Prosjekttilskudd 2014 HVIT JUL 1. Sammendrag Kampanjen Hvit Jul går ut på å oppfordre til rusfrihet i samvær med barn under julens helligdager. Kampanjen gjennomføres i tett samarbeid med Juba og Juvente. Barn reagerer på alkoholbruk annerledes enn voksne. Vi vet at allerede lett rus eller at foreldre oppfører seg annerledes enn hvordan de ellers gjør, kan føre til at barn føler seg usikre. I følge nyere tall fra Folkehelseinstituttet lever 90 000 norske barn i hjem der minst en forelder misbruker alkohol. Vinmonopolet har dobbelt så stor omsetning av alkohol i desember som for snittet av de øvrige av årets måneder. Foreldrenes alkoholbruk i julen gjør julen til en høytid som mange barn gruer seg til, eller barn blir skuffet fordi de høye forventningene de hadde til høytiden ikke blir oppfylt når kvelden blir preget av voksnes alkoholbruk. Siden julen av de fleste regnes som barnas høytid er dette en tid på året hvor budskapet om at hensynet til barn må veie sterkere enn voksnes ønsker. Hvite dager er et mye brukt begrep for alkoholfrie dager, og kampanjens enkle budskap er Alle barn har rett til en hvit jul Kampanjens hovedelement består altså i at vi inviterer folk til å signere en kontrakt om ikke å benytte rusmidler i samvær med barn på julaften og de to juledagene. Vi går ut på stands, gjennom nettverk, sosiale media og nettsiden hvitjul.no. Spesielt fokuserer vi på lokale politikere om å tilslutte seg aksjonen. Disse skal følges spesielt opp av våre lokalavdelinger. Alle som underskriver får en liten pepperkake- pin som er kampanjens logo, og en informasjonsbrosjyre om kampanjen og om omgang med barn og rusmidler. Vi legger også opp kampanjen slik at det skal være enkelt for enkeltpersoner også utenfor organisasjonen å arbeide for å samle inn underskrifter. Vi har allerede gjort gode erfaringer i sosiale media som Facebook med dette. Kontrakten virker først og fremst som en start på en dialog. Ikke alle vi møter ønsker å underskrive, men målet er at alle vi møter skal få noen tanker omkring alkohol og samvær med barn. Det andre hovedtiltaket i kampanjen er å gjennomføre arrangement rettet mot barn og unge med formål å bidra til gode juleopplevelser for barn fra rusbelastede miljøer. Dette kan dreie seg om alt fra pepperkakeverksted, julegaveverksted og juletrefester. Vi har på sommeren i samarbeid med barnevernet i noen kommuner sommerleire for barn fra hjem hvor blant annet rus kan være et problem. Dette ønsker vi å følge opp gjennom disse aktivitetene. Konkret har vi som mål i 2014 å Samle inn 12 000 "kontrakter" Få 100 lokalpolitikere til å signere kontrakten Ha 75 stands Gjennomføre 10 juleaktiviteter
Engasjere 250 frivillige 2. Kunnskap og erfaringer Vi har drevet kampanjen Hvit Jul siden midten av 90- tallet, men med litt ulike virkemidler. I 2007 bestemte vi oss for å satse sterkere på kampanjen etter at vår søsterorganisasjon i Sverige, IOGT- NTO, hadde utviklet et nytt konsept, hvor dette med innsamling av underskrifter var et sentralt grep. Vi fikk midler til å gjennomføre aksjonen i 2008 som et prøveprosjekt, og det er erfaringene både fra den kampanjen og fra tidligere års kampanjer som ligger til grunn for årets søknad. I 2009 fikk vi inn i underkant av 5000 kontrakter, og tallet har økt år for år til ca. 6500 kontrakter i 2010 og vi greide snaut 8000 kontrakter i 2011 noe under målsetningen på 10 000. For 2013 regner vi med å klare over 12 000 signerte kontrakter, både gjennom papirutgaven og gjennom nettsidene våre der folk også kan signere kontrakten. Vi har det samme målet for 2014. Alle som skriver under får en liten Hvit jul - refleks som er en god måte å gjøre kampanjen synlig for flere. Denne refleksen er også sendt ut til rundt 20 000 medlemmer og ikke- medlemmer. Vi har og en egen Facebook- gruppe Hvit jul som har rundt 4 000 medlemmer. Her har vi sett en klar økning i 2013, selv om vi fortsatt jobber med å få flere til å like siden. Det har også ført til at vi har fått kontakt med nye grupper, også utenfor organisasjonen, som har ønsket å stå på stands med kontrakter. Dette gjelder bl.a en videregående skole i Kvinesdal hvor alle elever på linjen barne- og ungdomsarbeider har deltatt. Vi ønsker å videreutvikle denne kontakten i 2014 og henvende oss til andre videregående skoler med ønske om et samarbeid. Vi opplever at dette er en kampanje som er enkel å drive i den betydning at den har et budskap som mange føler er riktig, og at temaet også er viktig å fokusere på. Engasjementet i våre organisasjoner er økende i takt med at folk har erfart å stå på stand. Tilbakemeldingene er i alt overveiende positive og våre medlemmer opplever bekreftelse fra folk de møter på stand om at arbeidet de driver er viktig og nødvendig. Vi vet