29 november 2004 Til Statens forhandlingsutvalg Fra NRL s forhandlingsutvalg NRL S KRAV TIL REINDRIFTSAVTALEFORHANDLINGENE FOR 2005/2006 NRL konstaterer at inntektene i reindriften er gått opp fra 2002 til 2003, med en økning av produksjonsverdien på 5% fra 79,3 mkr til 83,1 mkr, og en økning av vederlag for arbeid og egenkapital i gjennomsnitt på 13% fra 136.601 kroner til 153.856 kroner pr årsverk, og 15% fra 223.979 kroner til 257.227 kroner pr driftsenhet. Dette er positive trekk ved situasjonen. For 2004 budsjetterer Økonomisk utvalg med en ytterligere økning av produksjonsinntektene fra 83,1 mkr til 92,6 mkr, dvs på 11%, og en økning av vederlag for arbeid og egenkapital pr årsverk fra 100.607 kroner til 131.341 kroner, dvs på 31%, og en økning av vederlag for arbeid og egenkapital pr driftsenhet fra 168.202 kroner til 224.701 kroner, dvs 34%. Her er imidlertid endring i reinhjordverdien ikke tatt med, og disse tallene er derfor ikke helt sammenlignbare med tallene for 2003, ovenfor. Over år ser imidlertid NRL at inntektene varierer en god del, både når det gjelder verdien av produksjonen, og når det gjelder inntektene i reindriften. Det er også en svakhet ved tallmaterialet at det dreier seg om situasjonen for 1-2 år siden, og at det ikke inneholder vurderinger av situasjonen for den periode vi forhandler om, som nå er 1.7.05-30.6.06, og budsjettåret 2006. Reindriften er en naturbasert næring, og NRL ønsker ikke å legge for mye vekt på den oppgang vi ser i siste totalregnskap. Det har vist seg at produksjon og inntekt varierer en god del over år i reindriften, og mer enn i andre næringer man kan sammenligne seg med, som følge av at reindriften helt og holdent er naturbasert. Det er behov for en kraftig innsats gjennom reindriftsavtalen for å sikre fokus på verdiskaping i hele næringen, og for å kunne rette fokus mot vern av reindriftens arealer. Det er viktig i forhold til målene om økonomisk, kulturell og økologisk bærekraft at reindriftsavtalens ordinære ramme i stadig større grad støtter opp om verdiskapingen i reindriften. NRL betrakter reindriftsavtalen som et viktig virkemiddel for å ivareta Statens ansvar overfor reindriftsamene. NRL mener videre at det vil kunne være behov for ekstraordinære midler i reindriftsavtalen for å kunne håndtere situasjoner som oppstår som følge av samfunnets krav overfor reindriften, og manglende tilpasninger av samfunnets regler til reindriften som næring. Dette har vært gjort tidligere, og dagens situasjon tilsier etter NRL s oppfatning at det også nå er behov for engangsbevilgninger over noen år. Eksempler her er vedtaket om øvre reintall i Vest-Finnmark, der reineierne i alt for liten grad har vært trukket inn i forarbeidene, og der det er lagt opp til et løp for gjennomføring av vedtaket som innebærer at den ordinære ramme for reindriftsavtalen blir belastet, dvs at reindriften i de øvrige områder må bære en stor del av økonomien for gjennomføring av vedtaket. Offentlige institusjoner som Reindriftsstyret må selv sørge for at det bevilges penger til gjennomføring av deres vedtak. Det er urimelig at reindriftsavtalens ramme skal belastes så store kostnader ved gjennomføring av slike vedtak.
