Fremlagt på møte 5.november 2015 Styresak Orienteringssak Saknr 15/66-53 STYRESAK - ORIENTERING INNLANDSFISKEHØRING. Oppsummering av høringsinnspill

Fremlagt på møte 5.november 2015 Styresak Orienteringssak Saknr 15/66-53 STYRESAK - ORIENTERING INNLANDSFISKEHØRING Oppsummering av høringsinnspill Innledning Bakgrunnen for høringen er gjentatte etterlysninger lokalt om muligheter til å regulere innlandsfisket for tilreisende som ikke er bosatt i Finnmark, især finlendere. Henvendelsene har blant annet gått ut på at tilreisende fiske kommer i konflikt med og er til fortrengsel for lokales bruk av ressursen. Forvaltningen av innlandsfiske på Finnmarkseiendommen har vært behandlet i styret i FeFo ved flere anledninger, og dagens retningslinjer ble vedtatt i 2010. Dagens retningslinjer for forvaltning av innlandsfisk inneholder ingen konkrete beskrivelser av hvordan innlandsfiseressursen skal reguleres. FeFo gjennomførte i januar og februar 2015 fem folkemøter tilknyttet høring om hvilke prinsipper som skal gjelde ved kunnskapsinnhenting og eventuelle reguleringer av innlandsfiske på Finnmarkseiendommen. Møtene ble avholdt i Varangerbotn, Lakselv, Kirkenes, Alta og Kautokeino. Møtet i Kautokeino ble i tillegg overført på direktesendt radio (GLR). Med utgangspunkt i Finnmarkslovens bestemmelser, bakgrunnsnotatet og de innspill som kom inn i åpne folkemøter, ønsket FeFo innspill på følgende høringspunkt: 1. Vilkår for fiske- bruk av ståsnøre og antall stenger/håndsnøre 2. Innhenting av mer kunnskap om fiskeressursene og beskatningen av disse: a. Alternativ 1: Innføre pliktig registrering og fangstrapportering for alle b. Alternativ 2: Innføre frivillig registrering og fangstrapportering fra personer bosatte i Finnmark med ulike former for stimuleringstiltak 3. Reguleringer a. Kortbegrensning i tid og rom b. Utstyrsbegrensning i tid og rom c. Kvote- maks antall i kilo totalt eller fordelt på art d. Kvote- maks antall fisk totalt eller fordelt på art e. Minstemål fiskelengde f. Maksmål fiskelengde g. Fredning av arter, kjønn, områder eller vann i tid og rom h. Begrense adgangen til å fiske fra båt eller andre flytende gjenstander 4. Kontroll/oppsyn og forpaktning 5. Økt fokus på informasjon vedrørende farer for spredning av smittsomme sykdommer 6. Videreføring av tradisjonskunnskap Innlandsfiskehøringen ble sendt ut på en bred høring i april 2015, og høringsbrev ble sendt ut til 230 høringsinstanser. Privatpersoner, lag og foreninger og offentlige myndigheter ble oppfordret til å sende inn sin uttalelse til høringen. Høringsfristen ble satt til 1. juli 2015. I det følgende gis en oppsummering av de innkomne høringsinnspillene. Side 1 av 17

Høringsinstanser Totalt kom det inn 32 høringsuttalelser. Av disse kom 6 høringsuttalelser fra offentlig myndighet, 18 høringsuttalelser fra frivillige lag og foreninger og andre organisasjoner og 8 høringsuttalelser fra privatpersoner. Kun høringsuttalelsen fra Norges Jeger- og Fiskerforbund, kom fra en forening registrert utenfor Finnmark. Tabell 1: oversikt over innsendte høringsuttalelser Offentlig myndighet Finnmark fylkeskommune 6 høringsuttalelser Nesseby kommune Porsanger kommune Sametinget Sør-Varanger kommune Tana kommune Frivillige lag og foreninger og andre organisasjoner 18 høringsuttalelser Alleknjarg bygdelag Brennelv bygdelag Bugøyfjord Vel Børselv Jeger- og Fiskerforening Eidet friluftslag Gagga hytteforening Kolvik og omegn bygdelag Lakselv Jeger- og Fiskerforening Langfjordbotn Jeger- og Fiskerforening Neiden og omegn JFF Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Jeger- og Fiskerforbund, Finnmark Porsanger klekkeri Skoganvarre bygdelag Suoppatjavre og omegn Hytteforening Sør-Varanger Jeger- og Fiskerforening Tanavassdraget fiskeforvaltning Øvre Stabbursdalen Hytteforening Det kom inn 8 høringsuttalelser fra privatpersoner (Andreas Lautz, Bjarne Andreas Olsen, Elsa Haldorsenouu, Idar Hansen m.fl., Klemet K. Hætta, Odd Oskarsen, Per Willy Aronsen og Øyvind Johansen), og et opprop undertegnet av 109 privatpersoner etter initiativ av Gunvald Johansen, Håkon Haukenes og Odd Magnar Olsen. Oppropet var primært rettet til privatpersoner, men er også blitt behandlet og gitt tilslutning fra Gagga hytteforening, Skoganvarre bygdelag og Kolvik og omegn bygdelag. Oppropet ble sendt inn som en del av uttalelsen fra Porsanger klekkeri. Side 2 av 17

Høringspunkt 1, vilkår for fiske bruk av ståsnøre og antall stenger/håndsnører (snik) Høringpunktet lød: Fiske med faststående redskaper som garn, not, ruse, line, ståsnører mm. forbeholdes personer bosatte i Finnmark. Personer bosatte utenfor Finnmark kan kun fiske med en stang eller ett håndsnøre per aktivt deltakende fisker. Unntak gjelder i vann eller vassdrag som ved forskrift er definert som frigarnområder, der det ikke er begrensninger i antall stenger eller angler. Tabell 2: Fordeling av svar på høringspunkt 1 om vilkår for fiske - bruk av ståsnøre og antall stenger/håndsnører (snik) Høringsinstans Positiv til hele høringspunkt 1 Positiv til deler av høringspunkt 1 Negativ Ikke svart Offentlig myndighet 1 3 0 2 Frivillige lag og foreninger 3 7 0 8 Tabell 2 viser at 4 høringsinstanser er positive til hele høringspunkt 1 og 10 høringsinstanser er positiv til deler av høringspunktet. Ingen har uttalt at de er negativ til høringspunkt 1 og 10 høringsinstanser har ingen uttalelse til dette punktet. Positiv til hele høringspunkt 1 4 høringsinstanser har uttalt at de er positive til hele høringspunkt 1. De 4 høringsinstansene er Porsanger kommune, Lakselv JFF, Langfjordbotn JFF og Suoppatjavre og omegn Hytteforening. Positive til deler av høringspunkt 1 10 høringsinstanser har uttalt at de er positiv til deler av høringspunkt 1 på grunn av delte meninger om hvor strengt regelverket rundt redskapsbruk hos tilreisende fiskere skal være. De 10 høringsinstansene er Finnmark fylkeskommune, Sør-Varanger kommune, Tana kommune, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund Finnmark, Alleknjarg bygdelag, Børselv JFF, Neiden og omegn JFF, Porsanger klekkeri og Sør-Varanger JFF. Finnmark fylkeskommune uttaler at de er enig i at det er behov for en presisering av regelverket knyttet til redskapsbruk, men at det ikke er behov for å redusere muligheten for bruk av ståsnøre. Fylkesrådmannen uttaler videre at i pressområder der denne formen for fiske bidrar til å fortrenge andre fiskere, bør man heller se på andre former for regulering for å løse eventuelle utfordringer. Norges Jeger- og Fiskerforbund stiller seg litt undrende til at bruk av ståsnøre defineres som et faststående redskap på lik linje med garn, og dermed i henhold til Finnmarksloven skal være forbeholdt finnmarkinger. De uttaler videre at bruk av ståsnøre er en svært vanlig fiskemetode i hele landet og at deres erfaringer tilsier at det knappest kan sies å være en mer effektiv fangstmetode enn aktivt fiske med hverken stang eller håndsnøre. NJFF mener at det kan stilles spørsmål om dyrevelferdsmessige sider ved å la fisken stå på krok i potensielt lang tid, men presiserer videre at det i så fall ikke skiller på hvor fiskeren kommer fra. De mener at bruk av ståsnøre er innenfor akseptable etiske grenser, såfremt redskapen røktes jevnlig og en er sikker på at det er festet forsvarlig. NJFF synes begrensningen på en stang eller håndsnøre pr. aktiv deltager er noe strengt og foreslår å åpne for bruk av flere stenger mot at fiskeren kjøper f.eks. 2 fiskekort. Sør-Varanger kommune, Tana kommune, NJFF- Finnmark, Alleknjarg bygdelag, Børselv JFF, Neiden og omegn JFF, Porsanger klekkeri og Sør-Varanger JFF har uttalt at de er positiv til at Side 3 av 17

