Framlagt på møte Styresak 40/2014 Saknr. 13/00903 Arknr

Transkript

1 Revisjon av retningslinjer ved forpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen Innledning Direktøren startet vinteren en gjennomgang av forpaktningskontraktene i anadrome vassdrag i forbindelse med fornying av forpaktningen av Vestre Jakobselv. Som en konsekvens av denne saken ba styret i april 2013 om en gjennomgang av hele forpaktningsordningen med kontrakter, retningslinjer og oppsynshytter. Finnmarksloven 26 - Lokal forvaltning av jakt og fiske gir FeFo anledning til å tildele lokale organisasjoner og sammenslutninger som har som formål å fremme allment jakt, fangst og fiske, særskilt rett til å forvalte utøvelsen for dette på nærmere angitte områder av Finnmarkseiendommen. Forpaktning av fiskeretten skal skje i tråd med Finnmarkslovens bestemmelser. FeFo har et ansvar for at dette skjer, og regulerer forpaktning gjennom retningslinjer og kontrakter med forpakterne. FeFo har i dag benyttet denne muligheten til blant annet å forpakte bort fiskeretten i om lag 50 vassdrag med anadrom laksefisk (laks, sjøørret, sjørøye) i Finnmark. Finnmarksloven pålegger FeFo å forvalte de anadrome vassdragene på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket. Innen laksefiske er det mange interessenter og mange avveininger som må gjøres ut fra hva som vil være til beste for innbyggerne i fylket. For brukerne er det viktig å ha enkel og rimelig tilgang til fisket. For lokalsamfunnene er det viktig at tilreisende fiskere gir omsetning til lokalt næringsliv, og forpakter trenger penger til å forvalte vassdraget. For FeFo er det viktig at tilgangen til fisket både for lokale og tilreisende er god, at priser ikke virker ekskluderende og at økonomien til forpakter er så tilfredsstillende at det kan drives god forvaltning. I tillegg er det sentralt for FeFo at kontrakten ivaretar FeFos mulighet for sikre at forvaltning skjer i tråd med bestemmelsene i Finnmarksloven og annet lovverk. Dagens forpaktningskontrakt er ikke klar nok på partenes ansvar, dette kom fram da en forpaktende forening i 2012 nektet å etterkomme et konkret pålegg fra FeFo. De siste årene har det skjedd en markant økning i inntektene som forpakterne får fra fiskekortsalg. Vi har med andre ord fått en utvikling som går i retning av at forpaktingene blir mer forretningsmessige. Inntektene fra kortsalget er verdier som forvaltes på vegne av befolkningen i Finnmark. I 2007 var omsetningen av fiskekort på 4,7 mill. kr mens den i 2013 økte til over 9 mill. kr. Dette er en økning på nesten 100% på 6 år. Av omsetningen i 2013 beholdt forpakterne ca 7,5 mill. kr mens FeFo mottok i overkant av 1,5 mill. kr i forpaktningsavgift. Avgiften som FeFo mottar skal sikre at FeFo får dekt sine utgifter, samt at den danner grunnlaget for en tilskuddsordning der forpakterne kan søke om støtte til konkrete tiltak i vassdragene. Fram til i dag har FeFo satt av inntil 25% av forpaktningsavgiften til denne tilskuddsordningen. Inntektene fra forpaktning fordeles ikke jevnt mellom forpakterne. I 2013 stod 6 av 50 vassdrag for om lag 70% av omsetninga. Det innebærer at økonomien til ulike forpaktere blir veldig forskjellig, og det samme blir forutsetningene for å gjennomføre forvaltningstiltak i vassdragene. FeFo sin tilskuddsordning er ment å utjevne noe av denne forskjellen. Det er behov for å øke tilskuddene for å sikre tilgjengelige midler til større oppgaver som utbedring og oppgradering av laksetrapper. Økte krav fra offentlige myndigheter de siste årene, blant annet om bestandskartlegginger og driftsplaner, øker også behovet for en styrket tilskuddsordning. Side 1 av 15

2 Omsetningen i laksevassdrag på FeFo-grunn er i dag anslagsvis like stor som omsetningen av storviltjakt, småviltjakt og innlandsfiske til sammen, og representerer således store verdier. Et viktig spørsmål å ta stilling til, er hvorvidt FeFo skal forvalte disse ressursene med et «nullsum» - mål der man får dekt utgiftene man har på produktet og utover dette går omtrent i balanse, eller om man skal ha et mål om et årlig overskudd eller underskudd som henholdsvis enten kan overføres til bruk på andre områder, eller subsidieres av inntjeningen på andre produkt. Finnmarksloven pålegger FeFo å forvalte de anadrome vassdragene på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket. Dette er nedfelt i lovens formålsparagraf, og forvaltning av naturressursene er beskrevet i et eget kapittel. Loven beskriver rettigheter for personer bosatte i en kommune, personer bosatte i fylket og adgangen til personer bosatt utenfor fylket. Alle har etter Finnmarksloven adgang til fiske i vassdrag med stang og håndsnøre. Loven beskriver videre muligheter for FeFo å tildele nærmere angitte områder for inntil ti år av gangen til lokale organisasjoner og sammenslutninger som har som formål å fremme allment jakt, fangst og fiske. FeFo kan fastsette nærmere bestemmelser for utnyttelse av de fornybare ressursene, og FeFo kan kreve avgift. Avgiften for personer bosatt i Finnmark skal ikke overstige det dobbelte av avgiften for personer bosatt i kommunen. FeFo kan for nærmere angitte områder fastsette innskrenkninger i adgangen til å utnytte fornybare ressurser dersom hensynet til ressursen tilsier det. Ved innskrenkninger skal kommuner, myndigheter for vilt og fiske og organisasjoner for brukere høres på forhånd, og det skal tas rimelig hensyn til de ulike brukergruppenes bruk av ressursen. Forpaktning skal skje innenfor rammene av Finnmarksloven, og FeFo kan ikke avtale seg bort fra det som er regulert i loven. FeFos strategiplan har som et av sine hovedmål at FeFo skal forvalte grunn og ressurser på en måte som gir legitimitet i befolkningen. FeFo skal også stimulere til næringsutvikling basert på lokale ressurser, og ha et godt økonomisk fundament og sikre fellesverdiene. FeFo skal også være en aktiv og ansvarlig grunneier som tar vare på og utvikler innbyggerne i Finnmarks felles ressurser. Innenfor utmarksforvaltningen skal det legges vekt på utmarkas betydning som identitetsskaper og arena for næring, utmarkshøsting og opplevelser. Priser for jakt og fiske skal være under markedsnivå for personer bosatt i Finnmark, mens det skal markedstilpasses for personer bosatt utenfor. Forvaltningen av de ulike ressursene skal skje i samsvar med vedtatte retningslinjer som utarbeides i samråd med brukergruppene. Strategiplanen sier ingenting om hvordan inntjeningen skal være på det enkelte område, eller om hvor mye av verdiene på det enkelte produkt som skal tilfalle FeFo. Til slutt er et sentralt og prinsipielt viktig spørsmål i hvor stor grad FeFo skal regulere forpaktningene i vassdragene. Forpaktning innebærer at man overlater (leier bort) forvaltninga til andre i en periode. Retningslinjer for forpaktning skal i så måte gi overordnede føringer for hvordan forvaltning skal skje. Den som forpakter er interessert i størst mulig frihet slik at man kan forvalte slik man ønsker, FeFo har et ansvar for å sikre at forvaltningen skjer i tråd med Finnmarkslovens bestemmelser og til beste for befolkningen i Finnmark. FeFo må derfor avveie mellom å overlate mest mulig til forpaktende forening og forholde seg passiv, og å definere tydelige rammer som i større grad sikrer ensartete ordninger, men som samtidig oppfattes som mer rigide blant forpakterne. Dette er et gjennomgående spørsmål som er viktig å ta stilling til ved alle problemstillingene som reises i saken. Saksfremlegg og vurdering Styret vedtok i møte 18. april 2013 å sende retningslinjer for forpaktning av anadrome vassdrag ut på høring blant brukerne. Styret la i sitt vedtak vekt på at elvene fortsatt skal forvaltes lokalt, der lokal kunnskap og frivillig arbeid kommer elvene og lokalsamfunnene til gode. Høsten 2013 ble det gjennomført to innspillsmøter, samt at det ble gjennomført en omfattende høring omkring temaet. Side 2 av 15

