NR. 1 / 2011-36.ÅRGANG U t g i t t a v N a t u r v e r n f o r b u n d e t i R o g a l a n d Vi ser ikke alt Om høsten kan en høre sopp plukkere si at det ikke var sopp i skogen. Det de mener er at det ikke var sopp der som kunne plukkes. For soppen lever i form av lange hyfer under bakken, og syns ikke før den skyter opp sine fruktlegemer. I Oregon har man ved dnaanalyse funnet at steinsoppene som ble prøvetatt i hver sin ende av en stor skog viste seg å være fra samme individ. Beregninger viser at biomassen til én sopp kan være like stor som massen til 10 hvaler! Det er dermed farlig å tenke at det jeg ikke kan se det finnes ikke. Enda farligere blir det når kommuneplaner lages ut i fra hva noen uten naturfaglig bakgrunn ser og tror. Tidlig på 90-tallet ble det gitt øremerkede midler til miljørådgivere i kommunene. Dette resulterte i at så godt som 100% av kommunene ansatte en miljø-rådgiver. Dette er nå redusert til ca. 10%. Årsaken? Ja det er kommunenes prioriteringer. Midlene er der enda, men de blir brukt til andre kommunale oppgaver. Den nye naturmangfoldloven gir kommunene et større ansvar mht naturforvaltning. Naturvernforbundet mener det er på tide å blåse liv i de kommunale miljørådgiverne. Vi mennesker er avhengige av fungerende økosystemer, selv om vi ikke vet om det. Et økosystem kan være i fare, selv om vi ikke ser det. Marianne Nitter Fredag 1.april til tirsdag 26.april Naturfotoutstilling ved Mosvatnet (ved Madlavn.) Se bildene til Norges beste naturfotografer Stavanger friluftssenter, Dyrsnes. Lørdag 9. april Dugnad på Marøy. Avreise Breivik båthavn kl. 11 med retur 15-16. Mandag 11. april Årsmøte Naturvernforbundet i Rogaland. Klostersalen i Stavanger Turistforening, Kannik kl. 18. Foredrag av Marianne Nitter samme sted kl. 19.30. Tema: Kulturminnene i et våtere, varmere og villere klima. Lørdag 9. og søndag 10.april Naturdagene på Dyrsnes, Store Stokkavann, fra kl 11 til 16. Foto: Roy Mangersnes/NN Dugnad er for alle
2 ÅRSBERETNING 2010 RYGJAVERN Mer vekst, mindre natur og dårligere miljø NUMMER 1-2011 36. ÅRGANG Redaksjonen ble avsluttet 27.mars. 2011 Viderebruk av stoff er tillatt ved kildehenvisning Redaksjon: Erik Thoring (ansv.), Per Anda (design og montasje) Utgiver: Naturvernforbundet i Rogaland Opplag: 1200 Trykk: Bryne & Stavanger Offset AS Kontoret er vanligvis åpent mandag og tirsdag 9-16 Org.nr.: 971 339 993 Besøksadresse: Sandvigå 24, 5.etg. Postadresse: Pb. 441, 4002 Stavanger Telefon/faks: 51 52 88 11 / 51 52 88 15 E-post: rogaland@naturvern.no Hjemmeside: www.naturvern.no/rogaland Bankgiro: 3201.41.37571 Daglig leder: Erik Thoring mob/tlf: 416 83 238 / 51 89 06 90 Styreleder: Eirin Hivand Haneberg tlf: 51 47 98 59 Lokallag og kontakter: Strand: Egil Tjensvold tlf. 51 74 75 20 Dalane: Eirin Hivand Haneberg tlf: 51 47 98 59 Suldal: Jarle Lunde tlf. 52 79 70 33 Nord-Jæren: Erik Thoring tlf: 51 89 06 90 Førsteårstilbud medlemskap: Familiemedlem: 200,- (420,-) Hovedmedlem: 175;- (350,-) Student/pensjonist: 100,- (175,-) Pris i parantes gjelder for følgende år. Medlemskap tegnes på vår hjemmeside www.naturvern.no/rogaland eller e-post: rogaland@naturvern.no Postadresse: Postboks 441, 4002 Stavanger Kontor i Stavanger: Sandvigå 24, 3 etg. Internett: www.nu.no Nettverk bestående av 13 naturvern,- fritid- og friluftsorganisasjoner samt fire interkommunale friluftsråd. kontordag: mandager Sekretariat: Naturvernforbundet i Rogaland Koordinator: Emily Halvorsen Tlf: 46850786 E-post: rogaland@fnf-nett.no Hjemmeside: www.fnf-nett.no/rogaland Gravemaskiner og bulldosere planerer Rogalandnaturen. Foto: Svein Imsland. Rogaland er antagelig det fylket i landet som har merket minst til finanskrisen. Aktivitetsnivået i fylkets næringsliv har holdt et høyt nivå og veksten i folketallet er blant de høyeste i landet. Arealpresset har vært særlig høyt på Jæren. Det viser igjen på statistikken over nedbygging av jordbruksjord. Rogaland bygger ned mer matjord enn noe annet fylke i landet. Også arealer med særlig verdifullt naturmangfold går tapt i et foruroligende tempo. Blant de største truslene er nydyrking, massedeponier og byvekst. Offensive utbyggere Interessen for utbygging av vassdragene avtok ikke i 2010. Bedre kraftpriser og innføring av grønne sertifikater har ført til at prosjekter som tidligere ikke var ansett å være lønnsomme, nå blir trukket fram av skuffene. Dermed øker også konfliktene med natur,- friluftsliv- og fiskeinteressene. Et fåtall søknader blir avvist, de fleste får utbyggingstillatelse. Utsiktene til bedre kraftpriser har også inspirert vindkraftutbyggerne. Søknader om nye utbyggingstillatelser kommer inn jamnt og trutt og kommunene har ingen innvendinger mot nedbygging av store urørte naturarealer. Naturvern- og friluftsorganisasjonene protesterer til ingen nytte, og rogalendinger flest synes å være positive til å perforere Rogalandsnaturen med vindturbiner