NRL s landsmøte 2004 pekte enstemmig på behovet for en særskilt satsing på infrastrukturen i Karasjok og Kautokeino: For å oppfylle myndighetenes krav til fremtidig reindriftspolitikk må det settes i gang et arbeid for å ruste opp infrastrukturen i Karasjok og Kautokeino reinbeiteområder. Landsmøtet ber NRL om å arbeide for at det skaffes penger til dette, enten eksternt eller gjennom reindriftsavtalen. Dette må skje over 3 år. Begrunnelse: Karasjok og Kautokeino som er de to største reindriftsområder, har meget dårlig slakte- og leveringskapasitet og eksisterende reingjerder er nedslitte og forfalt, samt at det mangler både strategiske slakterier og hovedgjerder. I Indre Finnmark er det over lengre tid planlagt blant annet flere feltslakterier lokalisert til sommerbeiteområder, mobile slakteanlegg, grensegjerde mot Finland, opprusting av eksisterende slakte- skille og merkegjerder. For øvrig påpekes at med manglende slaktekapasitet og infrastruktur så vil den enkelte reineier ikke kunne oppnå effekt av avtalemidler som i dag er nært knyttet opp mot verdiskaping. NRL vil understreke at gjennomføring av vedtaket om øvre reintall i Vest-Finnmark ikke bør belastes Reindriftens utviklingsfonds ordinære bevilgning. Vedtaket forutsetter at infrastrukturen er i orden, og nødvendige tillegg for å skaffe en tidsmessig infrastruktur for å legge til rette for at det skal være mulig å gjennomføre vedtaket bør delvis komme som engangs-tillegg til RUF over noen år. I dag belastes RUF også med innløsningsummene som følge av gjennomføring av vedtaket om øvre reintall i Vest-Finnmark. Heller ikke dette finner NRL rimelig. Også grunnlag for innløsning som følge av intensjonen i vedtaket om øvre reintall i Vest-Finnmark bør komme som tillegg i reindriftsavtalen de år man snakker om. NRL s forhandlingsutvalg krever et tillegg i reindriftsavtalen 2005/2006, for budsjettåret 2006, til opprusting av infrastrukturen i Karasjok og Kautokeino, jf konkret krav og beregningsgrunnlag. En slik avsetning kan deles mellom RUF s ordinære bevilgning som et tillegg i rammen for denne, og som et ekstraordinært tillegg for gjennomføring av vedtak om øvre reintall. Et annet eksempel på en ekstraordinær situasjon der samfunnet har pålagt reindriften urimelige kostnader gjennom sine vedtak, er kravene til slakting for salg. Disse er ikke godt nok tilpasset reindriften som næring og reindriftskulturen, og dette fører i seg selv til urimelig store utgifter med slaktingen for de som slakter tradisjonelt (slakting i feltanlegg og mobile slakteanlegg). Et tredje eksempel er omsetningsreglene kombinert med slaktereglene, som over år har ført til at reindriften har mistet kontakt med markedet, og derfor har vanskeligheter med å utnytte de muligheter som fins. For eksempel viser undersøkelser at markedet ikke får tak i reinkjøtt samtidig som reinslakteriene har lager av reinkjøtt, slik situasjonen var i fjor, og delvis også fremdeles.
NRL s landsmøte 2004 uttaler enstemmig: Det er helt uakseptabelt at kjøttlagrene bare fylles opp, og distribusjonen av reinkjøtt står stille. Infrastrukturen angående verdiskaping er ikke på plass. Det er behov for å utvikle flere markedskanaler parallelt med det eksisterende. Dette er absolutt nødvendig i dagens situasjon med reintallstilpasning i Finnmark. Landsmøtet ber NRL arbeide videre med markedsituasjonen for reinkjøtt. Det er nødvendig å rette fokus både mot infrastruktur og identifisere nye omsetningskanaler. En sentral del i dette arbeidet er å legge forholdene til rette for å øke inntjeningen i næringen og redusere lagerbeholdning av reinkjøtt gjennom økt markedsføring. Siden NRL s landsmøte fant sted i juni er BOALVVIR dannet, og det er avholdt en stor markedskonferanse på bakgrunn av en rapport om markedsituasjonen utarbeidet for avtalepartene/reindriftsforvaltningen av Agenda. Videre er avtalepartene enige om at NRL skal trekke i gang et Kontaktforum i reinkjøttbransjen, og det første møtet i denne forbindelse er innkalt til 29 november, etter dette forhandlingsmøtet. NRL s forhandlingsutvalg føler behov for en felles gjennomgang i løpet av reindriftsforhandlingene av status og fremtidsvurderinger av situasjonen når det gjelder slaktemuligheter og omsetningsmuligheter. Det er forhandlingsutvalgets mål at reindriftsavtalen skal bidra til en gunstig utvikling av slakte- og omsetningsmulighetene for reindriften, i Finnmark, og for øvrig, men vi har pr dato ikke fått gått tilstrekkelig gjennom dette til å være mer konkrete i dag når det gjelder hvorvidt det er behov for mer enn 3 mkr til markedsfremmende tiltak i 2006. NRL vil i denne forbindelse også vise til Økonomisk utvalgs vurdering (side 80 i kopiert utgave): Et annet forhold utvalget