ståsnøre skal defineres som faststående redskap og forbeholdes personer bosatte i Finnmark, men er negativ til å åpne opp for at personer bosatt utenfor Finnmark skal kunne fiske med ståsnøre i vann og vassdrag som er definert som frigarnsområde uten begrensninger i stenger eller angler. Tana kommune mener at ståsnøre/snik kun skal reguleres for tilreisende fiskere. Bakgrunn for uttalelsen er at kommunen har registrert at det har utviklet seg en fiskekultur hvor det borres en stor mengde hull i relativt små fiskevann og settes ståsnører. De mener at dette fisket har økt i omfang de senere årene, og at det oftest skjer av tilreisende fiskere. Kommunen støtter ikke forslaget om å tillate flere stenger/håndsnører for tilreisende i frigarnsområder. Kommunen begrunner uttalelsen med at gjeldene forskrifter om innlandsfiske med garn i Finnmark er utdatert og mangler bestemmelser om ulike typer redskapsbruk og vurderes å være basert på mangelfulle ressurskartlegginger. For innlandsfiskevann med høy og middels tilretteleggingsgrad (som Harrevann og Smalfjordvann) og veinære/bygdenære vann (som Stjernevann og Lismajavri) vurderer rådmannen at nye bestemmelser vil øke konfliktnivået og vil være til ulempe for lokale brukere. Tana kommune mener 1-garnsområder for snikfiske/ståsnøre skal begrenses til kun kommunens innbyggere, slik at ressurssituasjonen og bærekraftig uttak normaliseres slik at overdrevent fiske ikke vil ødelegge for generasjonsfisket. Sør-Varanger kommune mener at fiske med faststående redskaper skal forbeholdes de som er bosatt i Finnmark og at ståsnøre (snik) på isfiske skal være forbudt for utlendinger. Norges Jeger- og Fiskerforbund - Finnmark uttalte i sitt høringsinnspill at det er ingen utpreget tradisjon for å fiske med ståsnøre i Finnmark. De mener at det er uheldig å utvide dette fisket pga. at det ikke er dyrevelferdsvennlig, og på grunn av at de mener at det har mer med høstingsfiske å gjøre enn med sportsfiske. Alleknjarg bygdelag mener at det er kun lokalbefolkningen som har rett til å fiske med faststående redskap i sitt nærområde, og mener FeFo bør presisere hvilke områder dette gjelder, og hvilken krets som hører inn under lokalbefolkningen. Børselv JFF mener at tilreisende utenfor Finnmark ikke har anledning til å fiske med garn og flere frittstående bruk. Neiden og omegn JFF mener at personer utenfor Finnmark ikke skal kunne fiske med redskaper som garn, not, ruse og line, uansett hvilken definisjon vannet eller vassdraget har, men at det burde være tillatt med stang og håndsnøre. Porsanger klekkeri mener at ståsnøre og line ikke skal tillates i vann som er fredet mot garnfiske (og forbeholdes personer fast bosatt i Finnmark, som nå). Klekkeriet advarer sterkt mot evt. legalisering av andre gruppers bruk av ståsnøre og line, selv om det er i vann som er frigarnsområder. Porsanger klekkeri mener det er rasjonelt at det hersker konsekvent likestilling av ståsnører og garn med tanke på informasjon. Alle som har rett til å fiske med garn har rett til å fiske med ståsnører og line i samme vann. Sør-Varanger JFF mener at det er behov for en presisering av regelverket knyttet til redskapsbruk, og at bruk av garn, not, ruse, line og ståsnøre bør forbeholdes personer bosatt i Finnmark. Side 4 av 17