og svære veganlegg. Medlemsveksten fortsetter Fylkeslaget har økt medlemstallet hvert år siden 2004. Økningen var svært beskjeden til og med 2008, men de to siste årene har medlemstallet gjort et merkbart byks. I 2008 var det 1081 medlemmer i NiR, to år seinere var tallet 1135. Det er en økning på 54 medlemmer. Tallet fremkommer som differansen mellom nye medlemmer og utmeldte medlemmer. I 2010 ble det innmeldt 77 medlemmer, mens 54 meldte seg ut eller flyttet fra fylket. Bli naturvernfadder du også! Vilje til vekst Det fleste kommunene i fylket har pliktskyldigst utarbeidet klima- og energiplaner. Men det er lite som tyder på at de har tenkt å innfri planenes mål om å redusere klimautslippene. Overalt i fylket planlegges det for flere veier og bredere veier som er en rein tilrettelegging for økt privatbilisme. Viljen til vekst på bekostning av natur og miljø er sterk i Rogaland. Det er dessverre lite som tyder på et nært forestående trendskifte. Tvert om har politikernes kritikk mot statens påståtte overstyring av lokaldemokratiet økt i styrke. Lokalpolitikerne vi ha mindre innblanding fra fylkesmannen og krever større frihet til rasere enda mer natur. Rogaland holder fortsatt posisjonen som det fjerde største fylkeslaget i landet regnet etter medlemstall. Men i forhold til folketall er Rogaland blant de svakeste. 0,27 prosent av befolkningen er medlem i NiR, mens Oppland har den største andelen med 0,49 prosent av folketallet. Sett inn et fast månedelig beløp, stort eller lite, på Naturvernforbundets konto nr. 3201 41 63327.
RYGJAVERN ÅRSBERETNING 2010 3 Turer og arrangementer i 2010 Færre turer og flere arrangementer. Det er fasit for fjoråret. Turtilbudet er redusert fordi oppslutningen har vist seg å dabbe av de seinere åra. I fjor ble det bare arrangert en tur, nemlig sjøfuglsafarien i Stavanger-skjærgården. Derimot har tilbudet om gratisskyss til Marøy fortsatt på tredje året, i fjor med 12 seilingsdager og 248 deltakere. Antallet arrangementer har hatt en økning siden 2009 da vi med stor suksess inviterte til foredragsserien Natur på torsdag i Vitenfabrikken i Sandnes. I fjor ble det arrangert fire foredrag med til sammen 154 tilhørere. Lokale lag Fylkeslaget har deltatt med stand og aktiviteter på flere fellesarrangementer, blant andre Naturdagene på Dyrsnes i Stavanger og FN s miljøverndag i Byparken. Av tre lokallag, er lokallaget i Strand det desidert mest aktive. I en årrekke sto laget fremst i kampen for å bevare Jørpelandselva, nå er det Preikestolen nasjonalpark som står øverst på dagsorden. Foreningens medlemmer har gjort et imponerende arbeid med å kartlegge kommunens naturmangfold. De øvrige lokallagene i 2010 var Suldal og Nord-Jæren. Sjøfuglsafariene er populære. Foto: Anne Elisabeth Carlsen. Naturvernforbundets barneorganisasjon, Miljøagentene, våknet til liv i 2010. Det ble først etablert en lokal gruppe på Storhaug og deretter et lokallag for Stavanger. Miljøagentene har engasjert seg i bevaring av grøntområdet Emmaus og har deltatt på enkelte arrangementer. Stabilt styre i fylkeslaget For første gang på minst ti år ble årsmøtet 2010 arrangert utenfor Stavanger. Det var ingen suksess. Bare seks personer møtte til årsmøtet i Vitenfabrikken i Sandnes 13 april. Det var et historisk lavmål. Årsmøtet ble avsluttet med ett foredrag om sosiale medier av Espen Reiss Mathiesen fra journalistutdanninga ved UiS. Styret har i 2010 hatt denne sammensetning: - Eirin Hivand Haneberg, Sokndal (leder) (2011) - Ellen Jepson, Stavanger (2011) - Erlend Randeberg, Stavanger (2012) - Bjarte Hetland, Stavanger (2011) - Siri Ødegaard, Stavanger (2012) - Kjell Mjølsnes, Time (2012) Vara: (2011) - Marius Harlem, Stavanger - Elin Rydningen, Rennesøy - Randi Olsen, Stavanger - Anne Elisabeth Carlsen, Stavanger Revisor: Jørund Ubøe Soma (2011) Fylkeslagets kontakt med Natur og Ungdom ble forbedret i 2010 i og med at kontorene i Sandvigå 24 nå er samlokalisert i 3.etasje. Styreleder Eirin Haneberg på tur i hjemkommunen Sokndal. Fra underskudd til overskudd I 2009 gikk fylkeslaget ut med underskudd på omlag 60 000 kroner. I fjor ble det solid resultatforbedring med et overskudd på ca. 106 000 kroner. I resultatet inngår imidlertid forskuddsbetaling av feriepenger fra ansatte i FNF med i alt 56 000 kroner. Dermed er det virkelige overskuddet omlag 50 000 kroner. Men det er uansett et godt resultat. Omsetningen i 2010 var på 788 000 kroner mot 742 000 kroner i 2009. Utgiftene endte i fjor på 685 000 kroner mens tilsvarende tall for 2009 var på 807 000 kroner. Daglig leder fikk utbetalt kr. 201 000 i lønn i 2010. Prosjektene En organisasjon med beskjedne faste inntekter, må i stor grad finansiere driften gjennom prosjektarbeid. Samtidig tjener prosjektene andre gode formål. De gir gode muligheter for måloppnåelse, god mediaoppmerksomhet og involverer medlemmer som ønsker å bidra aktivt. I 2010 så