ønsker å fremheve, er avtalepartenes stimulering til økt feltslakting gjennom de senere års Reindriftsavtaler. Bakgrunnen for denne stimulering har blant annet vært å legge til rette for slakting som gir mulighet for å disponere flere deler av dyret, med sikte på økt verdiskaping i næringen og større inntjening for den enkelte reineier. Problemet som har blitt mer synlig gjennom etableringen av flere små slakterier, er en mangelfull samordning mellom produksjons- og omsetningsleddet. Erfaring viser at det ikke er tilstrekkelig med økt slaktekapasitet. Reindriften må også sikre at distribusjons- og markedskanalene fungerer for å få omsatt kjøttet. Videre har profileringen av feltslakteriene vært en av flere faktorer som har bidratt til å redusere samarbeidet og dialogen mellom de ulike aktørene i verdikjeden. Økonomisk utvalg vil påpeke at et godt samarbeid har vært spesielt viktig etter at ordningen med Norsk Kjøtt som markedsregulator opphørte i 2002, og markedet for reinkjøtt ble deregulert. Et lite effektivt samarbeid har etter Utvalgets vurdering fått konsekvenser for markedsutviklingen og arbeidet med produktutvikling og salg. NRL s landsmøte 2004 peker også enstemmig på at det oppfattes som en urimelighet at erstattet rein ikke kommer med i beregningsgrunnlaget for reindriftsavtalens ordninger: Tap som skyldes rovdyr forutsettes å bli erstattet gjennom egne ordninger. Disse dekker imidlertid ikke reduserte tilskudd over reindriftsavtalen, som følge av at produksjonen blir redusert. Rein tapt til rovdyr er det samme som tapt produksjon. Derfor bør man forhandle fram reindriftsavtalen slik at rovdyrtapene kommer med i beregningsgrunnlaget for tilskudd.
Reindriften kan ikke lastes for de store tapene til rovdyr, og øvrige tap, og betrakter sitt bidrag i så måte som likeverdig med annen produksjon når det gjelder grunnlag for tilskudd. Vi har forgjeves prøvd å rette opp denne svakhet i vår kontakt med rovviltforvaltningen, og der få kompensert for tap av tilskudd over reindriftsavtalen, men de sier at de ikke kan gjøre noe med reindriftsavtalen, så vi må igjen be om at erstattede rovdyrtap og andre erstattede tap der erstatningen ikke inkluderer tap av tilskudd, tas inn i beregningsgrunnlaget for utbetaling av tilskudd over reindriftsavtalen, med det erstattede beløp/reintall. Vi mener med dette IKKE å blande rovviltpolitikken inn i reindriftsforhandlingene, men kun å få til en endring av beregningsgrunnlaget for tilskudd over reindriftsavtalen, der vi også får med den produksjon som tapes til rovdyr, og på annen måte, som en følge av den generelle politikk. Vi vil i den forbindelse minne om at rovvilttapene registreres i Økonomisk utvalgs rapport, som er vårt felles tallgrunnlag for reindriftsforhandlingene. Vi minner også om at disse tall viser at reindriften oppgir mindre tap enn tidligere, men allikevel får erstattet en mindre andel av tapene enn tidligere. Dette siste inngår etter NRL s vurdering i rovviltpolitikken, men danner allikevel et bakteppe for kravet om å inkludere erstattede tap i beregningsgrunnlaget for tilskudd over reindriftsavtalen. Rapporten Kvinnenes situasjon i reindriften som ble lagt frem for en uke siden, viser at kvinnene kommer dårligst ut, og at reindriftskvinnene tidligere var mer aktive i reindriften, og hadde en klarere produksjonsrolle. Rapporten viser også at innføring av driftsenheter i reindriften antagelig har vært medvirkende årsak til denne svekkelse. Det er behov for et utvidet perspektiv på reindriften, og at man ser nødvendigheten av alle oppgavene i reindriften. Virkemidlene i reindriftsavtalen bør knyttes til, og omfatte flere aktiviteter enn i dag. Det er behov for en holdningsendring i reindriften så vel som i forvaltningen som angår reindriften. Arbeidsgruppa som har utarbeidet rapporten er klar over at nye tiltak i reindriftsavtalen som særlig angår reindriftskvinner vil komme som tilsvarende fradrag på tiltak som i dag ikke omfatter kvinner på samme måte. For å styrke reindriftskvinnens posisjon, er det behov for å gjennomføre reindriftslovutvalgets forslag til endring av den interne organisering i reindriften, slik at siida-en blir den naturlige enhet fremfor driftsenheten. I tillegg er det nødvendig ved lovrevisjonen å finne løsning slik at man unngår at den ene ektefellen må oppgi sin driftsenhet/sida-andel ved ekteskap. Når det gjelder reindriftsavtalen, trenger NRL tid til interne drøftinger før vi kan fremme forslag, med unntak av noen krav som tas med nå, hvorav nevnes her: - Prioritering av kvinnelige lærlinger og instruktører i reindriftsfaget. NRL forutsetter at læreplanen vil bli endret slik NRL har foreslått, slik at det utvikles to retninger innen reindriftsfaget/opplæring