Årsrapport Trygge lokalsamfunn 2014, Tønsberg kommune Innsatsområder: Trafikksikkerhet for barn & unge: Tiltak: Etablert tverrsektoriell arbeidsgruppe for trafikksikkerhet barn og unge. Kommunen har undertegnet partnerskapsavtale med Vestfold Fylkeskommune og Trygg trafikk angående prosjekt: Trafikksikker kommune. Gjennomført kartlegging av trafikksikkerhetsopplæring i skoler og barnehager i henhold til veilederen for Trafikksikker kommune. Teknisk sektor har kartlagt sine trafikksikkerhetstiltak i henhold til malen i samme veileder. Ansatte i hjemmetjenesten har i løpet av året gjennomgått kurs i trafikksikkerhet. Effekt: Ingen målbar effekt er registrert. Kartleggingen viser følgende: Kun tre av de 10 skolene som har svart på kartleggingen har kartlagt risikofaktorer i nærområdet, og kun 3 har trafikkansvarlig lærer, ingen har kartlagt og levert inn forslag til utbedringer og kun 4 skoler har tatt opp trafikksikkerhet på årlig foreldremøte. Samtlige har innført hjelmpåbud ved sykling i skolens regi. For øvrig har de fleste skolene gjennomført en eller annen form for opplæring i trafikksikkerhet. 16 barnehager er med i kartleggingen i henhold til sjekklisten til Trafikksikker kommune. Kartleggingen viser at det jobbes mye i forhold til trafikksikkerhet i forhold til den daglige driften og når barnehagene er ute på tur. Samtidig viser kartleggingen at det ikke er satt noen overordnede krav til hva barnehagene skal prioritere innenfor de 20 kartleggingspunktene. Eksempelvis er det bare 6 barnehager som har lagt in trafikkopplæring i årsplanen, og kun 3 barnehager har tatt opp trafikksikkerhet som tema på foreldremøte, og 9 barnehager har ikke vurdert risiko i barnehagens nærmeste område og gått videre med dette. Samtlige barnehager har imidlertid hatt opplæring på kryssing av gangfelt og vei.. For øvrig har kommunen så langt ikke bedt lag og foreninger om å sette i gang holdningsskapende tiltak eller om å innarbeide regler når det gjelder transport av utøvere til og fra trening og arrangementer. Vurdering: Det generelle inntrykket er at skolene jobber bra med trafikksikkerhet, men at kommunen bør bli bedre til å trekke inn skolene i kartlegging av risikofaktorer og forslag til tiltak. I barnehagesektoren bør det settes fokus på mer enhetlig trafikkopplæring, og sektoren bør ta en gjennomgang av hvilke områder i trafikksikkerhetsarbeidet som samtlige barnehager bør prioritere og hvilke områder som det er opp til hver enkelt barnehage å ta tak i.
Trafikksikkerhetsplanen til kommune bør suppleres med mer enn forslag til fysiske tiltak. Forebygge risikoatferd blant ungdom: Tiltak: Det er gjennomført kartlegging av alle tiltak i 2014 som er med på å forebygge risikoatferd innenfor ansvarsområdene: Kultur idrett og folkehelse, Skole og barnehageområdet, Helse og Barn og unge. Tiltakene er mange, og bare de mest spissede mot risikoatferd er oppført stikkordsmessig her: Kultur idrett og folkehelse: Opplevelseskort for barn og unge 6-19 år (gratis inngang, oppstart 2015) Utvidet oppvekstledermøte med fokus på økt fysisk aktivitet og kosthold. Skole og barnehage: Skolevegringsteam: tilbud til barne- og ungdomtrinnet. Atferdsteam: Senter for forebygging (foreldreveiledning). Tønsbergmodellen: Systematisk opplæring innenfor psykisk helse for lærere og elever i ungdomsskolen. SLT koordinatoren er plassert innenfor dette området og organiserer møter i styringsgruppen og Politirådet. Koordineringen er interkommunal. Helseområdet: DU: deprimert ungdom: kurs for 16-18 åringer (kognitivt gruppetilbud). Gruppetilbud for 13-16 åringer som er barn av rusmissbrukere og har psykiske vansker. Utvidet helsesøsterkapasitet for å hjelpe ungdommer med utfordringer i hverdagen. Drømmeskolen : skal fremme elevenes psykiske helse i ungdomsskolen og videregående skole. Barn og unge: Kartlegging psykisk helse/rus: Helsestasjonene. Hasjavvenningskurs. Gatemeglingskurs. Oppfølgingsteam: 15-18 åringer som er tatt av politiet. Ruskontrakt: 15-28 åringer som er tatt for rusbruk. Fritidsklubb: 13-18 år. Ungdomsundersøkelsen i 2014: Utvikling i forhold til tilsvarende undersøkelse i 2011: Andelen ungdom som rapporterer om dårlig familieøkonomi har økt fra 6 til 7%. Andelen ungdommer som rapporterer om dårlig psykisk helse har gått ned fra 11 til 9%. Andelen ungdommer som er utsatt for plaging, trusler eller utfrysing har økt fra 8 til 12%. I forhold til landsgjennomsnittet har færre ungdommer i Tønsberg vært i slåsskamp: 19/14%, i forhold til trusler og vold ligger kommunen på landsgjennomsnittet. Ungdommen i Tønsberg ligger også på landsgjennomsnittet når det gjelder normbrudd/kriminalitet. Effekt:
