CO 2 reduksjoner - StatoilHydro

Like dokumenter
Et sammendrag av KonKraft-rapport 5. Petroleumsnæringen og. klimaspørsmål

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

Topplederforum KonKraft rapport V: Petroleumsnæringen og klimaspørsmål. 3. Mars 2009

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

OD -seminar. Klimakur 2020

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

NOx fondets seminar Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det

Uten industri ingen fremtid

Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Forskning- og utvikling Nøkkelen til økt verdiskaping for norsk petroleumsvirksomhet!

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret

Produksjonsutviklingen

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010

Testsenteret for CO 2 på Mongstad Hva vil staten med det?

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Utfordringer på norsk sokkel

Energi, klima og miljø

Norsk petroleumsvirksomhet

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april

Høringsuttalelse fra Klif på rapporten Økt utvinning på norsk sokkel

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

KLIMA - NORSK SOKKEL I ENDRING

Hva vet du om Oljedirektoratet ODs oppgaver og roller. 13. desember

Fornybardirektivet et viktig redskap

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 8. januar 2009

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Nord et spennende område en spennende framtid

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Veikart for energibransjen- en del av klimaløsningen Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

HR konferansen 2008 Klima for utvikling. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Veien til et klimavennlig samfunn

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

Fusjonen Statoil/Hydro

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Drift- og vedlikeholdskonferansen oktober 2009 Er vi på vei inn i solnedgangen? Tor rasmus Skjærpe, Direktør lisensoppfølging i Petoro

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

OG21: Nasjonal teknologistrategi for den norske petroleumsnæringen verdiskapning og klyngeutvikling!

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Offisiell åpning Gina Krog

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Støttesatser for søknader mottatt etter :

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Hydro vil videreutvikle norsk sokkel

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

NORSK PETROLEUM. 5/28/2016 Statens inntekter fra petroleumsvirksomhet - Norskpetroleum.no - Norsk Petroleum

Kraft fra land til Utsirahøyden. En alternativ beregning utført for Energi Norge

Norsk Industri Olje & Gass Strategi Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Innst. 173 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:145 S ( )

18 Stortingsdokumenter

Energi og klima politikkens store utfordring

Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017

Bellonameldingen ( ) Norges helhetlige klimaplan

Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?

KONSEKVENSUTREDNING Når det gjelder arbeidsplasser - skal vi vite! Det hjelper ikke å tro.

CO2 Lagring på Norsk Kontinentalsokkel

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Statoil har en sterk gassposisjon

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

UTSLIPP AV METAN OG NMVOC FRA SOKKELINNRETNINGER. Frokostseminar i Miljødirektoratet 21 november Ved/Geir Husdal, add novatech as

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Høyring - forslag om blokker til utlysing i 21.konsesjonsrunde

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Konferanse om bærekraftig utvikling

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk

Sokkelåret Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 14. januar 2008

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Denne boken inneholder 5 GRAFISKE SYMBOLER. bruk dem til å finne ut mer om Petoro og hva vi gjør på norsk sokkel.

Transkript:

Status: Draft CO 2 reduksjoner - StatoilHydro Klimakur 2020 seminar, OD, 20.08.2009

2 StatoilHydro og klimautfordringen StatoilHydro har stor fokus på klima med egen klimastrategi og kontinuerlig fokus på energieffektiviseringstiltak Klimahensyn er implementert i vår styrende dokumentasjon Mange tiltak er, og vil fortsatt bli implementert StatoilHydro forventer at klima vil bli en viktig del av framtidige rammebetingelser Rammebetingelsene om effektiv og kostnadseffektiv ressursutnyttelse må ligge i bunn 2020 er kort tidsfrist for store offshoretiltak

3 St. prp. 60 (2007-2008) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet eksempler på føringer Norge er avhengig av at det påvises og bygges ut nye funn, og av at de produserende feltene drives mest mulig effektivt Utfordringer knyttet til effektiv drift og områdeoptimalisering sammenslåingen gir dermed muligheter for økt verdiskaping fra disse områdene. Det er viktig at selskapet legger til rette for videre vekst i Nord-Norge N når aktivitetsnivået gir grunnlag for det. Regjeringen forventer at økende aktivitet vil gi industrielle virkninger i nord. Ressurspotensialet er betydelig og det er viktig at ressursene forvaltes mest mulig effektivt Effektiv drift og senfaseutvikling på det enkelte felt er nødvendig for å sikre god ressursforvaltning. Myndighetene forventer at selskapet vil satse videre på økt utvinning og effektiv drift av disse feltene Departementet forventer at det sammenslåtte selskapet satser sterkt på leting i umodne områder på norsk sokkel

