Flatanger Kommunestyre

Møteinnkalling Utvalg: Flatanger Kommunestyre Møtested: Sal I, Miljøbygget Dato: 23.04.2015 Tidspunkt: 16:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 74 22 11 00. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tema: Repr. fra Sarepta A/S vil i starten av møtet orientere om planendringssøknaden, samt gi en statusbeskrivelse av prosjektet med å etablere vindkraftverk på Sørmarkfjellet. 16.04.2015 Olav Jørgen Bjørkås Leder Brit M. Fløan Øie sekretær

Sakliste Utvalgssaksnr PS 17/15 PS 18/15 PS 19/15 Innhold Referatsaker Høringingsuttalelse; Planendringssøknad - Sørmarkfjellet vindkraftverk Marin strategi Trøndelag. Høring. Lukket

PS17/15Referatsaker

Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2014/2250-10 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Høringingsuttalelse; Planendringssøknad - Sørmarkfjellet vindkraftverk Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Kommunestyre 18/15 23.04.2015 Rådmannens innstilling Flatanger kommunestyre viser til NVE s høringsbrev pr. mail av 27.mars 2015 med bakgrunn i Sarepta Energi AS sin planendringssøknad av 23.3.2015 Sørmarkfjellet vindkraftverk. Flatanger kommunestyre har ingen merknader til angitte planendringssøknad.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 21.03.2014 Godkjenning av avtale mellom Flatanger kommune og Sarepta Energi AS om utbygging og drift av Sørmarkfjellet vindkraftverk. I 19.03.2014 Avtale Sørmarksfjellet Tine Larsen I 27.03.2014 Avtale Sørmarksfjellet Tine Larsen I 01.04.2014 Avtale Sørmarksfjellet Knut Ivar Nyhaug X 11.04.2014 Særutskrift - Godkjenning av avtale mellom Flatanger kommune og Sarepta Energi AS om utbygging og drift av Sørmarkfjellet vindkraftverk. U 11.04.2014 Godkjenning av avtale mellom Sarepta Energi AS m.fl. Flatanger kommune og Sarepta Energi AS om utbygging og drift av Sørmarkfjellet vindkraftverk. U 24.06.2014 Anmodning om utbetaling av Sarepta Energi AS vederlag for kostnadsdekning av planleggings-, administrasjons- og saksbehandlingskostnader jfr. pkt 2 i avtale mellom Flatanger kommune og Sarepta Energi AS om utbygging og drift av Sørmarkfjellet vindkraftverk. X 26.06.2014 Underskrevet avtale. I 27.03.2015 Høring av planendringssøknad - Ramtvedt Ane Næsset Sørmarkfjellet vindkraftverk S 30.03.2015 Høringingsuttalelse; Planendringssøknad - Sørmarkfjellet vindkraftverk Vedlegg: 1 Høring av planendringssøknad - Sørmarkfjellet vindkraftverk 2 Vedlegg - Notat om miljøvurdering av endret planområde 3 Plankart Sørmarkfjellet 4 Høring av planendringssøknad - Sørmarkfjellet vindkraftverk Saksopplysninger Sarepta Energi AS har i medhold av energiloven søkt NVE om endring av gjeldende konsesjon for utbygging og drift av Sørmarkfjellet vindkraftverk i brev av 23.3.2015. Dette i forhold til gitte konsesjon av 2013. NVE sender ut fra dette ut planendringssøknaden på høring til relevante parter, med høringsfrist innen 5.5.2015.

Det søkes nå om utvidelse av planområdet som fremgår av det vedlagte plankartet. Den foreslåtte utvidelsen innebærer at deler av de områdene som ble fjernet i 2009 nå ønskes innlemmet i planområdet. Samtidig vil installert effekt reduseres fra 150 til 130 MW, og antall turbinstasjoner innenfor et verdifullt område for fugl reduseres betydelig (bl.a. rundt Molinvatnet). Bakgrunnen for endringssøknaden er å kunne oppnå bedre energiutnyttelse av vindressursene på Sørmarkfjellet, og derigjennom øke prosjektets lønnsomhet. Det henvises for øvrig til vedlagte dokumenter i saken, som beskriver mål, hensikt og nye vurderinger opp mot miljø, friluftsliv mm. Vurdering Slik som vedlagte plankart viser omsøkes en planområdeutvidelse på to nye områder; Mot Uran i vest og mot Drageid i vest. Samtidig reduseres antall planlagte turbinplasseringer betydelig, særlig i området rundt Molinvatnet. I sammendraget for miljøvurderinger gjennomført i 2015 angis i korthet følgende: - Landskap: Noen få turbiner vil være synlig fra Drageid leirskole. Ellers mindre visuelt dominerende totalt i og med lavere tetthet av turbiner. - Kulturminner: Ikke endret konfliktnivå - Friluftsliv: På «Osen-siden» vil en del av statlig sikrede friluftsområdet komme innenfor vinkraftverkets planområde. Det skal ikke plasseres turbiner her, men framføring av vei synes aktuelt. Områdene som benyttes mest av Drageid leirskole blir ikke direkte berørt av plangrenseutvidelsen. - Naturmiljø: Lavere turbintetthet medfører lavere risiko for at fugl kolliderer med turbiner. Utvidelsen av planområdet vurderes ikke å påvirke naturmiljøet i negativ retning. - Støy: Foreslåtte endringer viser at ingen helårsboliger eller fritidsboliger blir berørt av støy over anbefalt støygrense i motsetning til hva som var tilfelle i konsesjonsgitte planområde. Da var det oppgitt at 3 fritidsboliger ville oppleve støy over anbefalte støygrenser (gul støysone). Rådmannen kan ikke se at omsøkte planendringer kommer i konflikt med vesentlige miljøverdier innenfor Flatanger s ansvarsområde sett i forhold til opprinnelig konsesjonsgitte plan. Tidligere påpekt sårbart område ut mot «Nebba» i Jøssundfjorden er videreført holdt utenfor planområdet. Reduksjon i støyproblematikk opp mot bebyggelse, samt reduksjon av tetthet av turbiner generelt, og spesielt rundt Molinvatnet, må trekkes fram som positive endringer sett opp mot påvirkning av miljøverdier. Foreslåtte planendringer kommer heller ikke i konflikt med vedtatte arealplan. Kommunestyret har tidligere avgitt en høringsuttalelse om at en ønsker etablering av Sørmarkfjellet vindkraftverk. Omsøkte planendringer, som optimaliserer energiutnyttelse og potensiell økonomi i prosjektet, bidrar til å imøtekomme intensjonene i siste vedtatte høringsuttalelse fra Flatanger kommunestyre. Rune Strøm Rådmann

file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/574807_fix.html Side 1 av 1 30.03.2015 Høring av planendringssøknad - Sørmarkfjellet vindkraftverk Sarepta Energi AS fikk endelig konsesjon i medhold av energiloven til utbygging av Sørmarkfjellet vindkraftverk i 2013. Konsesjonen omfatter utbygging og drift av et vindkraftverk på inntil 150 MW med tilhørende 132 kv nettilknytning fra vindkraftverket til sentralnettstasjon i Roan. I brev av 23.3.2015 søker Sarepta Energi AS i medhold av energiloven om endring av gjeldende konsesjon for utbygging og drift av Sørmarkfjellet vindkraftverk. Det søkes om utvidelse av planområdet som fremgår av det vedlagte plankartet. Den foreslåtte utvidelsen innebærer at deler av de områdene som ble fjernet i 2009 nå ønskes innlemmet i planområdet. Samtidig vil installert effekt reduseres fra 150 til 130 MW, og antall turbinposisjoner innenfor et verdifullt område for fugl reduseres betydelig. NVE sender med dette planendringssøknaden på høring til relevante parter. Dokumentene er også tilgjengelige på NVEs nettsider www.nve.no/vindkraft. Vi ber om at eventuelle uttalelser sendes undertegnede innen 5.5.2015. Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål. Med vennlig hilsen Ane Næsset Ramtvedt førstekonsulent seksjon for energikonsesjon, konsesjonsavdelingen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: 09575 eller direkte: 22 95 94 58 E-post: nve@nve.no, www.nve.no