Høringspunkt 2, innhenting av mer kunnskap om fiskeressursene og beskatningen av disse Høringspunktet lød: «Ved behov opprettes egne fiskesoner (jf småviltjaktas jaktfelt) på nærmere angitte områder for å få en tilstrekkelig kunnskap om ressursutnyttelsen ved den enkelte vannlokalitet eller vassdrag. Pliktig aktivering og fangstrapportering for personer bosatte utenfor Finnmark videreføres. FeFo hører på to ulike alternativer for hvordan man kan innhente mer kunnskap om finnmarkingers bruk av fiskeressursen: Alternativ 1: Skal FeFo innføre pliktig registrering og fangstrapportering også for personer bosatt i Finnmark, på nærmere angitte områder med krav om fangstrapport? Registreringen skjer i form av fiskekort og fiskekortet skal være gratis for personer bosatte i Finnmark. Alternativ 2: Skal FeFo innføre frivillig registrering og fangstrapportering fra personer bosatte i Finnmark på nærmere angitte områder? Ordningen kan da innføres med bruk av ulike former for stimuleringstiltak, for eksempel loddtrekning av premier. Tabell 3: Fordeling av svar på høringspunkt 2 om innhenting av mer kunnskap om fiskeressursene og beskatning av disse. Høringsinstans Alternativ 1 Alternativ 2 Negativ Ikke svart Offentlig myndighet 1 3 0 1 Frivillige lag og foreninger 5 5 2 6 Tabell 3 viser at 15 høringsinstanser er positiv til å innføre enten alternativ 1 eller alternativ 2. 2 høringsinstanser er negativ til høringspunkt 2 og 7 høringsinstanser har ingen uttalelse til dette punktet. 6 av 15 positive høringsinstanser har uttalt at de er positive til alternativ 1 og 8 har uttalt at de er positive til alternativ 2. Høringsuttalelsene viser at det er stor enighet i at det er behov for mer kunnskap om fiskere og om fiskeressursen. Det er stor enighet i at det er positivt med bruk av ulike stimuleringstiltak, for eksempel loddtrekning av premier, ved innføringen av en ny ordning. Flere høringsinstanser uttaler i sin høringsuttalelse at de er skeptiske til at kun fangstrapportering vil gi gode nok data til å kunne forvalte innlandsfiskeressursen på en god måte. Flere er skeptiske til at finnmarkingene vil innrapportere hva de har fisket, og at datagrunnlaget fra fangstrapportene vil bli for dårlig til at det kan brukes. Samtidig er det enighet i at fangstrapportering sammen med andre metoder (som f.eks. prøvefiske) for å skaffe informasjon, kan være nyttig. Alternativ 1 6 høringsinstanser har svart at de mener alternativ 1 er det beste alternativet. De 6 høringsinstansene er Sør-Varanger kommune, Brennelv Bygdelag, Eidet friluftslag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Suoppatjavre og omegn Hytteforening og Øvre Stabbursdalen Hytteforening. Sør-Varanger kommune mener at fiskesoner kan innføres for fiskere bosatt utenfor Finnmark og utlendinger for å få et bedre system for rapportering, og at det må innføres gebyr på fiskekort for fiskere bosatt utenfor Finnmark og utlendinger. Kommunen mener at det må innføres gratis fiskekort for finnmarkinger som gjelder for hele Finnmark med rapporteringsplikt, og at det er en god ide med premiering for rapportering. Fiskeresultatet fra enkeltvann/vassdrag må ikke publiseres da det kan føre til tilstrømning av fiskere til enkelte områder. Norges Jeger- og Fiskerforbund vil på et generelt grunnlag advarer mot å bygge en forvaltning av innlandsfiskeressurssene på fangststatistikk alene. Fangststatistikk kombinert med data om bestanden, mener de kan være et godt grunnlag for forvaltningen, men bare dersom en har en reelt god rapportering. For å kunne benytte fangstrapporter som et forvaltningsverktøy, må det innhentes representative rapporter fra alle grupper fiskere i det område en ønsker å forvalte aktivt. Dersom en vurderer fangstrapportering som viktig mener Side 5 av 17

NJFF at det beste alternativet vil være å innføre en pliktig registrering og fangstrapportering enten for hele eiendommen eller i spesifikke områder/lokaliteter. NJFF innser at det kan være en utfordring å få full forståelse for dette, og at det kan ta noe tid å få et slikt regime på plass. God informasjon kombinert med bruk av positiv stimulering i form av premier som tildeles gjennom f.eks. loddtrekning vil være nødvendig i en etableringsfase. Eidet friluftslag uttaler at de ønsker pliktig fangstrapportering og at alle som bor i Finnmark må betale årlig fiskeavgift. Videre foreslår både Eidet friluftslag og Brennelv bygdelag å benytte depositum som virkemiddel for å få inn fangstrapportene. Suoppatjavre og omegn Hytteforening ser ingen verdi i alternativ 2 hvor en innfører frivillig registrering. Hytteforeningen mener at dersom det skal være registrering så bør den være pliktig og ser derfor alternativ 1 som det beste alternativet. Alternativ 2 8 høringsinstanser mener alternativ 2 er det beste alternativet. De 8 høringsinstansene er Finnmark fylkeskommune, Porsanger kommune, Tana kommune, Norges Jeger- og Fiskerforbund- Finnmark, Porsanger klekkeri, Lakselv JFF, Sør Varanger JFF, Neiden og omegn JFF. Finnmark fylkeskommune mener at det bør innføres et fangstrapporteringssystem for å registrere Finnmarks befolknings bruk og fangst av innlandsfisk og at systemet i utgangspunktet bør basere seg på frivillig rapportering der ulike incentivordninger kan benyttes for å motivere brukerne til å rapportere. Fylkesrådmannen uttaler at det er behov for et best mulig datagrunnlag i forvaltningen av innlandsfisket i Finnmark og mener den mest praktiske og kostnadseffektive måten å samle den nødvendige informasjonen på er gjennom et fangstrapporteringssystem. På samme tid ser fylkesrådmannen at dette kan bli oppfattet som en unødvendig byråkratisering av innlandsfisket av befolkningen i Finnmark. Dermed kan det forventes at andelen rapporterende fiskere vil bli lav dersom det innføres pliktig fangstrapportering. Fylkesrådmannen mener at en frivillig fangstrapportering sannsynligvis vil kunne bidra positivt, spesielt dersom det er tydelige incentiver for folk til å rapportere. I pressområder der lokalbefolkningen opplever å bli fortrengt av tilreisende fiskere, mener fylkesrådmannen at på grunn av at bruks- og fangstdata kan benyttes til å innføre reguleringer, vil dette være et incentiv i seg selv. Porsanger kommune og Lakselv JFF uttaler at slik ordningen er i dag, vil det være vanskelig å dokumentere fangst fra befolkningen i Finnmark. Skal en slik ordning innføres vurderer Porsanger kommune og Lakselv JFF alternativ 2 som den beste løsningen, og at det bør komme tydelig frem hva hensikten og formålet med dette er med tanke på at det i utgangspunktet ikke er registreringsplikt for finnmarkinger. De mener det bør vurderes muligheter for innføring av fiskekort også etter geografisk avgrensning, for eksempel kommunegrensen. Porsanger kommune og Lakselv JFF stiller seg spørrende til om fangstrapportering på frivillig bakgrunn vil kunne gi rett kvalitativ og kvantitativ resultater, og poengterer at en eventuell fangstrapportering bør skje på oversiktlige standardiserte fangstskjemaer for å sikre samme kvalitet på data i hele fylket. Tana kommune er sterkt i mot pliktig fiskekort og fangstrapportering for fylkets innbyggere. Kommunen mener at en ordning med krav om fiskekort vil medføre til en større konflikt med andre brukere, og gjøre forvaltningen mer kompleks både for myndigheter, grunneiere og brukere, i stedet for en forenkling av regelverket slik det er behov for. Samtidig ser kommunen viktigheten av å innhente kunnskap og mener derfor at en frivillig fangstrapportering kan være ett av flere mulige tiltak. Utover dette savner kommunen strategier og planer for fiskeundersøkelser, herunder blant annet prøvefiske, og poengterer at FeFo som en stor grunneier må medvirke til at det blir foretatt undersøkelser av fiskeressursene i fylket utover det som er basert på fangstrapportering. Norges Jeger- og Fiskerforbund-Finnmark mener fangstrapportering er viktig, og særlig for områder med økende fisketrykk. NJFF-Finnmark mener en frivillig rapportering for finnmarkinger er å foretrekke. De uttaler at innlandsfiskeressursene i Finnmark kan utnyttes Side 6 av 17