Ungdomsundersøkelsen som ble gjennomført i 2011 og 2014 gir et detaljert bilde av hvordan det er å være ung i Tønsberg og gir i et godt bilde av utviklingen i forhold til risikoatferd fra 2011 til 2014, trenden viser at det ikke er noen økning, men heller en svak nedgang. Vurdering av tiltakene: Det er viktig med tiltak over et bredt spekter. Tiltakene bærer noe preg av at kommunen har arbeidet med forebygging av risikoatferd innen forskjellige ansvarsfelt uten god nok samordning. Kommunen har nå SLT koordinator i full stilling som nå tar seg av denne samordningen. Det er også etablert en styringsgruppe for SLT arbeidet som består av lederne for oppvekstomtrådet i de tre kommunene: Tjøme, Nøtterøy og Tønsberg., politistasjonssjefen i Tønsberg, ansvarlig for ungdomsavsnittet samme sted og de tre SLT koordinatorene. Videre er det også etablert et Politiråd hvor sentrale politikere i kommunen er med sammen med den øverste administrative ledelse. Dette sikrer en god vurdering av eksisterende tiltak og god prioritering av aktuelle tiltak fremover. Færre fall som forårsaker hoftebrudd for eldre: Tiltak: Bo og Servicesentrene : 500 medlemmer. Tilbud om felles trim for eldre, spesielt fokus på fallforebygging i noen av gruppene 3 partier Qi-gong (balansefokus) 1 parti Qi-gong med profesjonell trener SIT ; korttid /Rehab: Ny prosedyre på fallscreening og fallforebygging i tråd med Pasientsikkerhetsprogrammet Kommunens fysioterapitjeneste driver fallforebyggende behandling gjennom balanse og styrketrening og annen veiledning ved hjemmebehandling. Hverdagsrehabilitering. Intensiv trening. Seks ukers trening ved økende falltendens. Kommuneergoterapitjenesten forebygger fall hos eldre gjennom tilrettelegging i hjemmet I 2014 var det 389 personer som deltok på et eller flere treningstilbud på senteret. I løpet av en gjennomsnittlig uke på Frisklivssentralen ble det utført ca. 315 treningstimer. Alle Frisklivssentralens gruppetilbud har elementer av fallforebyggende øvelser og aktiviteter. Alle treningsgruppene har styrke, balanse og smidighetsøvelser som en del av treningsprogrammet. Frisklivsentralen har følgende tilbud: 1. Frisklivstrening ute 2. Treningsgruppe med moderat intensitet 3. Treningsgruppe med lett intensitet 4. 4x4 kondisgruppe 5. Bevegelsesgruppe 6. Basisgruppe 7. Trivselsgruppe 8. terapiridning Fysioterapeutene på Tønsberg rehabiliteringssenter har tilbud om balansegruppe og transport til treningen.
De privatpraktiserende fysioterapeuten driver med individuelt og gruppebasert fallforebyggende behandling. Flere frivillige lag og foreninger har også mange aktiviteter som virker forebyggende på fall, som eksempler kan nevnes Tønsberg seniordans og Tønsberg og omegn Turistforening. AAF (Arbeid, aktivitet og rutiner) Kjører ut sandbøtter til de som ringer dem. Tar en liten egenandel Effekt: Det er ikke registrert noen effekt av tiltakene. Vurderinger: Tiltakene blir videreført i 2015 da vi mener at tiltakene er viktige for å forebygge hoftebrudd blant eldre. Statistikk: Kategori : Antall/1000 innbyggere: Kilde: Antall: år: Personskader behandlet på sykehus: 15 FHI/kommunehelsa 615 2013 Hoftebrudd behandlet på sykehus: 2.4 FHI/kommunehelsa 98 2013 Drap: Politiet 0 2014 Brann og redningsstatistikk 2014 Vestfold interkommunale brannvesen: Til sammen var det 58 bygningsbranner i kommunene Holmestrand, Re, Horten, Tønsberg Nøtterøy og Tjøme i 2014. Fem færre enn året før, og hele 61 færre enn i 2011. Det brant i flest bygninger på onsdager med 13 og 11 var på en søndag, november hadde flest bygningsbranner med 9. I 2013 brant det mest på lørdager og mandager, og juni hadde flest med 10 bygningsbranner. I tillegg har mannskapene i VIB slukket fem bygningsbranner i Stokke og Andebu, øvrige branner i disse kommunene er håndtert av Stokke og Sandefjord brannvesen. Bygningsbranner i VIBs eierkommuner pr år 2014-2011 Kommune 2014 2013 2012 2011 Tønsberg 20 31 37 45 Holmestrand 11 2 8 9 Nøtterøy 9 9 16 27 Horten 10 12 17 29 Tjøme 4 2 2 1 Re 4 7 3 8 Totalt 58 63 83 119 Slik fordelte bygningsbrannene seg: Antall branner pr. mnd Antall branner pr.ukedag