i bedrift, der det blir anledning til en viss differensiering etter menns og kvinners tradisjonelle arbeidsoppgaver i reindriften. Det kan også vurderes om jenter kan få en høyere sats i lærlingetilskudd enn gutter. - I dag får man kjøpt kun en scooter avgiftsfritt annethvert år til reindriften. Dette rammer reindriftkvinnene særlig hardt, da deres scooter ofte blir den som det må svares fulle avgifter for. Dette setter reindriftkvinnene tilbake i forhold til mennene, og bør endres. NRL ber om at Landbruks- og matdepartementet straks tar dette opp med Skattedirektoratet med sikte på en snarlig løsning, og at den økonomiske fordel dette vil medføre for reindriften som næring trekkes inn i disse reindriftsforhandlinger. - En siste skjevhet som NRL ønsker å ta opp med sikte på løsning i disse reindriftsforhandlinger, og som rammer reindriftkvinnene spesielt, er 600-reingrensen for å kunne få tilskudd. Det synes urettferdig at denne grensen er den samme for ektepar der begge lever av reindriften som for enslige. NRL foreslår at grensene endres til 400 for enslige og 800 for ektepar.
NRL vil drøfte internt om reindriftsavtalen kan bidra til å styrke produksjonsgrunnlaget for kvinnene i reindriften, og er tilfreds med at Økonomisk utvalg i sin sluttrapport skal ta med hvordan reintallet er fordelt mellom kvinner og menn i de forskjellige områder. NRL er innforstått med at arbeidsgruppa som har fremmet Kvinnerapporten forutsetter at det ikke kan påregnes mer midler til slike tiltak, men at det er snakk om omfordeling innen rammen. I tillegg til Kvinnerapporten, viser NRL også til anbefalingene fra Den internasjonale styringskomite for rapporten: Family-Based Herding and Hunting Economies/Familiebaserte reindrifts- og jegerøkonomier, under Role of Women / Kvinnenes rolle : Verdsette kunnskaper og verdier som kvinnene har opparbeidet og opprettholdt. Den Internasjonale Styringskomite vil oppmuntre til styrke kvinnenes posisjon i reindriften igjen. Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot å styrke statusen for formelt eierskap, lik deltagelse for kvinner og kvinners rettslige rettigheter. Styringskomiteen er ledet av Jan Tore Holvik i Utenriksdepartementet, og rapporten er i disse dager lagt frem for Arktisk Råd i Reykjavik, og deres anbefalinger antas å være uttrykk for Norges politikk også overfor reindriften i Norge. NRL ber også om at man under reindriftsforhandlingene drøfter muligheter for å styrke RUF s disponible kapital i 2005, da dagens situasjon ser ut til å innebære at nesten hele RUF er bundet opp i 2005. I Vest-Finnmark er mange reineiere bekymret for at de ikke kommer helt i mål med reintallstilpasningen før 1 april 2005, og at de som følge av dette får reduserte tilskudd for driftsåret 2004/2005. NRL vil advare mot at manglende reintallstilpasning rammer urimelig hardt ved utbetaling av tilskudd, da det vil kunne sette tilliten til verdiøkningsprosessen i Vest-Finnmark tilbake. Spesielt vil NRL advare mot avkorting av produksjonspremien. NRL har hørt rykter om at det kan være aktuelt å begynne en prosess for å fastsette øvre reintall pr driftsenhet i Vest-Finnmark, der reinbeitedistriktene ikke har gjort dette, og at dette skal være et første skritt på veien mot tvangstiltak overfor reindriften i Vest-Finnmark. NRL vil fraråde en slik prosess, og be om at det legges til rette for at Reindriftsstyret kan ta i bruk ANDRE tiltak som står til deres rådighet: virkemidler som har fokus på god beiteutnyttelse, og god reindrift. NRL vil også oppfordre Landbruks- og matdepartementet om å legge frem endringene i reindriftsloven, slik at tiltak i fremtiden kan basere seg på siidaen, og ikke driftsenheten. Det er flere år siden lovforslaget ble lagt frem, og NRL ber om at denne prosess får høyere prioritet i Landbruks- og matdepartementet. Det tiltak som er antydet med fastsetting av øvre reintall pr driftsenhet vil være særskilt uheldig nå, rett før vi må anta at reindriftslovutvalgets forslag gjennomføres, der driftsenheten erstattes med en annen grunnenhet i forvaltningen av reindriften. Dette vil være stikk i strid med intensjonene i lovendringsarbeidet, som jo har som formål å reversere den interne organisering til den naturlige organisering av reindriften igjen. Slikt vedtak vil ha svært negative konsekvenser for fremtidig kulturell bærekraft, og innebære at mange reineiere i Vest-Finnmark vil settes i en situasjon der de må bryte loven for å kunne drive god reindrift. Det vil føre til konflikt mellom myndigheter og reineiere, uten mulighet til å bygge broer. Det vil IKKE føre til det vedtatte reintall. NRL har utnevnt et internt utvalg som skal påse at reintallstilpasningen i Vest-Finnmark får en riktig behandling.