mye bedre, og at den med en rett forvaltning kan bli en betydelig matressurs og ikke minst skape mulighet for å spre fisketrykket fra lakseførende vassdrag og økende fisketurisme i elvene. Porsanger klekkeri gir sin tilslutning til alternativ 2, men uttaler at hvis og når behovet er til stede, er formålet bedre tjent ved å bruke vanlige statistiske samplingsmetoder. Sør-Varanger JFF mener det bør innføres et fangstrapporteringssystem også for personer bosatt i Finnmark for å få oversikt over beskatningen totalt og belastningen i enkelte områder. Foreningen mener at systemet i utgangspunktet bør basere seg på frivillig rapportering der ulike belønningsordninger kan benyttes for å motivere brukerne til å rapportere inn fangstene. Innlandsfiske for personer bosatt i Finnmark bør være gratis, og et eventuelt fiskekort for finnmarkinger mener Sør-Varanger JFF vil belaste FeFo unødvendig økonomisk og bør derfor ikke innføres. En oppdeling av vidda slik man har gjort i forbindelse med småviltjakt bør ikke innføres. Neiden og omegn JFF går inn for alternativ 2, men som en forsøksordning i første omgang. De mener at dersom alternativ 2 skal innføres, så er det et absolutt krav at disse kortene skal være gratis for finnmarkinger. Negativ 2 høringsinstanser (Alleknjarg bygdelag og Langfjordbotn JFF) og 3 privatpersoner uttalte at de er negative til høringsforslaget av forskjellige grunner. Alleknjarg bygdelag mener det vil være tilstrekkelig om lokalbefolkningen melder inn til FeFo dersom man opplever at fiskebestanden er redusert eller i fare. Denne kunnskapen mener bygdelaget at lokale foreninger og folk bosatt i nærområdet vet best. Bygdelaget mener alternativ 1 vil være alt for ressurskrevende for en forvaltningsinstans som FeFo og heller ikke effektiv nok. Alleknjarg bygdelag mener også at heller ikke alternativ 2 vil være en effektiv måte å skaffe seg en god nok oversikt over ressursgrunnlaget. De mener FeFo vil få inn svært få fangstrapporter og dette vil skape et skjevt bilde av fiskebestanden i vannene. Langfjordbotn JFF er negative til høringsforslaget på bakgrunn av at foreningen mener at det er lite trolig at FeFo klarer å få inn troverdige data om oppfisket kvantum fra finnmarkinger. Til det er hemmeligholdelse en for stor del av finnmarkinger sin fiskekultur og de tror derfor at alle "hemmelige vann" blir holdt utenom all innrapportering. Foreningen mener at det heller kan være aktuelt med innrapportering av kvantum fra de vannene som er hardest beskattet. Annet Sametinget støtter Finnmarkseiendommen i forslaget om å videreføre ordningen med at fylkets innbyggere ikke betaler en avgift for innlandsfiske, og poengterer at dette er en praksis som alltid har vært gjeldene. Sametinget mener derfor at en innføring av regler om avgiftsfri registrering for fiske av noen kan oppleves å være i strid med ens rettsforståelse. På den andre siden ser også Sametinget behovet for få bedre oversikt over hvordan fisket utøves og av hvem, særlig der det uttrykkes bekymring over et fisketrykk fra tilreisende som fortrenger lokal bruk, og hvor det da kan være aktuelt å innføre innskrenkninger av fisket. Sametinget uttaler at for å sikre bygdefolks prioriterte tilgang til fiskeressursene så vil en registrering som gir tillatelse være et virkemiddel for utvikling av kunnskapsgrunnlaget. Ved en praksis der det ikke gis tillatelse i form av avgiftsfrie kort eller lignende, må kunnskapen om ressursgrunnlaget og fisket innhentes på annet vis. Sametinget finner derfor at det kan være grunn til å vurdere ulike prøveordninger både for brukertilpasset tillatelsesregistrering og annen kunnskapsinnhenting om fiske. Høringspunkt 3, regulering Høringspunktet lød: Ved behov ønsker FeFo å kunne ta i bruk en eller flere av følgende reguleringer på nærmere angitte vannlokaliteter i Finnmark der det er behov for regulering av hensynet til ressursen og lokalbefolkningens bruk av den: Side 7 av 17

a. Kortbegrensning i tid og rom b. Utstyrsbegrensning i tid og rom c. Kvote - maks antall i kilo totalt eller fordelt på art d. Kvote -maks antall fisk totalt eller fordelt på art e. Minstemål fiskelengde f. Maksmål fiskelengde g. Fredning av arter, kjønn, områder eller vann i tid og rom h. Begrense adgangen til å fiske fra båt eller andre flytende gjenstander Eventuelle reguleringer innføres i samråd med aktuelle kommune og lokale brukergrupper. Tabell 4: Fordeling av svar på høringspunkt 3 om regulering av innlandsfiske. Høringsinstans Positiv Negativ Ikke svart Offentlig myndighet 4 0 2 Frivillige lag og foreninger 14 0 4 Tabell 4 viser at 18 høringsinstanser er positive til høringspunkt 3, ingen har uttalt at de er negative til høringspunktet og 6 høringsinstanser har ingen uttalelse til dette punktet. De 18 høringsinstansene som er positive til høringspunkt 3 er Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Porsanger kommune, Sør-Varanger kommune, Alleknjarg bygdelag, Brennelv bygdelag, Bugøyfjord Vel, Eidet friluftslag, Gagga hytteforening, Lakselv JFF, Langfjordbotn JFF, Neiden og omegn JFF, NJFF, NJFF -Finnmark, Porsanger klekkeri, Suoppatjavre og omegn Hytteforening, Sør Varanger JFF, Øvre Stabbursdalen Hytteforening. Høringsinstansene har noe forskjellig oppfatning på hvordan innlandsfiske bør reguleres, men er enig i at en eventuell regulering skal innføres i samråd med aktuelle kommuner og lokale brukergrupper. Det var også stor enighet i at det ikke vil være riktig å innføre generelle begrensninger for hele Finnmarkseiendommen, kommuner eller større områder, men at reguleringene må skje på bestemte vannlokaliteter. Flere uttalte i sin høringsuttales at en regulering kun kan inntreffe i spesielle tilfeller der det foreligger god kunnskap om fiskeressursen og bruken av denne, slik at man kan treffe riktige og effektive reguleringstiltak. I tillegg har 3 privatpersoner uttalt at de er positive til høringspunkt 3, og 2 privatpersoner har uttalt at de er negative til høringspunktet. Finnmark fylkeskommune mener at i spesielle tilfeller der det foreligger god kunnskap om fiskeressursen og bruken av denne, vil det kunne være formålstjenlig med særlige reguleringer av innlandsfisket. Dette av hensyn til bevaring av fiskeressursene. Fylkesrådmannen uttaler at det er formålstjenlig å benytte ulike typer reguleringer for å begrense fiske og uttak i enkelte vassdrag, og at det i slike tilfeller er nødvendig med et godt kunnskapsgrunnlag for å kunne treffe riktige og effektive reguleringstiltak. Det vil ikke være riktig å innføre generelle begrensninger for hele kommuner eller større områder uten at dette er begrunnet i kunnskap om fiskeressursen og bruken av denne. Dette begrunner fylkesmannen med at tilgangen til vann og vassdrag med høstbare fiskebestander er meget god i Finnmark, og at spesielle reguleringer kun unntaksvis vil være nødvendig og formålstjenlig. Dette kan for eksempel gjelde vann som ligger tett opp til bebyggelse og/eller er hyppig brukt. Sametinget uttaler at for områder som ikke er kartlagt og rettslig avklart og hvor det er aktuelt med særskilte reguleringer, må Finnmarkseiendommen legge til grunn at dette skal skje i samforståelse med lokalbefolkningen for deres fortsatte bruk, der det også foretas en konkret vurdering av ressurssituasjonen etter lovens 27 femte ledd. Sametinget mener det av reguleringene må framkomme muligheten til å innføre begrensninger i fiske for definerte områder i tid og omfang for innbyggere som ikke er boende i kommunen og for andre. Porsanger kommune mener at det utvilsomt er et behov for å kunne regulere fisket i tid, sted, fiskere og utstyr på FeFos grunn. Av den årsak mener Porsanger kommune at det bør vurderes muligheter for innføring av fiskekort også etter geografisk avgrensning, som for eksempel kommunegrenser. Side 8 av 17