Beregnet til Sarepta Energi AS Dokument type Notat vurdering av miljø Dato Mars 2015 SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK VURDERING AV MILJØ VED ENDRING AV PLANOMRÅDET

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK - MILJØVURDERING Revisjon Dato 2015-03-23 Utført av ISLTRH Kontrollert av AFLTRH Godkjent av Beskrivelse ISLTRH [T] Ref. Doc-ID 1350004244 382869-4 Foto forside Sørmarkfjellet vindkraftverk sett fra Sve i Svesfjorden. Avstand til nærmeste turbin 4,5 km. Foto: Trond Simensen. Visualisering: Marit Storflor Rambøll Besøksadr.: Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T +47 2252 5903 F +47 2273 2701 www.ramboll.com/energy

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK - MILJØVURDERING 1 SAMMENDRAG Tabell 1 oppsummerer konsekvensgrader vurdert i forbindelse med konsesjonssøknad av 2006, nye vurderinger av konsekvensgrader i forbindelse med tilleggsutredninger gjennomført i 2009, og miljøvurderinger i forbindelse med omsøkt utvidelse av planområdet i nord-vestlige og sør-vestlige deler av Sørmarkfjellet vindkraftverk. Tabell 1 Sammenligning av vurdert konsekvensgrad i 2006, 2009 og miljøvurderinger gjennomført i 2015. Tema Oksbåsheia 2006 Sørmarkfjellet 2009 Kommentarer til gjennomførte utredninger og vurdering i forhold til en utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet Konsekvensgrad Konsekvensgrad Landskap Middels / stor negativ Middels / stor negativ Landskap er vurdert strengere i 2009 enn i 2006. Dette er årsaken til at det ikke blir endringer i konfliktnivået selv om det er gjort tilpasninger. 2015: En utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet vil føre til at noen få turbiner vil være synlige fra Drageid leirskole. Lavere tetthet av turbiner medfører at tiltaket oppfattes som mindre visuelt dominerende da antall synlige turbiner blir langt færre i områder med størst visuell påvirkning. Kulturminner Middels negativ Middels / stor negativ Konfliktgraden har økt på grunn av nye registreringer (fangstanlegg) på Sørmarkfjellet. 2015: En utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet vil ikke komme i konflikt med Riksantikvarens vilkår til dispensasjon fra kulturminneloven. Friluftsliv Middels / stor negativ Middels / stor negativ Redusert planområde og tilpasninger opp mot friluftsliv gav ikke redusert konsekvensgrad grunnet fortetningen av turbiner på Sørmarkfjellet. 2015: Ved en utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet vil en del av det statlig sikrede friluftsområdet vest for Sørmarkfjellet komme innenfor vindkraftverkets planområde. Det skal ikke plasseres turbiner på det statlig sikrede friluftsområdet, men framføring av vei synes å være aktuelt. Områdene som benyttes mest av Drageid leirskole blir ikke direkte berørt av plangrenseutvidel-

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK - MILJØVURDERING 2 sen. Naturmiljø Stor negativ Ubetydelig - middels negativ Fjerning av turbinene på Oksbåsheia har stor effekt. Konsekvensgraden for fugl er middels negativ. 2015: En utvidelse av planområdet jf. søknad vil gi lavere turbintetthet på Sørmarkfjellet. Dette medfører lavere risiko for at fugl kolliderer med turbiner. Støy Meget stor negativ (5 helårsboliger og 39 fritidsboliger) Meget stor negativ (3 fritidsboliger) Reindrift Liten negativ Liten negativ Reiseliv Ikke konsekvensvurdert - kun kort beskrevet Nasjonalt nivå: Ubetydelig Støykonflikten er redusert betydelig fra 2006 til 2009. 2015: I tilknytning til søknaden om utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet er det gjennomført støyberegninger med utgangspunkt i endingssøknadens eksempelturbin og eksempel på utbyggingsløsning. Resultatet viser at ingen helårsboliger eller fritidsboliger blir berørt av støy over anbefalt støygrense. Regionalt nivå: Liten negativ Lokalt nivå: Liten negativ for fisketurisme Stor negativ for "Naturopplevelsesturisme"

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 3 INNHOLD Sammendrag 1 Innhold 3 1. Innledning 4 2. Vurdering av miljø ved utvidelse av planområdet 5 2.1 Tidligere gjennomførte utredninger 5 2.2 Miljøvurderinger ved utvidet planområde 5 2.3 Landskap 5 2.4 Friluftsliv 7 2.5 Naturmiljø 8 2.6 Kulturminner 9 2.7 Støy 9 TABELLER Tabell 1 Sammenligning av vurdert konsekvensgrad i 2006, 2009 og miljøvurderinger gjennomført i 2015.... 1 FIGURER Figur 1 Forslag til utvidet planområde. Nye områder som omsøkes er skravert med rødt.... 4 Figur 2 Visualisering fra 2006 viser at 1-2 turbiner vil være synlige fra Drageid leirskole... 6 Figur 3 Visualisering fra 2009 viser at ingen turbiner vil være synlige fra Drageid leirskole... 6 Figur 4 Statlig sikret friluftsområdet vest for Sørmarkfjellet.... 7 Figur 5 Temakart for naturmiljø. Konsesjonsgitte turbiner er vist som grå sirkler... 8 Figur 6 Støysonekart for Sørmarkfjellet vindkraftverk basert på turbinlayout ihht søknad om utvidet planområde.... 10 VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2 Synlighetskart Skyggekastkart