prosjekt-portefølgjen slik ut: (startåret for prosjektet) - Marøy-prosjektet (2000) - Preikestolen nasjonalprk (2007) - Naturmangfoldkamp. (2009) - Sjøfuglprosjektet (2008) - Flyttblokk-prosjektet (2009) I 2010 ble anslagsvis lagt ned 1800 timer i dugnadsarbeid. Samarbeid NiR er den største miljøvernorganisasjonen i fylket, men med begrensede ressurser og kapasitet. For å oppnå best mulige resultater til fordel for miljøet, har fylkeslaget lagt stor vekt på et utstrakt samarbeid med andre frivillige organisasjoner og offentlige myndigheter. Samarbeidet skjer ofte fra sak til sak, men også gjennom et langvarig prosjektarbeid. I 2010 har Forum for Natur og Friluftsliv, Rogaland blitt tilført betydelige statlige lønnsmidler. Fylkeslaget har hatt arbeidsgiveransvaret for FNF-ansatte siden 2009 og har kontorfelleskap i Sandvigå 24. I 2010 har NiR deltatt i FNF s arbeidsutvalg med Marius Harlem.
4 LITT AV HVERT RYGJAVERN Dårlig jordvern i Sandnes Kommuneplanen for Sandnes foreslår å bygge ned over 2000 dekar dyrka jord i de neste 15 åra. Det meste av nedbyggingen skal skje ved utbygging øst i retning Vatne, Auestad og Skjørestad. I tillegg skal landets beste jordbruksjord under asfalt og betong på Austrått, Skjæveland, Malmheim og flere andre steder i kommunen. Naturvernforbundet, Jordvernforening og Sandnes Bondelag mener kommuneplanen legger opp til et uakseptabelt høyt forbruk av jordbruksjord. Kommunen har mye fjellgrunn og må bygge der for å verne om landets matkammer, mener organisasjonene som viser til Vedafjell Sviland som et langt mer velegnet framtidig utbyggingsareal. Naturvernforbundet mener dessuten at viktige og verdifulle leveområder for truete arter kan gå tapt dersom jordbruksarealene i buffersonen til Grunningen naturreservat blir bebygd. Vipe, sanglerke og flere andre bakkehekkende arter i jordbrukslandskapet kan gå tapt om jordviddene på Vatne forsvinner. Barnehager der barna bor Hvis Stavanger bygger barnehager der barna bor, kan foreldrene unngå bruk av bil. Det er bra for alle og ikke minst for miljøet. Mindre bilbruk betyr mindre utslipp av klimagassen CO2. Stavanger har vedtatt å redusere klimautslippene med 20 prosent innen 2020, og de største reduksjonene må tas i transportsektoren som står for 68 prosent av kommunens CO2 utslipp. Men i Barnehagebruksplanen 2011-2016 som administrasjonen har utarbeidet, er stategien en helt annen. Planen legger opp til en barnehagestruktur som forutsetter lengre reiseavstander mellom barnehage og barnas hjem. Det blir helt feil og i strid med kommunens egne overordnede klimaog kommuneplaner, påpeker foreldrene. Naturvernforbundet er enig og støtte protesten fra foreldreforeningen. Tre for nasjonalpark - ingen mot Grimsliånå vill, vakker og uberørt midt i den foreslåtte nasjonalparken. Foto: Ove Sander Førland. Det er konklusjonen vi kan trekke etter at fylkespartienes har avviklet sin årsmøter i valgåret 2011. Arbeiderpartiet, SV og V har programfestet støtte til nasjonalparken, med ulik begrunnelse og vekt. I de øvrige partiene har ikke spørsmålet stått på dagsorden, med unntak av Høyre der sterke krefter ønsket et vernevedtak, men unnlot å fremme forslag i frykt for å tape. Det er bedre Fra Cittaslow til Cittafast Noen har savnet et regionalt motorsportanlegg i Rogaland. Det har ikke Naturvernforbundet. Men det er ikke vi som bestemmer. Politikerne har sagt at det skal bygges et slikt anlegg, og da må vi enten være med i dansen eller la være. Fire kommuner har slåss om å få motorsportanlegget, nemlig Karmøy (miljøkommunen), Time, Gjesdal og Sokndal. Naturvernforbundet uttalte seg til to av stedsvalgene nemlig Revheia i Time og Bjelland i Gjesdal. Sammen med Jordvernforeninga i Rogaland og Fremtiden i våre hender på Jæren sa vi et bestemt nei disse to alternativene og hadde solid støtte fra en lang rekke grunneiere i områdene. med intet vedtak enn et negativt vedtak. Etter det gledelige vedtaket i Rogaland Arbeiderparti er det tent et nytt håp for nasjonalparken. Med fylkeslagets vedtak i ryggen skal nemlig partiets Eirin Sund være saksordfører for Venstres Dokument 8-forslag om opprettelse av nasjonalpark. Det er nok liten grunn til å tro at forslaget vil samle nok støtte i Stortinget, men det kan være en åpning for en såkalt Fra Cittaslow i Sogndalstrand til full fart i Kroheia. Lofoten-løsning. At et flertall på Stortinget ber om en utredning, også kalt kunnskapsinnhenting. Det vil være en løsning som også skeptikerne til nasjonalparken vil kunne gå god for. Flere har nemlig etterlyst mer håndfast informasjon om en nasjonalparks begrensinger og utviklingspotensiale for regionens reiseliv og næringsliv. En utredning vil være et godt grunnlag for en framtidig vurdering av nasjonalparkforslaget. Politikerne vendte også tommelen ned for Revheia og Bjelland og landet til slutt på Cittaslow-kommunen Sokndal. Som etter dette bør omdøpes til Cittafast.