Sør-Varanger kommune uttaler at FeFo i samarbeid med andre aktører, og på bakgrunn av innhentet kunnskap om enkeltområder, må gis anledning til å innføre reguleringer etter behov og at det må innføres forbud mot båtbruk for utlendinger. Norges Jeger- og Fiskerforbund mener de foreslåtte reguleringsmulighetene synes fornuftige dersom det blir behov for slike tiltak. NJFF vil imidlertid understreke at for å oppnå effekt av eventuelle reguleringer må disse omfatte alle grupper av fiskere, også de som er bosatt i Finnmark. Finnmarksloven legger opp til at det skal tas hensyn til ulike brukergruppers bruk av ressursen ved eventuelle innskrenkninger i utnyttelsen av de fornybare ressursene. FeFo legger opp til at eventuelle reguleringer innføres i samråd med aktuelle kommuner og lokale brukergrupper. NJFF vil understreke at FeFo bør innhente synspunkter også fra representanter fra andre enn de lokale brukergruppene før eventuelle reguleringer innføres. Norges Jeger- og Fiskerforening- Finnmark ser med bekymring på det økte fiskepresset i noen av de kjente fiskeområdene, og mener at tilstrømningen av utenbygds og turister til disse områdene har økt kraftig de senere årene. NJFF- Finnmark mener at forvaltningen av innlandsfiskeressursene må skje på en måte som begrenser adgangen til de sentrale vann og vassdrag som finnmarkingene selv har tradisjon med å bruke. Begrensingen mener NJFF- Finnmark bør skje gjennom kortsalget. Med aktiv informasjon på sosiale medier mener de det vil være mulig å styre turiststrømmen til nevnte områder, og dermed unngå overbelastning på fiskeområder som finnmarkingene selv i overveiende grad benytter. NJFF- Finnmark anbefaler at innlandsområdene klassifiseres og legger begrensninger i turisters bruk og fiske i særskilte områder. Alleknjarg bygdelag uttaler at dersom fiskebestanden er lav må det skje en regulering i fisket. Bygdelaget mener at denne innskrenkningen ikke må gå utover lokalbefolkningen. Dersom det skal skje innskrenkninger, må denne først skje hos tilreisende fiskere. Bygdelaget mener reguleringer skal skje i samråd med lokalbefolkningen, men at prinsippet om at nærhet gir rettigheter er gjeldende. Brennelv Bygdelag mener at fiske på FeFogrunn burde reguleres for alle som ikke har bostedsadresse i Norge og skatter hit. Bygdelaget uttaler at fiskekort bør deles opp i soner slik at det er lettere å vite hvor mange fremmede fiskere det er i et mindre område. Bugøyfjord Vel mener at fiskevann i nærheten av bygder, burde bli stengt for utenlandske fiskere. De foreslår egne soner hvor utlendinger kan fiske. På den måten mener de det blir bedre kontroll. Bugøyfjord Vel mener at slik det er foreslått, blir det alt for stor beskatning på fiskebestander i enkelte vann. Eidet friluftslag mener at FeFo må kunne foreta reguleringer der det er behov og at lokale forpaktere i samarbeid med FeFo må kunne innføre reguleringer som er til det beste for fiskebestanden i de enkelte vannene. Reguleringene må imidlertid bygge på faktiske behov som avdekkes gjennom prøvefiske, kultivering, fangstrapportering, oppsyn og faglig kompetanse. Reguleringene skal gjennomføres i samarbeid med grunneier/fefo og fagpersonell hos forpaktere. Lakselv Jeger- og Fiskerforening mener det må på plass en annen regulering enn dagens ordning og at det er kun utlendingers fiske som skal reguleres med hensyn til lokalbefolkningen, ikke ressurs. Foreningen mener det er utvilsomt et behov for å kunne regulere tid, sted, fisker og utstyr på FeFos grunn. Av den årsak mener LJFF at det bør vurderes muligheter for innføring av fiskekort også etter geografisk avgrensning, som for eksempel kommunegrensene. En slik ordning vil være lett å praktisere og kontrollere. Dette vil også kunne regulere antall tilreisende fiskere og fordele "trykket" på fiskeressursene. Langfjordbotn jeger- og fiskerforening mener at for de hardest beskattede vannene, kan en kvoteordning være et mulig tiltak. Langfjordbotn JFF mener også at forbud mot bruk av båt kan være et tiltak mot ulovlig fiske med garn. Generelt mener de at det ikke er behov for regulering i storparten av fiskevannene i Finnmark (95%). Det fiske som forgår i de fleste vannene er med på å kultivere vannene, og det er bare i de mest hardest beskattede vannene det kan være behov for regulering. Langfjordbotn JFF mener at FeFo her bør lage en Side 9 av 17

liste over vann som det kan komme på tale med regulering/begrensning etter å ha innhentet informasjon fra lokale foreninger. Etter det fiskerforeningen kan se er det ingen vann i Alta kommune som det er behov for begrensning. I kommunen er det et generelt forbud mot fiske med garn, og det mener de er begrensning nok. Neiden og omegn JFF mener at så lenge begrensningene er med på å sikre befolkningen i Finnmark resursene der det er knapphet på disse, har de tillit til at FeFo regulerer dette på best mulig måte. Med lokalbefolkning så forutsetter Neiden og omegn JFF at det menes befolkningen i Finnmark. Porsanger klekkeri mener at eventuelle reguleringer må innføres i samråd med aktuell kommune og lokale brukergrupper og foreslår i sin høringsuttalelse et forslag om at FeFo vurderer prisjusteringer som kan bidra til både reduksjon og spredning av fisketrykk, og slik hemme uheldige sider av organisert fisketurisme. Gagga hytteforening, Skoganvarre bygdelag, Kolvik og omegn bygdelag og Porsanger klekkeri har i et opprop som har blitt sendt inn som en del av høringsuttalelsen fra Porsanger klekkeri og undertegnet av 109 privatpersoner, fremmet noen prinsipper angående regulering av innlandsfiske. Oppropet har ett overordnet prinsipp som går ut på at tilrettelegging og særordninger for fisketurisme skal behandles i form av kommunevise retningslinjer som kommunene fremmer overfor FeFo etter høring av lokale brukergrupper. Sør Varanger Jeger- og Fiskerforening mener at det er kun i helt spesielle tilfeller der det foreligger god kunnskap om fiskeressursen og bruken av denne, at det kan være formålstjenlig med særlige reguleringer av innlandsfisket for personer bosatt i Finnmark. Generelt sett er det ikke behov eller ønskelig å innføre mer byråkratiske reguleringer for befolkningen. Suoppatjavre og omegn Hytteforening uttaler at hytteforeningen generelt ikke ønsker noen begrensninger for lokalbefolkningen/personer bosatt i Finnmark. Men dersom det skulle måtte reguleres anbefaler hytteforeningen punkt a- kortbegrensning i tid og rom, og punkt g- fredning av arter, kjønn, område eller vann i tid og rom. Øvre Stabbursdalen Hytteforening ønsker ikke reguleringer for lokalbefolkningen, men om det blir reguleringer anbefaler de punkt a (kortbegrensninger i tid og rom), g (fredning av arter, kjønn, områder eller vann i tid og rom og h (begrense adgang til å fiske fra båt eller andre flytende gjenstander). Hytteforeningen ønsker regulering i bruk av fiskeredskaper for personer bosatt utenfor Finnmark, blant annet at det skal være forbud for bruk av oter for personer som ikke er bosatt i Finnmark. Side 10 av 17