3 FeFo mottok innspill fra 12 av 37 forpaktere. Disse var Sør-Varanger Jeger- og Fiskerforening, Lakselv grunneierforening, Stabbursdalen grunneierforening, Vadsø Jeger- og Fiskerforening, Fellesstyret for Skallelvvassdraget, Veidnes fiskeforening, Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening, Vestre Jakobselv Jeger og Fiskerforening, Berlevåg Jeger- og Fiskerforening, Børselv Jeger- og Fiskerforening, Båtsfjord Jeger- og Fiskerforening og Eiby Jeger- og Fiskerforening. I tillegg har FeFo mottatt innspill fra fem privatpersoner, Kvalsund og Tana kommuner, Fylkesmannen i Finnmark, NJFF Finnmark og Lakseelvene i Finnmark. En oppsummering av høringsinnspillene der innspillene er sortert under hvert enkelt høringspunkt er tidligere forelagt styret. Styrets tidligere behandling av saken og bakgrunnsdokumentet med oppsummering fra innspillsrunden samt alle høringsuttalelsene da, er også oversendt styret tidligere. I det følgende beskrives de mest sentrale punktene i høringen med en kort vurdering fra direktøren og en innstilling med henvisning til hvor i retningslinjene temaet er beskrevet. Forslaget til nye retningslinjer følger som direktørens forslag til vedtak. Innstilling til kontraktsformuleringer er også beskrevet i saksfremlegget. Endelig forslag til kontraktsformular utarbeides av direktøren. Generelle innspill i høringen Det har kommet innspill fra Vestre Jakobselv JFF, Stabbursdalen grunneierforening, Lakseelvene i Finnmark og Børselv JFF om at forpaktende foreninger kan ha opparbeidet seg rettigheter gjennom hevd eller alders tids bruk. Hvorvidt lokalbefolkningen har opparbeidet seg rettigheter i et område vil bli vurdert av Finnmarkskommisjonen. Inntil videre er FeFo grunneier, og forvalter retten til fiske på FeFo-grunn. I høringen har det også blitt vist til at forpaktningsloven kan ha betydning, blant annet ved at det kan innebære krav på kompensasjon for arbeid gjort på laksetrapper. Dette med hjemmel i forpaktningsloven 17. Det kan kort konstateres at forpaktningsloven ikke gjelder for bortforpaktning av lakseelver. Loven gjelder forpaktning av eiendom som skal benyttes til jordbruks- eller skogbruksproduksjon. 1. Varighet av forpaktningskontrakt Finnmarksloven åpner for bortforpaktning i inntil 10 år, og strategiplanen slår fast at FeFo skal være en langsiktig og forutsigbar grunneier. FeFo foreslo også dette i høringen. Tidligere har forpaktningsperioden vært 5 år. Det har vært mange positive tilbakemeldinger på innføring av 10 års varighet av forpaktningskontrakter under innspillsmøtene og i høringene. Dette blir begrunnet med at 10 års varighet gir brukerne, forpakterne og reiselivet langsiktighet og forutsigbarhet. Det har lenge vært etterspurt lengre forpaktningsperiode. Det er spesielt de større vassdragene som bruker mye penger og har mange personer involvert i driften som har etterspurt dette. I strategisk plan står det at FeFo skal være langsiktig og forutsigbar, og en forpaktningsperiode på ti år vil bidra til dette. En mer langvarig kontrakt vil også gi forpaktende forening forutsigbarhet i sitt arbeid og reiseliv og fiskere vil også få stabilitet. Lang forpaktningstid vil imidlertid kunne gjøre det mer utfordrende å få til endringer som forpakter ikke er enig i, som for eksempel å legge til rette for lokale reiselivsaktører, som i mange tilfeller har interesser som ikke er sammenfallende med den forpaktende foreningens interesser. Direktøren vurderer at fordelene med langsiktighet veier tyngre enn ulempene. Selv om forpaktningskontraktene blir langvarige vil FeFo kunne gå inn i driftsplanen som skal revideres hvert femte år dersom det er behov for endringer underveis. Dette er også tilfelle Side 3 av 15