av erfaring av medlemmer som fronter en organisasjons budskap blir mer dedikerte, og opplever nå at Hvit Jul- kampanjen styrker egne medlemmers engasjement for utadrettet forebyggende og alkoholpolitiske arbeid. Dette er også en kampanje som det er lett å engasjere nye medlemmer til å bidra i. 3. Rusforebyggende effekt Det er vanskelig å måle hvordan kampanjer som dette har en direkte rusforebyggende effekt. De målbare resultatene vi kan vise til er antallet kontrakter og antallet aktive deltakere i prosjektet. Forskningsrapporter tenderer også til å fremstille informasjonskampanjer som lite virkningsfulle, og for i beste fall å befeste holdninger som allerede eksisterer heller enn å påvirke til holdningsendring eller atferdsendring (Babor et al., 2010). I den nylig publiserte SIRUS- rapporten Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer (Rossow et al., 2010) peker forfatterne likevel på at enkelte kampanjer der publikum aktivt søker informasjon, samt kampanjer som repeteres i befolkningen, kan virke: Eksempelet over illustrerer hvorfor en enkeltstående kampanje ikke kan forventes å gi utslag i form av atferdsendringer. Ved å sende lignende budskap med jevne mellomrom intensivt over lengre tid (flere år), er det imidlertid mulig at stadig flere vil bli interessert i budskapet. Hvis man bruker passende og slående argumenter, er det videre mulig at budskapet i økende grad vil bli akseptert, og at det dermed etableres et mulig grunnlag for å kunne oppnå visse atferdseffekter.
Ovenstående bekrefter vår tillit til at nettopp kampanjer som Hvit Jul kan være virkningsfulle. Trass i problemer med målbarhet, mener vi at det er viktig for legitimiteten til andre regulerende tiltak at det hele tiden ligger en forståelse i befolkningen for at alkohol ikke er en hvilken som helst vare. Da mener vi at kampanjer som dette er viktige. Blå Kors gjennomførte i 2008 en større undersøkelse rundt nordmenns holdninger til alkohol, bl.a. i samvær med barn. Et stort flertall, mente der at det ikke er akseptabelt å servere egne barn alkohol før de er fylt 18 år. Kun rundt 20% svarte at de mener det er akseptabelt av 16-17- åringer drikker. Samtidig sa også 86% seg uenig i påstanden om at voksne kan drikke alkohol på samme måte med barn til stede som når bare voksne er tilstede. Det var imidlertid større sprik i forhold til om hvorvidt man skulle drikke eller ikke. 46 % mente at voksne ikke bør drikke alkohol med barn til stede, mens 53% mente at det var greit. Dette er altså et tema hvor mange har gode holdninger, men hvor man er usikre på hvor grensene går. En kampanje som dette vil virke bevisstgjørende for at flere gjør opp en mening. Primærforebygging handler om å forbygge problemer før de oppstår. Internasjonalt er det bred konsensus om at totalkonsumteorien er et viktig grunnlag for det alkoholforebyggende arbeidet. Denne sier at en økning i totalkonsumet fører til at det blir flere alkoholbrukere som bruker alkohol over en viss mengde. En endring av det totale alkoholforbruket vil dermed få konsekvenser for alle som bruker alkohol, både de med lavt, moderat og høyt forbruk. Dersom vi ønsker å minske alkoholens skadevirkninger, er det viktig å ha oppmerksomheten rettet mot flertallets forbruk. Hvit Jul er en kampanjemodell der vi går ut et budskap om restriktiv alkoholbruk sammen med barn. Kampanjen har et budskap som erfaringsmessig og holdningsmessig har høy legitimitet. Høy synlighet, og ikke minst de personlige møtene og samtaler med mennesker fra eget lokalsamfunn bidrar til at mottageren får budskapet gjennom flere kanaler og øker sannsynligheten for påvirkning. Holdnings- og atferdsendring krever refleksjon, vilje, og ikke minst evne til forandring. Det er derfor viktig at kampanjer gir støtte og kunnskap til enkeltpersoner og deres omgivelser slik at de kan opprettholde gode vaner over tid. Kampanje- og informasjonsarbeid må derfor sees på som ett av flere sentrale virkemidler for å begrense skadevirkninger og totalkonsum av alkohol i samfunnet. Gjennom kampanjen - Formidler vi et budskap som angår de fleste, og som veldig mange vil kunne slutte seg til. Dette er mennesker som også i andre sammenhenger vil kunne mobiliseres i forhold til dette temaet. - Viser vi at det ikke er selvsagt at alkohol hører med i alle sammenhenger. Samvær med barn er nevnt som et viktig punkt i en punktavholdsstrategi. - Gjennom å fokusere lokalt, og særlig gjennom å bruke våre lokale foreninger, gir vi disse en mulighet til å skaffe seg kontakter. I de samtalene som blir rundt standsene får vi også mulighet til å ta opp mer generell lokal rusmiddelpolitikk i tilknytning til barn og unge. - Skolerer vi medlemmer og medspillere i kampanjearbeid, og lokal rusmiddelpolitikk.