RYGJAVERN LITT AV HVERT 5 Miljøkriminelt av Strand kommune Strand kommune visste at sumpskogen ved Krossvatnet på Tau var en såkalt nøkkelbiotop og en sterkt truet naturtype. Det fremgikk nemlig av kommunens egen vedtatte plan for biologisk mangfold. Likevel ble sumpskogen med gammel svartor og flere rødlistede arter, meiet ned i slutten av februar i år. Den kommunale sumpskogen på omlag 3,5 dekar, sto i veien for en planlagt park og turvei. Krossvatnet er en unik våtmark midt i hjertet av Tau. Vatnet er omgitt av bebyggelse og veier, men har beholdt mye av det artsrike naturmangfoldet i og langs vatnet. Ikke noe annet sted i kommunen finnes det en innsjø med tilsvarende naturrikdom. Men forståelsen for naturverdier er dårlig utviklet i kommunens administrasjon. Etter det Rygjavern forstår er det ikke gjort politisk vedtak om å Flest måker på Forus Forus er takhekkende måkers førstevalg. Det går fram av årets bestandsovervåking på Nord-Jæren som er utført av Ecofact AS på oppdrag for Naturvernforbundet. Hekkebestanden av fiskemåker på Forus er mer enn dobbelt så stor som bestandene i Risavika og Dusavika Siden bestandstellingene startet i 2008 har måkebestandene på Forus hatt en markert vekst. I år Kommunal flatehogst i verneverdig sumpskog ved Krossvatn. Foto: Ove Sander Førland. hogge ned sumpskogen. Naturvernforbundet betrakter hogsten som en miljøkriminell handling og akter å forfølge saken i forhold til naturmangfoldlovens bestemmelser. Vi vil også kreve teller hekkebestanden av fiskemåke 110 par, mens sildemåke ble registrert med 26 par. I Risavika og Dusavika er det betydelige færre måker som hekker på industritakene og her har også bestandene gått noe tilbake. Trolig hekker det flere måker på tak i Stavanger enn det gjør på naturlige hekkeplasser i skjærgården. Tradisjonelle hekkeplasser som Ormøyholmen, Litle Marøy av kommunen og av overordnet miljømyndighet at det aktuelle området umiddelbart båndlegges og det blir pålagt konkrete tiltak for å restaurere biotopen. og Plentingen har hatt en dramatisk tilbakegang de siste 10 åra. Kanskje måkene har funnet ut at hustak er sikrere og fredeligere hekkeplasser enn holmer og skjær? Etter planen skal overvåkingen av hekkebestandene på hustak fortsette til og med 2012. I 2011 er det planen å fargemerke måkeunger for blant annet å sjekke overlevelse og rekruttering. Elvemusling truet i Fisterånå Fister Smolt søker om ytterligere regulering av Hetlandsvatn og Fisterånå i Hjelmeland kommune. Søknaden må avslås krever Norges Jeger- og fiskerforbund og Naturvernforbundet. Det er akutt fare for at mindre vann i Fisterånå vil få sterkt negative konsekvenser for den truete elvemuslingen og for sjøørrettbestanden. NJFF påviser dessuten at Fister Smolt allerede har begått flere ulovligheter i vassdraget. Nåværende krav om minstevannføring blir ikke fulgt og selskapet har heller ikke fjernet en fiskesperre i elva slik NVE har pålagt. Selskapets ulovligheter må ikke honoreres med en utvidet tillatelse, fremholder NJFF. Nå er fuglene på leit etter bolig Når du leser dette er allerede kjøttmeisen og andre hulerugere på leit etter egnet bolig. Det kan du hjelpe dem med. Naturvernforbundets flatpakkede fuglekasser for meis og stær er rimelige og svært enkle å snekre. Ta turen innom Ågesentunet (vis a vis Kilden) eller Vormestrand malingsbutikk i Østervåg. Der kan du få kjøpt meisekassen for kr 150 eller stærkassen for kr 170. Kassene er også å få kjøpt via NNV s nettbutikk, men da blir prisen noe høyere på grunn av fraktkostnadene. Nei til bilvei i Fundingsland Fylkesmannen i Vest-Agder har tatt en klage fra Naturvernforbundet til følge og opphevet et vedtak i Hjelmeland kommune om bygging av bilvei til Liarstølvatn i Fundingsland. Det var en hytteeier ved Liarstølvatn som søkte om bygging av 1350 meter ny bilvei samt parkeringsplass. Bilveien skulle for det meste følge en eksisterende traktorvei. Veien ville bli liggende innenfor 100 meters beltet til et verna vassdrag (Vormo) og ca 1,5 kilometer fra grensen til Vormedalsheia landskapsvernområde. Politikerne i Hjelmeland ga grønt lys til veien og vmente denne ville være positiv for friluftslivet og ikke skade verneinteressene. Naturvernforbundet, Fylkesmannen i Rogaland og Christian Fr. Wyller påklaget vedtaket. Klagen ble behandlet av fylkesmannen i Vest- Agder fordi fylkesmannen i Rogaland var part i saken. Sagt med enkle ord har fylkesmannen i Vest-Agder opphevet det kommunale vedtaket fordi Hjelmeland kommune ikke har begrunnet sitt vedtak godt nok etter lovens krav. Saken sendes dermed tilbake til kommunen for ny behandling. les grønne nyheter fra rogaland www.naturvern.no/rogaland Tid for å montere Naturvernforbundets flatpakkede fuglekasser.