4 med eventuelle nye forpaktere som skal ha på plass en driftsplan i løpet av de to første årene. Forpaktningskontraktene gis en varighet på ti 10 år. Retningslinjer pkt Overføring av hytter og annet driftsløsøre Høringsforslaget gikk ut på at oppsynshytter og driftsløsøre skulle overføres til ny forpakter. Dette fordi utstyret er nødvendig for en god drift og forvaltning av vassdraget og for å sikre at verdier som vassdraget skaper blir igjen i vassdraget. I forhold til de etablerte oppsynshyttene gjelder eksisterende festekontrakter. Ved oppføring av nye oppsynshytter og innkjøp av nytt driftsutstyr har FeFo mulighet for å si at dette skal overføres vederlagsfritt ved eventuelt skifte av forpakter. De fleste innspillene som har kommet er klare på at alt av verdier i elvene tilhører forpakterne. Videre at FeFo får betalt gjennom forpaktningsavgiften og at verdiene er bygget opp gjennom dugnadsarbeid fra medlemmene. Innspillene går ut på at det vil være urimelig at ny forpakter overtar dette vederlagsfritt. De fleste mener det bør være en forhandlingssak i hvert tilfelle hvordan verdiene skal overføres og hvor stor betalingen eventuelt skal være. Det er blant annet foreslått bruk av takstmann som vurderer teknisk verdi. Enkelte innspill hevder også at dersom vederlagsfri overføring av verdier blir en realitet vil dette kunne føre til reduksjon i tilrettelegginga i vassdragene. I ethvert lakseførende vassdrag som har attraktivt fiske vil det være behov for en del tilrettelegging. Dette innebærer for eksempel skilting og i varierende grad bålplasser, benker og utedo. Dette er enkel tilrettelegging som er naturlig at følger vassdraget, uansett hvem som er forpakter. Når det gjelder oppsynshyttenes funksjon så skal de dekke oppsynets behov for husvære på deres oppsynsrunder. For enkel overnatting er ikke kravene til hyttene store. I noen vassdrag blir imidlertid hyttene brukt som bolig for oppsynet en hel sesong (3 mnd) og kanskje også utover høsten. For at dette skal være attraktivt vil kravet til fasilitetene være større. Det er behov for kokemuligheter, eget soverom, bod til utstyr og toalett. I tillegg kan det være behov for strøm til datamaskin og skriver for kortsalg. Dette gjenspeiles i at standarden på hyttene som har blitt satt opp den siste tiden har en høyere standard enn tidligere. Økte krav til blant annet bestandsregistreringer innebærer også at det kjøpes mer og dyrere utstyr til elvene. FeFo skal forvalte elvene til beste for alle. Dette innebærer også å følge med på at verdiene som skapes vassdragene blir brukt i tråd med hensikten. Det er derfor behov for å vurdere om bruken av midler til firehjulinger, størrelse på hytter med aggregat, parabol osv er god bruk av midler. Samtidig er det vanskelig å gå inn i hver enkelt sak og vurdere behovet til den enkelte forening. Direktøren vurderer det slik at det utstyr som er helt nødvendig for driften av elva bør «tilhøre» elva og overføres vederlagsfritt ved eventuelt skifte av forpaktere. Dette for at det skal være en reell mulighet for at nye forpaktere kan overta forpaktningen på en god måte. Videre er det ikke ment at eventuelt overskudd fra drift av vassdraget skal brukes til å bygge opp en «formue» i form av hytter og løsøre tilhørende foreningen, og at foreningen på en slik måte overfører verdiene som skapes gjennom fiskeretten fra elva til foreningen. Inntektene fra elva skal i all hovedsak brukes på forvaltning av vassdraget. Om bytte av forpakter skyldes mislighold av avtalen, at foreningen ikke ønsker eller klarer å forestå forpaktningen Side 4 av 15

5 eller ikke lenger fyller vilkårene i fl 26 spiller mindre rolle her. Direktøren ser behov for en uttømmende liste over utstyr som skal følge vassdraget. Det vil være skilt, utedo, laksetrapper, tellere og kamera i forbindelse med trapper. Eierskapet til laksetrappene kan i en del tilfeller være noe uklart, men det må uansett være slik at disse anses som noe som følger forpaktningen. Når det gjelder oppsynshyttene skal eksisterende oppsynshytter følge gjeldende festekontrakter. Dersom FeFo ser behov for at disse skal følge elva må det forhandles med dagens eier om dette. Driftsløsøre direkte knyttet til forpaktning av vassdraget, herunder utedo, skilt, søppelbøtter, laksetrapper med tellere og kamera overføres vederlagsfritt til den som måtte overta driften av vassdraget. Driftsløsøre kjøpt inn før denne kontrakten undertegnes forhandles det eventuelt særskilt om dersom ny forpakter har behov for utstyret. Det inngås egne festekontrakter om eventuelle nye oppsynshytter som blir etablert i medhold av forpaktningen. Dette vil være en sideavtale til forpaktningskontrakten. Ved et eventuelt skifte av forpakter følger slike oppsynshytter med forpaktningen etter de vilkår som følger av festekontrakten. 3. Regnskap Forpakterne forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Direktøren ser det som viktig at det er åpenhet om hvordan disse verdiene brukes, og ser behov for å lage et felles system som gir FeFo mulighet til enklere å sammenligne utgifter og inntekter mellom de forskjellige forpakta vassdragene, samtidig som man ikke skal gjøre regnskapene unødvendig store og detaljerte. Alle innspillene er enige i at åpenhet omkring elveregnskap er viktig, men det er kommet innspill på at en felles mal på regnskapet i henhold til norsk standard kan bli så omfattende at også små foreninger må skaffe seg revisor og derigjennom øke utgiftsnivået. Det er kommet innspill på at kun elveregnskapet, og ikke foreningens regnskap skal være offentlig. Hensikten med åpne og standardiserte regnskap er at det skal være enklere å sammenligne driften av vassdragene mot hverandre og at hvem som helst skal kunne se hvordan verdiene som skapes brukes til beste for alle. FeFo har et overordnet ansvar for at forvaltningen av ressursene skjer til beste for innbyggerne i fylket, og derfor er det viktig med transparente ordninger. Dette er det heller ikke uenighet om blant høringspartene. Som enkelte innspill kommenterer, så er noe av utfordringen med dette å få til en mal som både håndterer vassdrag med kun noen titusener i omsetning der alt gjøres på dugnad, og samtidig håndterer vassdrag med flere millioner i omsetning og flere ansatte. Direktøren ser det som viktig å få utarbeidet en mal som fungerer tilfredsstillende for alle forpaktere. Når det gjelder innspill i høringen om at kun elveregnskapet skal være offentlig, ser direktøren visse utfordringer med en slik løsning. Slik det er nå går i noen tilfeller regnskap for elveforpaktning og foreningsregnskap inn i hverandre ved at overskuddet/underskuddet som skapes ved elveforpaktning hvert år går inn i foreningens balanse. Mange foreninger har kun et formål, og det er forpaktning. Det kan da lett bli en sammenblanding av hva som er elve- og foreningsregnskap. Dette bidrar til at FeFo og allmennheten ikke lenger kan følge med på hvordan pengene brukes dersom ikke også foreningens regnskap er offentlig. Dette er noe av bakgrunnen til at direktøren foreslår at FeFo skal ha innsyn i både elve- og foreningsregnskap. Side 5 av 15