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 4 1. INNLEDNING Sarepta Energi AS fikk i 2010 konsesjon til å bygge og drive Sørmarkfjellet vindkraftverk med en installert effekt på 150 MW. Utredningsalternativet som lå til grunn for vedtatt konsesjon var basert på en turbinlayout med 65 vindturbiner, à 2,3 MW. Det konsesjonsgitte planområdet med utredet turbinalternativ vil ikke gi en bærekraftig økonomi i prosjektet. Sarepta Energi AS ønsker derfor å utvide planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk i Flatanger og Osen kommuner. Utvidelsen innebærer at deler av de områdene på Sørmarkfjellet som ble utelatt i 2009 igjen skal innlemmes i planområdet. Det anses at denne utvidelsen vil være nødvendig for å realisere et økonomisk bærekraftig vindkraftprosjekt på Sørmarkfjellet. Med tillatelse til å inkludere deler av de områdene som ble utelatt i 2009 vurderes en tekniskøkonomisk optimal løsning for Sørmarkfjellet vindkraftverk å være opp mot 130 MW med dagens rammebetingelser og teknologi. Vurderinger av dagens turbinteknologi tilsier at turbinene som skal anvendes vil ha en effekt på minimum 3 MW. Sammen med en lavere installert effekt vil antallet turbiner på Sørmarkfjellet vindkraftverk bli et sted mellom 35-45 turbiner, sammenlignet med 65 turbiner i utredningsalternativet som lå til grunn for konsesjon. Med andre ord innebærer den utredede løsningen en reduksjon i antall turbiner på rundt 40 %. Kartet i Figur 1 viser konsesjonsgitt planområde avgrenset med grønn linje. Områder som omsøkes ligger sør-vest og nord-vest for det konsesjonsgitte planområdet, og er skravert med rødt. I kartet vises også restriksjonsområder knyttet til fugl, kulturminner og friluftsliv. Figur 1 Forslag til utvidet planområde. Nye områder som omsøkes er skravert med rødt. I dette notatet sammenstilles konsekvensvurderinger fra konsekvensutredningene som ble gjennomført i 2006 og tilleggsutredningene i 2009, i tillegg til at det vurderes hvordan en utvidelse av planområdet på Sørmarkfjellet i nord-vest og sør-vest påvirker sentrale utredningstema.

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 5 2. VURDERING AV MILJØ VED UTVIDELSE AV PLANOMRÅ- DET 2.1 Tidligere gjennomførte utredninger I 2006 ble det utredet og søkt om konsesjon for vindkraftverk på Oksbåsheia og Sørmarkfjellet. I 2008 ba NVE om at hele Oksbåsheia og de mest eksponerte områdene av Sørmarkfjellet ble tatt ut av søknaden. I tillegg ba NVE om tilleggsutredninger på landskap, fugl og natur- og turistbasert reiseliv for gjenværende områder på Sørmarkfjellet. I 2009 ble det sendt inn tilleggsutredninger og en endringssøknad. I 2010 gav NVE konsesjon til Sørmarkfjellet vindkraftverk basert på endringssøknaden som ble sendt inn året før. Vindkraftverket fikk rettskraftig konsesjon i 2013. 2.2 Miljøvurderinger ved utvidet planområde Det er ikke gjennomført nye konsekvensutredninger i forbindelse med at planområdet nå søkes utvidet. Årsaken til det er at denne utvidelsen i stor grad inkluderer deler av de områdene som ble tatt ut fra Sørmarkfjellet vindkraftverk i 2009. Det betyr at de opprinnelige vurderinger som ble gjort i konsekvensutredningene fra 2006 som omhandlet Sørmarkfjellet igjen er å regne som aktuelle. Det er derfor gjennomført en vurdering av konsekvensgrad gitt i 2006 og konsekvensgrad gitt i tilleggsutredningene av 2009. Gjennom å sammenligne disse, sett opp mot justeringer i antall turbiner, blir det i dette notatet gjort en vurdering av hvordan de ulike utredningstema påvirkes ved å utvide planområdet slik det nå omsøkes. Det er gjort en vurdering av følgende utredningstema: Landskap Friluftsliv Naturmiljø Kulturminner Støy 2.3 Landskap Energiloven gir ingen føringer for spesifikk plassering av turbiner. Plassering av turbiner skjer fritt så lenge de er innenfor konsesjonsgitt planområde, ikke kommer i konflikt med evt. restriksjonsområder eller at antall turbiner ikke overstiger installert effekt angitt i konsesjon. I enkelte saker kan NVE også gi føringer for maksimal høyde på turbin. I praksis betyr dette at visualiseringer som utarbeides i tilknytning til konsekvensutredninger svært sjelden vil bli det reelle landskapsbildet etter en evt. utbygging. Det ble utarbeidet visualiseringer fra Drageid leirskole i 2006 og i 2009. Visualiseringene fra 2006 viser at turbiner ville være synlige fra Drageid leirskole. Ved å trekke ut de mest eksponerte delene av planområdet, viser de reviderte visualiseringene fra 2009 at ingen turbiner ville være synlige fra Drageid. Det er naturlig å anta at ved en delvis tilbakeføring av det eksponerte området i sør-vest, noe som gjør det mulig å plassere turbiner lenger vest, vil medføre at turbiner på Sørmarkfjellet vindkraftverk vil bli synlig fra Drageid leirskole. Figur 2 og Figur 3 viser visualiseringene fra Drageid leirskole fra henholdsvis 2006 og 2009. Selv om det ikke med sikkerhet kan sies at en tilbakeføring av eksponerte deler av planområdet vil medføre en oppfatning av landskapsbildet slik det gjengis i visualiseringen fra 2006, kan det med stor sikkerhet sies at turbiner vil bli synlige fra Drageid leirskole dersom de omsøkte områdene inkluderes i planområdet.

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 6 Figur 2 Visualisering fra 2006 viser at 1-2 turbiner vil være synlige fra Drageid leirskole Figur 3 Visualisering fra 2009 viser at ingen turbiner vil være synlige fra Drageid leirskole Ettersom den nye utbyggingsløsningen for Sørmarkfjellet vindkraftverk i denne søknaden omfatter langt færre turbiner, vil den kunne oppfattes som mindre dominerende og slik sett ha redusert negativ påvirkning på landskapet sammenlignet med konsesjonsgitt løsning. Så til tross for at det også søkes om en utvidelse i den nord-vestlige delen av planområdet, så vil den samlede oppfatningen av vindkraftverket, ikke minst sett fra nordsiden av Jøssundfjorden og i retning sørøst, være lavere grad av dominans. I forbindelse med søknad om utvidelse av planområde er det utarbeidet nytt synlighetskart. Dette ligger som Vedlegg 1 til denne rapporten.

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 7 2.4 Friluftsliv Sørmarkfjellet er et relativt lettgått område når en først kommer opp på heiene. Området brukes av lokalbefolkningen, av Drageid leirskole og også noe av tilreisende. I tilleggsutredningen gjennomført i 2009 ble influensområdet definert som det området der det antas at opplevelsesverdier, friluftsliv og ferdsel kan påvirkes av vindkraftverket, enten gjennom at det er synlig eller gjennom støy fra vindkraftverket. En utvidelse av planområdet vil komme i berøring med det statlig sikrede friluftsområdet vest for Sørmarkfjellet. Dette omfatter likevel deler som er helt i ytterkant av det statlig sikrede friluftsområdet og som også regnes som bratt og lite tilgjengelig. En utvidelse av planområdet vil ikke komme i berøring med de delene av det statlig sikrede friluftsområdet som brukes mest av Drageid leirskole. Figur 4 viser det statlig sikrede friluftsområdet som ligger vest for Sørmarkfjellet. Drageid leirskole ligger sentralt i det sikrede friluftsområdet. I kartet er dette friluftsområdet skravert med blått, mens det rød-skraverte viser hvilke områder Drageid leirskole benytter mest til sine aktiviteter. Rød og stiplet linje viser en tursti som går delvis inn i det konsesjonsgitte planområdet. De svarte prikkene i kartet viser den utbygginsløsningen det er gitt konsesjon på. Drageid leirskole Utvidelse av planområdet berører en del av det statlig sikrede friluftsområdet Figur 4 Statlig sikret friluftsområdet vest for Sørmarkfjellet. Ved en utvidelse av planområdet, slik det nå søkes om, vil en liten del av planområdet komme innenfor det statlig sikrede friluftsområdet. Dette gjengis i kartet i Figur 4 som en svart sirkel. Det vil ikke bli plassert turbiner innenfor denne delen av planområdet, men det kan bli aktuelt at en internvei legges her. Kartet i Figur 4 viser også plassering av turbiner ihht konsesjon gitt i 2010. Eksempelløsningen som ligger til grunn for søknaden om utvidet planområde omfatter langt færre turbiner. Dette kan i noen grad gi en bedre friluftslivopplevelse for de som ferdes i planområdet. I tillegg vil de som benytter influensområdet i sin utøvelse av friluftsliv oppleve inngrepet som noe mindre ved at det er færre synlige turbiner på Sørmarkfjellet. Konsekvensgraden for friluftsliv i 2006 og i 2009 ble vurdert likt, middels/stor negativ konsekvens. Grunnen til at den ikke ble endret tross en reduksjon av planområdet, var at nytt omsøkt