6 GLIMT FRA FORENINGENS HISTORIE RYGJAVERN Ole Emil Isaksen var overmaskinist ved brannstasjonen/pumpehuset på Eiganes. På dette bildet fra tidlig 1900-tallet står han til høyre bakerst. Isaksen var 60 år gammel da han ble foreningens første leder i 1928. Foto: Brannvesenet Sør-Rogaland/Byarkivet i Stavanger Av Erling Sømme Kielland Vi vil også denne gang se litt nærmere på virksomheten i Rogaland Kredsforening i stiftelsesåret 1928. Hele 17 styremøter ble gjennomført, det siste på selveste nyttårsaften den 31. desember. Styremedlemmene var fylt av virkelyst og hadde mange tanker og ideer om naturvernarbeid i Rogaland. Men først av alt gjalt det å verve nye medlemmer. Og i den sammenheng hadde foreningen en noe spesiell praksis helt i starten. På møtene fremla styremedlemmene forslag om brukbare kandidater, som deretter måtte godkjennes før de kunne bli medlemmer. Slik blir denne praksisen ex. referert i styreprotokollen den 15 februar: Torgersen fremla forslag om nye medlemmer, som i og med godkjendelse kunne betragtes indmeldt dette godkjendtes. Men man slapp tydeligvis ikke hvem som helst inn i foreningen: Aadnesen fremla lignende forslag. Denne godkjendtes paa et enkelt navn nær : (!) På denne tid var en mye større del av Norges befolkning enn nå tilknyttet jordbruket. Her kunne det kanskje hentes nye medlemmer mente styret, og den 18. april kan vi lese at: Formanden optog spørsmaalet om hvordan faa landsbefolkningen bønderne med i arbeidet. Man enedes om at arbeide for at bønderne kunde bli medlemmer for 50 øre aarlig kontingent. Eggrøveri På det samme møtet kom også den første lokale naturvernsaken til behandling. Den var oversendt fra Stavanger Museum, og gjalt en melding fra Kvitsøy ungdomslag om eggrøveri. Styret vedtok å sende informasjon om lovgivingen på dette området til ungdomslaget. En mer kuriøs sak ble behandlet på det første medlemsmøtet den 24. april med 15 medlemmer tilstede: Skriv fra dr. T.Frick om at sende representant til badeforbundet. Beslutning: Foreningens formaal ligger for langt fra badesaken til at man kan være med på dette. I samme møte reiset formann Ole Isaksen spørsmålet om å opprette en naturpark (interessant å se at denne betegnelsen går langt tilbake i tid.) Han hadde festet seg ved et: pgr. sin natur skikkede feldt, Tangarhaug- Rinden.: Medlemmene syntes dette var en god ide, og ønsket at forslaget ble behandlet: paa det mest energiske : og gjenopptatt med ny informasjon på et nytt medlemsmøte om høsten. Vipejakt 21. mai forteller styremedlemmet Oscar Svensen, at Lars Meling skyter viper i Lassatjernet. Dette var ikke ulovlig, men styret vedtok allikevel å sende en høflig anmodning til jegeren om å la fuglene være i fred. Allerede på foreningens første styremøte var det bestemt at styret ville innhente opplysninger om naturvernarbeid i andre land, og skrive om dette i byens aviser. I stiftelsesåret gikk det hendvendelser til de fleste verdensdeler og følgende land: Belgia-Finland-England-Tysk- land-sveits-australia-nederland- Danmark-Estland-Canada-Romania-Østerrike-Syd-Afrika Belgisk Kongo-Syd Afrika-Argentina- Sandwichøyene og New Zealand. Det må ha kommet mange tilbakemeldinger, for tiltaket resulterte i mye skrivearbeid for styremedlemmene. Den 19. desember referer bl.a protokollen om et: utkast til avisoppsett vedrørende New Zeeland samt utkast til slutartikel. Begge godkjentes : Fornminner Etter som tiden gikk skulle det vise seg at foreningens virksomhet i tillegg til naturvern, ble sterkt fokusert på vern, restaurering og skilting av fortidsminner i Rogaland. Og at formannen var meget interessert i slike spørsmål. Den første saken behandlet styret den 3 oktober 1928.: Nils Torkelsen Malde, hadde henvendt sig til formannen ang. fredning av gravhauger, en på hver side av de gamle kirkegaard. Det besluttedes at underette museet om saken