6 I utgangspunktet kreves det for å få forpaktning at man skal fremme allmennhetens tilgang til fiske. For at FeFo skal kunne vurdere dette forutsettes det innsyn i hvordan midlene forpaktning genererer blir benyttet. FeFo skal ha innsyn i både elve- og foreningsregnskap. Elveregnskap skal være åpent for allmennheten. Retningslinjer pkt 2.1 g) 4. Salg av fiskekort i forpakta vassdrag FeFo skal være en forutsigbar forvalter av ressursene, og har et ansvar for at tilgangen til fisket for ulike brukere er forutsigbar. Finnmarksloven sier det skal være en rimelig fordeling mellom brukergrupper ved reguleringer, og bosatte i Finnmark skal ikke betale mer enn dobbelt så mye som kommunens innbyggere. Det har vært blanda kommentarer fra brukerne på innspillsmøtene og i høringen til hvorvidt FeFo skal legge føringer for fiskekorttyper, prising, til hvem som skal få kjøpe sesongkort og om det skal være krav om å ha tilgjengelige kort når fisket skjer. Innspillene har i stor grad gått på at vi fjerner muligheten for lokal tilpasning av pris og fiskekort. Sesongkort har de siste årene vært vanlig å forbeholde medlemmer i en del vassdrag. Sesongkort utgjør en viktig motivasjon for mange til å være medlem. FeFo har hørt på at kommunens befolkning skal ha mulighet til å kjøpe sesongkort dersom medlemmer har det. Innspillene fra høringspartene varierer. For forpakterne er det viktig å kunne tilby fiskekortordninger til sine medlemmer som gjør det attraktivt å være medlem. Flere foreninger sliter med å få til dugnadsarbeid. I høringa er det få som konkret har kommentert at man må jobbe dugnad for å få kjøpe medlemskort. De som har gjort det er positive til dette. Sentralt ved salg av fiskekort er hvilke typer fiskekort som tilbys ulike brukergrupper. Dette gjelder særlig hvem som har mulighet til å kjøpe sesongkort. Mens dagskortsalg i de fleste vassdrag er regulert kraftig gjennom begrenset antall kort per sone og ulike regimer for hvordan man får kjøpt disse (personlig oppmøte, trekning, internett-salg og førstemann-tilmølla prinsipp, etc), gir sesongkort stort sett tilgang til alle soner hele sesongen. I attraktive vassdrag er dette å regne som et svært stort fortrinn. Direktøren er av den oppfatning at Finnmarkslovens rettighetsnivå bør ligge til grunn når man tar stilling til hvorvidt FeFo skal legge føringer for dette i sine retningslinjer og hvem innenfor de ulike rettighetsnivåene som skal ha mulighet til å kjøpe sesongkort. Finnmarksloven skiller mellom personer bosatt i en kommune, personer bosatt i fylket og personer bosatt utenfor fylket. Direktøren mener sesongkort i utgangspunktet bør være tilgjengelig for bosatte i kommunen dersom sesongkort skal selges. Dette praktiseres allerede i dag i noen vassdrag. En mulig ulempe ved dette er som det blir påpekt i høringen at foreningene da vil miste medlemmer. Dette kan i imidlertid kompenseres for ved å differensiere på pris. En annen utfordring ved å tillate sesongkort til større grupper er at sesongkortene så langt ikke har blitt begrenset i antall slik døgnkort har. Dette gjør at man sannsynligvis får økt beskatningstrykket fordi flere får anledning til å kjøpe sesongkort. Dette kan kompenseres for gjennom reguleringstiltak. Det at forpakterne selv har fått bestemme hvilke korttyper de ønsker å selge har ført til mange ulike korttyper. Dette har gjort at man i enkelte vassdrag har over 20 forskjellige korttyper og priser. Ved å standardisere korttypene vil det bli mindre mangfold som gir enklere oversikt og større grad av likhet i forhold til lokal styring og tilpasninger. Side 6 av 15

7 Direktøren mener dagens ordning stort sett har fungert godt, men ser behov for å legge visse føringer for hvem som skal få kjøpe sesongkort. Direktøren mener at det ikke bør være mulig for tilreisende å gå foran lokalbefolkningen og bosatte i Finnmark i tilgang til rimelige sesongkort. Dette kan i dag skje i enkelte vassdrag ved at tilreisende blir medlemmer i en forpaktende forening og derigjennom får mulighet til å kjøpe sesongkort rimelig. Dermed kan man slippe unna eventuell trekning og samtidig ikke være bosatt lokalt. Dette vil slik direktøren ser det, være i utakt med rettighetsnivåene i Finnmarksloven. Finnmarkslovens har som utgangspunkt at nærhet til ressursen skal gi visse fordeler. Det blir i høringen nevnt at dette kan føre til at forpakterne mister medlemmer som kan drive dugnad. Direktøren mener dette kan kompenseres for gjennom prising. Det vil også åpnes for at forpakter setter krav til dugnad for å få kjøpe sesongkort til medlemspris. Direktøren hørte også på om 20% av dagskortene skulle tilgjengeliggjøres den dagen fisket skjer, for å gjøre det mulig for personer som ikke har planlagt sin fisketur å få tilgang til attraktive fiskeområder ved personlig oppmøte eller trekning dagen fisket skjer. De innspillene som kom på dette punktet var negative til et slikt krav fra FeFo. Dette blir begrunnet med at en slik ordning vil gi uforutsigbarhet i inntekter, og at eksisterende ordning er godt innarbeidet. Ettersom det ikke har kommet innspill som støtter forslaget fra direktøren, tar direktøren dette til etterretning og foreslår for styret at det skal være opp til forpakter selv å vurdere hvordan kortsalget skal legges opp. Man beholder dagens ordning med unntak av at kort som er tilgjengelig for medlemmer også skal tilbys kommunens innbyggere. Man må ha deltatt på dugnad for å få kjøpt sesongkort til medlemspris. Forpakter velger selv hvordan kortsalget skal skje. Retningslinjer pkt Prisramme Fiskekortprisene i ulike forpakta vassdrag på Finnmarkseiendommen varierer i dag sterkt. FeFo har et ansvar for å sikre at prisingen i vassdragene er riktig og forutsigbar for alle brukerne. Det innebærer at prisene verken skal være for lave (man tar ikke ut verdiene i vassdraget) eller for høye (kan virke ekskluderende). Finnmarksloven sier det skal være rimelig fordeling mellom brukergrupper ved reguleringer, og bosatte i Finnmark skal ikke betale mer enn dobbelt så mye som kommunens innbyggere ( 27). Direktøren tolker det slik at prisforskjellene ikke skal være for stor mellom medlemmer, bosatte i kommunen og bosatte i Finnmark. Prisen for bosatte utenfor Finnmark må heller ikke bli så høy at den virker adgangsregulerende slik at vi ikke får en rimelig fordeling mellom brukergruppene. Det er samtidig viktig at foreningene har høy nok inntekt til å forvalte vassdraget på en god måte. I strategisk plan heter det at prisen for bosatte utenfor Finnmark skal markedstilpasses mens prisen for bosatte i Finnmark skal ligge under markedsnivå. Innspillene har vært blandet på innføring av prisramme. Mange forpaktere er skeptiske og ønsker å kunne bestemme selv. Noen har også støttet dette med prisramme. Dersom forskjellen i pris mellom medlem og bosatte i kommune blir for liten er det flere som hevder at man vil miste medlemmer og dermed dugnadsarbeidere. Forpakterne mener prisrammen ikke gir dem det handlingsrommet som er nødvendig for å differensiere på pris mellom brukergrupper innad i et vassdrag eller mellom vassdragene. Det vil være en avveiing hvor detaljert FeFo skal være i sine retningslinjer for forpaktning. Direktøren registrerer at det er mye motstand mot en prisramme blant forpakterne. Målet med forslaget var å få på plass rammer som sikret mer ensartete ordninger og mer forutsigbarhet for brukerne når det gjelder priser. Pris kan i større grad enn ulike korttyper begrunnes ut fra kvalitative forskjeller mellom vassdragene. Det er veldig stor forskjell på de Side 7 av 15