5 hver i januar, februar og mars Mandag 7 April 7 Tirsdag 11 Mai 3 Onsdag 13 Juni og juli 5 hver Torsdag 3 August 2 Fredag 5 September 1 Lørdag 8 Oktober 7 Søndag 11 November 9 Desember 5 Økning i loggførte hendelser Vestfold Interkommunale Brannvesen loggførte 1765 hendelser i fjor, en økning på 119 fra 2013. Det skyldes blant annet at antall utrykninger til vannlekkasjer og oversvømmelse mer en fordoblet seg i fjor, 76 ganger mot 35 i 2013. Og antallet båtbranner som gikk fra to i 2013 til 14 i fjor. Mannskapene i VIB rykket i fjor ut til samlet 30 hendelser i kommunene Stokke og Andebu, som ikke er eierkommuner i VIB. Disse inngår i totalen av loggførte hendelser. Branner utover bygningsbranner (2013 tall i parentes) 17 komfyrbranner(23) 31 bilbranner(28) 5 bussbranner(2) 14 båtbranner(2) 25 gress og markbranner(17) 3 containerbranner(3) 25 pipebranner(28) 75 utrykninger hvor vi har hindret brann slukket bål, fakler osv. (56) Andre hendelser(2013 tall i parentes) 15 utrykninger med hjertestarter(25) 19 har vi bistått helse Trafikk og sjøulykker(2013 tall i parentes) 82 trafikkulykker(86) 1 båtulykke(2) 4 drukninger(1) Samarbeid: Organisasjon: Røde kors Røde kors Aktiviteter: Gatemegling Bistand under krisehåndtering. For øvrig har kommunen i 2014 ikke samarbeidet med andre frivillige organisasjoner innen for de tre innsatsområdene, da fokus i arbeidsgruppene som ble etablert i senhøsten 2014 var å fremskaffe oversikt over eksisterende tiltak. Gjennomgang og rapportering: Arbeidet i gruppene i 2015 er å vurdere de forskjellige tiltakene, foreslå endringer, eventuelt nye tiltak, og spesielt innenfor område trafikksikkerhet inngå samarbeide med lag og foreninger i forhold til transport av barn og unge til trening og arrangementer. Organiseringen av TL arbeidet blir så langt ikke endret, men kommunen ansatte en folkehelsekoordinator i
50% i 2014 som har kommet godt i gang med å organisere et systematisk folkehelsearbeide i kommunen. Det er nå etablert et tverrsektorielt folkehelseforum og det arbeides nå med et kunnskapsdokument som skal være utgangspunkt for folkehelsearbeidet i kommunen og et verktøy for å se om folkehelsearbeidet har virkning på innbyggernes helse. Det er naturlig at dette arbeidet etter hvert knyttes tett opp mot prosjektet trygge lokalsamfunn. Denne årsrapporten skal behandles i styringsgruppen første halvår 2015. Erfaringsoverføring: De etablerte arbeidsgruppen innenfor de tre innsatsområdene ser ut til å fungere godt, og det blir spennende å se hvordan disse nå vil fungere når eksisterende tiltak skal evalueres og arbeidet videre innenfor områdene skal legges opp. Nettverk: Nettverksmøter i løpet av året: Regionale møter: 2 Nasjonalt nettverk: 2 Internasjonalt nettverk (Harstad): 1 Interne nettverksmøter: 3 Trafikksikker kommune: 1 På hvilke områder har kommunen nytte av nettverket? Erfaringsutveksling, innhenting av skadedata og faglig oppdatering. Utfyllende opplysninger: Kommunen kom sent i gang med etablering av arbeidsgruppene og hovedfokus ble da å fremskaffe oversikt over eksisterende tiltak innenfor de tre innsatsområdene. Arbeidet bærer preg av at Trygge lokalsamfunn bare er en av mange arbeidsområder for prosjektkoordinatoren. Målet nå er å få samlet ansvaret for koordineringen av folkehelsearbeidet og Trygge lokalsamfunn innenfor et fagmiljø innenfor virksomheten Kultur, idrett og folkehelse i løpet av høsten 2015. En vil da få en synergieffekt som vil bidra til å effektivisere arbeidet innenfor de to områdene. Økonomirapport: Hele tilskuddet til Tønsberg kommune er benyttet til å delfinansiere fokehelsekoordinatorstillingen innen virksomheten Kultur idrett og folkehelse, d.v.s i sin helhet benyttet til lønnsmidler. Finansiering av øvrige aktiviteter og tiltak har skjedd innenfor eget budsjett i virksomhetene. Tønsberg 9 mars 2015. Per Halle Koordinator prosjekt Trygge lokalsamfunn