RYGJAVERN ÅRETS FUGL Hettemåka kan forsvinne fra Jæren 7 (ikke undersøkt i 2009)-Orrevannet- Erga/Horpestadvann-Søilandsvannet-Smukkevann. 98 prosent av hettemåkebestanden på Jæren har forsvunnet i løpet av 35 år. Foto: Roy Mangersnes. I 2009 innledet vi en 3 årig undersøkelse av hekkende hettemåker og hettemåkekolonier på Jæren. Tellingene viste at bestanden av denne måkearten har gått dramatisk tilbake siden Steinar Eldøy (leder NOF Rogaland) foretok en tilsvarende telling i 1975. Fjorårets telling var enda mer nedslående. Bestandsnedgangen var på hele 98 prosent sammenliknet med 1975. Tellingene i 2009 viste at antallet hekkekolonier var redusert fra 13 til 4, og ca. 9400 registrerte hekkepar i 1975 var redusert til ca. 330 hekkepar i 2009. Det vil si en tilbakegang på 94,7 prosent. Denne trenden ble altså forsterket i fjor. Første hekkefunn i 1867 Hettemåken ble første gang funnet rugende på Jæren i 1867. I 1919 hekket ca.70 par ved Orrevannet. I 1955 var samlet bestand noe over 1700 par, og i 1975 som allerede nevnt ca. 9400 par (usikkerhet ca 6 %). I Norge var antallet på samme tid ca. 15000 par, og omkring årtusenskiftet 20-30 000 par. I Skandinavia og andre europeiske land har bestandene av hettemåke gått markert tilbake. I Sverige er antallet hekkepar redusert fra ca. 270 000 par i 1970, til omkring 90 000 par i dag. I Danmark hekket ca. 400 000 hettemåkepar i begynnelsen av 1960 årene, og bestanden er nå nær halvert. I Sør-Norge viser tall fra Norsk Ornitologisk Forening at hekkebestanden har gått tilbake med over 80 prosent, fra 14 000 par i 1987 til 3 093 par i 2007. Undersøkte 14 steder Det var med et lite håp om forbedring av denne situasjonen vi gjennomførte en ny telling i 2010. Med samme deltakere: Svein Efteland, Kåre Kyllingstad, Finn Fuglestad og Erling S.Kielland. Vi oppsøkte påny de eldre hekkestedene fra 1975, inklusivt et par lokaliteter som ikke ble undersøkt i 2009. Til sammen ble 14 steder besøkt. Tellingen ble (med unntak av Hålandsholmen) foretatt samme dag, den 21 juni. Dvs. på et tidspunkt som både kunne fange opp ennå ikke flygedyktige unger fra normalt eggleggingstidspunkt i begynnelsen av mai, og ennå rugende fugler fra senere omlagte hekkeforsøk. Kun hettemåkekolonier der hekkende måker (ruging/unger) påviselig ble observert - ble også dette år registrert - talt og tatt med i undersøkelsen. Lokaliter som ble undersøkt i 2010 var Grannesholmen-Mosvannet- Harvalandsvannet-Alvevann-Gruda- vannet-øksnevadtjern-lonavannet- Engelsvollstjern (ikke undersøkt i 2009)-Frøilandsvannet-Njåtjern Her fant vi hettemåkene Hålandsvannet: Ca 20 par på Hålandsholmen den 7 juni. Noen ruget. Senere ble kolonien forlatt. Men noen fugler kom senere tilbake og minst 2 par hadde reir. Uvisst om unger kom på vingene. Mink ble observert på holmen. Mosvannet: Vanskelig å telle antall måker pga høyt siv og tett buskvegetasjon. Anslagsvis 60 hekkepar, de aller fleste i lagunen nordøst i vannet. men også noen par på en nyryddet holme ute i vannet. Mange ikkerugende hettemåker har nok også tilhold i Mosvannet i hekketiden. På denne lokaliteten var hekkebestanden sannsynligvis uendret, eller hadde hatt svak økning siden året før. Harvalandsvannet: 2 rugende par. Frøilandsvannet: I 2009 ble det funnet 3 kolonier i vannet. En av disse manglet i 2010, men på halvøya Nebbo og på en holme i nærheten begge SØ i vannet, hekket det til sammen ca 130 par. 98% nedgang Tilsammen ca 194 par ble påvist på fire lokaliteter på Jæren i 2010. Dette er en nedgang fra 2009 (ca.330 par) på 136 hekkepar. Dette gir en prosentvis nedgang på ca 41 % fra året før. Om en regner nedgangen tilbake fra 1975 (ca 9400 par) er denne hele ca. 98 %. Ved gjennomsyn av det nettbaserte Rapportsystemet for fugler (Norsk Ornitologisk Forening/Artsdatabanken) har vi senere funnet en innmeldt lokalitet hettemåker på en saltvannslokalitet i Gandsfjorden. I området Gauselholmen/Boganesviken ble det 12/5-2010 observert 120 hettemåker, og påvist hekking. Årets Fugl 2011 Hettemåkekolonier har en viktig funksjon i våtmarkene som «paraply», koloniene gir beskyttelse også til andre arter. I utlandet er det for eksempel kjent at en art som svarthalsdykker gjerne hekker i forbindelse med hettemåkekolonier, og hos oss har toppender, horndykkere og forskjellige vaderarter stor nytte av hettemåkekoloniene. Hettemåkas tilbakegang kan med andre ord få stor betydning for artsmangfoldet. Hettemåkene har det til felles med de fleste sjøfugler at de er tilpasset et variabelt miljø. Voksne fugler har høy overlevelse, og i år med lite mat gir de opp hekkingen tidlig og forlater gjerne koloniene. De aller fleste hettemåkene trekker sørover om vinteren, mange til Vest-Europa, enkelte helt til Nord- Afrika. Som en følge av en betydelig bestandsnedgang de siste 10-20 åra, er hettemåke nå listet som nær truet på rødlista over truete arter (2010). Norsk Ornitologisk Forening har valgt hettemåke til Årets fugl 2010. I den forbindelse inviterer foreningen til dugnad for å kartlegge artens utbredelse og bestandsstørrelse i Norge. Mer om dette finner du på: www.birdlife.no