8 «beste» og de «dårligste» elvene på Finnmarkseiendommen, og det er utfordrende å lage en prisramme som kan omfatte alle FeFos vassdrag. I gjeldende retningslinjer har FeFo begrensninger på hvor stor prisforskjell det kan være mellom ulike brukergrupper. Dette vil kunne føre til at det ikke blir for stor forskjell mellom ulike brukergrupper innad i et vassdrag. Det er ikke satt noe forholdstall mht prisforskjell mellom bosatte i Finnmark og bosatte utenfor Finnmark, og dette har enkelte steder ført til at det er stor forskjell i pris mellom bosatte i Finnmark og andre nordmenn, noe FeFo også har fått innspill på. Forpakterne ønsker å ha frihet til å sette priser selv, og det kom også inn flere kommentarer om at prisrammen ble satt for lavt i forhold til en markedstilpassing. Direktøren ser dette, og ser også at det kan finnes andre grunner til ikke å føre inn prisrammer. Uten å avvike fra prinsippene i strategiplanen om at fiske for bosatte i Finnmark skal være under markedsnivå, og fiske for bosatte utenfor skal være markedstilpasset, velger derfor direktøren å ta til følge de innspillene som har kommet og, foreslår for styret at man i formuleringene som går på priser ordlegger seg mer generelt og overlater til forpakterne å fastsette priser innenfor rammene av Finnmarksloven og FeFos strategiplan. Direktøren Innstilling: Direktøren foreslår ikke å innføre en prisramme, men å videreføre dagens ordning med at forpakter bestemmer prisnivå selv innenfor føringer gitt i FeFos strategiplan og at retningslinjene setter nivå på maksimal prisforskjell mellom ulike brukergrupper. Retningslinjer pkt Økning i tilskuddsordning og i forpaktningsavgift for forpaktere med stor omsetning Omsetningen i de ulike vassdragene varierer sterkt, og av 50 vassdrag står seks for om lag 70% av forpaktningsavgiften. Forpaktningsavgiften per i dag sikrer ikke at størrelsen på tilskudd som gis fra FeFo til foreningene er tilfredsstillende for en god forvaltning i vassdragene. Samtidig har FeFo fram til 2013 gått med regnskapsmessig underskudd når det gjelder arbeidet med forpaktningsordningen. FeFo har derfor sett behov for å øke forpaktningsavgiften og har hørt på en ordning der store forpaktere bidrar med mer enn i dag. Konkret foreslo direktøren å øke forpaktningsavgiften av omsetning over ,- fra 25% i dag til 40%. For en forpakter med omsetning på ,- ville det bety en årlig økning i forpaktningsavgiften fra ,- til ,-, en økning på ,-. For forpaktere med en omsetning under ,- ville forslaget ikke innebære noen endring. Økningen av forpaktningsavgiften ble begrunnet med at den skulle deles i to og bidra til økning i tilskuddsordningen og samtidig sikre FeFo balanse på produktet. Det har kommet ulike innspill på forslaget om økning i forpaktningsavgiften, de store forpakterne har pekt på at økonomien ikke er bra på tross av at omsetningen er stor, mens representanter fra mindre forpaktere har ytret behov for å øke tilskuddsordningens størrelse og foreslått at de store vassdragene må bidra med mer. Samtidig er det flere som har etterlyst i høringen at FeFo investerer i vassdragene. Det har også blitt ytret at FeFo får sin andel gjennom forpaktningsavgiften, resten av inntektene tilhører forpakter. Verdien av billige medlemskort eller gratiskort som foreningens medlemmer nyter godt av holdes av forpakterne ofte utenfor regnskapet. Dette skulle i utgangspunktet være kompensasjon til medlemmene for dugnadsarbeid. Det er stor oppslutning blant forpakterne om at tilskuddsordningen økes. Hvor denne økningen skal komme fra, er det imidlertid ikke like stor enighet om. Enkelte mindre forpaktere støtter FeFos forslag om at ordningen styrkes ved økning i avgiften fra de store forpakterne, andre mener at en styrking av tilskuddsordningen bør ses på som en del av overskuddsanvendelsen i FeFo. Side 8 av 15