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 8 planområdet i 2009 hadde en fortetning av turbiner på Sørmarkfjellet. Dette veide opp for det reduserte planområdet. Etablering av turbiner i områdene som omsøkes i endringssøknaden vurderes ikke å ha stor betydning for konsekvensene for utøvelsen av friluftsliv. Uavhengig av om planområdet utvides eller ikke, vil en etablering av vindkraft på Sørmarkfjellet virke ødeleggende for områdets preg av uberørthet, noe som ofte har stor betydning for de som i dag benytter området til friluftslivsaktiviteter. 2.5 Naturmiljø I forbindelse med tilleggsutredningene i 2009 ble det gjennomført grundige utredninger av fuglelivet i området. Den nordlige delen av planområdet, området rundt Molinvatnet, trekkes fram som et område av stor verdi for fugl, spesielt storlom. I konsesjon av 2010 er Molinvatnet angitt som restriksjonsområdet da det trolig er hekkeområde for storlom. I Figur 5 vises plasseringen av turbiner ihht det som ble konsesjonsgitt. Tettheten av turbiner, spesielt rundt Molinvatnet (angitt med rød sirkel i kartet), var avgjørende for at konsekvensgraden for fugl fra tilleggsutredningene i 2009 ble vurdert til middels negativ. Molinvatnet Figur 5 Temakart for naturmiljø. Konsesjonsgitte turbiner er vist som grå sirkler Totalt for naturmiljø ble konsekvensgraden i 2009 vurdert til liten/middels negativ, sammenlignet med stor negativ i 2006. Den reduserte konsekvensgraden skyldes hovedsakelig at planområdet på Oksbåsheia ble utelatt.

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 9 For ytterligere å redusere den negative påvirkningen for fugl blir det i tilleggsutredningene av 2009 foreslått som avbøtende tiltak å redusere tettheten av turbiner omkring Molinvatnet. I den nye søknaden om utvidelse av planområdet er tettheten av turbiner i hele planområdet redusert med over 40 %. Spesielt rundt Molinvatnet blir det færre turbiner fordi nye vindmålinger tilsier at deler av områdene er lite egnet for vindkraft, jf. Figur 1. En utvidelse av konsesjonsgitt planområde og færre turbiner vurderes til ikke å påvirke naturmiljø i negativ retning. En lavere tetthet av turbiner gi lavere risiko for at fugl kolliderer med turbiner. 2.6 Kulturminner I 2006 ble vindkraftverket vurdert til å gi middels negativ konsekvens for kulturminner. I tilleggsutredningen av 2009 ble konsekvensgraden vurdert til middels/stor negativ. Den noe mer negative konsekvensgraden skyldes at det i sammenheng med utarbeidelsen av tilleggsutredningene ble avdekket nye fornminner på Sørmarkfjellet. Dette er gamle fangstsystemer som er definert som automatisk fredede kulturminner. Disse kulturminnene er derfor tillagt stor verdi. I Figur 1 er kulturminnene markert med gult. Riksantikvaren gav i 2012 dispensasjon fra kulturminneloven for fangstsystemene på Sørmarkfjellet. I denne dispensasjonen er det satt vilkår om at turbinene skal plasseres så langt unna kulturminnelokalitetene som mulig, og de nærmeste turbinene minst 50 meter fra kulturminnelokalitetens ytre grense. Dette for å verne kulturminnelokaliteten i størst mulig grad. Veianlegg skal også legges minimum 50 meter fra kulturminnefeltene. Inngrep som beskrives i søknad om utvidet planområde vil ikke komme i direkte konflikt med restriksjonsområdene for kulturminner på Sørmarkfjellet. En utvidelse av planområdet i nordvest og sør-vest vurderes derfor ikke å gi vesentlig større negativ innvirkning for tema kulturminner for Sørmarkfjellet vindkraftverk. 2.7 Støy Det er blitt gjennomført beregninger på støy ihht. T-1442, retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging både i konsekvensutredningen i 2006, tilleggsutredningen i 2009 og nå i forbindelse med ny søknad om utvidet planområde. Utbredelsen av støy er avhengig av type turbin, størrelse på turbin, antall turbiner og turbinlayout. I støyretningslinjene er det definert ulike støysoner. Gul støysone (45-55 L den db) er definert som en vurderingssone og betyr at det må iverksettes støyreduserende tiltak på støyfølsom bebyggelse i de tilfeller der disse kommer innenfor gul støysone. Tidligere gjennomførte støyberegninger: 2006: 39 fritidsboliger ville oppleve støy over anbefalte støygrenser (gul støysone) 2009: 3 fritidsboliger ville oppleve støy over anbefalte støygrenser (gul støysone) I støyberegningene som nå er blitt gjennomført i tilknytning til søknaden om utvidelse av planområde, ble det benyttet en eksempelturbin fra Siemens på 3,2 MW. Denne turbinen vurderes å være representativ for dagens vindkraftteknologi. Støyberegningene gjennomført i forbindelse med søknad om utvidet planområde gav følgende resultater: 2015: Ingen fritidsboliger vil oppleve støy over anbefalte støygrenser (gul støysone). Kartet i Figur 6 viser støyutbredelsen fra Sørmarkfjellet vindkraftverk basert på turbintype og turbinlayout i søknad om utvidet planområde. Blå prikker i kartet viser støyfølsom bebyggelse.

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 10 Ingen boliger, fritidsboliger eller annen bebyggelse som karakteriseres som støyfølsom bebyggelse kommer innenfor gul støysone. Figur 6 Støysonekart for Sørmarkfjellet vindkraftverk basert på turbinlayout ihht søknad om utvidet planområde.