- Ved å fokusere spesielt på lokalpolitikere forpliktes disse til å tilskutte seg kampanjen, og må dermed bruke noe tid på å sette seg inn i kampanjens budskap. Kontrakten er ment som en måte å få de vi møter til å begynne å tenke på hvordan de forholder seg til dette med alkohol og samvær med barn. For mange er dette noe som er enkelt å skrive under på. For andre er det viktig å ha hatt en samtale om disse spørsmålene. Flere underskrifter viser også at alkohol ikke er selvsagt i julehøytiden. På den måten forebygger vi en majoritetsmisforståelse som ofte oppstår. 4. Ansvarlige Vi tar sikte på å ansette en prosjektmedarbeider i tilsvarende 80 % stilling i 4 måneder til å gjennomføre kampanjen. IOGTs sentralkontor og konsulenter vil også være sentrale medarbeidere i prosjektet både i gjennomføring og planlegging. 5. Egeninnsats Egeninnsatsen består dels i lønnsmidler og dels i frivillig arbeid. I fjor hadde vi 150 egne medlemmer engasjert i prosjektet, som både deltok på stand og som arbeidet med aktiviteter. Vi har ambisjoner om å engasjere flere frivillig i 2014. Og har beregnet at 250 frivillige utfører en gjennomsnittlig arbeidstid på 4 t og lønn til 120.- pr. time. Dette gir 120.000.- i frivillig innsats. 6. TIDSPLAN August- september Oktober Oktober November- desember Desember Januar Invitasjon og informasjon til medlemmer og andre interesserte. Skolering av tillitsvalgte. Skolering tillitsvalgte. Invitasjon til politikere og utvalgte kjente personer om tilskutning til kampanjen Kontakt med skoler og evt. andre organisasjoner vi ønsker skal være med på aksjonen Lokale stands på kjøpesentra etc. Leserinnlegg. Profilannonser. Lokale stands. Lokale julearrangement for barn/unge Evaluering 7. BUDSJETT Utgifter Lønn med mer, prosjektmedarbeider 160 000 Skolering, lokale kurs 30 000 Porto og telefon 50.000 Materiell 120.000 Lokale aktiviteter 30.000 Videreutvikling av sosiale medier 20.000 Sum utgifter 410.000 Inntekter Egenandel IOGT 110.000 Helsedirektoratet 300.000 Sum inntekter 410.000
8. Aktivitetens forankring lokalt Hvit Jul er en vedtatt i IOGT i Norges arbeidsplan for perioden 2014-2015. Kampanjen er godt forankret lokalt, og er systematisk innarbeidet i arbeidsplanene til regionene og områdene. Det arbeides med planlegging om oppslutning for Hvit Jul i alle nasjonale og regionale samlinger og vi legger stor vekt på at alle medlemmer og medspillere har kjennskap og eierskap til kampanjen. Det er et solid engasjement til kampanjen i lokallagene og kampanjen oppleves som en av de viktigste utadrettede aktivitetene på lokalt nivå. Juvente har innarbeidet Hvit Jul i sitt arbeidsprogram for samme periode og det er god lokal oppslutning om å delta i kampanjen, og det vil også for 2014 legges til rette for at kampanjeperioden ikke kolliderer med aksjonsperioden for Juventes Skjenkekontrollen. Juba har tydelig uttrykt at de ønsker å være medeier i kampanjen og flere av distriktslagene brukes kampanjen aktivt.