9 Frem til i dag er det svært få vassdrag som har skapt noe særlig overskudd fra fisket, og som vi har fått innspill på, så er det ikke store overskudd i dag heller til tross for at omsetningen har økt betydelig. Overskuddet blir skapt gjennom frivillig arbeid. Dette kan være årsaken til at det aldri er snakket om betaling for den jobben forpakterne gjør. Direktøren har lagt merke til at utgiftene i vassdraga har økt i takt med inntektene. Dette skyldes mest sannsynlig at man har økt investeringstakten, at betalingsvilligheten for utført arbeid har økt i takt med inntektene, samt at dugnadsinnsatsen er redusert noe enkelte steder. Etter økning i inntekter på andre områder og endring i budsjettnøkkel hadde FeFo i 2013 et lite overskudd på forpaktningsområdet. Med denne endringen faller noe av grunnlaget for en økning i avgiften for store forpaktere bort. Direktøren vurderer det likevel slik at fremtidige investeringsbehov i elvene tilsier at det fortsatt er behov for å øke inntektene til tilskuddsordningen, og at verdiene som skapes gjennom fiskeretten i anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen er så store at en økning i tilskuddsordningen bør kunne finansieres ut fra disse verdiene. Når det gjelder hvordan en slik økning skal fordeles mellom forpaktere, mener direktøren at økningen i tilskuddsordningen bør hentes fra de vassdragene som har størst omsetning og dermed best forutsetninger for å tåle en økning i forpaktningsavgiften. På bakgrunn av dette vil direktøren foreslå at man øker forpaktningsavgiften av omsetning over ,- fra 25% til 35%, og at hele denne økningen inngår i tilskuddsordningen for å bidra til en større omfordeling av ressurser mellom de forpakta vassdragene. En økning som foreslått vil øke ressurser satt av til tilskuddsordningen betraktelig. Den foreslåtte økningen innebærer at bortforpaktning av laksefiske på Finnmarkseiendommen for FeFo fortsatt vil være tilnærmet null-sumspill regnskapsmessig, men at tilskuddsordningen til forpaktende foreninger vil styrkes betydelig. Direktøren foreslår for styret at tilskuddsordningen styrkes. Dette gjøres gjennom at dagens praksis der inntil 25% av forpaktningsavgiften fortsatt settes av til en tilskuddsordningog at dagens satser for avgift i hovedsak videreføres. I tillegg økes forpaktningsavgiften av omsetning over ,- fra 25% til 35%, og hele denne økningen i forpaktningsavgift inngår i tilskuddsordningen. Retningslinjer pkt 3.1 e) og Informasjon om bruk av fiskekortinntekter på alle fiskekort FeFo har fått innspill om at hva forpaktningsavgiften går til må synliggjøres. FeFo hørte på ordninger som sikrer at bruken av forpaktningsavgiften blir synliggjort. Innspillene som kom inn gikk ut på at det er FeFo som må sørge for å informere om hvordan midlene blir brukt, dette er ikke forpakternes ansvar. For forpakterne er det naturlig å informere om tiltak de har fått støtte til. : Direktøren ser at det er motstand blant forpakterne på dette punktet og tar dette til etterretning. Direktøren vil se nærmere på måter å synliggjøre FeFos bruk av forpaktningsavgiften på. Forslaget innarbeides ikke som foreslått fra direktøren. Forslaget innarbeides ikke som foreslått fra direktøren. Side 9 av 15

10 8. Desinfisering FeFo ser behov for en forutsigbarhet i forhold til hvordan desinfisering skjer og hvor den er gyldig. De fleste innspillene støtter forslaget om en felles ordning med litt variasjon i detaljene. FeFo bør derfor få til en felles ordning. Dette vil medføre noe mer arbeid i forhold til kontroll med at desinfiseringen gjennomføres på en god nok måte. Desinfiseringen bør være et tilbud som er rimelig for å sikre at flest mulige gjør dette. Det skal ikke være en ekstrainntekt, eller utgift, for de som gjør jobben. I dag fører ikke FeFo eller Mattilsynet noen kontroll med at desinfiseringen utføres på en tilfredsstillende måte eller at det blir gitt opplæring i hvordan dette skal gjøres. FeFo stiller heller ingen krav til hva våre forpaktere skal godkjenne av desinfiseringsattester. FeFo har fått kritikk for at man ikke tar dette alvorlig nok. For FeFo vil det bety merarbeid dersom grunneier skal sørge for kontroll og opplæring. På den andre siden vil dette øke kvaliteten på desinfiseringen og dermed minke risikoen for spredning og øke forståelsen for nødvendigheten av desinfisering. FeFo jobber i samråd med forpakterne frem retningslinjer for desinfisering av fiskeutstyr som skal benyttes i FeFovassdrag. Desinfisering utført på slike steder vil være gyldig i alle FeFovassdrag i et nærmere avgrenset tidsrom. Retningslinjer pkt 2.1 b) 9. Gratiskort FeFo hørte på en ordning der det skulle betales forpaktningsavgift for gratiskort. Bakgrunnen var påstander om at noen forpaktere gir bort uforholdsmessig mange gratiskort. Dette punktet har møtt stor motstand. Innspillene har stort sett gått ut på at FeFo bør ta opp bruken av gratiskort med de som misbruker ordningen i stedet for å ramme alle, eventuelt vurdere et tak på antall gratiskort. Det er kommet forslag om å sette taket på 10 kort. Gratiskort er vanlig å bruke som betaling/gulrot til de som gjør en ekstrajobb som styrearbeid, frivillig oppsyn, ekstrainnsats ved store dugnader som hyttebygging, arbeid med laksetrapp osv. Denne formen for betaling koster ikke foreningene noen ting. Bakgrunnen for at forslaget kom opp var påstander om at noen forpaktere kunne misbruke ordningen og tildelte uforholdsmessig mange gratiskort. Dersom foreningene kjøpte disse kortene til de som hadde gjort seg fortjent til det, ville vi fått synliggjort utgiften ved slik betaling vedat det føres opp som utgift i regnskapet. Kostnaden for foreningen ved slikt kjøp ville være forpaktningsavgiften som de vil måtte betale, og som etter gjeldende regelverk er på maksimalt 25 % av verdien på kortet. For FeFo vil dette utgjøre minimalt med økte inntekter. Det vil primært være for å hindre misbruk og for å få synliggjort kostnaden i regnskapene til foreningene. I høringen kom det inn forslag om at FeFo kunne sette et maksimalt antall frikort på ti og at FeFo heller burde ta kontakt direkte med de foreningene der man mener ordningen misbrukes. Gratis sesongkort utgjør et gode for mange, og forpakterne disponerer verdiene dette representerer på vegne av fellesskapet. For å unngå at ordningen med gratiskort misbrukes, Side 10 av 15