SØRMARKFJELLET VINDKRAFTVERK MILJØVURDERING 11

VEDLEGG 1 12

VEDLEGG 2 13

Søknad om konsesjonsendring -Endring av planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk Mars 2015

Innhold 1 Innledning 3 2 Bakgrunn 4 2.1 Om søknaden 4 2.2 Status for vindkraft i Norge og Midt-Norge 4 2.3 Dialog med myndigheter og interessenter 5 3 Søknad og offentligrettslige forhold 6 3.1 Gjeldende konsesjon etter energiloven 6 3.2 Endringer som omsøkes 7 3.3 Forholdet til kommuneplanens arealdel 8 3.4 Sareptas forståelse av forvaltningspraksis for endringssøknader 10 3.5 Saksgang og framdrift 11 4 Vind og produksjon 12 4.1 Vindmålinger 12 4.2 Vindressurser 13 4.3 Teknologi og produksjon 15 5 Vurdering av utredningstema 16 6 Forholdet til grunneiere 18 7 Miljøoppfølging 19 7.1 MTA-plan 19 7.2 Miljøoppfølgingsplan 19 2

1 Innledning Sarepta Energi AS søker med dette om endring av planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk i Flatanger og Osen kommuner. Søknaden er sendt til NVE som vil behandle den etter energiloven. Høringsuttalelser skal sendes til NVE. Endringene som omsøkes anses for å være nødvendig for å realisere et økonomisk bærekraftig vindkraftprosjekt i dette området. Sarepta planlegger å bygge ut prosjektet på Sørmarkfjellet og sette det i drift senest innen 2020. Sarepta Energi AS er eid av TrønderEnergi AS (TE) og NTE AS (NTE). Sarepta har som mål å være et ledende selskap i Norge innen utbygging og drift av vindkraftverk. Selskapet har i dag konsesjon til å bygge ut Ytre Vikna II, Sørmarkfjellet, Harbakfjellet og Frøya. Sareptas hovedkontor ligger i Trondheim. Selskapets eiere representerer et ledende vindkraftmiljø i Norge gjennom å eie og drifte vindkraftverkene Ytre Vikna I (NTE), Hundhammerfjellet (NTE), Bessakerfjellet (TE) og Valsneset (TE). Trondheim, 23. mars 2015 Alexandra Bech Gjørv Administrerende direktør 3

2 Bakgrunn 2.1 Om søknaden Sarepta arbeider intensivt for å realisere sine vindkraftprosjekter innenfor rammene av det norsksvenske elsertifikatmarkedet. Inntekter fra elsertifikater er en betingelse for at prosjektene skal være økonomisk bærekraftige. Regelverket for elsertifikater krever at prosjekter på norsk side settes i drift innen 2020. Det er i dagens marked krevende å oppnå tilstrekkelig lønnsomhet for ny fornybar energi. Samtidig erverves ny kunnskap om prosjektene kontinuerlig ettersom de modnes. Et omfattende vindmåleprogram har avdekket at vindressursene i deler av planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk ikke kan forsvare en lønnsom vindkraftutbygging i dagens marked. Samtidig er det områder med gode vindressurser som grenser til det eksisterende planområdet. Det søkes derfor om å innlemme tilgrensende områder med god vindressurs i vindkraftverkets planområde. Den ønskede konsekvensen av endringen er en betydelig bedring av prosjektøkonomien. Samtidig reduseres antall turbinposisjoner innenfor et verdifullt område for fugl betydelig. Videre medfører den utredede utbyggingsløsningen at ingen støyfølsombebyggelse berøres av støy over anbefalte grenseverdier. Sammenlignet med utbyggingsløsningen fra 2009 vil utnyttelse av mer eksponerte områder føre til økt visuell påvirkning på noen områder 2.2 Status for vindkraft i Norge og Midt-Norge NVE har gitt konsesjon til 99 vindkraftverk i Norge. Et større antall prosjekter er avslått eller avsluttet. Videre ligger noen prosjekter til klagebehandling. Så langt er 26 prosjekter av svært varierende størrelse satt i drift. NVE regner med at en vesentlig andel av konsesjonsgitt vindkraft ikke vil bli realisert. Dette kan ha flere årsaker: Mange prosjekter blir mindre enn planlagt av ulike årsaker Usikkerhet om nettkapasitet og framdrift for nettutvikling Utfordringer knyttet til samarbeid mellom aktører Usikkerhet om tilgang på kapital Nye prosjekter utkonkurrerer eldre konsesjoner Noen konsesjoner er urealistiske innenfor dagens system Prosjektene rekker av ulike årsaker ikke sentrale frister i konsesjonen eller elsertifikatmarkedet Sarepta er en av tre aktører med endelig konsesjon til utbygging av nye storskala vindkraftprosjekter i Midt-Norge. Med unntak av Ytre Vikna II, er de utbyggingsklare prosjektene i landsdelen konsentrert til Fosen samt områdene Snillfjord, Hitra og Frøya. Prosjektene i sistnevnte områder er avhengige av at den planlagte og konsesjonsgitte sentralnettslinjen over Fosen, fra Namsos til Trollheim etableres. Denne vil bli bygget etappevis, og tidspunktet for etablering av en krysning av Trondheimsfjorden er svært usikkert. Fjordkrysningen er ikke nødvendig for innmating av vindkraften. Imidlertid er det en betingelse at det tas investeringsbeslutninger for minst 600 MW vindkraft på Fosen og 400 MW vindkraft i områdene Snillfjord, Hitra og Frøya før Statnett vil beslutte å bygge sentralnett fram til vindkraftverkenes innmatingspunkter. 4

Våren 2014 ble selskapet Fosen Vind AS etablert som et samarbeid mellom eierselskapene i SAE Vind DA og Sarepta Energi AS. Statkraft er operatør for selskapet som eier prosjektene Roan, Storheia og Kvenndalsfjellet på Fosen. Prosjektenes konsesjoner tilsier samlet installert effekt på 660 MW, men i forbindelse med pågående optimalisering- og prosjekteringsarbeid har Statkraft varslet at planlagt installert effekt er 600 MW. Statkraft er den største vindkraftaktøren i Snillfjordområdet. Også i dette området har Statkraft nylig varslet betydelig reduksjon i planlagt installert effekt ettersom man har funnet at en utbygging av prosjektet på Svarthammaren, som var det største planlagte prosjektet i området, ikke vil være økonomisk bærekraftig grunnet for dårlige vindforhold. Statkrafts planlagte prosjekter omfatter da Geitfjellet og Hitra II. Statkraft har videre en avtale med Zephyr AS om å kunne bygge ut vindkraftprosjektet på Remmafjellet. I tillegg ligger Sareptas prosjekt Frøya i dette området. Statkraft er per i dag operatør for et omfang av vindkraft som omtrent tilsvarer Statnetts minimumskrav for etablering av sentralnettet over Fosen. Dersom Statkraft oppnår investeringsbeslutninger for samtlige av prosjektene, og med tilstrekkelig installert effekt, innebærer dette at Sareptas prosjekter Frøya, Harbaksfjellet og Sørmarkfjellet per i dag ikke må besluttes utbygd før Statnett kan ta investeringsbeslutning. Situasjonen kan imidlertid endre seg ved ytterligere endringer i de øvrige prosjektene. Sareptas prosjekter på Fosen vil dessuten bidra positivt til samfunnsøkonomien i det nye sentralnettet dersom de realiseres. Utviklingen i Midt-Norge illustrerer at vindkraftplaner gjerne endres betydelig sammenlignet med de konsesjonsgitte løsningene. 2.3 Dialog med myndigheter og interessenter I forkant av denne søknaden har Sarepta vært i dialog med NVE og sentrale interessenter. Det har vært avholdt møter med berørte myndigheter, herunder: Flatanger kommune Osen kommune Nord-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nevnte regionale myndigheter representerer også sektormyndigheter for sentrale fagområder som kulturminner, forurensing, naturmangfold og reindrift. I tillegg har det vært avholdt møte med berørte grunneiere, og det har vært dialog med Fosen reinbeitedistrikt, driftsgruppe nord samt Drageid leirskole. I dialogen med interessentene har Sarepta blant annet mottatt innspill relatert til utforming av søknaden samt hvilke konsekvenser som ønskes synliggjort. 5

