitt. Fugøyhavet: 4 inefangster fra 3 5005 000 kg, gjennmsnitt 4 500 kg trsk g hyse, 46 juksafangster fra 100800 kg vesentig sei, 3 snurrevadfangster på 5 000 kg trsk bandingssei. Øyfjrdhavet: 11 seintfangster fra 2.5 35 tnn bandingssei g 6 juksafangster fra 150600 kg sei. Muegga: En seigarnfangst på 1 000 kg sei g uer. Strdjupta: 2 seigarnfangster på 2 500 g 3 000 kg sei g uer. Mefjrdhavet: En snurrevadfangst på 500 kg trsk g hyse g 18 juksafangster fra 100400 kg sei. Gryefjrdfetet: En inefangst på 100 kg hyse g 14 juksafangster fra 120600 kg vesentig sei. Andfjrden: 51 juksafangster fra 1001 000 kg vesentig sei. Maangen: 4 seintfangster fra 1025 tnn bandingssei. Taran : En seintfangst på 40 tnn bandingssei. Smmarøyhavet: T reketråfangster på 280 g 300 kg reker. Trsvåghavet: T seintfangster på ti sammen 30 tnn bandingssei 100160 kg på stampen g juksafangster på 100 kg pr. sn øre i gjennmsnitt. Kjøefjrd: Føytinefangster fra g hyse gjennmsnitt g en seintfangst på 25 tnn bandingssei. Lyngen: 3 seintfangster på 22 tnn bandingssei i gjennmsnitt. Sørøyfetet: 7 seintfangster fra

g t inefangster på 3 000 kg hyse hver. Vesteråen: Snurrevadfangster fra 5002 000 kg, mest trsk, juksafangster fra 100400 kg pr. båt g båkveitefangster på ppti 3 000 kg tatt på garn på fere netter. 281 tnn ntsei tatt på Andfjrden. Saten: 95 tnn ntsei. Hegeand: Låssatt 8 seintfangster på i at 33 tnn. Linesjarker har tatt ppti 700 kg hyse i uka. Fra Brønnøysundmrådet bir det medt m juksafangster på ppti 700 kg trsk g hyse på firedagersturer. ser det ut ti. Første everingsdag fr krabbe er mandag 11. september, g det er fastsatt en kvte på 700 kg krabbe pr. mann pr. uke. På Nrdmøre bei det tatt 130 tnn ntsei g en bankinebåt km fra feta ved Shetand med 50 tnn rundfisk. Mest reker g satfisk ti Aesund denne uka Her er tråeren «Båtsfjrd» i hjemige mgiveser. Men denne uka var tråeren på Møre g everte 100 tnn sata g 20 tnn frssen trsk. Fisken var tatt i Barentshavet. Gdt pigghåfiske i Nrdsjøen 12 inebåter km inn med pigghåfangster. «Bømmefisk» everte 120 tnn i Hrdaand. De andre everte fangster fra 40124 tnn i Måøy. Den største fangsten, på 124 tnn, var det «Sjøvær» sm km med. Fangstene var tatt øst av Grimsby, g det bir medt m gdt fiske. Små tiførser av knsumfisk i Hrdaand g Rgaand Det har enge vært mange på evende trsk i kummene på Fisketrget i Bergen, g bedre bei det ikke denne uka. Hrdafisk kunne ikke skaffe evende fisk i det hee, med unntak av 4 tnn å! Laget msatte eers 1 O tnn død fisk fruten den pigghåasta på 120 tnn sm «Bømmefisk» km inn med. Ti!førsene gikk gså kraftig ned i Rgaand. Rgaand Fiskesasag msatte 75 tnn død fisk g 3 tnn å. Det meste av knsumfisken km sm vanig, fra industritråerne Nrdsjøen. Gdt sidefiske denne uka gså Sandefjrd/Stavernmrådet Skagerakfisk g Fjrdfisk msatte nøyaktig ike mye sid denne uka sm frrige uke, nemig 198 tnn ti sammen. Det var Skagerakfisk sm msatte brrparten med 180 tnn. Skagerakfisk msatte eers 6 tnn kkte reker, 14 tnn rå reker g 45 tnn diverse knsumfisk. Fruten sida, msatte Fjrdfisk 5.5 tnn kkte reker, 18 tnn rå reker g 5.5 tnn diverse knsumfisk. NORSK FISKE SOVJETISK SONE. LISENSPLIKT FOR NORSKE FARTØYER. Nrge g Svjetuninen er bitt enige m at den isensieringsrdning sm be etabert fra den 1. jui 1978 ska håndheves fra 10. september 1978. Dette betyr at ae nrske fartøyer sm ska drive fiske eer fangst i svjetisk mråde i Barentshavet må ha isens m brd fra dette tidspunkt. Fartøyer sm søker m svjetisk isens senere i år, kan påbegynne fiske når fartøyet er meddet at isenssøknaden er innviget. Det vi så bi gitt en rimeig frist ti å få isensen m brd. 596 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Fiskesasag. Fire frysetråere everte 692 tnn grønandsreker ti sammen. Det var «Berghm» med 223 tnn, «Artic» 141 tnn, «Remtft» 127 tnn g «Kraen» med 200 tnn. T tråere km fra Barentshavet med sata trsk. Det var «Kerak» sm everte 150 tnn g «Båtsfjrd» sm everte 100 tnn. «Båtsfjrd» everte i tiegg 20 tnn frssen trsk. tatt på feta ved Shetand. «Værning» km gså fra Shetand. Båten everte 48 tnn bankfisk i Måøy. Det var grønandsrekene sm gjrde det stre utsaget på statistikken ti Sunnmøre g Rmsda Det km enda mindre bankfisk ti Vestandet denne uka enn frrige. Vi har at nevnt at en båt everte på Nrdmøre. På Sunnmøre everte «Havmann» 24 tnn g «Husby senir» 62 tnn bankfisk Småfisket på kysten var strt sett hindra av dårig vær. Stie i Trøndeag g på Nrdmøre Vi har ikke fått meding m nen fangster tatt i Trøndeag denne uka. Fiskerne frbereder seg ti krabbefisket sm begynner neste heg,