8 NATURMANGFOLD Stor fotoutstilling ved Mosvatnet RYGJAVERN truete arter som de færreste av oss har sett? Du vil treffe dem på utstillingen, blant andre isbjørn, hubro og klokkesøte. Norske naturfotografer formidler sine møter med den ville, vakre og sårbare norske naturen, i den hensikt å engasjere flere i arbeidet med å ta vare på vårt unike naturmangfold. Naturfotoutstillingen er vist flere steder i landet, her i Bergen. Foto: Roy Mangersnes/NN. Fra 1.april til 25.april er Naturvernforbundet vertskap for utendørsutstillingen Norsk natur- vill, vakker og sårbar. Utstillingen er laget av landets beste naturfotografer. Utstillingen ble lansert i forbindelse med det internasjonale naturmangfoldåret 2010, og er finansiert av Miljøverndepartementet. Åpningen foregikk på Rådhusplassen i Oslo 1.september og deretter har utstillingen blitt vist i en rekke store og små byer rundt om i landet. Nå blir den også vist ved Mosvatnet, Stavangers rikeste og mest spennende naturområde. Visningen er gjort mulig takket være økonomisk støtte fra Stavanger kommune ved parketaten. Intense møter Utstillingen består av 30 store plater med bilder og tekster som viser mangfoldet i norsk natur. Det er spesielt fokus på truete arter og naturtyper, men fotografiene viser også storslåtte landskap, intense møter med dyr og sarte øyeblikk der mennesket møter villmark og nærnatur. Naturmangfold er naturen i alle dens former. Mangfoldet varierer mellom artene, deres leveområder, gener og økosystemer. Til alle tider har arter dødd ut, men i dag skjer tapet av naturmangfold i et høyt tempo. Bare i Norge står nesten 2000 arter i fare for å dø ut. De 285 artene som er kritisk truet, kan være utryddet i Norge i løpet av 10 år. Bry deg! I forrige Rygjavern skrev vi om vipa som det blir stadig færre av i jordbrukslandskapet på Jæren. Mange synes det er trist og noen vil gjerne gjøre en innsats for å hindre at vipa forsvinner. Men hva med andre Proffer Norske Naturfotografer er en forening med 55 helt eller delvis profesjonelle fotografer med et engasjement for natur utover det vanlige slik denne utstillingen viser. Norske Naturfotografer har tidligere vist sitt engasjement for ivaretakelsen av norsk natur i et organisert prosjekt rettet mot vern av Trillemarka. Flere av medlemmene har også bidratt med bilder i andre lokale eller nasjonale saker der viktige naturverdier har vært truet. Utstillingen står like ved turveien på sletten nord ved Mosvatnet. Du kan se utstillingen til og med mandag 25.april. Praktfulle bilder tatt av landets beste naturfotografer. Foto: Roy Mangersnes/NN. Kommer fugleøyene nå? Mosvatnet skal få én, kanskje to fugleøyer. Det er vist og omtalt i mulighetsanalysen for Mosvatnet som for tiden er til høring. Samtidig har kommunen satt i gang forprosjektering av fugleøyene. Det er kanskje det som er årsaken til at kommunen har sagt nei til Naturvernforbundets søknad om en flyteholme? Nei til mer park I så fall er det bra. Det er derimot totalt uakseptabelt å bygge fugleøyene som kompensasjon for nye inngrep i den mest verdifulle strandsonen. Å hogge ned strandvegetasjonen ved kunstmuseet er det samme som å rasere uerstattelige leveområder for flere trurete arter. Og det kan selvfølgelig ikke et miljøfyrtårn som Stavanger være bekjent av. I Naturvernforbundet er vi optimister. Sjøl om forhistorien gir oss liten grunn til å være det. Fugleøya nord i Mosvatnet ble foreslått av byens egen parksjef for 40 år siden. Kommuneplansjef Per Grimnes tok opp igjen forslaget i 1991 og fugleøya blir vedtatt som ett av fem prioriterte tiltak i Grønn plan for Eiganes bydel. Det ble det ingen ting av. Ja til mer natur I 2008 tar Naturvernforbundet ballen og sender den i fanget på kommunens administrasjon. Etter en lovende innledning blir det stille. Dørgende stille. Så forsøker vi oss på ny i år, denne gang med forslag om en flyteholme til 160 000 kroner, ferdig ankret i Mosvatnet. Det blir blankt avslag. Om vi gir opp? Nei, selvsagt ikke. Vi skal henge i buksebeina på politikere og byråkrater til de gjennomfører sine egne vedtak. Idretten og kulturen har fått sitt, nå er det tid for å gi byens befolkning mer og bedre naturopplevelser! Stavanger kommune vil ikke gi støtte til Naturvernforbundets flyteholme i Mosvatnet. Tegning: Kurt Wathne.