3 Søknad og offentligrettslige forhold Det søkes om en utvidelse av planområdet for Sørmarkfjellet vindkraftverk som har en konsesjon i medhold av energiloven. Konsesjonen er stadfestet av OED. I det følgende gjøres det nærmere rede for gjeldende konsesjon, Sareptas forståelse av forvaltningspraksis for endringssøknader for vindkraftkonsesjoner samt andre offentligrettslige forhold som er relevante for endringssøknaden. 3.1 Gjeldende konsesjon etter energiloven Sarepta fikk endelig konsesjon i medhold av energiloven til utbygging av Sørmarkfjellet vindkraftverk i 2013, da OED stadfestet konsesjonen som var gitt av NVE. Konsesjonen omfatter utbygging og drift av et vindkraftverk på inntil 150 MW samt 132 kv nettilknytning fra vindkraftverket til ny sentralnettstasjon i Roan. Det vises til konsesjonsvedtaket fra NVE som er tilgjengelig på NVEs internettsider: http://www.nve.no/pagefiles/10077/s%c3%b8rmarkfjellet%20ferdig.pdf Det vises videre til konsesjonssøknad fra 2006 og endret søknad fra 2009 som er tilgjengelige på NVEs internettsider sammen med andre sentrale dokumenter i saken: http://www.nve.no/no/konsesjoner/konsesjonssaker/vindkraft/?soknad=1247&type=56 Kartet nedenfor er hentet fra søknaden som ble sendt i 2009 og viser planområdet som ble omsøkt og som er omfattet av konsesjonen. Områder som var inkludert i søknaden fra 2006, men utelatt i konsesjonssøknaden fra 2009 er skravert i kartet. I tillegg til de skraverte områdene ble det også besluttet å ikke søke om etablering av vindkraft på Oksbåsheia. 6

Figur 1 Kart fra 2009 over omsøkt planområde og områder som ble tatt ut av planene. 3.2 Endringer som omsøkes Sarepta Energi AS søker i medhold av energiloven om en endring av gjeldende konsesjon for utbygging og drift av Sørmarkfjellet vindkraftverk. Det søkes om en utvidelse av planområdet slik det er vist i kartet nedenfor. Eksempelløsning for turbinplassering er vist i Figur 2. Den foreslåtte utvidelsen innebærer at deler av de områdene som ble fjernet i 2009 nå ønskes innlemmet i planområdet. Bakgrunnen for at områdene ønskes innlemmet er omtalt i kapittel 4. Konsekvensvurderinger av dette, samt vurderingene som ble gjort i 2006 og 2009 er omtalt i kapittel 5 samt i vedlagte miljønotat (Rambøll 2015). 7

Figur 2 Kart over planområdet med områder som søkes innlemmet og eksempelløsning for turbinplasseringer (A3 versjon som vedlegg) 3.3 Forholdet til kommuneplanens arealdel I henhold til plan- og bygningsloven er det ikke krav til reguleringsplan for anlegg med konsesjon i medhold av energiloven. Anlegg for kraftproduksjon skal imidlertid være i tråd med kommuneplanens arealdel. Sørmarkfjellet vindkraftverk er avsatt som annet byggeområde, framtidig, og merket med «Sørmarkfjellet vindmøllepark» i Flatanger kommunes arealdel. Områdene i Flatanger kommune som nå søkes innlemmet i vindkraftverkets planområde er del av det avmerkede området, og slik sett avsatt til samme formål i kommuneplanen. Den delen av Sørmarkfjellet som ligger i Osen kommune er også i tråd med kommuneplanens arealdel. I eksempelløsningen som ligger til grunn for denne søknaden om planendring ligger en av de nye foreslåtte turbinposisjonene utenfor området som er avsatt til vindkraft. Det vil også være behov for etablering av vei utenfor dagens konsesjonsområde og det avsatte området i kommuneplanen. Sarepta vil gå i nærmere dialog med Osen kommune for å sikre samsvar med kommuneplanens arealdel for denne delen av tiltaket, eksempelvis gjennom en søknad om midlertidig dispensasjon i forbindelse med godkjenning av detaljplanen for vindkraftverket. 8

Figur 3 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, Flatanger kommune 9

Figur 4 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel, Osen kommune 3.4 Sareptas forståelse av forvaltningspraksis for endringssøknader Innenfor rammene av en konsesjon for et vindkraftverk er det noe fleksibilitet. Dette innebærer at den endelige utbyggingsløsningen kan skille seg fra den opprinnelig omsøkte med tanke på for eksempel plassering av inngrep, turbinstørrelse og installert effekt. Slike endringer skal godkjennes gjennom myndighetsbehandling av detaljplanen. For de tilfeller der endringene går ut over konsesjonens rammer, og den fleksibiliteten NVE anser konsesjonen for å medføre, har NVE etablert en forvaltningspraksis som tillater søknader om endring av vindkraftkonsesjoner. Det er avklart gjennom møte med NVE at en utvidelse av det omfang som er aktuelt for Sørmarkfjellet krever en slik planendringssøknad. Sareptas oppfatning er at praksisen med å tillate endringssøknader er viktig for å sikre at utvikling av vindkraft skjer på en best mulig måte samfunnsøkonomisk sett. Det kan begrunnes med at man ikke vil ha den komplette kunnskapen om hvordan et vindkraftverk bør detaljprosjekteres på det tidspunktet det søkes konsesjon. Erfaringsmessig kan det ta svært lang tid fra det søkes konsesjon 10

til et vindkraftprosjekt skal detaljprosjekteres. Mye ny kunnskap og ny teknologi vil kunne foreligge i mellomtiden. Eksempelvis stilles det ikke krav til fysiske vindmålinger før konsesjon kan gis. Vindmåleprogrammer er svært kostbare, men samtidig en betingelse for gjennomføring av prosjektene. En lite fleksibel praksis ville kunne medføre større kostnader enn nødvendig for utbygger før spørsmålet om konsesjon er avklart, altså stor risiko og større terskel for å utvikle prosjekter. Kanskje ville konfliktgraden rundt enkelte prosjekter også bli større enn nødvendig. Videre ville det kunne medføre flere suboptimale prosjekter og lavere andel realiserte kraftverk. 3.5 Saksgang og framdrift NVE har angitt at de vil ta endringssøknaden til behandling umiddelbart grunnet behovet for avklaringer mot Statnett. Søknaden vil bli sendt på høring til lokale og regionale myndigheter, sektormyndigheter og sentrale interessenter med en frist på 4 uker. Høringen vil også bli offentlig annonsert. Et vedtak fra NVE forventes å foreligge i løpet av mai 2015 og kan påklages av interessenter med rettslig klageinteresse. 11