Høringspunkt 4, kontroll/oppsyn og forpaktning Høringspunktet lød: a. Bør FeFo bruke mer ressurser på oppsyn med innlandsfiske? b. Bør FeFo utvide forpakningsordningen, se spørsmål C nedenfor, slik at lokale forpaktere tar seg av oppsyn med fiske i de forpaktede vannene? c. Bør FeFo utvide forpaktningsordningen jf FL 26 til å gjelde all fiskerett, dvs. at forpaktere av innlandsfiske får eksklusiv rett til å regulere fisket i vannet? Forpakterne vil da få rett til å selge egne fiskekort som kan finansiere oppsynet i vannene. Høringspunkt 4a 4a) Bør FeFo bruke mer ressurser på oppsyn med innlandsfiske? Tabell 5: Fordelingen av svar på høringspunkt 4a, om bruk av mer ressurser på oppsyn. Høringsinstans Positiv Negativ Ikke svart Offentlig myndighet 3 0 3 Frivillige lag og foreninger 10 0 8 Tabell 5 viser at 13 høringsinstanser har uttalt at de er positive til høringspunkt 4a og mener at FeFo bør bruke mer ressurser på oppsyn med innlandsfiske. Det er ingen som har svart at de er negativ til høringspunkt 4a, og 12 høringsinstanser har ingen uttalelse til dette punktet. De 13 høringsinstansene som har uttalt at de er positive til høringspunkt 4a er Porsanger kommune, Sør-Varanger kommune, Tana kommune, Suoppatjavre og omegn Hytteforening, Alleknjarg bygdelag, Børselv JFF, Eidet friluftslag, Lakselv JFF, Neiden og omegn JFF, NJFF, NJFF Finnmark, Sør Varanger JFF og Øvre Stabbursdalen Hytteforening. Tana kommune mener det er behov for økt oppsynsvirksomhet, men at det ikke er hensiktsmessig at oppsyn overlates til forpakterne. Alleknjarg bygdelag mener midlene til oppsyn må hentes fra FeFos ordinære budsjett, mens Eidet friluftslag mener oppsynet må finansieres over fiskekortsalget. Neiden og omegn JFF mener FeFo bør prioritere mer oppsyn, og uttaler at det finnes en mengde observasjoner av fiskere, både tilreisende og lokale, som ikke respekterer det lovverket som gjelder. Sør- Varanger JFF uttaler at det bør satses mer på kontroll og oppsyn spesielt i perioder hvor en vet at personer bosatt utenfor fylket benytter seg av muligheten til isfiske og stangfiske. Øvre Stabbursdalen Hytteforening uttaler at FeFo bør ha eget oppsyn i toppsesongen i populære områder. Norges Jeger- og Fiskerforbund understreker at det er viktig at FeFo finner en god balanse mellom vedtak om reguleringer og oppfølging av at disse overholdes på en god måte, og at noe økt fokus på oppsyn uansett bør påregnes for å følge opp de reguleringer som vedtas. Norges Jeger- og Fiskerforbund- Finnmark uttaler at et effektivt oppsyn med alle Finnmarks 60.000 vann neppe er realistisk, men at de sterkt vil anbefale at kjerneområdene gis bedre oppsyn. Et slikt oppsyn kan skape deltidsarbeidsplasser for bygdefolket, samt om sommeren sesongarbeidsplasser for lokal ungdom og studenter. Side 11 av 17

Høringspunkt 4b og 4c b) Bør FeFo utvide forpakningsordningen, se spørsmål C nedenfor, slik at lokale forpaktere tar seg av oppsyn med fiske i de forpaktede vannene? c. Bør FeFo utvide forpaktningsordningen jf FL 26 til å gjelde all fiskerett, dvs. at forpaktere av innlandsfiske får eksklusiv rett til å regulere fisket i vannet? Forpakterne vil da få rett til å selge egne fiskekort som kan finansiere oppsynet i vannene. Tabell 6: Fordelingen av svar på høringspunkt 4b og 4c, om utvidet forpaktningsordning. Høringsinstans Positiv Negativ Ikke svart Offentlig myndighet 3 0 3 Frivillige lag og foreninger 5 3 10 Tabell 6 viser at 8 høringsinstanser er positive til høringspunkt 4b og 4c, 3 av høringsinstansene er negative til høringspunktet og 14 høringsinstanser har ingen uttalelse til dette punktet. Positiv De 8 høringsinstansene som er positive til høringspunktet er Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Porsanger kommune, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforbund Finnmark, Alleknjarg bygdelag, Eidet friluftslag og Lakselv Jeger- og Fiskerforening. De er positive til at FeFo bør utvide forpaktningsordningen jf FL 26 til å gjelde all fiskerett slik at kostnadene knyttet til driften (f.eks. kultivering, oppsyn) kan dekkes. Det er enighet i at for den store majoriteten av vann og innlandsvassdrag i Finnmark vil det sannsynligvis ikke være aktuelt med lokal forpaktning, og ved forpaktning så bør det tas særlig hensyn til bærekraftig forvaltning av fiske. Flere har uttalt at forpaktningen bør kunne skje med den hovedhensikt i å ivareta den lokale bruken, samtidig som det fremmer et godt allment fiske. Finnmark fylkeskommune mener lokale foreninger og interessegrupper bør kunne få forpakningsansvaret i vann og vassdrag der det er særlige behov eller utfordringer knyttet til bruken av innlandsfiskeressursen. Finnmark fylkeskomme uttaler videre at Finnmark har over 60 000 vann og vassdrag, noe som gjør oppsyn med innlandsfiske til en meget omfattende oppgave. Fylkesrådmannen mener derfor at FeFo bør utvide forpaktningsordningen når det gjelder innlandsfiske for å styrke det lokale eierskapet og ansvaret i forhold til innlandsfiskeressursen. Fylkeskommunen viser til at lokale foreninger og interessegrupper sitter med mye kunnskap og erfaring fra sine nærområder og er i så måte godt skikket til å drifte fisket, oppsyn og eventuelle kultiveringstiltak i innlandsvassdrag. Videre mener fylkeskommunen det vil være fornuftig at lokale forpaktere også får fiskeretten i begrensede områder, slik at kostnadene knyttet til driften dekkes. Imidlertid må prisnivået være rimelig og stå i forhold til utgiftene og det bør være samme prisnivå for alle som er bosatt i Finnmark. Finnmark fylkeskommune mener at for den store majoriteten av vann og innlandsvassdrag i Finnmark vil det sannsynligvis ikke være aktuelt med lokal forpaktning, men på lokaliteter nært bebyggelse med hyppig bruk mener fylkesrådmannen at lokal forpaktning vil kunne bidra til en god og fornuftig utnyttelse av innlandsfiskeressursen. Sametinget uttaler at de har forståelse for at det vil kunne være urimelig kostnadskrevende å utøve utstrakt kontroll av innlandsfiske for Finnmarkseiendommen. Sametinget er derfor enig med Finnmarkseiendommen i at det også for innlandsfiske kan legges aktivt til rette for lokal forvaltning etter finnmarksloven 26. En lokal forvaltning av innlandsfiske vil gjerne aktualiseres der den lokale bruken står under et vist press fra tilreisende fiskere. En slik forpaktning vil derfor måtte kunne skje med den hovedhensikt å ivareta den lokale bruken, samtidig som det fremmer et godt allment fiske. Det forutsetter imidlertid at en tildeling av en særskilt rett til å forvalte innlandsfiske ikke skjer der rett til fiske er konstatert å følge av særlige rettsforhold, jf. 21. 2 ledd, jf. 5. Porsanger kommune er positive til både høringspunkt b og c. Kommunen mener det bør da tas særlige hensyn til bærekraftig forvaltning av fiske og at forpakterne forutsetter å stå for registrering og innrapportering av all fangst av fiske. Side 12 av 17