I forhold til inneværende avtale krever NRL: 1 Økonomisk ramme 1.1 Bevilgninger over statsbudsjettet NRL krever en rammeøkning på 18,5 mkr, fra 95,0 mkr til 113,5 mkr, eksklusive midler til tiltak mot radioaktivitet. 1.2 Priser Som nå. 2 Reindriftsavtalens bevilgninger følger kalenderåret Ingen endringer utover årstallene. 3 Utviklings- og investeringstiltak NRL krever økning av bevilgningen til RUF på 8,5 mkr, til 42,0 mkr. NRL krever følgende endringer i avsetningene over RUF: - 12 mkr til infrastrukturtiltak i Karasjok og Kautokeino ( + 12 mkr) - 5,0 mkr til ordinær innløsning av driftsenheter (- 5mkr) - 1,5 mkr til ekstraordinære tiltak for Frostisen og Skjomen reinbeitedistrikt i Nordland (+ 1,5 mkr) - NRL ønsker også at det nedsettes et fagutvalg for å utrede avgifter, kostnadsreduksjoner og sosiale ordninger i reindriften. - NRL foreslår samme avsetning til forskning og veiledning i 2005 som i 2004, dvs 4,5 mkr. - Det MÅ være frie midler i Reindriftens utviklingsfond. 4 Kostnadsenkende og direkte tilskudd NRL krever økning av bevilgningen til kostnadsenkende og direkte tilskudd med 10,0 mkr, til 63,9 mkr. 4.1 Distriktstilskudd NRL avventer arbeidsgruppas forslag, som skal foreligge til 1 mai 2005. 4.2 Tilskudd til driftsenheter og tamreinlag Vilkår: NRL krever to endringer: - Øvre reintall for tilskudd differensieres mellom ektepar og enslige, slik at den blir 800 for familier og 400 for enslige. Dette antas ikke å føre til økte utbetalinger.
- Erstattede rovvilttap og andre tap som er erstattet uten kompensasjon for bortfall av tilskudd tas med i beregningsgrunnlaget for tilskudd. Dette antas å koste ca 5 mkr. (+ 5 mkr) a) Produksjonspremie: ingen endringer b) Kalvetilskudd: ingen endringer c) Tidligslaktetilskudd : ingen endringer d) Driftstilskudd: ingen endringer e) Ektefelletillegg: - NRL krever økning av satsen til 50.000 kroner, (+ 4 mkr). 4.3 Andre tilskudd Frakttilskudd: NRL krever gjeninnføring av tilskudd til levende transport av slakterein, anslag økt behov: 1,0 mkr (1,0 mkr) 5 Velferdsordninger 5.1 Tidligpensjon i reindriften Ingen endringer, men vurderes i fagutvalg. 5.2 Medlemsavgift til folketrygden Ingen endring. 5.3 Sykepengeordningen Ingen endring, men vurderes i fagutvalg. 6. Organisasjonstilskudd Ingen endring. 7. Importordninger Ingen endringer. 8. Regelverk Ingen endringer i avtaleteksten. NRL ønsker å kunne delta mer i utformingen av regelverk, og på et tidligere stadium, slik at hele organisasjonen kan arbeide med saken. Oslo 29 november 2004, Aslak J. Eira Berit Ellen G.Jåma Anders Somby jr