4 Vind og produksjon 4.1 Vindmålinger Det er gjennomført vindmålinger på Sørmarkfjellet siden 2004. Hoveddelen av måleprogrammet er gjennomført etter at konsesjon ble gitt. Det har vært en økende erkjennelse både i Norge og internasjonalt av at vindmåleprogram må holde høy kvalitet for å sikre optimal utforming av vindkraftverk og mest mulig korrekt beregning av produksjonen. Moderne vindmåleprogram består derfor av høyere målemaster og flere målepunkter enn hva som tidligere var vanlig. Sørmarkfjellet er et område med forholdsvis komplekst terreng. Dette gjenspeiles også i vindressursene, som varierer i området. I en tidlig fase ble det målt med en enkelt 50-meters mast. Dataene fra denne lå til grunn for planløsningen som ble fremmet i 2009. I ettertid har det vært målt i fire nye målepunkter med 80-meters master. Dette innebærer at måleprogrammet ble vesentlig forbedret og at det nå må sies å holde god kvalitet. På tross av dette er det aktuelt å utvide måleprogrammet noe for å redusere usikkerheten ytterligere. Figur 5 Kartet viser plassering av vindmålemaster Tabell 1 Måleperioder for målepunktene på Sørmarkfjellet. Målepunkt Maks. målehøyde Fra Til Sørmarkfjellet 50 m 15.4.2004 Pågående S1 80 m 29.8.2012 19.4.2013 S2 80 m 23.8.2012 27.3.2013 S3 80 m 6.3.2013 Pågående S4 80 m 10.4.2013 Pågående 12

4.2 Vindressurser Vindturbiner kan designes for ulike vindforhold, og deles inn i klasser basert på hvor mye de tåler av henholdsvis vindhastighet og turbulens. Klasseinndelingen er basert på en internasjonal standard (IEC). Vindhastighetsklasse betegnes med et tall og turbulensklasse betegnes med en bokstav. Sørmarkfjellet er et område med nokså komplekst terreng og derfor varierende vindressurser. Dette innebærer at to forskjellige vindklasser kan være aktuelle (I og II), mens kun den høyeste turbulensklassen er aktuell (A). Bakgrunnen for å velge en turbin som tåler lavere middelvind er at turbinen da er bygget for å produsere mer ved lavere vindhastighet. Turbiner av klasse II har normalt en større rotordiameter enn sammenlignbare turbiner av klasse I. Tabell 2 Tabell over IEC-krav Vindturbin klasse I II III V ref 50,0 42,5 37,5 A I ref (-)* 0,16 B I ref (-) 0,14 C I ref (-) 0,12 *representativ verdi Hvor mye energi som kan hentes ut av vinden er direkte avhengig av hvor mye det blåser, både vindstyrke, og hvor ofte og lenge i løpet av et år. Middelvinden i et område sier derfor mye om hvor mye produksjon man kan forvente. Samtidig er det flere forhold som er sentrale for produksjonen og muligheten til å etablere vindkraftverk i et område. Høy turbulens er ugunstig for vindturbiner, da dette vil redusere produksjonen og medføre økt slitasje. Hvis kombinasjonen av turbulens og midlere vindhastighet i et område gir høyere belastning enn det IEC-kravene tilsier, vil man ikke benytte området for plassering av turbiner. I tillegg er vindforhold med 50 års returtid avgjørende for valg av vindturbin og om et område er egnet for vindkraft. Figur 6 illustrerer middelvind på Sørmarkfjellet slik den er beregnet på basis av vinddata fra målepunktene. Kartet viser også avgrensingen av området som er tilgjengelig for turbinplassering i dagens konsesjon. Som kartet indikerer er middelvinden i området svært varierende, og det er nokså store områder med lav middelvind. Samtidig framgår det at det er tilgrensende områder med høy middelvind. Kjeller Vindteknikk har også gjort vurderinger av bakgrunnsturbulensen basert på målt turbulens i vindmålemastene. I store deler av planområdet er bakgrunnsturbulensen tilsynelatende høyere enn grenseverdien for den høyeste turbulensklassen. Dette innebærer i utgangspunktet at deler av planområdet synes å være lite egnet for vindkraftproduksjon. Turbulensforhold er krevende å beregne og det er dermed usikkerhet knyttet til turbulensnivå i områder av vindkraftverket uten målinger. Det planlagte videre arbeidet til Sarepta med å måle og beregne vind og turbulens i hele området vil gi et bedre grunnlag for plassering av turbiner og beregning av produksjon. En endelig vurdering av hvor turbiner kan plasseres må gjøres i samråd med en valgt turbinleverandør. 13

Figur 6 Vindkart for Sørmarkfjellet 14

4.3 Teknologi og produksjon For å beregne produksjonen har Kjeller Vindteknikk anvendt to eksempelturbiner fra Siemens, begge med en merkeeffekt på 3,2 MW. Turbinene vurderes å være representative for dagens vindkraftteknologi. På bakgrunn av analysene som er gjort av Kjeller Vindteknikk synes det innenfor dagens planområde ikke å være aktuelt å installere inntil 150 MW slik konsesjonen tilsier. Sarepta vurderer at en teknisk-økonomisk optimal løsning vil kunne være i størrelsesorden 100 MW. En slik løsning vurderes ikke å være økonomisk bærekraftig gitt de kostnader og markedsbetingelser som prosjektet står overfor. Dersom det oppnås tillatelse til å anvende områdene som omsøkes i denne søknaden vurderes en teknisk-økonomisk optimal løsning å være på opp mot 130 MW med dagens rammebetingelser, og vurderes å kunne gi signifikant bedre lønnsomhet i prosjektet. Ved reduksjon i installert effekt som omtalt, vil årlig energiproduksjon også reduseres. Imidlertid bedres økonomien fordi turbinene utnyttes bedre. I tabell 1 vises energiberegninger for ulike løsninger. Fullasttimer er en indikator på utnyttelsesgrad og gir sammenholdt med samlet produksjon en pekepinn på lønnsomheten i løsningene. Tabell 3 Nøkkeltall for ulike utbyggingsløsninger Opprinnelig planområde, maksimal utbygging Opprinnelig planområde optimalisert Mulig utvidet planområde Antall tubiner (#) 46 33 38 Installert 147,2 105,6 121,6 effekt(mw) Produksjon P50 403 314 368 (GWh) Fullasttimer 2739 2974 3023 Sareptas erfaringer tilsier også at noen teknologiforbedringer kan forventes fram mot installasjonen av vindturbinene som vil starte tidligst 2017, senest 2019. Sarepta forventer en ytterligere forbedring av prosjektet som følge av dette. Basert på vurderinger av dagens turbinteknologi, forventes det at turbinene som skal anvendes vil ha en merkeeffekt på minimum 3 MW, og sannsynligvis noe mer. Dette innebærer også at turbinene vil være en del større enn de som lå til grunn for løsningen som ble omsøkt i 2009. Det forventes at turbinene vil ha en rotordiameter i størrelsesorden 100-130 meter. Navhøyden forventes å være mellom 80 og 100 meter. Sammen med lavere installert effekt innebærer dette at antall turbiner som forventes installert på Sørmarkfjellet vil være betydelig lavere enn i løsningen fra 2009. Det forventes et antall på 35-45 turbiner mot 65 i løsningen som ble vist i søknaden fra 2009. 15