11 ser direktøren det som viktig at det er åpenhet omkring hvem som får tildelt slike kort og at det ikke tildeles uforholdsmessig mange kort. FeFo foreslår å sette en grense på ti gratiskort. Liste over hvem som får tildelt gratiskort skal være tilgjengelig for allmennheten. Gratiskort til reindrifta og eventuelt ungdom ikke medregnet. Retningslinjer pkt Sanksjonsmuligheter Det er viktig for FeFo å ha muligheter til å sanksjonere overfor forpakter ved brudd på de bestemmelser som regulerer forpaktningen, herunder Finnmarksloven. Direktøren ser det som viktig at FeFo har mulighet til å endre vedtak som er gjort i strid med regelverket eller Finnmarksloven og FeFo må ha mulighet til å si opp kontrakten ved alvorlige eller gjentatte brudd. Ordningen må være fleksibel fordi det alltid vil være snakk om et skjønn. Kommentarene FeFo har fått går med ett unntak ut på at FeFo gir seg selv en blankofullmakt til oppsigelse og at FeFo setter en stopper for lokalt handlingsrom. Videre går innspillene ut på at formuleringene når det gjelder mislighold er for upresise. FeFo har erfart at gjeldende retningslinjer og kontrakter ikke har gitt de nødvendige hjemler til å avslutte en forpaktningsavtale ved mislighold. Det er derfor avgjørende at FeFo har avtaler som sikrer begge parters interesser ved inngåelse og evt avslutning av en kontrakt. Det er ingen av innspillene som er uenig i at det må være mulig for FeFo å si opp forpaktningsavtalen. Flere av innspillene anfører imidlertid at avtalen blir ubalansert, og innspillene hevder at FeFo har gitt seg selv for stort handlingsrom for når oppsigelse er mulig. Direktøren har tatt innspillene til etterretning og endret ordlyden slik at forpaktere kan si opp avtalen på kort varsel og uten begrunnelse, samtidig som FeFo i kontraktsperioden kun kan si opp avtalen ved mislighold. Direktøren vurderer at dette vil bidra til å balansere avtalen. Kontrakten utformes slik at FeFo kan si opp en forpaktningsavtale ved mislighold, eller dersom forpakter ikke lenger fyller kravene til forpakter i fl 26. Forpakter kan si opp en avtale på kort varsel, og uten nærmere begrunnelse. Direktøren utarbeider endelig kontraktsformular. Retningslinjer pkt 3.3 Konklusjon Saken har mange problemstillinger og det er mange ulike hensyn som skal veies opp mot hverandre. Direktøren har forsøkt å balansere de innspill som har kommet opp mot målet om å forpakte bort ressursen i tråd med Finnmarkslovens bestemmelser, strategisk plan og hva direktøren vurderer vil være til beste for innbyggerne i fylket. Med dette som bakteppe legger direktøren fram forslag til nye retningslinjer for styret. Side 11 av 15

12 På bakgrunn av gjennomførte innspillsmøter og høring legger direktøren fram nedenstående forslag til nye retningslinjer for forpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen. Retningslinjer forpaktning av anadrome vassdrag på Finnmarkseiendommen Rammer for forpaktning av vassdrag med anadrome fiskeslag Forpakter har ansvar for å forvalte de biologiske og økonomiske ressursene vassdraget skaper på en balansert og bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket. Utøvelsen av fisket skal forvaltes i tråd med bestemmelsene i Finnmarksloven og laks- og innlandsfiskeloven og i henhold til avtaler med FeFo. De biologiske ressursene skal forvaltes bærekraftig og innenfor de offentlige krav til gytebestandsmål og forvaltningsmål. De økonomiske ressursene skal i all hovedsak brukes til forvaltning og utvikling av vassdraget innenfor rammen av forpaktningskontrakten. 1. Søknad om forpaktning 1.1. Krav til søker og søknad Forpaktning av anadrome vassdrag gis etter søknad til lokale lag og foreninger som har som formål å fremme allment fiske. Foreningen eller laget bør ha åpent medlemskap. Søkerens formål og bakgrunn for søknaden skal komme klart frem sammen med medlemstallet og vedtektene og om foreningen er registrert i Brønnøysundregisteret. Søkere skal opplyse om hvordan de vil drive elva. Dersom det finnes en godkjent driftsplan for vassdraget skal denne legges til grunn for driften inntil en ny er godkjent. Det søkes i henhold til utlysning. I vassdrag som ikke er forpaktet kan det søkes fortløpende Høring av søknad om forpaktning Ved ny søknad legges saken ut til høring og sendes vedkommende kommune og fylkesmannen til uttalelse. Høringsfristen er 2 mnd. Dersom det kun er en søker vurderes det om det er behov for en høring før søknaden behandles Avgjørelse Etter høringen avgjør FeFo saken administrativt. Eventuelle avslag skal være begrunnet. Dersom to eller flere søker, skal blant annet følgende momenter vurderes; medlemsmassen i lokalområdet/kommunen, erfaring med elveforpaktning, lagets driftsplan for vassdraget, tilgang til fisket gjennom kortsalg, planlagt bestandsovervåking, oppsyn og plan for økonomi og tiltak i vassdraget. Listen er ikke uttømmende Forpaktningsperiode Fiskeretten i anadrome vassdrag forpaktes i hovedsak bort for 10 år av gangen Kontrakt Ved innvilgning av søknad om forpaktning, inngås det en standard forpaktningskontrakt mellom FeFo og forpakter. Forpaktningskontrakten sammen med retningslinjene inneholder vilkårene ved forpaktningen Fornyelse Forpaktningsavtalen forlenges automatisk med fem år såfremt ingen av partene varsler opphør eller reforhandling av avtalen senest 6 mnd. før dens utløp. Side 12 av 15

13 2. Drift av vassdraget 2.1. Forpakters plikter a) Forpakteren er forpliktet til å selge fiskekort i henhold til punkt 2.2 i retningslinjene. De forpaktere som selger kort for mer enn kr ,- skal bruke et kortsalgssystem som kontinuerlig viser omsetningen og FeFo skal ha innsyn i systemet. b) Forpakter skal sørge for at fiskeutstyr og andre mulige smitteførende gjenstander som skal brukes under fisket og som er brukt utenfor fylket eller i et vassdrag hvor det er påvist eller er mistanke om smittsom sykdom er desinfisert før kort selges. For øvrig gjelder at alt utstyr skal være tørt før det tas i bruk i et nytt vassdrag. Forpakter skal sikre et tilfredsstillende apparat for desinfisering av fiskeutstyr m.m. c) Forpakteren skal skilte den forpaktede strekningen i vassdraget, informere om hvor fiske er tillatt og sørge for tilrettelegging for fiske gjennom informasjon om fiskeregler og eventuell annen tilrettelegging. d) Forpakter skal sørge for at samla fangstkvantum i vassdraget til enhver tid er så godt kjent som praktisk mulig. Fangstrapporteringen skal være minimum 90 % for alle korttyper. Fangstrapportering skal leveres myndighetene i henhold til gjeldende forskrift. e) Endringer i fiskeregler, korttyper, antall kort og priser samt informasjon om kontaktperson skal være fastsatt og sendt FeFo innen 1. april hvert år. f) Forpakteren plikter å bekoste og organisere et best mulig oppsyn i vassdraget, også utenom fiskesesongen. FeFo har laget retningslinjer for det frivillige oppsynet og kan gi pålegg om oppsynets organisering. Oppsynsleder bør ha begrenset politimyndighet. Oppsynet skal ha legitimasjon fra forpaktende forening som tilkjennegir at de er oppsyn. g) Forpakteren plikter hvert år innen 1. november å levere oversikt over kortsalget til FeFo. Årsberetning og regnskap sendes inn når det er godkjent og senest 1. april. Årsberetningen skal inneholde informasjon om gjennomført oppsyn, tilretteleggingstiltak gjort i vassdraget og hva som tenkes gjennomført for kommende sesong. Elveregnskap skal være åpent for allmennheten og føres etter mal som bygger på kontoplan i henhold til norsk regnskapsstandard. Foreningsregnskap skal oversendes FeFo hvert år. h) Forpakteren skal utarbeide driftsplan for vassdraget innen 2 år fra inngått avtaledato. Driftsplanens innhold skal være i tråd med laks- og innlandsfiskeloven samt tilhørende regleverk. Driftsplanen skal sendes på lokal høring og godkjennes av FeFo. i) Forpakter plikter å vedlikeholde og holde orden ved alle faste installasjoner som oppsynshytter, laksetrapper, gapahuker mm. og andre tilretteleggingstiltak som skilt, oppslagstavler, benker, utedoer mm. Utgiftene dekkes av inntekter fra kortsalg i vassdraget Fiskekort i forpaktede anadrome vassdrag Fiskekort skal være personlige og adresse i folkeregisteret skal ligge til grunn for hvilket kort eller hvilken pris på kort som er gjeldende. Fiskekort-typer som er tilgjengelige for medlemmer skal også tilbys kommunens innbyggere. Dersom sesongkort tilbys, skal de være tilgjengelig for bosatte i kommunen. Private grunneiere bosatt utenfor Finnmark som stiller sin grunn til disposisjon for forpakter, stiller på linje med bosatte i kommunen. Liste over alle som har sesongkort skal være tilgjengelig for Side 13 av 15