4 Konkraftrapport nr. 5, Petroleumsnæringen og klimaspørsmål Norsk petroleumsnæring er av de mest energieffektive i verden Fordi norsk petroleumsnæring ikke starter på null, har ytterligere energieffektiviseringstiltak ofte høy tiltakskost Hva som skal gjennomføres må vurderes ut i fra et helhetlig nasjonalt perspektiv 2020 er et svært kort tidspersektiv for tyngre tiltak på sokkelen CO 2 avgiften bør vurderes øremerket til nasjonale klimatiltak

Norsk olje og gassproduksjon er av de mest energieffektive i verden 5 39 Kg CO 2 -ekvivalenter pr. fat oljeekvivalent 20 22 24 24 8 10 12 Norge Europa Midt Østen Russland Sør Amerika Nord Amerika Asia / Afrika Austral- Merk: Olje- og gass produksjon, CO 2 og CH 4 inkludert asia

Energieffektivisering- og faklingstiltak på sokkelen hvert år med en effekt på rundt 135.000 tonn CO 2 /å år Millioner tonn CO2 1,9 18 1,8 1,7 1,6 1,5 14 1,4 1,3 1,2 1,1 10 0,9 0,8 0,7 06 0,6 0,5 0,4 0,3 02 0,2 0,1 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1,0 Petroleumsnæringen har arbeidet lenge med energieffektivisering Nye energieffektiviseringstiltak identifieres og implementeres hele tiden 6 Merk: I perioden 2003-2007 er det begrenset med datamaterial, og grafen viser således et konservativt anslag * Tiltak gjennomført i forbindelse med Ekofisk II utbygningen, rundt 1 millioner tonn CO 2 redusert per år siden 1998, er ikke inkludert Kilde: Tiltak meldt inn til OLFs Hvitbok (1994-2003) og tiltak meldt inn til KonKraft prosjekt V (2003-2007)

7 Fallende produksjon bør få betydning for vurdering av kostnadskrevende tiltak Elektrifisering av eksisterende innretninger er meget kostbart Redusert gjenværende levetid gir høy tiltakskost Kilde: OD

8 Energieffektivisering og klimatiltak i StatoilHydro Kontinuerlig identifisering av operasjonelle og teknologiske tiltak Implementering av ny teknologi og vurdering av elektrifisering ved nybygg Fortsatt gasseksport til Europa Grønn forsyningstjeneste (eks 2 knop fartsreduksjon hos supplyskip kan gi 20 % mindre CO 2 utslipp) Aktiv deltakelse i CCS utviklingen med Mongstad Testsenter og fortsatt CO 2 injeksjon ved Sleipner og Snøhvit Hywind Klimakvoter og CO 2 avgiften CO 2 -fond?

European CO 2 Technology Centre Mongstad (TCM) 9 Refinery CO 2 -source Gas fired Power plant CO 2 -source TCM Test Centre under construction

10 Ca 200 mulige energieffektiviserings tiltak er identifisert Tilsvarer utslippsreduksjoner på ca 800 000 t/år over en 3 5 års periode 31 installasjoner Listen er ikke statisk! Skiftende operasjonelle forutsetninger og andre betingelser gir kontinuerlige endringer Ikke realistisk å tro at alle opplistede tiltak blir gjennomførte, men nye tiltak kommer til Bare innretninger som er først ute med tiltaket blir kreditert videre implementering blir betraktet som standard Tiltak med stort reduksjonspotensial blir sjeldnere

11 Eksempler på teknologiske og operasjonelle klimatiltak Feilfri prosesskjøring minimaliserer fakling Kontinuerlig operasjonelle forbedringer Varmegjenvinning Energiutnyttelse av trykkforskjeller g y y j Energieffektive fartøy God seilingslogistikk Havbunnseparering olje/vann Elektrisk oppvarming av rør som alternativ til store mengder frostvæske Havbunnskompresjon av gass Lavfriksjonsmateriale i rørledninger Økt diameter i rørledninger

12 Oppsummering StatoilHydro har fortsatt høy fokus på klimatiltak - vi har øket innsatsen med å identifisere energieffektiviseringstiltak, Vi forvente klima som en del av rammebetingelsene forutsetningen og forutsigbarheten om effektiv og kostnadseffektiv ressursutnyttelse må ligge i bunn Gjenværende tiltak har ofte høy tiltakskost, og grundig kost/nytte-vurdering bør ligge til grunn for valg av virkemidler og tiltak. Tiltak må være hensiktsmessige i et samfunnsøkonomisk, bedriftsøkonomisk og klimapolitisk perspektiv CCS og vindkraft utforskes, men 2020 er svært kort tidsfrist for store offshoretiltak