Norges Jeger- og Fiskerforbund er positive til å forpakte bort vann så lenge forpaktningsavtalene tar inn i seg FeFos alminnelige regler om allmenn tilgjengelighet og derigjennom ikke ekskluderer fiskere fra utenfor Finnmark ut over de muligheter en har pr. i dag på Finnmarkseiendommen. Norges Jeger- og Fiskerforbund Finnmark uttaler at de ikke tror det vil være en heldig løsning med økt bortforpaktning av innlandsfiskeområder til private næringsaktører, og uttaler at erfaringsmessig har det vært en lite heldig løsning, og har skapt grobunn for kraftig forskjellsbehandling og feilbeskatning av fiskeressursene. Derimot er NJFF- Finnmark positive til bortforpaktning til lokale fiskeforeninger eller bygdelag der hensikten er å forvalte ressursene rett, drive aktivt oppsyn og kultivering. Alleknjarg bygdelag mener dette vil kunne skape en interesse for forpakterne til å sørge for eksklusive vann forbeholdt for andre utenbygds, slik at lokalbefolkningen får inntekter til å foreta en forsvarlig forvaltning av bestanden. Eidet friluftslag mener FeFo må konsentrere sin oppsynsvirksomhet i områder som ikke er bortforpaktet og at i de områdene som er bortforpaktet skal forpakter ha oppsynsansvaret. Videre mener Eidet friluftslag at forpaktere må kunne få eksklusiv rett og at hele innlandsvassdrag må kunne forpaktes. Friluftslaget mener at ved bortforpaktning må FeFo stille krav til kompetanse innenfor kultivering av innlandsfiske, plan for perioden, gjennomføring og oppfølging av fiskekultivering og oppsyn i forpaktningsperioden. Inntekten fra kortsalget mener friluftslaget skal gå til oppsyn og kultivering. Lakselv Jeger- og Fiskerforening mener FeFo må arbeide mer med høringspunkt 4c og at det er positivt at forpakningsordningen kan utvides. Foreningen påpeker at det bør tas særlig hensyn til bærekraftig forvalting av fiske, og at forpakterne forutsetter å stå for registrering og innrapportering av all fangst. Negativ 3 høringsinstanser er negative til høringspunkt 4b og 4c. De 3 høringsinstansene er Langfjordbotn jeger- og fiskerforening, Neiden og omegn JFF og Sør Varanger Jeger- og Fiskerforening. Høringsinstansene er bekymret for at en slik forpaktningsordning vil doble avgiften for folk utenfra og det vil medføre en oppdeling av områdene hvor Finnmarks befolkning må forholde seg til flere forpaktere. Langfjordbotn jeger- og fiskerforening mener det er FeFo som må stå for all kontroll og at lokale forpaktere kan gjøre oppsyn mot en rimelig godtgjørelse. At lokale forpaktere skal kunne selge fiskekort i sine vann, ser foreningen på som en uting, og de går sterkt i mot en slik ordning. De mener det blir en dobbel avgift for folk utenfra og poengterer at finnmarkinger har rett til å fiske gratis på sin egen eiendom. Neiden og omegn JFF mener at det absolutt ikke bør legges opp til at forpaktere eksklusivt skal kunne prise og selge fiskekort i sine vann pga. at dette vil føre til en oppstykking av Finnmark som nesten ingen vil ha. Dersom frivillige organisasjoner skal ta seg av oppsynet, mener foreningen at de må få økonomisk støtte fra FeFo for denne jobben. Sør Varanger Jeger- og Fiskerforening mener at lokale foreninger og interessegrupper bør kunne få forpakningsansvaret i vann og vassdrag der det er særlige behov eller utfordringer knyttet til bruken av innlandsfiskeressursen. Lokale bruker- og interessegrupper, som jeger og fiskerforeninger kan utøve oppsyn på innlandsfiske etter avtale med FeFo. Her må det gis retningslinjer og opplæring av mannskaper, og ytes noe form for økonomisk kompensasjon. Sør-Varanger Jeger- og fiskerforening mener at det er helt uakseptabelt å utvide forpakningsordningen slik at forpaktere får eksklusiv rett til å regulere fisket. Dette vil medføre en oppdeling av områdene hvor personer bosatt i Finnmark må forholde seg til flere forpaktere. Side 13 av 17