5 Vurdering av utredningstema Flere av fagtemaene som ble utredet i konsekvensutredningene fra 2006 og tilleggsutredningene i 2009 er nå vurdert på nytt med bakgrunn i de omsøkte endringene for Sørmarkfjellet, se vedlegg 2. (Rambøll 2015). Det vises også til konsekvensutredningene som ble gjort fram mot søknadene i 2006 og 2009. Søknader og fagrapporter er tilgjengelige på NVEs nettsider: http://www.nve.no/no/konsesjoner/konsesjonssaker/vindkraft/?soknad=1247&type=56 Områdene som omsøkes ble fjernet fra planene sammen med Oksbåsheia i forbindelse med den endrede konsesjonssøknaden i 2009. En sentral årsak til dette var at områdene var de mest visuelt eksponerte på Sørmarkfjellet. Blant annet medførte endringene at turbiner ikke lenger ville være synlige fra selve leirområdet på Drageid leirskole. Eksempelløsningen som legges til grunn for denne endringssøknaden medfører at turbiner kan bli synlige fra deler av dette leirområdet. Et statlig sikret friluftsområde grenser mot planområdet i sør-vest. En liten del av dette søkes innlemmet i planområdet for å kunne etablere internvei til tre turbiner i eksempelløsningen. På Sørmarkfjellet er det sammenhengende historiske fangstanlegg for rein som utgjør automatisk fredede kulturminner. De omsøkte endringene vil medføre at et større antall vindturbiner etableres i umiddelbar nærhet av kulturminnene. Avstandskravene som er angitt i dispensasjon gitt av Riksantikvaren vil bli overholdt. I kartet nedenfor vises et utsnitt av forslaget til revidert planområdet. Kartet viser eksempelløsning på plassering av turbiner og internveier sammen med det statlige sikrede friluftsområdet og de nevnte kulturminnene med buffersone. Sarepta vil ha sterkt fokus på å utarbeide en detaljplan sammen med en Miljø-, Transport og Anleggsplan (MTA) som ivaretar verdiene i området. En slik plan vil utarbeides i tett dialog med myndighetene. 16

Figur 7 Kartutsnitt som viser forslag til endret planområdet i sør-vest sammen med kartfestede miljøverdier. En endret utbyggingsløsning antas ikke å medføre betydelig endrede konsekvenser for naturmangfoldet. Deler av det konsesjonsgitte planområdet som nå ikke synes å være aktuelt for turbinplasseringer har områder som er verdifulle for fugl. En reduksjon av antall turbiner vil således kunne representere en viss positiv endring sammenlignet med eksempelløsningen fra 2009. Grunnet ny teknologi og færre turbiner vil den aktuelle eksempelløsningen ikke medføre støy over anbefalte grenseverdier for støyfølsombebyggelse. Dette representerer en redusert konsekvens sammenlignet med løsningene fra 2006 og 2009. Endringene forventes ikke å ha konsekvenser av betydning for Fosen reinbeitedistrikt. 17

6 Forholdet til grunneiere Sarepta har avtale med alle grunneiere i dagens planområde på Sørmarkfjellet. De omsøkte områdene inngår med ett unntak i eiendommer som Sarepta allerede har avtale med. Den eksisterende avtalen gir anledning til utvidelse og reduksjoner av planområdet for vindkraftverket. Sarepta er i dialog med grunneierne om å endre avtaleområdet. Sarepta er også i dialog med Osen kommune som eier den ene eiendommen som ikke er med i grunneieravtalen per i dag og vil ta sikte på å oppnå en minnelig avtale. Følgende eiendommer berøres av endringene: Flatanger kommune, 1749: 41/1 42/3 42/5 Osen kommune, 1633: 4/1 5/1 18

7 Miljøoppfølging 7.1 MTA-plan Det er i konsesjonen stilt krav til at det skal utarbeides en Miljø, Transport og Anleggsplan (MTAplan) for tiltaket. MTA-planen vil utarbeides parallelt med den endelige detaljplanen og godkjennes av NVE samtidig med denne. MTA-planen skal sikre at alle miljøvilkår og aktuelle regelverk ivaretas i forbindelse med utbyggingen av anlegget. Planen skal dessuten være dynamisk og sikre at verdier som avdekkes underveis i anleggsperioden registreres og hensyntas. 7.2 Miljøoppfølgingsplan Det skal utarbeides en miljøoppfølgingsplan for anlegget. Denne sikre at miljøinteresser ivaretas og kontrolleres gjennom driftsfasen og ved avhending av anlegget. Dette omfatter forhold som krever for- og etterundersøkelser, samt eventuell kontinuerlig måling og oppfølging. 19

Vedlegg 1 Plankart i A3 Vedlegg 2 Notat om miljøvurdering av endret planområde 20

Flatanger kommune Rådmann i Flatanger Saksmappe: 2015/3189-2 Saksbehandler: Rune Strøm Saksframlegg Marin strategi Trøndelag. Høring. Utvalg Utvalgssak Møtedato Flatanger Kommunestyre 19/15 23.04.2015 Rådmannens innstilling Flatanger kommunestyre avgir følgende uttalelse til høringsdokument; Marin strategi Trøndelag 2015 2018, jfr. oversendelse av 27.3.15: Flatanger kommune har i kommuneplanen prioritert videreutvikling av havbruksnæringa høyt, og framlagte forslag til Marin strategi Trøndelag, med tilhørende mål, synes å være med og underbygge kommunens prioritet og videre satsning. Flatanger kommune støtter planens påpekning av at arealplaner i størst mulig grad må være kunnskapsbasert. Oppdrettsnæringen har gjort et godt arbeid når det gjelder påvirkning av organisk materiale under og rundt egne anlegg. Dokumentasjon om evt. påvirkning i nærområder og fjorder er også i god gjenge. Det gjennomføres også omfattende dokumentasjon av strømforholdene på lokalitetene. For å bygge opp under videre sikker, verdiskapende og bærekraftig vekst i næringa, anser Flatanger kommune at også følgende forhold bør vektlegges for å nå de strategier og mål som er angitt i planen: Studier av gjensidig påvirkning mellom anlegg når det gjelder parasitter, virus, amøber og bakterier bør etter vårt syn prioriteres. Dette vil også være viktige og avgjørende data i kunnskapsbaserte arealplaner og soneinndelinger. Økt kunnskap om strømforhold i kystsonen som et ledd i bl.a. å begrense smittespredning bør prioriteres. Jfr. mål 1.3 og 4.5. Som et ledd i forebyggende helsearbeid i oppdrettsnæringa ønsker Flatanger kommune å legge til rette for bruk av kystnære landområder og indre fjorder for bruk til oppdrettsformål da dette kan være aktuelt for deler av produksjonen. Likeledes er sikring av nødvendige og attraktive sjønære landområder for å serve havbruksnæring og servicenæringer knyttet til havbruk og fiskeri viktig. Jfr. mål 4.5. Flatanger kommune ønsker videre å legge til rette for et tett samspill mellom forskning, næring og forvaltning. Opprettholde og videreutvikle trainee-ordningen, samt å underbygge desentralisert kompetanse nært knyttet til næringa vil være viktig i så