14 allmennheten. Forpakter kan tildele inntil 10 gratis sesongkort som kompensasjon til personer som legger ned betydelig innsats i forvaltningen av vassdraget. Døgnkort skal være tilgjengelig for alle brukergrupper. Fiskekortpriser for bosatte i Finnmark skal ligge under markedsnivå. Priser for bosatte utenfor Finnmark skal markedstilpasses. Prisforskjellen mellom brukergruppene skal ikke være større enn følgende: 1. Ungdomskort for de under 18 år skal være rimeligere enn kortet for medlemmer. 2. Kort for medlemmer skal ikke koste mindre enn 40 % av kort for fast bosatte i kommunen. Døgnkort for medlemmer skal ikke koste mer enn 15 % av sesongkort for medlemmer. Kjøp av sesongkort til medlemspris betinger at man har jobbet dugnad. 3. Kort for bosatte i kommunen skal ikke koste mindre enn 50 % av kort for bosatte i Finnmark. 4. Et kort for personer bosatt utenfor Finnmark. Kort til bosatte utenfor Norge skal ikke koste mer enn 150 % av kort for bosatte utenfor Finnmark. Innenfor dette er det opp til forpakteren hva kortene skal koste. Forskjellene i pris mellom brukergrupper skal ikke være så stor at det virker ekskluderende. 2.3 Reindriftsutøveres rett til fiske Personer omfattet av 26 i reindriftsloven har krav på gratis fiskekort innenfor sitt sommerbeiteområde. Fisket skal foregå på samme vilkår som for bosatte i kommunen Reguleringer av fisket og soneinndeling Forslag til reguleringer som innskrenker adgangen til fisket sendes til FeFo innen 1. mars. Det skal tas rimelig hensyn til brukergruppene ved innskrenkninger i utnyttelsen, dette gjelder alle korttyper. FeFo forestår høring og gjør vedtak etter samråd med forpakter. Reguleringer av permanent karakter bør innarbeides i de offentlige forskriftene. Reguleringer som er gjort av hensyn til oppbygging av bestanden skal opphøre når målet er oppfylt. Forpakteren kan dele elva inn i soner og bestemme hvor mange kort som skal selges i hver sone. Dersom fisketrykket blir stort og man ønsker å redusere antall fiskere i elva skal det tas rimelig hensyn til alle brukergrupper og kortgrupper Driftsløsøre og oppsynshytter Driftsløsøre direkte knyttet til forpaktning av vassdraget herunder utedo, skilt, søppelbøtter, laksetrapper med tellere og kamera overføres vederlagsfritt til den som måtte overta driften av vassdraget. Driftsløsøre kjøpt inn før kontrakt inngås forhandles det særskilt om i forhold til overføring. Det skal inngås egne avtaler om nye oppsynshytter som etableres i medhold av inngått forpaktningskontrakt. Dette vil være en sideavtale til forpaktningskontrakten. Ved eventuelt skifte av forpakter/forvalter av vassdraget, følger slike oppsynshytter med forpaktningen/forvaltningen etter avtale. Eventuell overføring av eldre oppsynshytter skal skje gjennom forhandlinger mellom gammel og ny forpakter Næringsutvikling. Forpakteren kan etablere ordninger som tilgodeser lokale reiselivsbedrifter som sammen med forpakter vil utvikle tilbud i tilknytning til vassdraget. 3. Administrative bestemmelser Side 14 av 15

15 3.1Forpaktningsavgift for anadrome vassdrag Forpaktningsavgiften beregnes av brutto kortsalg, pant ikke medregnet. a) Ingen forpaktningsavgift på omsetning mindre enn kr , b) For omsetning fra kr ,- til kr , betales forpaktningsavgift på 15 %. c) For omsetning fra kr ,- til kr , betales forpaktningsavgift på 20 %. d) For omsetning fra kr ,- til kr , betales forpaktningsavgift på 25 %. e) For omsetning fra kr og over betales forpaktningsavgift på 35%. I unntakstilfeller kan ettergivelse eller avvik fra satsene vurderes. Gjenværende inntekter skal i all hovedsak benyttes til drift og utvikling av vassdraget Tilskuddsordning FeFo oppretter en tilskuddsordning der alle forpaktere kan søke. Tilskuddsordningens størrelse bestemmes ut fra innbetalt forpaktningsavgift. Av forpaktningsavgiften vil inntil 25% gå til tilskuddsordningen. All avgift som overstiger 25% (etter punkt 3.1.e) vil inngå i tilskuddsordningen. Tilskuddene skal støtte tiltak med formål om å fremme fisket, i utgangspunktet basert på driftsplanen for det enkelte vassdrag Endring av vedtak fattet av forpakter FeFo kan gi pålegg om endring av reguleringer, soneinndelinger, oppsyn, kortordninger mv. foretatt av forpakteren dersom vedtak gjort av forpakter strider mot forpaktningskontrakten, driftsplan, Finnmarksloven eller annet lovverk. 3.4 Dispensasjon Direktøren kan i særskilte tilfelle dispensere fra bestemmelsene i disse retningslinjene. 3.5 Endring av retningslinjene Direktøren kan foreta mindre justeringer av retningslinjene når det er nødvendig av hensyn til endringer i øvrig regelverk eller andre forhold av vesentlig betydning tilsier det. Større endringer av retningslinjene skal forelegges styret til godkjenning Ikrafttredelse Retningslinjene trer i kraft fra vedtaksdato. Fra samme dato oppheves de gamle retningslinjene. Styrets vedtak: Side 15 av 15