HAR DU VURDERT Å HJEMMEKOMPOSTERE? Sandnes kommune tilbyr alle sine abonnenter gratis lån av kompostbinge. Du velger selv om du vil beholde eller levere inn den brune beholderen. Les mer på våre nettsider www.sandnes.kommune.no eller kontakt Servicekontoret på 51 97 60 00 Spør eller gi oss tips om drikkevann, avløp, vei og renovasjon! Ambio Miljørådgivning AS Godesetdalen 10 4034 Stavanger Tlf: 51 44 64 00 e-mail: post@ambio.no www.ambio.no
Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Anne Lise Norheim Kreativitet er en viktig energikilde Our creative energy: Som energiselskap står vi foran mange utfordringer. Men løsningene finner vi ofte i vår egen kreativitet. I TOTAL vet vi at morgendagens løsninger vil være et resultat av vår evne til å tenke annerledes i dag. Derfor er vår kreativitet en viktig ressurs. Vi har stor tro på vår framtidige rolle som en viktig energiaktør i Norge. TOTAL er kontinuerlig på jakt etter nye krefter. Les mer på www.total.no TOTAL E&P NORGE AS har i mer enn 40 år vært en av de aller største aktørene på norsk sokkel. Vi står for 14 prosent av TOTAL-gruppens samlede olje- og gassproduksjon. TOTAL-gruppen er verdens femte største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.
Vi Vi kjøper mer, bruker mer og og kaster mer. mer. BRK MNDRE! Ta med handlenett eller ryggsekk når du går i butikken. Du har plastposer nok. Bruk mindre. Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon Stavanger kommune, fagavdeling renovasjon
Returadresse: Rygjavern Postboks 441 4002 Stavanger B 12 ÅRSMØTE OG FOREDRAG RYGJAVERN Mandag 11. april kl. 1930 Drukner våre kulturminner i et varmere, våtere og villere klima? Mandag 11.april kl. 19.30 i Klostersalen, Stavanger Turistforening, Kannik. Spørsmål og debatt. Fri adgang. Enkel servering. Møtet avrundes ca kl. 21. Klimaforedrag ved meteorolog Marianne Nitter. I et varmere, våtere og villere klima er både kulturminner og kulturmiljø truet. Hva særpreger trusselbildet for kulturminnene på Vestlandet og hvordan skal de vernes? Norge har blant annet kulturmiljø, vestnorsk fjorlandskap, stavkirke og helleristninger som er representert på Unescos verneliste. Dette er viktige kulturminner som mange av oss har et forhold til og som i tillegg får omfattende nasjonal og internasjonal oppmerksomhet i et verneperspektiv. Men hva med alle de andre kulturminnene, som også er fredet eller vernet etter kulturminneloven? En meter havstigning Økt havnivå, som konsekvens av global oppvarming, er en spesiell trussel for de maritime kulturminnene langs kysten på Vestlandet, eksempelvis anløpsplasser, brygger, båtopptrekk, naust, båtstøer, hustufter, ildsteder, kokstein eller ballas. Dette er kulturminner som i liten grad har vært lokalisert eller dokumentert. Viktig kunnskap om ferdsel til sjøs og kontaktnett i forhistorien forsvinner hvis havnivået stiger én meter. Det er derfor viktig at disse kulturminnene lokaliseres og vernes slik at kunnskap sikres for framtidige generasjoner. Høyere snøgrense Andre viktige klimautfordringer for Vestlandet er vern av bygninger pga råte og soppdannelse samt ekstremnedbør som medfører økt flomfare og trusler mot det bygde miljø. Kulturlandskapet er i endring og gjengroing medfører skader på helleristninger og gravhauger. Mildere vintre medfører høyere snøgrense som vil fortsette å øke presset på urørt natur og kulturmiljøer, med krav om å flytte hyttefelt og alpinanlegg oppover i høyden. Miljøovervåking En av de viktigste utfordringene for kulturminnevernet fremover er å verne kulturminner og kulturmiljø slik at de tåler økt belastninger som følge av klimaendringer. Dette innebærer utvikling av overvåkingsmetoder og indikatorer slik at en kan få bedre oversikt og status over kulturminnene. Miljøovervåking er med andre ord et viktig verktøy for kulturminneforvaltningen for å nå det internasjonale målet om å ta vare på et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer. Kulturminner forsvinner i krattskogen. Tid: Mandag 11.april kl. 18.00 til ca 19.15. Årsmøte Naturvernforbundet i Rogaland Styret i fylkelaget og regionlaget Nord-Jæren inviterer medlemmene til årsmøtet 2011. Sted: Klostersalen, Stavanger Turistforening, Kannik Innhold: Behandling av årsmøtesaker etter vedtektene Enkel servering. Velkommen!