Høringspunkt 5, økt fokus på informasjon vedrørende farer for spredning av smittsomme sykdommer Høringspunktet lød: Bør FeFo bidra til å styrke informasjonsarbeidet om risiko ved flytting av redskaper og vann fra et vassdrag til et annet? Det tenkes særlig på bedre og økt skilting på rasteplasser, i populære fiskeområder og på parkeringsplasser. Tabell 7: Fordeling av svar på høringspunkt 5 om økt fokus på informasjon vedrørende farer for spredning av smittsomme sykdommer. Høringsinstans Positiv Negativ Ikke svart Offentlig myndighet 4 0 2 Frivillige lag og foreninger 12 0 6 Tabell 7 viser at 16 høringsinstanser er positive til høringsforslag 5, ingen er negative til høringspunktet og 8 høringsinstanser har ingen uttalelse til dette punktet. Det er stor enighet i at FeFo har et stort ansvar for forebyggende tiltak for å hindre spredning av smittsomme sykdommer og fremmede organismer i innlandsvassdrag i Finnmark. Det er også stor enighet i at informasjonsarbeidet knyttet til farene for spredning av smitte og fremmede arter bør styrkes. Flere uttalte at dette er et felles ansvar og det kom forslag til aktuelle samarbeidspartnere som NJFF- Finnmark, NJFF, Mattilsynet, veterinærtjenesten, forpaktere og tollvesenet. De 16 høringsinstansene som er positive til høringspunkt 5 er Finnmark fylkeskommune, Porsanger kommune, Sør-Varanger kommune, Tana kommune, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforening- Finnmark, Alleknjarg bygdelag, Brennelv Bygdelag, Børselv Jeger- og Fiskerforening, Lakselv Jeger- og Fiskerforening, Langfjordbotn jeger- og fiskerforening, Neiden og omegn JFF, Suoppatjavre og omegn hytteforening, Sør Varanger Jeger- og Fiskerforening, Tanavassdraget fiskeforvaltning og Øvre Stabbursdalen Hytteforening. Finnmark Fylkeskommune mener FeFo har et særlig ansvar for forebyggende tiltak til å hindre spredning av smittsomme sykdommer og fremmede organismer i innlandsvassdrag i Finnmark, og mener derfor at informasjonsarbeidet knyttet til farene for spredning av smitte og fremmede arter bør styrkes. Porsanger kommune, Lakselv Jeger og Fiskerforening og NJFF- Finnmark uttaler at informasjonsarbeidet må styrkes og det må utarbeides mer synlig informasjon om hvor man kan få desinfisert fiskeutstyr. Sør-Varanger kommune mener FeFo må inngå et samarbeid med Mattilsynet, veterinærtjenesten, forpaktere og tollvesenet angående informasjon og kontroll når det gjelder spredning av smittsomme sykdommer, og at det må fokuseres spesielt på Gyrodactylus Salaris. Tana kommune uttaler at de forventer en oppfølging fra FeFo når rapporten som mattilsynet bestilte i 2014 foreligger i endelig versjon. Kommunen oppfordrer FeFo og Tanavassdragets fiskeforvaltning til å sette av nødvendige ressurser og foreta et systematisk arbeid for å identifisere og iverksette tiltak fra grunneiers og fiskerettshavers side. Norges Jeger- og Fiskerforbund mener at tiltak for å redusere faren for spredning av smittsomme sykdommer er positivt og at økt fokus fra FeFo på å spre informasjon om risiko i tilknytning til flytting av redskaper med mer, støttes. NJFF nevner samtidig at det ligger godt til rette for et samarbeid mellom NJFF- Finnmark, NJFF og FeFo på dette området og at deres organisasjon vil kunne bistå FeFo med videreformidling av informasjon rundt faren for smittespredning. Tanavassdraget fiskeforvaltning har utelukkende fokusert på høringspunkt 5. De mener ansvaret for ikke å bringe smitte mellom vassdrag ligger hos den enkelte jf. omsettings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr 45. Rettighetshaverne for vassdragene har et spesielt ansvar for å informere og å legge til rette for at den enkelte fisker forholder seg til forskriften. Side 14 av 17

TF uttaler at på norsk side av Tanavassdragets nedslagsfelt, er det et felles ansvar mellom FeFo og TF. TF støtter konklusjonen om at det er særlig viktig å fokusere på informasjon til fiskere og andre brukergrupper av vassdraget. De nevner også sin bekymring angående FeFos salg av fiskekort over nett, hvor en ikke har mulighet for og direkte kontrollere om fiskeutstyret har blir desinfisert før det igangsettes fiske. Derfor mener Tanavassdraget fiskeforvaltning at dette salget må stoppes. Et alternativ til å avslutte salget over nett er å øke kontroll av fiskere i felt, jf. punkt 4 a. i høringen. Alleknjarg bygdelag, Børselv Jeger- og fiskerforening og Sør Varanger Jeger- og Fiskerforening mener FeFo i større grad bør ta ansvar for at levende agn ikke blir brukt til fiske. Alleknjarg bygdelag uttaler videre at det snarest mulig må bli foretatt en ansvarsfordeling mellom mattilsynet og FeFo for å forhindre en mulig spredning av sykdommer og annen uønsket fisk. Sør Varanger Jeger- og Fiskerforening mener at FeFo må gjennomføre bedre kontroll av utlendinger som man vet bruker levende agn. Dette kan gjøres gjennom lokal forpakning, kontroll av selskaper som frakter utlendinger ut, osv. Brennelv bygdelag mener at et godt tiltak vil være at alt utstyr skal desinfiseres ved kjøp av fiskekort. Langfjordbotn jeger- og fiskerforening er enig i høringspunktet og mener bedre skilting er et godt tiltak. Videre uttaler de at faren for spredning av Gyrodactylus Salaris gjennom fiskeredskaper nok har vært overdrevet, og foreslår et forbud mot bruk av båt som er brukt i forurenset vassdrag som et viktig tiltak. Neiden og omegn JFF er positive til økt informasjon vedrørende faren for spredning av smittsomme sykdommer, og mener at de fleste trenger å bli minnet på hva som kan bli konsekvensene av og f.eks. dra med seg fremmede arter som kan spre seg i nye vann og vassdrag. Høringspunkt 6, videreføring av tradisjonskunnskap Høringspunktet lød: Det settes av ressurser slik at FeFo kan bidra i samarbeid med lokale kompetansemiljø til å sikre videreføring av tradisjonskunnskap, som for eksempel notfiske etter sik. Dette kan være samarbeid med for eksempel utdanningsinstitusjoner, lokale lag og foreninger. Det settes fokus på å introdusere innlandsfiske til flest mulig barn og unge slik at man får økt interessen til å drive med tradisjonelt og moderne innlandsfiske. Tabell 8: Fordeling av svar på høringspunkt 6 om videreføring av tradisjonskunnskap. Høringsinstans Positiv Negativ Ikke svart Offentlig myndighet 3 0 3 Frivillige lag og foreninger 9 0 9 Tabell 8 viser at 12 høringsinstanser har svart at de er positive til at FeFo skal sette av ressurser til å sikre videreføring av tradisjonskunnskap i samarbeid med lokale kompetansemiljøer. Ingen har svart at de er negative til høringspunktet og 12 høringsinstanser har ingen uttalelse til dette punktet. De 12 høringsinstansene som er positiv til høringspunkt 6 er Finnmark fylkeskommune, Porsanger kommune, Sør-Varanger kommune, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Jeger- og Fiskerforening- Finnmark, Alleknjarg bygdelag, Lakselv Jeger- og Fiskerforening, Langfjordbotn Jeger- og Fiskerforening, Neiden og omegn JFF, Suoppatjavre og omegn Hytteforening, Sør Varanger Jeger- og Fiskerforening og Øvre Stabbursdalen Hytteforening. Finnmark fylkeskommune mener FeFo bør arbeide og tilrettelegge for at tradisjonskunnskap knyttet til innlandsfiske opprettholdes og videreføres. Fylkesrådmannen mener det er viktig å tilrettelegge for at tradisjonskunnskap knyttet til innlandsfiske i Finnmark bevares. Dette kan Side 15 av 17